Eidsiva Nett AS ombygging av strømnettet i Elverumsområdet.

Bakgrunn for vedtak Eidsiva Nett AS ombygging av strømnettet i Elverumsområdet. Elverum, Løten, Åmot og Hamar kommuner i Hedmark.

Tiltakshaver Eidsiva Nett AS Referanse NVE 201704173-44 Dato 15.05.2018 Ansvarlig Siv Sannem Inderberg Saksbehandler Kristian Marcussen Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971 Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks 4223 0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR

Side 1 Sammendrag NVE gir konsesjon og ekspropriasjonstillatelse til Eidsiva Nett AS for å bygge om det regionale strømnettet i Elverumsområdet. Ombyggingen som NVE gir konsesjon til er nødvendig for å realisere konsesjonsgitte vindkraftverk i området. I tillegg vil ombyggingen gi en mer stabil strømforsyning og det tilrettelegges for nytt forbruk i området. Hva gir NVE konsesjon til? Oppgradere spenningen på dagens kraftledning mellom Vang og Elverum fra 66 kv til 132 kv Rive dagens ledning mellom Elverum og Løvbergsmoen transformatorstasjoner og bygge en ny 132 kv-ledning etter omsøkt trasealternativ 1.0 og justert 1.0. Rive dagens 66 kv-ledning Rena-Løvbergsmoen, med unntak av strekningen Moskog Søstugrenda, og drifte 66 kv-ledningen mellom Moskog og Søstugrenda på 22 kv. Bygge om ledningsnettet øst for Løvbergsmoen transformatorstasjon frem til Posttjennet. Utvide Løvbergsmoen og Elverum transformatorstasjoner og bygge nytt bryterfelt i Vang transformatorstasjon.

Side 2 Hvorfor gis det konsesjon til å bygge om strømnettet i Elverumsområdet? Det er gitt konsesjon til flere vindkraftverk som vil levere strøm på 132 kv-strømnettet i området, blant annet Raskiftet (under bygging), Kjølberget, Songkjølen og Engerfjellet. Flere av disse vindkraftverkene kan ikke tilknyttes nettet før Eidsiva Nett AS har fått konsesjon til nødvendig oppgradering av strømnettet i Elverumsområdet. I dag kan enkelte feilhendelser føre til utfall av store deler av nettet. Ombyggingen vil gi bedre forsyningssikkerhet ved at strømforsyningen blir mer stabil dersom nettet blir utsatt for plutselige påkjenninger. Eksempler på dette er inn- eller utkobling av stor last eller produksjon. Andre fordeler med ombyggingen er at det legges til rette for nytt forbruk i området, som for eksempel datasentre eller treforedlingsindustri. I tillegg er det et økende behov for å reinvestere i dagens kraftnett og NVE vurderer ombyggingen til 132 kv som fornuftig og fremtidsrettet. Hvordan redusere de negative virkningene av kraftledningen? Ombyggingen av ledningene i området vil etter NVEs vurdering gi flere positive virkninger, blant annet skal det rives cirka 18 kilometer med kraftledning mellom Rena og Moskog. Videre har NVE gitt konsesjon til å bygge den nye kraftledningen mellom Elverum og Løvbergsmoen transformatorstasjoner lenger bort fra bebyggelse enn dagens ledning, som skal rives. For å redusere ulempene ytterligere har NVE satt vilkår om utarbeidelse av en miljø,- transport- og anleggsplan. Dette vil bidra til å redusere ulempene for berørte grunneiere i en anleggsfase og hensynet til miljøverdier kan ivaretas i detaljplanleggingen i prosjektet. NVEs miljøtilsyn vil etterse Eidsiva Nett AS sitt anleggsarbeid, blant annet gjennom oppfølging av miljø,- transport og anleggsplanen. For å redusere risikoen for at fugl kolliderer med kraftledningen NVE satt vilkår om at spennet over Glomma skal merkes med fugleavvisere.

Side 3 Innhold Sammendrag... 1 Innhold... 3 1 Søknaden... 4 1.1 Strekningen mellom Vang og Elverum transformatorstasjoner - spenningsoppgradering... 5 1.2 Strekningen mellom Elverum og Løvbergsmoen transformatorstasjoner riving og nybygging.... 5 1.3 Strekningen mellom Rena og Løvbergsmoen - Riving av dagens ledning... 6 1.4 Strekningen øst for Løvbergsmoen transformatorstasjon - Omlegging ved Posttjennet... 7 1.5 Stasjoner... 9 2 NVEs behandling av søknaden... 9 2.1 Innkomne merknader... 9 3 NVEs vurdering av søknaden etter energiloven... 11 3.1 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold... 11 3.2 Vurdering av virkninger for miljø, naturressurser og samfunn... 20 3.3 Spenningsoppgradering Vang Elverum... 21 3.4 Omlegging øst for Løvbergsmoen transformatorstasjon... 21 3.5 Riving av 66 kv Rena Elverum og forholdet til distribusjonsnettet... 21 3.6 Ny ledning Elverum Løvbergsmoen... 24 3.7 Vurdering av alternative løsninger... 35 3.8 Oppsummering vurdering av alternativ... 40 3.9 Anleggets utforming og avbøtende tiltak... 41 4 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven... 44 4.1 Oppsummering av NVEs vurderinger... 44 4.2 NVEs vedtak... 46 5 NVEs vurdering av søknader om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse... 46 5.1 Hjemmel... 48 5.2 Omfang av ekspropriasjon... 48 5.3 Interesseavveining... 48 5.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon... 49 5.5 Forhåndstiltredelse... 49 Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess... 50 Vedlegg B Sammenfatning av høringsuttalelser... 52

Side 4 1 Søknaden Eidsiva Nett AS søkte den 6. oktober 2017 om konsesjon for å bygge om det regionale strømnettet i Elverumsområdet. Begrunnelsen for søknaden om å bygge om strømnettet er alder på dagens ledninger og opprettholdelse av forsyningssikkerhet, tilrettelegging for ny kraftkrevende industri og ny fornybar kraftproduksjon i regionen. Søknaden omfatter en omlegging av spenningsnivået fra 66 kv til 132 kv, og består av følgende tiltak: Oppgradere av ledningen mellom Vang og Elverum transformatorstasjoner fra 66 kv til 132 kv spenning. Erstatte dagens to 66 kv-ledninger som går på felles masterekke mellom Elverum og Løvbergsmoen transformatorstasjon, med en ny 132 kv-ledning. Det er søkt om flere alternative traseer å denne strekningen. Bygge om dagens ledninger øst for Løvbergsmoen transformatorstasjon. Bygge om Vang, Elverum og Løvbergsmoen transformatorstasjoner. Rive dagens 66 kv-ledning mellom Rena og Elverum. En nærmere beskrivelse av alle omsøkte tiltak er beskrevet nedenfor. Eidsiva Nett AS søker også om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova 2 punkt 19 for nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift av de elektriske anleggene. Det søkes om eiendomsrett for areal til transformatorstasjoner og bruksrett for areal til kraftledning.

Side 5 1.1 Strekningen mellom Vang og Elverum transformatorstasjoner - spenningsoppgradering Dagens ledning mellom Vang og Elverum transformatorstasjoner er cirka 16,5 kilometer lang og driftes i dag på 66 kv. Mastene er imidlertid dimensjonert for en mulig drift på 132 kv. For å kunne øke spenningen på ledningen søker Eidsiva Nett AS om å forlenge isolatorkjedene fra fire til åtte skåler. I tillegg må rettighetsbeltet utvides fra cirka 25 til cirka 30 meter. Eidsiva Nett AS vurderer også om fire spenn må heves for å opprettholde forskriftsmessig bakkeavstand. Figur 1 - Kart over ledningen mellom Vang og Elverum transformatorstasjoner, som søkes oppgradert fra 66 kv spenning til 132 kv. Ledningen er vist med blå strek. 1.2 Strekningen mellom Elverum og Løvbergsmoen transformatorstasjoner riving og nybygging. Mellom Elverum og Løvbergsmoen transformatorstasjoner går det i dag to 66 kv-ledninger på samme masterekke på strekningen øst for Glomma til Løvbergsmoen transformatorstasjon. Som en del av overgangen fra 66 kv til 132 kv spenning i området søker Eidsiva Nett om å rive denne ledningen, og erstatte den med en ny 132 kv-ledning. Det er søkt om å bygge den nye 132 kv-ledningen i flere alternative traseer, som er vist i figur 2.

Side 6 Figur 2 - Oversiktskart over konsesjonssøkte traséalternativer mellom Elverum og Løvbergsmoen transformatorstasjoner. 1.3 Strekningen mellom Rena og Løvbergsmoen - Riving av dagens ledning Mellom Rena og Elverum går det i dag en 66 kv-ledning langs Glomma, som Eidsiva Nett ønsker å ta ut av drift. De søker derfor om å rive denne ledningen på strekningen frem til Moskog. Fra Moskog til Søstugrenda, ønsker Eidsiva Nett å beholde dagens master, fordi det henger en 22 kv-ledning på denne masterekken, som fortsatt må bestå. Moskog og Søstugrenda er vist med røde punkter i kartet nedenfor. I tilleggsopplysninger av 5. januar 2018 opplyser Eidsiva Nett AS at de ønsker å ta i bruk 66 kvlinene som henger øverst på denne masterekken til drift på 22 kv.

Side 7 Figur 3 - Mellom Rena og Elverum går det en 66 kv-ledning, som Eidsiva Nett søker om å rive. Mellom Moskog og Søstugrenda, som er markert med røde punkter, henger det i dag en 22 kv-ledning på samme masterekke og de ønsker derfor å beholde mastene på denne strekningen. Eidsiva har søkt om å benytte linene for dagens 66 kv-ledning til drift på 22 kv. 1.4 Strekningen øst for Løvbergsmoen transformatorstasjon - Omlegging ved Posttjennet Regionalnettet øst for Løvbergsmoen består i dag av en 66 kv-ledning mot Trysil (Lutufallet) og en 132 kv-ledning som kommer fra Osmoen i nord. 66 kv-ledningen fra Trysil går i dag inn til Løvbergsmoen transformatorstasjon, mens 132 kv-ledningen fra nord går inn til Heradsbygd transformatorstasjon. Eidsiva Nett AS søker nå om å bygge om dette nettet, slik at 132 kv-ledninger går inn til Løvbergsmoen og 66 kv-nettet går til Heradsbygd transformatorstasjon. Dette er skissert i figurene nedenfor.

Side 8 Figur 4 - viser dagens regionalnett i området.132 kv-nettet er i dag koblet til Heradsbygd transformatorstasjon, mens 66 kv nettet er koblet til Løvbergsmoen transformatorstasjon. Dette søkes nå koblet om slik at 132 kv-ledningen fra Osmoen kobles innom Løvbergsmoen, mens dagens 66 kv-ledning fra Trysil kobles direkte til Heradsbygd transformatorstasjon. Figur 5 Enkel skisse av nettet øst for Løvbergsmoen før og etter ombygging. Til venstre vises dagens nett hvor ledningen fra nord går inn til Heradsbygd (retning nord-sør), mens ledningen fra øst går inn til Løvbergsmoen transformatorstasjon. Etter ombygging vil ledningen fra øst kobles sørover mot Heradsbygd, og ledningen fra Nord vil kobles inn til Løvbergsmoen transformatorstasjon..

Side 9 1.5 Transformatorstasjoner Eidsiva Nett søker om å bygge om transformatorstasjonene Vang, Elverum og Løvbergsmoen. I Vang søkes det om å bygge ett ekstra bryterfelt med spenning 132 kv. I Elverum søkes det om å bygge et nytt utendørs 132 kv koblingsanlegg og nye transformatorer mellom 132 kv nettet og distribusjonsnettet på 11 og 22 kv som erstatning for eksisterende transformatorer mellom 66 kv og 11 og 22 kv. I Løvbergsmoen søkes det om å bygge et nytt 132 kv utendørs koblingsanlegg, og to nye transformatorer for transformering fra 132 kv ned til 22 og 11 kv. 2 NVEs behandling av søknaden NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. Alle kraftledninger skal konsekvensutredes ved søknad om anleggskonsesjon etter energiloven, jf. forskrift om konsekvensutredninger 7. Før konsesjonssøknad for ledninger med spenning på 132 kv eller høyere og lengde på mer enn 15 km skal det gjennomføres melding, jf. KUforskriften 6 første ledd pkt c). Bygging av nye ledninger og utvidelse av transformatorstasjoner skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven, i tillegg til at anlegget må merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i forskrift for merking av luftfartshindre. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A. Søknaden ble sendt på høring den 25. oktober 2017. Fristen for å sende inn høringsuttalelse ble satt til 8. desember 2017. Kommunene ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble også kunngjort i lokale aviser og i Norsk lysningsblad. Hvilke instanser som fikk søknaden på høring framgår av vedlegg B. NVE arrangerte informasjonsmøte med kommunene Elverum, Åmot og Løten den 13. november i Elverum. Hedmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Hedmark var også invitert til disse møtene. NVE arrangerte offentlig møte i forbindelse med høringen av søknaden samme dag og gjennomførte befaring av utvalgte områder langs traseene. Ca 35 deltok på det åpne informasjonsmøtet. På bakgrunn av de høringsuttalelsene og egne vurderinger, ba NVE Eidsiva Nett AS vurdere alternative traseer mellom Elverum og Løvbergsmoen, i tillegg til en kostnadsvurdering av å bygge om dagens 22 kv-ledning mellom Moskog og Søstugrenda til jordkabel. Eidsiva Nett svarte på NVEs krav den 5. januar 2018. Eidsiva Nett valgte å omsøke et nytt traséalternativ mellom Elverum og Løvbergsmoen. NVE sendte denne tilleggssøknaden på høring den 30. januar 2018, med frist for å gi uttalelse innen 20. februar 2018. 2.1 Innkomne merknader NVE mottok totalt 17 høringsuttalelser til søknaden og tre uttalelser til tilleggssøknaden og tilleggsutredningene. Alle uttalelsene er sammenfattet i vedlegg B. Eidsiva Nett AS kommenterte uttalelsene i brev av 5. januar og 11. april 2018. Kommunene er positive til oppgradering av nettet i regionen. Elverum kommune anbefaler traséalternativ 1.0 mellom Løvbergsmoen og Elverum transformatorstasjon, og ber samtidig om at det vurderes å justere dette alternativet lenger mot nord. Øst for Elverum transformatorstasjon er kommunen opptatt av magnetfelt fra kraftledningen og anbefaler at ledningen flyttes mot nordvest.

Side 10 Grunneierne i området har fremmet flere alternative forslag til traseer både vest for Elverum transformatorstasjon av hensyn til magnetfelt og mellom Elverum og Løvbergsmoen transformatorstasjon. Flere grunneiere har også bedt om at dagens 22 kv-ledning mellom Moskog og Søstugrenda bygges om til jordkabel, slik at mastene kan rives på denne strekningen. Elverum kommune har i uttalelse til tilleggssøknaden uttalt at de fortsatt støtter opprinnelig alternativ 1.0 på grunn av at dette vil gi en større fleksibilitet med hensyn til en mulig ny riksveg 25 forbi samme område. Elverum kommune støtter også Eidsiva Nett AS sitt forslag om å la det øverste trådsettet bestå på siste del av 66 kv-ledningen mellom Rena og Elverum. Grunneierne som berøres av denne strekningen ønsker fortsatt kabling av 22 kv-ledningen. En grunneier har foreslått et justering av alternativ 1.0 ved Strandstykket. Forslaget innebærer en trasé som legges lenger nord for bebyggelsen enn de alternativer som er vurdert. I kommentar til høringsuttalelser til tilleggsutredninger skriver Eidsiva Nett AS at de ikke ser noen sammenheng mellom konsesjonssøkte tiltak for og en eventuell kabling av 22 kv-ledningen mellom Moskog og Søstugrenda. De er videre av den oppfatning at en eventuell ny veg i Elverumsområdet ligger så langt frem i tid at det ikke bør vektlegges. Når det gjelder forslag til ny trasé fra grunneier i området, ønsker de å legge ledningen så langt sør som mulig av hensyn til kostnader og de har lagt til grunn at kommunen ikke har lagt opp til noen ytterligere boligutbygging i området.

