Samarbeid og samskaping med frivillig sektor en styrke for folkehelsa? Spesialrådgiver Yngve Carlsson Konferanse om frivillighet og innovasjon i folkehelsearbeid, Telemark. Langesund 15. mars 2018 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
Disposisjon Hva menes med frivillig sektor og det sivile samfunn? Hva er den viktigste helsefremmende rollen de frivillige organisasjoner spiller? Hva bør være de overordnede prinsippene for samspillet mellom de frivillige organisasjoner og kommunene? Folkehelseprogrammet: Fokus på innovasjon, samskaping kommune og frivillige organisasjoner
Hva menes med sivilsamfunn og frivillige organisasjoner? Sivilsamfunnet, frivillige organisasjoner, frivillig sektor, tredje sektor Et analytisk rom mellom familie, marked og staten. I kommunene: Tenkes ofte på den ubetalte og medlemsbaserte virksomheten i lokale lag og foreninger innen idrett, sang/musikk, nærmiljø, religion, helse, diagnoser.. 61 prosent av den voksne befolkning oppga i 2014 å ha arbeidet frivillig for organisasjoner siste 12 måneder (Friv. innsats undersøkelsen 2014) Gjennomsnittlig ca. 14 timer siste måned. 72 prosent av de med barn utførte frivillig arbeid i 2014. Særlig idretten rekrutterer foreldre.
Terje Våg, Snåsa IL. Årets ildsjel 2018. 40 år som trener, arrangør, funksjonær, vaktmester, sjåfør og lagleder. Valgt blant 660 nominerte.
En endret frivillighet? Overgang fra de tunge og tidkrevende verv som leder, sekretær eller trener og instruktør Avgrenset innsats frakoblet medlemsdemokrati og samtalene rundt organisasjonens og dens oppgaver. Frakobling fra organisasjonens sosiale fellesskap. Deltakere rekrutteres på en annen måte og arbeidet må tilrettelegges på en annen måte. Frivillighetskoordinatorene
Tre-partsamarbeidet Den nordiske Modellen Sett fra økonomene Fagbevegelse Marked/organiserte arbeidsgivere Stat Åpen markedsøkonomi med høy effektivitet Omfattende fagbevegelse og godt organiserte arbeidsgivere Små lønnsforskjeller. Lav ledighet Sjenerøs skattefinansiert velferdsstat
Den nordiske modellen Staten 3 part samarbediet Sett fra sosiologene Markedet Kommunen Sivilsamfunnet/Frivillige organisasjoner Velferdssamfunnets fundament
Grunnlaget for frivillighetspolitikken er plattform for samspill og samarbeid Plattform for samspill og samarbeid: Overordnede prinsipper Fornyet under Arendalsuka 2017
«Frivillig sektor bidrar med store verdier til samfunnet, er samfunnsbyggende og spiller en viktig rolle i den nordiske demokratiske modellen.» «Frivillighet øker samfunnets sosiale kapital ved at tillit, identitet og samhold skapes i møter mellom mennesker» «Frivillige organisasjoner er viktige for demokratiet ved å være pådrivere for og kanaler inn i demokratiet for interessegrupper og engasjerte borgere.»
Sosiale bånd til folk en er lik og/eller liker Vennskap Frivillig organisasjon Sosiale bruer også til folk en er ulik -Sosio-øk. -Politisk -Religiøst -Etnisk mm. Bekjentskap «Weak ties» Generell tillit
«Flere undersøkelser finner mindre helseproblemer, både psykiske og somatiske, i samfunn som er preget av gjensidig tillit, sosial støtte og samhold. Det kan skyldes at slike samfunn har en positiv effekt på innbyggernes helseatferd, at det bidrar til å utvikle og opprettholde gode offentlige helsetjenester, og/eller har en positiv psykososial effekt ved å øke sosial støtte og redusere stress hos innbyggerne». Folkehelseinstituttet 2011:1: s. 22 Bedre føre var... Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger Ellinor F. Major, Odd Steffen Dalgard, Kristin Schjelderup Mathisen, Erik Nord, Solveig Ose, Marit Rognerud og Leif Edvard Aarø
Staten 3 part samarbediet Den nordiske modellen Markedet Kommunen Sivilsamfunnet/Frivillige organisasjoner Velferdssamfunnets fundament
Folkehelse (Lokal) Demokrati Kontroll over egen situasjon Gode beslutninger (og tjenester) Sivilisert konfliktløsning Sosial kapital Bånd Bruer Tillit Sivilsamfunnet
De frivillige organisasjonene og særlig de lokale og medlemsbaserte - fremmer først og fremst folkehelsa og lokaldemokratiet ved å være det de er og gjøre det de gjør.
