STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Kommunestyret Kommunestyresalen

Protokoll STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Kommunestyret Kommunestyresalen 27.03.2014 18.00 Innkallingsmåte Forfall Vararepresentanter : Skriftlig : Ivar Wold, Britt Tryggeset : Marit Flutuen Ringen, Tor Helge Grimstad Antall repr. inkl. varamedlemmer : 23 Dessuten møtte Møteleder : Rådmann Rannveig Mogren, Torbjørn Furuhaugen, Jo-Morten Høistad, Brit-Olli Nordtømme, Marit B Homb, Kjellfrid Flækken, Randi Kristiansen : Ordfører Hans Oddvar Høistad Delt ut : - Interpellasjonene var sendt ut. Svarene ble delt ut på møtet. «Gausdal slukker lyset for klimaet bli med du også». Om den verdensomspennende kampanjen Earth Hour.» - Kulturarven magasinet til Norsk kulturarv - Orientering Interpellasjoner : Status for forprosjekt for ny skole på Linflåa. : 2 interpellasjoner var sendt inn, og ble besvart etter behandlingen av sakene. Den ene interpellasjonen om kommunereform var fra Marie Louise Lörken, H. Den andre om politisk arbeid var fra Jon Arild Sagheim, Sp. Interpellasjonene og svarene ligger som vedlegg til protokollen. Godkjenning av protokoll:

SAKER TIL BEHANDLING: Sak 13/14 Sak 14/14 Sak 15/14 Sak 16/14 Sak 17/14 Sak 18/14 Sak 19/14 Sak 20/14 REFERATSAKER KOMMUNESTYRET 27.03.14 ENDREDE PRISER FOR BRUK AV GAUSDAL ARENA KJØP AV IKT-UTSTYR OG -TJENESTER - EGENREGI INTERKOMMUNAL FRISKLIVSSENTRAL I HELSEREGION SØR- GUDBRANDSDAL OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK PR. 28.02.14 VEDTEKTER FOR GAUSDAL FRIVILLIGSENTRAL ETABLERING AV KOMPETANSE-, UNIVERSITETS- OG FORSKNINGSFOND FOR OPPLAND - ENDRING AV FORMÅL I FORSLAG TIL VEDTEKTER SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING SKEI APPARTEMENT, MATSAL INTERPELLASJON FRA MARIE LOUISE LØRKEN, H INTERPELLASJON FRA JON ARILD SAGHEIM, SP

KS-13/14 Ark.: Arkivsaksnr.: 14/501 REFERATSAKER KOMMUNESTYRET 27.03.14 Referatsaken tas til etterretning. KS-14/14 Ark.: 614 C11 &53 Arkivsaksnr.: 12/211 ENDREDE PRISER FOR BRUK AV GAUSDAL ARENA 1. Gausdal kommune vedtar å låne ut kommunens lokaler i Gausdal Arena til kommunens lag og foreninger til en symbolsk pris med virkning fra 01.01.2014. Prisene framgår av eget vedlegg til saken. 2. Sparte utgifter i drift ses i forhold til nedtak som planområde 7 er pålagt i budsjettet for 2014. 3. Sparte utgifter/reduserte inntekter i investeringsregnskapet på ca. 650.000 kr innebærer redusert låneopptak tilsvarende. Budsjettet korrigeres som følger: 02301.4700.3802 prosjekt 94111-650.000 K 07280.4700.3802 prosjekt 94111 650.000 D 04280.4700.3802 prosjekt 94111-650.000 K 09101.9000.8802 prosjekt 0 650.000 D KS-15/14 Ark.: 064 Arkivsaksnr.: 14/438 KJØP AV IKT-UTSTYR OG -TJENESTER - EGENREGI