Side 11 3 NVEs vurdering av søknaden etter energiloven Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering. I dette kapittelet vil NVE vurdere tekniske og økonomiske forhold og hvilke virkninger de konsesjonssøkte tiltakene kan forventes å gi for miljø, naturressurser og samfunn. 3.1 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold Eidsiva Nett AS har vurdert tre overordnede løsninger for ombyggingen av strømnettet i området. Nullalternativet - innebærer videre drift med dagens nett inkludert nødvendige oppgradering og vedlikehold. Det inkluderer blant annet reinvestering i nye bryterfelt i Løvbergsmoen i 2018, delvis reinvestering av Elverum-Løvbergsmoen-Heradsbygd i 2025 og riving av Rena-Løvbergsmoen i 2025. Omsøkt alternativ er beskrevet i kapittel 1. Vurdert alternativ - innebærer en ny 132 kv kraftledning fra Osmoen til Elverum (ca. 41 km) som bygges i trasé til eksisterende 66 kv-ledningen mellom Rena og Løvbergsmoen som saneres. Videre vil eksisterende Vang-Elverum spenningsoppgraderes til 132 kv for å gi en ny 132 kv forbindelse mellom Osmoen og Vang. Dette vil kreve utvidelse og ombygging av Elverum og Vang transformatorstasjoner. NVE har ikke vurdert alternativer utenom disse og ser heller ikke at det er andre alternativer som burde ha vært vurdert. 3.1.1 NVEs vurdering av behov Etter NVEs oppfatning vil en oppgradering av nettet i området gi flere fordeler for drift av nettet og forsyningssikkerhet: Behov for systemvern i Raskiftet vindkraftverk fjernes Det gir en mer stabil strømforsyning Det er en forutsetning for utbygging av ytterligere vindkraft i området. Det vil tilrettelegge for økt forbruk i Elverumsområdet Endring i behovet for systemvern for Raskiftet vindkraftverk Raskiftet vindkraftverk er nå under bygging på vestsiden av Osensjøen. Eidsiva Nett AS anslår at det vil være i drift i 2018. Vindkraftverket vil levere strøm i 132 kv-nettet via det nye koblingspunktet Osmoen, som er under bygging. Ifølge Eidsiva Nett AS vil tilknytning av Raskiftet vindkraftverk føre til overbelastning av ledningen mellom Osa og Heradsbygd transformatorstasjon. Osa-Heradsbygd er derfor allerede planlagt temperaturoppgradert i forbindelse med bygging av Osmoen koblingsstasjon. Dette vil gi økt kapasitet slik at Osa-Heradsbygd ikke vil være en begrensning når Raskiftet kommer i drift. For 132 kv-ledningen mellom Heradsbygd og Vang kan derimot Raskiftet vindkraftverk gi problemer med begrenset overføringskapasitet i en situasjon hvor det er høy kraftproduksjon kombinert med

Side 12 import på ledningen fra Charlottenberg og et utfall i 132 kv-nettet. Eidsiva Nett AS mener at høy belastning på 132 kv-ledningen mellom Heradsbygd og Vang kan begrense transmisjonsnettstasjonene Vang, Minne og Vardal sin evne til å fungere som gjensidig reserve for hverandre via det underliggende 132 kv-nettet («Mjøsringen»). Ifølge konsesjonssøknaden har Statnett uttalt at Raskiftet får tillatelse til å knytte seg til 132 kv-nettet forutsatt at det innføres systemvern for produksjonsfrakobling (PFK). Det er skissert en løsning hvor produksjonen fra Raskiftet og Osa vil begrenses dersom ledningen mellom Vang og Heradsbygd faller ut, for å beskytte transmisjonsnettstransformator i Minne. Dersom det konsesjonssøkte alternativet bygges, vil ikke lenger utfall av ledningen mellom Heraldsbygd og Vang gi overlast andre steder i nettet. Dette fjerner også behovet for systemvern som følge av Raskiftet vindkraftverk. Bedre forsyningssikkerhet Begrepet «dynamisk stabilitet» handler om nettets evne til å fortsette å levere stabil strømforsyning når det blir utsatt for plutselige påkjenninger, som for eksempel inn- eller utkobling av stor last eller produksjon. Eidsiva Nett AS oppgir at dagens 132 kv-nett ikke kan levere en stabil strømforsyning i alle feilscenario. Dette betyr at enkelte feilhendelser kan føre til utfall av store deler av nettet. Videre oppgir Eidsiva Nett AS at Raskiftet vindkraftverk vil forverre situasjonen og at dette forsterker behovet for å iverksette tiltak som øker den dynamiske stabiliteten. Omsøkt tiltak vil ifølge Eidsiva Nett AS gjenopprette stabiliteten i 132 kv-nettet for alle simulerte hendelser. Eidsiva Nett AS har gjennom analyser avdekket problemer med å håndtere full import over 132 kv utenlandsforbindelsen fra Charlottenberg i Sverige. Utfall av Statnetts transformatorer eller utfall i regionalnettet kan medføre overbelastning i transmisjonsnettstasjonen Vang, Minne og/eller Vardal. Omsøkt tiltak vil forsterke nettets evne til å tåle import over utenlandsforbindelsen til Charlottenberg. Tilrettelegging for ny kraftproduksjon I tillegg til Raskiftet vindkraftverk som er under bygging, er det gitt konsesjon til flere andre vindkraftverk som vil belaste 132 kv-nettet i området. Vindkraftverk Status Installert effekt Årlig produksjon Raskiftet Under bygging 114 MW 336 GWh Kjølberget Konsesjonsgitt 54 MW 162 GWh Songkjølen og Engerfjellet Konsesjonsgitt 100 + 55 MW 390 GWh Kjølberget vindkraftverk vil tilknyttes 66 kv-nettet mellom Løvbergsmoen og Lutufallet. Vindkraftverket vil dermed først og fremst belaste 66 kv-nettet, men vil også belaste 132 kv-nettet via en overgangstransformator i Heradsbygd. I forbindelse med konsesjonssaken for Kjølberget vindkraftverk ble det vurdert at på grunn av begrenset kapasitet i 66 kv-nettet, vil det være nødvendig å oppgradere nettet dersom vindkraftverket bygges større enn 40 MW. Det vil da være naturlig å vurdere en overgang til 132 kv. Omsøkt tiltak vil derfor legge til rette for at også Kjølberget vindkraftverk kan realiseres. I tillegg til Kjølberget, er Songkjølen og Engerfjellet planlagt lenger sør. Songkjølen er planlagt tilknyttet 132 kv-nettet sør i Hedmark, mellom transmisjonsnettstasjonene Minne og Skarnes.

Side 13 Engerfjellet er planlagt tilknyttet 66 kv-nettet mellom Minne og Nord-Odal. Eidsiva Nett AS oppgir at også dette nettet er planlagt oppgradert til 132 kv på sikt. Dette betyr at både Songkjølen og Engerfjellet vil belaste 132 kv-nettet ved Minne. Ombyggingen av strømnettet i Elverumsområdet er ifølge Eidsiva Nett AS en av forutsetningene for de øvrige vindkraftverkene skal kunne tilknyttes nettet. I tillegg vil det være nødvendig å temperaturoppgradere store deler av Eidsiva Nett sitt 132 kv-nett til å tåle 80 ºC linjetemperatur. Uten disse tiltakene, vil det ifølge Statnett, være nødvendig med en midlertidig avtale som begrenser produksjonen i perioder med begrenset overføringskapasitet i nettet. Dagens regelverk åpner ikke for slike midlertidige avtaler uten at det foreligger konsesjon for de nettinvesteringer som er nødvendig for sikker drift av nettet med full produksjon. Dette betyr i praksis at vindkraftverkene ikke kan tilknyttes nettet før Eidsiva Nett AS har fått konsesjon til omsøkt tiltak. Tilrettelegging for nytt forbruk i området Eidsiva Nett AS oppgir i sin konsesjonssøknad at de i dag får mange henvendelser fra aktører som ønsker å vite hva fremtidig nettkapasitet vil være i Elverumsområdet. Det er i hovedsak datasentre og treforedlingsindustri som vurderer å etablere seg her. Omsøkt alternativ vil ifølge Eidsiva Nett AS legge svært godt til rette for nytt forbruk med god forsyningssikkerhet. NVE mener at det per i dag ikke er noen kapasitetsproblemer i nettet i Elverumsområdet. Kraftsystemutredningen for Hedmark og Oppland viser eksempelvis at dagens belastning på 66 kv ledningen mellom Vang og Elverum er rundt 30 % i tunglast, og tilsvarende for 132 kv ledningen mellom Vang og Heradsbygd. Samtidig viser Eidsiva Nett AS sine effektprognoser for området en relativt beskjeden forbruksvekst i området frem mot 2036. På en annen side er kapasiteten på 66 kv ledningen mellom Vang og Elverum kun rundt 55 MW. Til sammenligning kan datasentrene ha et effektbehov fra 15 til 200 MW. NVE er derfor enig i at omsøkt tiltak vil legge til rette for en eventuell etablering av industri i området. Det finnes imidlertid ingen konkrete planer om større forbruksøkninger. Økende reinvesteringsbehov i 66 kv-nettet og tilrettelegging for et fremtidig 132 kv-nett Eidsiva Nett AS mener det er et økende behov for reinvestering i 66 kv nettet i Sør-Østerdalen. De opplever en økende feilrate i området og har også flere konkrete driftstekniske utfordringer. Ledningen mellom Rena og Elverum trekkes frem som særlig problematisk, som følge av fellesføring av 66 kv og 22 kv på samme mast. I tillegg er det et ufullstendig bryteranlegg i Løvbergsmoen som vanskeliggjør feilretting på tilknyttede ledninger. Dette har medført store utfall som kunne ha vært unngått eller sterkt avgrenset ved mer fullstendig bryteranlegg i Løvbergsmoen. Dagens nett i området er også gammelt og nærmer seg teknisk levetid. 66 kv-ledningen Rena- Løvbergsmoen (som er omsøkt revet) er rundt 60 år og Elverum-Løvbergsmoen rundt 50 år og dette ledningsstrekket er nå omsøkt erstattet av ny 132 kv-ledning. Anleggene nærmer seg sin tekniske alder og NVE mener at det er behov for å skifte ut anleggene i området. Eidsiva Nett AS oppgir at de ønsker å legge til rette for en fremtidig overgang til 132 kv i hele Elverums- og Trysilområdet. Som beskrevet tidligere er 66 kv-nettet i området aldrende og vil på relativt kort sikt bli skiftet ut. En overgang til 132 kv vil gi økt kapasitet og bedre spenningsforhold i området. Nettet i området har en stor utstrekning og en spennningsoppgradering vil derfor gi betydelig tapsbesparelser ifølge Eidsiva Nett AS.

Side 14 Ved gjennomføring av omsøkt alternativ vil Løvbergsmoen være tilrettelagt for 132 kv videre østover mot Lutufallet. Eidsiva Nett AS oppgir at de på sikt vurderer å spenningsoppgradere Løvbergsmoen- Lutufallet for å gi en sammenhengende 132 kv forbindelse mellom Vang og Rendalen, via Trysil. Dette på bakgrunn av økende utfordringer med både kapasitet og spenning i Trysil. Samtidig oppgir Eidsiva Nett at dersom Kjølberget vindkraftverk realiseres, vil dette kunne fremskynde planene om en spenningsoppgradering av Løvbergsmoen-Lutufallet. NVE mener det er både fremtidsrettet og fornuftig å legge til rette for en overgang til 132 kv mot Lutufallet, slik det den omsøkte ombyggingen vil gjøre. Løvbergsmoen-Lutufallet er allerede 55 år gammel og en reinvestering vil være aktuelt om relativt kort tid. NVE mener det er store fordeler å legge til rette for en overgang til 132 kv, samtidig som kostnadsforskjellen mellom å dimensjonere for 132 kv og 66 kv er liten. 3.1.2 Vurdering av tekniske forhold NVE mener valgt tverrsnitt gir tilstrekkelig kapasitet og at Eidsiva Nett AS sine forutsetninger for tapsberegninger er fornuftige. NVEs prisbane for kraftpriser angir riktignok en noe høyere kraftpris enn hva Eidsiva Nett AS har antatt i sine tapsberegninger. I tillegg har ikke Eidsiva Nett AS tatt hensyn til at dersom Kjølberget vindkraftverk (opptil 54 MW) realiseres, vil det belaste den nye ledningen mellom Elverum og Løvbergsmoen. Basert på lastflytanalyser, anslår NVE at dette kan gi en økning på rundt 25 MW på Elverum-Løvbergsmoen. Samlet vil dette kunne bety at et større tverrsnitt enn omsøkt kan være det mest lønnsomme tverrsnittet isolert sett. NVE mener at kostnadsforskjellene uansett er relativt små. I tillegg er det konsesjonssøkte linetverrsnittet et av Eidsiva Nett AS sine standard linetverrsnitt. Dette har en nytteverdi siden Eidsiva Nett AS da kan bruke standard beredskaps- og reservemateriell. Samtidig har tilknyttet 132 kv-nett samme tverrsnitt. Dette betyr at økt tverrsnitt på Elverum-Løverbergsmoen ikke vil gi en reell kapasitetsøkning i regionalnettet. NVE mener dette forsvarer å velge et linetverrsnitt som gir tilstrekkelig kapasitet, men potensielt ikke er det tapsoptimale. I det tekniske forprosjektet er den nye luftledningen prosjektert med toppline, men dette er ikke spesifisert i konsesjonssøknaden. Eidsiva Nett AS oppga at dette ikke hadde blitt vurdert eksplisitt. NVE mener at gjennomgående jord kan være fornuftig og ba derfor om en vurdering av dette. Bakgrunnen er at planlagte nettinvesteringer i 132 kv-nettet i området vil øke jordfeilstrømmen, og dersom jordfeilstrømmen i et spolejordet nett blir for høy kan det bli problematisk å oppfylle forskriftskrav. Det kan da bli nødvendig å dele opp nettet eller gå over til lavohmig/direkte jordet nett. En overgang til lavohmig/direkte jordet nett vil kreve gjennomgående jord, og dermed gi merkostnader dersom Elverum-Løvbergsmoen bygges uten gjennomgående jord og en overgang er nødvendig. Dette må ses opp mot kostnaden ved å legge til rette for en mulig overgang allerede nå. Eidsiva Nett AS sin vurdering er at en overgang til lavohmig/direkte jordet nett ikke er aktuelt i deres 132 kv-nett «Østnettet». De har gjennomført beregninger som viser at selv med planlagte og foreslåtte nettinvesteringer i området, vil jordfeilstrømmen være håndterbar og godt innenfor grensene. Det er derfor ikke nødvendig med gjennomgående jord av hensyn til fremtidig systemjording i området. Basert på Eidsiva Nett AS sine beregninger, mener NVE at denne vurderingen er fornuftig. 3.1.3 Vurdering av økonomi Eidsiva Nett AS har tatt utgangspunkt i en analyseperiode på 70 år, basert på den tekniske levetiden på luftledninger. NVE mener at en analyseperiode på 70 år kan overestimere nytten av investeringene. I mange tilfeller skiftes luftledninger ut før de har nådd sin tekniske levetid. Dette kan være fordi det er behov for økt kapasitet eller på grunn av høye taps- eller avbruddskostnader. Det kan derfor være

Side 15 forskjell på den tekniske levetiden og den økonomiske levetiden for en luftledning. Dette skriver også Eidsiva Nett i sin konsesjonssøknad. I tillegg utgjør tiltak i stasjoner rundt 70 % av investeringskostnaden for omsøkt alternativ. Bryterfelt, kontrollanlegg og andre tiltak i stasjonene har ikke en levetid på 70 år, men nærmere 40 år. NVE har derfor valgt å gjøre en egen samfunnsøkonomisk vurdering basert på en analyseperiode på 40 år, men hvor det beregnes en restverdi for luftledninger og andre komponenter som har lengre levetid enn dette. NVE har brukt en diskonteringsrente på 4 %. Investeringskostnader For alternativene med nye 132 kv kraftledninger er det antatt en investeringskostnad på rundt 4 millioner kroner/km basert på erfaringstall fra nylig gjennomførte prosjekter. Det tekniske forprosjektet utarbeidet av Norconsult viser at dette kostnadsestimatet inkluderer blant annet demontering av eksisterende 66 kv-ledning og påslag for prosjektering og byggherrekostnader. Montasje og materiellkostnadene utgjør derfor kun 2,5 millioner kroner. Til sammenligning oppgir NVEs egne tall en investeringskostnad på 1,7 millioner kroner/km. Forskjellen i estimerte investeringskostnader kan forklares med at kraftledningen mellom Elverum og Løvbergsmoen er kort og vil kreve relativt mange vinkelmaster og forankringsmaster. NVE mener at kostnadsoverslagene er fornuftige og har brukt disse tallene videre i vår vurdering. Eidsiva Nett AS har i sin samfunnsøkonomiske analyse tatt hensyn til at enkelte av anleggskomponentene som skal skiftes ut kan gjenbrukes andre steder i nettet. Dette gjelder blant annet 66 kv-apparatanlegget i Elverum og transformatorene i både Elverum og Løvbergsmoen. NVE har brukt Eidsiva Nett AS sine tall på gjenbruksverdi videre og tatt hensyn til restverdien av luftledninger som bygges ettersom disse har lengre levetid enn analyseperioden på 40 år. NVE har da tatt utgangspunkt i den tekniske levetiden på 70 år og lineær avskrivning for å beregne restverdien. Drift og vedlikehold. Eidsiva Nett AS oppgir i konsesjonssøknaden at de ser bort i fra vedlikeholdskostnader for stasjoner ettersom antallet stasjoner er likt for alle alternativ. NVE mener dette er fornuftig. For luftledninger har Eidsiva Nett AS oppgitt detaljerte anslag på forventede årlige vedlikeholdskostnader. Totalt summerer disse seg til 7400 kr/år per km luftledning. Til sammenligning tilsier NVEs egne tall at drift- og vedlikeholdskostnadene er rundt fire til fem ganger høyere. Eidsiva Nett AS har da estimert endringer i drift- og vedlikeholdskostnader basert på endringen i antall km luftledning sammenlignet med dagens nett. For nullalternativet og omsøkt alternativ gir sanering av 30 km av Rena-Løvbergsmoen en betydelig reduksjon i drift- og vedlikeholdskostnadene. Rena-Løvbergsmoen saneres også i det vurderte alternativet, men det bygges samtidig en ny 41 km lang kraftledning mellom Elverum og Osmoen. Dette gir i sum rundt 10 km lengre luftledning, og dermed en økning i drift- og vedlikeholdskostnadene. I nullalternativet har Eidsiva Nett AS i tillegg estimert et ekstraordinært vedlikehold av Elverum-Løvbergsmoen-Heradsbygd rundt 2025. Dette er vedlikeholdskostnader som blant annet går til å skifte ut en del master på strekningen. NVE har valgt å bruke Eidsiva Nett AS sitt estimat for drift- og vedlikeholdskostnader videre, selv om disse er noe lave sammenlignet med NVEs egne tall. NVE mener det er Eidsiva Nett AS som har best grunnlag for å estimere drifts- og vedlikeholdskostnader i sitt nettområde.

