MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til: Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling SAKLISTE

Lillehammer kommune kommunestyret MØTEINNKALLING Utvalg: kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 22.03.2018 Tid: 17:00 21:30 Eventuelt forfall meldes til: may.britt.haagensen@lillehammer.kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 23/18 FRA BYREGIONPROGRAM TIL GUDBRANDSDALSPRAKSIS - IGANGSETTING AV TILTAK OG ETABLERING AV GUDBRANDSDALSTING 24/18 KONTROLLUTVALGETS ÅRSRAPPORT 2017 25/18 OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK PR. 31.12.2017 26/18 RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE - ÅRSMELDING 1017 27/18 LILLEHAMMER SENIORRÅD - ÅRSMELDING 2017 28/18 UTBYGGING AV JOREKSTAD FRITIDSBAD - SØKNAD OM UTVIDET KOMMUNAL LÅNEGARANTI 29/18 HAMMARTUN SKOLE - REHABILITERING OG UTBYGGING 30/18 KVALITETSMELDING 2017

31/18 DETALJREGULERINGSPLAN FOR LILLEHAMMER VANNVERK - SLUTTBEHANDLING 32/18 FØRSTEUTKAST KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE OG OMSORG 2018-2028 33/18 INTERPELLASJON VED WENCHE HAUG ALMESTRAND (FRP) INNFØR SAMBOERGARANTI I LILLEHAMMER KOMMUNE 34/18 INTERPELLASJON: RETT TIL HELTID OG LIKELØNN 35/18 INTERPELLASJON - OPPRETTELSE AV ARBEIDSGRUPPE FOR ARBEID MED SØKNAD OM OL PÅ LILLEHAMMER 36/18 INTERPELLASJON - ETABLERING AV ELEKTRISK PERSONSTRANSPORT PÅ MJØSA Lillehammer, 15.03.2018 Espen Granberg Johnsen ordfører

Sak 23/18 FRA BYREGIONPROGRAM TIL GUDBRANDSDALSPRAKSIS - IGANGSETTING AV TILTAK OG ETABLERING AV GUDBRANDSDALSTING Saksbehandler: Hanne Mari Nyhus Arkiv: 026 17/12160-1 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 4/18 formannskapet 06.02.2018 23/18 kommunestyret 22.03.2018 Vedlegg: 1. Fra Byregionprogram til Gudbrandsdalspraksis - rapport fra Gudbrandsdalsmøtet 2017 i Lom 2. By og fjell moderne bosetting som grunnlag for utvikling og verdiskaping prosjektbeskrivelse, sist oppdatert 16. november 2017 Sammendrag: På grunnlag av resultatene fra Byregionprogrammet og arbeidet med strategier og tiltak på Gudbrandsdalsmøte 2017 i Lom 19. og 20. oktober, foreslås samarbeid om Gudbrandsdalspraksis. I første omgang tre tiltak under fire hovedoverskrifter. Det innebærer at kommunene og fylkeskommunen samarbeider om neste planstrategi, at det utredes alternativer for en felles kommunikasjonsplattform/innbyggerdialog for Lillehammer og Gudbrandsdalen og at kommunene oppretter egne råd for deltidsinnbyggerne. I videre arbeid skal det særlig fokuseres på satsinger der regionen har opplagte fortrinn og potensiale, så som forskning, formidling og utvikling av fjellsamfunn. Gudbrandsdalstinget foreslås etablert med to møteplasser, et årlig møte mellom ordførerne og et årlig møte mellom representanter fra formannskapene. For å opprettholde prosjektorganisasjonen og aktiviteten fram til rapport- og regnskapsfrist til departementet 30. september 2018, anmodes regionrådene om å øremerke midler til arbeidet også for 2018. Regionreformen vil kunne ha innvirkning på organisering og finansiering av samarbeidet på sikt. Bakgrunn: Lillehammer søkte på vegne av alle kommunene i Gudbrandsdalen, om deltagelse i det statlige Byregionprogrammet fase en. Samarbeid ble etablert, fase en gjennomført med en bred samfunnsanalyse som resultat: Gode i hop Samspill og samarbeid mellom Lillehammer og omland (ØF-rapport 10/2014). Partene ble enige om å søke om videre deltagelse i fase to med prosjektet By og fjell moderne bosetting som grunnlag for utvikling og verdiskaping. Felles saksframlegg om innhold, organisering og finansiering ble utformet og behandlet i kommunene, regionrådene og fylkeskommunen i perioden april-juni 2015. På bakgrunn av behandlingen hos partene ble det laget en prosjektbeskrivelse som utgangspunkt for aktiviteter og organisering. For mer informasjon henvises til prosjektbeskrivelse (vedlegg 2) og programmets nettsider: https://byregionlg.wordpress.com/ Fakta: Side 3

Siden høsten 2015 har det vært jobbet med delprosjekter og tiltak i Byregionprogrammets fase to, i samsvar med prosjektbeskrivelsen. Noe av arbeidet er dokumentert i ØF-rapport 02/2017 om Fritidsboliger og lokal verdiskaping, og i et notat om handlingsrom når det gjelder kultur, tjenester og lovverk. Det er avholdt egen innovasjonsskole med deltagelse fra samtlige kommuner, fylkeskommune og fylkesmann. Gudbrandsdalsmøte høsten 2016 la grunnlaget for å stake ut kursen videre slik at prosjektorganisasjonen etterhvert kunne gi sine anbefalinger til Gudbrandsdalsmøtet 2017 i Lom 19. og 20. oktober. Resultatene framgår av rapporten (vedlegg 1) som også inneholder viljeserklæringen undertegnet av 12 ordførere og fylkesordfører. Vurdering: Sakens vedlegg 1, sidene 15 til 25 gjengir vurderinger, problemstillinger og anbefalinger som følger av arbeidet i Byregionprogrammet. Dette ble det jobbet med på Gudbrandsdalsmøtet 2017. Ulike innspill og vurderinger framgår av det som ble presentert i plenum og gruppenotater. Som det framgår støtter disse i all hovedsak opp om forslagene. Det kom opp nye alternativer, for eksempel når det gjelder sammensetning av Gudbrandsdalstinget. Dette er det tatt hensyn til i saksframlegget. Gudbrandsdalspraksis I arbeidet med Byregionprogrammet har målet vært å utvikle Lillehammer og Gudbrandsdalen til en ledende bo- og fritidsregion med utgangspunkt i by og fjell og de muligheter som ligger i moderne bosetting. Dette er også hovedmålene i videre satsing i kjølvannet av programmet: Øke gleden og nytten ved å bo og virke i Lillehammer og Gudbrandsdalen Gjøre Gudbrandsdalen mer attraktiv for tilflytting både for heltids- og deltidsbosatte. Dette innebærer å bygge ned skillene mellom ulike typer bosetting ifht medvirkning, offentlige tjenester, informasjon/kommunikasjon osv. Det forutsetter samarbeid og satsing på tvers av grenser en felles Gudbrandsdalspraksis. Gudbrandsdalspraksis blir en samlebetegnelse på tiltak og aktiviteter som partene vil samarbeide om. Gudbrandsdalspraksis vil omfatte tiltak og aktiviteter for moderne bosetting. Og med moderne bosetting menes at en positiv samfunnsutvikling fremmes ved mindre skiller mellom fastboende og deltidsinnbyggere (hytte-eiere, pendlere osv.). Gudbrandsdalspraksis skal også bidra til å fremme merkevaren Gudbrandsdalen og Lillehammer, og blir sånn sett også en viktig del av regionens profileringsarbeid. Lillehammer-navnet vil alltid følge med, fordi det i seg selv er en viktig merkevare og nyttig i profilering av hele regionen. Arbeidet med Gudbrandsdalspraksis vil måtte skje på tvers av grenser, både politiske, administrative og faglige. Innovative arbeidsmetoder og nettverk vil være nødvendig i arbeidet. Etter anbefaling fra kommunenes rådmenn i møte 14.9.17, opprettes ikke et eget «nettverk for innovative kommuner», som prosjektbeskrivelsen legger opp til. I stedet etableres nettverk for tema og tiltak som igangsettes som en del av Gudbrandsdalspraksis, der det er formålstjenlig. Gudbrandsdalsnettverk benyttes som samlebetegnelse for slike nettverk/samarbeidsfora. Så langt har Gudbrandsdalspraksis følgende fire hovedoverskrifter/tema (se vedlegg 1 for mer om innhold): Medvirkning demokrati Tjenestetilbud Planlegging Åpne dører Side 4

Med disse temaene som overskrifter, skal partene samarbeide om ulike tiltak og satsinger. Skjematisk kan dette vises slik: På bakgrunn av forslag og resultatene fra årets Gudbrandsdalsmøte, foreslås at følgende tre tiltak er starten på en Gudbrandsdalspraksis, som vil være i stadig utvikling: Planstrategi Planer og planlegging kan være effektive virkemidler for å samle aktører til forpliktende samarbeid. Det gjelder både formelle, lovpålagte prosesser og planlegging på tema/områder som er pekt på for samarbeid om moderne bosetting og Gudbrandsdalspraksis. I første omgang foreslås samarbeid om kommende planstrategier. Planstrategi er en viktig arena for å drøfte utviklingstrekk og vurdere planbehov i perioden, og kan gi effektive avklaringer knyttet til samarbeidet i Gudbrandsdalen generelt og moderne bosetting spesielt. Samarbeidet mellom kommunene og fylkeskommunen blir særdeles viktig i dette arbeidet. I utgangspunktet foreslås at de kommunale planstrategiene inneholder en kommunal del og en regional del for hele Gudbrandsdalen. I tillegg vil det høyst sannsynlig være behov for en bolk om andre regionkonstellasjoner/interkommunalt samarbeid. Kommunikasjonsplattform innovasjonsprosjekt for innbyggerdialog Etablere en kommunikasjonskanal særlig rettet mot fritidsinnbyggerne, men som også vil være til nytte for alle typer innbyggere som bor og virker i Lillehammer og Gudbrandsdalen. Den bør inneholde informasjon om relevante varer og tjenester, plan- og utviklingsarbeid, offentlige tjenester, lokalt organisasjons- og kulturliv osv. Det må være et mål å finne løsninger som bidrar til reell innbyggerdialog. I Midt-Gudbrandsdal er det utviklet en nettside med lokale tilbud (www.mingudbrandsdal) og det finnes også andre portalen og andre Side 5

