"VINN - VINN SLUTTRAPPORT Kort forord I 2014 gjennomførte Retinitis Pigmentosa foreningen i Norge, i samarbeid med Tyrilistiftelsen, et helt unikt og banebrytende samarbeidsprosjekt der narkomane under rehabilitering ledsaget blinde og svaksynte på spektakulære fjellturer. Prosjektet ble en formidabel suksess, både for deltagerne og organisasjonene, og viste at et slikt samarbeid hadde uante positive konsekvenser. Et oppfølgingsprosjekt ble også avholdt i 2016. I dette storsatsingsprosjektet ønsket vi å spille videre på de enorme positive ringvirkningene fra tidligere års samarbeid, og vi ønsket i dette nye prosjektet å gå nye steg videre. Dette i form av at Tyrilielever som hadde deltatt i fjorårets prosjekt, og som hadde vist spesiell interesse, fikk anledning til å lede hver sin samlingshelg. Dette som et ledd for å styrke elevenes kompetanse når de skal inn i et yrkesaktivt liv etter endt rehabilitering. Det ble avholdt tre aktivitets- og mestringssamlinger, på henholdsvis vår, forsommeren og sensommeren 2017. Ved alle anledningene skulle hver Tyrilielev ha ansvaret for å ledsage hver sin blinde eller svaksynte i forbindelse med både havfiske, kokkekurs, rafting, rappellering, commando fitness, blindefotball med mer, før det hele skulle toppes ved at alle prosjektdeltagerne samlet skulle gå den berømte sabotasjeruten til tungtvannsanlegget på Vemork, en storstilt felles mestring. Bakgrunn for prosjektet: Samarbeidsorganisasjonene gjennomførte som nevnt et særdeles vellykket prosjekt sommeren 2014 og et videreføringsprosjekt i 2016. Vi erfarte de positive ringvirkningene både under og etter prosjektene, og det har vært rørende å registrere at det fine samarbeidet og kontakten mellom flere synshemmede og rusmiddelmisbrukere har fortsatt også etter prosjektenes slutt. Vår tanke var at de positive ringvirkningene av dette storprosjektet ville øke sjansene ytterligere for at nye rusmisbrukere ville knytte varige og verdifulle rusfrie kontakter. I tillegg til at de elevene som fikk utvidet ansvar i form av å planlegge og drive frem samlingene, ville få verdifull arbeidskompetanse, og
slik sett stå sterkere ved fremtidige jobbsøknader. Samtidig som de virkelig ville føle seg verdsatt og få følelsen av at de betydde en forskjell for andre mennesker i positiv forstand. Motsatt vei ville sjansene øke for at synshemmede fikk god kontakt med motiverte medmennesker som hadde opparbeidet seg solid erfaring som ledsagere, og således kunne fungere utmerket som personlige assistenter etter endt rehabilitering. I de foregående prosjektene hadde vi fokus på å styrke begge grupperingers generelle helse gjennom felles mestring i naturen. Erfaringene viste at vi lykkes med det. Likevel var det utvilsomt de medmenneskelige relasjonene som satte dypest spor. Det var sterkt, tillitsskapende, inkluderende og rørende. Ettersom Tyrilistiftelsen har fortløpende inntak av elever med et års rehabilitering, var det i dette prosjektet nye elver som ikke hadde deltatf i tidligere prosjekt dog med unntak av de fire som var viet lederansvar. Dette prosjektet ville dermed sørge for at elvene gjennom store deler av rehabiliteringsperioden sin ville oppleve tillit og betydningen av å bety noe for andre mennesker et veldig verdifullt rehabiliteringsmoment. Det ble også lagt opp til at nye deltagere fra RP foreningen skulle prioriteres i prosjektet, herunder flere unge og nydiagnostiserte. Samtidig ville prosjektet øke troen på egne kvaliteter og medmenneskelige verdier for begge grupper - grupper som på flere områder faller utenfor normalen i samfunnet. Ettersom RP er en progredierende øyelidelse som til slutt fører til blindhet, fører det ofte til tunge livsfaser for deler av gruppen. For noen kan dette også ende i rusmiddelmisbruk. Her kunne motiverte elever fra Tyrilistiftelsen være verdifulle forebyggende bidragsytere med sine historier om den forsiktige leflingen med rus som siden ble til et større problem. Motsatt vei kunne flere blinde og svaksynte gi verdifull inspirasjon