Side 16 Tapskostnader Eidsiva Nett AS har estimert nettapene for alle relevante ledninger ved hjelp av lastflytanalyser. Det er da antatt en driftssituasjon med høy produksjon og lite forbruk for å beregne de maksimale nettapene. Brukstid for tap er estimert til 2250 timer for Heradsbygd-Osmoen basert på varighetskurver for produksjon i Osa og forventet produksjon fra Raskiftet vindkraftverk. Brukstiden for andre ledninger er skjønnsmessig estimert ut fra denne verdien og ligger mellom 1500-2250 timer. NVE mener antatte brukstider er fornuftige. NVE har kontrollberegnet endringer i tap for alle alternativer ved bruk av lastflytanalyser. Det er da tatt utgangspunkt i en situasjon med høy produksjon, lavt forbruk og full import (100 MW) fra Charlottenberg i Sverige. Resultatene samsvarer i stor grad med Eidsiva Nett AS sine tall og derfor brukes disse videre. Både energitapskostnadene og effekttapskostnadene er vurdert for alle alternativ. Effekttapskostnaden er en verdi som gjenspeiler hva det koster samfunnet å bygge ut 1 kw ekstra til å dekke opp for effekttapet på ledningen. Eidsiva Nett AS har lagt til grunn en energitapspris på 26 øre/kwh og en årlig effekttapskostnad på 443 kr/kw. Tall for effekttapskostnaden er hentet fra SINTEFs Planleggingsbok for kraftnett. NVE har estimert energitapskostnadene ved hjelp av NVEs prisbaner fra 2016 for kraftprisene frem mot 2030. Det er da tatt utgangspunkt i basisscenarioet og kraftprisene er antatt å flate ut etter 2030. NVEs kraftpriser ligger i snitt noe over kraftprisen som Eidsiva Nett AS har brukt. Videre har NVE antatt samme årlig effektapskostnad som Eidsiva Nett AS. NVE mener det er stor usikkerhet knyttet til hva som er korrekt nivå for effekttapskostnadene. Estimatet for den årlige effekttapskostnaden er fra 2011 og kan være utdatert. NVE mener allikevel at det er hensiktsmessig å inkludere effekttapskostnadene når reduserte tapskostnader utgjør en stor andel av nytteverdien for omsøkt tiltak. Forsyningssikkerhet Eidsiva Nett AS har ikke tallfestet de forventede avbruddskostnadene for alternativene fordi de mener det er vanskelig å gi korrekte estimat og at avbruddskostnadene er avhengig av hvordan Statnett som systemansvarlig bruker systemvern for å håndtere nettbegrensninger i 132 kv-nettet. NVE har heller ikke forsøkt å tallfeste de forventede avbruddskostnadene, men har gjort en kvalitativ vurdering. Eidsiva Nett AS mener alle alternativ vil gi forbedret forsyningssikkerhet i området rundt Elverum. Dette fordi selv i nullalternativet vil investeringer i Løvbergsmoen fjerne T-avgreninger som vil redusere antall og varighet på avbrudd i området. Omsøkt alternativ vil ifølge Eidsiva Nett AS gi ytterliggere forbedringer i forsyningssikkerheten ved at ny 132 kv Elverum-Løvbergmoen vil gi en 132 kv-ring rundt Elverum. Eidsiva Nett mener dette vil gi både færre planlagte og ikke-planlagte utkoblinger. Det vurderte alternativet vil gi en 132 kv-ring helt opp til Osmoen. Dette alternativet vil ifølge Eidsiva Nett AS gi N-1 for produksjon fra Osmoen, mens forsyningssikkerheten for forbruk er mer eller mindre uendret. NVE mener at et enkelt utfall i Eidsiva Nett AS sitt regionalnett i Elverumsområdet i de aller fleste tilfeller ikke vil medføre utkobling av forbruk. NVE mener derfor at dagens forsyningssikkerhet for forbruk i Elverumsområdet i stor grad er tilfredsstillende, men vi er allikevel enig i at det vil være en

Side 17 fordel å fjerne T-avgreningene i Løvbergsmoen ettersom T-avgreninger kan gjøre det vanskeligere å seksjonere og rette opp feil i nettet. Alle alternativer som er vurdert i konsesjonssøknaden innebærer at 66 kv-ledningen Rena- Løvbergsmoen tas ut av drift og rives, med unntak av strekningen Moskog-Søstugrenda. Dette vil gi en noe dårligere forsyningssikkerhet i Renaområdet. Ifølge kraftsystemutredningen for Hedmark og Oppland fra 2016, er det allerede i dag problemer med reserveforholdene i 66 kv-nettet i området. I tunglast er det kapasitetsproblemer i nettet fra Rendalen som gjør at forsyningen av Rena er delvis avhengig av 66 kv-ledningen Osa-Løpet-Rena. Samtidig er 25 MVA treviklingstrafoen i Osa begrensende for reserveforsyningen av Koppang og Rena dersom Løpet kraftverk er ute av drift eller har redusert produksjon. Sanering av Rena-Løvbergsmoen vil ikke gjøre denne situasjonen bedre, fordi en av ledningene som forsyner Rena fjernes. Forsyningssikkerheten til Rena vil ifølge Eidsiva da bli noe dårligere, men ikke kritisk. NVE har gjort egne analyser som viser at det er spesielt dersom Løpet kraftverk ikke produserer og det er høyt strømforbruk i området, at forsyningen til Rena er sårbar. Hvor stor del av året dette gjelder, er vanskelig å anslå. NVEs analyse tar ikke hensyn til at det kan være noe reservekapasitet i distribusjonsnettet og at det er en god del produksjon i området som i perioder vil kunne bidra med lokal strømproduksjon. NVE mener derfor at forsyningssikkerheten vil være tilfredsstillende størstedelen av året, men at det er økt risiko for utfall som medfører utkobling av forbruk. Det er da et spørsmål om det kan være fornuftig å beholde Rena-Løvbergsmoen fremfor å rive den. I konsesjonssøknaden står det at denne ledningens nytteverdi ble langt mindre etter at forbindelsen Heradsbygd-Osa ble bygget på 90-tallet. Eidsiva Nett AS oppgir også at denne ledningen er gammel og har en høy feilrate. Dersom Rena-Løvbergsmoen skal beholdes, vil dette kreve overgangstransformator og endringer i Løvbergsmoen transformatorstasjon. Dette fordi Løvbergsmoen transformatorstasjon er planlagt oppgradert til 132 kv, mens Rena-Løvbergsmoen kun er dimensjonert for 66 kv. Å beholde Rena-Løvbergsmoen vil derfor komplisere prosjektet og ha en merkostnad. Eidsiva Nett AS oppgir at de har flere planer om forbedringer av forsyningen til Rena. De oppgir at både forsyningen fra Rendalen og forsyningen fra Osa er planlagt oppgradert på sikt. De eldste delene av kraftledningene fra Rødsmoen til Koppang er allerede oppgradert, mens resten vil bli oppgradert rundt 2024 ifølge kraftsystemutredningen fra 2016. Også kraftledningene mot Løpet og Rena vil oppgraderes på sikt, men tidspunkt for dette er usikkert. Det er i tillegg flere tiltak som kan gjennomføres tidligere. Treviklingstransformatoren i Osa, som i dag kan være begrensende for reserveforsyningen av Koppang og Rena, er vurdert skiftet ut. Det kan også bli aktuelt å sette inn et kondensatorbatteri som et tiltak for å øke overføringskapasiteten fra Rendalen. Begge disse tiltakene kan gjennomføres relativt raskt og enkelt. Åmot kommune anbefaler at Rena-Løvbergsmoen rives, men ønsker samtidig at forsyningssikkerheten til Åmot kommune ikke forringes. Åmot kommune ser spesielt at eksisterende 66 kv-ledning mellom Osa og Rena vedlikeholdes og tas med i senere ombyggingsvurderinger. Samlet sett mener NVE at det er fornuftig å rive Rena-Løvbergsmoen, til tross for at dette gir en noe dårligere forsyningssikkerhet til Rena. NVE mener det er bedre og mer fremtidsrettede tiltak som kan gjøres for å gi god forsyningssikkerhet til Rena, fremfor å beholde Rena-Løvbergsmoen. Flere av disse tiltakene er allerede under planlegging av Eidsiva Nett AS. NVE mener derfor at man kan akseptere en noe redusert forsyningssikkerhet for en begrenset periode.

Side 18 N-1 for eksisterende produksjon Begrepet «N-1» for produksjon innebærer at kraftsystem kan tåle utfall av en komponent uten at det går ut over produksjonen i et kraftverk. Kun ett av alternativene vil gi N-1 for eksisterende produksjon i området. NVE har ikke forsøkt å tallfeste verdien av dette. I nullalternativet vil produksjonen i Osa og Raskiftet være tilknyttet nettet via en 132 kv-radial mellom Osmoen og Løvbergsmoen slik som i dag. Som beskrevet tidligere er det først og fremst ved høy produksjon fra Raskiftet vindkraftverk at det kan oppstå problemer ved utfall i dagens nett, men dette kan løses med systemvern i nullalternativet. Systemvernet vil da koble ut produksjon for å unngå overbelastning ved utfall i nettet. For omsøkt alternativ vil produksjonen i Osa og Raskiftet fortsatt være tilknyttet nettet via en 132 kvradial mellom Osmoen og Løvbergsmoen, men det vil ikke være behov for systemvern. Sammenlignet med nullalternativet vil omsøkt alternativ dermed gi færre situasjoner hvor produksjonen må begrenses. Hovedforskjellen mellom omsøkt alternativ og det vurderte alternativet er at det vurderte alternativet gir N-1 for produksjon. Dette fordi det vurderte alternativet vil gi to 132 kv-ledninger fra Osmoen mot Elverumsområdet. I forprosjektet til konsesjonssøknaden er det grovt estimert at verdien av eventuell innestengt produksjon som følge av feil på Osmoen-Løvbergsmoen, er mindre enn 10 millioner kroner. Dette er ikke gjengitt i konsesjonssøknaden. Til sammenligning er investeringskostnaden for det vurderte alternativet omtrent 100 millioner kroner høyere enn omsøkt alternativ. NVE mener dette viser at N-1 for produksjon alene ikke kan forsvare merkostnaden for det vurderte alternativet. I forprosjektet er det også oppgitt at det historisk sett har vært få utfall av 132 kv-ledningen mellom Osmoen og Heradsbygd. Dette mener NVE forsterker beslutningen om å beholde Osmoen- Heradsbygd som en radial. Nytte av eventuell ny produksjon Eidsiva Nett AS har ikke estimert nytten av eventuell ny produksjon i området, selv om omsøkt alternativ er en av forutsetningene for at ny vindkraft kan tilknyttes nettet. Det er ansett som nødvendig å gjennomføre konsesjonssøkte tiltak uavhengig av eventuell ny produksjon utover Raskiftet vindkraftverk. I NVEs konsesjonsbehandling av Kjølberget, Songkjølen og Engerfjellet vindkraftverk ble alle vurdert til å være konkurransedyktige vindkraftverk i det norsk-svenske sertifikatmarkedet. Det betyr at nullalternativet kan hindre utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsomme vindkraftutbygginger. NVE har ikke tallfestet nytten av en eventuell vindkraftutbygging. 3.1.4 Oppsummering- vurdering av tekniske og økonomiske forhold Tabellen nedenfor viser Eidsiva Nett AS og NVEs vurderinger av prissatte konsekvenser for de vurderte alternativene. Eidsiva Nett AS fremkommer i parentes, der de fraviker fra NVEs tall. NVE mener at nullalternativet og det omsøkte alternativet er klart mest lønnsomt for kraftsystemet. Differansen i de prissatte virkningene mellom disse to alternativene er så liten at det ikke er entydig hvilket som kommer best ut.

Side 19 Alternativ 0 Omsøkt alternativ Vurdert alternativ Tidspunkt for investeringer [år] 2018-2019 og 2025 2018-2020 2018-2020 Netto investeringskostnad [MNOK] -37-130 -240 Prissatte konsekvenser Gjenbruksverdi eksisterende anleggsdeler [MNOK] Netto investeringskostnad nåverdi [MNOK] Redusert drift og vedlikehold [MNOK] 0 14 12-33 -112-219 79 (98) 107 (124) -36 (-41) Reduserte tapskostnader [MNOK] 0 45 (51) 116 (131) Restverdi kraftledninger 0 3 (0) 15 (0) Sum prissatte konsekvenser 46 (65) 44 (63) -124 (-129) Relativt alternativ 0 0-2 (-2) -169 (-195) Forsyningssikkerhet Elverumsområdet + ++ ++ Forsyningssikkerhet Renaområdet - - - Ikke-prissatte konsekvenser Nettilgjengelighet for eksisterende produksjon Uendret + ++ Nytte av eventuell ny produksjon Uendret + + Legger til rette for økt forbruk i Elverum Uendret + + Bedrer den dynamiske stabiliteten Uendret + + Større fleksibilitet i driften Uendret + + Sum ikke-prissatte konsekvenser -/+ + +/++ Det omsøkte alternativet har relativt lave investeringskostnader og gir en betydelig reduksjon i driftog vedlikeholdskostnader og tapskostnader. Reduksjon i drift- og vedlikeholdskostnadene kommer som følge av riving av 66 kv-ledningen Rena-Løvbergsmoen, mens reduksjonen i tapskostnader er et resultat av oppgradering til 132 kv i området. Det vurderte alternativet kommer dårlig ut som følge av høye investeringskostnader og økte drift- og vedlikeholdskostnader. Fordelen med det vurderte alternativet er hovedsakelig noe bedre nettilgjengelighet for eksisterende produksjon. Sammenligningen med Eidsiva Nett AS sine tall, viser at NVE har estimert en noe mindre nytte fra

Side 20 reduserte drift- og vedlikeholdskostnader. Dette fordi NVE har brukt 40 år analyseperiode fremfor 70 år som i konsesjonssøknaden. Tilsvarende er NVEs estimat for reduserte tapskostnader noe lavere. Til tross for ulik analyseperiode, gir NVEs analyse samme rangering som i konsesjonssøknaden. De ikke-prissatte konsekvensene viser at omsøkt alternativ har flere nytteverdier som ikke er tallfestet. En av de viktigste er at omsøkt alternativ legger til rette for ny vindkraftproduksjon i området. Det omsøkte alternativet legger også til rette for økt forbruk i regionen og er dermed en fremtidsrettet løsning. NVE mener summen av de prissatte og ikke-prissatte konsekvensene tydelig viser at omsøkt alternativ er det beste teknisk/økonomiske alternativet. 3.2 Vurdering av virkninger for miljø, naturressurser og samfunn 3.2.1 Vurdering av virkinger fra transformatorstasjoner Vang transformatorstasjon I Vang transformatorstasjon søker Eidsiva Nett AS om å bygge ett nytt 132 kv bryterfelt i eksisterende stasjon. Det er i dag et ledig felt på stasjonen som kan tas i bruk. Det vil ikke bli noen arealmessig endring av stasjonen og det nye bryterfeltet vil plasseres mellom to eksisterende. NVE mener nytt bryterfelt i Vang transformatorstasjon ikke vil gi noen ulemper. Elverum transformatorstasjon I Elverum transformatorstasjon søkes det om å bygge et nytt utendørs koblingsanlegg nord for dagens transformatorbygninger. Det nye anlegget vil ha et arealbehov på 40 x 40 meter. I søknaden er det vurdert at den negative konsekvensen for landskap er liten, fordi området allerede er preget av tekniske inngrep. Et nytt utendørs koblingsanlegg vil gi et tilleggselement til de to transformatorbyggene som står i dag, men det er lite bebyggelse nær stasjonen og nærmeste bolig ligger på andre siden av jernbanen og riksveg 3. Det nye koblingsanlegget vil være skjermet av vegetasjon og vil derfor ikke bli synlig fra bebyggelse. Virkninger for landskap og bebyggelse er derfor etter NVEs vurdering liten. Det er ikke funnet spesielle naturverdier i området og utvidelsen antas ikke å gi noen vesentlige negative virkninger for naturmangfoldet. Anlegget planlegges i et område med furuskogmark. De nye transformatorene som skal erstatte de gamle antas å støye likt eller mindre enn de som står der i dag. Eidsiva Nett AS planlegger å gjenbruke dagens transformatorceller for de nye transformatorene. Totalt sett vurderer NVE at virkningene av å utvide Elverum transformatorstasjon med et nytt utendørs koblingsanlegg og nye transformatorer ikke vil gi noen vesentlige negative virkninger for miljø,- naturressurser og samfunn. Løvbergsmoen transformatorstasjon Utvidelsen av Løvbergsmoen transformatorstasjon innebærer et nytt utendørs koblingsanlegg, som vil beslaglegge cirka 55x100 meter i tillegg til nye transformatorer. I søknaden er det vurdert at landskapet ikke vil endres som følge av nytt koblingsanlegg. NVE vurderer at det nye anlegget er godt skjult fra bebyggelse og at anlegget ligger godt skjermet i landskapet, som er flatt med furuskog. Det nye anlegget planlegges øst for dagens stasjon. Nærmeste bebyggelse ligger cirka 100 meter sørøst for stasjonen. Det ligger også bebyggelse cirka 200 meter på vestsiden av stasjonen. For bebyggelsen vest og sørøst for stasjonen vil utvidelsen etter NVEs vurdering ikke bli synlig. Den nye anlegget vil være skjermet av vegetasjon og som følge av at dagens stasjonsbygning blir liggende mellom nytt anlegg og bebyggelse på vestsiden. Ifølge søknaden vil ikke støyen øke som følge av nye transformatorer.