prosjekter under utvikling. Kanalen/plattformen må ta hensyn til både heltids- og deltidsbosetting, og gå på tvers av kommunegrenser når det gjelder tilbud og tjenester. Sosiale medier vil være viktige i arbeidet. En slik satsing vil kreve innovative tilnærminger og løsninger. Tradisjonelle nettportaler er ikke lenger løsningen, det må jobbes fram hensiktsmessige alternativer for informasjon, kommunikasjon og dialog. En ser for seg et åpent innovasjonsprosjekt for innbyggerdialog for Lillehammer og Gudbrandsdalen. Her må det samarbeides med det som allerede finnes av regionale løsninger og andre prosjekter under utvikling. I første omgang kan det være hensiktsmessig å gjennomføre et forprosjekt for å få nærmere avklaring av behov og løsninger. Det foreslås at Styringsgruppa for Byregionprogrammet setter ned ei arbeidsgruppe som gis i oppdrag å foreslå et konkret innovasjonsprosjekt for innbyggerdialog for Lillehammer og Gudbrandsdalen. I dette arbeidet skal det være god geografisk representasjon, representanter for lokalt næringsliv, i tillegg til fagpersoner innen kommunikasjon og næring. Arbeidsgruppa skal foreslå finansiering og søke støtte til arbeidet. Kommunalt råd for deltidsinnbyggere Med økende antall deltidsinnbyggere (hytteeiere, pendlere osv.) som følge av moderne bosetting, må deltidsinnbyggernes rettigheter og plikter på dagsorden. Det kan på sikt bety større endringer når det gjelder demokratiske rettigheter og statlige overføringer/rammetilskudd. I første omgang foreslås opprettelse av råd for deltidsinnbyggere i alle kommuner, eventuelt også fylkeskommunen. Selv om dette i dag ikke er en etablert praksis i norske kommuner, kan det henvises til at de allerede finnes i et 30-talls finske kommuner. Kommunene er forskjellige og andel deltidsinnbyggere er ulikt. Kommunene bør derfor stå relativt fritt i utforming og mandat for et slikt utvalg. Men på bakgrunn av drøftinger og anbefalinger i Byregionprogrammet, og for at det skal inngå i en felles Gudbrandsdalspraksis, foreslås følgende føringer: Det skal være et rådgivende organ Det skal bestå av deltidsinnbyggere, politikere og eventuelt andre lokale representanter (fra for eksempel grendelag) Representanter for deltidsinnbyggere velges gjennom et samarbeid med velforeningene i kommunen Rådmannen eller den han/hun bemyndiger, møter fra kommunens administrasjon. Kommunen dekker møteutgifter, og fører referater mv. Forsking, utdanning og utvikling I videre arbeid med Gudbrandsdalspraksis og samfunnsutvikling, vil satsinger der regionen har opplagte fortrinn og potensiale være viktig. Gudbrandsdalen er en særdeles interessant arena for å videreutvikle et sterkt forsknings-, utdannings-, formidlings- og utviklingsmiljø som arbeider med lokal og regional analyse og utvikling av samfunn i fjellområder. Flere sentrale aktører har utvikling i fjellsamfunn som et hovedanliggende, såsom Høgskolen i Innlandet Lillehammer, Østlandsforskning, Norsk Institutt for Naturforskning, Kunnskapsparken Skåppå, konsulentmiljø som Norsk turistutvikling, Maihaugen og ikke minst, Norsk fjellsenter i Lom, for å nevne noen. En slik samling om utvikling i fjellsamfunn kan og vil skape et sterkt og for fjellregionene svært relevant kunnskaps- og kompetansemiljø. Dette er også en visjon som har vært en bærende idè i arbeidet med Byregionprogrammet. Et naturlig tyngdepunkt er Lillehammer og Gudbrandsdalen, men en slikt tanke kan også utvides Side 6

til å omfatte fjellområdene i dagens Hedmark. Høgskolen i Innlandet sine campuser på Rena og på Evenstad har kunnskaps- og kompetansemiljø som vil styrke en slik satsing på fjell og fjellsamfunn som et spesialisert forsknings- og utviklingstema. Det har i mange sammenhenger blitt påpekt at den regionale kompetanse og utviklingspolitikken har blitt dominert av fokus på Mjøsområdet. Med en slik satsing på fjellområder kan den regionale kompetanse- og utviklingspolitikken bli komplettert og ha betydning i hele det nye storfylket. Gudbrandsdalsting Gudbrandsdalstinget etableres i samsvar med premisser lagt til grunn forut for samarbeidet i Byregionprogrammet, og i dette arbeidet. Mandat og organisering vurderes fortløpende. Regionreformen vil kunne medføre endringer i forutsetninger, herunder organisering av dagens regionråd. Mandat 1. Gudbrandsdalstinget er et samarbeidsorgan for kommunene i Gudbrandsdalen og Lillehammer og politisk ledelse i fylkeskommunen. 2. Gudbrandsdalstinget etableres som samarbeidsfora/samarbeidsorganer uten vedtaksmyndighet som binder opp kommunene ressursmessig. Slike beslutninger tas i de enkelte kommunestyrer. 3. Gudbrandsdalstinget er en politisk møteplass som skal samarbeide om samfunnsutviklingen i regionen Lillehammer og Gudbrandsdalen, på tvers av kommuneog regiongrenser. 4. Gudbrandsdalstinget skal fremme regionens interesser overfor regionale og nasjonale myndigheter. 5. Regionrådene inviteres til å gi innspill på saker som Gudbrandsdalstinget skal behandle. 6. Gudbrandsdalstinget skal styre regionens arbeid med moderne bosetting og Gudbrandsdalspraksis, i samsvar med vedtak i kommunestyrene/fylkesutvalg om oppfølging av Byregionprogrammet By og fjell moderne bosetting som grunnlag for utvikling og verdiskaping. Sammensetning og organisering Gudbrandsdalstinget organiseres med to møter i året: I Gudbrandsdalstinget med bred politisk representasjon Alternativ 1: Samling av formannskapene Alternativ 2: Samling av 2-3 representanter fra hvert formannskap/fylkesutvalg II Ordførermøte Antall formannskapsmedlemmer i de 12 kommunene er 82. Dette blir i tilfellet en svært stor forsamling. Styringsgruppa anbefaler derfor at representasjonen begrenses til 2-3 representanter for hvert formannskap. Gudbrandsdalstingets ledere og nestledere velges blant ordførerne for ett år av gangen. Fylkesmannen kan møte som observatør med talerett. Det samme gjelder kommunenes rådmenn og fylkesrådmannen. Side 7

Faglig og administrativ støtte sekretariat Samarbeid på tvers av etablerte grenser krever administrativ og faglig tilrettelegging og oppfølging. Følgende alternativer kan være aktuelle (i uprioritert rekkefølge): 1. Opprette en egen stilling som koordinator for samarbeidet i Gudbrandsdalen og Lillehammer 2. Legge oppgaven til administrasjonen/kontoret for ett av de tre eksisterende regionrådene 3. Etablere en ordning med sekretariat på omgang mellom dagens tre regioner 4. Videreføring av modellen som er utviklet i Byregionprogrammet konsortieavtale mellom Lillehammer kommune, Østlandsforskning og Høgskolen i Lillehammer 5. Andre løsninger Uavhengig av alternativene som er skisser over, kan det være aktuelt å knytte til seg Østlandsforskning og Høgskolen i Innlandet Lillehammer og andre som faglig støtte og samarbeidspart. Fram til 30.9.2018, som er frist for rapportering og regnskap til departementet, anbefales å opprettholde prosjektorganisasjonen i Byregionprogrammet så fremt partene ikke har funnet mer permanente løsninger innen den tid. Økonomi Statlig støtte i Byregionprogrammet går ut ved årsskifte, og vil ikke bli videreført. Samarbeid og felles satsing krever ressurser. Arbeidet med Gudbrandsdalspraksis og Gudbrandsdalsting er avhengig av ressurstilgang og prioritering hos partene. Fullstendig rapport og regnskap skal leveres Kommunal og moderniseringsdepartementet innen 30.9.2018. Prosjektorganisasjonen er forpliktet til å delta på nasjonal nettverkssamling i mai 2018. Det er dermed en utfordring å finne dekning for påløpende kostnader og felles satsing framover - slik denne saken legger opp til. På Gudbrandsdalsmøte ble det framsatt forslag om prosentvis andel av regionale utviklingsmidler til videre samarbeid. Oppland fylkeskommune v/administrasjonen har i møte med Gjøvik- og Lillehammerregionen 10. november 2017 henvist til regionrådene. Samarbeidet i Lillehammer og Gudbrandsdalen vil kreve ressurser, og/eller omdisponering av ressurser, både på kort og lang sikt. Anslag kostnader for 2018 er følgende: Prosjektledelse Lillehammer kommune 250.000 Faglige bidrag til igangsetting av tiltak 100.000 Deltagelse på nasjonal nettverkssamling 50.000 Informasjon/kommunikasjon 50.000 Andre kostnader 50.000 Sum 500.000 I mangel av mer permanente, langsiktige løsninger nå, foreslås at en søker finansiering for arbeidet i 2018 på denne måten: Gjenstående av Byregionprogrammets budsjetterte midler ved inngangen til 2018 ca. kr. 150.000 Anmodning til tre regionråd om å videreføre tilskudd til oppfølging av Byregionprogrammet, kr. 100.000 pr regionråd Arbeid med planstrategi og råd for deltidsinnbyggere inngår i ordinært arbeid og dekkes av den enkelte Side 8

Arbeid med kommunikasjonsplattform/innbyggerdialog søkes finansiert utenom programmet Kostnadene for deltagelse på Gudbrandsdalstingets to møter dekkes av den enkelte kommune/øvrige parter Kostnader for deltagelse på nasjonal nettverkssamling dekkes av den enkelte deltager Styringsgruppa for Byregionprogrammet setter opp mer detaljert budsjett for aktiviteten i 2018 når resultatene fra behandling i regionrådene foreligger. Konklusjon: Som oppfølging av samarbeid og arbeid i Byregionprogrammet og med referanse til Gudbrandsdalsmøte 2017, foreslås Gudbrandsdalspraksis med fire hovedoverskrifter/hovedtema og oppstart med tre tiltak: planstrategi, en felles kommunikasjonsplattform/innbyggerdialog og råd for deltidsinnbyggere. I videre arbeid skal det særlig fokuseres på satsinger der regionen har opplagte fortrinn og potensiale, så som forskning, formidling og utvikling av fjellsamfunn. Gudbrandsdalstinget foreslås etablert med to møteplasser, et årlig møte mellom ordførerne og et årlig møte mellom representanter fra formannskapene og fylkesutvalget. For å opprettholde prosjektorganisasjonen og aktiviteten fram til rapport- og regnskapsfrist til departementet 30. september 2018, og i påvente av mer permanente løsninger, anmodes regionrådene om å øremerke midler til arbeidet også for 2018. Regionreformen vil kunne ha innvirkning på organisering og finansiering av samarbeidet på sikt. Videre oppfølging og arbeid forutsetter likelydende vedtak hos alle som behandler denne saken, dvs 12 kommuner og eventuelt fylkesutvalget. Det er forutsatt at saken er ferdig behandlet hos alle innen utgangen av mars måned 2018. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K: Lillehammer Kommunestyre slutter seg til vurderinger og forslag slik de framgår av saken: 1. Igangsetting av arbeidet med en Gudbrandsdalspraksis under fire hovedoverskrifter: medvirkning/demokrati, tjenestetilbud, planlegging og åpne dører, og med følgende tre tiltak: a. Samarbeid med de øvrige kommunene og fylkeskommunen i arbeidet med planstrategi for neste kommunestyreperiode. b. Arbeide for å opprette en kommunikasjonsplattform/innbyggerdialog for hele regionen. c. Opprette/vurdere oppretting av kommunalt råd for deltidsinnbyggere, senest innen konstituering av nytt kommunestyre. 2. Etablere Gudbrandsdalsting med mandat slik det framgår av saken og følgende modell: a. Gudbrandsdalsting/Gudbrandsdalsmøte - samling av 2-3 representanter fra hvert formannskap og fylkesutvalget Side 9

