Hol av herptiler i Norge Forslag til positivliste me kommentarer Laget av Norsk Herpetologisk Forening (NHF) på forespørsel fra Mattilsynet August 2008
Innhol 1. Innlening...2 2. Litt om herptilhoyen...2 Historikk...2 Hol av herptiler...3 Terrariet...3 Fôring...3 3. Om antall arter...3 Lovlig og ulovlig yrehol...4 Regler asert på faglig kunnskap...4 4. Kriterier for valg av arter...5 Dyrevelfer...5 Diversitet...6 Håntering og hol...6 Omsetning...6 5. Forslag til positivliste...6 Rurikkforklaringer...6 Slanger...7 Øgler...8 Skilpaer...9 Amfiier...9 6. Viktige arter som ikke er på positivlisten...10 7. Areiet viere...11 8. Oppsummering...11 Sie 1
1. Innlening Norge har hatt et totalforu mot privat hol av reptiler og amfiier (herptiler) sien 1977. På tross av foruet anslås et at et i ag finnes minst 100 000 herptiler i norske hjem. Totalforuet har vært omstrit og forvaltningsmynigheter og anre har ve flere anleninger tatt opp ehovet for en revurering av forskriftene. I forinelse me areiet me ny lov om yrevelfer og forskriftene knyttet til enne, ønsker mynighetene nå å gjennomgå og oppatere regelverket for hol av eksotiske yr. Lanruks- og matepartementet har erfor et Mattilsynet om å sette i gang areiet me å utareie en positivliste for hol av reptiler og amfiier i Norge. Me akgrunn i ette er Norsk Herpetologisk Forening (NHF) et om å utareie et forslag til en kort og en lang liste over herptiler som ut fra et yrevelfersperspektiv kan egne seg for hol i Norge. NHF laget i 2001, på opprag fra aværene Lanruksepartementet, et tilsvarene forslag. Den gang le oppfølgingsareiet utsatt i påvente av en nye loven om yrevelfer. Dette okumentet tar utgangspunkt i areiet fra 2001, men er oppatert i forhol til oppraget som er gitt og i forhol til ny kunnskap om og erfaring runt e aktuelle artene. 2. Litt om herptilhoyen Historikk I Norge har reptiler og amfiier vært holt og avlet som hoyyr sien slutten av 1960-årene, om enn i egrenset omfang til å egynne me. NHF le stiftet i 1970 og herptiler egynte å ukke opp i yreforretningene på enne tien. I 1977 tråte "Forskrift om hol av eksotiske yr" i kraft. Forskriften forø alt hol av herptiler, mens et ikke le satt noen egrensninger for yregrupper som fugl og fisk. Det le ikke gitt noen faglig egrunnelse for ette prinsipielle skillet mellom yregruppene. Det norske herptilmiljøet protesterte, men var lite og le ikke hørt. Internasjonalt var 70 og 80-årene en viktig perioe for oppygging av kunnskap om hol og avl av herptiler i terrarium. Privat hol av herptiler som hoyyr fikk en sterk opplomstring i enne perioen, først og fremst i Europa og USA. Trenen nåe også Norge, og førte til en sterk økning av ette yreholet opp gjennom 90-årene og fram til i ag, på tross av foruet. På grunnlag av salg av fôr og utstyr, anslår zooransjen at et i ag finnes minst 100 000 herptiler i lanet. Det norske totalforuet står i sterk kontrast til lierale regler i våre naolan (og stort sett resten av veren). I Tysklan, Storritannia og Sverige er hol av herptiler en relativt vanlig og fortsatt voksene hoy. Her finnes et store, aktive og kunnskapsrike herpetologiske miljøer. Artsutvalget er stort og e fleste vanlige arter kan kjøpes over isk i yreforretninger. Sie 2
