Tabell E-fk viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane som er vist i tabell D-fk.

Like dokumenter
Tabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane i tabell E-k.

Statistikk frå Statistisk sentralbyrå (SSB), utarbeidd for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Tabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane i tabell E-k.

Tabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane i tabell E-k.

Tabell F-k viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane presenterte i tabell E-k.

Om inntektssystemet. Fylkeskommunane Nordland, Troms og Finnmark får Nord-Noreg-tilskot.

Fylkeskommunane Nordland, Troms og Finnmark får Nord-Noreg-tilskot (post 62).

ØKONOMIAVDELINGA Budsjettseksjonen - Økonomiavd

Ny kostnadsnøkkel for båt og ferje

Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen

Tabellar for kommunane

Notat - Kvaliteten på vegnettet i Sogn og Fjordane

Standard på fylkesvegane i Sogn og Fjordane

Kolonne 1 viser rammetilskot til kommunane etter revidert nasjonalbudsjett 2013, eksklusive ufordelt skjønn.

Tabellar for kommunane

Tabell B-k. Inntektsgarantiordninga for kommunane 2020

Kolonne 1 viser rammetilskot til kommunane etter revidert nasjonalbudsjett 2012, eksklusive ufordelt skjønn.

Vinterdrift utfordringar på fylkesvegnettet. v/samferdselssjef Anne Iren Fagerbakke

Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Postboks 8112 Dep., 0032 Oslo. Høyringssvar - framlegg til nytt inntektssystem for kommunane

Nytt inntektssystem Eit innspel frå Sogn og Fjordane fylkeskommune

Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2015

HØYRINGSUTTALE - BRUFORSKRIFT FOR FYLKESVEG

Nytt inntektssystem for fylkeskommunene 2020

Vedtak om grensejustering mellom kommunane Ørsta, Volda og Hornindal

VIDAREGÅANDE OPPLÆRING. Politikardag 12.mai 2016.

Trondheim, mai 2019

Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2016

Skuleskyss båt/buss Atløy - Dale

Kommuneproposisjonen 2010 mm.

Fylkeskommunen sin økonomi - folkevaldopplæring. Tore Eriksen, fylkestinget 12.mai 2016

Konseptvalutgreiing E39 Digernes - Vik Vedlegg 3. Transportanalyse. Region midt

Omklassifisering av vegnettet som følgje av Bremangersambandet II

Sakspapir. Saknr Utval Type Dato 041/2019 Formannskapet PS Kommunestyret

Vår ref. Løpenummer Arkivkode Dato 15/ /1529 FE-103, TI-&

Ferjedrift Åfarnes-Sølsnes i perioda

Fylkesveger og samferdsel

Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2013

Saksframlegg. Kvinnherad kommune

Kostnadsreduksjonar innan samferdsle

FYLKESVEGNETTET - UTLYSING AV NYE DRIFTSKONTRAKTAR PÅ FYLKESVEGANE I 2013

Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2014

Hvordan arbeider vi med å ta igjen etterslep på veg forfallsprosjektet. Jens K. Lofthaug, Statens vegvesen Region sør

Lokal forskrift om inntak til vidaregåande opplæring og formidling til læreplass i Sogn og Fjordane fylkeskommune

Omklassifisering av fylkesveg til riksveg

// Notat 1 // tapte årsverk i 2013

Inntektssystemet for fylkeskommunene 2015

Nytt inntektssystem for fylkeskommunene 2020

Omklassifisering av delstrekningar fv 4 i Gulen kommune

Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2011

1Vaksne i grunnskoleopplæring

Saksnr Utval Møtedato SA 61/14 Samferdselsutvalet

Kontrollrapport - Overføring av fylkesvegadministrasjonen

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget

Vegtrafikkindeksen februar 2017

Vegtrafikkindeksen januar 2017

Elevtalsframskriving

Vegtrafikkindeksen oktober 2016

Oversyn over økonomiplanperioden Arbeidsgrunnlag av med endringar av

Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2019

Oppfølging av skulebruksplanen Sak 78/15 Opplærings- og helseutvalet

Vegtrafikkindeksen november 2017

Vegtrafikkindeksen august 2017

Vegtrafikkindeksen juni 2017

Vegtrafikkindeksen mars 2017

Revidert utviklingsplan Gjermundnes vidaregåande skule

RADIOSAMBAND I TUNNELAR I HORDALAND

Budsjett Økonomiplan Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2013

Nasjonalt sykkelregnskap 2014 PER

Samferdselskonferanse Kristiansund 2015 Har forvaltningsreformen vært vellykket i samferdselssektoren?

