Vedtak om midlertidig tillatelse til Marine Harvest Norway AS etter forurensningsloven for lokalitet Munkholmen i Tysvær kommune

Deres ref.: Vår dato: 11.11.2015 Vår ref.: 2015/6035 Arkivnr.: 542.1 Marine Harvest Norway AS Hundsnes 4130 Hjelmeland Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51 56 87 00 F: 51 52 03 00 E: fmropost@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/rogaland Vedtak om midlertidig tillatelse til Marine Harvest Norway AS etter forurensningsloven for lokalitet Munkholmen i Tysvær kommune Fylkesmannen i Rogaland har gitt Marine Harvest Norway AS midlertidig tillatelse etter forurensningsloven for økt produksjon ved akvakulturlokaliteten Munkholmen i Tysvær kommune. Tillatelsen gjelder til og med 31.12.2019 for to driftssykluser og omfatter økt maksimalt tillatt biomasse (MTB) fra 3120 tonn til 4680 tonn. Tillatelse med tilhørende vilkår følger vedlagt. Det skal betales gebyr for saksbehandlingen av søknaden. Vi viser til oversendelsen fra Rogaland fylkeskommune datert 13.5.2015 med søknadsdokumentene fra Marine Harvest Norway AS og oversendelsen datert 26.8.2015 med kommunal uttalelse og merknader fra offentlig høring. Fylkesmannen i Rogaland gir med dette midlertidig tillatelse på visse vilkår. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Fylkesmannen har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsettingen av vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Ved fastsettingen av vilkårene har Fylkesmannen videre lagt til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker. Vi vil understreke at all forurensning fra bedriften isolert sett er uønsket. Selv om utslippene er innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter bedriften å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for gjennom særskilte vilkår. Denne tillatelsen kan senere endres i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført.

At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter bedriften å overholde forurensningsloven og produktkontroll-loven samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. Enkelte av forskriftene er nevnt i tillatelsen. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle for bedriften viser vi til www.regelhjelp.no. Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontroll-loven samt forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. Saksfremstilling og begrunnelse Søknad Marine Harvest Norway AS søker om utvidelse av maksimal tillatt biomasse (MTB) fra 3120 tonn til 4860 tonn på lokalitet 13629 Munkholmen i Tysvær kommune. Søknaden omfatter ikke endring av anlegget. Bakgrunnen for søknaden er at lokaliteten Skiftesvik (MTB:3050 tonn) i Finnøy kommune har vist seg å bli overbelastet med hensyn på miljøtilstanden under anlegget og selskapet ønsker derfor å flytte produksjonen fra Skiftesvik til andre lokaliteter som tåler høyere belastning. Lokaliteten ble etablert i 2003 med en ramme på 48 000 m 3, som tilsvarer en MTB på 3120 tonn. Rogaland fylkeskommune gav tillatelse til anleggsendring den 18.11.2010. I 2011 ble anlegget endret fra å være et kompakt stålanlegg til en fortøyningsramme for to parallelle rekker med ringer. Etter anleggsendringen er det hittil gjennomført to driftssykluser hvor det er benyttet henholdsvis 5 ringer (2012/2013) og 6 ringer (2014/2015). I følge søknaden består anlegget i dag av et ringanlegg med 9 ringer i en 100 m x 100 m ramme liggende i to rekker. Kommunal behandling og merknader til høring av søknaden Tysvær kommune har sørget for kunngjøring og offentlig høring av søknaden. I følge de dokumenter vi har mottatt i saken ser det ikke ut til at Tysvær kommune mottok noen merknader til søknaden. I følge vedtak i teknisk utvalg (TU) i Tysvær kommune, datert 18.6.2015, er omsøkt tiltak i samsvar med gjeldene kommuneplan, men det påpekes at konsentrasjon av oppdrettskonsesjoner og utvidelse av kapasiteten, kan medføre en overskridelse av den biologiske tålegrensen for lokaliteter. TU kan ikke tilråde at det blir gitt tillatelse til utvidelse av oppdrettslokaliteten ved Munkholmen i Hervikfjorden slik som omsøkt jf. begrunnelsen i saksutredningen (datert 5.6.2015). TU har følgende merknader til saken: A. Det mangler kart over gyteområder og områder for fisk og krepsdyr som vedlegg i saken. B. I saken ser vi at den samlede MOM-B prøven er god, men tett under dårlig. I resultatet av MOM-B prøven er punkt 11 tatt på en merd som ikke er i bruk, som ligger utenfor kravet 5-15 m og skal ikke tas med i vurderingen. Nye prøver bør vurderes. C. TU stiller spørsmålstegn ved tidspunkt og prøvetakingspunkt i MOM-C undersøkelsen. MOM-C prøven bør utvides med flere prøvepunkt samt at noen av punktene skal ligge innenfor 100-150 meter fra anlegget. D. Marin kartlegging er av eldre dato. Denne må oppdateres. E. Risikovurdering ved økt bruk av avlusningsmidler på skalldyr og fisk mangler i saken. F. TU tilrår at ansvarlig myndighet utfører verifikasjon av dokumentasjonen, kartlegging av resipient i område og utfører fysiske prøver i egen regi, slik at vi har et bedre grunnlag for å vurdere om lokaliteten og resipienten tåler den omsøkte utvidelsen. Side 2 av 15

