«Post sendt på betryggende måte» Teknologinøytralitet innen inkasso og tvangsfullbyrdelse Kandidatnummer: 550 Leveringsfrist: 25.november 2017. Antall ord: 16 394.
Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Tema og aktualitet... 1 1.2 Rettskilder og metode... 3 2 HENSYN OG VERDIER... 4 2.1 Innledning... 4 2.2 Rettssikkerhet... 4 2.3 Forutberegnelighet... 7 2.4 Taushetsplikt... 8 2.5 God inkassoskikk... 9 3 POST SENDT PÅ BETRYGGENDE MÅTE INNEN INKASSO... 12 3.1 Inkassovarsel... 12 3.2 Inkassovarsel før lovendringen... 13 3.3 Lovendringen.... 17 3.4 Betalingsoppfordring... 21 3.5 Før lovendringen... 21 3.6 Lovendringen... 24 4 TVANGSFULLBYRDELSE... 29 4.1 Innledning... 29 4.2 Før lovendringen... 30 4.3 Lovendringen... 33 4.4 Kommentarer fra namsmannen i forbindelse med lovendringen... 37 5 AVSLUTTENDE BEMERKNINGER... 39 6 LITTERATURLISTE... 41 i
1 INNLEDNING 1.1 Tema og aktualitet Den 31. mars 2017 vedtok Stortinget endringer i inkassoloven, tvangsfullbyrdelsesloven og tinglysingsloven med flere. Endringene trådte i kraft 18. april 2017. Formålet med endringene er i første rekke å åpne for bruk av elektronisk kommunikasjon ved blant annet varsel om tvangsfullbyrdelse og lovpålagte brev i henhold til inkassoloven. Økt digitalisering og teknologisk utvikling i samfunnet var bakgrunnen for lovendringene. Dette er helt i tråd med samfunnsutviklingen hvor mye av vår hverdag blir digitalisert og automatisert. Oppgaven avgrenses til kun å behandle lovendringene i inkassoloven 3 a og tvangsfullbyrdelsesloven 1-10. Begge nevnte paragrafer gir mulighet for å sende kravbrev innen inkasso og tvangsfullbyrdelse elektronisk dersom meddelelsen sendes på betryggende måte. Hovedtema i denne avhandlingen er begrepet «post sendt på betryggende måte». Det vil bli gjennomgått hvordan nevnte begrep ble vektlagt før lovendringen og det vil bli belyst hvilken betydning begrepet har etter lovendringen. For å beskrive, dette vil jeg trekke frem viktige begreper innen inkasso og tvangsfullbyrdelse, som taushetsplikt, rettssikkerhet, forutberegnelighet og god inkassoskikk. God inkassoskikk vil bli bredt belyst i min oppgave. Inkassoloven presiserer enkelte og viktige sider av kravet til god inkassoskikk i konkrete lovbestemmelser i lovens kapittel 4 og 5. Generalklausulen i inkassolovens 8 om god inkassoskikk supplerer bestemmelsene. Spesifikke situasjoner som ikke er beskrevet i en egen bestemmelse fanges opp av generalklausulen. God inkassoskikk er en rettslig standard. Plikten til god inkassoskikk gjelder som en selvstendig plikt ved siden av andre bestemmelser. 1 Oppgaven vil også inneholde en bred gjennomgang av inkassosakens gang, dette for å vise viktigheten av at post må sendes på en betryggende måte. Virke Inkasso er en arbeidsgiverorganisasjon hvor inkassobyråene i Norge er medlemmer. Hvert år rapporterer inkassobyråene antall saker, beløp som er oversendt inkasso og annet direkte til Virke Inkasso slik at man får et helhetlig bilde. Virke Inkasso er inkassobransjens talerør, som jobber tett med forbrukere og myndigheter for å innarbeide forståelse for inkassobransjens verdiskapning. Ved rapportering første halvår 2016 ble det oppgitt totalt kr 75,9 milliarder i fordringsmasse til inndrivelse. Videre mottok inkassoselskapene 4 millioner inkassosaker samme periode. Antall mottatt inkassosaker til inndrivelse økte med 8,2 % i året i 1 Ot..Prp nr 2 (1987-88) side 108. 1
gjennomsnitt i perioden 2012 2015. 2 Med dette som bakgrunn ser vi at inkassobransjen favner bredt og det er mange mennesker som kommer i kontakt med inkassobyråer. Det kan være mange grunner til at en person havner i en vanskelig økonomisk situasjon. Gjeldsproblemer kan blant annet skyldes arbeidsledighet, sykdom, fengselsopphold eller samlivsbrudd. Med så stort antall inkassosaker som er til inndrivelse hos inkassoselskaper vil det ikke være til å unngå at noen saker blir feilbehandlet. I medhold av inkassoloven 22 er det etablert en klagenemd for behandling av privatpersoners klager på inkassators saksbehandling. Nemda heter Finansklagenemda Inkasso, tidligere Inkassoklagenemda. Finansklagenemda behandler klager som gjelder tvister om forpliktelser mellom skyldnere og inkassoselskap. Konsekvensen av brudd på inkassolovens regler er at krav om inkassosalær kan falle bort. Nemda har ikke mandat til å vurdere tvist om pengekravet inkassosaken omhandler, men kan vurdere om kravet er korrekt varslet, og om inkassoselskapet har håndtert saken i samsvar med god inkassoskikk. Det vil si at det er selve saksbehandlingsprosessen man kan klage på. Avtale om opprettelse av klagenemd ble inngått mellom Norske Inkassobyråers Forening og Forbrukerrådet den 20.februar 2003 og nemda ble konstituert 1.april 2003. Nemdas avgjørelser blir publisert på nettsidene til Finansklagenemda og avgjørelsene er dermed lett tilgjengelige for både klager, kreditor og inkassobyråene. Avgjørelsene til Finansklagenemda Inkasso er en god veileder til hvordan begrepet god inkassoskikk skal tolkes og medvirker til å klargjøre problemstillinger som oppstår ved innfordring. Nemda behandler kun klager fra personer som har pådratt seg kravet i egenskap av å være forbruker. Næringsdrivende er henvist til å klage til Finanstilsynet eller gjennom det ordinære rettsapparatet. En klage skal fremsettes for Finansklagenemda skal være skriftlig. Videre vil de kun behandle klager på inkassoselskap som driver inkassovirksomhet i medhold av inkassobevilling gitt av Finanstilsynet. 3 Det følger av inkassoloven 17 at skyldneren plikter å erstatte fordringshaverens nødvendige kostnader ved utenrettslig inndriving. Dersom post ikke blir sendt på betryggende måte, vil man imidlertid ikke kunne kreve at skyldner dekker nødvendige kostnader ved utenrettslig inndriving. Bestemmelsen fastslår hovedregelen: Skyldneren er erstatningsansvarlig for fordringshaverens nødvendige kostnader med hensyn til utenrettslig inndriving. Selv om fordringshaveren har et erstatningskrav mot skyldneren, er det ikke krav om subjektiv skyld hos skyldneren for at erstatningskravet skal gjøres gjeldende. Årsaken til at skyldneren ikke har betalt, er således normalt irrelevant. Med hjemmel i inkassolovens 19 og 20 er det ved forskrift fastsatt maksimalsatser for den erstatning fordringshaver kan kreve av en skyldner for kostnader ved å ha engasjert en inkassator. Som hovedregel vil kostnader kunne kreves 2 Tall fra Virke Inkasso, årsrapport. 3 Finansklagenemdas hjemmeside http://www.finkn.no/fagomraader/inkasso. 2