med tanke på hvordan de med sine utfordringer hadde taklet livets skole med eksempelvis jobbsøkerprosesser, sosiale relasjoner m.m. Vår holdning var at alle mennesker uansett utgangspunkt har verdifull kunnskap å dele med hverandre, men at ikke alle samfunnsaktører er flinke til å fokusere på nettopp dette. På bakgrunn av den formidable suksessen i tidligere samarbeidsprosjekt, hadde både RP foreningen i Norge og Tyrilistiftelsen stor tro på at dette samarbeidsprosjektet kunne være en inspirasjonskilde for mange blinde og svaksynte, rusmiddelmisbrukere, samt at det kunne være en flott bidragsyter og tankevekker til det norske folk om betydningen av hvert individs ressurser. Dette også gjennom dokumentarfilmen om prosjektet som startet i 2016, men som fortsatte i 2017 og var ventet avsluttet filmet i 2017, se pilotfilm:
https://www.youtube.com/watch?v=d0xeacljylg&feature=y outu.be Målsetting: På bakgrunn av de tidligere prosjektene i 2014 og 2016 som ga mange positive ringvirkninger, hadde vi høy målsetting for dette store videreføringsprosjektet. Prosjektdeltagerne ønsket vi å motivere og stimulere til et fysisk aktivt liv. Prosjektets to målgrupper var grupper som ofte forbindes med inaktivitet, noe som igjen gir utslag i en generelt dårligere helse og redusert livskvalitet. Det at vi brukte naturens ulike elementer som aktivitetsarena var for mange i begge grupperinger et ukjent fenomen. Dette fordi flere av de synshemmede ofte kvier seg for de utfordringer som møter dem i nytt, ukjent og ulendt terreng, mens rusmisbrukere ofte har hatt en knytning til der rusmidlene lettest er tilgjengelig i urbane strøk. En annen viktig målsetting med prosjektet var å synliggjøre troen på alle menneskers kvaliteter og ressurser. Prosjektet var bygget på gjensidig tillit mellom både grupper og individer. De synshemmede var helt avhengig av Tyrilielevenes ledsagerinnsats for å kunne gjennomføre de ulike aktivitetene. Dette skapte et gjensidig tillitsforhold mellom deltagerne, og en felles mestringsfølelse når målene ble nådd. Slik mestringsfølelse og stolthet er verdifullt å ha med seg videre i livet. Ekstra viktig fremstod dette for enkelte av Tyrilielevene som fra før av ikke hadde kontaktnett utenfor rusmiljøet, og hadde vært vant til å utelukkende ha seg selv og egen rus i sentrum. En slik rusfri nettverksbygging ga derfor stor videreføringseffekt også etter prosjektets slutt. Ettersom tidligere rusmisbrukere ofte sliter med å komme i jobb, var det en målsetting å gi et utvalg av elevene utvidet tillit i form av å være ledere av samlingene. Dette sammen med en hovedleder fra RP foreningen. Slik sett skulle de lære om budsjettering, planlegging av større arrangement, gjennomføring og evaluering alt verdifullt å ha med seg i arbeidslivet. Det var viktig for oss å favne bredt i prosjektet. Dette innebar at vi også ønsket å nå de mest inaktive i begge gruppene. Det var der behovet for et slikt prosjekt var aller størst. Dette målet ønsket vi å nå ved å ha fokus på spennende og minnerike opplevelser som skulle favne alles interesser, både til sjøs, i skog og på fjellet. Som en konklusjon på vår målsetting ønsket vi å fokusere på "helheten" i
dette prosjektet, fysisk aktivitet, helse, naturopplevelser, samhold, tillit, troen på medmennesket og dets kvaliteter, felles mestringsfølelse og nettverksbygging. Prosjektgjennomføring/metode: Prosjektet ble gjennomført i tre ulike delbolker. Først ut var en vårsamling i Austevoll i april med hovedfokus på havfiske og matlaging, deretter en fjellaktivitets langhelg på Dagali ved Geilo i juni, før siste bolken i midten av august på Rjukan som skulle være en verdig avslutning og mestringsbragd.. I prosjektet var det lagt opp til å fokusere på samspillet mellom synshemmet og ledsager, da ved å på en god måte sammen bevege seg i ulike omgivelser i naturen og innen ulike aktiviteter. Ved oppstart av første helgen i Austevoll, ble det fra RP foreningen derfor holdt foredrag for alle deltagerne der ulike ledsagerteknikker