Fylkesmannen vil kommentere merknadene som vedrører forurensning fra omsøkt tiltak som del av vår behandling av saken. Fylkesmannen har i tillegg mottatt kopi av Fiskeridirektoratets uttalelse til søknaden, datert 16.6.2015. Kunnskapsgrunnlaget Etter forvaltningsloven 17 har Fylkesmannen en plikt til å utrede saken så godt som mulig før vedtak treffes. Naturmangfoldloven 8 supplerer denne utredningsplikten ved å stille krav til kunnskapsgrunnlaget vedtaket baseres på, i vedtak som berører naturmangfoldet. Etter denne bestemmelsen skal vedtaket så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Forurensningsforskriftens 36-2 setter krav til hvilken informasjon som skal følge en søknad om utslippstillatelse. Fylkesmannen kan etter denne bestemmelsen kreve ytterligere opplysninger av søker der det anses som nødvendig. Laksetildelingsforskriften 36 og Fiskeridirektoratet sin egen veileder til søknadsskjema inneholder i tillegg en del minimumskrav til søknader om utslippstillatelse i akvakultursaker 1. Søknaden har vedlagt strømmåling fra 2010 2 og MOM-B undersøkelse fra 2014 3, MOM-C undersøkelse fra 2007 4. Vi har i tillegg fått ettersendt en MOM-C undersøkelse fra 2015 5. Søker har gjennomført en kartlegging av biologisk mangfold i deler av influensområdet. Undersøkelsen er gjort i 2009 6 og omfatter flora og fauna i litoral- og sublitoral sone i utvalgte områder ved lokaliteten. I tillegg foreligger det kunnskap om marine naturtyper og viktige naturverdier i Miljødirektoratet sin Naturbase 7 og Fylkesmannen i Rogaland sin Temakartportal. Fiskeridirektoratets nettbaserte kartløsning har informasjon om kystnære fiskeridata som er relevant for forståelsen av den økologiske betydningen et område har for kommersielt utnyttbare marine ressurser. For en samlet gjennomgang av kunnskapsstatus for miljøvirkninger av oppdrett viser vi til Havforskningsinstituttet sin rapport Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 8. Det har i de senere år fremkommet et bedre kunnskapsgrunnlag for forvaltningen angående eutrofiproblematikken i de frie vannmasser i Boknafjordbassenget. Vi vil blant annet trekke frem rapporten fra ekspertutvalget, oppnevnt av Fiskeri- og kystdepartementet og Miljøvern-departementet, som har vurdert eutrofisituasjonen langs kysten av Norge generelt og Boknafjorden spesielt 9, rapporter fra prosjektene Marin Overvåking i Rogaland (MOR) 10, 11, 12, 13, Sukkertareovervåkningsprogrammet 1 Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg. 2 Straummålingar ved oppdrettslokalitet Munkholmen i Tysvær kommune. Rådgivende Biologer AS, Rapport 1326, 2010. 3 MOM B-gransking av oppdrettslokaliteten Munkholmen i Tysvær kommune, august 2014. Rådgivende Biologer AS. Rapport nr. 1946. 4 MOM C-undersøkelse fra lokalitet Munkholmen i Hervikfjorden, Tysvær kommune i 2007. UNIFOB AS. SAM e- Rapport nr. 8-2008. 5 MOM-C-undersøkelse frå lokalitet Munkholmen i Tysvær kommune, 2015. Uni Research Miljø SAM-Marin. SAM e- rapport nr 13-2015. 6 Marin kartlegging ved lokalitet Munkholmen i Tysvær kommune, Rogaland. Rådgivende Biologer AS. Rapport nr. 1285-2010. 7 Naturbase: Fagsystem fra Miljødirektoratet som gir den offisielle oversikten over verneområder, statlig sikrede friluftslivsområder og kartlagte områder med utvalgte naturtyper og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter. 8 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014. Rapport fra Havforskningsinstituttet. Fisken og havet, særnummer 2-2015. 9 Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden, 2011. 10 Marin Overvåkning Rogaland Statusrapport mai 2012, Uni Miljø, SAM-Marin, SAM e-rapport nr. 26-2012. Side 3 av 15

(KYS) 14, 15 og Økosystemovervåking i kystvann (ØKOKYST) 16. Kunnskapen om miljøtilstanden på bløtbunn i Rogaland har blitt styrket gjennom større prosjekter for marin kartlegging og overvåking (Rambøll 17, NIVA 18, IRIS 19 og MOR). Vi har i de senere år også fått mer overvåkningsdata vedrørende status for makroalger i Rogaland fra prosjektene KYS, ØKOKYST og MOR. En regional overgjødsling av kystvannet vil ha store konsekvenser for miljøkvaliteten i fjordene våre. Basert på data fra pågående overvåking i Rogaland mener vi det er lite sannsynlig at dagens produksjonsvolum innenfor oppdrettsnæringen vil medføre overgjødslingseffekter på regional skala i Rogaland. Vi mener likevel at det er nødvendig med overvåking rundt anleggene og av marine økosystemer for å kunne avdekke risikoområder som krever at det tas spesielle hensyn. Fylkesmannen mener det er behov for mer kunnskap om miljøvirkninger av utslipp fra matfiskanlegg på sårbare arter og naturtyper rundt anleggene samt lokale miljøvirkninger av medikamenter som benyttes mot parasitter og sykdommer på oppdrettsfisk. Etter en samlet vurdering anser vi kunnskapsgrunnlaget i denne saken som tilstrekkelig for å kunne fatte vedtak i saken jf. naturmangfoldloven 8 og forvaltningsloven 17. Vannforekomsten Hervikfjorden Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) stiller krav om at tilstanden i vann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomsten skal ha minst god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. Tiltak som medfører forringelse av miljøtilstanden i en vannforekomst eller som bidrar til at miljømålene ikke nås skal ikke tillates med mindre det foreligger adgang til å gi unntak, jf. vannforskriften 12. I følge Vann-Nett 20 ligger den omsøkte lokaliteten i vannforekomsten Hervikfjorden, som tilhører vanntypen Beskyttet kyst/fjord. Økologisk tilstand for vannforekomsten satt til Moderat. Kjemisk tilstand for vannforekomsten er satt til Udefinert pga manglende data. Klassifisering av økologisk tilstand er basert på undersøkelse gjennomført av UNIFOB AS (nå Uni Research) i 2007 21 og Rambøll i 2013 22. Begge undersøkelsene er basert på prøver av bløtbunns sedimenter fra det dypeste området i vannforekomsten. Det fremgår av Vann-Nett at det er usikkerhet rundt hva som er naturtilstanden for vannforekomsten. Rambøll vurderer i sin rapport fra 2013 at økologisk tilstand er Moderat, men på grensen til God. Uni Research fant høyt antall av børstemarken Heteromastus filiformis i sin undersøkelse fra 2007. Konsulenten mente at dette er en art som kan opptre i stort antall uten å være indikasjon på belastning. Når denne arten ble inkludert i indeksene på vanlig måte gav dette i følge rapporten Dårlig økologisk tilstand på stasjonen. 11 Marin Overvåking Rogaland. Statusrapport mai 2010-mai 2013. Blue Planet. 