Vedtak om midlertidig tillatelse etter forurensningsloven for lokalitet Dyrholmen i Finnøy kommune - Grieg Seafood AS

Deres ref.: Vår dato: 29.09.2016 Vår ref.: 2016/5015 Arkivnr.: 542.1 Grieg Seafood Rogaland AS P.O. 234 Sentrum 5804 Bergen Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51 56 87 00 F: 51 52 03 00 E: fmropost@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/rogaland Vedtak om midlertidig tillatelse etter forurensningsloven for lokalitet Dyrholmen i Finnøy kommune - Grieg Seafood AS Fylkesmannen i Rogaland gir Grieg Seafood Rogaland AS tillatelse etter forurensningsloven til økt produksjon ved akvakulturlokaliteten Dyrholmen i Finnøy kommune. Det er gitt tillatelse til økt maksimalt tillatt biomasse (MTB) fra 3600 tonn til 4600 tonn. Tillatelsen gjelder til 31.12.2020. Tillatelsesdokument med vilkår følger vedlagt. Det er registrert høye verdier av kobber i sedimentet ved anlegget. Videre økning av kobberforurensning under anlegget er ikke forenlig med bærekraftig drift av en akvakulturlokalitet. Vi pålegger derfor en kartlegging av kobberforurensningen under hele anlegget. Videre er det satt krav om overvåking av miljøvirkninger på resipient med MOM-C og strandsone. Anlegget er plassert i risikoklasse 3. Vedtaket er hjemlet i forurensningsloven 11 jf. 16. Søknaden er også vurdert i forhold til vannforskriften 4 og prinsippene i naturmangfoldloven 8 12. Det skal betales gebyr for saksbehandlingen av søknaden. Vi viser til oversendelse fra Rogaland fylkeskommune den 8.4.2016 med søknadsdokumentene fra Grieg Seafood Rogaland AS, oversendelse den 08.6.2016 med korrigert søknad og kommunal uttalelse og merknader fra offentlig høring. Søknaden gjelder utvidelse av maksimalt tillatt biomasse (MTB) ved lokaliteten Dyrholmen i Finnøy kommune for to driftssykluser. Saksfremstilling og begrunnelse Søknad Grieg Seafood Rogaland AS søker om midlertidig utvidelse av maksimal tillatt biomasse (MTB) i to driftssykluser fra 3600 tonn til 4600 tonn på lokalitet 21415 Dyrholmen i Finnøy kommune. Utvidelsen skal skje innenfor eksisterende anleggsutforming på lokaliteten, uten endringer av anlegg, fortøyninger eller arealbeslag.

Planavklaring, forhåndsvarsling og høringsuttalelser Finnøy kommune har sørget for kunngjøring og offentlig høring av opprinnelig søknad om midlertidig felles biomassetak for lokalitetene Norheimsøyna og Dyrholmen. Kommunen mottok ingen merknader. Korrigert søknad har ikke vært del av offentlig høring. Som planmyndighet har ikke Finnøy kommune merknader til korrigert søknad. Rettslig grunnlag Fylkesmannen kan med hjemmel i forurensningsloven 11 etter søknad gi tillatelse til virksomhet som kan medføre forurensning. Når forurensningsmyndigheten avgjør om tillatelse kan gis og fastsetter vilkårene etter 16, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, jf. 7. Det påligger derfor Fylkesmannen å vurdere betydningen av de enkelte prinsippene i naturmangfoldloven i sammenheng med vår behandling av søknader om utslippstillatelser til akvakulturvirksomhet. Søknader om tillatelse etter forurensningsloven må i tillegg vurderes etter vannforskriftens bestemmelser, jf. 4-6 og 12, som setter strenge normer for hvor mye miljøkvaliteten i vannforekomster kan påvirkes ved nyetablering eller endring av eksisterende virksomhet. Disse bestemmelsene gir visse rammer for Fylkesmannens skjønnsutøvelse i forurensningssaker. Kunnskapsgrunnlaget Etter forvaltningsloven 17 har Fylkesmannen en plikt til å utrede saken så godt som mulig før vedtak treffes. Naturmangfoldloven 8 supplerer denne utredningsplikten ved å stille krav til kunnskapsgrunnlaget vedtaket baseres på, i vedtak som berører naturmangfoldet. Etter denne bestemmelsen skal vedtaket så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Forurensningsforskriftens 36-2 setter krav til hvilken informasjon som skal følge en søknad om utslippstillatelse. Fylkesmannen kan etter denne bestemmelsen kreve ytterligere opplysninger av søker der det anses som nødvendig. Laksetildelingsforskriften 36 og Fiskeridirektoratet sin egen veileder til søknadsskjema inneholder i tillegg en del minimumskrav til søknader om utslippstillatelse i akvakultursaker 1. Søknaden har vedlagt strømmålinger fra mai 2012 2 og desember 2012 3, MOM-B undersøkelser fra 2015 4, og MOM-C undersøkelser fra 2012 5. Søker har ikke gjennomført kartlegging av biologisk mangfold i influensområdet til anlegget. Kunnskapsgrunnlaget i saken vedrørende viktige naturverdier i influensområdet til anlegget er derfor begrenset til den informasjon som fremkommer av Miljødirektoratet sin Naturbase 6 som bygger på resultatene av det nasjonale prosjektet for 1 Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg. 2 Strømmåling ved lokalitet Dyrholmen, Grieg Seafood Rogaland AS, Finnøy kommune Mai-2012. Uni Research, SAM Notat nr 14-2012. 3 Strømmåling ved lokalitet Dyrholmen, Grieg Seafood Rogaland AS, Finnøy kommune Desember-2012. Uni Research, SAM Notat nr 01-2013. 4 MOM B-undersøkelse ved Dyrholmen i Finnøy kommune, mars 2015. Uni Research Miljø, SAM Notat nr. 01-2015. 5 MOM-C undersøkelse fra lokalitet Dyrholmen, Finnøy kommune 2012. Uni Research Miljø, SAM e-rapport nr. 9-2013. 6 Naturbasen sikrede friluftslivsområder og kartlagte områder med utvalgte naturtyper og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter. Side 2 av 13