ble demonstrert. Deretter fulgte tre fantastiske aktivitetsdager, der samspillet mellom Tyrilielev og synshemmet ble prøvd ut både på havfiske, skogstur, matlaging og en spennende samarbeidsløype. Også utenom aktivitetene fungerte Tyrilielevene som ledsagere, og det var rørende og imponerende å legge merke til hvor ansvarsfullt de tok oppgaven. Det ble på kveldstid også holdt foredrag fra både Tyrilielever og fra synshemmede, som begge på sterke og personlige måter beskrev sine utfordringer i livet. Det var også lagt opp til underholdning med humor i fokus, noe som satte en løssluppen standard både for denne innledningshelgen og videre i prosjektet. St. Hans helgen i juni forflyttet deltagerne seg til Dagali ved Geilo. Der fikk deltagerne prøve ut nye samarbeidsaktiviteter. Rafting, rappellering, blindefotball, commando fitness og gokartkjøring stod på programmet. I tillegg var det lagt opp til en fjelltur slik at deltagerne skulle lære seg å jobbe som team i fjellet, noe som var viktig å forberede seg på før den strabasiøse avsluttende turen til Vemork skulle gjennomføres. Turen som våre krigshelter med stort hell hadde gjennomført i 1943. I midten av august var det duket for å se om det flotte samarbeidetet hadde båret frukter. Da ble alle deltagerne innlosjert på Rjukan fjellstue og gjorde seg klare til å gå sabotasjeruten sammen. Natten før turen startet var det et kraftig regnvær i området, så bløte myrer,
sleipe steiner og røtter på stiene gjorde turen ekstra krevende. De krevende forholdene ble kompensert med ekstra mye pågangsmot, og det var fantastisk å se hvor ivrige deltagerne var på å klare målet. Spesielt krevende var det ned det stupbratte juvet ved Vemorksbroen, før deltagerne krysset elven i bunn av juvet, da med et fastspent tau som sikring. Deretter klatret de opp den bratte juvveggen på motsatt side før de kom frem til selve tungtvannsanlegget en fantastisk bragd! Vel tilbake på fjellstuen var mestringsfølelsen skyhøy, og stemningen var stor utover kvelden. Dagen etter fikk alle som ville prøve seg med strikkhopping fra Vemorksbroen. Også dette var et minne for livet der deltagerne kastet seg ut fra broen med hodet først mot avgrunnen 90 meter lenger nede.. Resultater og resultatvurdering: Vi tar konklusjonen like godt først som sist. Dette prosjektet har vært en så stor suksess og ført til så gode resultater at dette overgikk selv de mest optimistiske målsettingene vi hadde før prosjektet startet. Samspillet mellom narkomane under rehabilitering og synshemmede viste seg nok en gang at fungerte utmerket med tanke på ledsagerrollen som Tyrilielevene hadde. Imidlertid var det atter en gang det medmenneskelige som traff deltagerne så ekte og på et så dypt plan, og som gjør at denne prosjektrekken skiller seg fra alt annet de to organisasjonene har vært med på tidligere. Rusmiddelavhengige, og spesielt narkomane er en gruppe som sjelden eller aldri opplever å bli vist tillit eller føler at de virkelig betyr noe for andre mennesker. I dette prosjektet fikk Tyrilielevene oppleve det å bli vist tillitt, bli stolt på, og at deres rolle var avgjørende for at andre mennesker skulle klare hovedmålet om å klare å gå den sagnomsuste sabotasjeruten, samt de mange delmålene underveis. Disse nye følelsene ledsagerrollen ga Tyrilielevene førte til en kolossal personlig opptur for elevene, som svarte med en iver, hjelpsomhet og initiativ vi synshemmede kun har opplevd fra tidligere kull av rusmisbrukere fra Tyrili. Det var rett og slett rørende å se hvor fantastisk samspillet mellom enkeltindividene og gruppene fungerte. Et synlig bevis på det var at det knapt var et tørt øye under middagen etter at vi hadde kommet oss tilbake etter turen langs sabotasjeruten. Dette prosjektet, og den enorme mestringen som lå i det, beveget alle deltagerne