89 sider 12 ROV-undersøkelse av makroalgevegetasjonen på 21 lokaliteter i Rogaland i 2013. Uni Research, SAM-Marin. SAM Notat nr. 02-2014. 47 sider. 13 Marin Overvåkning Rogaland Statusrapport april 2015, Uni Research, Miljø, SAM-Marin, SAM e-rapport nr. 6-2015 14 Miljøovervåkning av sukkertare langs kysten. Sukkertareovervåkningprogrammet 2012. Årsrapport for 2012. KLIF TA-3029/2013. 47 sider. 15 Miljødirektoratets tallknuserprosjekt: Tallknusing av sukkertaredata M-283/2014.NIVA/HI Rapport nr. 6737-2014. 16 ØKOKYST Delprogram Rogaland. Årsrapport 2014. Miljødirektoratet M-335/2015. 17 Marin problemkartlegging i Rogaland. Rambøll. Miljørapport til Fylkesmannen i Rogaland 2013. 86 sider. 18 Marin overvåking i Ryfylket, 2012. NIVA Rapport l.nr. 6618-2012. 60 sider. 19 Resipientundersøkelser Stavangerhalvøya, 2011-2012. IRIS/NIVA. Rapport IRIS -2012/204, versjon 2. 104 sider 20 Vann-Nett: system for lagring av miljøinformasjon for faglige institusjoner, interessegrupper, myndigheter og allmenheten. Miljødata skal gi grunnlag for planlegging og gjennomføring av tiltak som skal sikre god miljøtilstand i tråd med vannforskriften. 21 MOM C-undersøkelse fra lokalitet Munkholmen i Hervikfjorden, Tysvær kommune i 2007. UNIFOB AS. SAM e- Rapport nr. 8-2008. 22 Marin problemkartlegging i Rogaland. Rambøll. Miljørapport til Fylkesmannen i Rogaland 2013. 86 sider. Side 4 av 15

Nåværende utslipp til vannforekomsten er i hovedsak begrenset til et kommunalt avløpsanlegg (2000 pe) og akvakulturlokaliteten Munkholmen (MTB 3120 tonn). I Vann-Nett er påvirkningsgraden fra begge kildene satt til ukjent grad. Lokaliteten Munkholmen ligger om lag 2 km fra det dypområdet som hittil har vært referansestasjonen for vannforekomsten og hvor både Uni Research og Rambøll har tatt prøvene sine fra. Det foreligger imidlertid uenighet mellom Fylkesmannen i Rogaland og Fiskeridirektoratet angående påvirkning fra akvakultur og miljøtilstanden i vannforekomsten Hervikfjorden. Fiskeridirektoratet mener at påvirkningen fra akvakultur (lokaliteten Munkholmen) må settes til liten grad. Fylkesmannen mener at påvirkningen må settes til ukjent grad, og må undersøkes nærmere. Fiskeridirektoratet mener videre at den målte økologiske tilstanden i Hervikfjorden representerer naturtilstanden og at det foreligger ingen risiko for at vannforekomsten ikke vil nå miljømålene. Uenigheten er løftet til Fiskeridirektoratet (hovedkontor) og Miljødirektoratet der saken fortsatt er til avklaring. Fiskeridirektoratet viser til denne uenigheten i sin uttalelse til søknaden og mener at karakterisering, tilstands- og risikovurdering (registreringer i Vann-Nett) knyttet til akvakultur i vannforekomsten Hervikfjorden derfor ikke kan legges til grunn ved vurdering om søknaden skal innvilges, all den tid dette er et spørsmål som er til avklaring. Da det i denne saken er usikkerhet omkring både miljøtilstanden i vannforekomsten Hervikfjorden, vannforekomstens sensitivitet for organisk belastning og hvorvidt økt produksjon ved lokaliteten Munkholmen vil kunne forringe miljøtilstanden mener vi at føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven må tillegges vekt i vurderingen av søknaden. Vi mener derfor at det ikke er grunnlag for å gi permanent tillatelse til omsøkt produksjon ved Munkholmen uten et bedre kunnskapsgrunnlag. Denne problemstillingen blir nærmere diskutert under overskriften Lokal resipient organisk belastning nedenfor. Lokaliteten Munkholmen Miljømålene for bunnpåvirkning under et oppdrettsanlegg er at organisk avfall ikke skal akkumuleres over tid og at gravende bunndyr kan leve under merdene. Lokalitetens bæreevne oppfattes gjerne som lokalitetens kapasitet til å motta og omsette organisk stoff. Størst betydning for denne bæreevnen har spredningsstrømmen som sprer partiklene fra anlegget, bunnstrømmen som bringer oksygen til nedbrytningsprosessene, dypet og bunntopografien. Lokaliteten ligger sørøst i Hervikfjorden i Tysvær kommune. Anlegget ligger 130 meter vest for Munkholmen, 320 meter fra land ved Munkaneset og omlag 1 km øst for indre del av den relativt grunne Svinavika/ Bakkevikvågen. Holmene Risholmen, Asalholmen og Myrholmen ligger om lag 500-600 meter sør for anlegget. Dybden under anlegget er 100 160 meter og sjøbunnen skråner stedvis bratt mot sørvest. Sjøbunnen skråner videre bratt mot vest-sørvest ned mot 225-250 meters dyp i bunnen av Hervikfjorden. Det dypeste punktet i fjorden ligger om lag 2 km sørvest for lokaliteten. Lokaliteten har et areal på overflaten som tilsvarer ca 190 x 240 meter rigget for to parallelle rekker med 4 og 5 ringer i hver rekke, totalt 9. Rekken av ringer ligger tilnærmet i nord-sørlig retning. Strømmålingen er gjennomført i mars-april 2010. Det ble brukt en propellmåler av typen Sensordata SD 6000. Overflatestrøm og vannutskiftningsstrøm preges av henholdsvis sørlige og sørvestlige strømretninger (Tabell 1). Spredningsstrømmen ble målt like under merddypet (30 m) og ved 100 meter. Konsulenten hevder at spredningsstrømmen på lokaliteten er middels sterk. Etter veilederen skal imidlertid spredningsstrømmen måles midt mellom merddypet og sjøbunnen. I denne saken tilsvarer dette ca 70-80 meters dyp. «Rett» spredningsstrøm må derfor antas å ligge mellom målingene ved 30 m og 100 m. Basert på resultatet av målingene mener vi det er grunn til å Side 5 av 15