Hol av herptiler Selv om folk flest har liten kjennskap til hvoran herptiler holes i fangenskap, er et ikke vanskelig å hole e vanligste artene på en tilfresstillene måte. Utstyret som kreves er i ag hyllevare i større yreforretninger. Uner eskriver vi kort hvoran et vanlig terrarium kan innrees, og hvoran man kan fôre e fleste hoy-herptiler. Terrariet Terrariet konstrueres gjerne i glass, plast og/eller tremateriale. Det skal være perforeringer i sier/lokk som gir go ventilasjon. Trelevene arter trenger et høyt terrarium, mens akkelevene arter trenger et terrarium me stort unnareal. Enkelte velger å ygge terrariene selv, men i ag kan terrarier i nær sagt alle størrelser og fasonger kjøpes gjennom yreforretningene. Dagaktive øgler og skilpaer ør ha UV-lys, enten i form av naturlig sollys eller spesielle lysrør som selges i yreutikker. Man ruker gjerne en varmepære eller en varmematte til å varme opp terrariet. Varmekilen plasseres i en ene enen av terrariet slik at yret selv kan regulere temperaturen ve å evege seg mellom en varme og en kale elen av terrariet. Semiakvatiske arter skal ha en stor vannskål eller en egen vannel. Arter fra fuktige områer usjes jevnlig me en lomstersprøyte eller om man ønsker å legge litt mer penger i terrariet, kan man investere i et automatisk overrislingsanlegg, noe som lir mer og mer vanlig. I unnen av terrariet ruker man gjerne et materiale som er hygienisk og lett å skifte ut, for eksempel ark, spon, avispapir eller akvariegrus. Terrariet skal innehole gjemmesteer hvor yret kan ligge skjult, samt innrees me for eksempel grener, røtter, steiner og planter. For mange herptileiere vil mye av gleen ve hoyen være å innree et terrarium som i størst mulig gra gjenskaper artens naturlige leveområe, enten et er en fuktig, tett regnskog eller et steinete ørkenlanskap. Norske yreforretninger får utstyret sitt gjennom internasjonale grossistfirmaer som fører alt nøvenig (og tenkelig) terrarieutstyr. Det er ikke vanskeligere å sette opp et terrarium enn et stanar akvarium. Fôring Slanger fôres me gnagere, i hovesak mus og rotter. Disse kan kjøpes frosne i yreutikker. De tines og varmes litt opp før e rukes som føe. Insetivore øgler fôres gjerne me kulturerte fôrinsekter som sirisser og melormer. Disse kan kjøpes i yreutikk eller man kan avle em selv. På sommersti kan man også fange inn fôrinsekter selv. Herivore arter som lanskilpaer og en el øgler fôres me frukt, grønnsaker og ville vekster som løvetann og kløver. En el arter kan me forel få vitamin- og mineraltilsku på maten, også ette fås i yreutikker. 3. Om antall arter Etter ønske fra Mattilsynet har NHF laget et forslag til liste over herptilarter som vi mener er meget got egnet for hol som hoyyr. Mattilsynet ønsket en kort liste me maksimalt 10 arter, samt en lang liste me runt 30 arter, hvilket følger neenfor. (Av praktiske hensyn er listene kominert. Vi har laget en liste me 30 arter er e 10 mest egnete/viktigste artene er markert me fet skrift og en stjerne foran artsnavnet.) Sie 3
Det er viktig å unerstreke at NHF stiller seg positiv til en innføring av egge listene, men ønsker i enne forinelse å argumentere for innføring av en lange listen. Lovlig og ulovlig yrehol Det faktum at et finnes 100 000 ulovlige yr i lanet, representerer i seg selv et stort yrevelfersprolem. Mynighetene har ingen kontroll me yrenes velfer i forinelse me transport (ofte smugling) og salg. Mynighetene får ikke påvirket hvilke arter som omsettes. Man får altså ikke styrt holet mot mer egnete arter fori alt er "like ulovlig". Nye eiere får vanskeligere tak i kvalitetssikret informasjon ve anskaffelse. Dyreeiere tør ikke oppsøke veterinær om et yr lir sykt. De overståene prolemene er ikke relatert til yregruppen, men skyles et faktum at yreholet er ulovlig. Det er altså et poeng i seg selv å få en større el av herptilholet lovlig. Om man, som en ytterlighet, tenker seg at man estemmer seg for å tillate kun 2-3 arter, ville man i praksis være like langt. Potensielle herptileiere ville fortsatt ikke forstå foruet, og et ulovlige holet ville sannsynligvis fortsette som før. Som en annen ytterlighet, kunne man tenke seg at alle herptilarter le lov. Da ville man, naturlig