Harald Eivind Bakke, Felleslista, satte på vegne av Felleslista, Bygdalista og Senterpartiet fram forslag til nytt punkt 7: «Rådmannen bes om å reforhandle eksisterende kontrakt / utforme ny kontrakt med IKOMM som muliggjør en billig og effektiv overgang til annen leverandør dersom det i framtiden blir bestemt å legge IKT-tjenestene til kommunene ut på anbud.» Votering: Punkt 1-6 ble enstemmig vedtatt. Forslag til nytt punkt 7 ble vedtatt med 12 mot 11 stemmer. 1. Rådmannen bes om å iverksette en ekstern og nøytral vurdering av priser og kostnadselementer ved IKT- leveranser til kommunene og deretter forhandle med IKOMM AS om en ny avtale i utvidet egenregi på markedsmessige vilkår. 2. Rådmannen bes om å sørge for at arbeidet med å gjennomføre eierkommunenes strategiske mål i IKOMM AS om å øke omsetningen med offentlige eiere for kommende avtaleperiode styrkes. 3. Dersom forhandlingene med IKOMM AS fører frem, og rådmannen på anskaffelsestidspunktet fremdeles anser at det er grunnlag for å gjøre en anskaffelse i utvidet egenregi, gjennomføres en intensjonskunngjøring hvor kommunene kunngjør at de har til hensikt å inngå kontrakt med eget selskap IKOMM AS. 4. Om rådmannen på anskaffelsestidspunktet ikke anser at det er grunnlag for å gjøre anskaffelse i utvidet egenregi, eller det deretter skulle komme innsigelser til intensjonskunngjøringen som viser seg berettiget, må det gjennomføres en ordinær anbudskonkurranse etter kunngjøring. Rådmannen iverksetter da oppstart av anbudsforberedelser ved å innhente nødvendig kompetanse for å gjennomføre dette. 5. Rådmannen fremmer ny sak til politisk behandling om forutsetningene for anbudskonkurranse endrer seg ved at nye eiere trer inn i selskapet eller ved andre vesentlige endringer. 6. Det legges som forutsetning for vedtaket at kommunene Øyer, Gausdal og Lillehammer fatter likelydende vedtak. 7. Rådmannen bes om å reforhandle eksisterende kontrakt / utforme ny kontrakt med IKOMM som muliggjør en billig og effektiv overgang til annen leverandør dersom det i framtiden blir bestemt å legge IKT-tjenestene til kommunene ut på anbud.

KS-16/14 Ark.: 026 G10 Arkivsaksnr.: 13/1320 INTERKOMMUNAL FRISKLIVSSENTRAL I HELSEREGION SØR-GUDBRANDSDAL 1. Gausdal kommune går inn i den interkommunale frisklivssentralen i Helseregion Sør- Gudbrandsdal fra 01.04.2014, organisert etter vertskommunemodellen, med Lillehammer som vertskommune. 2. Interkommunal frisklivssentral er forankret i kommunehelsetjenesten og kommunenes planverk, og underlegges relevante lovverk. 3. Gausdal kommune legger til grunn at den interkommunale frisklivssentralen evalueres før Gausdal kommunes andel av opptapping av driftskostnader innarbeides i økonomiplanen 2015-18 eller 2016-2019. KS-17/14 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 14/477 OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK PR. 28.02.14 Kommunestyret tar rapporten Oppfølging av politiske vedtak pr. 28.2.14 til orientering. KS-18/14 Ark.: F08 &00 Arkivsaksnr.: 14/440 VEDTEKTER FOR GAUSDAL FRIVILLIGSENTRAL Olav Olstad, V og Marit F Ringen, Bygdalista, ba om å få vurdert sin habilitet. Votering blant 21 representanter; - de ble enstemmig erklært inhabile.