anta at det er svak spredningsstrøm på lokaliteten. Spredningsstrømmen ved 30 m følger land ut fjorden i sørvestlig retning. Plasseringen av strømmåleren i det nord-vestre hjørnet av lokaliteten kan bety at spredningsstrømmen er enda svakere under de deler av lokaliteten som ligger i le av Munkholmen. Dominerende strømretning på større dyp er målt til å gå i nordøstlig retning, men også noe mot sør. Tabell 1. Strømmåling (propell) ved lokaliteten Langøyna Ø i perioden 18.mars 14.april 2010. Dyp Gj.snitt Maks. Strømstille* (m) (cm/s) (cm/s) (%) Dominerende strømretning Overflatestrøm 5 4,8 18,4 2,1 S Vannutskiftningsstrøm 15 4,1 14,8 3,1 SV «Spredningsstrøm» 30 2,8 16,8 27 SSV Spredningsstrøm (dyp) 100 1,2 8,8 93 NØ (S) Bunnstrøm*** *Strømstille er definert som perioder med strøm < 2 cm/s i perioder på 2,5 time. ** Spredningsstrøm på 100 m er målt 30 meter over sjøbunnen. *** Det ble ikke målt reell bunnstrøm like over sjøbunnen. Oppgitt dyp på målestasjonen er 130 m. I følge MOM-B undersøkelsen i 2014 var det stor variasjon i sammensetningen av sedimentene på sjøbunnen under anlegget. Hele spekteret fra mudder/leire til grus/skjellsand var representert. Fire prøver ble tatt på fjell-/steinbunn, fire var preget av sand og grovere sediment og to prøver var dominert av silt eller finere sediment. En av grabbprøvene på fjellbunn var tom. Lokalitetstilstanden ble satt til 2 (god), med indeksverdien 2,1 som er grensen mellom tilstand 2 (god) og 3 (dårlig). Undersøkelsen viser en ujevn belastning under anlegget. Tre av prøvestasjonene fikk tilstand 4 (svært dårlig) 3 stasjoner fikk tilstand 3 (dårlig), en stasjon fikk tilstand 2 (god) og tre stasjoner fikk tilstand 1 (svært god). Det er viktig å merke seg at de tre stasjonene som fikk tilstand 1 er alle tatt på fjell/steinbunn. MOM-B undersøkelsen er i utgangspunktet en metode for bløtbunn og ikke hardbunn. I følge konsulenten er det noe overraskende at de mest belastede prøvene ble tatt på nordsiden av merdene. Vi mener at dette kan skyldes bunntopografien og at spredningsstrømmen skifter retning under 30 meters dyp. Selskapet har hatt en tett oppfølging av belastningen på lokaliteten med MOM-B undersøkelser både ved høy belastning og under/etter brakklegging. Trendovervåkningen for de to siste driftssyklusene viser at lokalitetstilstanden havner i grenseområdet mellom 2 (god) og 3 (dårlig) ved høy belastning, men at den har god rehabiliteringsevne etter tilstrekkelig brakklegging og oppnår lokalitetstilstand 1 (svært god) etter brakklegging. Fylkesmannen mener at strømforholdene ved lokaliteten er en begrensende faktor for lokalitetens bæreevne og potensial for økt produksjon. På bakgrunn målingene av spredningsstrømmen, må vi forvente å få deponert det meste av det organiske materialet fra utslippet under og i umiddelbar nærhet til anlegget. Da sjøbunnen under lokaliteten allerede er høyt belastet mener vi økt biomasse på lokaliteten forutsetter at virksomheten sørger for å ta i bruk det arealet som lokaliteten er godkjent for slik at belastningen spres over et større areal på sjøbunnen. Ved å fordele den omsøkte biomassen på de 9 ringene som lokaliteten er godkjent for vil i utgangspunktet ikke punktbelastningen under hver ring øke betydelig. Flere ringer kan likevel bidra til at overlappende og akkumulert belastning mellom ringene økes. Lokalitetens gode rehabiliteringsevne er godt dokumentert og vil etter vår mening bidra til at den eventuelle økte punktbelastningen ikke overbelaster bunnfaunaen. I MOM-C undersøkelsen fra 2015 ble det målt høye verdier av kobber (63 mg/kg TS) tilsvarende tilstandsklasse IV (dårlig) og sink (410 mg/kg TS) tilsvarende tilstandsklasse III (moderat) under anlegget (nærsonen). Forurensningen av kobber og sink under anlegget har økt siden MOM-C undersøkelsen i 2007 hvor nivået for kobber ble måt til 18 mg/kg TS (tilstandsklasse I) og sink 97 Side 6 av 15

mg/kg TS (tilstandsklasse I). Prøvestasjonen i nærsonen er imidlertid flyttet ca 120 meter i nordøstlig retning siden 2007. Nærsonestasjonen i 2015 ble tatt under dagens anlegg. Stasjonen som ble benyttet i 2007 ligger ca 30 meter vest for dagens yttergrense for lokaliteten. Det er ikke blitt stilt krav til innhold av kobber i sedimentet under akvakulturanlegg, da det inntil nylig har vært sjelden å observere høye kobberverdier. I den senere tid har Fylkesmannen gjennom C-undersøkelser blitt oppmerksom på økende innhold av kobber på og ved enkelte lokaliteter. Med hensyn til bunnfauna, som utfører nødvendige økosystemfunksjoner knyttet til nedbryting av avfallsstoffer fra matfiskanlegg, er det urovekkende at kobberinnholdet under anlegget når tilstandsklasse IV (dårlig). Slike nivåer av kobber antas å gi akutt-toksiske effekter på sedimentlevende organismer. Det er et vesentlig poeng at kobberforurensning, i motsetning til organiske partikler, brytes sakte ned. Ved store konsentrerte utslipp av kobber risikerer virksomheten å gjøre lokaliteten dårlig egnet for oppdrett i flere tiår. Lokaliteten vil ikke restituere seg på normal måte ved brakklegging. Spyling av nøter kan bidra til at kobber fra notimpregnering konsentreres under og ved anlegget. Fylkesmannen mener derfor at virksomheten må finne driftssmessige løsninger som reduserer eller erstatter bruk og utslipp av kobber for å unngå at lokalitetens evne til å omsette organisk materiale ødelegges. Under noe tvil mener vi at omsøkt biomasseøkning ikke vil overbelaste lokalitetens kapasitet til å motta og omsette organisk stoff. Dette forutsetter at økt biomasse på lokaliteten spres optimalt på alle 9 enheter innenfor lokalitetens areal og at lokaliteten brakklegges tilstrekkelig lenge mellom hvert utsett slik at bløtbunnsfaunaen opprettholder sin evne til å bryte ned og omsette det organiske materialet fra utslippet. Med bakgrunn i trendovervåkningen fra lokaliteten og de begrensede strømforholdene på lokaliteten mener vi det er spesielt viktig å overvåke miljøtilstanden under hele anlegget og utover i resipienten nøye med MOM-B og MOM-C undersøkelser. Vi vil anbefale at det gjennomføres MOM-B undersøkelse både ved full belastning og etter fullført brakkleggingsfase. Dette vil gi utfyllende informasjon om driftens belastende effekt og lokalitetens evne til restitusjon. Lokaliteten og resipientens evne til å ta seg inn igjen til sin naturlige tilstand i løpet