dekket i samsvar med de beløp som fremkommer av tabellene i inkassoforskriften uten at det særskilt må dokumenteres at fordringshaveren har hatt kostnader tilsvarende beløp. Selv om fordringshaveren i utgangspunktet har krav på å få dekket inkassokostnadene, vil skyldneren kunne bli fritatt for dekningsplikten dersom han har hatt innsigelser som det var grunn til å få vurdert før inkasso ble iverksatt. Ytterligere et unntak for erstatning av kostnader ved inndrivelse av krav, vil være dersom inkassator har opptrådt i strid med god inkassoskikk. 4 1.2 Rettskilder og metode På bakgrunn av alminnelig juridisk metode er lovteksten utgangspunkt for tolkningen. Inkassoloven og tvangsfullbyrdelsesloven vil være sentrale i oppgaven. Lovendringen av 31. mars 2017 vil bli gjennomgått for å finne ut hvilken betydning dette har for inkassopågang. Utgangspunktet for tolkning av bestemmelsene vil være ut fra en naturlig språklig forståelse av ordlyden. Forarbeidene til loven er av særlig interesse da disse gir uttrykk for lovgivers vilje bak bestemmelsene. De gir veiledning for hvordan bestemmelsene skal tolkes og har stor relevans for betraktningene i min oppgave. Forarbeidene er spesielt viktig, dette fordi det ikke er rettspraksis på området etter lovendringen. Ved å gå gjennom høringssvarene fra ulike instanser ser man hva som har blitt vektlagt ved endringen. Det finnes lite rettspraksis på området for utenrettslig innfordring. Dette skyldes nok i stor grad at det er små beløp som er omtvistet, og kostnadene ved å få tvisten vurdert rettslig overstiger tvistebeløpet. Finansklagenemdas praksis, sammen med Finanstilsynets rapporter etter stedlige tilsyn og deres rundskriv vil derfor være en god veileder i hvordan begrepet god inkassoskikk og inkassolovens øvrige regler skal forstås. Det foreligger en del avgjørelser fra Finansklagenemda (tidligere inkassoklagenemda) som blir belyst i oppgaven. Innenfor tvangsfullbyrdelse vil enkelte problemstillinger bli belyst ved å se på rettspraksis fra Høyesterett og Lagmannsretten. 4 Ernst Moe mfl, 2015 side 112. 3
2 Hensyn og verdier 2.1 Innledning Innenfor inkasso og tvangsfullbyrdelse er det flere viktige hensyn som må ivaretas. Jeg kan nevne rettssikkerhet, forutberegnelighet, taushetsplikt og god inkassoskikk. I forarbeidene til inkassoloven ser vi at taushetsplikten er et viktig område og det samme gjelder god inkassoskikk. Forarbeidene trekker særlig frem rettssikkerheten opp mot forbrukere. Utgangspunktet er at inkassosaker mot forbrukere og handlende til dels behandles likt. Men inkassosaker mot næringsdrivende har høyere salærsatser og ved behandling av store krav mot næringsdrivende kan dette ende med at konkursbegjæring sendes, dette vil aldri bli sendt mot en forbruker. 2.2 Rettssikkerhet Et grunnleggende prinsipp i norsk rett er at myndighetene må ha et rettsgrunnlag for å kunne gripe inn i borgernes rettssfære. Jo sterkere inngrepet er, desto strengere er kravet til rettsgrunnlag. Tvangsfullbyrdelse innebærer et alvorlig inngrep i borgerens rettssfære, og det er derfor er krav til hjemmel i lov for å kunne tvangsinndrive et krav. 5 Legalitetsprinsippet er blant annet kommet til uttrykk i Grunnloven 96 «Ingen kan dømmes uden efter lov» og i Den Europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 7 «Ingen skal bli funnet skyldig i en straffbar handling på grunn av noens gjerning som ikke utgjorde en straffbar handling på den tid den ble begått». Prinsippet favner imidlertid langt videre enn kun straffesaker. 6 Legalitetsprinsippet skal bidra til at viktige spørsmål av inngripende karakter, som innskrenker borgernes frihet og endrer rettigheter og plikter hos borgerne, skal behandles av Stortinget. Vern av borgerne står sentralt. En omfattende lovsprosess sikrer at spørsmålene får en grundig saksbehandling og de ulike problemstillingene som knytter seg til ulike regler vil bli utredet og diskutert. En slik prosess anses i dag som en viktig del av vår rettssikkerhet. Krav til hjemmel i formell lov vil også forebygge vilkårlighet og overgrep fra forvaltningen. Ser en det fra en demokratisk synsvinkel, bør viktige samfunnsspørsmål bli debattert i Stortinget. 5 Dey mfl, 2009, side 28 6 Dey mfl, 2009, side 28 4
Legalitetsprinsippet er også viktig med tanke på at borgerne gjennom skrevne regler har mulighet til å forutberegne sin rettsstilling. 7 Rettssikkerhetsbegrepet kommer også klart til uttrykk i formålsparagrafen til tvisteloven. Det følger av denne at «loven skal legge til rette for en rettferdig, forsvarlig, rask, effektiv og tillitsskapende behandling av rettstvister gjennom offentlig rettergang for uavhengige og upartiske domstoler. Loven skal ivareta den enkeltes behov for å få håndhevet sine rettigheter og løst sine tvister og samfunnets behov for å få respektert og avklart rettsreglene». Disse viktige prinsippene fremkommer også i inkassoloven. I 10 blir skyldner informert om at dersom han har innsigelser mot kravet som fremmes mot han, må innsigelsene fremsettes i løpet av 14 dager. For at rettssikkerheten til skyldner skal bli ivaretatt ser man her viktigheten av at varsler etter inkassoloven blir sendt på en betryggende måte. I andre ledd følger blant annet retten til å få argumentere for sin sak og føre bevis, samt mulighet til å imøtegå motpartens argumentasjon og bevis. Kontradiksjon er et viktig begrep for å ivareta rettssikkerheten. Kontradiksjon er avgjørende for at begge parter kan fremlegge sine bevis slik at begge parter blir hørt og tatt hensyn til. Kontradiksjon er et grunnleggende rettssikkerhetshensyn. Prinsippet om kontradiksjon er et absolutt grunnprinsipp etter norsk rett, og er stadfestet i EMK art 6 «å få tilstrekkelig tid og muligheter til å forberede sitt forsvar», som har forrang fremfor nasjonal rett. Viktigheten av kontradiksjon fremkommer også som et viktig hensyn i tvangsfullbyrdelsesloven. I forarbeidene har det blitt vektlagt at alminnelige regler for saksbehandlingen i saker for Namsmannen har blitt samlet i lovens kapittel 5. Med en slik systematikk er loven mer pedagogisk oppbygget og loven blir mer tilgjengelig og lettere å tilegne seg for skyldner, noe som styrker rettssikkerheten. Tvangsfullbyrdelsesloven 5-6 bestemmer at innvendinger og begjæringer under saken kan settes frem både muntlig og skriftlig. Dette innebærer at henvendelser til namsmyndighetene under en sak ikke er bundet til bestemte former slik som i vanlige sivile saker. Departementet gir også uttrykk for at telefon må kunne tillates brukt ved henvendelse til namsmannen. Et vilkår for dette må imidlertid være at namsmyndigheten ikke har grunn til å tvile på at den som henvender seg, er den personen vedkommende hevder å være. 8 Det innebærer at det blir lettere for skyldner å ta til motmæle dersom han mener at begjæringen er feil. For at skyldner skal kunne ta til motmæle er forutsetningen at varsel i forbindelse med inkasso og tvangsfullbyrdelse sendes på betryggende måte slik at disse kommer frem til mottakeren. 7 Hopsnes og Solbergs artikkel i Jussens Venner nr 2/2005. 8 Ot.Prp nr 65, (1990-1991) side 122. 5
