DiVA-metoden Nyttig verktøy for hoved- og saneringsplaner VA-dagene 24. oktober 2018

Like dokumenter
DiVA Resultater og første gjennomførte prosjekt Hans Martin Eikerol og Jan Tore Andersen

Hovedplaner og saneringsplaner

Demonstrasjon av DiVA brukt hos Porsgrunn kommune. Fagtreff Norsk Vann 2017

DIVA digitalt verktøy for VA-forvaltning

Nasjonal dugnad for ledningsfornyelse: DiVA

Slik arbeider vi med ledningsfornying i Kristiansund Onsdag 1. juni 2016 Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune/kt

Ledningsnett. Gjenanskaffelsesverdi Investeringsbehov. Fornyelsestakt - HVA ER RIKTIG NIVÅ. Hjelpemidler på ledningsområdet

DIVA digitalt verktøy for VA-forvaltning

Ny Norsk Vann rapport. Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet. Ulf Røysted COWI

Tilstandskartlegging og fornyelse av ledningsnettet

Enebakk kommune - tilsyn innen avløpssektor / kommunalteknikk

Hvordan velge riktig utskiftingstakt på ledningsnettet?

Økonomiske konsekvenser av fremmedvann i avløpssystemet

NASJONAL DUGNAD FOR LEDNINGSFORNYELSE: Digital VA-forvaltning - DIVA

Hvordan oppnå en effektiv forvaltning av ledningsnettet?

Trondheim kommune, Stabsenhet for byutvikling. Kriterier for utskifting av ledningsnett

Hvorfor sanere vann og avløpsnett?

Fremdriften med separering av VA-nettet

SAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ

(13) Grøftefrie løsninger. NoDig.

Overvannshåndtering i eksisterende bebyggelse

FREMTIDSRETTET AVLØPS- OG OVERVANNSHÅNDTERING I FORTETTEDE BYFORSTEDER

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging

Tilstandskartlegging og fornyelse av ledningsne5et

Helhetlig optimalisering av transportsystem og renseanlegg ved bruk av online styring og kontroll

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker /09 EFFEKTIVITETSMÅLING OG BENCHMARKING I VA -SEKTOREN 2008

Aggregering av risiko - behov og utfordringer i risikostyringen

Bruk av nettmodeller innen beregning av vannledningsnett. Tore Fossum, Norconsult Lillehammer

Hovedplan vann og avløp. Hva er fordelene med å ha slike planer? Hvordan kan de brukes?

Ny mal for kommunale utslippstillatelser Hovedelementer, tilbakemeldinger, høringsresultater og implementering

Kurs om nytt regelverk på avløpsområdet Et samarbeid mellom fylkesmannen og NORVAR. Avløpsnett

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

VAO-anlegg i laveste sone

Norsk Vann rapport 223/2017 Finansieringsbehov i vannbransjen frem mot 2040

Overvann Har du en plan?

Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: R.FMOA 2014/

Bedre forvaltning av anlegg og verdier: Ny Norsk Vann - rapport. Norsk Vann: Årskonferansen 2018 Tromsø 5. september

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:

«Nye» krav til håndtering av overvann?

AMBISIØSE OG FREMTIDSRETTEDE UTSLIPPSTILLATELSER FOR VEKST,KLIMAENDRINGER OG STRENGE VANNKVALITETSMÅL

Felleskummer for vann og kloakk mulig å oppnå redusert risiko for forurensning av vannledningsnettet uten full separering?

Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger. Erfaring fra Bærum. Frode Berteig Vann og avløp Plan og avløp

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

DIVA- Oppegårds erfaringer

Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland

Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: & R.FMOA 2014/

Teknologiutviklingsbehov. Hans Thoresen, januar 2017

Velger vi ut de riktige prosjektene for ledningsfornyelse? v/ Dag Lauvås, VA-virksomheten, Drammen kommune

Hanne Rolsdorph GIVAS

Prosjekt Grensegaten - Sanering VA

Oppfølging av avløpstilsyn i Fet kommune

VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet

Forfallet skal stanses

Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst. 20. mars 2013 Arnhild Krogh