av brakkleggingsperioden er avgjørende for hvorvidt driften er forsvarlig med tanke på områdets fremtidige miljøkvalitet. Lokal resipient biologisk mangfold Lokaliteten Munkholmen ligger i et område med mange registrerte naturverdier. I følge temakartrogaland.no ligger lokaliteten Munkholmen i nordvestre del av Vilt området: Bakkavikholmane. Sjøområdene på vestsiden av Stonghalvøya, spesielt området rundt Bakkavikholmane (ca 500 meter sør for anlegget), er et viktig helårsområde for sjøfugl. Arter som ærfugl, tjeld, svartbak, gråmåke, fiskemåke og terner hekker i området. Området har også betydning for rastende og overvintrende sjøfugl. Horndykkere overvintrer jevnlig i området. Det kan også finnes større mengder storskarv i perioder. Havørn er en jevnlig besøkende, opptil 400 ærfugl er påvist, i tillegg til mindre antall sjøorre, havelle, kvinand og siland. Steinkobbe påtreffes jevnlig. Viltområdet ansees for å være av regional verdi. Vider fremgår det av naturbase 23 at det er flere viktige marine naturtyper i nærområdet rundt lokaliteten Munkholmen. Naturtypen Større tareskogforekomster er blant annet registrert rundt Munkholmen, Munkaneset, Søllesneset og i området rundt Bakkavikholmane, sør for anlegget. Mange små nærliggende forekomster på strekningen Skjeljavika-Stong gjør at dette samlet sett vurderes som en svært stor tareskogforekomst av nasjonal verdi (Svært viktig, A ). I naturbasen er naturtypen Skjellsand registrert rett nordøst for Munkholmen, inne i Svinavika og flere områder 23 Naturbase: Fagsystem fra Miljødirektoratet som gir den offisielle oversikten over verneområder, statlig sikrede friluftslivsområder og kartlagte områder med utvalgte naturtyper og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter. Side 7 av 15

rundt Bakkaviksholmane. Forekomstene er vurdert som regionalt viktig (Viktig). Videre har naturbasen registreringer av naturtypen Ålegraseng i Svinavika. De tre forekomstene er gitt lokal verdi (C). Ålegrasengene ligger om lag 0,8-1 km øst for lokaliteten i de skjermede delene av Svinavika/Bakkaviksvågen/Søyla. Søker fikk selv gjennomført en kartlegging av marint biologisk mangfold i nærområdet til anlegget. Undersøkelsen ble gjort i 2009 24 av Rådgivende Biologer AS og omfatter flora og fauna i litoral- og sublitoral sone på tre utvalgte stasjoner ved lokaliteten. Det ble ikke funnet rødlistearter på de tre undersøkte stasjonene. Rådgivende Biologer AS vurderte naturtypene og det marine miljøet rundt lokaliteten Munkholmen til å ha liten til middels verdi. Dette avviker fra verdisettingen i det nasjonale prosjektet for kartlegging av marint biologisk mangfold i Rogaland (2015) hvor naturtypen Større tareskogforekomster, som er registrert i området, alene vurderes som Svært viktig (Nasjonal verdi, A). Rådgivende Biologer AS konkluderer med at den omsøkte utvidelse av MTB ved anlegget (fra 3120 til 4680) ventes å få liten/ingen virkning for marint naturmiljø. Med litt under middels verdi av lokalt naturmiljø mener de at dette vil gi ubetydelig konsekvens. Fylkesmannen vil ført og fremst legge til grunn den verdisettingen av de registrerte naturtypene som fremkommer av naturbase og det nasjonale kartleggingsprosjektet utført av NIVA og HI. Partikulært materiale slippes ut fra matfiskanlegg i form av forspill og fekalier fra fisk. Utslippet av partikulært materiale fra anlegget kan i noen tilfeller spores flere kilometer nedstrøms fra anlegget, men mesteparten av partiklene vil vanligvis bunnfelles mindre enn 500 meter fra merdene. Påvirkningen vil derfor være størst under og i umiddelbar nærhet til anlegget og avtar med økende avstand. Størrelsen på påvirkningssonen omkring anlegget vil variere med størrelsen på anlegget/utslippet og de lokale strømforholdene. På bløtbunn får man endrede dyresamfunn med spesialiserte arter som omsetter det organiske materialet fra anlegget. Nyere studier viser at fastsittende fauna på dype hardbunnslokaliteter (100 200 meter) er sensitive for sedimentering av organisk materiale. På hardbunn forventer vi derfor at fastsittende arter som koraller og svamp vil forsvinne nær anlegget og erstattes av spesielle børstemarker som omsetter organisk materiale. Naturtypekartleggingen fra lokaliteten Munkholmen omfatter ikke kartlegging av hardbunnsfauna på større dyp. Vi har derfor ikke informasjon om det er spesielt sensitive habitater eller arter på større dyp under eller i umiddelbar nærhet til anlegget. Avstanden fra anlegget til det viktige naturområdet rundt Bakkavikholmane anser vi som tilstrekkelig til at utslipp av partikulært organisk materiale ikke vil endre den økologiske funksjonen til de registrerte naturtypene i sjøen rundt disse holmene. Vi kan ikke utelukke at tareskogforekomsten som er registrert ved Munkholmen, like ved anlegget, kan påvirkes noe. Løste næringssalter fra anlegget, som dannes fra fiskens stoffomsetning og slippes ut via nyrer og gjeller, vil i hovedsak følge overflatestrømmen i området. Det meste av nitrogenet som slippes ut er i form av ammonium, et næringsstoff som lett tas opp i alger. Studier har vist at økte ammoniumstilførsler stimulerer økt vekst av hurtigvoksende makroalger som tynne, bladaktige og trådformede arter. Dette kan føre til økte mengder av påvekstalger på habitatbyggende arter som tang og tare. Påvekstalger kan redusere lystilgangen og konkurrere effektivt om næringssaltene slik at man over tid kan få en reduksjon av flerårige, seintvoksende arter som tang og tare. Utslipp av nitrogen vil normalt kunne måles som pulser innenfor en sone på 1000 meter fra et oppdrettsanlegg. Når anlegget ligger i åpent farvann vil man vanligvis merke liten effekt av dette, men dersom anlegget ligger nær land, ved bakevjer, bukter eller gruntvannsområder vil man kunne få lokale overgjødslingseffekter. Studier av makroalgesamfunn i overgjødslede områder viser at en etter hvert utvikler et samfunn med redusert biodiversitet og en overvekt av grønnalger i artssamfunnet. 24 Marin kartlegging ved lokalitet Munkholmen i Tysvær kommune, Rogaland. Rådgivende Biologer AS. Rapport nr. 1285-2010. Side 8 av 15