Av tvangsfullbyrdelsesloven 5-16 fremgår det at namsmannens avgjørelser og handlemåte under tvangsfullbyrdingen kan påklages av enhver som rammes. I en gitt sak kan det være avholdt en utleggsforretning med lønnstrekk. Hvis skyldner har kommet i en annen livssituasjon og inntekten brått er redusert og dette ikke er fanget opp i lønnsregistre på tidspunkt for avholdelse av utleggsforretningen, vil skyldner ha mulighet til å påklage lønnstrekket. Klagen kan fremsettes både muntlig og skriftlig, noe som gjør det lettere for en skyldner. Hensynet til forbruker blir også fremhevet. I inkassoloven 3 sier at inkassoloven med 9 11 kan fravikes ved avtale mellom fordringshaveren og skyldneren, men ikke til skade for en skyldner som har pådratt seg forpliktelsen i egenskap av å være forbruker. I dette legger jeg at forbrukervernet står sterkt og at rettssikkerheten det samme. Med forbruker regnes bare fysiske personer som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. 9 Det innebærer at dersom skyldner er næringsdrivende kan det avtales kortere betalingsfrist i et inkassovarsel enn det som følger av inkassoloven 9, men det samme kan ikke gjøres når skyldner er forbruker. 10 Det vil si at fordringshaver eller inkassator ikke kan avtale at en skyldner som er forbruker skal få kortere betalingsfrister, færre varsler og heller ikke kan det avtales at skyldner skal belastes for høyere inkassosalær enn det som følger av fastsatt forskrift. 11 Selv om inkassoloven inntil endringene om teknologinøytralitet trådte i kraft ikke inneholdt bestemmelser om at varsler kunne sendes elektronisk, kunne fordringshaver likevel avtale med en næringsdrivende at både inkassovarsel og betalingsoppfordring kunne sendes elektronisk. En slik avtale kunne man ikke tidligere avtale med en forbruker. Ut i fra dette ser vi at hensynet til forbruker står sterkt og at rettssikkerhet er et viktig prinsipp innen inkasso og tvangsfullbyrdelse. Man kan her trekke paralleller til avtaleloven 36. Denne bestemmelsen er en generalklausul, det vil si en lovbestemmelse som er svært generelt utformet og som gir domstolene stor frihet med hensyn til hvordan de vil tolke bestemmelsen. 12 Rettsanvenderen er tillagt en særskilt rolle når det gjelder ivaretakelse av forbrukerhensyn, noe som blant annet kommer frem av bestemmelsens henvisning til «partenes stilling» Av lovforarbeidene fremgår det at en sentral begrunnelse for generalklausulen er «å beskytte den svake part i avtaleforholdet mot at den andre part misbruker avtalefriheten ved å utnytte sin sterke avtaleposisjon, sin innsikt og erfaring etc, til å skaffe seg urimelige fordeler på den andre parts bekostning». 13 9 Ot.prp nr 44, (2001-2002) side 157. 10 Ot.Prp nr 2 (1987-1988) side 103. 11 Ot.prp.nr 2 (1987-1988) side 103. 12 Jon Gisle, side 155. 13 Avtaleloven 36 som bidrag til forbrukervernet belyst ved Røeggen-dommen av Hilde Hauge, side 191. 6
2.3 Forutberegnelighet Forutberegnelighet er et viktig prinsipp i norsk rett og det er også et viktig prinsipp innen tvangsfullbyrdelse og inkasso. Forutberegnelighet betyr at borgerne skal kunne forutse og beregne sin rettsstilling. Dette er videre beskrevet som at en avtale ikke kan fravikes til ugunst for forbrukeren fordi formålet er å skape forutberegnelighet for avtalepartene. 14 Innenfor inkasso og tvangsfullbyrdelse kommer dette begrepet frem på ulike måter. En måte å se det på er at i alle siviliserte rettssamfunn er det et viktig prinsipp at avtaler skal holdes. At avtaler skal holdes skaper forutberegnelighet i et samfunn og partene vet hva de skal forholde seg til. Når en sak har blitt oversendt til inkasso, skyldes dette som hovedregel at en avtale ikke har blitt overholdt. Det vil si at den ene parten ikke har overholdt sin del av avtalen. Formålet til inkassoloven er å få klare regler som skal beskytte skyldnerne mot overgrep under inndrivingen. Videre har det vært et hovedformål å få regler som i rimelig grad avverger unødvendig og uberettiget inkasso, samtidig som at rutinene for dette ikke bør bli for dyre. Og det blir fremhevet at loven ikke vil kunne fravikes ved avtale til skade for en forbruker. 15 Man ser at ubetalte regninger kan få alvorlige rettsfølger for noen fordi de har kommet i en vanskelig økonomisk situasjon og ikke lenger klarer å gjøre opp sine forpliktelser. Dette blir også nevnt i forarbeidene til inkassoloven 16. Både inkassoloven og tvangsfullbyrdelsesloven har klare regler om 14 dagers betalingsfrist i inkassovarsel, betalingsoppfordring og varsel etter tvangsfullbyrdelsesloven 4-18. Betalingsfristene kan ikke avvikes til ugunst for skyldneren og dette er også med på å skape forutberegnelighet. Det sentrale med betalingsfristene er at skyldner på en klar og tvetydig måte blir gjort oppmerksom på gjeldsposten og at fortsatt manglende oppfyllelse vil medføre for eksempel rettslig pågang. 17 Hvis det er et inkassovarsel som sendes ut, skal dette tydelig merkes med «inkassovarsel» sånn at det ikke skapes misforståelser rundt dette. Forutberegnelighet blir også trukket fram som et hensyn i forbindelse med at generalklausulen om «god inkassoskikk» er formulert vagt. Hensynet bak lovgivers bruk av denne generalklausulen er at det skal være en fleksibel regel hvor innholdet i bestemmelsen skal være betinget av og tilpasses de etiske og moralske prinsipper som til enhver tid er anerkjent og praktisert innenfor det området bestemmelsen skal regulere. Bestemmelsens innhold vil endre seg med 14 Tverberg, 2008, side 136. 15 Ot.prp nr 2 (1987-1988) side 5 og 6. 16 Ot.prp nr 2 (1987-1988) side 46. 17 Ernst Moe mfl, 2015, side 85. 7