nok, li kvitt et ulovlige yreholet, men man ville miste muligheten til å styre holet ort fra uhelige arter. NHF mener at 30 lovlige arter i utgangspunktet er et fornuftig kompromiss, mens en liste me 10 arter vil være i minste laget for at flertallet vil føle at e gis et lovlig alternativ som ekker eres interesser, muligheter, lommeok og kompetanse. Dersom mynighetene me positivlisten ønsker å få kontroll over et staig økene illegale holet av herptiler i Norge, vil e i klart større gra oppnå ette ve innføring av en lange listen. NHF anslår at om lag 40-50 % av yrene som nå holes vil li lovlige ersom en korte listen innføres, mens om lag 90 % av e anslåtte 100 000 ulovlige herptilene vil falle innenfor en lange listen. Mynighetene vil sålees ha større kontroll over hva som finnes og omsettes i Norge, og holet vil etter hvert styres mot lovlige og ere egnete arter, for eksempel ve at folk velger en kinesisk trekjølskilpae, fremfor en røøret terrapin om e ønsker seg en sumpskilpae. Samtiig, vil en slik liste skape større forståelse og respekt for regelverket ettersom flere vanlige, og opplagt got egnete arter, inklueres. Regler asert på faglig kunnskap Hovekritikken mot e gjelene forskriftene går på at e i liten gra er faglig funert. De aseres ikke på faktisk kunnskap om artenes iniviuelle ehov. Norske mynigheter har satt seg høye mål for en nye loven om yrevelfer. I forareiet legges et opp til at loven skal lee an i areiet for synet på yr og ehanlingen av yr, også i internasjonal sammenheng. Om mynighetene vil lage "verens este yrevelferslov", må minstekravet være at loven og forskriftene aseres på gjelene fagkunnskap, ikke på gamle vaner, synsing eller tilfeligheter. Sie 4
Sett i ette perspektiv lir et fullstenig galt at en velegnet art forlir ulovlig fori "positivlista er full". Ieelt sett ure antall arter på positivlista komme fram som et resultat av areiet me å fastslå hver enkelt arts egnethet. Da NHF areiet me forslaget til positivliste i 2001, var et ikke estilt noe estemt antall. Resultatet en gang le 30 arter. Vi holer fast ve at ette er et fornuftig antall om man legger yrevelfersmessige aspekter til grunn. NHF ønsker å unerstreke at en lange listen kun omfatter 30 av totalt a. 15 000 herptilarter. Vi snakker altså om å tillate en svært liten anel av verens herptiler. Man kan gjerne trekke paralleller til åe akvariehol og hunehol, er en tilsvarene egrensning i utvalget ville være meningsløst. Om en lange positivlisten innføres, vil et norske regelverket fortsatt være lant e aller strengeste og mest restriktive i Europa og veren forøvrig. 4. Kriterier for valg av arter Dyrevelfer Hovefokus ve valg av arter har vært yrevelfer. I egrepet yrevelfer legger vi et positive målet at yr skal ha et got og trives. Dette inneærer at et tas utstrakt hensyn til en enkelte arts naturlige atfer og ehov. De aktuelle yrene må være got tilpasset hol i private hjem og et må være mulig å ekke yrenes ehov uten inngåene artskunnskap, yrt spesialutstyr og omfattene areisinnsats. Vi har a lagt vekt på følgene kriterier: Det skal være enkelt å tilfresstille artens fysiske asisehov i terrariet, heruner krav til lys, temperatur, luftfuktighet og naturlig atfer. Artene skal ha ernæringsehov som enkelt kan ekkes ut i fra hva som tilys av fôr i e fleste yreutikker. Dyrene må ha lavt stressnivå, og sålees være lette å håntere. Dyrene må ha en egnet størrelse for hol i private hjem. Arten skal være veletalert i fangenskap, altså opprettet i flere generasjoner i etyelig omfang. Det skal ikke være prolemer me yrevernmessig uhelig transport (eks. grønn iguan som importeres fra Latin-Amerika) og viltfangst. I tillegg har vi sett et nøvenig å ta hensyn til anre viktige