21 representanter ved behandling av saken. Votering i saken: Vedtekter for Gausdal frivilligsentral godkjennes jf. rådmannens vedlagte utkast. KS-19/14 Ark.: 026 Arkivsaksnr.: 13/128 ETABLERING AV KOMPETANSE-, UNIVERSITETS- OG FORSKNINGSFOND FOR OPPLAND - ENDRING AV FORMÅL I FORSLAG TIL VEDTEKTER Gausdal kommune vedtar det nye forslaget til vedtekter for Kompetanse-, universitets- og forskingsfondet i Oppland AS slik de ligger i saken. KS-20/14 Ark.: U63 Arkivsaksnr.: 14/303 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING SKEI APPARTEMENT, MATSAL Skei appartement innvilges serveringsbevilling for matsal i resepsjonsbygget. Som styrer for serveringsbevillingen godkjennes Vidar Jakobsen. Samtidig innvilges skjenkebevilling i matsal i resepsjonsbygget, for øl, rusbrus og vin fra kl. 0900 til kl. 0100, samt skjenkebevilling for brennevin fra kl. 1300 til kl. 0100 Som styrer for bevillingen godkjennes Vidar Jakobsen med Elin Blikken som stedfortreder. Skjenkebevillingen gjelder inneværende bevillingsperiode som utgår 310316. For øvrig gjelder alkohollovens bestemmelser samt Gausdal kommunes alkoholpolitiske bevillingsreglement.

---- Kommunereform Interpellasjon til kommunestyremøtet, mars 2014 Regjeringen Solberg har gitt svært klare signaler om at de ønsker å legge til rette for større og mer robuste kommuner gjennom en kommunereform. Samtidig varsles på sikt en avvikling av Fylkeskommunene. Fylkesmannens tenketank konkluderer også i brev til kommunalministeren 17.februar 2014 at Oppland ønsker å være en pilot i denne prosessen. Det er initiativ vi støtter. Høyres kommuneforeninger i Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Gausdal og Lillehammer ønsker derfor å gå raskt inn i denne prosessen, gjerne som et nasjonalt pilotprosjekt, der målsettingen er en stor og slagkraftig kommune med nødvendig kompetanse og kapasitet til å løse sentrale oppgaver for innbyggere og næringsliv. En sammenslåing av kommunene Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Gausdal og Lillehammer til ny storkommune vil kunne gi et betydelig mulighetsrom: Mer effektiv bruk av administrative ressurser og bedre tjenester til innbyggerne Sterkere og mer robuste fagmiljøer innenfor kommunens tjenesteområder. Gjennom mer effektiv drift kunne frigjøre midler og tilrettelegge for næringsutvikling Større slagkraft som turistdestinasjon Styrke landbruksnæringen i regionen, gjerne gjennom å se det i sammenheng med ferie- og fritidsvirksomheten Legge til rette for allmenhetens adgang til friluftsliv, jakt og fiske og for å sikre en langsiktig og balansert utnyttelse av ressursene i statsallmenningene til beste for landbruket og annet næringsliv Overføre fylkeskommunale oppgaver til den nye kommunen. Her mener vi det finnes betydelige muligheter innenfor skole, helse og samferdsel Legge nye statlige funksjoner til storkommunen Større slagkraft inn mot sentrale myndigheter Mindre statlig detaljstyring og styrket lokaldemokrati Mindre byråkrati Vi mener derfor at kommunene sammen raskt bør gå i dialog med kommunaldepartementet og melde inn vårt prosjekt som nasjonalt pilotprosjekt for kommunesammenslåing.