tiden etter hvert som samfunnets moral og etiske normer endres. En slik bestemmelse kan innebære en risiko for at skyldnere ikke vil kunne forutberegne sin rettsstilling på samme måte som i en bestemmelse hvor vilkårene fremkommer mer direkte. 2.4 Taushetsplikt Det følger av Inkassoloven 28 at «en inkassator, dennes ansatte og andre hjelpere, og medlemmene av nemd etter 22 og andre som utfører arbeid for nemda» har taushetsplikt. Dette vil si at opplysninger inkassator har mottatt om en inkassosak ikke kan bringes videre til uvedkommende. Det vil for eksempel innebære at dersom inkassator skal kommunisere med skyldneren og andre ved bruk av e-post må forsendelsen sikres og ikke sendes ukryptert. Dette for å hindre at uvedkommende skal få tilgang til e-posten. Personopplysningsforskriften 2-11 tredje ledd krever at personopplysninger som overføres elektronisk ved hjelp av et overføringsmedium utenfor den behandlingsansvarliges fysiske kontroll, skal krypteres eller sikres på annen måte når konfidensialitet er nødvendig 18 I forarbeidene blir det uttalt at det er flere grunner som taler for at utøvere av inkassovirksomhet og deres hjelpere bør pålegges taushetsplikt i lov. En inkassator vil naturlig nok ofte få innsikt i skyldners økonomiske forhold og noen ganger også innsikt i skyldners personlige forhold. Dette vil til dels være opplysninger som stammer fra fordringshaveren og til dels vil dette være opplysninger som inkassator henter inn fra andre kilder, for eksempel fra kredittopplysningsforetak. I mange tilfeller vil inkassator kunne få opplysninger fra skyldneren selv. Særlig aktuelt kan dette være dersom skyldneren forhandler om henstand eller nedbetalingsordninger. 19 Til dette vil jeg bemerke at inkassator vil kunne få til dels mye taushetsbelagt informasjon fra for eksempel skyldners lege med informasjon om sykdom, det kan være en vergefullmakt som viser at skyldner har fått oppnevnt verge og det kan bli gitt informasjon om syke barn og lignende. Dette er opplysninger som inkassator ikke kan videreformidle til noen. Heller ikke fordringshaveren. Akkurat dette kan komme i konflikt med bestemmelsen i inkassoloven 15 som omhandler inkassatorens opplysningsplikt til fordringshaveren. Men til dette bemerkes det at inkassator ikke kan formidle til kreditor mer enn det som er nødvendig for at kreditor kan ivareta sine interesser. Inkassator kan også få informasjon om at skyldner sitter i fengsel og de kan få tilsendt dokumentasjon som viser hvor lang dom de har fått. Alt dette vil være opplysninger som ikke kan bringes videre. Opplysningene er som det står i forarbeidene kun sendt inkassator for å be om henstand med betalingen eller avdragsordning. 18 Ernst Moe mfl, 2015 side 146. 19 Ot.prp nr 2 (1987-1988) side 80. 8
Et unntak fra inkassators taushetsplikt er opplysninger som bringer videre fra inkassobyrået til kredittopplysningsforetak. Dette fremkommer direkte av loven. Det henger sammen med at kredittopplysningsforetak i mange sammenhenger har en positiv, forebyggende effekt som blant annet kan avverge fremtidige inkassosaker. Departementet legger også vekt på at opplysninger om inkassosaker kan være en god indikasjon på en persons kredittverdighet, men det pekes på at dette forutsetter at opplysningene som gis er korrekte og kravets eksistens eller omfang ikke er bestridt. 20 Et annet unntak når det gjelder taushetsplikten er i de tilfeller hvor inkassator mottar et samtykke eller fullmakt fra skyldner om at opplysninger kan meddeles andre. Samtykke må imidlertid tolkes. Det må klarlegges hvilke opplysninger som ikke skal være taushetsbelagte, overfor hvem dette gjelder og om det er knyttet bestemte forutsetninger for samtykket. Den som mottar samtykket og som vil meddele opplysningen videre, må også vurdere om rettighetshaveren er kompetent til å gi slikt samtykke. Vedkommende som har gitt fullmakten kan være umyndig, fratatt sin rettslige handleevne eller av andre grunner ikke være i stand til å forstå rekkevidden av et samtykke. Det som videre må tas i betraktning er tidsmomentet for samtykket. Jo lenger tid som er gått siden samtykket ble gitt, jo større grunn er det å reise spørsmål om samtykket fortsatt gjelder. 21 2.5 God inkassoskikk Det følger av inkassoloven 8 at inkassovirksomhet skal utøves i samsvar med god inkassoskikk. Kravet om god inkassoskikk gjelder helt generelt i alle forhold mellom skyldnere, inkassatorer og fordringshavere. Uttrykket god inkassoskikk ligger nær opp til betydningen av de yrkesetiske reglene på andre livsområder, som for eksempel god advokatskikk, god forretningsskikk og god meglerskikk. Generalklausulen om «god inkassoskikk» bygger på etiske prinsipper som til enhver tid er alminnelig anerkjent og praktisert i kretsen av dyktige og samvittighetsfulle yrkesutøvere, slik at en skyldner ikke påføres «unødig skade eller ulempe, eller utsettes for urimelig påtrykk eller andre urimelige inkassomidler». 22 Med begrepet «inkassometoder» omfatter all atferd som utøves i forbindelse med innkassering av fordringer. Med urimelig påtrykk siktes det til tilfeller hvor skyldneren blir utsatt for et 20 Ot.prp nr 2 (1987-1988) side 81. 21 Ernst Moe mfl, 2015, side 141. 22 Ernst Moe mfl, 2015, side 56. 9
urimelig sterkt betalingspress, for eksempel ved trussel om politianmeldelse, henvendelse til utlendingsmyndigheten eller bevillingsmyndigheten uten at det har noen saklig sammenheng med kravet som er til inkasso. Skyldneren utsettes for skade dersom han blir påført økonomisk tap som følge de inkassotiltak som iverksettes. Det økonomiske tapet kan for eksempel være et direkte tap ved at skyldneren blir krevd for ulovlig høy rente, uriktig gebyr eller inkassosalær. Inkassopågangen kan også resultere i andre tap, så som tap av kredittverdig, likviditetsproblemer, tap av good-will og reduserte næringsinntekter. Utrykket skade kan også omfatte psykiske skader, for eksempel av skyldneren blir utmattet, får angst eller blir nervøs på grunn av inkassopågangen. Det kan imidlertid vanskelig tenkes at en anførsel om psykiske skader vil føre frem så lenge inkassatoren følger lovens fremgangsmåte. Er skyldneren særlig var overfor påtrykk, må inkassatoren ta hensyn til det i valg av inkassometoder, men kan ikke pålegges å innstille inkassopågangen. 