Side 21 Naturtypen ved Løvbergsmoen transformatorstasjon er sandfuruskog. Området er befart og det ble ikke funnet viktige arter, men det er i søknaden påpekt at befaringen var utenfor sesong for markboende sopp og at området kan ha en verdi for slike arter. NVE mener at selv om det er et potensial for funn av slike arter, er inngrepet knyttet til utvidelsen av Løvbergsmoen transformatorstasjon begrenset og vil ikke gi noen vesentlige negative virkninger. NVE vurderer at utvidelsen av Løvbergsmoen transformatorstasjon ikke vil gi vesentlige ulemper for miljø,- naturressurser og samfunn. 3.3 Spenningsoppgradering Vang Elverum Det går i dag en 66 kv kraftledning mellom Vang og Elverum transformatorstasjoner. Denne ledningen ble bygd i 1995. Master og traverser på denne ledningen er dimensjonert for drift på 132 kv, men lengden på isolatorkjedene er bygget for 66 kv spenning. Den fysiske endringen som følge av spenningsoppgradering innebærer der for en forlengelse av isolatorer fra fire i dag til totalt 8 per kjede. NVE mener denne oppgraderingen ikke vil gi noen negative virkninger i driftsfasen. NVE støtter vurderingene som fremgår av konsesjonssøknaden om at ulempene ved spenningsoppgraderingen kun vil være knyttet til anleggsfasen. Eidsiva Nett har også vurdert at det kan være fire spenn hvor avstand mellom bakken og liner må økes for å tilfredsstille forskriftskrav. Dette er basert på en teoretisk vurdering basert på terrengprofiler og området er ikke befart. Det kan være lokale forhold som tilsier at høyden er tilstrekkelig. NVE mener at en masteheving på fire punkter ikke er avgjørende for om det kan gis konsesjon til tiltaket eller ikke og at dette kan avklares i detaljplanleggingen. En eventuell miljø-, transport- og anleggsplan kan følge opp dette videre, ref. kapittel 3.9.1. 3.4 Omlegging øst for Løvbergsmoen transformatorstasjon Øst for Løvbergsmoen har Eidsiva Nett AS søkt om å bygge om ledningene fra Osa, Trysil inn mot Løvbergsmoen og Heradsbygd. Omleggingen er beskrevet i konsesjonssøknaden og kapittel 1.4. etter NVEs oppfatning vil ikke denne omleggingen medføre noen vesentlige ulemper for allmenne miljø,- naturressurser eller samfunn. 3.5 Riving av 66 kv Rena Elverum og forholdet til distribusjonsnettet Riving av ledningen mellom Rena og Moskog vil være positivt for miljø, naturressurser og samfunn. Ledningen går langs Glomma og det vil være positivt for bebyggelsen og brukerne av området av ledningen fjernes og arealet frigjøres. NVE er enig i Elverum kommune sin vurdering av at å ta i bruk de øverste linene på masten mellom Moskog og Søstugrenda for drift på 22 kv vil gi et bedre landskapsbilde enn å fjerne topptraversen. Dette er også det Eidsiva har søkt om i tilleggssøknaden av 5. januar. 2018. For naturmangfold vil rivingen være positiv for en naturtypelokalitet, hvor det kan vokse opp edelløvskog med tilsvarende verdi som tilgrensende skog. For fugl vil det være reduksjon av kollisjonsrisiko som vil være positivt for naturmangfoldet. Dette gjelder både der ledningen fjernes som helhet og der ett linesett fjernes slik at det kun blir liner i et høydenivå. Flere grunneiere som er berørt av dagens kraftledning mellom Moskog og Søstugrenda har bedt om at ledningen bygges om til jordkabel, i stedet for å ta i bruk 66 kv-linene som henger på samme masterekke som 22 kv-ledningen. Med bakgrunn i disse ønskene fra grunneierne langs traseen, ba NVE om at Eidsiva vurderte hva det ville koste å bygge 22 kv-ledningen som jordkabel. I sin

Side 22 tilleggsutredning har Eidsiva Nett AS vurdert denne løsningen og funnet at det vil koste 14,7 millioner kroner å bygge ledningen som jordkabel, inkludert riving av dagens ledning. Eidsiva Nett AS har vurdert at det må reinvesteres i ledningen om cirka ti år og det er foretatt en forenklet nåverdiberegning som viser at Eidsiva vil spare cirka fem millioner kroner på å utsette investeringen på 14,7 millioner kroner i ti år. Til sammenligning har Eidsiva Nett AS beregnet at det vil koste cirka 1-1,5 millioner kroner å ta i bruk dagens 66 kv-liner for drift på 22 kv, som omsøkt. Merkostnaden for å bygge om anlegget til jordkabel i dag, sammenlignet med å eventuelt gjøre det om ti år, er mellom 3,5 og 4 millioner kroner. Eidsiva Nett har i tilleggsutredningen kommentert at NVE ikke kan overstyre en områdekonsesjonærs vurderinger av når et anlegg skal reinvesteres og at en utredning av 22 kv-nettet ikke er relevant for søknaden om anleggskonsesjon. Eidsiva Nett AS har nå søkt om å bygge om strømnettet i Elverumsområdet, herunder spenningsoppgradering, oppgradering og utvidelse av stasjoner, bygging av nye ledninger og riving av eksisterende. Alle disse tiltakene er konsesjonspliktige etter energiloven, og må vurderes samlet. Videre vil det å ta i bruk en 66 kv-ledning for drift på 22 kv også være konsesjonspliktig da det er linens dimensjonerende spenning som avgjør konsesjonsplikten og ikke driftsspenningen på ledningen til enhver tid. Eidsiva Nett AS sin områdekonsesjon gjelder for spenningsnivå til og med 22 kv. Eidsiva Nett AS har derfor feilaktig kommentert at det er utenfor NVEs kompetanseområde å vurdere disse tiltakene. Tiltaket krever egen anleggskonsesjon og vil være en del av vedtaket etter energiloven, som kan påklages av berørte parter. Videre vil NVE bemerke at områdekonsesjonsordningen ikke gir nettselskaper en fullmakt til utbygging av distribusjonsnettet uten avklaring fra berørte grunneiere, kommuner eller fylke. NVE vil i den sammenheng vise til Eidsiva Nett sin områdekonsesjon av 13. mai 2016, og vilkår nr. 5. i denne som sier at «Før arbeid med nye anlegg eller ombygging settes i verk skal følgende være gjort: Kommunen, fylkesmann, grunneiere og andre berørte skal være forelagt planene og gitt anledning til å uttale seg. Ved vesentlige innvendinger mot anlegget skal saken forelegges Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til avgjørelse. NVE kan godta eller nekte bygging av et planlagt anlegg. Nødvendig grunn og rettigheter til det planlagte anlegg må være ervervet ved minnelig avtale eller ekspropriasjon». Videre fremgår det av konsesjonens vilkår 2 at «områdekonsesjon skal ved bygging av nye eller fornyelse av eksisterende forbindelser i distribusjonsnettet, benytte jordkabel dersom naturgitte forhold tilsier moderate naturinngrep og ekstrakostnader». De berørte parter har henvendt seg til konsesjonsmyndighetene i denne saken for å avklare muligheten for kabling av distribusjonsnettet i området. NVE mener det er riktig å opplyse berørte parter om kostnader knyttet til dette, særlig når Eidsiva Nett ønsker å fortsatt benytte en 66 kv-ledning til bruk i distribusjonsnettet. NVE mener derfor med bakgrunn i ovenstående at det er av relevans å be Eidsiva Nett AS utrede kostnader for bruk av kabel, da dette vil være en forsert reinvestering og direkte relatert til vilkår 2 i Eidsiva Nett AS sin områdekonsesjon. Rivingen av ledningen mellom Rena og Søstugrenda er en del av konsesjonssøknaden, og NVE har som konsesjonsmyndighet som oppdrag å vurdere den mest samfunnsmessige rasjonelle løsningen. I dette ligger det å belyse alle reelle alternativer, herunder virkninger tiltakene har som helhet for miljø og samfunnsinteresser. Dette er særlig relevant når den foreslåtte endringen av 22 kv-nettet er konsesjonspliktig etter energiloven 3-1.

Side 23 Eidsiva Nett AS sin økonomiske vurdering viser en merkostnad på 3,5-4 millioner kroner ved å kable denne ledningen i dag sammenlignet med om det gjøres om ti år. NVE har for øvrig ikke tatt stilling til om denne ledningen eventuelt skal legges som kabel når den skal reinvesteres. NVE anser ikke dette som en moderat merkostnad, slik det fremgår av vilkår i områdekonsesjonen og mener i likhet med Eidsiva Nett AS, at det er mest fornuftig å vurdere en kabelløsning for 22 kv distribusjonsnettet, når den tekniske levetiden for dagens anlegg er utløpt. Dette er anslått å være cirka 10 år. Når anlegget skal reinvesteres, legger NVE til grunn at Eidsiva Nett AS følger de vilkår som fremgår av deres områdekonsesjon.

Side 24 3.6 Ny ledning Elverum Løvbergsmoen 3.6.1 Kort beskrivelse av alternativene Eidsiva Nett AS har søkt om fire alternative traseer mellom Elverum og Løvbergsmoen transformatorstasjoner. De fire alternativene er vist i figur 2 og i kartene til høyre. Eidsiva Nett AS har prioritert alternativ 1.0/justert alternativ 1.0. Dagens dobbelkurs 66 kv-ledning går i trasé 2.0. Denne skal rives når en eventuell ny ledning bygges og settes i drift. Figur 7- Alternativ 1.0 og justert alternativ 1.0 vist med blå strek. Alternativ 1.0 er det nordligste av de omsøkte alternativene og Eidsiva Nett AS har av bl.a. hensyn til bebyggelse prioritert denne løsningen. Den 5. januar 2018 valgte Eidsiva Nett AS å tilleggssøke en justering av alternativ 1.0 der den flyttes cirka 50 meter mot nord på nordsiden av Moltebærvegen. Fra Elverum transformatorstasjon følger alternativ 1.1 alternativ 1.0 og justert alternativ 1.0 frem til Skoglund. Herfra vinkler traseen sørøstover og ligger nærmere dagens 66 kv-ledning. Alternativ 1.1 er markert med blått i Error! Reference source not found.. Figur 6 - alternativ 1.1 vist med blå strek Alternativ 2.0 innebærer å bygge ny ledning i dagens trasé for 66 kvledningen mellom Elverum og Løvbergsmoen. Figur 8 - Alternativ 2.0 vist med blå strek

Side 25 3.6.2 Virkninger for landskap og synlighet Alternativ 1 og justert alternativ 1.0 Østover fra Elverum transformatorstasjon går det i dag to ledninger, som krysser Glomma. Alternativ 1.0 følger dagens trasé frem til kryssingen av Martensvegen og Strandbygdvegen på østsiden av Glomma. På vestsiden av Glomma går ledningen gjennom skogsområder og ingen boliger vil ha innsyn til ledningen. De nye mastene vil være høyere enn eksisterende tremaster. Dagens dobbeltkursledning er bygget med tre mastebein. Disse vil erstattes av en enkeltkursledning med to mastebein. Synligheten av ledningen vil derfor etter NVEs vurdering reduseres sammenlignet med i dag. NVE mener også påvirkningen på landskap kan reduseres sammenlignet med i dag, som følge av at bredden på skogryddingsbeltet kan reduseres. Figur 9 - masteskisse av dagens ledninger til venstre som vil erstattes av en ny ledning, vist til høyre. Alternativ 1.0 og det justerte alternativ 1.0 vinkles deretter nordøstover og avstanden til den nærmeste bebyggelsen ved Moltevegen/Bjørnebærvegen vil være fra cirka 85 meter. Landskapet i området er flatt, med noe vegetasjon. NVE vurderer at det justerte alternativet 1.0 vil være mindre synlig fra bebyggelsen enn opprinnelig omsøkt på grunn av større avstand. Imidlertid anses ikke dette som en vesentlig forskjell mellom alternativene. Videre østover mot Løvbergsmoen transformatorstasjon er alternativ 1.0 sentrert mellom bebyggelsen på sørsiden (Stavåssbakken/Stavåssvingen) og gården Skoglund. Ledningen vil krysse vegen inn mot gården Skoglund. Fra bebyggelsen på sørsiden vil ikke ledningen bli synlig på grunn av vegetasjon. Inn mot Løvbergsmoen transformatorstasjon passerer alternativ 1.0 på sørsiden av flere gårder, men NVE vurderer at avstanden er såpass stor at ledningen ikke vil bli særlig synlig fra disse gårdene på grunn av avstand og skogen som skiller traseen fra bebyggelsen. Nærmeste bebyggelse ligger cirka 200 meter fra ledningstraseen. Flere skogsbilveger og grusveier krysses. Ledningen går langs med disse vegene og vil derfor kunne ses for de som ferdes her. På østsiden av Rv 25 vil ledningen kunne bli synlig fra boligene på nord- og sørsiden av ledningen. For gården på sørsiden av ledningen vil det være større avstand til en eventuell ny ledning sammenlignet med dagens 66 kv-ledning, som skal rives. Alternativ 1.1 NVE mener alternativ 1.1 er likeverdig med alternativ 1.0 hensyn på virkninger for landskapet og synlighet fra bebyggelse, veger og turstier. Sammenlignet med alternativ 1.0 vil alternativ 1.1 ha større avstand til gårdene som ligger på nordøstsiden (nevnt i avsnittet ovenfor). I konsesjonssøknaden er

Side 26 alternativ 1.1 prioritert lavere enn alternativ 1.0, blant annet på grunn av at Elverum kommune har regulert inn et boligområde på sørsiden av traseen, i området vest for Løvbergsmoen transformatorstasjon, sør for dagens ledninger. På sikt vil alternativ 1.1 kunne gi ulemper med hensyn på synlighet fra boligområder, dersom disse etableres. Alternativ 2.0 Alternativ 2.0 er erstatning av dagens ledningstrase, og ulempene vil bli omtrent som i dag. Ulempene med alternativ 2 etter NVEs oppfatning knyttet til synlighet fra boligområdene, særlig på sørsiden av traseen. Ledningen vil ha en avstand på cirka 20 meter til den nærmeste bebyggelsen på østsiden av Strandbygdvegen. I likhet med alternativ 1.1 vil også alternativ 2.0 kunne gi ulemper med hensyn på synlighet dersom planer om boligområder realiseres.

Side 27 3.6.3 Virkninger for friluftsliv Alternativ 1 og justert alternativ 1.0 De mest brukte områdene for friluftsliv ligger nord og øst for de omsøkte traseene, med et omfattende turstinett, grusveger og skogsbilveger. Skogsområdene nord for ledningen på østsiden av Glomma er mye brukt av lokalbefolkningen. Disse nærområdene er vurdert i søknaden til å være viktige, med høyeste verdi i områdene øst for Stavåsen. Strandbygda Idrettslag har sitt skiløypenett i dette området. Området rett nord for bebyggelsen benyttes til friluftsliv av lokalbefolkningen. Dette er i søknaden vurdert til å være et viktig område for friluftsliv, både sommer og vinter. NVE vurderer at det ikke er noen vesentlig forskjell i virkninger for friluftslivet for alternativ 1.0 og justert alternativ 1.0. Det justerte alternativet har økt avstand til bebyggelsen men begge alternativer berører nærområdene til boligfeltet. Fordelen med det justerte alternativet er økt avstand til en fotballbane på nordsiden av bebyggelsen (40 meter for alternativ 1, mot cirka 100 meter for justert alternativ 1). Alternativ 1.0 og justert alternativ 1.0 vil berøre viktige friluftsområder rundt Elverum. Kraftledningen vil ikke gi noen begrensninger for utøvelse av friluftsliv. Ulempen vil være redusert opplevelsesverdi. Strandbygda Idrettslag mener alternativ 1.0 vil være positivt sammenlignet med dagens trasé, fordi dagens doble 66 kv-ledning legger begrensninger for produksjon av kunstsnø til skianlegget. Alternativ 1.1 Alternativ 1.1 går i likhet med alternativ 1.0 i turområdet nær boligbebyggelsen i Elverum. Traseen krysser også skiløyper og vil gå cirka 50-60 meter nordøst for skihytta til Strandbygda Idrettslag. I likhet med alternativ 1.0, mener NVE at en ny ledning ikke vil gi begrensninger for utøvelsen av friluftsliv, men vil kunne påvirke opplevelsesverdien. Alternativ 2.0 Alternativ 2.0 ligger nærmere bebyggelsen enn alternativ 1.0 og justert 1.0 og berører derfor turstier i mindre grad. Strandbygda Idrettslag har i uttalelse til konsesjonssøknaden påpekt at dagens kraftledning (og følgelig alternativ 2.0) gjør at det ikke er mulig å produsere kunstsnø i skianlegget. Dette vil potensielt kunne være en direkte ulempe for utøvelsen av tilrettelagt friluftsliv. Øvrige ulemper for friluftslivet er etter NVEs oppfatning knyttet til redusert opplevelsesverdi, ved at alternativ 2.0 går gjennom skianlegget og krysser skiløypenettet.

Side 28 3.6.4 Virkninger for kulturminner og kulturmiljøer Alternativ 1.0 og justert alternativ 1.0 Eidsiva Nett AS har kartlagt kjente kulturminner og kulturmiljøer i området. Alternativ 1.0 og justert alternativ 1 vil ikke berøre automatisk fredete kulturminner direkte. I søknaden er potensialet for funn av nye kulturminner i området vurdert som stort. Konsekvensen for kulturminner er vurdert til ubetydelig - liten negativ. Hedmark fylkeskommune har ikke avgitt uttalelse til søknaden. Eventuelle undersøkelser i henhold til kulturminnelovgivningen må avklares med de. Alternativ 1.1 Alternativ 1.1 berører ingen kjente automatisk fredete kulturminner, men ifølge konsesjonssøknaden, går den nær en skadet kullgrop som har lav verdi. NVE mener på bakgrunn av dette at alternativ 1.1 gir ubetydelige virkninger for kjente kulturminner og kulturmiljøer. Potensialet for funn vurderes til å være stort. Alternativ 2.0 Alternativ 2.0 berører ingen automatisk fredete kulturminner og har etter NVEs vurdering ingen virkninger for kulturminner og kulturmiljøer.

Side 29 3.6.5 Virkninger for naturmangfoldet og forholdet til naturmangfoldloven I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies. Konsekvenser for naturmangfold ved bygging av kraftledninger av denne størrelsen knytter seg i hovedsak til risiko for fuglekollisjoner og direkte arealbeslag i områder og naturtyper med rik eller viktig vegetasjon. Norsk Rødliste for arter er en sortering av arter i grupper etter graden av risiko for at de skal dø ut fra norsk natur. Artene deles inn i ulike kategorier ut fra hvor sårbar arten er. Rødlista er primært laget for å hjelpe forvaltningsorganer til å avveie hensyn til biologisk mangfold i Norge. Rødlista er basert på dagens kunnskap om arter i Norge. Begrepet «truet art» omfatter kategoriene «kritisk truet», «sterkt truet» og «sårbar» på Norsk rødliste 2015 (kilde: Miljødirektoratet). NVE vurderer først og fremst virkninger for truede arter, selv om Norsk rødliste inneholder flere kategorier for arter med høy risiko for utdøing. For naturtyper finnes det også en egen forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven som skal ivareta mangfoldet av naturtyper innenfor utbredelsesområdet, med artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtypen. I dette kapitelet vil NVE først vurdere kunnskapsgrunnlaget, hvilke virkninger kraftledningen forventes å ha for naturmangfoldet, og deretter vurdere tiltaket som helhet opp mot naturmangfoldloven 9-12. Naturmangfoldloven 8 - kunnskapsgrunnlaget Naturmangfoldloven 8 krever at beslutninger som berører naturmangfold skal bygge på tilstrekkelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse, økologiske tilstand og effekten av påvirkninger. Dette kravet skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risikoen for at naturmangfoldet blir skadet. Eidsiva Nett AS har vurdert konsekvensene for de omsøkte traseene og stasjonene, selv om saken ikke har vært underlagt plan- og bygningslovens bestemmelser om meldeplikt. Dette i tillegg til innkomne merknader til søknaden, er benyttet som informasjonsgrunnlag i vurderingene nedenfor. Elverum sopp og nyttevekstforening mener kunnskapsgrunnlaget om soppforekomstene i området ikke er godt nok. I konsesjonssøknaden er området vurdert til å ha stor verdi, med bakgrunn i forekomstene av sjeldne og rødlisteartede sopparter. Det vises også til en grundig kartlegging av soppforekomstene fra 2012. NVE mener opplysningene i konsesjonssøknaden gir et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Etter vår vurdering er det i hovedsak anleggsarbeid og mastepunkter som eventuelt vil påvirke sopparter direkte. De fysiske inngrepene av ledningen er etter NVEs vurdering begrenset og vil derfor ikke gi noen store negative virkninger for enkeltarter av sopp. Anleggsarbeidene er også begrenset til en kort periode og NVE kan sette vilkår om utarbeidelse av en plan for hvordan anleggsarbeidet skal utføres (miljø,- transport og anleggsplan) for å redusere ulempene for miljø. NVE vurderer at tilgjengelig informasjon om virkningene av de konsesjonssøkte anleggene sikrer et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag ut fra sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet, og at dette er i samsvar med kravene i naturmangfoldloven 8.