Foreløpige resultater fra en undersøkelse av lokal påvirkning fra oppdrett på hardbunn i Hardangerfjorden indikerer liten påvirkning på tarevegetasjonen ved anleggene i de ytre områdene av fjorden. Det foregår imidlertid ikke noe systematisk/standardisert overvåking av strandsone eller grunne områder ved oppdrettsanlegg. I tillegg til effekten av næringssalter, kan utslipp av finpartikulært materiale påvirke grunne områder. Negative effekter av små, organiske partikler på ålegressenger er godt dokumentert fra andre land. Vi mangler imidlertid kunnskap om effekter på andre viktige arter som lever på grunne områder som for eksempel kamskjell, haneskjell og hummer. Mye finpartikulært materiale som sedimenterer i grunne områder kan også forårsake dannelse av hydrogensulfid og bakteriematter. Basert på strømmålingen og strømretningen ved 5 og 15 meters dyp kan vi forvente at utslipp av næringssalter og små fine svevepartikler fra anlegget vil transporteres i sørlig retning mot Bakkaviksholmane. Med bakgrunn i dagens kunnskap om virkninger av næringssaltutslipp fra oppdrettsanlegg mener vi at det aktuelle sjøområdet rundt disse holmene er tilstrekkelig eksponert og har tilstrekkelig vannutskiftning til at næringssaltene fortynnes effektivt og at vi ikke vil forvente oppstuving av næringssalter eller betydelig sedimentering av finpartikulært materiale innenfor dette viktige naturområdet. Vi kan ikke utelukke at tareskogforekomsten som er registrert ved Munkholmen og Munkaneset kan påvirkes av utslipp av næringssalter fra anlegget. Vi er mer usikker på om næringssaltutslipp fra anlegget under gitte væreforhold kan medføre oppstuving av næringssalter i de skjermede delene av Svinavika/Bakkeviksvågen/Søyla og dermed påvirke de registrerte forekomstene av den sårbare naturtypen ålegraseng. Strømmålingen som er gjort over en måned ved lokaliteten Munkholmen viser en meget ensrettet overflatestrøm i sørvestlig retning. Hvis vi legger denne undersøkelsen til grunn vil det være lav sannsynlighet for oppstuving av næringssalter inne i Svinavika som ligger øst for anlegget. Vi vet imidlertid at overflatestrømmen kan være sterkt påvirket av vindretningen. Dette gjelder spesielt i Rogaland. Vi kan derfor ikke utelukke at perioder med sterk vind fra vest i dette tilfellet kan medføre betydelig spredning av næringssalter inn mot Svinavika. Da vi har lite kunnskap om virkninger av utslipp av næringssalter fra store oppdrettsanlegg med en MTB på 4680 tonn på nærliggende og skjermede forekomster av ålegras mener vi det er nødvendig å overvåke tilstanden til denne naturtypen i influensområdet til anlegget. Fylkesmannen er ikke kjent med informasjon som tilsier at utslipp av partikulært organisk materiale eller næringssalter fra anlegget skulle ha negativ innvirkning på den økologiske funksjonen til skjellsandforekomstene rundt lokaliteten. Lokal resipient organisk belastning Det utført en MOM-C undersøkelse i lokal resipient rundt lokaliteten i mai 2015. Tilsvarende undersøkelse ble gjort i 2007. Undersøkelsen fra 2015 ble gjort etter 3 måneders brakklegging av anlegget. I følge undersøkelsen var sedimentene fra nærsonen til anlegget (167 m dyp, under anlegget) dominert av fine partikler som leire og silt (63 %) i tillegg til noe sand (37 %). I overgangssonen (224 m dyp, 580 m vest for anlegget) og fjernsonen (243 m dyp, 2 km sørvest for anlegget) var prøvene dominert av finpartikulært sediment av leire og silt (95 %). Denne kornfordelingen indikerer svak vannstrøm over sjøbunnen på alle stasjonene, spesielt på stasjonene i overgangssonen og fjernsonen. Det ble målt forhøyede verdier av fosfor i sedimentene fra nærsonen (7300 mg/kg TS). Verdiene for overgangssonen og fjernsonen var lave. Alle de tre stasjonene hadde høye verdier for normalisert TOC og fikk Miljødirektoratets tilstandsklasse V (svært dårlig). TOC-verdiene for stasjonene tyder på en vesentlig grad av organisk belastning i resipienten ved undersøkelsestidspunktet. Konsulenten nevner at det kan være ulike kilder til organisk materiale i sedimentet i kystnære fjorder. Kilden til denne belastningen kan være av både terrestrisk eller marint opphav. I 2007 gav målingene av Side 9 av 15

normalisert TOC tilstandsklasse II (god) i overgangssonen og fjernsonen. Bunndyranalysene fra 2015 viste at børstmarken Capitella capitata dominerte i prøvene fra nærsonen (91 %). Basert på artsantall og sammensetning fikk stasjonen MOM-tilsand 3 (dårlig). I overgangssonen var det arten Heteromastus filiformis som var mest tallrik (37 %). Stasjonen fikk MOM-tilstand 1 (meget god). Miljøtilstand etter veileder 02:2013 er dessverre ikke oppgitt. Fjernsonen var også dominert av arten Heteromastus filiformis (31 %). Basert på indeksene i vanndirektivets veileder 02:2013 får stasjonen en miljøtilstand som må sies å ligge på grensen mellom tilstand 2 og 3. Utfallet er avhengig av hva som legges til grunn for beregningen. Beregnet neqr for summen av grabbprøvene gav miljøtilstand 2 (god). Beregnet neqr for snittet av grabbprøvene gav tilstand 3 (moderat). Konsulenten anbefaler den førstnevnte beregningsmåten. Verdiene for kobber og sink i overgangssonen og fjernsonen viste tilstandsklasse I (svært god). Når det gjelder effektene av omsøkt utslipp av partikulært organisk materiale på miljøtilstanden i lokal resipient må dette vurderes i lys av usikkerhetene omkring miljøtilstanden i fjorden og vannforekomsten som helhet. Anleggets overgangssone/påvirkningssone overlapper etter vår mening med deler av dypområdet i Hervikfjorden som også vil være referanseområdet for