kartlegging av marine naturtyper i Rogaland 2012-2015. Prosjektet var begrenset til et utvalg av naturtyper, med fokus på forekomster av regional og nasjonal verdi. Den generelle kunnskapen om hvordan de ulike naturtypene i sjø kan påvirkes av forurensning fra oppdrettsvirksomhet er fortsatt svært begrenset, men det pågår noen forskningsprosjekter på dette i regi av Havforskningsinstituttet 7. For en samlet gjennomgang av kunnskapsstatus for miljøvirkninger av oppdrett viser vi til Havforskningsinstituttet sin rapport Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2016 8. Etter en samlet vurdering anser vi kunnskapsgrunnlaget i denne saken som tilstrekkelig for å kunne fatte vedtak i saken jf. naturmangfoldloven 8 og forvaltningsloven 17. Vurdering av miljøpåvirkning på vannforekomsten Nedstrandsfjorden Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) stiller krav om at tilstanden i vann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomsten skal ha minst god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. Tiltak som medfører forringelse av miljøtilstanden i en vannforekomst eller som bidrar til at miljømålene ikke nås skal ikke tillates med mindre det foreligger adgang til å gi unntak, jf. vannforskriften 12. I henhold til vannforskriftens inndeling ligger den aktuelle lokaliteten i vannforekomsten Nedstrandsfjorden som tilhører vanntypen Moderat eksponert kyst. I følge databasen Vann-Nett 9 er økologisk tilstand for vannforekomsten satt til Svært god, pålitelighetsgraden er imidlertid satt som Lav. Kjemisk tilstand for vannforekomsten er satt til Udefinert på grunn av manglende data. Risikovurderingen for vannforekomsten er satt til Ingen risiko. Av påvirkningsfaktorer er det ført opp renseanlegg 2000 pe (liten påvirkningsgrad) og avrenning og utslipp fra fiskeoppdrett (liten påvirkningsgrad). Boknafjorden i vest har God økologisk tilstand og Jelsafjorden i øst har Svært god økologisk tilstand. Resultatene av MOM-C undersøkelsene som søker har gjennomført i 2011 og 2012 indikerer at vannforekomsten har God økologisk tilstand. MOM-C undersøkelsen som følger søknaden har resultater fra en fjernsonestasjon fra dypet av Nedstrandsfjorden (704 m dyp) hvor bløtbunnsindeksen NQI1 gav verdien 0,79 (2011) og 0,74 (2012). I følge veileder 02:2013 10 indikerer dette God økologisk tilstand. Per i dag er det gitt utslippstillatelse til 8 akvakulturanlegg med utslipp til sjø i vannforekomsten Nedstrandsfjorden; Ådnaholen (MTB: 3120 tonn), Nordeimsøyna (MTB: 3600), Dyrholmen (MTB: 3600), Langøyna Ø (MTB: 4680), Smeholmen (MTB: 3120), (Jørstadskjera (MTB: 3120), Låva (MTB: 3120) og Foldøy øst (MTB: 780). Samlet utgjør dette en MTB på 25 140 tonn. Lokalitetene Ådnaholmen og Smedholmen er ennå ikke etablert. I tillegg er det en lokalitet for landbasert akvakultur (Hindervåg - 60 tonn) og om lag 5 kommunale avløpsanlegg (Jelsa, Nedstrand, Hindarvåg, Sjernarøyene og Ombo) med utslipp til vannforekomsten. Det omsøkte tiltaket medfører 4 % økning i vannforekomstens samlet lokalitets-mtb. I følge søknaden vil imidlertid økt 7 Effekter av utslipp fra akvakultur på spesielle marine naturtyper, rødlista habitat og arter. Kunnskapsstatus. Rapport fra Havforskningsinstituttet, Nr. 8-2016. 8 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2016. Rapport fra Havforskningsinstituttet. Fisken og havet, særnummer 2-2016. 9 Vann-Nett: system for lagring av miljøinformasjon for faglige institusjoner, interessegrupper, myndigheter og allmenheten. Miljødata skal gi grunnlag for planlegging og gjennomføring av tiltak som skal sikre god miljøtilstand i tråd med vannforskriften. 10 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Veileder 02:2013 revidert 2015. Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til vannforskriften. www.vannportalen.no. Side 3 av 13

produksjon ved Dyrholmen medføre tilsvarende reduksjon på lokaliteten Nordeimsøyna, noe som tilsier at totalbelastningen i vannforekomsten ikke øker. Det er imidlertid relevant å påpeke at det er gitt flere tillatelser til utvidet produksjon på lokaliteter og nye lokaliteter i vannforekomsten i de siste årene. I perioden 2013-2016 er samlet lokalitets-mtb i vannforekomsten økt med 55 %. Miljøvirkningene av disse endringene vil vi først se når alle lokalitetene blir tatt i bruk og tillatelsene benyttet fult ut. Omsøkt biomasseutvidelse med 1000 tonn (MTB) medfører om lag 4 % økning i tillatte utslipp av organisk stoff og næringssalter til vannforekomsten. Nedstrandsfjorden er den nest største vannforekomsten i Boknafjord-/Ryfylkebassenget og har store dype områder med dyp ned mot om lag 700 meter. Vi anser sjøområdet utenfor den omsøkte lokaliteten som åpent og eksponert mot Nedstrandsfjorden. Utskifting av vannmasser og omsetning av næringssalter og organiske materiale fra anlegget forventes å være tilstrekkelig god. Vannforekomstens størrelse, dybde, eksponeringsgrad og dagens kunnskap om miljøtilstanden tilsier etter vår vurdering at det omsøkte utslippet fra lokaliteten vil utgjør liten risiko for forringelse av miljøtilstanden i vannforekomsten som helhet med hensyn til organisk belastning og næringssaltutslipp jf. miljømålet i vannforskriftens 4 og prinsippet om samlet belastning i naturmangfoldloven 10. Den betydelige utvidelsen av samlet lokalitets-mtb i vannforekomsten tilsier at det er viktig med god miljøovervåking. Vurdering av lokaliteten Dyrholmen Miljømålene for bunnpåvirkning under et oppdrettsanlegg er at organisk avfall ikke skal akkumuleres over tid og at gravende bunndyr kan leve under merdene. Lokalitetens bæreevne oppfattes gjerne som lokalitetens kapasitet til å motta og omsette organisk stoff. Størst betydning for denne bæreevnen har spredningsstrømmen som sprer partiklene fra anlegget, bunnstrømmen som bringer oksygen til nedbrytningsprosessene, dypet og bunntopografien. Lokaliteten Dyrholmen ligger på nordsiden av Bjergøyna i Finnøy kommune. Fôrflåten ligger 190 meter fra strandlinjen ved Dyrnes, nærmeste merd/ring ligger 280 meter fra strandlinjen. Dagens anleggsutforming består av en rammefortøyning for to parallelle rekker med plass til totalt 12 ringer. I dag benyttes det 9 ringer på lokaliteten (4 ringer med 160 m omkrets og 5 ringer med 120 m omkrets). Søknaden omfatter ikke endring av godkjent anlegg struktur eller arealbeslag. Dybden under anlegget er målt til 120 meter innerst (sør) og 161 meter ytterst (nord). Bunntopografien rundt lokaliteten danner en «undervanns-bukt» der det dypeste området av bukten ligger under anlegget. Nord for lokaliteten skråner sjøbunnen ned mot det dypeste området i Nedstrandsfjorden på rundt 700 meter, men med en del «hyller» i sjøbunnen underveis. Sjøområdene vest og øst for lokaliteten er grunnere, ca 50-60 meter dypt. Søknaden mangler detaljert informasjon om bunntopografien under og rundt anlegget. Basert på enkle sjøkart i Temakart Rogaland 11 ser det ikke ut til å være større terskler på sjøbunnen under eller nord for lokaliteten. «Undervanns-bukten» med de grunnere områdene vest, sør og øst for lokaliteten kan imidlertid bidra til redusert spredningsstrøm og bunnstrøm med påfølgende økt sedimentering og akkumulering av organisk materiale under anlegget, spesielt under den sørlige halvdelen av lokaliteten. Strømmålingen fra mai 2012 12 (5 m og 15 m) og desember 2012 13 (80 m og 130 m) er utført med propellmåler av typen MCM-modell SD6000/30 (Sensordata AS). Målestasjonen ble plassert i den 11 Temakart-Rogaland: En karttjeneste fra Fylkesmannen i Rogaland, Rogaland fylkeskommune, Statens kartverk- Rogaland og en rekke andre parter i samarbeidet "Norge digitalt-rogaland". 12 Strømmåling ved lokalitet Dyrholmen, Grieg Seafood Rogaland AS, Finnøy kommune Mai-2012. Uni Research, SAM Notat nr 14-2012. Side 4 av 13