Side 30 Vurdering av kraftledningens virkninger for fugl I anleggsfasen vil aktivitet og terrenginngrep kunne forstyrre fugl og annet dyreliv, og medføre at fugl og annet vilt trekker bort fra områdene hvor aktiviteten foregår. Fuglearter som er sårbare for forstyrrelser vil kunne oppgi hekkingen dersom aktiviteten vedvarer. Fugle- og dyrearters yngletid vil generelt være en særlig sårbar periode. Forstyrrelser kan også føre til at rastende fugler ikke finner ro, og i langvarige kuldeperioder vil overvintrende fuglearter være ekstra sårbare. I driftsfasen er det hovedsakelig fugl som kan bli negativt påvirket gjennom fare for kollisjon med linene. Hva som faktisk vil skje dersom en ledning bygges langs de traseene det er søkt om er vanskelig å forutsi, fordi graden av forstyrrelser vil kunne ha stor betydning. Fugl reagerer også ulikt på forstyrrelser. I noen tilfeller er det registrert at rovfugl fortsetter hekking selv om anleggsarbeid pågår, mens det i andre tilfeller er registrert at reir blir forlatt. Det er gjennomført befaring og det fremgår ikke av utredningen at det finnes rødlistede fuglearter langs noen av traseene mellom Elverum og Løvbergsmoen. I NVEs datagrunnlag er det heller ikke registrert rødlistede fuglearter. I søknaden går det frem at ledningen kan utgjøre en kollisjonsfare og elektrokusjonsfare. Elektrokusjon er at en fugl dør ved at berører to strømførende liner samtidig eller en strømførende line og jord. NVE er ikke enig i at en 132 kv-ledning vil kunne utgjøre en elektrokusjonsrisiko. Avstand mellom linene er cirka 4,5 meter og er for stor til at elektrokusjon kan forekomme. Dette er først og fremst en problemstilling på lavere spenningsnivå, hvor avstand mellom linene er kortere. Den nye ledningen skal erstatte dagens 66 kv-ledning og NVE forventer ikke en endring i kollisjonsrisikoen for fugl etter at anlegget er satt i drift, og gammel ledning er revet. Alle alternativene krysser Glomma, som er en viktig trekkrute for fugl. Ettersom dagens liner henger i samme plan, vil ikke oppgraderingen gi en vesentlig endring i kollisjonsrisiko for fugl over Glomma. På resterende del av strekningen mener NVE det ikke er noen forskjell i alternativene 1.0, justert 1.0, 1.1 og 2.0 når det gjelder kollisjonsrisiko. For å redusere kollisjonsrisiko for fugl som flyr langs Glomma, kan linene merkes med fugleavvisere. Dette må veies opp mot kostnader og ulemper knyttet til økt synlighet av ledningen. NVEs erfaringstall for montering av fugleavvisere er cirka 15 20 000 kroner pr. kilometer for 132 kv-ledninger. Det er lite bebyggelse i nærheten av kryssingen. Det er eventuelt brukere av området til fiske og annet friluftsliv som vil kunne se ledningen mer enn om fugleavviser ikke benyttes. NVE mener merking av liner over Glomma kan ha en god effekt med hensyn på reduksjon av kollisjonsrisiko for fugl, uten at det medfører andre vesentlige ulemper. I en eventuell konsesjon vil vi sette vilkår om at spennet over Glomma skal merkes med fugleavvisere. Vurdering av virkninger for vegetasjon Ved Løvbergsmoen er det registrert naturtypen sandfuruskog, som har forekomst av sjeldne og rødlistede sopparter og rødlistede innsekter. Denne er gitt verdi A, som betyr svært viktig i nasjonal sammenheng. Alle tre konsesjonssøkte alternativer berører naturtypen. Fylkesmannen i Hedmark og Elverum sopp- og nyttvekstforening mener sandfuruskogene i Elverum har en spesiell verdi som må tas hensyn til. Dette er i tråd med vurderingene i konsesjonssøknaden. Alternativ 1 er vurdert til å ha middels negativ konsekvens på naturtypen sandfuruskog, alternativ 1.1 liten-middels negativ konsekvens og alternativ 2.0 er vurdert til å gi ubetydelig-liten negativ konsekvens. Grunnen til at alternativ 2.0 er vurdert til å gi minst konsekvens for naturtypen er knyttet til at dagens ryddebelte vil gjenbrukes og at ryddebeltet ikke vil øke. Alternativ 1.1. vil berøre naturtypen over en noe kortere strekning enn alternativ 1.0. NVE er enig i konsekvensutredningens konklusjoner om at alternativ 2.0 gir minst inngrep i naturtypen, da traseen i dette tilfellet vil gjenbrukes. Imidlertid vil denne ledningen rives og ryddebeltet vil frigjøres, og det kan derfor forventes at området på sikt vil kunne gro igjen og

Side 31 tilbakeføres likt de øvrige arealene i naturtypen. NVE mener forskjellen mellom alternativ 1.0 og 1.1 er såpass marginale når det kommer til påvirkning på naturtypen at de vurderes som likeverdige. NVE mener traseen nord for bebyggelsen ved Strandstykket ikke vil påføre nye negative virkninger for naturmangfoldet. Oppsummering virkninger for naturmangfoldet Etter NVEs oppfatning vil en ny kraftledning mellom Elverum og Løvbergsmoen ikke gi noen vesentlige negative virkninger for naturmangfoldet på sikt, sammenlignet med i dag. Dette er begrunnet i at den nye kraftledningen vil erstatte en eksisterende dobbeltkurs 66 kv-ledning og at det beslaglagte arealet mellom Elverum og Løvbergsmoen reduseres. Den største ulempen for vegetasjon er knyttet til nytt inngrep i en sandfuruskog med nasjonal verdi, som ligger på vestsiden av Løvbergmoen, mellom riksveg 25 og bebyggelsen på Strandstykket. Dette veies imidlertid på sikt opp av at dagens ledning som også går gjennom samme naturtype skal rives og vegetasjon kan vokse opp igjen i dagens ryddebelte. Den nye kraftledningen vil utgjøre en kollisjonsrisiko for fugl i likhet med dagens ledning, og det er etter NVEs oppfatning særlig kryssingen av Glomma som utgjør den største kollisjonsrisikoen, da dette er en naturlig trekkveg for fugl. NVE vil i en eventuell konsesjon pålegge Eidsiva Nett AS å merke spennet over Glomma med fugleavvisere for å redusere kollisjonsrisikoen. Rivingen av dagens kraftledning mellom Rena og Moskog vil være positivt for naturmangfold, særlig med hensyn på redusert kollisjonsrisiko for fugl og for naturtypen edelløvskog. Spenningsoppgraderingen av ledningen Vang-Elverum til 132 kv forventes ikke å gi noen virkninger for naturmangfoldet, da tiltaket kun innebærer en forlengelse av isolatorkjeder.

Side 32 Naturmangfoldloven 9 føre-var prinsippet. NVE mener at kunnskapsgrunnlaget om naturmangfold er tilstrekkelig til å kunne fatte vedtak i denne saken. NVE har vurdert at kraftledningen i driftsfasen ikke vil true arter, verdifulle naturtyper, verneområder eller økosystem som sådan. NVE mener det ikke er behov for å legge føre-varprinsippet til grunn, tatt i betraktning at vi mener at kunnskapsgrunnlaget er godt nok, og at konsekvensene for naturmangfold er godt nok utredet. Naturmangfoldloven 10 - samlet belastning I henhold til naturmangfoldloven 10 skal påvirkningen av et økosystem vurderes ut fra den samlede belastningen økosystemet er eller vil bli påvirket av. For å kunne gjøre dette er det nødvendig med kunnskap om andre tiltak og påvirkning på økosystemet, hvor det både skal tas hensyn til allerede eksisterende energitiltak og forventede fremtidige energitiltak. Samlede virkninger av energianlegg vil være et relevant hensyn som vil bli vektlagt av NVE i vurderingen av den enkelte konsesjonssøknad. Dette er i tråd med Naturmangfoldloven 10, jf 7. 10 er en retningslinje for skjønnsutøvelse, og ikke absolutte krav til resultatet i skjønnsutøvelsen. Hvilke utredningskrav som skal stilles av hensyn til 10 må vurderes ut i fra blant annet hva som er forholdsmessig, tatt i betraktning tiltakenes karakter, tiltakenes mulige virkninger for miljøet og kostnader med utredninger, jf. loven 8 første ledd, annet punktum. Isolert sett er det NVEs vurdering at den omsøkte ombyggingen av strømnettet i Elverumsområdet vil reudsere den samlede belastningen på naturmangfoldet. Det skal bygges en ny ledning mellom Elverum og Løvbergsmoen, men samtidig er det søkt om å rive dagens ledning på samme strekning og i tillegg rive deler av 66 kv-ledningen mellom Rena og Elverum. Det vil derfor bli en reduksjon i antall kilometer kraftledning sammenlignet med i dag. Ombyggingen av strømnettet er blant annet begrunnet i tilrettelegging for utbygging av ny vindkraft, særlig utbygging av Engerfjellet/Songkjølen vindkraftverk. Vindkraftverkets virkninger for fugl fremgår av notatet «bakgrunn for vedtak» av 30. januar 2014 (ref.: NVE 201201816-258). NVE mener at ombyggingen av strømnettet i Elverumsområdet ikke påfører samlet økt belastning på enkeltarter. Dagens 66 kv-ledning langs Glomma skal rives, noe som innebærer at det vil bli netto mindre kraftledning i området sammenlignet med i dag. Konsekvensvurderingen i søknaden konkluderer med at rivingen vil gi en liten positiv konsekvens for naturmangfold. Dette er begrunnet i redusert kollisjonsfare for fugl og at ledningen som skal rives i dag går nær en edelløvskog som kan forventes å etablere seg etter hvert, når ledningen rives og vegetasjonen vokser til. Naturmangfoldloven 11 og 12 - kostnadene ved miljøforringelse, miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Naturmangfoldloven 11 tilsier at tiltakshaver skal bære kostnadene ved miljøforringelse. NVE har anledning til å legge føringer i konsesjoner for eventuelle avbøtende tiltak som reduserer virkninger for naturmangfoldet. I følge naturmangfoldloven 12 skal skader på naturmangfoldet unngås ved bruk av driftsmetoder, teknikk og lokalisering som ut fra en samlet vurdering gir de beste samfunnsmessige resultatene. NVE legger til grunn at konsesjonsbehandlingen skal medføre at tiltaket lokaliseres der de samfunnsmessige ulempene blir minst, jf. energilovsforskriften 1.2. Samtidig vil NVE i en eventuell konsesjon legge føringer for hvilke avbøtende tiltak Statnett må gjennomføre for å minimere skadene på blant annet naturmangfoldet. På bakgrunn av dette mener NVE at naturmangfoldloven 11 og 12 er hensyntatt.

Side 33 3.6.6 Elektromagnetiske felt Forvaltning og grenseverdier En kraftledning avgir elektriske og magnetiske felt. De elektriske feltene øker med spenningen og kan forårsake oppladning av metallgjenstander som ikke er jordet, som personer kan få elektrisk støt av ved berøring. Slike støt er vanligvis ufarlige, men ubehagelige. Elektriske felt kan avskjermes av de fleste materialer, og anses derfor ikke som noe problem. Magnetiske felt oppstår når det går en strøm gjennom ledningen. Styrken på magnetfeltet måles i microtesla (µt) og er avhengig av strømstyrken (A) og avstand fra kraftledningen. Statens Strålevern er ansvarlig myndighet for spørsmål knyttet til elektromagnetiske felt og helse. NVE forholder seg til anbefalinger fra Statens strålevern og forvaltningspraksis fastsatt av Stortinget. En arbeidsgruppe nedsatt av Statens strålevern la 1. juni 2005 fram rapporten Forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg (Strålevern Rapport 2005:8), hvor forskningsstatus på området oppsummeres, og det foreslås en forvaltningsstrategi. I forbindelse med Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2006, ble den forvaltningsstrategien gjort gjeldende, som beskrevet i St.prp. nr. 66 (2005-2006). Det finnes internasjonale retningslinjer og grenseverdier for elektromagnetiske felt i «Guidelines on limited exposure to Non-Ionizing Radiation» fra Den Internasjonale kommisjonen for beskyttelse mot ikke-ioniserende stråling (ICNIRP). ICNIRP er anerkjent av verdens helseorganisasjon og den internasjonale arbeidsorganisasjonen i FN (ILO). Grenseverdien for magnetfelt fra strømnettet er 200 µt. I norsk lovgivning fremgår grenseverdier av strålevernforskriftens 5 og 6, der det fremgår at «All eksponering av mennesker for ikke-ioniserende stråling skal holdes så lav som god praksis tilsier». Det finnes ikke absolutte minsteavstandskrav av hensyn til elektromagnetiske felt. Avstandskrav til kraftledningene er satt av hensyn til HMS og driftssikkerhet på ledningene. Disse varierer fra fem til åtte meter, avhengig av spenningsnivå. Det er ikke dokumentert noen negative helseeffekter, verken for voksne eller barn, ved eksponering for elektromagnetiske felt, så lenge verdiene er lavere enn grenseverdien på 200 µt. NVE vil i den sammenheng vise til Statens stråleverns brosjyre «Bebyggelse nær høyspenningsanlegg» fra 2017, som inneholder informasjon om blant annet forskningsstatus om helseeffekter, retningslinjer og grenseverdier. Forvaltningsstrategien anbefaler at en ved etablering av nye kraftledninger bør søke å unngå nærhet til boliger, skoler, barnehager mv., ut fra et forsvarlighetsprinsipp. Ved planer om nye boliger, barnehager og skoler ved kraftledninger eller nye ledninger ved slike bygg stilles følgende utredningskrav: Omfanget av eksponeringen for bygninger som kan få magnetfelt over 0,4 µt i årsgjennomsnitt skal kartlegges. Tiltak og konsekvenser ved tiltak skal drøftes. Det skal henvises til oppdatert kunnskapsstatus og sentral forvaltningsstrategi. Tiltak for å redusere magnetfelteksponeringen forutsetter små kostnader og må ikke medføre andre ulemper av betydning. Aktuelle tiltak er i første rekke traséendringer og endret lineoppheng. Kostnadskrevende kabling og riving av hus anbefales normalt ikke som forebyggingstiltak.

Side 34 Det tilstrebes å legge kraftledninger i god avstand til boliger, i den grad det er mulig uten at det oppstår andre ulemper av betydning. Dette tilstrebes også av andre hensyn enn elektromagnetiske felt, blant annet synlighet av ledninger og arealbeslag. Vurdering av magnetfelt for 132 kv-ledningen Vang Elverum På strekningen mellom Vang og Elverum transformatorstasjoner er det beregnet at antall boliger som vil få magnetfelt over utredningsnivået vil øke fra åtte til tolv. Eidsiva Nett AS har vurdert alternative løsninger for å kunne redusere magnetfeltet for boliger. Ved Spangenvegen og Heimstad kan ledningen flyttes. Dette koster totalt 2,3 millioner kroner og vil redusere magnetfeltet til under utredningsnivået for de to boligene som har verdier over utredningsnivået. Vest for Glomma ligger boligområdet Svartbekken. Flere boliger ved Moskusvegen på sørsiden av ledningen vil få magnetfelt over utredningsnivået. Eidsiva Nett AS har vurdert to traséjusteringer og et kabelalternativ, som vil redusere magnetfeltet for boliger. Omlegging av ledningen på nordsiden av bebyggelsen har en merkostnad på ni millioner kroner og medfører cirka tre kilometer med ny ledning. Ingen boliger vil da få magnetfeltverdier over utredningsnivået. En mindre justering der traseen sentreres mellom bebyggelsen og bygges om fra planoppheng til trekantoppheng er også vurdert og vil koste cirka tre millioner kroner. Bruk av kabel forbi boligfeltet ved Svartbekken vil koste cirka 10 millioner kroner. Alle tiltakene som er beskrevet her vil medføre at ingen får magnetfelt over utredningsnivået. Boligene som vil få magnetfeltverdier over utredningsnivået ligger mellom 20 og 30 meter fra ledningen. Dette vil gi et magnetfelt på cirka 0,8 µt etter at ledningen er oppgradert til 132 kv. Med så lave feltverdier kan ikke NVE anbefale at Eidsiva Nett AS skal pålegges å gjennomføre kostnadskrevende tiltak for å redusere magnetfeltene. NVE vil i denne sammenheng vise til at det ikke er påvist noen medisinsk sammenheng mellom det å bo nær kraftledninger og negative helsevirkninger. NVE mener merkostnaden for å redusere magnetfeltene for bebyggelsen i Moskusvegen ikke er i tråd med gjeldende forvaltningsstrategi for kraftledninger og magnetiske felt. Vurdering av magnetfelt for 132 kv-ledningen Elverum Løvbergsmoen Mellom Elverum og Løvbergsmoen er det kun alternativ 2.0 som medfører magnetiske felt over utredningsnivået ved boliger. 30 boliger vil få magnetfeltverdier over utredningsnivået ved dette alternativet, mot ingen i dag. Retningslinjene pålegger en vurdering av avbøtende tiltak dersom det beregnes verdier over 0,4 µt. NVE mener dette er ivaretatt ved at det er utredet flere alternative traseer som ikke gir magnetfelt over utredningsgrensen for boliger.