kriterier som vi mener ør ligge til grunn ve valg av arter til en positivliste: Arten må vureres ut i fra vernestatus (CITES-lister og Bern-konvensjonen). Arten må ikke kunne etalere seg i norsk natur (jf. Viltloven). Arten må ikke kunne representere noen trussel for mennesker, grunnet giftighet eller størrelse. Mattilsynet har ønsket en reegjørelse for hvorfor e valgte artene er spesielt got egnet for hol i Norge. Det må her poengteres at isse yrene holes i tempererte terrarier, og at egnetheten av arten sålees er uavhengig av terrariets lokalitet. Av regionale hensyn har vi tatt høye for at artene skal være lett tilgjengelig i Norge og e anre skaninaviske lanene, samt faren for etalering i norsk natur. Sie 5
Diversitet I vårt forslag har vi tatt me mange av e artene som er vanligst og enklest å hole, men samtiig forsøkt å få et utvalg som gir noe iversitet. Det er for eksempel flere gekko-arter som er vanligere enn vergvaran eller perlefirfisle, men e sistnevnte er likevel valgt for at vi ikke skal ene opp me en liste me nesten are gekkoer, hvilket ville resultert i et lite hensiktsmessig regelverk. Vi har altså lagt en viss vekt på å få til en sprening i valg av arter innen e ulike herptilgruppene, a et er ønskelig å få fanget opp så stor el som mulig av et nå illegale yreholet, samt gi folk et reelt alternativ som ekker eres iniviuelle ønsker og muligheter. Vi vil imilerti presisere at et hele tien har vært et overornet krav at alle e forslåtte artene skal tilfresstille alle e kriteriene som er satt iht. yrevelfer. Håntering og hol Herptiler er generelt lite sosiale yr som i naturen har egrenset kontakt me artsfrener, men en el arter kan me forel holes sammen i minre grupper. I privat hol kan noen arter gi en positiv respons på kontakt me mennesker, men a gjerne knyttet til fôringssituasjoner eller søken etter varme. Mange herptiler vil oppleve håntering som en stressituasjon i større eller minre gra. Da nyegynnere ofte har et ønske om å kunne håntere yret, har vi valgt reptiler som stresses lite ve håntering. Når et gjeler amfiier ør håntering uansett reuseres til et minimum på grunn av eres ømfintlige hu. Omsetning NHF har tatt som utgangspunkt at en art på positivlisten skal være egnet for omsetning i yreutikker, og håper at et vil være krav om at veilening for stell og hol skal følge all omsetning av herptiler. Ve utforming av listene er et lagt til grunn i at alt salg skjer til personer over 16 år. 5. Forslag til positivliste Rurikkforklaringer Størrelse: Normal maksimumsstørrelse (entimeter) Levesett: a) agaktiv ) nattaktiv ) trelevene ) akkelevene e) semiakvatisk f) akvatisk Føe: a) herivor ) insetivor ) omnivor ) arnivor Sie 6
Slanger Norsk navn latinsk navn * Kornsnok Pantherophis guttatus (Elaphe guttata) * Kongesnok Lampropeltis getula Grønn trepyton Morelia viriis Melkesnok Lampropeltis triangulum * Kongepyton, allpyton Python regius * Teppepyton Morelia spilota * Kongeoa Boa onstritor Hagetreoa Corallus hortulanus Regnueoa Epirates enhria Utreelse Sørøstlige stater i USA Sørlige USA og Mexio Ny Guinea, anre Inonesiske øyer og Nor- Australia USA til Sør- Amerika Størrelse Levesett (m) 170 130 90-210 60-180 Vest-Afrika 150 Australia og New Guinea Mellom- og Sør-Amerika Mellom- og Sør-Amerika Mellom- og Sør-Amerika 160 240 200 300 150 200 Føe Kommentar Kanskje en mest utrete slangeart i privat hol. Avles i stort antall hvert år, også i Norge. Finnes i en rekke mønstre og fargevarianter. Kongesnoken finnes i flere unerarter og fargevarianter, elvis som følge av omestisering. En art me lang "fartsti" som terrarieyr. En populær art, velegnet for iotopterrariet. Viser karakteristisk, oppkveilet hvilepositur på greiner. Bør hånteres minst