ytre halvdel av lokaliteten. I følge rapporten var det 140 meter dypt på målestasjonen. Dette betyr at målingen av «bunnstrøm» ikke ble målt 1 meter over bunnen jf. veileder, men 10 meter over bunnen. Hvis målestasjonen hadde vært plassert i midten av lokaliteten, hvor der er om lag 130 meter dypt, ville undersøkelsen målt den «reelle» bunnstrømmen, uten at måleren ble plassert mer enn 100 meter fra bunnen av merden. Vi anser målinger av «bunnstrøm» 10 meter over bunnen som mindre relevant, men kan ansees som en «dyp spredningsstrøm». Resultatene av strømmålingene indikerer sterk overflatestrøm og middels sterk vannutskiftningsstrøm (Tabell 1). Hovedstrømretningen var henholdsvis mot vest-sørvest og vest. Spredningsstrømmen målt ved 80 meters dyp indikerer middels/svak strømhastighet. Hovedstrømretningen (relativ vannfluks) gikk i retning østnordøst til sørøst. Andel strømstille perioder er ikke oppgitt i rapporten, men det ser ut til at over 60 % av målingene var i intervallet 0-1 m/s og 80 % av målingene var i intervallet 0-3 m/s. Målingen av «bunnstrøm» ved 130 meters dyp viste svak strømhastighet til tross for at målingen ble gjort 10 meter over bunnen. Gjennomsnittlig strømhastighet ble målt til 1,3 m/s. Hele 95 % av målingene var innenfor intervallet 0-3 m/s. Vi vil anta at reell bunnstrøm under lokaliteten er svært svak. Den høye andelen av silt i MOM-B prøvene fra 2015 indikerer også lav bunnstrøm under anlegget. Tabell 1. Strømmålinger ved lokaliteten Dyrholmen i mai 2012 og desember 2012. Dybde (m) Middelstrøm (cm/sek) Maks (cm/sek) Hovedstrømretning (relativ flux) Merknader Mai 2012: Overflatestrøm 5 7,4 42 V-SV (noe Ø-NØ) Sterk Vannutskiftningsstrøm 15 3,4 27 V Middels Desember 2012: Spredningsstrøm 80 2,2 17 Ø-NØ til SØ Middels «Bunnstrøm» 130 1,3 10 NØ Svak MOM-B undersøkelsen fra mars 2015 14, viser at sjøbunnen i lokalitetsområdet preges av bløtbunn med finere sedimenter. Sedimentet bestod hovedsakelig av silt, men med noe innslag av grus, skjellsand, sand og leire på enkelte stasjoner. Kun 1/11 stasjoner viste stein/fjellbunn. Lokalitetstilstanden ble satt til 1 (meget god) med en indeks på 0,7. Samtlige stasjoner fikk tilstand 1 meget god. Undersøkelsen ble utført på et tidspunkt med 2292 tonn fisk i anlegget (64 % av MTB), ca en måned etter at produksjonen på anlegget hadde nådd biomassetoppen i drifts-syklusen (3000 tonn). Ut fôret mengde i driftssyklusen på var på 3900 tonn. Undersøkelsen fra 2015 gir derfor ikke et bilde av tilstanden ved maksimalt press på lokaliteten jf. MTB i gjeldende tillatelse. MOM-B undersøkelsene fra 2011 og 2013 ble imidlertid utført etter driftssykluser hvor biomassetoppen nådde MTB. MOM-B undersøkelensen fra 2013 ble gjennomført på et tidspunkt med 69 % av MTB på anlegget, ca 5 måneder etter biomassetoppen på om lag 3600 tonn (utfôret mengde 5600 tonn). MOM-B undersøkelsen fra oktober 2011 ble tatt etter brakklegging, ca 9 måneder etter siste biomassetopp på om lag 3600 tonn. Disse undersøkelsene gir ikke et bilde av tilstanden ved lokaliteten når den er maksimal belastet i driftssyklusen, men viser imidlertid tilstanden etter nedtrapping og brakklegging, noe som på sin side gir relevant informasjon om restitusjonsevnen. Lokalitetstilstanden ble satt til 1 (meget god) i både 2011 og 2013. I MOM-C undersøkelser fra 2012 15 ble det målt forhøyede kobberverdier (62 mg/kg) under anlegget (nærsonen) noe som tilsvarer tilstandsklasse IV (dårlig) i henhold til TA-2229/2007 16. Vi 13 Strømmåling ved lokalitet Dyrholmen, Grieg Seafood Rogaland AS, Finnøy kommune Desember-2012. Uni Research, SAM Notat nr 01-2013. 14 MOM B-undersøkelse ved Dyrholmen i Finnøy kommune, mars 2015. Uni Research Miljø, SAM Notat nr. 01-2015. 15 MOM-C undersøkelse fra lokalitet Dyrholmen, Finnøy kommune 2012. Uni Research Miljø, SAM e-rapport nr. 9-2013. Side 5 av 13