Side 35 3.7 Vurdering av alternative løsninger Eidsiva Nett AS har vurdert flere alternative løsninger for fremføring av ny ledning mellom Elverum og Løvbergsmoen, og flere justeringer av omsøkte spenningsoppgradering mellom Vang og Elverum transformatorstasjoner. De løsningene som vurderes her er ikke konsesjonssøkt. 3.7.1 Alternative luftledningstraseer på strekningen Vang Elverum Mellom Vang og Elverum er det vurdert flere alternative luftledningstraseer. Som et alternativ til å benytte dagens master på nordsiden av Moskusvegen, har Eidsiva Nett AS vurdert en løsning med å flytte traseen på nordsiden av bebyggelsen. Dette vil gi cirka tre kilometer med ny ledning, og vil ha en merkostnad på cirka ni millioner kroner. Etter NVEs vurdering er fordelene med en slik løsning knyttet til de visuelle virkningene og elektromagnetiske felt. Med hensyn på reduksjon av magnetfelt, henvises det til kapittel 3.6.6. Ulempene er knyttet til merkostnaden og at det blir en lengre ledning med mer arealbeslag enn i dag. Tatt i betraktning at virkningene av det som skal gjøres på ledningen (forlenge isolatorkjedene) er minimale, mener NVE at merkostnaden på ni millioner kroner ikke står i et rimelig forhold til den nytten som oppnås med å fjerne ledningen fra boligområdet. Eidsiva Nett har også vurdert å flytte traseen cirka åtte meter nordover i området forbi Moskusvegen og bygge om linene til trekantoppheng i motsetning til dagens planoppheng. Dette vil ha en merkostnad på cirka tre millioner kroner. Med hensyn på synlighet av ledningen mener NVE dette ikke gir noen vesentlig endring for bebyggelsen på sørsiden. NVE viser også til vurdering av magnetfelt fra ledningen i kapittel 3.6.6. Omleggingen gir etter NVEs vurdering ingen vesentlig nytte som kan forsvare merkostnaden på tre millioner kroner. 3.7.2 Alternative luftledningstraseer Elverum Løvbergsmoen Mellom Elverum og Løvbergsmoen har Eidsiva Nett AS i tillegg til de fire omsøkte alternative traseene, vurdert en løsning som går lenger nord enn alternativ 1.1 og justert alternativ 1.1 ved Strandstykket. Alternativet er vist med blå strek i kartet nedenfor. Figur 10 - blå strek viser vurdert men ikke omsøkt alternativ.

Side 36 Dette alternativet ble vurdert etter et høringsinnspill hvor begrunnelsen i høringsuttalelsen for å flytte ledningen lenger nord, er at ledningen vil ligge på nordsiden av et høydedrag. Eidsiva Nett AS sin oppfatning er at høydedraget ikke er så høyt at det vil skjule ledningen. Den blå traseen anslås å koste cirka en million kroner mer enn den opprinnelig omsøkte traseen (svart i figuren ovenfor) og cirka 800 000 kroner mer enn det gule alternativet, som er konsesjonssøkt og vurdert i kapittel 3.6. Med hensyn på synlighet fra bebyggelse mener NVE at de omsøkte traseene har så god avstand fra bebyggelsen at ingen av traseene vil bli særlig synlig. Å flytte ledningen lenger unna boligfeltet gir derfor etter NVEs oppfatningen ingen vesentlig redusert synlighet sammenlignet med de omsøkte alternativene. Elverum kommune har også uttalt at de ikke ønsker nye traseer vesentlig lenger nord, blant annet av hensyn til fremtidig vegplanlegging. NVE er også enig i kommunens vurdering av at en trasé nærmere bebyggelsen i mindre grad vil berøre friluftsområde på nordsiden. NVE kan ikke se at det blå alternativet gir noen vesentlig fordel for bebyggelsen, som kan forsvare merkostnaden og ulempene knyttet til en lengre trasé. En grunneier har foreslått en alternativ løsning av dette alternativet, der ledningen legges på nordsiden av gården. Dette er begrunnet i blant annet at en ny trasé ikke må komme i konflikt med eventuelle fremtidige utbyggingsområder i randsonen av eksisterende bebyggelse. Eidsiva Nett AS har i kommentar til dette traséforslaget vurdert at det ikke er hensiktsmessig å utrede, blant annet fordi kommunen har uttalt at de ikke ønsker en utvidelse av bebyggelsen i dette området. Videre har kommunen uttalt at alternativer lenger nord enn omsøkte alternativ 1.0 ikke er ønskelig, fordi de ønsker en fremtidig fleksibilitet når trasé for ny omkjøringsveg skal planlegges. Kostnader for et slikt alternativ er ikke vurdert, men NVE antar at kostanden vil være minst i størrelsesorden som det vurderte alternativet vist med blå strek i figur 10. Med bakgrunn kommunens merknader til tilleggsutredningen og forventede merkostnader, kan ikke NVE se vesentlige fordeler med en justering av ledningen som vist i figur 11, som gir grunnlag for å vurdere dette alternativet nærmere. Figur 11 - forslag til ny trase fra grunneier.

Side 37 3.7.3 Alternativer med jordkabel Flere høringsparter har ønsket at ledningen bygges som jordkabel, særlig i områder med bebyggelse. Eidsiva Nett AS har vurdert mange alternativer med jordkabel, både mellom Elverum og Løvbergsmoen og ved passering av bebyggelsen på vestsiden av Glomma (Moskusvegen). Ved Svartbekken på strekningen mellom Vang og Elverum har Eidsiva Nett AS vurdert en innskutt kabel på cirka 1,5 kilometer som vist i det øverste kartet. Kostanden er beregnet til cirka 10 millioner kroner. Mellom Elverum og Løvbergsmoen har Eidsiva Nett AS vurdert fire kabelløsninger, som er vist i de to nederste figurene til høyre. Kabel som alternativ til luft ved alternativ 2.0 (nederste kart) har en antatt kostnad på cirka ti millioner kroner. De øvrige tre vurderte kabelalternativene, som er vist i midterste kart til høyre er cirka fem kilometer lange og har en kostnad på cirka 51 millioner kroner. Dette utgjør en merkostnad i forhold til omsøkte luftledningsalternativer på cirka 45 millioner kroner. En kabelløsning for hele strekningen, inkludert kryssing av Glomma anslås å koste ytterligere 23 millioner. Det er gitt sentrale føringer fra Stortinget når det gjelder bruk av luftledning eller jordkabel i strømnettet. Det er etablert en forvaltningsstrategi, som NVE plikter å følge i behandlingen av enkeltsaker etter energiloven. Denne forvaltningsstrategien er behandlet av Stortinget og er beskrevet i en stortingsmelding (Meld. St. nr. 14 (2011-2012)), «nettmeldingen». Politikken gjelder for slike anlegg i hele landet og likebehandling er et viktig hensyn i forvaltningen. I nettmeldingen er kriteriene for når det kan være aktuelt å fravike fra hovedregelen om at kraftledninger på dette spenningsnivået (66/132 kv) skal bygges som luftledning:

Side 38 Luftledning er teknisk vanskelig eller umulig, som ved kryssing av sjø eller der den kommer nærmere bebyggelse enn tillatt etter gjeldende lover og forskrifter. Luftledning vil gi særlig store ulemper for bomiljø og nærfriluftsområder der det er knapphet på slikt areal, eller der kabling gir særlige miljøgevinster. Kabling kan gi en vesentlig bedre totalløsning alle hensyn tatt i betraktning, for eksempel der alternativet ville ha vært en innskutt luftledning på en kortere strekning av et kabelanlegg, eller ved at kabling inn og ut av transformatorstasjoner kan avlaste av hensyn til bebyggelse og nærmiljø. Kabling av eksisterende regionalnett kan frigjøre traseer til ledninger på høyere spenningsnivå og dermed gi en vesentlig reduksjon i negative virkninger av en større ledning, eller oppnå en vesentlig bedre trasé for den større ledningen Kablingen er finansiert av nyttehavere med det formål å frigjøre arealer til for eksempel boligområder eller næringsutvikling, samtidig som bruk av kabel for øvrig er akseptabelt ut fra andre hensyn. Bakgrunnen for at det er en politikk for bruk av jordkabel i strømnettet er i hovedsak at kabling er betydelig dyrere enn å bygge luftledning og at det ikke skal bygges anlegg som påfører brukerne av kraftnettet større kostnader enn nødvendig. Investeringer i strømnettet dekkes av forbrukerne gjennom nettleia, slik at økte kostander som for eksempel ved mer bruk av jordkabel, vil gi utslag i høyere nettleie for den enkelte strømkunde. Kabelanlegg er dyrere i innkjøp enn luftledninger og krever graving eller kostbar sprenging av grøft. For 132 kv-ledninger er kabling i størrelsesorden 4-5 ganger dyrere som tommelfingerregel. I tillegg kan kabel gi beredskapsmessige utfordringer, da feil på kabelanlegg vanligvis tar betydelig lengre tid å finne og rette enn feil på luftledninger. Kabel som alternativ for å redusere magnetfelt er med bakgrunn i føringer fra Stortinget ikke aktuelt og vurderes derfor ikke nærmere her, jf. Kapittel 3.6.6. NVE må derfor i denne saken vurdere om bruk av kabel vil være i tråd med kriteriene i nettmeldingen, som er listet opp ovenfor. Etter NVEs vurdering er det kulepunkt to som er av relevans i denne saken og som alternativene bør vurderes etter. På strekningen på nordsiden av Moskusvegen er det i utgangspunktet planlagt å forlenge isolatorkjedene på en eksisterende ledning. NVE er enig i at for boligområdene vil en ledning, som i dette tilfellet, kunne oppleves som en ulempe for beboerne, særlig med hensyn på synlighet av ledningen. Imidlertid kan ikke NVE se at ulempen med å beholde en eksisterende ledning så stor at merkostnaden på ti millioner kroner kan forsvares. Etter vår oppfatning vil ikke bruk av jordkabel i dette området være i tråd med kriteriet gitt i nettmeldingen, knyttet til særlig store nye ulemper for bomiljø, eller nærfriluftsområder der det er knapphet på slikt areal. NVE har også vurdert at spenningsoppgraderingen ikke vil gi noen ulemper for miljø. Kabling av denne strekningen kan derfor ikke heller sies å gi særlig miljøgevinster. Det samme kriteriet er relevant å vurdere for strekningen mellom Elverum og Løvbergsmoen. Dagens kraftledning og alternativ 2.0 går gjennom bebyggelsen ved Strandtykket. Det er imidlertid konsesjonssøkt flere alternativer luftledningsalternativer som etter NVEs vurdering ikke gir ulemper for bomiljø og med omtrent likt kostnadsnivå. Det er også vår oppfatning at det ikke er knapphet på nærfriluftsområder i de arealene som blir berørt. Merkostnaden varierer mellom 10 og 45 millioner kroner for de vurderte alternativene med kabel på denne strekningen. NVE mener de omsøkte luftledningsalternativene på nordsiden av bebyggelsen ikke gir så store ulemper at merkostnaden med jordkabel kan forsvares.

Side 39 3.7.4 NVEs vurdering av alternative løsninger NVE mener de alternative luftledningstraseene som er vurdert ikke er bedre enn de omsøkte alternativene. Alternativene vil gi lengre trasé og en høyere kostnad, uten at NVE kan se at de gir vesentlige fordeler som kan forsvare denne merkostnaden. Bruk av jordkabel vil være positivt for den nærmeste bebyggelsen, særlig på strekningen inn mot Elverum transformatorstasjon fra Vang, men den betydelige merkostnaden gjør at NVE ikke kan vurdere en slik løsning. Vi mener jordkabel i dette tilfellet ikke er i tråd med de kriteriene som er gitt i «nettmeldingen». Bruk av jordkabel er heller ikke et aktuelt avbøtende tiltak for å redusere magnetfelt fra ledningen.

Side 40 3.8 Oppsummering Elverum-Løvbergsmoen Mellom Elverum og Løvbergsmoen transformatorstasjoner er det søkt om å bygge ledningen i tre alternative traseer. Flytting av en ledning i en ny trasé vil alltid gi nye arealbeslag og nye ulemper. Disse nye ulempene må vurderes opp mot de eventuelle fordelene som vinnes ved å fjerne dagens kraftledning. Dagens kraftledning går gjennom bebyggelsen på Strandstykket og flere av høringsinnspillene har gitt utrykk for at det er en fordel å flytte traseen bort fra boligområder. 3.8.1 Strekningen Løvbergsmoen transformatorstasjon Strandstykket. På denne strekningen har Eidsiva Nett AS søkt om tre ulike alternative løsninger. Det er ingen vesentlig forskjell i terrengkompleksitet, vegetasjon mv. i områdene der de ulike alternativene er foreslått, mellom Løvbergsmoen transformatorstasjon og bebyggelsen ved Strandstykket (Heggebærvegen). Som det fremgår av NVEs vurderinger av de ulike alternativene i kapittel 3, mener NVE at alternativene på denne strekningen i stor grad er likeverdige med hensyn på virkninger blant annet landskap, naturmangfold og kulturminner. For friluftsliv vurderes alternativ 1.0 som den beste løsningen, fordi den vil kunne fjerne ledningen som i dag går gjennom idrettsanlegget. Strandbygda Idrettslag har påpekt at flytting av traseen vil gi mulighet for produksjon av kunstsnø. Eidsiva Nett prioriterer alternativ 1.0 og viser blant annet til at det vil være en fordel å kunne bygge en ny ledning mens dagens ledning fortsatt er i drift. I kommunedelplanen til Elverum ligger det også inne et boligområde på sørsiden av alternativ 2.0 og 1.1. Dersom dette området bygges ut på sikt vil det være en fordel at ledningen bygges etter alternativ 1.0 da dette har størst avstand til området som er avsatt til boligutbygging i kommunedelplanen. På bakgrunn av dette mener NVE at alternativ 1.0 er det alternativet som gir minst ulemper på strekningen mellom Løvbergsmoen transformatorstasjon og bebyggelsen ved Strandstykket. NVE legger her til grunn at Elverum kommune også mener alternativ 1.0 på strekningen er det alternativet som gir minst ulemper. Etter NVEs oppfatning vil ledningens synlighet reduseres fra bebyggelsen dersom den flyttes ytterligere 50 meter lenger nord i tråd med justert 1.0. 3.8.2 Strekningen Strandstykket Elverum transformatorstasjon På denne strekningen har Eidsiva Nett AS søkt om tre ulike løsninger. Dagens kraftledning ligger cirka 20 meter unna boligene i blant annet Bjørnebærvegen, Moltevegen, Bringebærvegen og Heggebærvegen. Ettersom dagens kraftledning skal erstattes med en ny, innebærer det etter NVEs oppfatning ingen vesentlig merkostnad å bygge ledningen på nordsiden av bebyggelsen etter alternativ 1.0 fremfor å bygge ledningen i dagens trasé 2.0. Både Elverum kommune og beboerne i område ønsker at ledningen flyttes. NVE er enig i at det i dette tilfellet er riktig å flytte ledningen bort fra bebyggelsen i dette området og støtter innspillene fra grunneierne i området og kommunen. Alternativ 1.0 og justert alternativ 1.0 vurderes derfor som en bedre løsning enn alternativ 2.0 på strekningen fra Heggebærvegen til Elverum transformatorstasjon. Etter NVEs oppfatning er det ingen vesentlig forskjell på alternativ 1.0 og det justerte alternativ 1.0 med hensyn på virkninger for miljø, naturressurser og samfunn, slik det fremgår av vurderingene i kapittel 3.6.2 til 3.6.6. Det justerte alternativ 1.0 ble vurdert og omsøkt av Eidsiva Nett AS som følge av et innspill fra grunneierne i området. Elverum kommune har i sin uttalelse til dette justerte alternativet kommentert at en trasé lenger nord vil være i større konflikt med planer om ny veg på nordsiden av Strandstykket, selv om disse vegplanene ikke er konkrete. Videre mener Elverum kommune at det vil være en fordel for friluftsliv å ha ledningen så langt sør som mulig fordi brukerne av friluftsområdet på nordsiden vil passere ledningen tidligere enn dersom ledningen er plassert lenger

Side 41 inn i terrenget. Etter NVEs oppfatning er det ikke en vesentlig merulempe for friluftslivet om ledningen justeres 50 meter lenger nord sammenlignet med opprinnelig omsøkt alternativ 1.0. NVE er også av den oppfatning at flytting av ledningen ytterligere 50 meter lenger nord vil være positivt for den nærmeste bebyggelsen, uten at det medfører vesentlige merkostnader eller andre ulemper. Med bakgrunn i de vurderinger som fremgår i kapittel 3 for de ulike fagtemaene, mener NVE at den traseen som gir minst ulemper for miljø, naturressurser og samfunn på strekningen mellom Elverum og Løvbergsmoen er Eidsiva Nett AS sitt prioriterte alternativ 1.0, med justering omsøkt i tilleggssøknad av 5. januar 2018 nord for Strandstykket. Alternativet som NVE mener gir minst ulemper for miljø, naturresurser og samfunn er vist med blå strek i kartet nedenfor. Figur 12 - Blå strek viser det alternativet NVE mener gir minst ulemper og som anbefales dersom tiltaket gis konsesjon. De grå strekene viser øvrige omsøkte vurderte alternativer. 3.9 Anleggets utforming og avbøtende tiltak NVE har, i medhold av energiloven, myndighet til å fastsette vilkår en kraftledning skal bygges eller drives etter. Vilkår om såkalte avbøtende tiltak tiltak som reduserer antatt negative virkninger vurderes konkret i hver sak basert på de opplysningene som foreligger om virkningene av kraftledningen. I mange tilfeller kan ulemper ved en kraftledning reduseres innenfor akseptable kostnadsrammer. NVE viser til energilovforskriften 3-5 som omhandler vilkår for konsesjon for elektriske anlegg. Under bokstav b) om miljø og landskap heter det: «Konsesjonæren plikter ved planlegging, utførelse og drift av anlegget å sørge for at allmennheten påføres minst mulig- og landskapsmessige ulemper i den grad det kan skje uten urimelige kostnader eller ulemper for konsesjonæren.»