23 Uttrykket «ulempe» tar sikte på å verne ikke-økonomiske interesser, for eksempel at skyldneren blir utsatt for personlig ubehag ved at arbeidsgiver, naboer eller omgangskrets gjøres kjent med inkassopågangen mot skyldneren. Inkassotiltaket kan i slike tilfeller være i strid med god inkassoskikk selv om skyldneren ikke blir påført noe økonomisk tap. 24 Det er ikke slik at ethvert inkassotiltak som utsetter skyldneren for påtrykk, skade eller ulempe vil være i strid med god inkassoskikk. Dette fordi det at inkasso blir iverksatt er å rette et betalingspress mot skyldneren. Skyldneren har kjøpt en vare eller inngått en avtale, og ved forfall så skal beløpet innbetales. Etter at inkassovarsel har forfalt og kravet fortsatt ikke er betalt, vil betalingsoppfordring bli sendt og saken vil gå videre frem til kravet er betalt. Men inkassator er alltid interessert i å forsøke å få kontakt med skyldner for å komme frem til en betalingsavtale. Dersom slik kontakt ikke oppnås kan man iverksette rettslig pågang. I noen tilfeller tar for eksempel Nav kontakt med inkassator på vegne av skyldner og beskriver en vanskelig økonomisk situasjon for skyldneren og da kan man kanskje bli enig om betalingsutsettelse mot for eksempel at skyldner undertegner på et gjeldsbrev. I andre tilfeller oppnås ingen kontakt og man tar en kredittsjekk av skyldner og finner at debitor kanskje er registrert som insolvent. I slike tilfeller må man ta en vurdering av om kravet kanskje skal sikre mot foreldelse ved at forliksklage uttas. Eller man forsøker å sende en utleggsbegjæring for å se om det likevel finnes noe man kan få pant i eller eventuelt få lønnstrekk. Disse tiltakene vil ikke falle under begrepet dårlig inkassoskikk. 23 Ernst Moe mfl. 2015 side 58. 24 Ernst Moe mfl. 2015 side 58. 10
Men trussel fra inkassatoren om henvendelse til ektefelle, familie, arbeidsgiver naboer og annet for å opplyse om inkassopågangen vil være et utilbørlig press og i strid med god inkassoskikk. Slike henvendelser vil også krenke taushetsplikten etter inkassoloven 22, som pålegger inkassatoren å bevare taushet overfor uvedkommende. Det hører også med til god inkassoskikk at henvendelser fra skyldneren behandles og besvares innen rimelig tid. Hva som er rimelig tid vil bero på en avveining mellom inkassators behov for å uttrede saken og hensynet til skyldners behov for å få avklart inkassators standpunkt i saken. Videre har fordringshaveren og kreditor ansvar for at krav og varsler blir sendt til skyldneren på en betryggende måte. Dette kommer også inn under begrepet god inkassoskikk. Men dersom skyldneren flytter til en annen adresse og kun melder adresseforandring til folkeregisteret og ikke direkte til inkassobyrået, vil det ikke være i strid med god inkassoskikk at inkassobyrået fortsetter å bruke den gamle adressen. Dette fordi, ifølge Finansklagenemda, er ikke fordringshaveren forpliktet til å vaske sine registre mot Folkeregisteret til enhver tid. Men når inkassobyrået får post i retur med adresse ukjent, vil det selvfølgelig være i strid med god inkassoskikk, hvis man da ikke sjekker adressen til skyldner opp mot folkeregisteret. I forarbeidende til inkassoloven er også god inkassoskikk kommentert som et veldig viktig hensyn i inkassovirksomhet. Her står det at den etiske normen «god inkassoskikk» er en rettslig norm. Brudd på normen vil føre til helt bortfall av skyldners erstatningsplikt, se inkassoloven 17 fjerde ledd, første punktum. Bestemmelsen om god inkassoskikk gjelder forholdet mellom skyldnere og inkassator, samt skyldnere og fordringshaver. Generalklausulen om god inkassoskikk må sees i sammenheng med andre paragrafer i inkassoloven når det gjelder plikter til å varsle om rettslig inkasso, betalingsfrister på betalingsoppfordringer og annet. Videre står det i forarbeidene til inkassoloven, som jeg tidligere nevnte i oppgaven, at generalklausulen om god inkassoskikk er noe vagt formulert. Dette er fordi denne generalklausulen skal gjelde helt generelt i alle relasjoner mellom fordringshavere, inkassatorer og skyldnere. Det er for å oppnå en tilstrekkelig fleksibel regel at denne formuleres vagt. Det blir skrevet i forarbeidene at en så vag regel kan skape vansker. I verste fall kan resultatet bli at inkassatorer spekulerer i regelens uklarhet. 25 Når det skal avgjøres hva som kommer under begrepet god inkassoskikk står det i forarbeidene til inkassoloven at spørsmålet stort sett skal bedømmes ut fra en objektiv norm for hva skyldnerne i alminnelighet bør finne seg i under de gitte forhold. Her kan det tenktes at det kan gjøres unntak for skyldnere som er i spesielle situasjoner, dersom disse situasjonene er kjent for inkassator. Det kan tenkes at det vil være i strid med god inkassoskikk å gå like hardt 25 Ot prp nr 2 (1987-1988) side 46. 11
frem overfor en person som er arbeidsledig, som overfor andre. Utgangspunktet om at man skal se på skyldnerens situasjon når man skal avgjøre hva som er i strid med god inkassoskikk må også suppleres med andre momenter. Man bør spørre seg ha som er nødvendig for en forsvarlig og fornuftig innkassering av kravet. Saken bør sees på i sin helhet og det må i denne sammenheng legges vekt på fordringshavers behov for dekning og på nødvendigheten av aktuelle tiltak. Videre står det i forarbeidene at inkasso mot forbrukere bør skje varsomt. Imidlertid vil skyldnerens subjektive forhold spille inn, dersom skyldneren klart prøver å unndra seg forpliktelsen. 26 I forarbeidene blir det også lagt vekt på at det vil være i strid med god inkassoskikk å påvirke skyldneren til å betale ved å sende han kravbrev gjennom postforsendelser som i det ytre fremtrer på en måte som er ubehagelig for mottakeren. Eksempler på dette kan være konvolutter hvor det er påtrykt «siste varsel» eller annet. Inkassator plikter i rimelig utstrekning å ta hensyn til skyldnerens behov for diskresjon. Men normalt bør det godtas at inkassator benytter konvolutter som er påtrykt firmanavn. Hensynet til saklig og korrekt opptreden overfor skyldneren tilsier også at inkassator aldri uttaler seg i sjikanehensikt. Det kan gjelde negative karakteristikker av skyldneren personlig. 27 Det vil også være i strid med god inkassoskikk å komme med villedende opplysninger overfor skyldneren. Enhver form for villedende uttalelser vil være urimelig overfor skyldneren. Det skal ikke gis ukorrekte opplysninger hverken om faktum i saken eller rettsregler som er av betydning for inkassosaken. Ved avgjørelsen av om grensene for god inkassoskikk er overskredet i slike tilfeller, bør det legges vekt på om uttalelsene tyder på at man står overfor et bevisst forsøk på å føre skyldneren bak lyset. 28 3 Post sendt på betryggende måte innen inkasso 3.1 Inkassovarsel Når to parter har inngått en avtale om kjøp av en vare eller avtale om et kredittkort hvor det skal innbetales månedlige avdrag, vil det sendes ut faktura som skal betales på forfallsdato. Når skyldner ikke betaler på forfallsdato kan man sende ut inkassovarsel. Dette følger av inkassoloven 9. Før lovendringen var det krav til at inkassovarsel måtte sendes ut pr post. Et- 26 Ot.prp nr 2 (1987-1988) side 109. 27 Ot.prp nr 2 (1987-1988) side 112. 28 Ot.prp nr 2 (1987-1988) side 110. 12