Kommunene må i prosessen tett dialog med andre tilliggende kommuner som for eksempel Ringsaker, Nord-Fron og Gjøvik, for sammen å finne frem til den mest hensiktsmessige geografiske avgrensningen. Lillehammer vil være det naturlige senter for en ny og større kommune. Det vil imidlertid være viktig i prosessen frem mot en storkommune å vurdere hvilke funksjoner som kan legges ut i andre deler av en ny storkommune. Et mål med prosjektet må være å sikre levende grender gjennom utvikling. Prosjektet må ha som en overordnet målsetting å styrke tjenestene til innbyggerne våre, og legge til rette for et bærekraftig næringsliv: Sikre eksisterende næringsliv, og trekke til oss nyetableringer og investeringer. Høyres kommuneforeninger synes imidlertid også det er viktig med en åpenhet også rundt utfordringene. Vi ser noen kritiske områder der vi ønsker å utfordre departementet slik at vi sammen kan finne frem til gode løsninger. Vi vil spesielt peke på følgende: Jakt og fiske. Hvordan håndtere rettighetsproblematikken i en ny og større kommune. Klassifisering av kommunene er forskjellig i dag, der det for eksempel gis ulik støtte til landbruk og næringsutvikling. Vi må håndtere og harmonisere dette på en måte som gjør at noen ikke blir skadelidende. Harmonisering av gebyrer og eiendomsskatt. Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret ber Ordfører gå inn i en dialog med de fire andre kommunene for å sette i gang en prosess der målet er en sammenslåing av våre fem kommuner til en. 2. Kommunestyret ber ordfører om å gå i dialog med kommunaldepartementet og melde inn vårt prosjekt som en nasjonal pilot. Dette koordineres med de andre kommunene som et felles initiativ. Marie Louise Lörken, H Ordfører svarer, 27. mars 2014 Marie Louise Lörken tar opp et svært aktuelt og viktig tema. Og det er et utfordrende tema, både fordi det er sammensatt og preget av mange politiske skillelinjer. Vi skal ikke lenger tilbake enn til 2008 da sammenslutnings prosessen mellom Lillehammer, Øyer og Gausdal ble stoppet etter 4 års arbeid. Nå er det

som Marie Louise Lörken påpeker en ny situasjon med regjeringen Solberg, der denne har gitt svært klare signaler om at de ønsker å legge til rette for en kommunereform med større og mer robuste kommuner som skal løse fremtidens oppgaver. Med bakgrunn i disse signalene er det grunn til å tro at vi får kommunesammenslåinger de nærmeste årene, flere har allerede igangsatt prosesser. Hvordan vi forholder oss til dette er likevel vanskelig nå, og ordfører mener vi må ha flere avklaringer fra regjeringen før vi eventuelt går nærmere inn på saken. Det framstår for ordfører som at det kan være rimelig «enkelt» å samarbeide med de 2 andre kommunene i Lillehammer-regionen om en ny sammenslåingsprosess. Vi har felles IKT- løsninger, mange felles enheter og svært mange andre interkommunale samarbeid og utviklingsområder. Vi er også et velfungerende bo- og arbeidsmarked, og ungdommene våre drar på kryss og tvers av kommunene for utdanning, kultur- og fritidsaktiviteter. Om det skal tenkes større, og i så fall med hvem, er et mer utfordrende prosjekt. Ordfører mener at vi derfor bør følge med på prosessene som går nå der fokus er på begrepet robuste kommuner og hvilke oppgaver som skal løses, heller enn å begynne med å se på geografi. Ordføreren mener at en ny vurdering av kommunestrukturen må være på bakgrunn av en helhetlig diskusjon om oppgavefordeling mellom ulike nivå - mellom kommunene - fra staten ved departement, direktorat eller annet statlig miljø - fra regional stat - fra fylkeskommunen. Målet må være bedre tjenester til innbyggerne. Behovet for større enheter enn det vi har i dag må kunne kommuniseres som nødvendig for å modernisere kommunesektoren og ta vare på lokaldemokratiet. Det er i dag ikke noe rop fra grunnplanet om endringer, i og med kommunene stort sett leverer gode tjenester og innbyggerne er fornøyde. For innspill til Regjeringens arbeid med kommunereform der større og mer «robuste» kommuner skal rustes til å møte fremtiden og styrke lokaldemokratiet, er det i gang flere prosesser. Fylkesmannen i Oppland har sammen med KS i Oppland tatt initiativ til å etablere en tenketank for modernisering og utvikling av kommunene i Oppland. Dette arbeidet er godt i gang. Tenketanken består av de 6 regionrådslederne, 3 rådmenn, fylkeskommunen, Fylkesmannen og tre «fritenkere». De har med bakgrunn i sitt arbeid sendt brev til Kommunal -og moderniseringsdepartementet der de kommer med innspill til prosessen og tanker for Oppland i forbindelse med kommunereformen (vedlagt). Fylkesmannen kommer til regional formannskapskonferanse 11. april 2014 for å informere om arbeidet. Her blir det også muligheter for å komme med synspunkt.