har tidligere ikke stilt konkrete krav til innhold av kobber i sedimentet under akvakulturanlegg, da det inntil nylig har vært sjelden å observere høye kobberverdier. I den senere tid har Fylkesmannen gjennom C-undersøkelser blitt oppmerksom på økende innhold av kobber på og ved enkelte lokaliteter. Med hensyn til bunnfauna, som utfører nødvendige økosystemfunksjoner knyttet til nedbryting av avfallsstoffer fra matfiskanlegg, er det urovekkende at kobberinnholdet under anlegget når tilstandsklasse IV (dårlig). Slike nivåer av kobber antas å gi akutt-toksiske effekter på sediment-levende organismer. Det er et vesentlig poeng at kobberforurensning, i motsetning til organiske partikler, ikke brytes ned. Ved store konsentrerte utslipp av kobber risikerer virksomheten å gjøre lokaliteten dårlig egnet for oppdrett i flere tiår. Lokaliteten vil ikke restituere seg på normal måte ved brakklegging. Spyling av nøter kan bidra til at kobber fra notimpregnering konsentreres under og ved anlegget. Fylkesmannen mener derfor at virksomheten må finne driftssmessige løsninger som reduserer eller erstatter bruk og utslipp av kobber for å unngå at lokalitetens evne til å omsette organisk materiale ødelegges. Da kobber-forurensningen kan være i ferd med å svekke bunnfaunaens evne til å omsette organisk materiale, ser vi det som nødvendig å pålegge virksomheten en nærmere kartlegging av omfanget av kobber-forurensning i sedimentene under anlegget. På bakgrunn av opplysningene i saken er det grunn til å anta at strømforholdene på lokaliteten kan bli en begrensende faktor for bærekapasiteten til lokaliteten ved økende belastning. Grabbprøvene viser høyt innhold av fine partikler som indikerer svak bunnstrøm under lokaliteten. Den målte spredningsstrømmen tilsier etter vår mening at det meste av partikulært materiale vil sedimentere under anlegget eller i umiddelbar nærhet til anlegget, sannsynligvis mot østsiden. På bakgrunn av resultatene fra strømmålingene i 2012 og MOM-B undersøkelsene fra 2015, 2013 og 2011, mener vi likevel det er grunnlag for å kunne øke belastningen på lokaliteten til omsøkt MTB uten at lokalitetens kapasitet til å motta og omsette organisk stoff overskrides. Etter vår vurdering er ikke lokalitetens spredningsareal utnyttet fult ut per i dag med hensyn til antall ringer. Ved å øke antall ringer innenfor godkjent rammefortøyning kan biomassen økes uten at punktbelastningen på sjøbunnen under anlegget nødvendigvis blir vesentlig større. Vurdering av lokal resipient organisk belastning MOM-C undersøkelser fra 2012 17 skal beskrive den organiske belastningen fra anlegget på sjøbunnen i den lokale resipienten. Prøvestasjonen som representerer nærsonen var plassert i den sørlige delen av anlegget ved 120 meters dyp. Bunnsedimentene bestod for det meste av sand (81 %), noe leire og silt (17 %), og med innslag av grus (1,5 %). Dette kan indikerer gode strømforhold langs bunnen på stasjonen. Undersøkelsen viste at nærsonen fikk miljøtilstand 3 dårlig i henhold til MOM-klassifiseringen. Nærsonen viste forhøyede verdier av normalisert TOC (tilstandsklasse IV 18 ), som tyder på organisk belastning, og kobber (tilstandsklasse IV 19.). NQI1-verdien (0,28) indikerer tilstandsklasse V Svært dårlig i henhold til veileder 02:2013 20. 16 Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. Statens forurensningstilsyn. Veileder TA-2229/2007. 17 MOM-C undersøkelse fra lokalitet Dyrholmen, Finnøy kommune 2012. Uni Research Miljø, SAM e-rapport nr. 9-2013. 18 Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Veiledning 97:03. Statens forurensningstilsyn. TA- 1467/1997. 19 Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. Statens forurensningstilsyn. Veileder TA-2229/2007. 20 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Veileder 02:2013 revidert 2015. Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til vannforskriften. www.vannportalen.no. Side 6 av 13

Overgangssonen var lokalisert om lag 450 meter nordvest for anlegget, på 215 meters dybde. Sedimentene i overgangssonen bestod av leire og silt (85%), sand (14%) og litt grus (1 %), noe som indikerer svakere strømforhold. Overgangssonen fikk miljøtilstand 1 meget god i henhold til MOM-klassifiseringen. NQI1-verdien (0,77) tilsvarer klasse II God i henhold til veileder 02:2013. Normalisert TOC (20,7 mg/g) indikerer tilstandsklasse II God. Fjernsonen var lokalisert i nærmeste dypområde, omtrent 3,7 km meter nord-vest for anlegget, ved 704 meters dyp. Bunnsedimentene i fjernsonen bestod av leire og silt (99 %) og noe sand (1 %). Disse finkornete sedimentene indikerer dårlige strømforhold ved bunnen i fjernsonen. NQI1- verdien (0,74) indikerer tilstandsklasse II god i henhold til veileder 02:2013. Normalisert TOC (36,4 mg/g) indikerer tilstandsklasse IV Dårlig. Fylkesmannen mener at undersøkelsen har store svakheter med hensyn til stasjonsvalg og derfor ikke gir et hensiktsmessig bilde av miljøpåvirkningen i den lokale resipienten. Til tross for at den målte hovedstrømretningen ved spredningsdypet gikk mot øst-nordøst har konsulenten plassert stasjonen for overgangssonen om lag 0,5 km nordvest for anlegget. Dette mener vi ikke er i tråd med NS 9410. Det er naturlig å anta at spredning av organiske partikler fra anlegget vil følge de dominerende vannbevegelsene (relativ vannfluks) mot øst-nordøst til sørøst, samt noe mot sørvest. Stasjonen for overgangssonen burde derfor vært plassert øst for lokaliteten hvor vi forventer størst påvirkning og ikke nordvest for lokaliteten hvor vi ikke forventer påvirkning fra anlegget. Vi mener videre at det hadde vært mer hensiktsmessig at stasjonen som skal representere overgangssonen hadde vært lokalisert noe nærmere anlegget enn 0,5 km. Et stasjonsvalg i tråd med NS 9410 ville kunne gitt et annet resultat for overgangssonen enn det denne undersøkelsen viser. Vi mener likevel det er lite sannsynlig at overgangssonen er vesentlig påvirket av utslippet. Vi vil også påpeke at fjernsonestasjoene er plassert svært langt fra anlegget på hele 700 meters dyp. Vi mener at stasjonen er lite relevant som referanse for overgangssonen pga dybdeforskjellen og avstanden fra anlegget. På bakgrunn av miljøundersøkelsene i saken mener vi at produksjonen ved lokaliteten har størst påvirkning i nærsonen. Det er målt lite påvirkning i ytre del av overgangssonen, men stasjonsvalget gjør at undersøkelsen ikke gir et godt grunnlag for å vurdere påvirkningen i overgangssonen der den faktiske belastningen kan forventes å være. Med omsøkt utvidelse av MTB på lokaliteten vil punktbelastningen under anlegget bli større enn i dag. Vi forventer derfor at miljøtilstanden under anlegget og i nærsonen bli dårligere, men ikke at lokalitetens bæreevne overbelastes. Den økte punktbelastningen kan reduseres ved å benytte flere ringer innenfor den godkjente fortøyningsrammen. Basert på opplysningene i saken mener vi at det er grunnlag for å øke utslippet av partikulært organisk materiale fra lokaliteten uten at det vil medfører uakseptabel miljøtilstand i marin bløtbunn i lokal resipient (overgangssonen). For å unngå at utslipp fra anlegget over tid medfører uakseptabel forurensning av sjøbunnen i den lokale resipienten rundt anlegget, ser vi det som nødvendig at en tillatelse til økt produksjon gis med vilkår om regelmessig overvåking med MOM-C undersøkelser. Vi forutsetter at stasjonsvalget følger NS9410:2016 eller nyere slik at fremtidige undersøkelser gir et bedre bilde av miljøpåvirkningen rundt anlegget. Vurdering av lokal resipient påvirkning på biologisk mangfold I følge Miljødirektoratet sin Naturbase 21 er naturtypene Større tareskogforekomster og Ålegrassamfunn registrert i influensområdet til anlegget. 21 Naturbase: Fagsystem fra Miljødirektoratet som gir den offisielle oversikten over verneområder, statlig sikrede friluftslivsområder og kartlagte områder med utvalgte naturtyper og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter. Side 7 av 13