b. Gudbrandsdalsting/Ordførermøte kommunenes ordførere og fylkesordfører - minst en gang i året 3. I videre arbeid med samfunnsutvikling/gudbrandsdalspraksis bidra aktivt til utvikling der regionen har opplagte fortrinn og potensiale, så som forskning, utdanning og formidling for utvikling av fjellsamfunn. 4. Regionrådene i Nord-Gudbrandsdal, Midt-Gudbrandsdal og Lillehammerregionen anmodes om å bidra med tilskudd til videre arbeid i 2018, i påvente av mer permanente løsninger. Lillehammer, 23. januar 2018 Tord Buer Olsen Rådmann Behandling/vedtak i formannskapet den 06.02.2018 sak 4/18 Behandling: Torbjørn Dahl (MDG) foreslo følgende alternative forslag til innstillingens punkt 2a): 2. Etablere Gudbrandsdalsting med mandat slik det framgår av saken og følgende modell: a. Gudbrandsdalsting/Gudbrandsdalsmøte - samling av formannskap og fylkesutvalget Votering:Det ble først votert over innstillingens punkt 1 som ble enstemmig vedtatt. Det ble deretter votert over innstillingens punkt 2 a) som ble satt opp mot Torbjørn Dahls forslag. Forslaget fra Dahl fikk 1 stemme og falt. Innstillingens punkt 2 a) ble derfor vedtatt. Det ble videre votert over innstillingens punkt 2 b) som ble enstemmig vedtatt. Til slutt ble innstillingens punkt 3 og 4 enstemmig vedtatt. Vedtak: I N N S T I L L I N G : Lillehammer Kommunestyre slutter seg til vurderinger og forslag slik de framgår av saken: 1. Igangsetting av arbeidet med en Gudbrandsdalspraksis under fire hovedoverskrifter: medvirkning/demokrati, tjenestetilbud, planlegging og åpne dører, og med følgende tre tiltak: a. Samarbeid med de øvrige kommunene og fylkeskommunen i arbeidet med planstrategi for neste kommunestyreperiode. b. Arbeide for å opprette en kommunikasjonsplattform/innbyggerdialog for hele regionen. c. Opprette/vurdere oppretting av kommunalt råd for deltidsinnbyggere, senest innen konstituering av nytt kommunestyre. 2. Etablere Gudbrandsdalsting med mandat slik det framgår av saken og følgende modell: Side 10

a. Gudbrandsdalsting/Gudbrandsdalsmøte - samling av 2-3 representanter fra hvert formannskap og fylkesutvalget b. Gudbrandsdalsting/Ordførermøte kommunenes ordførere og fylkesordfører - minst en gang i året 3. I videre arbeid med samfunnsutvikling/gudbrandsdalspraksis bidra aktivt til utvikling der regionen har opplagte fortrinn og potensiale, så som forskning, utdanning og formidling for utvikling av fjellsamfunn. 4. Regionrådene i Nord-Gudbrandsdal, Midt-Gudbrandsdal og Lillehammerregionen anmodes om å bidra med tilskudd til videre arbeid i 2018, i påvente av mer permanente løsninger. Side 11

Sak 24/18 KONTROLLUTVALGETS ÅRSRAPPORT 2017 Saksbehandler: May Britt Haagensen Arkiv: 18/1477-1 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 24/18 kommunestyret 22.03.2018 Vedlegg: Kontrollutvalgets årsrapport for 2017. Sammendrag: I denne saken fremlegges kontrollutvalgets årsrapport 2017. Bakgrunn: I tråd med tidligere praksis har sekretær laget en årsrapport fra kontrollutvalget til kommunestyret om kontrollutvalgets virksomhet forrige år. Fakta: Kontrollutvalget utfører sine tilsynsoppgaver på vegne av kommunestyret, og i den anledning er det viktig at kommunens øverste politiske organ får en tilbakemelding om utvalgets virksomhet, både løpende via forvaltningsrevisjonsrapporter og totalt i form av denne årsrapporten. Den lovbestemte rapporteringsplikten kan settes opp på følgende måte: Oppgave: Rapporteringsplikt til kommunestyret: Regnskapsrevisjon Kontrollutvalget skal gi rapport til kommunestyret om hvordan kommunestyrets merknader er blitt fulgt opp (forskrift for kontrollutvalg 8). Forvaltningsrevisjon Med utgangspunkt i plan for forvaltningsrevisjon, skal kontrollutvalget avgi rapport til kommunestyret om hvilke forvaltningsrevisjoner som er gjennomført og resultatet av disse (forskrift 11). Kontrollutvalget skal gi rapport til kommunestyret om hvordan kommunestyrets merknader til rapport om forvaltningsrevisjon er blitt fulgt opp. Det skal også rapporteres om tidligere saker som etter utvalgets mening ikke er blitt fulgt opp på en tilfredsstillende måte (forskrift 12). Selskapskontroll Med utgangspunkt i plan for selskapskontroll skal kontrollutvalget avgi rapport til kommunestyret om hvilke kontroller som er gjennomført, samt om resultatet av disse (forskrift 15). I forbindelse med behandlingen av plan for forvaltningsrevisjon og plan for selskapskontroll vedtok bl.a. kommunestyret å gi myndighet til kontrollutvalget å foreta eventuelle endringer i Side 12

planene i løpet av planperioden. Slike endringer vil framkomme i kontrollutvalgets årsrapporter til kommunestyret. Kontrollutvalget har dessuten et viktig påse- eller tilsynsansvar med revisjonens aktivitet gjennom året. Det vil si at det følges med på om kommunen har en forsvarlig revisjonsordning og at kommunens årsregnskap blir revidert på en betryggende måte. Dette gjøres via tertialvis rapportering, presentasjon av revisjonsstrategi og løpende dialog med revisjonen der det bl.a. settes fokus på om revisjonsarbeidet foregår i samsvar med de bestemmelser som følger av lov og forskrifter, god kommunal revisjonsskikk og avtale med revisor. Når det gjelder forvaltningsrevisjon og selskapskontroll så har kontrollutvalget i større grad påvirkning enn ved regnskapsrevisjon. Dette gjelder både innhold og gjennomføring av revisjonen ettersom utvalget er direkte bestillere av tema som ønskes undersøkt nærmere. Vurdering: Sekretariatet mener at vedlagte rapport gir et godt bilde og en oversikt over virksomheten i kontrollutvalget i Lillehammer kommune i 2017. Konklusjon: Sekretariatets forslag til VEDTAK 1. Kontrollutvalget vedtar det foreliggende forslag til årsrapport for kontrollutvalget for 2017. 2. Kontrollutvalget legger saken fram for kommunestyret med følgende INNSTILLING: Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsrapport for 2017 til orientering. Øivind Nyhus Sekretariatsleder Kontrollutvalgets innstilling til Kontrollutvalget Lillehammer har behandlet saken i møte 05.02.2018 sak 6/18 Protokoll Kontrollutvalget fattet følgende enstemmige Vedtak 1. Kontrollutvalget vedtar det foreliggende forslag til årsrapport for kontrollutvalget for 2017 med de endringer som ble gjort i møtet. 2. Kontrollutvalget legger saken fram for kommunestyret med følgende INNSTILLING: Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsrapport for 2017 til orientering. Side 13

Side 14 Sak 23/18

Sak 25/18 OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK PR. 31.12.2017 Saksbehandler: May Britt Haagensen Arkiv: 216 18/1341-1 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 25/18 kommunestyret 22.03.2018 Vedlegg: Rådmannens rapport pr. 31.12.2017 Sammendrag: I denne saken forelegges for kommunestyret kontrollutvalgets innstilling fra behandling i møte den 05.02.2018. Bakgrunn: Praksis i mange år har vært at kontrollutvalget gjennomgår rapporten om oppfølgingen av vedtak fattet i politiske organer og vurderer hvorvidt framdriften av de enkelte saker og de gitte kommentarer anses tilfredsstillende. Kontrollutvalget ser gjennomgangen av rapporten som et ledd i sitt tilsyn med kommunens forvaltning. Rådmannen er som vanlig invitert til kontrollutvalgets møte for å svare på spørsmål knyttet til rapporten. Fakta: Den vedlagte rapporten er utarbeidet i henhold til retningslinjer som er gitt av kontrollutvalget og kommunestyret. Vurdering: Sekretariatet har som vanlig hatt kommunikasjon med administrasjonen om innholdet i rapporten, har gjennomgått rapporten og sett denne i sammenheng med forrige rapport pr. 30.9.2017. Sekretariatet har ingen spesielle kommentarer til rapporten og overlater til kontrollutvalget og kommunestyret å foreta ytterligere vurderinger og eventuelle innspill og kommentarer til rapporten. Konklusjon: Sekretariatets forslag til VEDTAK Kontrollutvalget legger saken fram for kommunestyret med følgende INNSTILLING: Kommunestyret tar rådmannens rapport vedrørende "Oppfølging av vedtak fattet i politiske organer. Status ved utløp 3. tertial 2017, dvs. tom 31.12.2017 til orientering. Side 15

Øivind Nyhus Sekretariatsleder Kontrollutvalgets innstilling til V E D TA K : Kontrollutvalget Lillehammer har behandlet saken i møte 05.02.2018 sak 2/18 Protokoll Rådmannen var tilstede under behandlingen for å svare på spørsmål. Når det gjelder sak 17/17 i vedlagte rapport viste utvalgsleder til at kontrollutvalget i forbindelse med orientering av utbygging av Vingnes-brua vedtok følgende i møtet den 30.10.2017: Kontrollutvalget tar informasjonen fra rådmannen til orientering. Utvalgsleder påpeker at utvalgets oppgave er å påse at kommunestyrets vedtak følges opp. Derfor er utvalget bekymret for den bilkjøringen som skjer på brua. Utvalget ber derfor om at rådmannen tar bekymringen fra utvalget med seg tilbake til tjenesteområdet Veg og trafikk. Rådmannen har tatt dette opp i møte med politiet, men noterte seg utvalgets bekymring på nytt. I samsvar med sekretariatets forslag fattet kontrollutvalget følgende enstemmige Vedtak Kontrollutvalget legger saken fram for kommunestyret med følgende INNSTILLING: Kommunestyret tar rådmannens rapport vedrørende "Oppfølging av vedtak fattet i politiske organer. Status ved utløp 3. tertial 2017, dvs. tom 31.12.2017 til orientering. Side 16

Sak 26/18 RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE - ÅRSMELDING 1017 Saksbehandler: Hilde Larsen Arkiv: 18/427-1 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 4/18 råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 05.02.2018 26/18 kommunestyret 22.03.2018 Vedlegg: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne årsmelding 2017. Sammendrag: I denne saken legges årsmelding for Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 2017 fram for kommunestyret. Bakgrunn: Saken fremmes iht. 7 i Lov om råd og anna representasjonsordninger i kommuner og fylkeskommuner for menneske med nedsatt funksjonsevne mm., der det heter: «Rådet skal kvart år leggje fram ei melding om verksemda si. Meldinga skal leggjast fram for kommunestyret». Konklusjon: Rådet inviteres til å vedta årsmeldingen, som så forelegges kommunestyret. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K: Kommunestyret tar årsmelding 2017 for Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne til orientering. Lillehammer, 01.02.2018 Tord Buer Olsen Rådmann Behandling/vedtak i råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne den 05.02.2018 sak 4/18 Behandling: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne slutter seg til fremlagt årsmelding for 2017. Side 17

Vedtak: V E D T A K: Kommunestyret tar årsmelding 2017 for Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne til orientering. Side 18