miljøtilstanden i hele vannforekomsten. Prøvene som er tatt fra største dyp i vannforekomsten i årene 2007, 2013 og 2015 viser at miljøtilstanden er på grensen mellom tilstand god og moderat. Normalt vil vi ikke forvente at et oppdrettsanlegg med en MTB på 3120 tonn vil påvirke miljøtilstanden i et dypområde 2 km unna i betydelig grad. Da miljøundersøkelsene imidlertid indikerer en miljøtilstand som grenser til moderat tilstand mener vi likevel at denne problemstillingen bør undersøkes nærmere i dette tilfellet. Dette blir spesielt relevant når det søkes om utvidelse av produksjonen ved anlegget. I rapporten fra MOM-C undersøkelsen fra 2015 ble det presentert et detaljert bunnkart over dypområdet i Hervikfjorden (se fig.1 nedenfor). Dette kartet viser at det dypeste området i fjorden, hvor prøvene er hentet fra (Her 1), representerer en svært avgrenset del av dypområdet i fjorden. Det må derfor vurderes om det er rimelig at miljøtilstanden i dette avgrensede området skal være avgjørende for miljøtilstanden i hele vannforekomsten. Vi har ikke informasjon om miljøtilstanden i resten av dypområdet i Hervikfjorden. Hvis nye prøver fra et større område i dypet av Hervikfjorden viser god tilstand, uten å grense til moderat tilstand, kan dette tilsi at vannforekomsten som helhet bør vurderes til å ha god tilstand. Figur 1. Kartutsnitt som viser de dypeste områdene av Hervikfjorden og resipienten for lokaliteten Munkholmen. Prøvestasjonene fra MOM-C undersøkelsen i 2015 er merket med kryss. Kilde: Uni Research 2015 1. Rød sirkel indikerer et stort område av dypet i Hervikfjorden hvor det er behov for mer miljødata etter vanndirektivets veileder Side 10 av 15

02:2013. Da det er tvil om miljøtilstanden i vannforekomsten som helhet og anleggets påvirkning på dypområdet i vannforekomsten mener vi det er nødvendig med bedre kartlegging i dette området. Vannforskriften har bestemmelser som gir rammer for Fylkesmannens skjønnsutøvelse i forurensningssaker. Tiltak som medfører forringelse av miljøtilstanden i en vannforekomst eller som bidrar til at miljømålene ikke nås skal ikke tillates med mindre det foreligger adgang til å gi unntak, jf. vannforskriften 12. Hvis vi legger til grunn at miljøtilstanden i vannforekomsten er god eller moderat og økt produksjon ved anlegget medfører risiko for forringelse av miljøtilstanden (god til moderat) eller at tiltaket gjør det vanskeligere å oppnå miljømålet for vannforekomsten mener vi at saken ikke vil oppfylle kravene i 12. Hvis miljøtilstanden fastsettes til god eller moderat og det legges til grunn at tiltaket ikke vil påvirke miljøtilstanden i vannforekomsten som helhet vil ikke vannforskriften være til hinder for at tillatelse til økt utslipp etter forurensningsloven kan gis. Da det er usikkerhet omkring både miljøtilstanden i vannforekomsten Hervikfjorden, vannforekomstens sensitivitet for organisk belastning og hvorvidt økt produksjon ved lokaliteten Munkholmen vil kunne forringe miljøtilstanden mener vi at føre-var-prinsippet må tillegges vekt og at det ikke er grunnlag for å gi permanent tillatelse til omsøkt produksjon ved Munkholmen uten et bedre kunnskapsgrunnlag. Det er behov for ytterligere dokumentasjon på miljøtilstanden fra et større område av vannforekomstens dypområde samt anleggets påvirkning på miljøtilstanden i dette dypområdet. Vi ser det som hensiktsmessig at det i dette tilfellet også tas i bruk nye metoder for å vurdere akvakulturdriftens påvirkningsgrad. Ved sporing av fettsyrer (med opprinnelse fra oppdrettsfôr) i sedimentet kan en kartlegge hvor langt utslippet spres seg fra anlegget. Sammen med analyser av bløtbunnsfauna vil en slik metode kunne bidra til forståelse av hvordan den aktuelle oppdrettsaktiviteten påvirker miljøtilstanden i resipienten. Et slikt kunnskapsgrunnlag kan innhentes som del av en midlertidig tillatelse til utvidet produksjon. På bakgrunn av dette mener vi det er forsvarlig å gi tillatelse til midlertidig økning i produksjonen ved lokaliteten Munkholmen med vilkår om kartlegging av miljøtilstanden i dypområdet i Hervikfjorden som avmerket med rød sirkel i figur 1 overfor. En slik undersøkelse må gjøres som en utvidet del av MOM-C undersøkelsen. Det må samtidig tas prøver til fettsyreanalyser for sporing av oppdrettsfôr. Som en del av dette arbeidet må også indeksene for bløtbunnsfaunaen jf. veileder 02:2013 beregnes for prøvene fra overgangssonen i MOM-C undersøkelsen fra 2007 og 2015. Miljøundersøkelsen må gjennomføres etter første driftssyklus med utvidet produksjon. Lokal resipient miljøvirkninger av medikamenter Fylkesmannen i Rogaland er bekymret for lokale miljøvirkninger av medikamenter som benyttes mot parasitter/sykdommer på oppdrettsfisk. Med bakgrunn i et økende tilfang av forskningsresultater vedrørende miljøvirkninger av enkelte grupper av bekjempelsesmidler mot lakselus, er vi blant annet bekymret for at marine krepsdyrsamfunn på grunne områder kan bli sterkt påvirket i den lokale resipienten til oppdrettsanlegg. Negativ påvirkning på krepsdyrsamfunn vil kunne medføre indirekte økologiske konsekvenser for fisk og sjøfugl som er knyttet til den lokale resipienten og som beiter på krepsdyr. Dette vil være spesielt uheldig i områder som er viktige som hekke- og beiteområde for sjøfugl. Det er etter vår mening fortsatt for lite kunnskap om de økotoksikologiske virkninger av medikamenter og andre fremmedstoffer som følger av utslipp fra akvakulturanlegg. Vi forventer derfor at virksomheten er oppmerksom på dette forholdet og at det ikke unødig slippes ut virkestoffer som viser seg å svekke viktige økosystemfunksjoner i influensområdet til anlegget. Miljødirektoratet har i samarbeid med andre sentrale myndigheter i akvakulturforvaltningen igangsatt et arbeid for å avklare konsekvensene av utslipp av avlusningsmidler fra akvakulturanlegg med den hensikt å komme frem til løsninger for hvordan bruken av eventuelle miljøskadelige legemidler kan reguleres på en måte som ivaretar marint biologisk mangfold. Lokalitetens tillatelse Side 11 av 15