Hvordan finne hvilke ledningstrekninger som har stor innlekking erfaringer fra Bergen kommune

Damsgårdsveien 106 AS. Damsgårdsveien 106, Reguleringsplan ID 1201_ , VA-rammeplan. Utgave: 1. Dato:

Anbefalinger om koking etter avstenginger rutiner ved trykkløst nett 5.mars 2019 Miljø & teknikk Lisbeth Sloth, Vann og avløp drift og beredskap

ALLE TILTAK Kostnad pr år Generell drift. Generell drift 2, ,5

Kommunene tar grep om overvannet Norsk Vannforening, 13. oktober 2017

VA-systemet om 50 år noen refleksjoner

Breivoll Inspection Technologies. Arne Christian Vangdal

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

Strategi og metoder for fornyelsesplanlegging. Jon Røstum, sjefstrateg, dr.ing

Eco-Link AS Copyright OTT Hydromet 20 16

Hvilken kompetanse trengs for å imøtekomme urbanhydrologiens utfordringer? Erlend Brochmann

Modell for fremtidig investeringsbehov i Norske VA- nett. Stian Bruaset PhD kandidat NTNU stian.bruaset@ntnu.no (Ansatt i Trondheim kommune)

Hvordan finne hvilke ledningstrekninger som har stor innlekking erfaringer fra Bergen kommune

SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse.

Hovedplan Vann og Avløp

Endringer i TEK17 setter nye krav til håndtering av overvann i byggetiltak. En oppsummering. Tromsø Kjetil Brekmo

Overløp - Kritisk komponent i avløpssystemet

1 BAKGRUNN 2 VANNFORSYNING VA-PLAN NOTAT INNHOLD

Forurensningstap og fremmedvannsinnlekking på

VA-RAMMEPLAN FRANSHAGAN B7

Handlingsplan Vannforsyning, avløp og vannmiljø

7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5 7/5

Utslipp fra renseanlegg

Hovedplan overvann Odda kommune

Disponering av overvann i fremtidens byer

Vannmiljøplan Handlingsplan av Ordfører Øystein Østgård

FoU-prosjekt for optimalisering av transportsystem og renseanlegg

Utslipp fra overløp ny mal for utslippstillatelser. Tomas Eidsmo, Sivilingeniør

Notat. Oppdragsgiver: Rambøll Prosjektnr: 1083 Laksevåg, gnr. 153, bnr. 30, m.fl Prosjektnavn: Kirkebukten boligområde Dato:

Alvdal kommune 2560 Alvdal Arne Hoelset (fung. Enhetsleder) Torkild Vardenær (driftsoper.)

bedrevann - Resultater 2017 Norsk Vanns årsmøte i Tromsø september 2018 Arnhild Krogh, Norsk Vann og May Rostad, Kinei AS

Midtnorsk VA treff Akseptabel utskiftningstakt på vannledningsnett Svein Husby Trondheim bydrift

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

BYGGEBØRSEN 2016 TRUDE BERTNES

Foto Flemming Larsen. GVD Sommerseminar, velkommen!

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FUGLEM AVLØPSRENSEANLEGG

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?

FoU og Innovasjon i Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune - våre erfaringer. Arnhild Krogh, seksjonsleder, Vann- og avløpsetaten Oslo kommune

Når er sikkerheten god nok?

1 BAKGRUNN FOR NOTATET

Oppdragsgiver: Vestvågøy kommune Modellering Tussan-Skreda og Mjåneset og Leknessletta Dato:

Transkript:

DiVA-metoden Nyttig verktøy for hoved- og saneringsplaner VA-dagene 24. oktober 2018

Agenda Bakgrunn og innledning DiVA-metoden brukt i Porsgrunn Beregne ytelse og risiko Automatisering av beregninger Inkludere plan for overvannshåndtering Multikriterieanalyse av ytelse, risiko og kostnad «Digital VA-forvaltning» -mer enn et moteord Spørsmål 29.10.2018 Footer 2