Større tareskogforekomster er registrert 150 m sør for anlegget ved Dyrnes/Dyrholmen og om lag 500-1000 meter sørøst for anlegget ved Terneholmen og Slåttholmen. Forekomsten er beskrevet som en stor tareskogforekomst i et bølgebeskyttet område, som har potensiale for forekomst av sukkertareskog. Forekomstene er verdsatt til Viktig (B) som betyr regional verdi. Naturtypen tareskog har en rik fauna og flora som ansees som et viktig matfat for både fisk og sjøfugl. Tareskogen kan påvirkes av utslipp fra oppdrett på flere ulike måter 22. Løste næringssalter fra anlegget, som dannes fra fiskens stoffomsetning og slippes ut via nyrer og gjeller, vil i hovedsak følge overflatestrømmen i området. Det meste av nitrogenet som slippes ut er i form av ammonium, et næringsstoff som lett tas opp i alger. Studier har vist at økt tilførsel av ammonium stimulerer økt vekst av hurtigvoksende opportunistiske påvekstarter som trådformede alger og bladforma grønnalger. Et dekke av slike arter på tarebladet, særlig i sommerhalvåret, kan redusere lys og næringstilgang for tareplantene og føre til lavere vekstrate i vinterhalvåret. Utslipp av nitrogen vil normalt kunne måles som pulser innenfor en sone på 1000 meter fra et oppdrettsanlegg. Når anlegget ligger i åpent farvann vil man vanligvis merke liten effekt av dette, men dersom anlegget ligger nær land, ved bakevjer, bukter eller gruntvanns-områder vil man kunne få lokale overgjødslingseffekter. Det foregår imidlertid ikke noe systematisk/standardisert overvåking av strandsone eller grunne områder ved oppdrettsanlegg. Studier av makroalgesamfunn i overgjødslede områder viser at en etter hvert utvikler et samfunn med redusert biodiversitet og en overvekt av grønnalger i artssamfunnet. Utslipp av finpartikulært materiale fra anlegg som svever i vannmassene kan ytterligere redusere lystilgangen for tareplanter. Redusert lystilgang kan redusere voksedypet til tareplanter. Langtids eksponering for overgjødsling kan føre til at tareskogen blir erstattet med opportunistiske arter som ikke har den samme viktige økosystemfunksjonen som tareskogen. Sedimentering av partikulært materiale på bunnen kan også forhindre nye planter å vokse opp. Stortareskog finnes hovedsakelig på eksponerte hardbunnslokaliteter der det normalt samles lite sedimenter på bunnen, mens sukkertareskog i mer beskyttede områder kan være mer utsatt for sedimentering. Utslipp fra oppdrett kan også ha indirekte effekter i form av økt forekomst av beitere som kråkeboller som tiltrekkes anleggene og fører til beitepress på tareplanter. Vi har i dag ikke kunnskap om virkninger av lusemidler på tareskog, men spesielt bruk av hydrogenperoksid, som brukes i badebehandling, kan tenkes å ha negativ påvirkning på tareskog. Studier har vist at utslipp av kobber i vannmassene kan nedsette tareplantenes evne til å bli fertile og redusere vekst hos nye planter. På grunnlag av strømmålingen på lokaliteten ved 5 og 15 meters dyp kan vi forvente at utslipp av næringssalter og små fine svevepartikler fra anlegget i hovedsak vil transporteres i vestlig til sørsørvestlig retning og ikke mot sør og sørøst hvor forekomstene av tareskog er registrert. Med bakgrunn i dagens kunnskap om virkninger av næringssaltutslipp fra oppdrettsanlegg mener vi at det aktuelle sjøområdet rundt de registrerte tareforekomstene er tilstrekkelig eksponert og har tilstrekkelig vannutskiftning til at næringssaltene fortynnes effektivt og at vi ikke vil forvente vesentlig påvirkning av naturtypenes økologiske funksjon. Naturtypen Ålegrassamfunn av typen vanlig ålegras er registrert om lag 800 meter sørøst for anlegget i Nordevågen (Slåttholmen) og om lag 700 m sør for anlegget i Giljevågen. Begge forekomstene er vurdert til å ha lokalt viktig økologisk funksjon siden de er små og har middels tett vegetasjon av høyt ålegras. Forekomsten i Nordevågen er beskrevet som en liten ålegraseng med spredt til middels tett ålegras fra ca 1,5-6 m dyp på sandbunn. Forekomsten i Giljevågen er beskrevet som en liten ålegraseng på sandbunn med middels tett og høyt ålegras fra ca 1-10 m dyp. 22 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2016. Rapport fra Havforskningsinstituttet. Fisken og havet, særnummer 2-2016. Side 8 av 13