ORGANISASJONSAVDELINGA Personalseksjonen - Org avd

Nytt inntektssystem for kommunane - konsekvensar for Nordhordland

Saksbehandlar: Øystein Hunvik, Samferdsleavdelinga Sak nr.: 16 /

Kap. 572 Rammetilskot til fylkeskommunar 6. Kap. 571 Rammetilskot til kommunar 13. Anslag på frie inntekter i 2018.

Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2018

ANALYSE AV TAL PERSONAR SOM BUR INNAFOR EIN AVSTAND PÅ 45 MINUTT MED BIL FRÅ UTVALDE REGIONSENTER I SOGN OG FJORDANE.

Finansiering av dei offentlege fagskolane

AUD-rapport Endring i billettinntekt ved nytt ungdomsbillettområde. Metode for automatisert berekning av ungdomsbillettområde.

Tabell 1-k. Rammetilskot til kommunane Kolonne 1 Innbyggjartilskot (post 60) Kolonne 2 Distriktstilskot Sør-Noreg (post 61)

Kolonne 1 viser rammetilskot til kommunane etter revidert nasjonalbudsjett 2014, eksklusive ufordelt skjøn.

Aktuell utdanningsstatistikk

Nytt inntektssystem for kommunane - konsekvensar for Nordhordland

Som figuren over viser, er Møre og Romsdal det største ferjefylket både målt i talet på passasjerar og kjøretøy.

Om inntektssystemet. Kap. 571 Rammetilskot til kommunar

Vegtrafikkindeksen september 2017

Internasjonal vidaregåande skule

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet

OPPLÆRINGSAVDELINGA. Utval Saknr. Møtedato Utval for opplæring og helse

Vegtrafikkindeksen april 2017

Fylkeskommunen som vegeigar

Vegtrafikkindeksen 2017

Vegkapital og vedlikeholdsetterslep. Innhold. Vegkapitalprosjektet. Forelesning i faget. Drift og vedlikehold av veger og gater. Vegkapitalprosjektet

Fylkesmannen vil gi eit oversyn over hovudpunkta i framlegget til statsbudsjett for 2016.

Fylkeskommunane Nordland, Troms og Finnmark får Nord-Noreg-tilskot (post 62).

Vedlagt ligg det nye reglementet, samt nokre kartbilete der farlege vegar er markert. På Sagvåg skule vert ikkje dette iverksett før hausten 2018.

Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2015

Vegnett i Norge. Grensekartseminaret i Kongsvinger september Ingrid Murvold Alhaug Geomatikkseksjonen Statens vegvesen Region øst

Økonomisk handlingsrom Regionreform Nytt IS for fylkeskommunene fra 2020

Vegtrafikkindeksen januar 2018

Vegtrafikkindeksen februar 2018

Hva vil Statens vegvesen vektlegge i en prøveordning?

Transkript:

Tabell E-fk Kriteriedata for fylkeskommunane 2019 Tabell E-fk viser kriteriedata som ligg til grunn for berekninga av indeksverdiane som er vist i tabell D-fk. Rindal kommune overførast frå Møre og Romsdal fylkeskommune til Trøndelag fylkeskommune 1. januar 2019. Det er i hovudsak teke omsyn for dette ved berekninga av rammetilskot til fylkeskommunane i 2019. For kriteriedata for fylkesvegar der ein nyttar tal frå Statens vegvesen sin berekningsmodell, MOTIV, samt reiseavstand og elevar i statlege og private skular, har det på grunn av kort tid mellom vedtak og verknad av grensejusteringa ikkje vore mogeleg å ta omsyn til grensejusteringa. Det gis ei forklaring for dei kriteria der grensejusteringa er innarbeidd, om korleis dette er gjort. Kolonne 1 Innbyggjartal per 1. januar 2018 Tal frå Statistisk sentralbyrå (SSB). Talet på innbyggjarar som er busette i Rindal kommune per 1.1.2018 har blitt overført frå Møre og Romsdal til Trøndelag. Kolonne 2 Innbyggjartal per 1. juli 2018 Tal frå SSB. Det er noko avvik mellom innbyggjartala per 1. juli 2018 i tabell E og dei offisielle innbyggjartala for andre kvartal som er publiserte på heimesida til Statistisk sentralbyrå. Årsaka til avviket er at innbyggjartala i kriteriedata i inntektssystemet inneheld korreksjonar gjort etter 1. juli. Tala inkluderer dermed etterregistreringar av flytting, fødslar og dødsfall. Talet på innbyggjarar som er busette i Rindal kommune per 1.7.2018 har blitt overført frå Møre og Romsdal til Trøndelag. Kolonnane 3 7 Innbyggjartal per 1. juli 2018 fordelt etter alder Tal frå SSB. Talet på innbyggjarar som er busette i Rindal kommune per 1.7.2018 har blitt overført frå Møre og Romsdal til Trøndelag. Kolonne 8 Innbyggjarar 6 34 år, skalert (ut over 32 pst.) Talet på innbyggjarar 6 34 år er skalert om til å telje innbyggjarar 6 34 år ut over ein fastsett minstedel. Minstedelen er sett til litt i underkant av delen til fylkeskommunen som hadde lågast verdi på delen innbyggjarar 6 34 år ved omlegginga av inntektssystemet i 2015, dvs. 32 pst. [((Innbyggjarar 6-34 år)/(innbyggjarar i alt )) 0,32] * (Innbyggjarar i alt) Eller: [((kol. 7)/(kol. 2 )) 0,32] * (kol. 2) Det er teke omsyn til at busette i Rindal kommune per 1.7.2018 har blitt overført frå Møre og Romsdal til Trøndelag.

Kolonne 9 Personar med psykisk utviklingshemming 18 år og over Personar med psykisk utviklingshemma 18 år og over i 2017. Tal frå Helsedirektoratet. Talet på personer med psykisk utviklingshemming 16 år og over busette i Rindal kommune er overført frå Møre og Romsdal Tal frå SSB/KOSTRA. Kolonne 10 Søkjarar til utdanningsprogram med høge kostnader Primærsøkjarar 16 år eller yngre per 1. mars til vidaregåande trinn 1, yrkesfaglege utdanningsprogram inkl. utdanningsprogram for musikk, dans og drama. Gjennomsnitt for skuleåra 2016/2017, 2017/2018 og 2018/2019. Tal frå Kunnskapsdepartementet/Utdanningsdirektoratet. Kolonne 11 Reiseavstand i km Samla reiseavstand i km for innbyggjarane til sonesenter, innanfor soner på 11 000 innbyggjarar, 2011. Tal for samanslåtte Trøndelag fylkeskommune er berekna med tilsvarande metode og med same befolkningstal som blei brukt i den opphavelege berekninga i 2011. Tal frå SSB/Geodata. Kolonne 12 Kilometer offentleg veg Offentleg veg i kilometer, 2017. Tal frå SSB/KOSTRA. Tala er berekna som summen av kommunale, fylkeskommunale og riks-/europavegar i tabell 11842 i KOSTRA/Statistikkbanken. Summen av lengde på kommunal og fylkeskommunal veg i Rindal kommune er blitt overført frå Møre og Romsdal til Trøndelag. Kolonne 13 Innbyggjarar per kilometer offentleg veg Innbyggjarar per kilometer offentleg veg er berekna ved å dividere innbyggjarar per 1. juli 2018 (kol. 2) med kilometer offentleg veg (kol. 12). Det er teke omsyn til overføringa av området Rindal kommune frå Møre og Romsdal Kolonne 14 Innbyggjarar per km offentleg veg, skalert (ut over 17) Innbyggjarar per km offentleg veg er skalert om til å telje innbyggjarar per km offentleg veg ut over ein minsteverdi. Minstedelen er sett til litt i underkant av delen til den fylkeskommunen som hadde den lågaste verdien på innbyggjarar per km offentleg veg ved omlegginga av inntektssystemet i 2015, dvs. 17. ((Innbyggjarar i alt)/(offentleg veg i km)) 17 Eller: ((kol. 2)/(kol. 12)) 17