mulig. Fargerik art me mange unerarter. Mange fargevarianter eksisterer som et resultat av selektiv avl. En populær, letthånterar, usevanlig rolig art som nå finnes i et utall farge- og mønstervariasjoner. Kanskje en pytonarten som oftest holes som terrarieyr i Skaninavia. Finnes i en rekke unerarter og fargevarianter. Svært go fôringsrespons krever økt oppmerksomhet når man tar yret ut av terrariet. Øvrig håntering er normalt prolemfritt. En av e tiligst etalerte terrarieyrene. Blir relativt stor, men har normalt et freelig gemytt. En unerart (B.. oientalis) er på CITES I listen. Den avles imilerti i stort antall slik som e anre unerartene. Slankygget, trelevene art som viser stor variasjon i farge og mønster. Flere unerarter, hvorav to er vanlige i terrariehoyen. Sie 7
Øgler Norsk navn latinsk navn * Leopargekko Eulepharis maularius * Stor aggekko Phelsuma maagasariensis Pigghaleagam Uromastyx oellata Perlefirfisle Laerta lepia * Skjeggagam Pogona vittieps Blåtungeskink Tiliqua sinoies * Dvergvaran Varanus aanthurus Yemenkameleon Chamaeleo alyptratus Kranset gekko Rhaoatylus iliatus Panterkameleon Furifer (Chamaeleo) paralis Utreelse Pakistan og Inia Størrelse Levesett (m) 24 Maagaskar 26 a Nor-østlige Afrika Spania, Portugal og Frankrike 30 a 60 a Australia 50 a Australia og New Guinea 45 a Australia 60 a Saui-Araia og Yemen 60 a Ny Caleonia 22 Maagaskar 60 a Føe a a Kommentar Kanskje en mest utrete øgleart i fangenskap. Avles i stort antall hvert år, også i Norge. Finnes i en rekke mønstre og fargevarianter. Den største og mest rouste av aggekkoene. Den ør hånteres me forsiktighet pga. ømtålig skinn. Forenklet fôring p.g.a. prefarikkert spesialfôr. Rolig, herivor art. Krever høy varme og høy lysintensitet. Roust art. Beskyttet av Bern-konvensjonen, men avles på lisens av europeiske opprettere. En roust og rolig art som på få år har litt en av e mest populære og utrete hoyartene. En rolig art som er lett å håntere, og som er nærmest altetene. En velegnet og populær art som avles i staig større antall. Noe plasskrevene. En av e mest veletalerte kameleonartene i terrariehoyen. Eter også noe plantekost. En relativt ny, men velegnet art innen terrariehoyen. Viser økene utreelse p.g.a. stort opprett. Forenklet fôring me prefarikkert fôr. Populær, fargerik art som nå avles i etyelig antall, også i Norge. Sie 8
Skilpaer Norsk navn latinsk navn Gresk lanskilpae Testuo hermanni Leoparskilpae Geohelone paralis Kinesisk trekjølskilpae Chinemys reevesi Utreelse Størrelse (m) Levesett Sør-Europa 20 a Øst-Afrika og Sør-Afrika Kina og Korea 50 a 20 a f Føe a a Kommentar På grunn av utret hol i Norge har vi tatt me enne arten. Det er gitt mange ispensasjoner for hol. Arten er ikke spesielt enkel som hoyyr, l.a. fori en har spesielle ernæringsehov, ehøver vale me mer. En roust art som opprettes i etyelig antall i Europa. Stor art som krever mye plass. Forenklet fôring me prefarikkert fôr for vannskilpaer. Amfiier Norsk navn latinsk navn Argentinsk hornfrosk Ceratophrys ornata Klofrosk Xenopus laevis Orientalsk klokkerfrosk Bomina orientalis Whites trefrosk Litoria aerulea Røuket salamaner Cynops pyrrhogaster * Melkefrosk Trahyephalus resinifitrix Trefarget vergfrosk Epipeoates triolor Ilsalamaner Salamanra salamanra Utreelse Størrelse (m) Levesett Argentina 12 Øst- og Sør- Afrika Føe 12 f Kommentar Enkel å hole. Stor appetitt og stillesittene levevis kan gi femeprolemer. Lite privatopprett, arten opprettes primært kommersielt. Arten har lang "fartsti" åe som forsøksyr og som hoyyr. Akvatisk levevis gjør arten velegnet for akvariehol. Asia 5 f Veletalert terrarieart me regulært opprett i privat hol. Skiller ut lokalirriterene husekret. Australia og Inonesia 11 Japan 12 f Norlige Sør-Amerika 10 Euaor 3 a Sør- og Mellom- Europa 20 Enkel å hole. Lite privatopprett, arten opprettes primært kommersielt. Akvatisk art, velegnet for akvariehol. Roust trefrosk som også avles i Norge. Fargerik og agaktiv liten frosk, velegnet for regnskogsterrariet. Lanlevene salamaner. Enkel å hole, men tåler ikke høye temperaturer. Giftig husekret. Sie 9