Ålegressenger har en viktig økologisk rolle i kystsonen da det har høy primærproduksjon, binder CO 2 og næringssalter, produserer oksygen og forbedrer vannkvaliteten 23. De stabiliserer også bunnsedimenter og bidrar til å føre oksygen ned i sedimentet og motvirker råtten bunn. Ålegressenger er viktige habitat for mange arter, de er blant annet regnet som et viktig oppvekstområde for kysttorsk, samt viktig for ål og andre fiskearter. Ålegress dominerer primærproduksjonen under næringsfattige forhold, men blir gradvis erstattet av hurtigvoksende makroalger med økende grad av overgjødsling. Ved utslipp av næringssalter fra oppdrettsanlegg kan det etableres større mengde påvekstalger som kan dekke overflaten av ålegresset og redusere lys og næringstilgang, som igjen kan redusere vekst av ålegresset. På sikt kan dette føre til at ålegressforekomsten reduseres. Overgjødsling og utslipp fra anlegg av finpartikulært materiale som svever i vannmassene kan påvirke vannets klarhet og redusere lystilgangen og dermed dybdeutbredelsen for ålegress. Basert på kunnskap om spredning av næringssaltflukser rundt anlegg vet vi at vi kan få en negativ påvirkning på naturtypen dersom anlegget ligger nærmere enn 1000-1500 meter. Den lokalt dominerende strømretning i overflatevannet (overflatestrøm/vannutskiftningsstrøm) vil være relevant for påvirkningens størrelse. Ålegress er regnet som en god biologisk kvalitetsindikator fordi det responderer på toksiske stoffer og endringer i næringssaltkonsentrasjoner, og har i tillegg fastsittende planter. Vi mangler kunnskap om effekter av utslipp av næringssalter, finpartikulært materiale og fremmedstoffer på naturtypen og dyr som lever der. Dette er en naturtype som er spesielt hensynskrevende fordi det kan ta veldig lang tid for ålegress å reetablere seg etter endt påvirkning. De aktuelle forekomstene av ålegras i Nordevågen og Giljevågen ligger i en avstand fra lokaliteten Dyrholmen som tilsier at det er risiko for negativ påvirkning på naturtypen. Strømmålingen fra lokaliteten tilsier imidlertid at hovedstrømretningen i overflaten ikke går direkte mot de aktuelle forekomstene. Dette bidrar til å redusere sannsynligheten for oppstuving av næringssalter eller betydelig sedimentering av finpartikulært materiale fra anlegget i ålegrasengene i Nordevågen og Giljevågen. Det er imidlertid usikkert hvor representative den aktuelle strømmålingen (4 uker) er for strømbildet over tid. På bakgrunn av dagens kunnskapsstatus kan vi ikke utelukke at eventuelle virkninger av omsøkt utslipp kan medføre irreversible effekter på disse naturtypene og i så måte medføre vesentlig skade på biologisk mangfold. Vi mener derfor at føre-var-prinsippet i nml. 9 får betydning for vår vurdering av saken. Vi mangler erfaring og kunnskap om virkninger av utslipp av næringssalter fra store oppdrettsanlegg med en MTB på 4600 tonn på nærliggende og skjermede forekomster av ålegras. I dette tilfellet er det i første omgang søkt om en tidsbegrenset tillatelse til økning i utslippet. Vi mener derfor at en tidsbegrenset tillatelse i kombinasjon med vilkår om overvåking av miljøvirkninger i strandsonen i dette tilfellet er tilstrekkelig til å avdekke uakseptabel påvirkning og på den måten hindre irreversible effekter på disse naturtypenes økologiske funksjon. Den nasjonale kartleggingen av marine naturtyper i Rogaland, som ligger til grunn for registreringene av marine naturverdier i naturbasen, omfatter ikke kartlegging av hardbunnsfauna på større dyp. Vi har derfor ikke informasjon om det er spesielt sensitive habitater eller arter på større dyp under eller i umiddelbar nærhet til anlegget. Lokal resipient miljøvirkninger av medikamenter Fylkesmannen i Rogaland er bekymret for lokale miljøvirkninger av medikamenter som benyttes mot parasitter/sykdommer på oppdrettsfisk. Med bakgrunn i et økende tilfang av forskningsresultater vedrørende miljøvirkninger av enkelte grupper av bekjempelsesmidler mot lakselus, er vi 23 Effekter av utslipp fra akvakultur på spesielle marine naturtyper, rødlista habitater og arter, kunnskapsstatus 2016. Havforskningsinstituttet. Rapport fra Havforskningen nr. 8-2016. Side 9 av 13

blant annet bekymret for at marine krepsdyrsamfunn på grunne områder kan bli sterkt påvirket i den lokale resipienten til oppdrettsanlegg. Negativ påvirkning på krepsdyrsamfunn vil kunne medføre indirekte økologiske konsekvenser for fisk og sjøfugl som er knyttet til den lokale resipienten og som beiter på krepsdyr. Det er etter vår mening fortsatt for lite kunnskap om de økotoksikologiske virkninger av medikamenter og andre fremmedstoffer som følger av utslipp fra akvakulturanlegg. Vi forventer at virksomheten er oppmerksom på dette forholdet og at det ikke unødig slippes ut virkestoffer som viser seg å svekke viktige økosystemfunksjoner i influensområdet til anlegget. Miljødirektoratet har i samarbeid med andre sentrale myndigheter i akvakulturforvaltningen igangsatt et arbeid for å avklare konsekvensene av utslipp av avlusningsmidler fra akvakulturanlegg med den hensikt å komme frem til løsninger for hvordan bruken av miljøskadelige legemidler kan reguleres på en måte som ivaretar marint biologisk mangfold. Konklusjon Vi anser kunnskapsgrunnlaget i denne saken som tilstrekkelig til å fatte vedtak i saken jf. naturmangfoldloven (nml.) 8. Økologisk tilstand i vannforekomsten Nedstrandfjorden er ifølge Vann- Nett satt til «Svært god». Resultater fra MOM-B undersøkelsene viser at lokaliteten kan tåler økt belastning. MOM-C undersøkelse fra 2012 indikerer at dagens produksjon ved lokaliteten har størst påvirkning i nærsonen. Vi mener at MOM-C undersøkelsen har store svakheter med hensyn til stasjonsvalg og gir derfor et ufullstendig bilde av miljøpåvirkningen i overgangssonen. Bunntopografien under og rundt lokaliteten bør kartlegges bedre. Anlegget ligger i en «undervannsbukt» som kan bidra til redusert bunnstrøm. På bakgrunn av kartgrunnlaget i saken (sjøkart) er ser det ikke ut til å være større terskler på sjøbunnen under eller utenfor anlegget som vil øke faren for akkumulering av organisk materiale. Vi anser MOM-B undersøkelser som egnet for trendovervåkning av lokaliteten. For å unngå at utslipp fra anlegget over tid medfører uakseptabel forurensning av sjøbunnen i den lokale resipienten rundt anlegget, ser vi det som nødvendig at en tillatelse til omsøkt produksjon gis med vilkår om regelmessig overvåking med MOM-C undersøkelser. Fylkesmannen mener at kobberforurensningen som er registrert under anlegget ikke er forenelig med bærekraftig drift av en akvakulturlokalitet. Fylkesmannen mener at virksomheten må finne driftsmessige løsninger som reduserer eller erstatter bruk og utslipp av kobber for å unngå at lokalitetens evne til å omsette organisk materiale ødelegges. Da kobberforurensningen kan svekke bunnfaunaens evne til å omsette organisk materiale ser vi det som nødvendig å pålegge virksomheten en nærmere kartlegging av omfanget av kobberforurensning i sedimentene under anlegget. Lokaliteten Dyrholmen ligger i et område med flere forekomster av viktige marine naturtyper som Ålegraseng og Større tareskogforekomster. De to forekomstene av den spesielt sårbare naturtypen Ålegraseng er lokalisert 700-800 meter fra anlegget. Denne avstanden tilsier risiko for negativ påvirkning fra oppdrettsanlegget. Vi mener imidlertid at de målte strømforholdene på lokaliteten tilsier liten sannsynlighet for vesentlig skade på økologisk funksjon, men at usikkerhet tilknyttet virkninger av store oppdrettsanlegg på denne naturtypen tilsier at overvåking er nødvendig og tilstrekkelig i for å unngå irreversibel ødeleggelse av forekomstene av naturtypen jf. føre-varprinsippet i nml. 9. Med bakgrunn i den informasjon vi har om samlede utslipp til fjorden, mener vi at den omsøkte økningen i MTB, med påfølgende utslipp til sjø, ikke vil medføre forurensning eller fare for forurensning som overstiger tåleevnen til lokaliteten eller den lokale resipienten med hensyn til Side 10 av 13