Konsekvenser for forholdet kommune og frivillig sektor (jfr. Plattformen Frivillighet Norge og KS) Det offentlige skal tilrettelegge for en helhetlig frivillighetspolitikk på alle nivåer som gir grobunn for en aktiv og voksende frivillig sektor. Mest mulig forutsigbare rammevilkår for frivillig sektor Offentlig støtte skal i størst mulig grad gis som frie midler som frivilligheten kan benytte i tråd med egne prioriteringer Det offentlige må redusere byråkratiet i form av kriterier og krav for å utløse støtte til frivillig sektor.
Mål for nytt 10 årig -folkehelseprogram 1. Psykisk helse skal inkluderes som en likeverdig del av folkehelsearbeidet 2. Flere skal oppleve god psykisk helse og trivsel 3. De sosiale forskjellene i psykisk helse skal reduseres Programmet skal være samfunnsrettet og ikke tjenesterettet Foto: oppegård kommune
Tilskuddsordningen- form og formål 46,1 mill. kroner i 2017. 72 millioner i 2018 Forvaltes av Fylkeskommunene søker om å bli et «programfylke» Innfasing av alle fylker i perioden 2017-2019 Midlene overføres kommunene i sin helhet Tilskuddsordningen skal bidra til: utvikling av kunnskapsbaserte lokale tiltak for å fremme barn og unges livskvalitet og psykiske helse og det rusforebyggende arbeid i kommunene. å integrere barn og unges psykiske helse som en likeverdig del av det lokale folkehelsearbeidet. samarbeid mellom aktører innen blant annet skole og barnehage, fritidssektoren, helsetjenesten, politiet og frivillige sektor. 17
Å jobbe med «wicked issues» Problemet er uløselig, men kanskje reduserbart Mange og komplekse årsaksforhold. Løsningen av et problem peker mot løsningen av et annet. Alt henger sammen med alt Usikkert hva som virker Ofte politisk og faglig uenighet om hva som skal til for å redusere Mange aktører som kan spille en rolle Mange aktører som skal koordineres
Veier til utenforskap Omsorgssvikt Rus Fattigdom Ensomhet Frafall i utdanning Langvarig sykefravær Nedsatt funksjonsevne Psykiske helseproblemer Manglende integrering Mobbing Arbeidsledighet
De frivillige organisasjoners rolle i arbeid med «wicked issues» De har kjennskap og nettverk til brukere. De har tillit hos disse. De har erfaringer for hva som «nytter» og «ikke nytter» De kan få fram viktige stemmer De har kunnskap og ideer til hva som er gode løsninger. De kan ha møteplasser hvor brukere/deltakere kan treffes De kan ha frivillige og ulønnede ressurser som kan rettes mot problemet eller ressurser som kan mobiliseres gjennom kjøp av tjenester. Frivillige organisasjoner kan ha overlappende kunnskap med kommunale fagfolk. De kan ha eksklusiv kunnskap kommunale fagfolk og ledere ikke har.
Psykisk hele blant barn og unge: Egner seg for «samskaping» Definere utfordringen: Hva er utfordringen? Hvordan arter den seg? Samle alle gode krefter som kan bidra inn fra sivilsamfunn, næringsliv, kommune, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og statlige tjenester/myndigheter. Motsatt av å sende en ferdig løsning på høring. Det dreier seg ikke om å skyve oppgaver over på frivillige aktører. Det dreier seg ikke om å spare penger. Det dreier seg om å drøfte og utvikle gode løsninger sammen hvor det er likeverdighet mellom aktørene. Hva kan vi hver for oss og i fellesskap gjøre for løse/redusere problemet?
Kommunens rolle endres for å ha kontroll med løsningen og med de ressurser som skal inn til å legge problemet og løsningen ut til diskusjon. Det må etableres arenaer for samskapelse. Kommunens rolle: Å etablere slike arenaer og få dem til å fungere.