på en måte ingen hadde forutsett. Utover de overveldende resultatene på det medmenneskelige planet, var et av hovedmålene på forhånd å motivere og inspirere flere blinde og svaksynte, samt tidligere narkomane til et fysisk aktivt liv. Det mener vi at vi i stor grad har lykkes med gjennom introduksjon i alle de ulike aktivitetene. Begge gruppene opplevde mestringsfølelse i form av at krevende utfordringer og tilhørende krevende ledsaging ble gjennomført med glans og uten et eneste uhell. Flere av deltagerne hadde ingen eller liten erfaring med å bevege seg i fjellet, så det var en ny og storslagen erfaring å oppleve hvilken glede det ga da de klarte å gå samme ruten som krigshistoriens mest berømte helter gjorde under 2. verdenskrig. Kun noen svært få av Tyrilielevene hadde på forhånd arbeidserfaring. Derfor var det lærerikt for dem å få informasjon og høste erfaring om hvordan andre som ikke stiller fremst i køen når det gjelder arbeidstildeling hadde mestret dette. Motsatt vei er det en kjensgjerning at flere som mister synet, i tunge faser kan ty til rusen som en fluktvei. Her bidro Tyrilielevene med sterke personlige innlegg om hva litt lefling med rusen hadde ført til i deres tilfelle. Vi fikk således oppleve at de to gruppene kunne høste verdifull erfaring av hverandre begge veier. Det som viste seg ekstra gledelig var at de fire Tyrilielevene som ble viet utvidet ansvar i form av å være hovedleder og delledere av samlingene alle fire nå, 8 måneder senere er helt rusfrie og i full heltidsjobb. Det er svært oppsiktsvekkende med tanke på "normal" vellykket rehabiliteringsprosent, og viser hvor betydningsfullt det har vært å vise denne tilliten. Deres oppgaver var relevante med tanke på oppgaver som møter i arbeidslivet, så som budsjettering, bestillinger, organisering og gjennomføring av større samlinger. Dette prosjektet har ført til at verdifulle rusfrie kontakter er knyttet, og en første tilnærming til et normalt arbeidsliv er også etablert. Dette spesielt ettersom også andre Tyrilielever enn de fire som fikk dellederansvar i etterkant har blitt engasjer som lønnede personlige assistenter for synshemmede. Prosjektet har fått stor oppmerksomhet, og vi regner med at når TV dokumentaren om prosjektet slippes så vil det nå ut til store deler av befolkningen. Ekstra hyggelig var det at Lions har fulgt hele arrangementsrekken. Samarbeidsorganisasjonene håper etter signaler fra Lions at de vil være med
videre som en mulig samarbeidspartner som kan være med på å legge til rette for dette unike samarbeidet også i årene fremover da alle involverte er av den oppfatning at samarbeidet har alt for mange flotte verdier til at det ikke skal videreføres i lang tid fremover. Vinn - Vinn har med andre ord vært en eneste stor suksess som har satt varige spor hos prosjektdeltagerne og i de to organisasjonene. Oppsummering/konklusjon/videre plan Prosjektet Vinn - Vinn er sammen med tidligere tilsvarende innvilgede prosjekt mellom samarbeidsorganisasjonene i særklasse det mest vellykkede prosjektet vi har vært borti. Det er vanskelig å beskrive med ord hvilken betydning det har for mennesker med to så ulike vanskelige utfordringer. Det må oppleves for å virkelig forstå betydningen av dette. Derfor er vi glade for at dokumentarfilmen om prosjektet ventes vist i 2018, så det kan nå ut til det norske folk. Prosjektet har hatt store medmenneskelige ringvirkninger som ingen av organisasjonene på forhånd hadde forestilt seg. Begge organisasjonene har samarbeidet med andre organisasjoner og grupperinger tidligere, men dette unike samarbeidet treffer på en spesiell måte - så inderlig og ekte. Med andre ord, prosjektet har fylt de målene vi på forhånd satte oss, og vi har i tillegg kunnet registrere at av alle arrangement de to organisasjonene har hatt i løpet av siste 20 år, så er det dette prosjektet alle snakker om som det som er i særklasse det som har gitt dem mest på det medmenneskelige planet. Vi takker ExtraStiftelsen for midlene vi fikk til prosjektet, og er stolte og glade over å kunne meddele at dette ble en ubetinget suksess langt utover det vi på forhånd kunne forestille oss. Håkon Gisholt Styremedlem i RP foreningen i Norge Prosjektleder "Vinn - Vinn"