ter lovendringen er det åpnet for at varsler etter inkassoloven kan sendes elektronisk. Det som ligger til grunn før og etter lovendringen er at varsel etter inkassoloven må sendes på betryggende måte. 3.2 Inkassovarsel før lovendringen Inkassosaken startes vanligvis med at inkassator sender ut inkassovarsel. Inkassovarselet sendes etter at faktura har forfalt. I inkassoloven 9 heter det følgende: «Før en inkassator kan sette i verk inkassotiltak, skal fordringshaveren eller inkassatoren a) Etter kravets forfall ha sendt skyldneren skriftlig varsel på papir om at inkasso vil bli satt i verk, og b) i varslet ha gitt skyldneren en betalingsfrist som må ha løpt ut uten at beløpet er betalt. Fristen for betaling etter første skal være minst 14 dager regnet fra det tidspunkt da varslet ble sendt. Betalingen skal anses å ha skjedd innen fristen dersom betalingsoppdraget er mottatt av bank innen fristens utløp» Inkassator kan ikke sette i verk inkasso uten at skyldneren først er sendt et skriftlig varsel om at inkasso vil bli iverksatt. I varselet skal det gis en betalingsfrist. Bestemmelsen må sees i sammenheng med inkassoloven 17 tredje ledd og fjerde ledd annet punktum om begrensninger i skyldnerens erstatningsplikt ved henholdsvis betaling innen betalingsfristen, og ved brudd på 9. Overtredelse av regelen vil kunne medføre bevillingsinndragning og straff. Ethvert tiltak utover selve inkassovarselet for å oppnå betaling, må i denne sammenhengen betraktes som et inkassotiltak. Rent forberedende arbeid er imidlertid ikke utelukket. Det er likegyldig om det er fordringshaveren selv eller inkassatoren som sender ut inkassovarselet. Denne fristen må være utløpt før inkassatoren kan iverksette inkassotiltak. Betalingsfristen vil starte og løpe den dagen varselet sendes ut. Det vil med andre ord være skyldneren som i denne forbindelse vil har risikoen for eventuelt forsinket fremsending. Men forutsetningen for at betalingsfristen begynner å løpe fra den dagen varselet er avsendt, er at varselet er avsendt på betryggende måte til adresse hvor det er god grunn til å regne med å nå skyldneren. Betalingsfristens lengde skal være minst 14 dager. Begrunnelsen for en varslingsplikt er at skyldneren skal gis anledning til å avverge at kravet sendes til inkasso med de kostnader og ubehag dette kan føre med seg. Inkassovarselet vil dessuten kunne føre til at det fremkommer innsigelser som gjør det klart for fordringshaveren 13
at det ikke eksisterer noe krav, slik at en unødvendig inkassosak på fordringshaverens bekostning avverges. 29 Videre fremkommer det av forarbeidene at plikten til å varsle før inkasso bør gjøres generell, og ikke bare gjelde i forbrukerforhold på formuerettens område. Inkassovarselet må være datert da betalingsfristen begynner å løpe ved avsendelse av inkassovarsel. Dette vil ha en avgjørende betydning for skyldnerens erstatningsplikt som følger av inkassoloven 17. Når en inkassator sender ut inkassovarsel vil utgangspunktet være at man benytter den adressen som oppdragsgiver har oppgitt til inkassatoren. Denne adressen trenger ikke samsvare med adressen som skyldner har registrert i folkeregisteret. Adressen som oppdragsgiveren har oppgitt til inkassatoren vil være den adressen som skyldneren har oppgitt i forbindelse med avtalen som ble inngått mellom partene når handelen kom i stand. Dette underbygges av forarbeidene hvor følgende fremkommer: «Departementets forslag innebærer at skyldneren får risikoen for forsinkelser i postgangen og for at varslene i det hele kommer frem. Departementet understreker imidlertid at dette kun gjelder dersom post er sendt på betryggende måte, til en adresse hvor det er god grunn til å regne med å nå skyldneren. Hvis ikke fordringshaveren eller inkassatoren har holdepunkter for at skyldneren kan nås på en annen adresse, må det normalt anses tilstrekkelig å sende varselet til den adressen som skyldneren har oppgitt til fordringshaveren. Er ingen adresse oppgitt, må det normalt anses tilstrekkelig å sende varselet til den adressen som er registrert av folkeregisteret.» Videre blir det uttalt at positiv viten om at varslene ikke har nådd skyldneren, uten at dette kan lastes skyldneren, kan for eksempel tilsi at rettslige skritt utsettes. 30 Betalingsfristen i et inkassovarsel er 14 dager og utgangspunktet for fristene er varslenes avsending. Ved normal postforsendelse vil dette gi en «effektiv» betalingsfrist på ca 12 dager. Dette taler for et utgangspunkt for fristberegningen som er lett for inkassatoren å innrette seg etter, noe som derimot ikke ville være tilfelle dersom betalingsfristen skulle løpe fra varslenes fremkomst. 31 Inkassators praksis vil være at de benytter adressen som oppdragsgiveren opplyser om når de mottar oppdraget. Men i noen tilfeller vil inkassator se at det kan være lenge siden skyldneren har oppgitt denne adressen. Skyldneren kan ha hatt et løpende kontraktsforhold med oppdragsgiver og har for eksempel innbetalt avdrag hver måned og kanskje benyttet avtalegiro hele tiden. Dette vil si at skyldneren kan ha endret adresse underveis, uten at skyldneren har meldt fra om dette til oppdragsgiver. Når inkassator sender ut inkassovarsel til adresse som 29 Ot.prp nr 2 (1987-1988) side 52. 30 Ot.prp nr 2 (1987-1988) side 57. 31 Ot.prp nr 2 (1987 1988) side 57. 14