belastning fra organiske partikler. Denne vurderingen forutsetter at selskapet har en optimal fordeling av biomassen innenfor godkjent anleggsramme. Vi forutsetter videre at bedriften gjennom sin drift av anlegget forsøker å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. En tillatelse setter krav til miljøtilstand i resipienten og regelmessig resipientovervåkning. Vi mener derfor at en tillatelse til omsøkt økning av utslipp i tilstrekkelig grad tar hensyn til prinsippene i nml. 9, 10 og 12. Hvis det likevel viser seg at påvirkningen fra utslippet blir for stor, vil virksomheten måtte ta kostnadene med endring av anlegg, endring av drift eller reduksjon i utslipp. Utslippstillatelsen ansees derfor å være i tråd med prinsipp om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver jf. nml. 11. Tillatelsen er i så måte vurdert og funnet i samsvar med prinsippene i nml. 8-12 og vannforskriften 4. Vår vurdering av tiltaket er her begrenset til de miljøvirkninger som kan relateres til forurensning og forurensningslovens tradisjonelle avgrensning i akvakultursaker. Etter en samlet vurdering av selskapets behov, forventet belastning på lokalitet, resipienten og vannforekomsten som helhet mener vi at fordelene ved tiltaket oppveier ulempene. På dette grunnlag mener vi at tillatelse kan gis på vilkår etter forurensningsloven. Risikoklasse Fylkesmannen skal som en del av konsesjonsbehandlingen plassere anleggene i risikoklasser. Risikoklassifiseringen er et uttrykk for forurensningspotensialet som foreligger, og er gradert fra 1 til 4, der 1 er høyeste risiko. Ved fastsettelse av risikoklasse for en bedrift skal det tas hensyn til både utslippets art og størrelse samt til resipientforholdene ved bedriften. På bakgrunn av utslippets størrelse, samt de opplysningene som er gitt i søknaden, vil anlegget bli plassert i risikoklasse 3. Plassering i risikoklasse gir føringer for rutinemessig, formell kontakt mellom virksomheten og Fylkesmannen. Klassifiseringen har blant annet innvirkning på hvor ofte Fylkesmannen er ventet å gjennomføre tilsyn med virksomheten, samt gebyrsats for tilsyn jf. forurensningsforskriften 39-6. Vedtak I medhold av forurensningsloven 11 jf. 16 gir Fylkesmannen i Rogaland midlertidig tillatelse på vilkår til økt produksjon ved lokaliteten Dyrholmen. Tillatelsen gjelder økt maksimalt tillatt biomasse (MTB) fra 3600 tonn til 4600 tonn. Tillatelsen gjelder til 31.12.2020. Det settes vilkår om miljøtilstanden i resipienten og resipientovervåking jf. vilkår 7.1 og 7.2 i tillatelsen. Tillatelsesdokumentet med tilhørende vilkår følger vedlagt. Tillatelsen er ikke gyldig før anlegget har fått tillatelse fra Rogaland fylkeskommune etter akvakulturloven. Virksomheten blir plassert i risikoklasse 3. Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever: Tiltak Frist Henvisning til vilkår Side 11 av 13

MOM-C Strandsone: Tilstandsovervåking Ålegraseng Etter/under maksimal belastning i første driftssyklus med utvidet produksjon og deretter med den frekvens som fremgår av NS 9410:2016 (eller nyere). Én undersøkelse i august måned. Senest i 2020. 7.2 7.2 Kartlegging av kobberforurensning Én undersøkelse etter/under første driftssyklus med utvidet produksjon. 7.2 Varsel om gebyr Fylkesmannen sin behandling av søknader om tillatelse etter forurensningsloven er omfattet av en gebyrordning, jf. kapittel 39 i forurensningsforskriften. Arbeidet med denne søknaden er vurdert å tilsvare gebyrsats 4, jf. forurensningsforskriften 39-4. Virksomheten skal derfor betale et gebyr på kr 21 500,- for vår saksbehandling. Etter forvaltningsloven 16 har partene i en sak rett til å uttale seg før vedtak blir gjort. Vi ber om at eventuelle merknader angående gebyret sendes til Fylkesmannen innen 14 dager etter at dette varselet er mottatt. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen rettes til Miljødirektoratet og skal sendes til Fylkesmannen i Rogaland. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller Miljødirektoratet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Side 12 av 13

Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til Fylkesmannen. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil Fylkesmannen også kunne gi på forespørsel. Med hilsen Marit Sundsvik Bendixen ass. fylkesmiljøvernsjef Stig Sandring seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift. Saksbehandler: Stig Sandring Saksbehandler telefon: 51568931 E-post: fmrossa@fylkesmannen.no Vedlegg: 1. Tillatelsesdokument Dyrholmen Grieg Seafood Rogaland AS Kopi til: Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 Stavanger Side 13 av 13

FYLKESMANNEN I ROGALAND Midlertidig tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Grieg Seafood Rogaland AS - Dyrholmen Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6 (forurensningsloven), 11 og 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av søknad oversendt fra Rogaland fylkeskommune den 8.4.2016 og 8.6.2016, samt opplysninger framkommet under behandlingen av søknaden. Tillatelsen gjelder på de vilkår som er gitt i dette dokumentet og er kun gyldig sammen med tillatelse til drift etter akvakulturloven. Tillatelsen gjelder til 31.12.2020. Tillatelsen gjelder for: Konsesjonsinnehaver: Postadresse: Org. nr. (bedrift): Næringskode (NACE): Lokalitet 1 Kommune: Koordinater: Anleggstype: Ramme (MTB): Arter: Grieg Seafood Rogaland AS P.O 234 Sentrum, 5804 Bergen 838 065 392 03.211 Dyrholmen (nr. 21415) Finnøy kommune (Rogaland) N: 59 17.1300, Ø: 05 51.5000 Matfisk, sjø 4600 tonn Laks (Salmo salar), ørret (Salmo trutta) og regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) Fylkesmannens referanser Arkivkode Risikoklasse 2 Tillatelsenr. 2016/5015 3 2016.0730.T Midlertidig tillatelse gitt: 29.9.2016 Permanent tillatelse gitt 19.3.2007 (ref. 2006/4759) Marit Sundsvik Bendixen ass. fylkesmiljøvernsjef Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur. Stig Sandring seniorrådgiver 1 Jf. Akvakulturregisteret: http://www.fiskeridir.no/register/akvareg/ 2 Jf forurensningsforskriftens kapittel 39 om gebyr til statskassen for forurensningsmyndighetenes arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven

Side 2 av 10 Innholdsfortegnelse 1. RAMME... 3 2. GENERELLE VILKÅR... 3 2.1 UTSLIPPSBEGRENSNINGER... 3 2.2 PLIKT TIL Å REDUSERE FORURENSNING SÅ LANGT SOM MULIG... 3 2.3 INTERNKONTROLL... 3 3. UTSLIPP... 4 3.1 FÔR... 4 3.2 KJEMIKALIER OG LEGEMIDLER... 4 3.3 VASKING/IMPREGNERING AV NØTER... 4 3.4 MUDRING... 4 3.5 LUKT... 5 3.6 LYS... 5 3.7 STØY... 5 4. AVFALL... 5 4.1 GENERELLE KRAV... 5 4.2 HÅNDTERING OG LAGRING AV FARLIG AVFALL... 5 4.3 HÅNDTERING AV PRODUKSJONSAVFALL OG SLAM... 6 5. FOREBYGGING OG BEREDSKAP MOT FORURENSNING... 6 5.1MILJØRISIKOANALYSE... 6 5.2 FOREBYGGENDE TILTAK... 6 5.3 BEREDSKAPSPLAN... 6 5.4 VARSLING AV AKUTT FORURENSNING... 6 6. MILJØINFORMASJON OG JOURNALFØRING... 7 7. MILJØTILSTAND OG RESIPIENTOVERVÅKNING... 7 7.1 KRAV TIL MILJØTILSTAND... 7 7.2MILJØOVERVÅKNING... 7 7.3 TILTAK VED UAKSEPTABEL MILJØTILSTAND... 8 7.4 RAPPORTERING... 8 8. UTSKIFTNING AV UTSTYR... 8 9. EIERSKIFTE... 9 10. NEDLEGGELSE... 9 11. ANSVAR OG STRAFF... 9 11.1ANSVARSFORHOLD... 9 11.2 STRAFFEANSVAR... 9 12. TILSYN... 9 VEDLEGG 1: LISTE OVER PRIORITERTE STOFFER, JF. PUNKT 2.1... 10

Side 3 av 10 1. Ramme Tillatelsen gjelder til 31.12.2020 for forurensning fra produksjon av matfisk av laks, ørret eller regnbueørret i sjø på lokalitet Dyrholmen. Tillatt produksjonsstørrelse ved anlegget er 4600 tonn MTB. Tillatelsen gjelder fra det tidspunkt anlegget har fått tillatelse etter akvakulturloven. Bedriften må på forhånd avklare med Fylkesmannen dersom den ønsker å foreta endringer i driftsforhold, utslipp med mer som kan ha miljømessig betydning og som ikke er i samsvar opplysninger som er gitt i søknaden eller under saksbehandlingen. Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 2 år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal virksomheten sende Fylkesmannen en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at Fylkesmannen kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen eller trekke den tilbake. 2. Generelle vilkår 2.1 Utslippsbegrensninger De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i denne tillatelsens pkt. 3 til 8. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte stoffer oppført i vedlegg 1. Utslipp av slike komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i pkt. 3 til 8, eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. 2.2 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig All forurensning fra virksomheten, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp, herunder støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Plikten omfatter også utslipp av komponenter det ikke gjennom vilkår i pkt. 3-8 uttrykkelig er satt grenser for. For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengde, skal eventuell reduksjon av produksjonsnivået i forhold til det som er lagt til grunn i forbindelse med saksbehandlingen, medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene. 2.3 Internkontroll Virksomheten plikter å etablere internkontroll for sitt anlegg (lokalitet og landbase) i henhold til gjeldende forskrift om dette 3. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at virksomheten overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Virksomheten plikter å holde internkontrollen oppdatert. 3 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter forskrift av 06.12.1996 nr. 1127 (Internkontrollforskriften)

Side 4 av 10 Virksomheten plikter til enhver tid å ha oversikt over alle aktiviteter ved anlegget som kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold, se også pkt. 5.1. Virksomheten skal sørge for forebyggende vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. Virksomheten plikter å føre jevnlig tilsyn og kontroll med utslippsrelatert utstyr og system/rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert, jf. internkontrollforskriften 5 pkt. 7. 3. Utslipp 3.1 Fôr Tap og spill av fôr skal reduseres mest mulig. Fisk skal ikke overfôres eller fôres på en slik måte at det kan medføre skader eller ulemper for det ytre miljø. Ved forhøyet fôrforbruk, skal årsakene til dette kartlegges og nødvendige tiltak settes i verk i den hensikt å redusere fôrforbruket på neste utsett. Forhøyet fôrforbruk defineres her som at forholdet mellom totalt fôrforbruk for en produksjonssyklus og total biomasse produsert overstiger 1,1. Virksomheten skal ha skriftlige rutiner som sikrer en utfôring i den daglige driften som minimaliserer utslipp. Forhøyet fôrforbruk skal journalføres, med beskrivelse av årsak og iverksatte tiltak. 3.2 Kjemikalier og legemidler Bruk og utslipp av legemidler og miljøskadelige kjemikalier som insekticider, desinfeksjonsmidler mm. skal skje i samsvar med gjeldende regelverk/retningslinjer fra myndighetene 4. Ved bruk av legemidler og miljøskadelige kjemikalier skal det vises særlig aktsomhet, slik at utslippene til og eventuell skade på det omkringliggende miljø søkes redusert til et minimum. Virksomheten plikter å vurdere substitusjon av kjemikalier og legemidler i henhold til produktkontrolloven 3a. Det skal foretas en løpende vurdering av faren for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier og legemidler som benyttes, og om alternativer finnes. Der bedre alternativer finnes, plikter virksomheten å benytte disse så langt dette kan skje uten urimelig kostnad. 5 Legemidler og kjemikalier skal lagres forsvarlig. Lagring skal innrettes slik at spill ved uhell eller lignende blir samlet opp. 3.3 Vasking/impregnering av nøter Nøter som er behandlet med miljøskadelige kjemikalier (inkludert kobber), kan ikke vaskes og reimpregneres på oppdrettslokaliteten. Grovrengjøring av nøter i form av spyling er tillatt. Nøter som ikke inneholder miljøskadelige kjemikalier kan vaskes på oppdrettslokaliteten. Grovrengjøring og vask skal likevel ikke medføre utslipp som gir ulempe eller skade på miljøet. 3.4 Mudring Mudring herunder også slamsuging av bunnen er ikke tillatt uten tillatelse fra Fylkesmannen, jf. forurensningsforskriften kap. 22. 4 Regelhjelp.no 5 Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester av 11.06.1979 nr. 79 (produktkontrolloven) 3a