Sak 27/18 LILLEHAMMER SENIORRÅD - ÅRSMELDING 2017 Saksbehandler: Hilde Larsen Arkiv: 18/429-1 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 5/18 Lillehammer seniorråd 09.02.2018 27/18 kommunestyret 22.03.2018 Vedlegg: Årsmelding Lillehammer Seniorråd 2017. Sammendrag: I denne saken legges årsmelding for Seniorrådet 2017 fram for kommunestyret. Bakgrunn: Saken fremmes iht. 4 i Lov om fylkeskommunale og kommunale eldreråd (eldrerådslova), 3. ledd, der det heter: «Eldrerådet skal kvart år utarbeide ei melding og verksemda si. Meldinga skal leggjast fram for kommunestyret». Konklusjon: Seniorrådet inviteres til å vedta årsmeldingen, som så forelegges kommunestyret. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : Kommunestyret tar årsmeldingen for Seniorrådet 2017 til orientering. Lillehammer, 29.01.2018 Tord Buer Olsen Rådmann Behandling/vedtak i Lillehammer seniorråd den 09.02.2018 sak 5/18 Behandling: Lillehammer Seniorråd støtter den fremlagte årsmeldingen for 2017. Vedtak: I N N S T I L L I N G : Side 19

Kommunestyret tar årsmeldingen for Seniorrådet 2017 til orientering. Side 20

Sak 28/18 UTBYGGING AV JOREKSTAD FRITIDSBAD - SØKNAD OM UTVIDET KOMMUNAL LÅNEGARANTI Saksbehandler: Anne Hvattum Arkiv: 256 D11 16/8483-3 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 23/18 formannskapet 20.03.2018 28/18 kommunestyret 22.03.2018 Vedlegg: 1. Søknad fra Jorekstad, datert 21.11.2017 2. Vurdering inntektspostensiale a. Utredning fra KPMG, datert 02.03.2018 b. Resultattabeller flere scenarioer 3. Likviditetsanalyse suplement til utredning fra KPMG, datert 12.03.2018 4. Regnskap 2017 for Jorekstad AS Sammendrag: I denne saken innstiller rådmann på at Lillehammer kommune yter selvskyldnerkausjon tilknyttet lån til utbygging og rehabilitering på Jorekstad badeanlegg på inntil 40 mill. kroner. Før endelig kausjon kan gis, må anleggets forventede levetid avklares. Selvskyldnerkausjon kan så gis over samme antall år. Videre innstiller rådmannen på at Lillehammer kommune i en overgangsperiode kan yte et større driftstilskudd til Jorekstad. Dette kan søkes innarbeidet i kommende års økonomiplaner og budsjetter. Saken innholder vurdering av risikoen for Lillehammer Kommune ved å gi garanti for Fase 1 og eventuelt Fase 2. Videre inneholder saken vurderinger rundt Lillehammer Kommunes behov for lovbestemt svømmeundervisning i grunnskolen. Det vil også vurderes næringsinteresser/turistinteresser. Kommuneadvokat og økonomisjef har vært saksbehandlere på denne saken. Det er innhentet informasjon fra Grunnskole og fra Lillehammer vekst. Med bakgrunn i risiko ved å gi selvskyldnerkausjon, er det i tillegg innhentet en utredning foretatt av selskapet KPMG og Menon Economics hvor de har vurdert inntektspotensialet ved oppgradering og utviding av fasilitetene ved Jorekstad fritidsbad, samt en likviditetsanalyse av det samme prosjektet. Bakgrunn: Jorekstad AS har behov for et betydelig låneopptak for å finansiere oppgradering og utvidelse av badeanlegget. I den forbindelse har Jorekstad søkt Lillehammer kommune om å stille med kommunal selvskyldnerkausjon for lånet. Lillehammer kommune står allerede med kommunal garanti til Jorekstad på ca. 18 millioner kroner, som stammer fra tidligere utbygginger. Utbedringen vil foregå i to faser, der Fase 1 kan gjennomføres uavhengig av Fase 2, men Fase 2 er betinget på gjennomføring av Fase 1. Side 21

Det er på det rene at Jorekstad har et betydelig oppussingsbehov av badeanleggene, og i følge rapporten fra KPMG har Jorekstad informert om at virksomheten vil måtte avvikles innen 6-7 år dersom man ikke pusser opp. Dette vil eventuelt få stor betydning for lokalbefolkning ettersom Jorekstad er det eneste lokale badeanlegget, herav bruk av Jorekstad til lovpålagt svømmeundervisning, men også for turister og andre tilreisende som benytter seg av Jorekstads fasiliteter i dag. Jorekstad AS søker Lillehammer kommune om selvskyldnerkausjon (garanti) på til sammen 124 mill. kroner. Dersom kun fase 1 gjennomføres, søker Jorekstad om selvskyldnerkausjon på 40 mill. kroner. Lillehammer kommune har engasjert KPMG for å vurdere inntektspotensiale ved oppgraderingen av Jorekstad og for å utarbeide en likviditetsanalyse. Dette for å kjenne best mulig til risikoen for Lillehammer kommune ved eventuelt å yte en selvskyldnerkausjon. Fakta: Lillehammer Kommune har per 31.12.2017 garantiansvar på totalt 52,7 millioner kroner til forskjelllige aktører hvorav Jorekstad har ca 18 millioner kroner av garantiansvaret. Jorekstads eksisterende garantiansvar forventes opphevet i 2030. Jorekstad har søkt Lillehammer kommune om selvskyldnerkausjon, med bakgrunn i at bankene som skal gi lån har stilt dette som forutsetning for lånetilbudet. Jorekstad skriver i sin søknad at de har fått tilbud fra DNB og KLP, og at tilbudet fra KLP gir de beste vilkårene for. Jorekstad forutsetter låneopptak i KLP. Hva er en selvskyldnerkausjon En selvskyldnerkausjon innebærer at Lillehammer kommune blir forpliktet til å innfri det lånebeløp kommunen har kausjonert for, så snart låntakeren/jorekstad AS misligholder sin betalingsforpliktelse overfor kreditorbanken, og banken har rettet påkrav mot kausjonisten/kommunen. Det er med andre ord ikke noe krav om at kreditorbanken har gjort forsøk på å inndrive kravet rettslig overfor Jorekstad AS, eller gjort tiltak for å realisere eventuelle objekter den har pant i, før den krever Lillehammer kommunen for hele lånebeløpet. Dersom kommunen innbetaler gjelden til kreditor, vil kommunen tre inn i kreditors avtale med debitor og de sikkerheter som er stilt for fordringen, finansavtaleloven 70. I den grad kreditor har sikret seg pant for fordringen, slik DNB forutsetter i sitt lånetilbud, vil Lillehammer kommune kunne overta denne pantesikkerheten dersom kommunen må innfri garantibeløpet. KLP har ikke forutsatt sikkerhet utover selvskyldner-garanti fra kommunen. Dette innebærer at kommunen selv må sikre seg pant i de panteobjekter Jorekstad AS besitter. Fase 1 Fase 1 vil bestå av sentrale vedlikeholdstiltak lagt frem av Rambøll i søknaden fra Jorekstad, samt sette opp et nytt bygg. Dette nye bygget vil inneholde resepsjon, selskapslokaler og møterom, i tillegg til at det kobler sammen Jorekstad med Jørstadmoen barneskole. Videre vil det etableres nytt garderobebygg, samt utvidelse av kontorfasilitetene til frisklivssentralen. Investering Fase 1 (priser eks. mva) Side 22

Utbyggingskostnader Vedlikeholdskostnader 10 240 000 Mellombygg 15 000 000 Garderobebygg 20 000 000 Nye lokaler frisklivssentralen 2 000 000 Total 47 240 000 Finansieringsplan Lån 39 740 000 Egenkapital 4 000 000 Spillemidler garderobe 1 000 000 Spillemidler vedlikehold 2 500 000 Total 47 240 000 Fase 1 vil innebære en ny kommunal selvskylderkausjon på 40.000.000 kr. Fase 2 Fase 2 vil gjennomføres i etterkant av Fase 1, der fokuset vil være på «opplevelse, lek og aktivitet for barn, nye sklier og en velværeavdeling». Badet bygges inntil eksisterende bad som vil bli renovert i Fase 1. Det nye anlegget vil inkludere blant annet: - Lekeanlegg for de minste - Bølgebasseng - Strømkanal - Basseng med hev og senk bunn - Mer utfordrende vannsklier - Nytt basseng (bygges sammen med dagens utebasseng, med mulighet til å svømme ut og inn av bygget) Investering Fase 2 (priser eks. mva) Utbyggingskostnader Teknisk rom 11 000 000 Badeanlegg 54 000 000 Velvære 6 000 000 Sklier m/ bygg 8 000 000 Ombygging bassen 4 000 000 Utomhus 2 400 000 Total 85 400 000 Finansieringsplan Lån 78 900 000 Spillemidler 6 500 000 Total 85 400 000 Jorekstad søker selvskyldnerkausjonen for Fase 1 og Fase 2 på 124.000.000 kr. I tillegg kommer eksisterende garanti fra Lillehammer Kommune på ca 18 million kroner slik at totalen blir ca 142.000.000 kr. Side 23

Søknadsbeløpet er noe større enn lånebehovet i kalkylene. Lillehammer kommune forholder seg til søknadsbeløpet. Investeringskostnadene for fase 1 og fase 2 som oppgis i søknaden fra Jorekstad er, ifølge KPMGs rapport om vurdering av inntektspotensiale hentet fra tilstandsrapport utarbeidet av Rambøll og et skisseprosjekt utarbeidet av Plan og Prosjekter AS. Rambøll har gjort sine estimater basert på kjennskap til utbygging og oppussingskostnader generelt og i regionen, og har lagt på 20% ekstra på kostnadene. I skisseprosjektet er kostnadsvurderingene basert på erfaringstall, og mulighetene for avvik vurderes til -15% og +30%. I vurderingene gjort senere i denne sak, er også disse vurderingene medtatt. I rapporten fra KPMG grupperes brukerne av Jorekstad som følger; skolesvømming, Jørstadmoen militærleir, Actic treningssenter, svømmere og rekreasjon i lokalbefolkningen samt rekreasjon reiseliv. Det nevnes videre i rapporten at Jorekstad i prinsippet har hele det lokale svømmemarkedet ettersom det ikke er noen konkurrenter i Lillehammerområdet. Kommunens interesser som følge av lovpålagt svømmeundervisning Lillehammer-skolen gir 10 timer svømmeopplæring på 2.trinn, 4.trinn, 6.trinn og 8.trinn For å nå kompetansemålene er dette et minimum av timene man erfaringsmessig ser at elevene har behov for. Tre basseng benyttes til svømmeopplæring: 1. Åretta: Mindre basseng, maks 16 elever, ok for svømmeopplæring 2. Jorekstad: Mellomste basseng, maks 18 elever (2.trinn), ca.33 grader, godt egnet for vanntilvenning 3. Jorekstad: 25m, full klasse, ca. 28grader, svært godt egnet til svømmeopplæring Åretta: Bassenget har vann mellom høstferien og påskeferien 9 grupper får svømmeopplæring på Åretta dette skoleåret (eget 8.trinn) Bassenget er også benyttet til trening på livredningsprøve av enkelte lærere Det er planlagt å bruke Åretta til ekstra svømmekurs for elever som ikke blir svømmedyktige gjennom ordinær svømmeundervisning Jorekstad 50 grupper får svømmeopplæring på Jorekstad dette skoleåret Mellomste basseng: 180timer 25m- basseng: 310 timer Livredningsprøve ca. 70 ansatte Helsestasjon leier i tillegg mellomste svømmebassenget 60 timer på dagtid for bassengtrening for barn med funksjonsnedsettelser. Grunnskoles behov: Skolene trenger ikke basseng utover de to bassengene man i dag har. Det er behov for å benytte bassengene eksklusivt kl.0930 1330 over tre perioder à ti uker og da totalt henholdsvis ca 310timer(25m) og 180timer(mellomste basseng) Side 24