Side 42 NVE har ansvar for å følge opp vilkår, jf. energilovforskriften 7-2. NVEs miljøtilsyn er ansvarlig for å følge opp at konsesjonsvilkår som omhandler natur og landskap blir fulgt. 3.9.1 Valg av mastetyper Eidsiva Nett AS har søkt om å bygge kraftledningen enten med tremaster, komposittmaster eller stålmaster. De opplyser at hvordan mastene vil fremstå i landskapet vil være tilnærmet likt uansett materiale, da eventuell bruk av stål eller kompositt vil kunne males i farge som er tilpasset terrenget. Under forutsetning av at ledningen vil bygges som H-master slik det er skissert i konsesjonssøknaden (jf. Figur 9) og i ensartet farge, er NVE enig i denne vurderingen. NVE vil av den grunn kreve at valg av mastematerialer beskrives og begrunnes i en miljø,- transport- og anleggsplan. 3.9.2 Fugl Glomma er en viktig trekkveg for fugl, særlig andefugler. Disse fuglene vil bli utsatt for kollisjonsrisiko for ledninger som krysser på tvers av elven. For å redusere denne kollisjonsrisikoen, vil NVE pålegge Eidsiva Nett AS å merke spennet over Glomma med fugleavvisere. NVE mener kostnaden knyttet til et slikt vilkår og ulemper knyttet til økt synlighet av ledningen i dette området ikke er små. Ulempen er knyttet til at ledningen blir noe mer synlig ved eventuell bruk av elvekanten og elva til friluftsliv og fiske. 3.9.3 Miljø-, transport- og anleggsplan Etter NVEs erfaring kan en miljø-, transport- og anleggsplan bidra til å redusere eller unngå negative miljøvirkninger ved bygging, drift og vedlikehold av kraftledning. NVE vil i en eventuell konsesjon sette vilkår om at Eidsiva Nett AS utarbeider en slik plan, som det forutsettes at Eidsiva Nett AS drøfter med berørte kommuner og grunneiere/rettighetshavere. Planen skal godkjennes av NVE før anleggsstart. Planen skal omhandle nødvendig oppgradering, utbedring og vedlikehold av veier. Transportplanen skal også avklare hvilke kjøretøy som skal benyttes, når anleggstrafikken skal foregå, nødvendige tiltak for å redusere terrengskader og hvordan eventuelle terrengskader skal utbedres. Planen kan også gi føringer for spesielle hensyn til rydding av skog og oppgradering av eventuelle eksisterende anleggsveier med mer. Det er ikke søkt om å etablere permanente veier eller riggplasser i tilknytning til kraftledningen. Med bakgrunn i innspill til konsesjonssøknaden mener NVE at følgende vil være viktig å følge opp i en miljø-, transport-, og anleggsplan og at gjennomføring av anleggsarbeidet vil kunne redusere de faktiske ulempene for de som bor nærmest inngrepene. Denne spesifiseringen kommer i tillegg til det som fremkommer i veilederen for utarbeidelse av miljø-, transport- og anleggsplan. Eidsiva Nett AS har i konsesjonssøknaden fremmet forslag til avbøtende tiltak som kan gjennomføres i anleggsperioden for å redusere negative virkninger. NVE mener de foreslåtte tiltakene er fornuftig og er temaer som skal omtales og vurderes i en miljø,- transport- og anleggsplan: Naturmangfold: miljø,- transport- og anleggsplanen skal inneholde en vurdering av tiltak for å redusere terrenginngrep i områder som er sårbare for bakketransport (myr, viktige naturtyper osv). Områder som er foreslått er Ekromsormyra på strekningen Vang-Elverum og øst for Løvbergsmoen med sandfuruskog, der området er sårbart for påvirkning fra tunge maskiner.

Side 43 Friluftsliv: detaljplanlegging av anleggsarbeid skal gjennomføres etter dialog Strandbygda idrettslag, for å redusere ulemper i skisesongen. Dialogen med idrettslaget skal fremgå av miljø,- transport- og anleggsplanen. Valg av master: Valg av mastemateriale skal beskrives og begrunnes i miljø,- transport- og anleggsplanen. Ved bruk av ulike materialer, må tiltaket fremstå helhetlig med tanke på farge og utforming og endelig valg skal godkjennes gjennom miljø,- transport og anleggsplan. Heving av master: ved behov for økt høyde mellom liner og bakke på strekningen Vang- Elverum, som omtalt i konsesjonssøknaden, skal dette anleggsarbeidet beskrives i miljø,- transport- og anleggsplanen.

Side 44 4 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper det omsøkte prosjektet har for samfunnet som helhet. Det kan innvilges konsesjon til prosjekter som anses som samfunnsmessig rasjonelle, det vil si hvis de positive virkningene anses som større enn de negative, jf. energiloven 1. Det er kun noen virkninger av tiltaket som kan tallfestes og som kan omtales som prissatte virkninger (investeringskostnader, endringer i taps- og avbruddskostnader osv.). De aller fleste virkningene ved etablering av kraftoverføringsanlegg, er såkalt ikke-prissatte virkninger (virkninger for landskap, kulturmiljø, friluftsliv, bomiljø, naturmangfold osv). Slike virkninger kan vanskelig tallfestes, og de samlede konsekvensene kan dermed heller ikke summeres opp til et positivt eller negativt resultat i kroner og øre. NVEs vurdering av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er derfor en faglig skjønnsvurdering. 4.1 Oppsummering av NVEs vurderinger NVE mener en oppgradering av strømnettet i Elverumsområdet slik Eidsiva Nett har søkt om, er et samfunnsmessig rasjonelt tiltak som er nødvendig for å realisere konsesjonsgitte vindkraftverk. I tillegg vil det gi en mer stabil strømforsyning dersom det skulle forekomme feilhendelser og en oppgradering vil tilrettelegge for nytt forbruk i området. NVE mener det omsøkte hovedalternativet med bl.a. spenningsoppgradering Vang Elverum, bygging av ny ledning mellom Elverum og Løvbergsmoen og riving av dagens 66 kv-ledning Rena Elverum er den mest fornuftige måten å realisere disse nyttevirkningene på, både med hensyn på økonomi og med hensyn til virkninger for miljø, naturressurser og samfunn. Det vil bli færre kilometer med kraftledning etter oppgraderingen enn det det er i dag. Under er en oppsummering av virkninger for allmenne miljø- og arealbruksinteresser som er basert på traseene NVE mener totalt sett vil ha minst negative virkninger for miljø- og arealbruksinteresser. For oversiktens skyld gis oppsummeringen i en tabell. Bakgrunnen for oppsummeringen under er i NVEs vurderinger gjort i kapitel Error! Reference source not found..

Side 45 Vurderingskriterier Fordeler/nytte Ulemper/kostnad Investeringskostnader Redusert drift og vedlikehold Reduserte tapskostnader Restverdi kraftledninger Forsyningssikkerhet utover avbruddskostnader 107 millioner kroner (124 millioner kroner ifølge Eidsiva) 45 millioner kroner (51 millioner kroner ifølge Eidsiva) 3 millioner kroner (0 ifølge Eidsiva) Mer stabil strømforsyning. Tilrettelegging for nytt forbruk i området. Ny ledning og oppgradering erstatter gammelt nett som uansett på reinvesteres om kort tid 112 millioner kroner i netto investeringskostnad Noe redusert forsyningssikkerhet til Rena på kort sikt, som følge av riving av ledningen Rena-Elverum. Ny 132 kv-ring rundt Elverum Fornybar produksjon Nødvendig for realisering av konsesjonsgitt vindkraft Visuelle virkninger Mindre synlig fra bebyggelse Etablering av ledning i nye områder Flytting av ledning bort fra Ny ledning i friluftsområder nord Friluftsliv idrettsanlegget til Strandbygda for dagens trasé Idrettslag Naturmangfold Bebyggelse Riving av ledning mellom Elverum og Rena reduserer kollisjonsrisiko for fugl. På sikt vil potensiell edelløvskog kunne vokse opp der dagens ryddebelte beslaglegger dette arealet. Ledning flyttes bort fra bebyggelse Frigjøring av dagens trasé mellom Elverum og Løvbergsmoen, cirka fem kilometer Berører naturtypen Sandfuruskog vest for Løvbergsmoen transformatorstasjon. Kraftledningen og terrenginngrep fra anleggsarbeid kan berøre rødlistede sopparter i dette området. Kryssing av Glomma kan utgjøre kollisjonsrisiko for trekkende fugl. Vilkår om merking av spenn med fugleavvisere vil redusere kollisjonsrisiko. Spenningsoppgradering av Vang- Elverum, med utvidet rettighetsbelte fra 25 til 30 meter. Arealbeslag Riving av dagens kraftledning mellom Rena og Elverum, på strekningen Rena Moskog, cirka 18 kilometer. Nytt arealbesalg for ny trasé mellom Elverum og Løvbergsmoen, cirka fem kilometer. Utvidelse av dagens transformatorstasjoner på Elverum og Løvbergsmoen, hhv cirka 2,5 da og 5 da.

Side 46 4.2 NVEs vedtak I medhold av energiloven gir NVE konsesjon til å gjennomføre følgende tiltak i kommunene Åmot, Hamar, Løten og Elverum i Hedmark, ref. NVE 201704173-45. Anleggskonsesjonen gir rett til å bygge og drive følgende elektriske anlegg: 1. I Vang transformatorstasjon Ett bryterfelt med nominell spenning 132 kv Nødvendig høyspenningsanlegg 2. I Elverum transformatorstasjon En transformator med omsetning 132/22 kv og ytelse 25 MVA En transformator med omsetning 132/11 kv og ytelse 20 MVA Fire bryterfelt, med nominell spenning 132 kv Nødvendig høyspenningsanlegg 3. I Løvbergsmoen transformatorstasjon En transformator med ytelse 132/22 kv og ytelse 25 MVA En transformator med ytelse 132/11 kv og ytelse 20 MVA Fem bryterfelt, med nominell spenning 132 kv Nødvendig høyspenningsanlegg 4. En cirka fem kilometer lang kraftledning fra Elverum transformatorstasjon til Løvbergsmoen transformatorstasjon, med nominell spenning 132 kv og tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende FeAl253. Kraftledningen skal i hovedsak bygges som H-master i tre, kompositt eller stål. Anleggskonsesjonen gir rett til å bygge om og fortsatt drive følgende elektriske anlegg: 1. En cirka 16,5 kilometer lang kraftledning fra Vang transformatorstasjon til Elverum transformatorstasjon, med nominell spenning 132 kv og tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende FeAl 253. 2. En cirka 40 km lang kraftledning fra Osa til Løvbergsmoen transformatorstasjon, med nominell spenning 132 kv og tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende FeAl 253. Ombyggingen gjelder bygging av cirka to kilometer med ny ledning fra Løvbergsmoen transformatorstasjon til Posttjennet. 3. En cirka 9,5 km lang kraftledning fra Løvbergsmoen transformatorstasjon til Heradsbygd med nominell spenning 132 kv, og tverrsnitt og tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende FeAl 95. Ombyggingen gjelder bygging av cirka to kilometer med ny ledning fra Løvbergsmoen transformatorstasjon til Posttjennet. 4. En cirka 64 km lang kraftledning fra Lutufallet til Heradsbygd transformatorstasjon, med nominell spenning 66 kv og tverrsnitt og tverrsnitt med minimum strømføringsevne

Side 47 tilsvarende FeAl 70. Ombyggingen gjelder omkobling av dagens 66 kv-ledning ved Posttjennet, slik at denne kobles til dagens 66 kv-ledning videre mot Heradsbygd. Anleggskonsesjonen gir rett til tilslutning til transformatoren i Kjølberget vindkraftverk, riving av 1,8 kilometer av eksisterende 66 kv-ledning og å bygge og drive nødvendige høyspennings apparatanlegg knyttet til transformatorstasjonen i Kjølberget vindkraftverk. 5. En cirka 11 kilometer lang kraftledning fra Moskog til Søstugrenda, med nominell spenning 66 kv og tverrsnitt med minimum strømoverføringsevne tilsvarende 50 FeAl. Kraftledningen er bygget med H-master og skal driftes med 22 kv-spenning. Eksisterende 22 kv-ledning som henger under skal fjernes.

Side 48 5 NVEs vurdering av søknader om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Ekspropriasjon innebærer at en grunneier/rettighetshaver må gi fra seg eiendomsrettigheter eller andre rettigheter uten å godta dette frivillig, mot at det i en etterfølgende skjønnssak fastsettes erstatning. Dette vil kunne skje dersom grunneier/rettighetshaver og søker ikke lykkes i å forhandle seg fram til minnelige avtaler. NVE forutsetter at tiltakshaver forsøker å komme frem til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere jf. oreigningslova 12. 5.1 Hjemmel Eidsiva Nett AS har i medhold av oreigningslova 2 nr. 19 søkt om tillatelse til å foreta ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de omsøkte elektriske anleggene, herunder rettigheter for lagring, atkomst og transport. Oreigningslova 2 nr.19 gir hjemmel til å ekspropriere «så langt det trengst til eller for ( ) varmekraftverk, vindkraftverk, kraftlinjer, transformatorstasjonar og andre elektriske anlegg.» Bestemmelsen gir NVE hjemmel til å samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller bruksrettigheter for å bygge og drive de omsøkte anleggene. Totalt har ca. 550 grunneierne vært berørt av alle de omsøkte tiltakene som er omtalt i dette notatet. Mellom Elverum og Løvbergsmoen der det planlegges ny ledning, er det cirka 250 berørte grunneiere. 5.2 Omfang av ekspropriasjon Søknaden gjelder ekspropriasjon til nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift/vedlikehold, herunder rettigheter for lagring, atkomst, ferdsel og transport i forbindelse med bygging og drift/vedlikehold av de omsøkte anleggene. Eidsiva Nett AS søker om ekspropriasjon til bruksrett for følgende arealer: Kraftledningsgaten Her vil nødvendig areal for fremføring av ledning bli klausulert. For strekningen Vang-Elverum utvides rettighetsbeltet med cirka fem meter til cirka 30 meter. For 132 kv-ledningen Elverum- Løvbergsmoen vil rettighetsbeltet være cirka 30 meter. Retten omfatter også rydding av skog i traseen i driftsfasen. Lagring, ferdsel og transport Dette omfatter nødvendige rettigheter til lagring, ferdsel og transport av utstyr og materiell på eksisterende privat vei mellom offentlig vei og ledningsanlegg, i terrenget mellom offentlig eller privat vei frem til ledningsanleggene og terrengtransport i ledningstraséen. Bruksretten gjelder også for uttransportering av tømmer som hugges i tilknytning til anlegget, og rett til å lande med helikopter. Riggplasser Rett til å etablere riggplasser. 5.3 Interesseavveining Samtykke til ekspropriasjon kan bare gis etter at det er foretatt en interesseavveining etter oreigningslova 2 annet ledd: «Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast uten at det må reknast med at inngrepet tvillaust er meir til gagn enn skade.» Dette innebærer at samtlige skader og ulemper de omsøkte anlegg medfører, skal avveies mot den nytten som oppnås med ekspropriasjonen.

Side 49 Eidsiva Nett AS har søkt om ekspropriasjon for alle traséalternativer det er søkt om konsesjon til. Det vil være disse løsningene som til sammen skal vurderes ved den interesseavveining som skal gjøres for å ta stilling til ekspropriasjon. Det vil videre være den løsning det er gitt konsesjon for som danner utgangspunktet for interesseavveiningen. 5.3.1 Vurdering av alternative løsninger Når det gjelder valg av løsninger for fremføring av de omsøkte anleggene det søkes ekspropriasjonstillatelse for, viser NVE til vurderingene i kapittel 3, der de ulike alternative løsningen er vurdert opp mot hverandre. 5.3.2 Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade Interesseavveiningen i denne saken innebærer at hensynet til samfunnets interesse i å tilrettelegge for ny produksjon og forbedre forsyningssikkerheten, sammen med reduserte energitap og avbruddskostnader avveies mot hensynet til de grunneiere eller rettighetshavere som blir berørt og til andre allmenne interesser knyttet til miljø i vid forstand. Enkeltpersoner blir i varierende grad blir direkte berørt av bygging og drift av de anleggene det er gitt konsesjon til. Ulemper for den enkelte grunneier vil være knyttet til det klausulerte arealet, som for en 132 kv ledning normalt er cirka 30 meter. Videre kan en kraftledning gi ulemper for landbruk, eksempelvis i form av drift og uttak av tømmer. NVE vil for øvrig vise til våre vurderinger i kapittel 3 hvor virkninger for miljø, naturressurser og samfunn er vurdert. NVE mener allikevel at de samfunnsmessige fordelene ved dette tiltaket veier tyngre enn hensynet til den enkelte grunneier eller rettighetshaver. NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordeler ved de anlegg det er gitt konsesjon til utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre. 5.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon Det foreligger grunnlag etter oreigningslova 2 annet ledd, jf. 2 nr. 19 til å gi samtykke til ekspropriasjon for de anleggene Eidsiva Nett AS har søkt om å bygge og drive. Det vises til vedtak om samtykke til ekspropriasjon, ref. NVE 201704173-46. NVE gjør samtidig oppmerksom på at ekspropriasjonstillatelsen faller bort dersom begjæring av skjønn ikke er framsatt innen ett år etter endelig vedtak er fattet, jf. oreigningslova 16. NVE forutsetter at Eidsiva Nett AS forsøker å komme fram til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere. Dersom dette ikke er mulig, skal den enkelte grunneier kompenseres gjennom skjønn. 5.5 Forhåndstiltredelse Eidsiva Nett AS søker også om forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25. Forhåndstiltredelse innebærer at tiltakshaver kan sette i gang anleggsarbeidet før skjønn er avholdt/erstatning er fastsatt. Normalt forutsetter samtykke til forhåndstiltredelse at skjønn er begjært. NVE har foreløpig ikke realitetsbehandlet denne delen av søknaden, og vil avgjøre søknaden om forhåndstiltredelse når skjønn eventuelt er begjært.

Side 50 Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess A.1 Energiloven For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner. A.2 Oreigningslova Tiltakshaver har også søkt om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter oreigningslova. I utgangspunktet skal tiltakshaver forsøke å inngå minnelige avtaler med grunneiere og rettighetshavere for å sikre seg nødvendige rettigheter til bygging, drift og vedlikehold av de elektriske anleggene. For det tilfelle det ikke er mulig å inngå minnelige avtaler med alle grunneiere og rettighetshavere, vil det være nødvendig med ekspropriasjonstillatelse for å kunne gjennomføre tiltaket. Etter oreigningslova 2 nr. 19 er kraftliner, transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg mulige ekspropriasjonsformål. I tillegg til ekspropriasjon er det vanlig å søke om forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25, som innebærer en tillatelse til å iverksette ekspropriasjonsinngrep før det foreligger rettskraftig skjønn. Det er NVE som er ansvarlig for behandlingen etter oreigningslova. A.3 Samordning med annet lovverk A.3.1 Plan- og bygningsloven Kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon etter energiloven 3-1 er ikke omfattet av lovens plandel. Lovens krav til konsekvensutredninger og krav til kartfesting gjelder fortsatt. Unntaket betyr at: konsesjon kan gis uavhengig av planstatus det ikke skal utarbeides reguleringsplan eller gis dispensasjon det ikke kan vedtas planbestemmelser for slike anlegg Vedtak om elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon skal kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter får etter ikrafttredelse av den nye loven innsigelsesrett og klagerett på NVEs konsesjonsvedtak etter energiloven, jf. energiloven 2-1. Behandlingsreglene for kraftledninger skal praktiseres for elektriske anlegg med tilhørende konstruksjoner og nødvendig adkomst. Dette innebærer at adkomstveier som er nødvendig for driften av energianleggene skal inntegnes på konsesjonskartet, behandles samtidig med anlegget for øvrig og inngå i konsesjonsvedtaket. Disse skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven, under forutsetningen at disse veiene gis en betryggende behandling etter energiloven, der berørte interesser gis mulighet for å gi sine innspill. Veier som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven. Selv om nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger. Eksisterende bruk av arealene er som før en viktig del av de reelle hensynene som skal ivaretas når alternative traseer vurderes og en konsesjonsavgjørelse fattes. Foreliggende regulering til vern kan for

Side 51 eksempel være en viktig grunn til å unngå dette arealet, men planen gir ingen absolutte krav om å unngå arealet. Elektriske anlegg som er unntatt fra plan- og bygningsloven skal i kommunale plankart fremtre som hensynssoner, noe som betyr at det skal registreres kraftledninger med tilhørende byggeforbudssoner i samsvar med regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. På kart vil ledninger være vist som et skravert område. Tidligere framstilling av ledninger som planformål (spesialområde, fareområde) med egne farger skal fases ut. Planformål ved ledninger skal framstilles ut fra forutsatt bruk av arealet i området for øvrig. Kraftledninger med anleggskonsesjon er også unntatt fra byggesaksdelen i plan- og bygningsloven. Unntaket gjelder elektriske anlegg, som er en fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende byggtekniske konstruksjoner. Konstruksjoner som ikke har betydning for drift og sikkerhet ved de elektriske anleggene vil derfor omfattes av byggesaksbestemmelsene. Enkelte byggverk tilknyttet transformatorstasjoner vil dermed fortsatt kunne kreve byggesaksbehandling fra kommunen. I denne saken har ikke Eidsiva Nett AS søkt om slike byggverk. A.3.2 Kulturminneloven Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven (kulml.) før bygging. Generelt skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner, jf. kulml. 9. Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven. A.3.3 Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen. Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter videre forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning. Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.