6. Viktige arter som ikke er på positivlisten Tigerpyton (Python molurus ivitatus) Tigerpytonen avler lett, og hol i fangenskap er svært utret. Den oppnår imilerti en voksenstørrelse på opptil 5 meter og krever erme stor plass. Veksten er hurtig, og mange eksemplarer lir ofte et avheningsprolem for eieren. Selv om arten er rolig og lett å håntere, gjør størrelsen at en må kategoriseres som en potensielt farlig art. Grønn iguan (Iguana iguana) Grønn iguan avles på farmer i El Salvaor og Costa Ria og omsettes i stort antall som små unger. Arten er meget populær som hoyyr, men prolematisk av flere grunner. Iguanunger er ømtålige, og kan lie overlast i forinelse me transporten fra Mellom-Amerika. Hol av arten kan også være prolematisk a en oppnår en voksenstørrelse på 150 m og enkelte inivier, særlig hanner, kan være aggressive. Grønne iguaner er aktive og krever et stort terrarium som voksne. Stort plassehov kominert me eventuell uønsket afer har gjort at voksne iguaner ofte ønskes omplassert. I tillegg er et ikke helt enkelt å tilgoese enne artens ernæringsmessige ehov. Deres krav til variert, næringsrik vegetailsk kost er ikke lett å tilfresstille om vinteren i Norge. Denne arten er likevel så tallrik i Norge at omfattene hol vil forekomme. Det må også nevnes at ve riktig hol vil grønne iguaner li meget tamme, og at e uten tvil får et "forhol" til menneskene runt seg. Vår konklusjon er at ette ikke er et nyegynneryr, men et egnet hoyyr for en voksne, noe erfarne reptileier. Vannagam (Physignathus oininus) Vannagam ligner på grønn iguan, men er enklere å tilgoese i fangenskap. Den er minre av størrelse og lettere å tilfresstille ernæringsmessig (omnivor). Fangenskapsopprett i Europa er foreløpig egrenset, men hvis ette enres vil vannagam kanskje kunne føres opp på en framtiig positivliste. Det skal imilerti påpekes at arten, grunnet størrelse og aktivitetsnivå, krever stor plass. Røøret terrapin (Pseuemys sripta) Røøret terrapin er en sumpskilpae som avles på kommersielle farmer, og ungene selges i store antall i zoologiske forretninger. I Norge er hol av vannskilpaer vanlig innen herptilhoyen, og røøret terrapin utgjør en vesentlig el av ette holet. Røøret terrapin har imilerti et norlig utreelsesområe som muliggjør overlevelse i norsk natur, og et er av enne grunn ikke ønskelig me hol av enne arten i Norge. Vannskilpaer er en gruppen av reptiler som utgjør størst risiko for mennesker me hensyn til salmonellasmitte, så hol av vannskilpaer på en forsvarlig måte krever en over gjennomsnittlig innsats når et gjeler renhol og hygiene. Arten lir ganske stor, og hol av voksne yr krever et stort akvarium. Elre eksemplarer lir sålees ofte et avheningsprolem for eieren. Russisk steppeskilpae (Testuo horsfieli) Det er gitt et stort antall ispensasjoner for hol av enne arten i Norge. På grunn av et eskjeent opprett i fangenskap anefaler vi ikke enne arten. Mange av eksemplarene på markeet er viltfangete yr fra et tiligere Sovjetunionen. Sie 10