Støy og aktivitet ved andre brukere av anlegget vil kunne være uheldig for undervisningssituasjon og læringsutbytte (avhenger av utforming etc.) Bassengene må være helsemessig forsvarlig i forhold til vannkvalitet Lufta i anlegget (ventilasjon) må være helsemessig forsvarlig Fliser etc. i god stand slik at renholdet er optimalt og at elever ikke skader seg på fliser og annet materiale som har brudd, sprekker etc. Det er behov for minimum en større garderobe til hvert kjønn med tilstrekkelig antall dusjer. Det er selvsagt mer fleksibelt om man har to garderober til hvert kjønn. I disse garderobene bør det være ett til to dusjrom med mulighet for stell og evt. «privat» dusj. Dette for ansatte, elever med funksjonsnedsettelse og elever som av en eller annen grunn må dusje alene. Det er behov for toaletter i garderobe og inne i badeanlegget (toalettene ute ved bassengene benyttes når undervisningen er i gang) Lillehammer kommune vil ikke ha tilstrekkelig kapasitet til svømmeundervisning dersom Jorekstad på noe tidspunkt må stenge sin virksomhet. Kommunens næringsinteresse/turismeinteresse Jorekstad Fritidsbad er en viktig del av aktivitetstilbud i Lillehammer, både for lokalbefolkningen og for tilreisende. Jorekstad har over tid klart seg godt økonomisk sammenlignet med de aller fleste badeanlegg i Norge. De mottar minimalt med offentlig støtte. Samtidig er utviklingspotensialet med dagens bygningsmasse og fasiliteter svært begrenset. Bedriftsøkonomisk vil både en oppgradering og en utvidelse kunne gi et stort løft på inntektssiden og med fortsatt sunn og god drift også på bunnlinjen. Dette understøttes også av KPMG sin analyse. Jorekstad er i dag en sekundæraktivitet for tilreisende i Lillehammerregionen. For tilreisende er Jorekstad en aktivitet som ofte kombineres med hovedaktiviteten Hunderfossen Familiepark eller Hafjell Alpinsenter. Selv etter en oppgradering og utvidelse er det mindre grunn til å tro at Jorekstad blir en selvstendig reiseanledning til regionen, men mange flere vil bruke anlegget når de først er i regionen. Dette gjelder både for lokalbefolkning, turister og hyttefolk. Slik sett vil utvidelsen ha en positiv ringvirkningseffekt ved at noen av turistene velger å tilbringe en ekstra dag i regionen og tilsvarende kan det ha en effekt i form av at hyttefolket tilbringer flere netter på hytta. Disse effektene er vanskelig å tallfeste. For Lillehammer som merkevare vil et enda bedre badeanlegg være positivt. Vurdering: Har Lillehammer kommune anledning til å gi garanti til Jorekstad AS? Kommunelovens 51 Søknaden om garanti reiser spørsmålet om kommunen har rettslig adgang til å gi garanti for lån til Jorekstad AS, jf begrensningen i kommunelovens 51. Bestemmelsen har følgende ordlyd; 51.Garantier og pantsetting for andres økonomiske forpliktelser. 1. Vedtak om å stille kausjon eller annen økonomisk garanti for virksomhet som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv, skal godkjennes av departementet. Side 25

2. Det kan ikke stilles kausjon eller annen økonomisk garanti knyttet til næringsvirksomhet som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv. 3. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om garantier. Det kan i forskriften også gis bestemmelser om at garantier som er av mindre omfang, ikke trenger statlig godkjenning. 4. Kommuner og fylkeskommuner kan ikke rettsgyldig pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Det er særlig bestemmelsens andre ledd som må tolkes i relasjon til søknaden. Spørsmålet er om den virksomhet Jorekstad AS driver er «.næringsvirksomhet som drives av andre enn kommunen.selv.» Det er på det rene at Jorekstad AS er et selvstendig juridisk subjekt, og at selskapets virksomhet ikke er virksomhet kommunen selv driver. Det blir derfor avgjørende for om garanti kan gis, om virksomheten anses som «næringsvirksomhet». Begrepet «næringsvirksomhet» er ikke klart definert i loven. Hva som skal forstås som «næringsvirksomhet» er omhandlet i forarbeidene til kommuneloven i Ot.prp. nr. 43 (1999-2000) i punkt 10.5. Forarbeidene drøfter to mulige synsvinkler for å avgrense begrepet næringsvirksomhet. Først diskuteres om virksomhet som drives slik at den potensielt kan gi et overskudd, er å anse som næringsvirksomhet. Departementet mente imidlertid en slik tolking ville stenge for kommuners adgang til å garantere for virksomhet der det er ønskelig at det kan gis kommunal garanti. Departementet falt derfor ned på at det er avgjørende for om garanti kan gis, om virksomheten har et uttrykkelig gevinstsiktemål for sin virksomhet. Hvis det ikke er et mål å oppnå økonomisk gevinst, taler dette for at kommunen kan garantere for lån til en slik virksomhet. Jorekstad AS driver i dag Jorekstad fritidsbad, Jorekstad ferieleiligheter, selskapslokaler og en kiosk i forbindelse med idretts- og badeanlegget. Jorekstad har siden 1994 driftet det eneste offentlige badet i Lillehammer kommune, og kommunen gir et årlig driftstilskudd på kr 250 000. Lillehammer skolens svømmeopplæring er for en stor del lagt til Jorekstad, og kommunen betaler en årlig leie for denne bruken av badefasilitetene. Jorekstad har hatt en stabil omsetning på rundt 17 millioner pr år. Jorekstad AS har følgende vedtektsfestet formål; «Å legge til rette for kultur, idrett og rekreasjon gjennom drift og utleie av bygninger og areal. Virksomheten skal balansere både et lokalt og regionalt perspektiv. Selskapet har ikke erverv som formål, og det utbetales ikke aksjeutbytte.» Virksomheten til Jorekstad AS er således en kombinasjon mellom tradisjonell forvaltningsvirksomhet på den ene side, og vanlig næringsvirksomhet på den annen. Selskapets virksomhet og formål er etter rådmannens vurdering i tråd med den type virksomhet departementet mente det kunne garanteres for. Det er således adgang til å gi kommunal garanti for lån til Jorekstad AS, i forhold til vilkårene i kommunelovens 51. Side 26

Lillehammer kommunes forpliktelser ved et eventuelt mislighold fra Jorekstad AS Det er innhentet lånetilbud fra DNB og KLP, som begge forutsetter at Lillehammer kommune garanterer som selvskyldnerkausjonist for lånebeløpet. Som beskrevet ovenfor: En selvskyldnerkausjon innebærer at Lillehammer kommune blir forpliktet til å innfri det lånebeløp kommunen har kausjonert for, så snart låntakeren/jorekstad AS misligholder sin betalingsforpliktelse overfor kreditorbanken, og banken har rettet påkrav mot kausjonisten/kommunen. Det er med andre ord ikke noe krav om at kreditorbanken har gjort forsøk på å inndrive kravet rettslig overfor Jorekstad AS, eller gjort tiltak for å realisere eventuelle objekter den har pant i, før den krever Lillehammer kommunen for hele lånebeløpet. Dersom kommunen innbetaler gjelden til kreditor, vil kommunen tre inn i kreditors avtale med debitor og de sikkerheter som er stilt for fordringen, finansavtaleloven 70. I den grad kreditor har sikret seg pant for fordringen, slik DNB forutsetter i sitt lånetilbud, vil Lillehammer kommune kunne overta denne pantesikkerheten dersom kommunen må innfri garantibeløpet. KLP har ikke forutsatt sikkerhet utover selvskyldner-garanti fra kommunen. Dette innebærer at kommunen selv må sikre seg pant i de panteobjekter Jorekstad AS besitter. I denne sammenheng må det undersøkes i hvilken utstrekning panterettene som DNB allerede har hos Jorekstad AS blir innfridd dersom man låner midler til oppussing. Selskapet har pr 2016 samlet gjeld på i underkant av 25 millioner kroner, hvorav i underkant av 23 millioner er langsiktig gjeld. Disse fordringene er pr i dag sikret med pant i eiendomsmassen. I den grad disse pantesikkerhetene ikke blir slettet i forbindelse med nytt lånopptak, vil pant til sikkerhet for det nye lånopptaket få prioritet etter disse panterettene. I forhold til pantesikkerhet kan man ikke se bort fra at panteobjektene ikke vil ha tilstrekkelig samlet verdi til å dekke hele garantibeløpet, dersom Jorekstad AS ikke klarer å betjene gjelden som kommunen garanterer for. Dersom Jorekstad ikke vil klare sine forpliktelser, kan Lillehammer kommune komme i en situasjon hvor lånet må overtas i sin helhet eller innfris omgående. Det er vanskelig å forutse en slik situasjon, men det er på det rene at dette kan få konsekvenser for vedtatte investeringsplaner og at dette alene kan påvirke prioriteringene av investeringer i årene som kommer. Andre forhold: Funnene og konklusjonen i KPMGs rapport viser at besøkstallene Jorekstad skisserer er realistiske. På bakgrunn av dette har KPMG i sine resultatanalyser og kontantstrømanalyser lagt til grunn 125.000 besøkende pr år ved utvidelse etter fase 1 og 150.000 besøkende pr år ved utvidelse etter fase 1 og fase 2. Lillehammer kommune betaler i dag ca 1,3 mill. kroner til Jorekstad for skolesvømming. I tillegg betales det et driftstilskudd på om lag 0,4 mill. kroner. Bør Lillehammer kommune gi garanti til låneopptak til utvidelse etter fase 1: Side 27