skyldneren i sin tid oppgav til oppdragsgiver, vil de i enkelte tilfeller få posten i retur med påskrift adresse ukjent. Da vil vanlig prosedyre være at man sjekker folkeregisteret og finner ny adresse til skyldneren og sender ut nytt inkassovarsel, med ny betalingsfrist. Ved å ha disse rutinene vil inkassator være sikre på at post blir sendt på betryggende måte. 32 Det var flere begrunnelser til kravet om at inkassovarselet skulle sendes skriftlig pr post. Det som imidlertid er av særlig interesse er symbolfunksjonen. Dersom skyldner ikke gjør noe etter å ha mottatt inkassovarsel eller betalingsoppfordring, kan kravet inndrives rettslig. Det er således viktig ikke bare at skyldner mottar dokumentet, men også at han får det på en slik måte at han kjenner en oppfordring til å sette seg inn i det han har mottatt. Ved papirbasert kommunikasjon ville man normalt reagert når man mottar brev fra et inkassoselskap. Brevet er utformet på en slik måte at man ser at det er noe utover det vanlige. Det er ikke sikkert at vi ville reagert på samme måte om vi fikk samme dokument som epost. 33 Det har blitt behandlet flere saker i Inkassoklagenemda med problemstilling og spørsmål til om post er avsendt på betryggende måte. I sak 114/2003 inngikk klager en avtale om leie av bil til privat bruk. Klager oppga ingen fakturaadresse til bilfirmaet ved inngåelsen av avtalen. Utleier sendte dermed fakturaen til klagers arbeidssted hvor vedkommende var daglig leder. Da kravet gjaldt privat leie av kjøretøy, tok klager med seg fakturaen hjem og arkiverte den uten å ha betalt den. Etter dette ble inkassovarsel sendt ut til samme adresse som fakturaadresse, med betalingsfrist 14 april 2003. Klager fanget ikke opp varslet, som antagelig rutinemessig av andre enn ham ble videresendt til butikkjeden sentralt slik rutine er for regninger som gjaldt denne butikken. Betalingsoppfordring ble sendt til klagers privatadresse 8 mai 2003. Klager hadde i mellomtiden betalt hovedkravet 3 mai 2003. Innklagede fastholdt kravet på inkassokostnader, og klager har betalt for å unngå at forliksklage ble inngitt. I denne saken bestred klager at det var grunnlag for inkassosalær, da han hevdet og ikke ha mottatt inkassovarsel. Klager nedla påstand om tilbakebetaling av inkassokostnadene. Innklagede fastholdt kravet under henvisning til at inkassovarselet ble betryggende avsendt. Det forelå dokumentasjon på at inkassovarselet ble sendt til fakturaadressen. Klager burde reagert ved mottak av faktura dersom han mente at denne var sendt til feil adresse. Inkassoklagenemdas syn på denne saken var at ettersom fakturaadresse ikke var oppgitt, kan ikke Inkassoklagenemda se at det noe å bebreide fordringshaver for å ha sendt fakturaen til klagers arbeidssted som var kjent for fordringshaver. Det er uomtvistet at klager har mottatt 32 Ot.prp nr 2 (1987-1988) side 57. 33 Ernst Moe mfl, 2015 side 87. 15
fakturaen. Klager tok ikke kontakt med fordringshaver for å påpeke at kravet var sendt til feil adresse. Inkassoklagenemda finner etter dette at inkassovarselet ble betryggende avsendt når fordringshaver benyttet samme adresse ved utsendelse av inkassovarsel som fakturaadressen. Konklusjonen i denne saken ble at klager ikke gis medhold. 34 I denne saken fremkommer det hvilke momenter Inkassoklagenemda legger vekt på når de vurderte saken. For ytterligere å belyse begrepet post sendt på betryggende måte vil jeg vise til en sak til som omhandlet samme problemstilling, fra Inkassoklagenemda. 35 Den saken dreide seg i korthet om at en faktura ikke ble betalt til forfall og etter betalingsfristen på faktura utløp, ble saken oversendt til inkassator. Inkassator sendte ut inkassovarsel merket med navnet til skyldner, men til en annen adresse enn den som var oppført på fakturaen. Etter at inkassovarselet hadde forfalt ble betalingsoppfordring sendt ut, til samme adresse som ble benyttet ved utsendelse av inkassovarselet. Skyldner klaget denne saken inn til Inkassoklagenemda etter at han mottok betalingsoppfordringen via den som bodde på adressen som inkassovarsel og betalingsoppfordring ble sendt. Skyldner mente at inkassovarsel og betalingsoppfordring ble sendt til feil adresse og at han av den grunn ikke kunne belastes for salær i saken. Inkassator anførte i saken at post er betryggende avsendt, idet inkassovarsel og betalingsoppfordring er sendt til en adresse inkassator hadde holdepunkter for å tro at skyldner kunne nås. Grunnen til at inkassobyrået benyttet den adressen de gjorde, var at de tidligere hadde fått post i retur som ble sendt til skyldner på fakturaadressen. Nemda anfører at fakturaen som var sendt til oppgitt adresse, var betryggende avsendt. De anfører videre at inkassovarsel og betalingsoppfordring ble sendt til en annen adresse som det viste seg at skyldner hadde flyttet fra i 2012. Den adressen samsvarte heller ikke med skyldners folkeregistrerte adresse. Inkassator har altså på et initiativ endret adresse. Etter nemdas syn hadde innklagede under disse omstendigheter ikke god grunn til å tro at man ville nå skyldneren på den endrede adressen. Varslene regnes derfor ikke som avsendt på betryggende måte og skyldners erstatningsplikt for de utenrettslige inkassoomkostningene er bortfalt. Vedtaket i Inkassoklagenemda ble enstemmig avsagt. 36 Til dette vil jeg bemerke at vi ser at Inkassoklagenemda ser hen til forarbeidene til inkassoloven i sin avgjørelse. De viser til Ot.prp nr 2 (1987-1988) side 57 hvor departementet uttaler at det er skyldneren som får risikoen for forsinkelser i postgangen og for at varslene i det hele 34 Inkassoklagenemdas avgjørelse 114/2003. 35 Inkassoklagenemdas avgjørelse 101/2014. 36 Inkassoklagenemdas avgjørelse 101/2014. 16
tatt kommer frem. Departementet har videre understreket at dette vil kun gjelde dersom post sendes på en betryggende måte, altså til en adresse som det er god grunn til å regne med å nå skyldneren. Hva som legges i begrepet god grunn sier ikke forarbeidene mye om. Men i første omgang benytter man adresse som fordringshaver har oppgitt. Dersom inkassator allerede er kjent med, ut i fra andre saker mot skyldneren, at skyldner positivt ikke befinner seg på denne adressen, vil inkassator ikke ha god grunn til å tro at skyldner befinner seg på denne adressen. I sak 179-2004 var saksforholdet at skyldner hadde folkeregistret adresse i Trondheim, men fordringshaver forholdt seg til den adresse skyldner hadde oppgitt for sitt studieopphold i Australia. Det fremgikk av avtalen som skyldner hadde inngått med fordringshaver at han skulle motta spesifisert faktura hver måned, at han var forpliktet til å betale minimumsbeløp ved forfall, samt at han hadde plikt til å varsle om adresseendringer. Skyldner oppga sine studier i Australia og flyttet tilbake til sin folkeregistrerte adresse i Trondheim uten å melde fra om adresseendring til fordringshaver. I denne saken hevdet skyldner at han ikke hadde mottatt inkassovarsel. Han hevdet at han hadde meldt fra til fordringshaver om at han hadde flyttet tilbake til sin folkeregistrerte adresse. Innklagede på sin side hevder at de har benyttet skyldners adresse i Australia. Videre hevder de at de var i telefonisk kontakt med skyldner ved en anledning, men det bestrides at det ble meldt fra om adresseendring i denne samtalen. Nemda la til grunn i denne saken at faktura og inkassovarsel ble betryggende avsendt da adressen som skyldner hadde oppgitt, ble benyttet. Til bemerkninger om at skyldner har oppgitt at han meldte fra om ny adresse pr telefon, bemerker de at det ville ha vært i fordringshavers interesse å notere ny adresse dersom denne ble oppgitt i telefon. Konklusjonen i denne saken er at der hvor skyldner har oppgitt en bestemt adresse, kan inkassatoren forholde seg til denne. Et varsel sendt til denne adressen er tilstrekkelig etter inkassoloven, selv om skyldneren ikke oppholder seg på denne adressen og heller ikke mottar varslet. Det er skyldneren som har plikt til å opplyse om adresseendring. Men nemda bemerker imidlertid at med mindre det er avtalt, kan det ikke kreves skriftlig melding om adresseendring. 