Det er teke omsyn til overføringa av området Rindal kommune frå Møre og Romsdal Kolonne 15 Innbyggjarar busette spreidd Innbyggjarar busette spreidd, per 1. januar 2017. Det er teke omsyn til overføringa av området Rindal kommune frå Møre og Romsdal Tal frå SSB. Kolonne 16 Innbyggjarar busette spreidd, skalert (ut over 0,002) Innbyggjarar busette spreidd er skalert om til å telje innbyggjarar busette spreidd ut over ein minstedel. For delen innbyggjarar busette spreidd er minstedelen sett til litt i underkant av delen til den fylkeskommunen som hadde den lågast verdien på kriteriet ved omlegginga av inntektssystemet i 2015, dvs. 0,002. [((Innbyggjarar busette spreidd)/(innbyggjarar i alt )) 0,002] * (Innbyggjarar i alt) Eller: [((kol. 15)/(kol. 2)) 0,002] * (kol. 2) Det er teke omsyn til overføringa av området Rindal kommune frå Møre og Romsdal Kolonne 17 Kystlinje i alt (km) Kystlinje i alt. Beregnet sum basert på summen av total kystlinje (kystlinje øyer og kystlinje fastland) i målestokk 1:5000. Ny berekning av kystlinje ble utført av Kartverket i 2017 etter bestilling frå departementet. Aukinga i talet på kilometer kystlinje på landsbasis skyldast eit høgare detaljnivå i datagrunnlaget enn det som har blitt nytta før. Tal frå Kartverket. Kolonne 18 Tal på skulereiser med ferje Tal på skulereiser (grunnskule og vidaregåande skule) med ferje i 2017. Tal frå SSB/KOSTRA. Kolonne 19 Tal på skulereiser med båt Tal på skulereiser (grunnskule og vidaregåande skule) med båt i 2017. Tal frå SSB/KOSTRA. Kolonne 20 Tal på båtreiser i alt Tal på båtreiser (passasjerar) i alt i 2017. Tal frå SSB/KOSTRA. Kolonne 21 Normerte ferjekostnader Normerte ferjekostnader i mill. kroner for fylkeskommunale ferjesamband og bilførande båtruter i heilårsdrift i 2016, med ein årsdøgntrafikk på 10 personbileiningar eller meir (ÅDT PBE). Kilde: Møreforskning Molde rapport nr. 1701, sambandsbasert modell. Dei normerte ferjekostnadene for to ferjesamband i Trøndelag er berekna på nytt pga. feil i grunnlagsdata som blei brukt i Møreforsknings rapport. Som ei følgje av dette er dei normerte kostnadene for Trøndelag justerte opp med 24,4 mill. kroner samanlikna med tala i rapporten. Vidare er tala for normerte kostnader i rapporten korrigerte for kravet om ein årsdøgntrafikk på