Ved å yte garanti til Jorekstad etter søknad for kun fase 1, vil Lillehammer kommunes totale garantiansvar øke fra 52,7 mill. kroner til 92,7 mill. kroner (hvorav om lag 58 mill. kroner ytes til Jorekstad). Uttalelser fra Jorekstad om at badeanleggene vil måtte avvikles innen 6-7 år hvis oppussingen ikke gjennomføres må sees i sammeheng med kommunens krav til å gjennomføre obligatorisk svømmeundervisning. Lillehammer kommunes krav til bassenger, garderober og standard generelt vil dekkes av oppgradering og utbygging via fase 1. KPMG presiserer i sine uttalelser at markedetspotensiale er vurdert konservativt, og at de vurderer inntektspotensialet i tråd med det Jorekstad skisserer. KPMGs resultatanalyse, hvor anleggets levetid er vurdert til 20 år og lånets lengde til 30 år, viser positive resultater for alle år med unntak av 2018. Ved en eventuell overskridelse av investeringen på 30 %, vil resultat før skatt forventes negativt de fem første årene, jamfør vedlagte rapporter. KPMGs kontantstrømanalyse viser at dersom investeringen gjennomføres som planlagt tidsmessig og innenfor planlagt kostnadsramme og med tilfang av kunder som beskrevet ovenfor, forventes det at Jorekstad ikke vil ha betalingsproblemer som følge av investeringen. I dette ligger også en forutsetning om pris på dagens nivå, kun justert for forventet inflasjon. Videre viser analysen at dersom investeringsutgiften i fase 1 øker med inntil 30 %, andre forutsetninger likt, vil Jorekstad kunne oppleve betalingsproblemer de første årene. Den negative kontantbeholdningen vil allikevel være relativt marginal og forbigående, og vil derfor kunne bli dekket av kortsiktig gjeld. Dersom kostnadene skulle bli 15% lavere, vil Jorekstad ha en sterk positiv kontantbeholdning. Dette vil da først og fremst komme fra opptak lån som for eksempel kan benyttes til å betale ned gjelden raskere. Jorekstad har i sin søknad til Lillehammer kommune skissert avskrivninger over 30 år og samtidig forespurt låneopptak på 30 år. KPMG vurderer badeanlegget å ha en levetid på 20 år. Denne forskjellen er vesentlig i vurderingen, da Lillehammer kommune ikke har anledning til å gi kausjon utover anleggets levetid, jamfør garantiforskriftenes 3. Ved en garantistillelse på 20 år i stedet for 30 år, vil Jorekstad antakelig måtte betale ned lånet over 20 år. Dette vil bli mer krevende enn vedlagte resultatoppstillinger. Å betale ned et lån på 40 mill. kroner over 20 år, vil kreve ca 670.000 kroner mer i avdrag pr år. Dette vil bli mer krevende de første årene, samtidig vil rentekostnadene avta raskere utover i perioden. For å bidra til mindre risiko for Jorekstad, og derav også Lillehammer kommune, kan det være hensiktsmessig at Lillehammer kommune yter et noe større driftstilskudd til Jorekstad de første årene. Dette kan eventuelt innarbeides i neste års økonomi og handlingsplan. Etter rådmannens vurdering er det behov for en utbygging og oppgradering skissert etter fase 1 fra Jorekstad, utbyggingen fremstår som bedriftsøkonomisk forsvarlig, og det kan ev. vurderes å øke driftstilskudd til Jorekstad i en overgangsperiode. Rådmannen innstiller på at Lillehammer kommune yter selvskyldnerkausjon på inntil 40 mill. kroner for utbygging etter fase 1. Imidlertid må investeringens økonomiske levetid avklares. Side 28

Bør Lillehammer kommune gi garanti til låneopptak til utvidelse etter fase 1 + fase 2: Ved å yte garanti til Jorekstad etter søknad for både fase 1 og fase 2, vil Lillehammer kommunes totale garantiansvar øke til 176,7 mill. kroner (hvorav om lag 142 mill. kroner ytes til Jorekstad). Gjennomføring av både Fase 1 og Fase 2 vil i henhold til Jorekstad, med støtte i rapporten fra KPMG, generere 50.000 ekstra besøkende i året. Fase 2 vil føre til at Jorekstad har mulighet til å avholde ulike aktiviteter samtidig, være mer attraktivt for besøkssegmenter som i ungdom i 12-20 års alderen, samt tilrettelegge for kundesegmenter som har tilleggsbehov eller preferanser. I tillegg vil Jorekstad kunne øke prisene med 10-20 kroner per billett. Varesalget er også forventet å øke som følge av økt kundemasse. Uansett variant av oppussing/utbygging vil de nye anleggene i følge KPMG ha en forventet levetid på 20 år. KPMGs resultatanalyser bygger på at anleggets levetid er 20 år, men at lånets lengde er 30 år. Forventet skattemessig resultat ved gjennomføring av Fase 1 og 2 og vil være negativt frem til 2029 på grunn av høye avskrivninger på investering. Videre viser KPMGs kontantstrømoppstilling at den skisserte finansieringsplanen trolig ikke vil være tilstrekkelig for å finansiere investeringen i Fase 2. Det er beregnet at selskapet mangler i underkant av 1,5 millioner kroner til å gjennomføre denne investeringen, noe som kan løses ved et høyere låneopptak eller en nedskalert investering. Løses dette, viser kontantstrømmen for hovedscenarioet at Jorekstad vil kunne betjene betalingsforpliktelsene sine. Ved en kostnadsoverskridelse på 30 prosent vil Jorekstad mangle 2 millioner kroner til å betale regningene sine i 2019, og likviditetsproblemene vil forverres utover i den analyserte perioden. Ved en ett års forsinkelse av den forventede besøkstallsøkningen vil selskapet oppleve lignende, men noe mildere likviditetsproblemer. Rådmannen innstiller i denne saken ikke på å gi selvskyldnerkausjon for fase 2. Begrunnelsen for dette er utelukkende av økonomisk karakter. Isolert sett er rådmannen av den oppfatning at et godt utbygd fritidsbad med aktiviteter og funksjoner som er vist i prosjektet vil være et godt og viktig supplement til turistbyen, til rekreasjon / lek og som et folkehelsetiltak. Imidlertid vurderes det å øke risikoen knyttet til den totale økonomiske driften av Lillehammer kommune ikke som hensiktsmessig. Når det er uttrykt fremstår også fase 2 av prosjektet som gjennomarbeidet og realistisk. Rådmannen har derfor i prosessen vurdert forskjellige alternativer som kunne vært benyttet dersom kommunestyret ønsker å gi selvskyldnerkausjon også til utbygging etter fase 2: 1. Vedta en selvskyldnerkausjon nå, slik det foreligger i søknaden fra Jorekstad med den risikoen som er beskrevet i denne sak og i rapportene vedlagt. Dog må investeringens økonomiske levetid endelig vurderes. 2. Som punkt 1 ovenfor, men med innarbeidelse av ytterligere tilskudd fra Lillehammer kommune. Dette for å redusere risiko. 3. Vedta fase 1 slik rådmannen foreslår, men be om å få tilbake ny søknad etter noen år for å vurdere fase 2 på nytt når man har erfaringene fra fase 1 og noe tids drift. Det må påregnes at dette totaltsett vil bli noe dyrere pga dobbelt rigging, men med lavere risiko. Side 29

Konklusjon: Lillehammer kommune pådrar seg et betydelig ansvar og risiko ved å stille selvskyldnerkausjon til Jorekstad. Dette gjelder både ved å garantere for et lån til utbygging av fase 1 på 40 mill. kroner, men ytterligere ved å stille som garantist av lån til både fase 1 + fase 2 på 124 mill. kroner. Rådmannen innstiller i denne sak på at kommunen stiller garanti for fase 1 av byggeprosjektet, totalt 40. mill. kroner. Før endelig kausjon kan gis, må anleggets forventede levetid avklares. Selvskyldnerkausjon kan så gis over samme antall år. Videre innstiller rådmannen på at Lillehammer kommune i en overgangsperiode kan yte et større driftstilskudd. Dette kan søkes innarbeidet i kommende års økonomiplaner og budsjetter. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : 1. Lillehammer kommune garanterer med selvskyldnergaranti for lån maksimalt kr 40.000.000 som Jorekstad AS tar opp til utbygging og rehabilitering av Jorekstad badeanlegg. 2. Garantien gjelder for lånets hovedstol maks. 40.000.000 kroner. 3. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet og opphører etter 20 år med tillegg av inntil 2 år, jfr garantiforskriftenes 3. 4. Punkt 3 kan utvides til 30 år dersom levetiden på anlegget forventes å være 30 år. Rådmannen delegeres fullmakt til å innarbeide dette i endelig avtale etter vurdering på levetid fra Jorekstad. 5. Lillehammer kommunes garanti sikres ved pant i eiendomsmassen til Jorekstad. 6. Kommunestyret ber rådmannen om å vurdere om Jorekstad bør motta økt økonomisk kompensasjon i en overgangsperiode. Rådmannen bes om å legge fram en vurdering i forbindelse med framlegg av Budsjett 2019, Økonomi- og handlingsplan 2019-2022. Lillehammer, 15.03.18 Tord Buer Olsen Rådmann Anne Hvattum Økonomisjef Side 30

Behandling/vedtak i formannskapet den 20.03.2018 sak 23/18 Behandling: Ole Rolstad (H) fremmet på vegne av H og MDG følgende utsettelsesforslag i saken: Formannskapet ber Ordføreren om en orientering for det det totale behov for investeringer tilknyttet kommunens anlegg for bruk innen idrett og fritid. Dette inkluderer kommunens egne idrettsanlegg, LOP sine idrettsanlegg og Jorekstad fritidsbad. Saken vedrørende utvidet kommunal lånegaranti utsettes inntil formannskapet har mottatt orienteringen om investeringsbehov tilknyttet anleggene. Votering: Det ble først votert over Rolstads utsettelsesforslag som fikk 4 stemmer og falt. Ole Rolstad (H) fremmet deretter på vegne av H og MDG følgende tilleggsforslag punkt 7: Lillehammer kommune anser det for lite sannsynlig at en eventuell søknad om kommunal lånegaranti for fase 2 i størrelsesorden 84 millioner blir innvilget. Det ble votert over innstillingens punkt 1-5 som ble enstemmig vedtatt.. Innstillingens punkt 6 ble vedtatt mot 4 stemmer. Det ble deretter votert over Rolstads tilleggsforslag punkt 7, som fikk 4 stemmer og falt. I N N S T I L L I N G : 1. Lillehammer kommune garanterer med selvskyldnergaranti for lån maksimalt kr 40.000.000 som Jorekstad AS tar opp til utbygging og rehabilitering av Jorekstad badeanlegg. 2. Garantien gjelder for lånets hovedstol maks. 40.000.000 kroner. 3. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet og opphører etter 20 år med tillegg av inntil 2 år, jfr garantiforskriftenes 3. 4. Punkt 3 kan utvides til 30 år dersom levetiden på anlegget forventes å være 30 år. Rådmannen delegeres fullmakt til å innarbeide dette i endelig avtale etter vurdering på levetid fra Jorekstad. 5. Lillehammer kommunes garanti sikres ved pant i eiendomsmassen til Jorekstad. 6. Kommunestyret ber rådmannen om å vurdere om Jorekstad bør motta økt økonomisk kompensasjon i en overgangsperiode. Rådmannen bes om å legge fram en vurdering i forbindelse med framlegg av Budsjett 2019, Økonomi- og handlingsplan 2019-2022 Side 31