Side 52 Vedlegg B Sammenfatning av høringsuttalelser Konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse, ble sendt på høring 25. oktober 2017. Fristen for å komme med merknader ble satt til 8. desember 2018. Elverum kommune ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort etter gjeldende regler i Østlendingen, Hamar Arbeiderblad og Norsk Lysningsblad. Følgende instanser fikk søknaden på høring: Elverum kommune Løten kommune Åmot kommune Hamar kommune Fylkesmannen i Hedmark Hedmark Fylkeskommune Avinor AS DNT Elverum E.ON Wind Norway Elverum Bonde- og småbrukarlag Elverum Bondelag Fortidsminneforeningen i Hedmark Forum for Natur og friluftsliv Hedmark Hedmark Bondelag Hedmark Natur og Ungdom Luftfartstilsynet Løten Bonde- og småbrukarlag Løten bondelag v/ingvill Sveen Løten Skogeierlag Naturvernforbundet i Hedmark Norges Jeger og Fiskerforbund - Hedmark Norkring AS Norsk Ornitologisk Forening Statens Strålevern Statens vegvesen - region øst Statnett SF Telenor Kabelnett TeliaSonera Norge AS Åmot Bonde- og småbrukarlag Åmot Bondelag Eidsiva Nett AS orienterte berørte grunneiere og tekniske etater om søknaden og om fristen for å komme med uttalelser.

Side 53 Innkomne merknader til konsesjonssøknaden Kommunale og regionale myndigheter Åmot kommune (20.12.2017) vedtok følgende kommunestyrevedtak den 13.12.2017: «Åmot kommune anbefaler Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) å gi Eidsiva Nett AS konsesjon for ombygging av strømnettet i Elverumsområdet. For Åmot kommune innebærer dette riving av eksisterende 66 kv-ledning som går fra Rena til Søstugrenda i Elverum. Åmot kommune ber imidlertid om at kvaliteten og forsyningskapasiteten på strømnettet i Åmot ikke forringes, og ser spesielt at eksisterende 66 kv-ledning mellom Osa og Rena vedlikeholdes og tas med i senere ombyggingsvurderinger.» Elverum kommune (22.12.2017) vedtok følgende i kommunestyre den 14.12.2017: «1. Elverum kommune anbefaler trase 1.0 fra Løvbergsmoen transformatorstasjon til Elverum transformatorstasjon. Det bør utarbeides en 3D- modell som viser linja i trase 1.0, samt en forskjøvet linje enda lenger fra bebyggelsen mot nord på Søbakken, for å kunne vurdere ytterligere flytting nordover, jf. innspill fra beboerne i Moltevegen og Bjørnebærvegen datert 14.11.17. 2. Elverum kommune anbefaler at ledningstraseen forbi Moskusvegen flyttes mot nordvest slik at eksisterende bebyggelse ikke får magnetfeltverdier over utredningsnivået på 0,4 μt ( microtesla). Eidsiva Nett AS bør pålegges å utrede nivået på framtidig magnetfelt for bebyggelsen i Moskusvegen da dette ikke framgår av søknaden hva magnetfeltveridene vil bli for bebyggelsen dersom linja blir utvidet til 132 kv slik det er søkt om. 3. Kabling av gjenværende 22 kv linje fra Søstugrenda til Moskog bør vurderes ved riving av 66 kv linja på denne strekningen.» Alternativ 1.0 går gjennom kommunens LNF-områder, med vekt på friluft. Anbefalingen av valg av Alternativ 1.0 er basert på at dette alternativet tilrettelegger bedre for friluftsliv og at ledningene legges lenger unna bebyggelsen. I gjeldende byplan ligger det inne en ikke-juridisk bindende linje for fremtidig omkjøringsveg mellom riksveg 3 og riksveg 25. traseen er ikke detaljplanlagt og det er usikkerhet knyttet til en eventuell realisering. Det vil kunne bli muligheter for en parallellføring med kraftledningen på strekningen fra Stavåsbakken mot Løvbergsmoen. En eventuell konflikt mellom en ny ledning og ny veg må løses dersom vegen blir en realitet. I valg av alternativ bør det derfor legges til grunn i vurderingen at ledningen plasseres i god avstand fra bebyggelsen, men ikke så stor avstand at lengden på en eventuell ny veg øker mer enn nødvendig. Området fra Trysilvegen til Søbakken/strandbygdvegen er ifølge Elverum kommune et viktig område for nærfrilfutslivet i byen, både sommer og vinter. Alternativ 1.0 vil muliggjøre produksjon av kunstnø på skiarenaen. Fylkesmannen i Hedmark (14.12.2017) har ingen merknader til utredningene og slutter seg i hovedsak til konklusjonene knyttet alternativene. Fylkesmannen mener alternativ 1.0 og 1.1 har middels negativ konsekvens for naturmangfoldet og påpeker at det må tas hensyn til verdiene i området i anleggsfasen (jf. Naturmangfoldloven 12). dette gjelder sæerlig ved anlegging av driftsveger og graving i forbindelse med nye traseer. Graving i løsmasser kan medføre en risiko for spredning av fremmede arter og dette bør beskrives i entreprenørenes planer. For øvrig vises det til tillatelser knyttet til inngrep i forurenset grunn.

Side 54 Tekniske instanser Eidsiva Vannkraft AS (6.12.2017) er fornøyd med at det søkes om og jobbes med prosjekter som forsterker dagens regionalnett. Kjølberget vindkraftverk, som Eidsiva Vannkraft har eierinteresser i, er avhengig at denne oppgraderingen. De forutsetter god kommunikasjon i anleggsfasen for å unngå unødvendig produksjonstap. Bane Nor (05.12.2017 viser til jernbaneloven 10 og opplyser at det må opprettes ny avtale om føring av luftledning over Bane NOR sin grunn. Anleggsarbeid og annen transport som kryssing av planovergang på Rørosbanen skal godkjennes og avtales med Bane NOR. Statens vegvesen (15.12.2017) påpeker at den konsesjonssøkte kraftledningen berører et pågående prosjekt for utbygging av rv.3/25 Ommangsvollen Grundset, som har byggestart sommeren 2018. det er inngått avtale med Eidsiva Nett om omlegging av deler av nettet som berøres av vegen. En eventuell omlegging av ledningen vest for Elverum transformatorstasjon vil ifølge Statens vegvesenet gi mulige konfliktpunkter knyttet til ny riksveg 3, sammenlignet med andre alternativer. Ved eventuell flytting av mast ved riksveg 25 mellom Elverum og Løvbergsmoen, forutsettes det at avstand fra vegkant til mast opprettholdes som i dag. Plassering av nye master kan være søknadspliktig etter byggegrensebestemmelser i vegloven og må vurderes etter vegloven 32. Grunneiere og interesseorganisasjoner Kjetil Bakke og Lena Knudsen (10.11.2017) påpeker at flere boliger langs Bjørnebærvegen, Moltevegen, Bringebærvegen og Heggebærvegen ligger tett inntil dagens ledning og blir berørt av magnetfeltet fra ledningen. Selv om flytting av ledning 100 meter mot nord vil fjerne magnetfeltet, vil ledningen bli synlig fra boligområdet. Området nord og øst benyttes som rekreasjonsområde både sommer og vinter. Bakke og Knudsen ber derfor om at ledningen bygges som jordkabel, alternativt at ledningen flyttes lenger nord for å redusere synligheten. Vedlagt uttalelsen ligger kart som viser forslag til ny trasé. I epost av 16.11.2017 påpeker Bakke at flytting av ledningen på baksiden av et høydedrag vil gjøre ledningen mindre synlig fra Bjørnebærvegen og Moltevegen, og foreslår at dette utredes. Som avbøtende tiltak foreslås det å flytte dagens 22 kv-ledning i samme trasé som ny 132 kv-ledning. Strandbygda Idrettslag (15.11.2017) har planer om snøproduksjon ved skianlegget, men dette er i dag begrenset av kraftledningen mellom Elverum og Løvbergsmoen, som går gjennom området. Valg av alternativ 2 vil gi muligheter for å produsere kunstsnø i skianlegget.

Side 55 Mahlin Holen og Lars Skarderud (17.11.2017) skriver uttalelse på vegne av totalt 61 beboere i Molteveien og Bjørnebærveien. De mener det er positivt til at Eidsiva Nett AS fornyer nettet og at det anbefales å flytte ledningen 100 meter nord for dagens trasé, men påpeker følgende negative forhold: Eidsiva Nett AS har ikke inkludert flytting av 22 kv-nett som går gjennom bebyggelsen Alternativ 1.0 vil er ikke langt nok unna en fotballbane/aktivitetsplass for barn, av hensyn til magnetiske felt. Kraftledningene er planlagt i et mye brukt frilufts/-treningsområde for befolkningen i Elverum. Flytting av ledning 100 meter mot nord vil ikke gi en vesentlig bedring med hensyn til synlighet på grunn av høyere master. Alternativ 1.0 er lagt på et høydedrag som gir synlighet fra boligområdet. Flytting av ledningen ytterligere 150 meter mot nord, vil ifølge beboerne gi mindre synlighet. Skogbrann som følge av ekstremvær og kraftledninger er ikke utredet. Kraftledningen er planlagt i et område med tørr mark som er utsatt for antennelighet. Det bør derfor vurderes jordkabel av hensyn til beredskap. Vedlagt uttalelsen er artikkel om ekstremvær og kraftledninger, skogbrann og kart over foreslått ny trasé. Luftfartstilsynet (20.11.2017) minner om at dersom det skal benyttes luftfartøy i forbindelse med ombyggingen, kan det oppstå krav om konsesjon for landingsplass etter luftfartsloven. Det bør derfor utredes konsekvensene ved bruk av luftfartøy og landingsplass på dette stadiet. Knut Mikael Norheim (27.11.2017) er fornøyd med Eidsiva Nett AS sin prioritering om å legge den nye 132 kv-ledning nord for bebyggelsen bl.a. Heggebærvegen og håper NVE velger dette alternativet. Beboere i Moskusvegen (4.12.2017) mener det ikke er vurdert helsemessige forhold i konsesjonssøknaden og det er ikke vurdert verdiforringelse av eiendom. De ber NVE vektlegge disse forholdene i behandlingen av søknaden. Beboerne i Moskusvegen foreslår at ledningen legges nordover fra Elverum transformatorstasjon til området rundt Strandfossen kraftverk. Alternativt anbefales det å flytte ledningen cirka 30-50 meter nordover. De ber om å bli orientert om prosessen videre. Uttalelsen representerer 15 beboere i Moskusvegen.

Side 56 Per Tore Indset (7.12.2017) ber om at dagens 22 kv-ledning som henger på samme masterekke som 66 kv-ledningen fra Søstugrenda kables. Ledningen er i dag til ulempe for drift av hans gård. Per Dahl (7.12.2017) mener alternativ 1.0 er det beste alternativet på strekingen fra Søstugrenda til Løvbergsmoen. Han har i dag 4 master på sin eiendom, hvorav to blir fjernet når 66 kv-ledningen blir revet. Ved etablering av en ny 132 kv ønsker Dahl færrest mulig stolper på innmark og at stolpene trekkes ut i kanten på jordet, for å redusere ulemper som merarbeid og kostnader ved drift av arealene. Per Dahl ønsker at dagens traktorvei langs Engeveta bør utbedres slik at Eidsiva nett kan benytte den til vedlikehold. Vidar Bakken (7.12.2017) driver en gård som grenser mot Glomma og har i dag seks master i åkeren, som han mener danner en barriere mellom gården og elva. I tillegg går demningen ved Strandfossen kraftverk fra nedre del av jordet. Bakken påpeker flere ulemper med å ha master på dyrket mark, blant annet ugress, arealtap og vanskeligere drift. I tillegg påpekes ulemper for landskap, friluftsliv, vegetasjon og dyreliv. Bakken fremhever særlig ulemper for fuglelivet og viser til at det langs Glomma går et fugletrekk om våren og om høsten. Med bakgrunn i disse ulempene mener Vidar Bakken at kraftledningen bør bygges som jordkabel, utenfor dyrket mark og andre sårbare områder. Per Dahl m.fl (8.12.2017) mener dagens 22 kv-ledning på strekningen Søstugrenda-Moskog bør bygges som jordkabel. Den omsøkte løsningen, som innebærer å fjerne det øverste spennet vil ifølge grunneiere og naboer være en dårlig løsning med hensyn på hvordan ledningen vil se ut. Kabling av 22 kv-ledningen vil også legge til rette for fiberutbygging, og samordning med V/A. Jordkabel vurderes som en bedre løsning pga. landskapsvirkninger, nærhet til boliger, mindre beslaglagt areal og færre ulemper for landbruksdrift, sammenlignet med luftledning. Dahl m.fl. viser også til at det uansett vil påløpe kostnader for sanering og fornying av distribusjonsnettet på strekningen. 32 grunneier og naboer har signert uttalelsen. Elverum sopp- og nyttevekstforening (8.12.2017) er opptatt av at det må tas hensyn til at områdene sørøst for Skoglund mot Trysilvegen (RV25) består av naturtype sandfuruskog med nasjonal verdi (naturtype med verdi A). De mener det kan finnes flere rødlistede sopparter i området. Det vises til kartlegging av området i NINA-rapport fra 2014 og kartlegging fra Fylkesmannen i Hedmark fra 2012. Elverum sopp- og nyttvekstforening mener ytterligere inngrep i området kan true forekomst av rødlistede sopparter og innsekter. De mener kunnskapsgrunnlaget ikke er godt nok til å kunne velge mellom alternativ 1.0 og alternativ 1.1. av den grunn tilbys det en kartlegging av soppforekomster høsten 2018. Dersom alternativ 1.0 frykter Elverum sopp- og nyttevekstforening at det tillates boligbygging frem til den nye traseen, noe som vil ødelegge viktige naturområder. De anbefaler at alternativ 2.0 velges sørøst for Skoglund til Løvbergsmoen. Eidsiva nett AS sine kommentarer til uttalelsene På bakgrunn av høringsinnspill og kravene fra NVE har Eidsiva Nett vurdert om omsøkt en traséjusteringer nord for Strandstykket. De mener det ikke gir noen ytterligere fordeler å gå lenger nord, da høydedraget det henvises til i uttalelsen fra Holen/Skarderud ikke er så stor at det vil gi noen redusert synlighet. Fra høring av søknad frist 8. desember 2017

Side 57 Elverum kommune (02.03.2018) foretrekker det opprinnelig omsøkte alternativ 1.0 fremfor det justerte alternativet. Dette begrunnes blant annet i at opprinnelig omsøkt løsning gir større fleksibilitet med hensyn til mulig ny trasé for ny veg fra Grundsetmoen til Løvbergsmoen. Kommunen anser ikke at en flytting av traseen 50 meter mot nord vil gi noen vesentlig mindre synlighet fra bebyggelsen eller vesentlig mindre ulemper for friluftslivet. Elverum kommune støtter Eidsiva Nett AS sin vurdering av at gjenbruk av eksisterende 66 kv-liner mellom Moskog og Elverum er en bedre løsning med hensyn på landskap, enn å fjerne det øverste trådsettet. Eidsiva Nett AS sin kommentar: Eidsiva mener en eventuell ny ringveg ligger såpass langt frem i tid at den ikke bør vektlegges og overlater til NVE å vurdere hvilket alternativ som bør velges. Vidar Bakken m.fl (20.02.2018) mener Eidsiva Nett AS også burde ha inkludert andre fordeler og ulemper enn kun kostnader i sin vurdering av kabling av 22 kv-ledningen fra Moskog og sørover. De viser også til planlegging av annen infrastruktur i området, som eksempelvis fiber og V/A. Bakken m.fl viser til at trefall over ledningen har sørget for flere strømbrudd for strømkundene i Strandbygda, og stiller spørsmål ved om kostnaden ved dette er inkludert i beregningen. Eidsiva Nett AS sin kommentar: Eidsiva står fast ved sin vurdering av at kabling av 22 kv-ledningen ikke er av relevans for denne saken og henviser til Eidsiva Nett AS sitt tekniske kundeservice for slike henvendelser. Gunnar Aa Eek (06.04.2018) mener ny trasé nord for Strandstykket må ligge langt nok nord til å ikke komme i konflikt med fremtidige boligutbyggingsområder, og langt nok sør til ikke å komme i konflikt med mulig ny vegtrase for den planlagte omkjøringsvegen nord for Elverum. Eek har derfor foreslått en ny justert trasé som går lenger nord enn de omsøkte alternativene. Eidsiva Nett AS sin kommentar: Eidsiva Nett AS mener det foreslåtte alternativet ikke gir mindre konflikt med eventuell ny veg og presiserer samtidig at kommunen ikke har lagt opp til videre utvidelse av bebyggelse i området. De mener også den foreslåtte løsningen vil gi en høyere kostnad.