Bakgrunn Stort vedlikeholdsetterslepet for norske VA-anlegg - investeringer i milliardklassen for å sikre en forsvarlig standard (State of the Nation - RIF) Høy befolkningsvekst og fortløpende urbanisering Klimaendringene Begrensede ressurser og kompetanse Stort behov for riktig prioritering, effektivisering og bruk av ny teknologi! De fleste kommuner har i dag en for lav rehabiliteringstakt og avgjørelser om sanering tas ofte på for tynt grunnlag 3

Organisasjon Rådgivere Norconsult Asplan Viak Forskningsinstitusjoner NTNU Sintef Rørinspektører Rosim Breivoll Produsenter/leverandører Basal Pipelife Transafe MEF Kommuner Norsk Vann og mange kommuner

DiVA-guidens formål og hovedmomenter Formål: Sette fokus på infrastrukturell verdiforvaltning for å lage bedre hoved- og saneringsplaner. Mer fokus på planlagt utskifting, mindre omfang av hasteutbedringer. Hovedmomenter som håndteres i guiden: Veiledning for arbeid med Hovedplaner Veiledning for arbeid med Saneringsplaner 5

DiVA-produktet Primærdel: DiVA-guiden. Web-side som hjelper brukeren til å adoptere infrastrukturell verdiforvaltning og setter dette i system. Linker til elementer i verktøykassa. Guiden inkluderer flytdiagrammer som illustrerer hvordan de forskjellige verktøyene tar del i beslutningsprosessen i de forskjellige stadiene for infrastrukturell verdiforvaltning. Sekundært: Verktøykassa. Et sett med maler, verktøy, modeller og metoder som benyttes til analyser og valg i forbindelse med utarbeidelsen av planer. www.diva-guiden.no 6

En kommune har en rekke utfordringer for å lage gode planer Infrastrukturen har ubestemt levetid og kan bare byttes ut del for del Ulike plannivåer Systemenes egenart Lange planleggingshorisonter 3 forskjellige nivåer avhengig av tidshorisont, strategisk, taktisk, operativt Ytelse, risiko og økonomi

Norsk Vann Rapport 196 VS DiVA-metoden i planarbeid Saneringsplan 8

Case: Saneringsplan Porsgrunn kommune; Herøya/Stridsklev 9

Hovedplan avløp Hovedplanen trekker frem 3 utfordringer i prioritert rekkefølge 1. Redusere vannskader til null 2. Reduksjon av overløpsutslipp 3. Reduksjon av fremmedvann I tillegg må det tas høyde for befolkningsvekst og urbanisering Det er et uttalt mål i hovedplanen å redusere utslipp av spillvann til Porsgrunnselva til et minimum Overløpsutslipp skal halveres Fremmedvannsmengden i et vått døgn skal halveres 10

Hovedplan vann Hovedplanen har følgende utfordringer/mål Lekkeasjetapet skal reduseres Rehabiliteringstakt 1% Reduksjon av sårbarhet Tilstrekkelig slokkevannskapasitet Hovedplanen foreslår at boligområdet Herøya velges ut for en «komplett innsats» med undersøkelser og tiltak Vil være mal for resten av kommunen 11

Bestemme mål og risikohendelser Hovedplanen har følgende utfordringer/mål: 1. Lekkeasjetapet skal reduseres 2. Rehabiliteringstakt 1% 3. Reduksjon av sårbarhet 4. Tilstrekkelig slokkevannskapasitet Hovedplanen trekker frem 3 utfordringer i prioritert rekkefølge: 1. Redusere vannskader til null 2. Reduksjon av overløpsutslipp 3. Reduksjon av fremmedvann 29.10.2018 12

Risikohendelser Risikoanalysen beskrevet i DiVA baserer seg på standard prosedyre for risikohåndtering beskrevet i ISO 31000:2009 29.10.2018 13

Risikohendelser PROBLEM: Utilstrekkelig trykk ved uttak av brannvann GIR RISIKO FOR: Forurensning av drikkevann ved innsug TRIGGER: Manglende brannventilsikring/dårlig ledning KONSEKVENS: Sykdom PROBLEM: Overtrykk i nettet i normal driftsituasjon GIR RISIKO FOR: Kraftigere brudd TRIGGER: Høyt trykk KONSEKVENS: Utvasking 29.10.2018 14