Sak 29/18 HAMMARTUN SKOLE - REHABILITERING OG UTBYGGING Saksbehandler: Arne Olstad Arkiv: 614 A20 18/432-2 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 7/18 fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur 14.03.2018 19/18 formannskapet 20.03.2018 29/18 kommunestyret 22.03.2018 Vedlegg: Planskisser, Hammartun skole Sammendrag: Arbeidstilsynet har gitt Lillehammer kommune pålegg om å utbedre kontorfasilitetene samt møterom, garderobe- og toalettløsninger for ansatte ved Hammartun skole. Antall elever på barnetrinnet har medført at skolen ikke har plass til å dele opp store klassetrinn i hensiktsmessige elevgrupper. Det er sett på tiltak for å redusere utbyggingsbehovet og som en følge av dette ble ny lokal forskrift om skolekretsgrensene vedtatt i 2017. Forskriften er endret slik at ungdomsskoleelevene fra Vingar skole får skoletilhørighet på Åretta ungdomsskole. Forskriftsendringen har ført til frigjøring av ett klasserom inneværende skoleår og vil frigjøre ytterligere to klasserom de neste to årene. Med bakgrunn i skolens anstrengte plassituasjon på barnetrinnet, anbefaler rådmannen at frigjort areal så langt mulig benyttes til elevareal for klassetrinn på barnetrinnet som har plassmangel. Et omforent forslag til løsning er utarbeidet av brukergruppe og styringsgruppe. Rådmannen innstiller på at det etableres en ny etasje over dagens frittstående kroppsøvingssal. Denne skal inneholde nytt personalrom, to arbeidsrom og ett møterom. Samlet utbyggingsareal inkl. nytt teknisk rom utgjør 325 m² BRA. Deler av eksisterende personalavdeling vil bli omgjort til nye garderober samt flere nye arbeidsplasser og grupperom. I tillegg bygges deler av dagens kontorareal om til nye arbeidsrom, møterom og stillerom. Ombygget areal utgjør 570 m² BRA. Som følge av opptrappingsplanen for skolehelsetjenesten, må det legges til rette for to helsesøstre. Ny og utvidet kontorløsning er derfor planlagt med 37 m² BRA. I vedtatt årsbudsjett 2018 er det avsatt midler til rehabilitering og utbedring av vinduer på Hammartun skole, bygg B. Utbyggingsprosjektet og vindusprosjektet henger tett sammen og vil bli sett under ett og gjennomført samtidig. Rådmannen anbefaler at planen godkjennes innenfor en totale økonomisk ramme på kr 33 mill. eks mva. som er avsatt i investeringsbudsjettet. Side 32

Bakgrunn: 23.05.14 holdt Arbeidstilsynet tilsyn ved Hammartun skole. Arbeidstilsynet konkluderte med at arbeidsplassene for de ansatte ved skolen ikke er i tråd med dagens krav. Dette er primært knyttet til arealet hver lærer har til rådighet i kontorfellesskapet, men gjelder også garderobeog toalettforhold, stillerom, møte- og grupperom, samt vrimleareal. Det ble opprettet en brukergruppe ved skolen og det ble gjennomført en behovskartlegging. Kartleggingen var ferdig gjennomført og drøftet i møte med brukergruppa og daværende eiendomssjef 18.12.14. I forbindelse med kommunestyrets behandling av budsjett 2017 ble det vedtatt at en skulle se på muligheten for å redusere investeringsbehovet. 24.04.17 ble det opprettet styringsgruppe for prosjektet, arkitekt engasjert og brukergruppe reetablert. Våren og høsten 2017 ble behovskartleggingen igjen drøftet med brukergruppa og styringsgruppa og endelig planløsning utarbeidet. 30.08.17 ble det avholdt informasjons- og drøftingsmøte med representanter fra Arbeidstilsynet, brukergruppa og styringsgruppa. Hensikten med møtet var å få tilbakemelding fra Arbeidstilsynet vedrørende utarbeidet planløsning. Planløsningen ble godt mottatt og ivaretar de krav som lå i deres rapport. Fakta: Lillehammer kommune mottok 14. juli 2014 rapport fra Arbeidstilsynet med bakgrunn i tilsynet som ble gjennomført 23.05.14. Rapporten inneholdt vedtak om pålegg og kommunen ble gitt frist til 01.08.18 for gjennomføring av disse. Utgangspunktet for planlegging og løsning har vært følgende pålegg: «Pålegg - Utbedring av kontorfasilitetene ved Hammartun skole Lillehammer kommune som huseier og arbeidsgiver må sørge for at kontorfasilitetene ved Hammartun skole er utformet og innredet med sikte på den virksomheten og de arbeidsplasser som skal finnes i lokalet, og at en tilfredsstillende velferdsmessig standard er ivaretatt. Lillehammerkommune som huseier og arbeidsgiver har ikke skaffet til veie tilfredsstillende kontorfasiliteter for alle ansatte ved Hammartun skole. Dette gjelder spesielt kontorfasilitetene som stilles til disposisjon for de ansatte som sitter i felleskontorene ved Hammartun skole. Dette er brudd på bestemmelsene om krav til arbeidsplasser og arbeidslokaler. Kontorfasilitetene som stilles til disposisjon skal være utformet og innredet med sikte på den virksomheten som skal finnes i lokalet, og ha tilfredsstillende velferdsmessig standard. Dette følger av arbeidsmiljøloven 4-4 første ledd, jf. arbeidsplassforskriften 1-3 fjerde ledd og 2-1første ledd. 6 m² kan også være for lite per ansatt i kontorfellesskapet hvis det ikke er tilgjengelig egnede møterom, vrimleareal, lager og stillerom for de ansatte. Ut fra Arbeidstilsynets vurdering er det ikke tilstrekkelig med møterom, mingleareal, lager og stillerom for de ansatte som sitter i Side 33

kontorfellesskap ved Hammartun skole. Garderober Skolens garderober for ansatte er ikke tilrettelagt med skap for hver enkelte som kan låses. Toaletter Ansatte har krav på toaletter som kun er for de ansatte. Hammartun skole har 5 toaletter for de ansatte. Dette er under anbefalt nivå. Antall ansatte må ses i sammenheng med hvor stor andel ansatte som er kvinner og menn (ref. Sintef Byggforsk 379.201 Toaletter for ansatte og publikum). Det må også tas hensyn til når de ansatte har mulighet å benytte toalettet. Arbeidstilsynet forstod det slik at det hendte at de ansatte ikke rakk å gå på toalettene i pausene. Dette er med å underbygge at dagens toalettantall er for lite. Rømningsveier Gang gjennom fellesarealer som er ettermontert ved hjelp av glassvegger er kun 100 cm bred. Denne ombyggingen har slik Arbeidstilsynet forstod det skjedd i senere tid. 100 cm bred rømningsvei tilfredsstiller ikke kravet til bredde på rømningsvei som er minimum 1,2 m fri bredde for bygg i risikoklasse 3. Skoler skal plasseres i risikoklasse 3. Hammartun skole er et bygg som er eldre enn 2010, men kravet på l,2 m på rømningsveier var det samme i forrige utgave (TEK97).»» I forbindelse med budsjett 2017 fattet kommunestyret i sak 100/16 pkt. 26 følgende vedtak: Det er synliggjort et behov for å investere ved Hammartun skole for å utvide personalavdelingen. Kommunestyret viser til vedtak i sak 97/15 og 44/16, og ber rådmannen vurdere kretsgrensene tilknyttet Hammartun skole med det til hensikt å redusere antall elever ved skolen for å frigjøre areal og redusere investeringsbehovet. I kommunestyrets sak 10/17 anbefalte rådmannen kommunestyret å sende forslag om endring av skolekretsgrensene mellom Åretta ungdomsskole og Hammartun skole ut på høring. Endringen ville resultere i mindre press på Hammartun skole og kunne frigjøre areal til arbeidsrom for ansatte samt areal til undervisning. Samtidig ble rådmannen bedt om å legge frem en bevilgningssak om ombygging og eventuelt utbygging av Hammartun skole innen september 2017. Saken ble etter høringsperioden behandlet i Kommunestyret 01.06.17, sak 46/17. Det ble gjort følgende vedtak: Lokal forskrift om skolekretsgrenser endres slik at Vingar skolekrets blir tilhørende Åretta ungdomsskolekrets. Endringen gjelder for elever som starter i 8. trinn f.o.m. høsten 2017. Umiddelbar effekt av forskriftsendringen ble at ett klasserom ble frigjort ved skolestart 2017. Rommet ble da tatt i bruk av 7. trinn for å løse plassmangelen på dette trinnet. Ytterligere ett klasserom vil bli frigjort ved skolestart i 2018 og ett i 2019. De frigjorte arealene vil etter planen bli benyttet av barnetrinnet etter hvert som de blir ledige. Kommunestyret vedtok 26.11.15, sak 97/15 strategi for fremtidens barnehage- og skolestruktur i Lillehammer. I saken står det følgende om Hammartun skole: Side 34

«Hammartun skole har utfordringer med kapasiteten. På flere av klassetrinnene er det fullt. Det er behov for rehabilitering av bygningsmassen på barnetrinnet, men det er svært liten mulighet for arealmessig utvidelse innenfor eksisterende bygningsmasse. Arbeidsplassene for lærere på Hammartun er ikke godkjent i henhold til arbeidsplassforskriften. Arbeidstilsynet har pålagt Lillehammer kommune å gjennomføre varige bygningsmessige utbedringer innen utgangen av 2018. Utearealene skolen disponerer er for små. Dette løses til en viss grad ved at elevene har friminutt til ulik tid, og ved at ungdomsskolen kan benytte Sportsplassen i den lange pausen. Det er ikke rom for å etablere nye bygg på friarealene». Vurdering: Endring av kretsgrenser har frigjort undervisningsareal. Fra og med skoleåret 2018/19 er i alt 120 m 2 undervisningsareal frigjort og fra skolestart 2019/2020 ytterligere 60 m 2. Dette arealet befinner seg i dag i skolens ungdomsskolefløy. Ved å bruke frigjort areal til arbeidsplasser for lærere, vil en kunne tilfredsstille de arealkrav som Arbeidstilsynet har satt uten en ekstra utbygging. Totalt vil en slik løsning gi arealmessig plass for 25 til 30 arbeidsplasser. Det vil da medføre at dagens personalrom må bestå slik det fremstår i dag. I tillegg vil det måtte lages ny løsning med tanke på plassering av arbeidsplasser for lærere på barnetrinnet. Utbygging og ombygging av garderobe- og toalettfasiliteter kan følge oppsatt planløsning. Endringen vil kreve noe omgjøring/omfordeling av møterom, stillerom, telefonrom og grupperom. Styringsgruppa for prosjektet drøftet i sitt møte 27.04.17 bruken av frigjorte areal. Med utgangspunkt i skolens anstrengte plassituasjon for flere klassetrinn på barnetrinnet, kom styringsgruppa til at frigjort undervisningsareal ikke bør omdisponeres til fasiliteter for ansatte. Allerede frigjort areal er disponert til bruk for barnetrinnet. Det er etter rådmannens vurdering avgjørende at frigjort undervisningsareal først og fremst beholdes som elevareal. Det sikrer elever på barnetrinnets mest pressede årskull tilfredsstillende lokaler. Det er en viktig forutsetning for et godt og trygt læringsmiljø. Skolen vil på denne måten få en nødvendig fleksibilitet inn i framtida. Planlagt fortetting i sentrum kan ytterligere øke trykket på skolen. Opprinnelig skisse for utbyggingen var planlagt med nybygg på ca. 600 m 2. Gjennom prosessen er dette nå redusert til 325 m 2. Elevtall og antall tilsatte. 8. trinns elever fra Vingar skole er fra og med skoleåret 2017/2018 overført til Åretta ungdomsskole. Forskriftsendringen gir følgende prognose for Hammartun skole: 2016/17 2017/18 2018/19 2019/20 2020/21 622 elever 598 elever 569 elever 536 elever 544 elever Stillingshjemler til lærere vil i samme periode utvikle seg slik forutsatt elevtallsutviklingen over: 2016/17 2017/18 2018/19 2019/20 2020/21 47,08 45,58 42,00 39,26 39,85 Elevtallsreduksjonen medfører også redusert bemanning. Prosjektet har derfor valgt å ta høyde for arbeidsplasser for 50 lærere fordelt på heltids- og deltidsstillinger. Side 35