10 PBE eller meir, jf. Prop. 128 S (2016 2017). Tre ferjesamband med ein ÅDT PBE som er lågare enn 10 er tekne ut av dei normerte ferjekostnadene, medan tre bilførande båtruter med ein ÅDT PBE som er høgare enn 10 er inkluderte i kriteriet. Troms fylkeskommune får frå 2019 ferjeavløysingsmiddel for nedlegging av sambandet Grytøy- Sandsøy-Bjarkøy. Samstundes tas dette ferjesambandet som skal avløysast ut av utgiftsutjamninga og dermed kriteriedata for normerte ferjekostnader. Normerte ferjekostnader for alle andre samband og fylkeskommunar er uendra frå 2018 til 2019. Kolonne 22 Veglengde fylkesveg Fylkesveglengde inkl. gang- og sykkelvegar i kilometer, per mai 2018. Tal frå Vegdirektoratet/MOTIV. Kolonne 23 Vedlikehaldsbehov Berekna vedlikehaldsbehov på fylkesvegnettet i 1 000 2017-kroner, per mai 2018. Tal frå Vegdirektoratet/MOTIV. Berekninga tar utgangspunkt i handbok R610 Standard for drift og vedlikehald av riksveger, mengder frå Nasjonal vegdatabank (NVDB) og bruforvaltingssystemet Brutus og prisar frå kontraktar og frå ressursanalysar. Frå og med kriteriedata for 2018 er kostnader til utskifting av tyngre utstyr i tunnelar inkludert i berekninga av vedlikehaldsbehovet. Det er ein føresetnad for modellen at fylkeskommunane overheld standarden, så modellen tar ikkje omsyn til vedlikehaldsetterslep. Drift- og vedlikehaldskostnadene blir berekna på grunnlag av: Inspeksjon, reinhald og andre driftsoppgåver frekvensen fylgjer av for eksempel årsdøgntrafikk (ÅDT) og om ein bruker salt i vintervedlikehaldet Reparasjon/vedlikehald: basert på erfaring, kan variere med for eksempel vegtype og ÅDT (årsdøgntrafikk). Utskifting: ut frå informasjon frå leverandørar og erfaring estimerer Vegdirektoratet ei levetid for objektet. For eksempel: dersom estimert levetid for eit objekt er 20 år og kostnadene til å byte ut objektet er 100 000 kroner, vil Motiv berekne ein årskostnad på 5 000 kroner kvart år. Kostnader til trafikkavvikling inngår etter handbok N301 Arbeid på og ved veg. Kolonne 24 Fylkesvegfaktor for drift og vedlikehald Fylkesvegfaktor for drift og vedlikehald av fylkesvegar blir rekna ut ved å dividere berekna vedlikehaldsbehov (kol. 23) med fylkesveglengde (kol. 22). Hedmark har lågaste verdi og får ein faktor på 1,0000. Faktoren til dei andre fylkeskommunane er uttrykt relativt til Hedmark. For Oslo er fylkesvegfaktoren eit vege gjennomsnitt mellom ein faktor på 10,21 for 35 km veglengde som blei overført i samband med forvaltningsreforma og ein faktor på 4,0 for 278 km normert vegnett. Kolonne 25 Fylkesvegfaktor * fylkesveglengde Fylkesvegfaktor (kol. 24) multiplisert med fylkesveglengde (kol. 22) gir kriterieverdien for kriteriet "Fylkesvegfaktor drift og vedlikehald".

Kolonne 26 Elevar i statlege og private vidaregåande skular, vanleg undervisning Tal på elevar i statlege og private skular i vidaregåande opplæring som får vanleg undervisning. Gjennomsnittleg elevtal per 1. oktober 2017 og 1. april 2018. Kolonne 27 Elevar i statlege og private vidaregåande gartnar- og landbruksskular Tal på elevar i statlege og private gartnar- og landbruksskular i vidaregåande opplæring. Gjennomsnittleg elevtal per 1. oktober 2017 og 1. april 2018. Kolonne 28 Elevar i statlege og private vidaregåande spesialskular Tal på elevar i statlege og private spesialskular. Med spesialskular meiner ein her vidaregåande skular innanfor systemet til Statped og/eller frittståande helsepedagogiske vidaregåande skular. Gjennomsnittleg elevtal per 1. oktober 2017 og 1. april 2018. Kolonne 29 Elevar i statlege og private vidaregåande spesialskular, med opphald Tal på elevar i statlege og private spesialskular som òg bur ved skulen. Med spesialskular meiner ein her vidaregåande skular innanfor systemet til Statped og/eller frittståande helsepedagogiske vidaregåande skular. Gjennomsnittleg elevtal per 1. oktober 2017 og 1. april 2018.