37 3.3 Lovendringen. Den 31. mars 2017, med virkning fra 18. april 2017 fikk inkassoloven en ny bestemmelse, 3a, som regulerer elektronisk kommunikasjon. Det følger av bestemmelsen at: 37 Inkassoklagenemda 179-2004. 17
«Krav i eller i medhold av denne loven om meddelelser til skyldneren skal gis skriftlig, er ikke til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon dersom meddelelsen er sendt på en betryggende måte. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hva som kan anses for betryggende måte». Bakgrunnen for lovendringen er økt digitalisering og teknologisk utvikling som gir grunn til å vurdere om det kunne åpnes for mer teknologinøytrale løsninger. Med teknologinøytrale løsninger sikter man i første omgang til e-post, Digi-post og andre nærliggende kommunikasjonsmåter. Men i fremtiden kan man ikke utelukke at e-postsystemet som benyttes i dag, vil overtas av andre kommunikasjonsplattformer som vil ivareta betryggende sikkerhet. Det er grunnen til at man i lovteksten benytter et nøytralt begrep som «elektronisk kommunikasjon» 38 Ved å åpne for mer teknologinøytrale løsninger vil dette bidra til effektivisering gjennom utvidet adgang til elektronisk saksflyt. Krav til skriftlighet kan ha ulike begrunnelser, som notoritet, hensyn til bevissikring og hensyn til tilfredsstillende varsling. Dette igjen bør ikke være til hinder for elektronisk kommunikasjon dersom man ivaretar skriftlighetskravene som følger av inkasso og tvangsfullbyrdelseslovgivningen. 39 Ved lovendringen er det nå gått bort i fra at varsler må være sendt pr post for å tilfredsstille lovens krav om betryggende avsendt. Det som blir betegnet som betryggende avsendt er meddelelser som er sendt til en digital postkasse som mottakeren selv har opprettet, der mottakeren kan be om å bli varslet om meddelelsen pr epost eller sms uten tilleggskostnad. Videre vil det anses som betryggende avsendt til en e-post adresse som skyldneren nylig har brukt til å kommunisere med avsenderen med. I tillegg vil det anses som betryggende avsendt dersom meddelelsen er sendt i en portal som avsenderen vanligvis bruker til å kommunisere med mottakeren, hvor også mottakeren har akseptert å bruke denne kommunikasjonsmetoden. 40 Som jeg tidligere har kommet inn på, er taushetsplikten er viktig hensyn innen inkasso. Spørsmålet som da må stilles er om taushetsplikten blir ivaretatt i forbindelse med teknologinøytralitet. Det følger av inkassoloven 28 at inkassator har pålagt taushetsplikt. Om dette hensynet skal ivaretas på en god måte ved bruk av elektronisk kommunikasjon, er det nærliggende å anta at varsler ikke kan sendes i åpne kanaler, men må sendes kryptert. Dette følger også av personopplysningsforskriften 2-1 tredje ledd. Denne bestemmelsen sier at personopplysninger som overføres elektronisk ved hjelp av et overføringsmedium utenfor den be- 38 https://www.advokatforeningen.no/aktuelt/horingsuttalelser/2016/. 39 Innst.171L Innstilling fra justiskomiteen (2016-2017) side 2. 40 Prop.6 L 2(2016-2017) side 16 og 17. 18
handlingsansvarliges fysiske kontroll, skal krypteres eller sikres på annen måte når konfidensialitet er nødvendig. 41 I forbindelse med taushetsplikten som følger av inkassoloven 28 og personopplysningsforskriften så er det utarbeidet retningslinjer for hva man kan oppgi og hva man ikke kan oppgi av opplysninger. Sensitive personopplysninger vil være rasemessig eller etnisk bakgrunn, eller politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning. Videre vil det at en person er mistenkt, sikter, tiltalt eller dømt for en straffbar handling også være sensitive personopplysninger, opplysninger om helseforhold, seksuelle forhold og også medlemskap i foreninger vil falle innenfor dette. Personopplysningsloven 8 oppstiller vilkår for behandling og registrering av personopplysninger. Taushetsplikten som følger av inkassoloven 28 omfatter det inkassator får vite om noen personlige forhold. Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold. Utlevering av opplysninger om skyldner til fordringshaver innebærer brudd på taushetsplikten dersom dette skjer i større grad enn nødvendig for at fordringshaver skal kunne ivareta sine interesser. Her kommer vi inn på nødvendighetskriteriet. Utlevering av personopplysninger om skyldner til fordringshaveren innebærer brudd på taushetsplikten dersom dette skjer i større grad enn nødvendig for at fordringshaver skal kunne ivareta sine interesser. Felles for vilkårene som er nedfelt i personopplysningsloven 8 er at behandling av personopplysninger bare er tillatt i den utstrekning behandlingen er nødvendig for å ivareta nærmere definerte interesser. Vilkårene, som til dels inneholder skjønnsmessige begreper, krever en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Etter forholdene kan det for eksempel tenkes at innsamling av opplysninger er nødvendige, men at utlevering av dem ikke er det. 42 Dette vil da si at dersom man sender et inkassovarsel pr e-post til skyldner så må det i forkant være behov for forhånds klarering av krypteringsprogram/nøkkel med mottaker før sending. Dette vil så langt jeg kan se å vanskeliggjøre prosessen ved utsendelse av inkassovarsel. Det vil være upraktisk for inkassator å innhente samtykke før første gangs utsendelse av varsel. En grunn til det er at inkassator på dette stadiet ikke har vært i kontakt med skyldneren. Det foreligger pr nå et uavklart spørsmål om inkassator i tilfelle kan benytte et samtykke avledet fra fordringshaverens avtale med skyldner, eller om inkassator må avklare dette selvstendig. 41 Ernst Moe mfl, 2015, side 146. 42 Ot.prp nr 92, (1998-1999) side 109. 19