Regjeringen har selv nedsatt et ekspertutvalg. Utvalget skal bidra til en kunnskapsbasert debatt, og på et faglig grunnlag utarbeide forslag til kriterier for en god kommuneinndeling. Utvalget skal levere første delrapport i forkant av kommuneproposisjonen. I mai vil kommunereformen bli presentert i kommuneproposisjonen for 2015. Der vil det bli gjennomgått hvorfor det er behov for en reform, målene for reformen og en plan for gjennomføringen av reformen. I mellomtiden skal vi i Gausdal behandle kommuneplanens samfunnsdel. Der er det også viktig å ta en debatt om fremtidsbilde til Gausdal kommune og ønsket utvikling inn mot 2026. Her kan vi debattere hvilken politikk og hvilke strategier Gausdal kommune skal ha for effektivisering og modernisering. Til behandling av saken. I sin interpellasjon har Marie Louise Lörken satt fram et forslag til vedtak. I vårt reglement for politiske utvalg står det dette: «Realitetsvedtak i forbindelse med interpellasjon kan gjøres i samme møte dersom ikke møtelederen eller 1/3 av de møtende motsetter seg det.» Ordfører vil høre med kommunestyret om organet ønsker votering over forslag. Som sagt kan 1/3 av de møtende stoppe det. Om det blir en votering over realitetene i saken vil ordfører sette fram følgende forslag som da blir satt opp mot forslaget til Marie Louise Lörken. Forslag til vedtak 1. Ordfører går ikke i dialog med andre kommuner med tanke på å starte en prosess med sammenslåing av kommuner på det nåværende tidspunkt. 2. Kommunestyret tar saken opp til vurdering når regjeringen i forbindelse med kommuneproposisjonen har avklart behovet for reformen, mål for reformen og lagt frem en plan for gjennomføringen av reformen. Votering over realitetsbehandling av forslag knyttet til interpellasjonen. Realitetsbehandling ble vedtatt mot 4 stemmer Votering over framsatte forslag. Forslag til vedtak fra Marie Louise Lörken ble satt opp mot ordførers forslag. Ordføreres forslag ble vedtatt med 22 stemmer.