Byggeprosjektet: Skolen har i dag en planløsning på arbeidsrommene som har medført at støy forplantes i området. Dagens personalrom er uhensiktsmessig langt og smalt og lite egnet for personalmøter med samtlige tilsatte. I den nye planløsningen vil personalrom og arbeidsplasser tilrettelegges slik at arbeidsforholdene og mulighetene for personalmøter blir gode og i tråd med krav og norm for arealbehov. I tilknytning til personalrommet bygges to arbeidsrom samt et ekstra møterom. Helsesøster har behov for bedre kontorfasiliteter. Dette løses ved at et møterom i plan 2 blir bygget om til to kontorer og et felles venteom. Prosjektet omfatter et påbygg på taket av dagens kroppsøvingssal, en større ombygging inne i dagens kontor- og garderobeareal og en mindre ombygging for nye lokaler til helsesøster. Totalt nybygg utgjør 325 m² BRA mens ombygget areal utgjør 607 m² BRA, inklusive nye kontorer til helsesøster. Prosjektet skal gjennomføres samtidig som det skal være full drift på Hammartun skole. Dette medfører en ekstra utfordring med tanke på trafikk til og fra byggeplass, lagerareal og støy. Det utarbeides en trafikksikkerhetsplan for tiltaket i samarbeid med entreprenør. Økonomi: Det er avsatt kr 25 mill. i investeringsbudsjettet til å oppfylle Arbeidstilsynets pålegg. I tillegg er det avsatt kr 8 mill. til utskifting av vinduer og solavskjerming på bygg B. Dette er nødvendig for å få et tilfredsstillende inneklima i klasserommene. Disse to tiltakene henger tett sammen og bør så langt det er mulig utføres samtidig og sees i sammenheng. Det vil gjøre logistikken for skolen enklere og lette gjennomføringen av arbeidet. Hele investeringen skal gjennomføres innenfor totalrammen på kr 33 mill. Det er til sammen avsatt kr. 4,4 mill. til uforutsette utgifter. Entreprisekosten er på ca kr. 24 millioner. Det gjenstår noen detaljer i forhandlingene med entreprenør. Inventar, konsulenter, prosjektledelse, kommunale avgifter og renter utgjør kr 2,2 mill. Nye vinduer og solavskjerming er beregnet til kr. 2,7 mill. Bygg B har en verneverdig status. Utskifting av vinduer er derfor drøftet med fylkeskommunenes kulturarvenhet. Løsningen vil gi god isolerende effekt, får ønsket solavskjerming og ivaretar opprinnelig fasade. Prosjektet vil konsentrere seg om vinduer i byggets 2. og 3. etasje. Alle summer er oppgitt eks mva. Framdrift: Prosjektet med påbygg og ombygging har en planlagt oppstart april/mai 2018 og med ferdigstillelse februar 2019. Konklusjon: Arbeidstilsynets pålegg må gjennomføres. Barnetrinnet ved Hammartun skole har og vil få, en utfording med kapasiteten på enkelte klassetrinn. Etter rådmannens vurdering er det så langt mulig nødvendig å benytte arealer som blir frigjort til å løse denne utfordringen, Side 36

Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : Kommunestyret ber rådmannen gjennomføre prosjektet slikt det er beskrevet i saksfremlegget, innenfor en total kostnadsramme på kr. 33 mill. som allerede er avsatt i investeringsbudsjettet. Lillehammer, 8.3.2018 Tord Buer Olsen Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef Terje Næss Kommunalsjef Behandling/vedtak i fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur den 14.03.2018 sak 7/18 Behandling: Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: I N N S T I L L I N G : Kommunestyret ber rådmannen gjennomføre prosjektet slikt det er beskrevet i saksfremlegget, innenfor en total kostnadsramme på kr. 33 mill. som allerede er avsatt i investeringsbudsjettet. Behandling/vedtak i formannskapet den 20.03.2018 sak 19/18 Behandling: Mads Furu (Ap) stilte spørsmål ved egen habilitet i sak 19/18 og sak 20/18 med bakgrunn som bidragsyter under utarbeidelse av rehabiliterings og utbyggingsplaner for Hammartun skole og kvalitetsmelding 2017. Mads Furu ble ansett som part i begge saker etter kommuneloven 40, nr. 3 bokstav b, og fratrådte. Vararepresentant Gro Vassbotten (Ap) tok sete. Det var 13 representanter til stede under saken. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. I N N S T I L L I N G : Kommunestyret ber rådmannen gjennomføre prosjektet slikt det er beskrevet i saksfremlegget, innenfor en total kostnadsramme på kr. 33 mill. som allerede er avsatt i investeringsbudsjettet. Side 37

Sak 30/18 KVALITETSMELDING 2017 Saksbehandler: Elisabet Roland Arkiv: A20 18/1809-1 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 9/18 fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur 14.03.2018 20/18 formannskapet 20.03.2018 30/18 kommunestyret 22.03.2018 Lillehammer kommune Lillehammer kommune Behandling/vedtak i fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur den 14.03.2018 sak 9/18 Behandling: Votering: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: INNSTILLING: Kommunestyret tar kvalitetsmeldingen for 2017 for Lillehammer-skolen til orientering. Kvalitetsmeldingen følges opp i vurderingsdialogen mellom fagutvalget og rektorene Behandling/vedtak i formannskapet den 20.03.2018 sak 20/18 Behandling: Ordfører fremmet følgende alternative forslag i saken: Kommunestyret tar kvalitetsmeldingen for 2017 til orientering, og ber fagutvalget for oppvekst, utdanning og kultur drøfte oppfølging i dialog med skolenes rektorer. Votering: Innstillingen ble satt opp mot ordførers alternative forslag. Ordføreres forslag ble enstemmig vedtatt. I N N S T I L L I N G: Kommunestyret tar kvalitetsmeldingen for 2017 til orientering, og ber fagutvalget for oppvekst, utdanning og kultur drøfte oppfølging i dialog med skolenes rektorer. Side 38

Sak 31/18 DETALJREGULERINGSPLAN FOR LILLEHAMMER VANNVERK - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Sveinung Watterdal Syversen Arkiv: PLAN 2016p233 17/173-12 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 16/18 utvalg for plan og samfunnsutvikling 15.03.2018 31/18 kommunestyret 22.03.2018 Vedlegg: 1. Plankart, datert 18.12.17 2. Reguleringsbestemmelser, datert 20.10.17 3. Planbeskrivelse, datert 20.10.17 Sammendrag: Detaljreguleringsplan for Lillehammer vannverk legger til rette for bygging av nytt vannverk på Hovemoen. Dagens vannverk ligger flomutsatt til og må flyttes til et område som ligger over aktuelle flomnivåer. Vannbehandlingen skal utvides med manganfjerning. Dagens brønner flyttes ikke. Det reguleres inn ny adkomstveg til planområdet. Rådmannen anbefaler at planforslaget vedtas slik det nå foreligger. Bakgrunn: Lillehammer vannverk Korgen ble tatt i bruk i 1982, og Lillehammers vannforsyning er basert på grunnvann fra fem brønner tilknyttet anlegget. Råvannskvaliteten i Lillehammer er generelt god med stabil vannkvalitet. Vannet har imidlertid forhøyede verdier av mangan, med verdier over kravet i drikkevannsforskriften. Dette fører til problemer med beleggdannelse i vannledningsnettet og tidvis redusert vannkvalitet (men er ikke skadelig for mennesker). Lillehammer kommune har valgt å bygge et manganfjerningsanlegg. Det eksisterende vannverket i Lillehammer har en bygningsmasse som gir store utfordringer og kostnader med videre utbygging og rehabilitering jf. bl.a. hovedplan for vann og avløp 2014-2018. Samtidig ligger dagens vannverk flomutsatt til og må flyttes til et område som ligger over aktuelle flomnivåer. Det er derfor behov for å bygge et nytt vannverk. Lillehammer kommune har ervervet deler av Forsvarets område sør på Hovemoen for å kunne etablere et nytt vannverk der. Dette ligger cirka 30 meter høyere og 500 meter lengre nord enn eksisterende vannverk Korgen. Det vil kunne etableres en grøft med forbindelse mellom brønnene i Korgen og det nye vannverket. Fakta: Norconsult fremmer på vegne av Lillehammer kommune ved Tjenesteområde vann og avløp planforslag for Lillehammer vannverk. Planen legger til rette for bygging av nytt vannverk med tilhørende adkomstveg. Planområdet er på ca. 27 daa og ligger langs den vestre eiendomsgrensa for Hovemoen leir. Side 39

Figur 1: Oversiktskart. Planområdet ligger innenfor svart strek (avvik fra opprinnelig varslet planavgrensning er vist med grå strek). Planstatus Planområdet er avsatt til «ulike typer militær aktivitet» i kommuneplanens arealdel 2011 2024. Arealet ligger innenfor sikringssonen for grunnvannsforsyning, og innenfor infrastruktursonen som viser konsesjonsområde for fjernvarme. Det er kun et mindre areal ved massetaket og deler av arealet der adkomstvegen er foreslått, som er regulert. Kommunedelplan for E6 mellom Vingrom og Ensby har vært på offentlig ettersyn med to hovedtraséalternativ. Ingen av alternativene vil komme i direkte berøring med vannverket eller den regulerte adkomstvegen. Side 40

Figur 2: Perspektivskisse som viser vannverkets planlagte beliggenhet og utforming (ill. fra planbeskrivelsen). Beskrivelse av planforslaget Areal for framtidig vannverk med tilhørende utomhusarealer er foreslått regulert til formål «Bebyggelse og anlegg vannforsyningsanlegg». Vannbehandlingsanlegget har vært dimensjonerende for fotavtrykk/regulerte byggegrense og byggehøyder. I forprosjektet er fotavtrykket på bygget anslått til ca. 2600 m 2. Det er lagt inn en BYA- % på 40 for utbyggingsformålet. Dette dekker i tillegg til planlagt bygg, parkering/atkomst og rom for noe utvidelse av bygget. Terrenget rundt bygget vil bli terrassert i to høyder og inneholde snuplass for varetransport samt parkering for 5 biler. Videre reguleres adkomstveg med sideareal («annen veggrunn grøntareal») helt ut til eiendomsgrensa. Helt sør/sørvest i planområdet reguleres en grønn vegetasjonsbuffer/ turdrag. For utfyllende opplysninger om planområdet, planforslaget og konsekvenser av planforslaget vises det til forslagsstillers planbeskrivelse, vedlegg 3 i tillegg til rådmannens vurdering i foreliggende saksframlegg. Merknader/uttalelser ved offentlig ettersyn Planutvalget behandlet saken i møte 09.11.17 (sak 84/17), der det ble vedtatt å legge saken ut til høring/offentlig ettersyn. Reguleringsforslaget har ligget ute til høring/offentlig ettersyn i perioden 09.11.17 22.12.17. For å regulere hele kommunens eiendom, som nå er kjøpt fra Forsvarsbygg, er det gjort en mindre utvidelse av planområdet. Planforslaget ble derfor sendt på begrenset høring til berørt grunneier (Forsvarsbygg) og Oppland fylkeskommune i perioden 19.12.17 12.01.18. Fylkesmannen, brev datert 02.01.18 I området avsatt til o_gtd- Turdrag går det i dag en mye brukt sti. Det er derfor positivt at denne er sikret i kartet. Fylkesmannen anbefaler at formålsgrensen mellom turdrag og vannforsyningsanlegget forskyves noen meter lenger nord (4-6 meter) for å sikre en bredere buffersone mellom vannforsyningsanlegget og turstien. Side 41