Risikohendelser Vann Utvasking av masser i/ved stor ferdselsåre grunnet brudd i stort vannrør Forurensning av drikkevann ved innsug grunnet dårlig ledning og brannvannsuttak Kraftigere brudd og unødvendig store lekkasjer grunnet høyt trykk Kritiske ledninger og sårbarhet Spillvann Kjelleroversvømmelser grunnet utilstrekkelig kapasitet Tilbakestuving grunnet utett rør eller rørkollaps Overvann Flom på avveie grunnet manglende evne for å frakte vann 29.10.2018 15

Risikohendelser Hendelse: Utvasking av masser i /ved stor ferdselsåre grunnet brudd i stort vannrør Sannsynlighet Konsekvens Sannsynlighet/ konsekvens følger av: Restlevetid som funksjon av materiale og anleggsår Rørdimensjon og nærhet til ferdselsåre Metode: Automatisk Automatisk Verktøy/ Program: Excel GIS 16

Innhente grunnlagsdata og dataklassifisere Riktige grunnlagsdata og funksjonelle analytiske verktøyer er sentralt for realiseringen av forvaltningsstøtten DIVA Målet oppnås ved å utvikle ny kompetanse innenfor: hvilken informasjon norske kommuner trenger for effektiv og bærekraftig forvaltning av ledningsanleggene sine DATAINNSAMLING OG -HÅNDTERING Dataklasse A Vannverket har tilstrekkelig informasjon til å kjøre avanserte simuleringer av nåværende og fremtidige scenarioer. Dataklasse B Vannverket har tilstrekkelig informasjon til å kjøre simuleringer av eksisterende situasjon. hvordan norske kommuner kan vurdere langsiktig fornyelsesbehov for å treffe beslutninger om hvor og når de skal prioritere hvilke tiltak, utfra et kost-nytte perspektiv, på kort og lang sikt ANALYSEVERKTØY Dataklasse C Vannverket kan ikke kjøre simuleringer av eksisterende situasjon. Forenklede metoder for analyse må benyttes eller mer informasjon innhentes. 17

Innhente grunnlagsdata og dataklassifisere Mål V11 - Redusere vannlekkasjer V21 - Tilstrekkelig rehabiliteringstakt V23 - Redusere antall driftsbrudd V41 - God pålitelighet i nettverket V42 - Lav risiko for driftsforstyrrelser i kritiske komponenter V51 - Tilstrekkelig forsyningstrykk i vannledningsnettet i normal driftssituasjon V52 - Tilstrekkelig forsyningstrykk i vannledningsnettet ved uttak av brannvann Oppnådd klasse før diagnosen Nåværende klasse Nødvendig data for å kunne utføre mer nøyaktige beregninger C/B C/B Vannmålerdata med typiske variasjoner i time- og døgnforbruk A/C C/B A B C B Gjennomgå, oppdatere og supplere grunnlagsdata og hydraulisk modell C Ikke aktuell C/B B Gjennomgå, oppdatere og supplere grunnlagsdata og hydraulisk modell C B Gjennomgå, oppdatere og supplere grunnlagsdata og hydraulisk modell Mål A21 - Eliminere flaskehalser A22 - Redusere antall kjelleroversvømmelser A23 - Redusere mengden fremmedvann i avløpsnettet A41 - Utslippstillatelsen skal overholdes A42 - Minimere overløpsutslipp Oppnådd klasse før diagnosen Nåværende klasse Nødvendig data for å kunne utføre mer nøyaktige beregninger B/C B Gjennomgå, oppdatere og supplere grunnlagsdata og hydraulisk modell for avløpsnettet B B Gjennomgå, oppdatere og supplere grunnlagsdata og hydraulisk modell for avløpsnettet Ikke nok tilgjengelig data for klassifisering Ikke nok tilgjengelig data for klassifisering Ikke nok tilgjengelig data for klassifisering C Bedre data for: Driftsdata for pumpestasjoner Driftsdata for overløpsdrift C Vannprøver i resipient Klagehistorikk lukt og forsøpling i resipient Bedre data for: Driftsdata for pumpestasjoner Driftsdata for overløpsdrift C Vannprøver i resipient Klagehistorikk lukt og forsøpling i resipient Bedre data for: Driftsdata for pumpestasjoner Driftsdata for overløpsdrift V53 - Tilstrekkelig brannvannskapasitet til næring og sårbare abonnenter C B Gjennomgå, oppdatere og supplere grunnlagsdata og hydraulisk modell A51 - Redusere kostnader for pumping Ikke nok tilgjengelig data for klassifisering C Bedre data for: Driftsdata for pumpestasjoner Driftsdata for overløpsdrift 18