7. Areiet viere For at en positivliste skal kunne fungere over ti, vil NHF unerstreke viktigheten av at en slik liste er ynamisk. Dette fori kunnskapen om artene og forståelsen av yrenes ehov og atfer staig øker. Det vil erfor til enhver ti finnes arter i hoyen som gravis får fotfeste i et internasjonale herptilmiljøet og som på sikt vil kunne li like populære lant norske hoyherpetologer som e som står på listen i ag. Et eksempel på ette er kranset gekko (Rhaoatylus iliatus) som i 2001 ikke var vanlig i hanelen, men som har vist seg å være en svært enkel art å hole, og som i ag opprettes i stor skala til et internasjonale markeet. Ve vurering av eventuelle enringer av listen i fremtien stiller vi fra NHF selvfølgelig vår kompetanse til isposisjon, og ønsker å ira i et samarei me mynigheten runt ette. Mens nyegynneren gjerne ønsker et "kjæleyr" som kan hånteres, legger ofte entusiasten vekt på anre ting, for eksempel artens utseene og atfer eller ønske om å ygge spesielle iotoper til yrene osv. Det er mange arter som av enne grunn er populære og utret lant "vierekommene" som ikke er me på en foreslåtte positivlisten. Disse artene kan holes like got me tanke på yrevelfer, men krever noe mer kunnskap, areisinnsats og/eller utstyr. NHF er i enne sammenheng om at et i framtien åpnes for å søke om ispensasjon for hol av enkelte arter utover e som står på positivlisten. Dette a i hovesak ersom en korte listen lir innført. Dispensasjon vil kunne gis på grunnlag av okumentert kunnskap (estått kurs) og evt. eskrivelse/tegninger av terrarier. Vi viser her til merkna Til 6 Kompetanse og ansvar i Høringsnotat me utkast til ny lov om yrevelfer er et åpnes for "å innføre krav om formell kompetanse også utenfor næring". NHF har tatt som utgangspunkt at en art på positivlisten er egnet for omsetning i yreutikker, og håper at et vil være krav om at veilening for stell og hol skal følge all omsetning av herptiler (og anre yr). NHF ønsker å ira til å sikre go yrevelfer for isse yrene, og ønsker erfor å ira til å utareie veileninger for hol og anefalinger for terrariestørrelser et. for e aktuelle artene. Dette vil være me på å øke kompetansen åe hos e som holer yrene, samt e som eventuelt skal selge yrene i utikk, og sålees sikre yrene et est mulig liv i e private hjem. 8. Oppsummering NHF gleer seg over et areiet som nå lir gjort fra mynighetenes sie for å få på plass en ny lov om yrevelfer og tilhørene forskrifter. Som yreentusiaster støtter vi helhjertet opp om e overornee prinsipper som kommer til uttrykk i Stortingsmeling nr. 12 (2002-2003) Om yrehol og yrevelfer og Høringsnotat me utkast til ny lov om yrevelfer. Spesielt vil vi legge vekt på etyningen av kunnskap og informasjon som et viktig grunnlag for alt got yrehol. Hol av yr skal skje me omsorg og respekt for yrs egenart og skal aseres på yrenes naturlig ehov. Vi mener et er riktig at samfunnet setter høye etiske mål for hvoran vi ønsker at yr skal ehanles. Det ser nå ut til at et 30 år gammelt totalforu mot hol av herptiler kan gå mot slutten. Vi håper at ette vil li gjennomført. De gjelene forskriftene er ikke i trå me Sie 11
prinsippene som eskrives i stortingsmelingen og i høringsnotatet til en nye yrevelfersloven. Det kategoriske skillet mellom yregrupper (fisk/fugl/herptiler et.) er ikke asert på gjelene faglig kunnskap om artenes naturlige afer og ehov. Om man legger forommer til sie og tar for seg en enkelte art, mener NHF at man lant herptilene vil finne yr som egner seg utmerket til privat hol. Vi vil faktisk påstå at man lant herptilene vil finne noen av e artene som er aller est egnet som private hoyyr. Mange herptiler har lite sosial omgang me artsfrener, e er fra naturens sie lite arealkrevene og e har et generelt relativt lavt kognitivt nivå. Alt ette skulle tilsi at e vil kunne tilpasse seg og trives i privat hol forutsatt at e gis et riktig tilpasset fysisk miljø og riktig ernæring. Vi mener at innføring av en positivliste for hol av herptiler på sikt vil gi en etyelig ering av yrevelferen for enne yregruppen i Norge. Sie 12