Vedtak 1. Ordfører går ikke i dialog med andre kommuner med tanke på å starte en prosess med sammenslåing av kommuner på det nåværende tidspunkt. 2. Kommunestyret tar saken opp til vurdering når regjeringen i forbindelse med kommuneproposisjonen har avklart behovet for reformen, mål for reformen og lagt frem en plan for gjennomføringen av reformen. Interpellasjon til kommunestyret 27. mars 2014 Gausdal kommune er organisert med to komiteer med spisset kompetanse. Etter kommunevalget i 2011 har det kun vert en sak til utredning og behandling i hver komite. Komite 1 har hatt saken om ny skolestruktur. Komite 2 har hatt saken om nytt legesenter, men ble under arbeidet fratatt saken for videre behandling i administrasjon / Formannskap. Kommunestyret domineres av vedtak i enkeltsaker som gir liten anledning til en grundig politisk debatt, ofte er saklisten forholdsvis tynn, og en kan ofte ha følelsen av at sakene er avgjort på forhand. For folkevalgte som kun har kommunestyret og en komite som går på tomgang blir fratatt arbeidsoppgaver som eneste arena, vil det lokalpolitiske arbeidet lett kunne fortone seg som lite meningsfylt og mindre interessant. For representanter som bare er innvalgt i en komite vil det fortone seg enda mer underlig å være på de folkevalgte «lønningsliste» uten i det hele å være delaktig i det politiske arbeidet. For nyvalgte representanter med politisk interesser og ambisjoner vil dette være en dårlig plattform for å vedlikeholde og videreutvikle det politiske engasjement. Dette vil i sin tur være skadelig for den politiske rekruttering. Det er vel en kjensgjerning at rekruttering til politisk arbeid i utgangspunktet ikke er det beste. Opposisjonen har kommet med flere forslag til saker med fordel kunne været utredet i en komite, men har ikke fått gjennomslag. Vi står foran en debatt om ny kommunereform. Det er viktig at den politiske prosessen, om denne store saken er grundig forankret i en debatt på grunnplan og grasrotnivå. ---- De konkrete spørsmål til ordfører blir derfor: 1. Hva vil ordføreren gjøre for å vitalisere arbeidet i våre to komiteer, og utvikle disse til interessante politiske verksteder? 2. Hva vil ordføreren ellers gjøre for å skape økt politisk engasjement slik at yngre personer finne det interessant og meningsfylt å stille til valg i neste periode?

3. Hvordan vil ordføreren gjennomføre den politiske prosessen om ny kommunereform, med sikte på en best mulig folkelig forankring og et størst mulig folkelig engasjement? Gausdal Senterparti Jon Arild Sagheim Gruppeleder Ordfører svarte, 27.03.2014: Ordfører er ikke enig i at sakslistene til kommunestyret er tynne. I 2013 hadde kommunestyret 76 saker. Planutvalget hadde 86 saker og formannskapet hadde 98 saker. I kommunestyret har det også, på nesten alle møtene, vært orienteringer om både interessante og aktuelle tema. Arbeidsfordelingen mellom kommunestyret, formannskapet, planutvalget og komiteene er det kommunestyret som har vedtatt i «Reglement for politiske utvalg for perioden 2011 2014. I reglementet er komitéene beskrevet slik: «Komiteene skal primært arbeide med overordnede saker og saker av prinsipielle karakter med utredningsarbeid av større prinsipielle saker til kommunestyret. Komiteene har ikke egen beslutningsmyndighet og innstiller direkte overfor kommunestyret. Formannskapet pålegger komiteene oppgaver og i tvilstilfeller fordeling av saker/oppgaver mellom komiteene». Det vil etter ordførerens mening være naturlig med svingninger i saksmengder og sakstyper i en kommune. Det er i strategiplanen vi vedtar rammer, strategier og tiltak. Med det fokuset vi nå har på økonomi og omstilling i denne perioden må vi som folkevalgte ta med oss at det kan være utfordrende å samtidig ha trykk på utviklingsarbeid. Hva som skjer i de politiske utvalgene er en side av saken. Vi som er folkevalgte har også et ansvar for å ta med oss aktuelle saker og tema inn i våre politiske parti og mellom politiske parti for en bredere drøfting der. Dette er også viktige politiske arenaer som kan fremme engasjement og gode politiske prosesser. Ordføreren vet at det nå er 2 saker på gang, jfr. strategiplanen 2014-2017, som kan være naturlige for formannskapet å gi til komiteene, - den ene er barnehagetilbudet / strukturen og den andre er omsorgsplanen. Når det gjelder reglement for politiske utvalg er reglementet vi har nå vedtatt for perioden 2011-2014. Vi bør snart sette den saken på dagsorden igjen, slik at vi får evaluert, utformet og vedtatt reglementet som skal gjelde i neste periode, det vil si etter neste kommunevalg.

Til representanten Jon Arild Sagheims tredje spørsmål om kommunereform viser ordføreren til svaret på dagens første interpellasjon om nettopp kommunereformen. ----