Innhente grunnlagsdata og dataklassifisere Nødvendige data WR1: Lekkasjeprosent Vannverksklassifisering Vannmålerdata * Driftsdata (SCADA) * Befolkningsutvikling og urbanisering Hydraulisk modell for ledningsnettet Grunnlagsdata for ledningsnettet Type analyse Scenario-basert vurdering x x x x A Vurdering av dagens tilstand x x x (x) B Forenklet vurdering x (x) C Hva vannverket faktisk har x x x x B *) Vannverket bør ha data for flere år for å kunne framskrive 29.10.2018 19

Risikohendelser 23

Diagnose: Risikoanalyse 24

Diagnose: Ytelse 29.10.2018 25

Diagnose: 29.10.2018 26

Plan for overvannshåndtering Det var et behov for å vurdere overvannshåndtering samtidig Anlegg for overvannshåndtering blir inkludert som en del av infrastrukturen F.eks OV-ledninger, flomveier og fordrøyningstiltak Vi utarbeider mål for overvannshåndteringen og identifiserer risikohendelser Risiko: Flom på avveie grunnet manglende evne for å frakte vann Overvannshåndtering blir dermed fulgt opp i planen og vi utvikler tiltak 29.10.2018 Footer 27

29.10.2018 Footer 28

29.10.2018 Footer 29

Risikohendelser Hendelse: Utvasking av masser i /ved stor ferdselsåre grunnet brudd i stort vannrør Sannsynlighet Konsekvens Sannsynlighet/ konsekvens følger av: Restlevetid som funksjon av materiale og anleggsår Rørdimensjon og nærhet til ferdselsåre Metode: Automatisk Automatisk Verktøy/ Program: Excel GIS 30

Multikriterieanalyse av ytelse, risiko og kostnad Tiltakene er gruppert i en rekke prosjekter Effekt på ytelse og risiko er beregnet for hvert prosjekt Ytelse og risiko er utløsende for at et tiltak er med i planen Kostnad spiller inn i prioritering av rekkefølge på prosjekter 29.10.2018 Footer 31

Multikriterieanalyse av ytelse, risiko og kostnad Hydraulisk eller strukturell risiko avgjør om No-Dig er aktuelt Hydraulisk risiko: Kjelleroversvømmelser grunnet utilstrekkelig kapasitet Flom på avveie grunnet manglende evne til å frakte vann. Strukturell risiko: Utvasking av masser i/ved stor ferdselsåre grunnet brudd i stort vannrør Forurensning av drikkevann ved innsug grunnet dårlig ledning og brannvannsuttak Kraftigere brudd og unødvendig store lekkasjer grunnet høyt trykk. Kritiske ledninger og sårbarhet Tilbakestuving grunnet utett rør eller rørkollaps 29.10.2018 Footer 32

Oppsummering Vi leverte en saneringsplan for Herøya-Stridsklev Ca. 4200 PE og 2,7 km 2 Plan for vann, spillvann og overvann DiVA-metoden ble brukt i oppdraget Forbedring av metoden i Norsk Vann 196 Risiko er innarbeidet i metoden Dataklassifisering Automatisering av beregninger, hydrauliske modeller og GIS-verktøy sentralt for å lykkes Ytelse, risiko og kostnad vektes i en mulitikriterieanalyse Tilbakemeldingene har vært veldige gode Porsgrunn vil ha mer! 29.10.2018 Footer 33