etter forurensningsloven regulerer i dag ikke utslipp av miljøskadelige stoffer fra legemidler som er tillatt å bruke i Norge. Våre kommentarer til høringsuttalelser fra Tysvær kommune Tysvær kommune kan ikke tilråde at det blir gitt tillatelse til utvidelse av oppdrettslokaliteten ved Munkholmen i Hervikfjorden slik som omsøkt. Som nevnt innledningsvis hadde Teknisk Utvalg (TU) i kommunen flere merknader til søknaden som vedrører miljøhensyn og som vi vil kommentere her: A. Det mangler kart over gyteområder og områder for fisk og krepsdyr som vedlegg i saken. Kart over registrerte gyteområder for fisk fremgår av Fiskeridirektoratet sin nettbaserte kartløsning (kart.fiskeridir.no) under temaet Kystnære fiskeridata. Nærmeste gytefelt for torsk er 3,6 km nord for lokaliteten. Gytefelt for andre arter enn torsk er etter det vi kjenner til ikke ferdig kartlagt ennå. B. I saken ser vi at den samlede MOM-B prøven er god, men tett under dårlig. I resultatet av MOM-B prøven er punkt 11 tatt på en merd som ikke er i bruk, som ligger utenfor kravet 5-15 m og skal ikke tas med i vurderingen. Nye prøver bør vurderes. Slik vi oppfatter rapporten ble prøvepunkt 11 tatt ved en merd som var i bruk på prøvetidspunktet. Den var imidlertid ikke i bruk i den foregående driftssyklusen. C. TU stiller spørsmålstegn ved tidspunkt og prøvetakingspunkt i MOM-C undersøkelsen. MOM-C prøven bør utvides med flere prøvepunkt samt at noen av punktene skal ligge innenfor 100-150 meter fra anlegget. MOM-C undersøkelsen i 2007 ble tatt tidlig i en driftssyklus, før maksimal belastning. Det er ikke spesifikke krav til når en slik undersøkelse skal gjennomføres etter dagens standard. Den nye MOM-C undersøkelsen fra 2015 er tatt under brakklegging og tettere på maksimal belastning av lokaliteten enn undersøkelsen fra 2007. Vi mener at plasseringen av prøvepunktene i undersøkelsen fra 2007 er i tråd med NS 9410. Vi mener likevel at dagens standard har en rekke svakheter, inkludert bestemmelsene omkring antall og plassering av stasjoner rundt anlegget. NS 9410 er nå under revisjon og vi forventer at en del av dette forbedres i revidert versjon av standarden. D. Marin kartlegging er av eldre dato. Denne må oppdateres. Den marine kartleggingen som fulgte søknaden var fra 2009. Etter dette har det nasjonale prosjektet for kartlegging av marint biologisk mangfold, som ble avsluttet i 2015, oppdatert registreringene av marine naturtyper i området rundt lokaliteten. Vi mener derfor at kunnskapsgrunnlaget på dette området er tilstrekkelig godt i denne saken. E. Risikovurdering ved økt bruk av avlusningsmidler på skalldyr og fisk mangler i saken. Fylkesmannen i Rogaland deler kommunens bekymring for lokale miljøvirkninger av medikamenter som benyttes mot parasitter/sykdommer på oppdrettsfisk. Vi er også enige med kommunen i at akvakultursøknader i fremtiden bør belyse denne problemstillingen bedre. F. TU tilrår at ansvarlig myndighet utfører verifikasjon av dokumentasjonen, kartlegging av resipient i område og utfører fysiske prøver i egen regi, slik at vi har et bedre grunnlag for å vurdere om lokaliteten og resipienten toler den omsøkte utvidelsen. Fylkesmannen har gjort en grundig gjennomgang av den dokumentasjonen som følger søknaden vedrørende miljøvirkninger som omfattes av forurensningsloven. I dette tilfellet er kunnskapen om naturverdiene i lokal resipient godt undersøkt også av aktører som ikke har gjort undersøkelsene på oppdrag fra søker. Videre overvåking av utslippene vil imidlertid bli gjennomført i oppdretters regi, men det stilles krav til metode, kompetent personell og bruk av akkrediterte selskap. Side 12 av 15

Konklusjon Bakgrunnen for søknaden er at lokaliteten Skiftesvik i Finnøy kommune har vist seg å bli overbelastet med hensyn på miljøtilstanden under anlegget og selskapet ønsker derfor å flytte produksjonen fra Skiftesevik til andre lokaliteter som tåler høyere belastning. Vi anser kunnskapsgrunnlaget i saken som tilstrekkelig til å fatte vedtak i saken jf. naturmangfoldloven (NML) 8. Miljøundersøkelser i vannforekomsten Hervikfjorden har vist at økologisk tilstand er på grensen mellom god og moderat tilstand. Da vi mener at det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om miljøtilstanden i dypområdet i Hervikfjorden, dypområdets sensitivitet for organisk belastning og hvorvidt økt produksjon ved lokaliteten Munkholmen vil kunne forringe miljøtilstanden i dypområdet i Hervikfjorden mener vi at føre-var-prinsippet i NML 9 samt prinsippet om samlet belastning i NML 10 må tillegges vekt og at det ikke er grunnlag for å gi permanent tillatelse til omsøkt produksjon uten et bedre kunnskapsgrunnlag. En midlertidig tillatelse for to driftssykluser med omfattende krav til miljøkartlegging vil kunne bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget i saken uten at vi forventer irreversible virkninger på lokaliteten eller i den lokale resipienten. Dette forutsetter at virksomheten øker sitt spredningsareal på lokaliteten som beskrevet i søknaden. Det bemerkes at kobberinnholdet i sedimentet under anlegget er målt til et nivå hvor vi kan forvente akutte toksiske effekter på sedimentlevende organismer. Virksomheten må derfor finne driftssmessige løsninger som reduserer eller erstatter bruk og utslipp av kobber for å unngå at lokalitetens evne til å omsette organisk materiale ødelegges. Lokaliteten Munkholmen ligger i et område med mange naturverdier. Viktige marine naturtyper som stor tareskog, ålegraseng og skjellsandforekomster er registrert i anleggets influensområde. Lokaliteten ligger også innenfor et viltområde som har funksjon som viktig helårsområde for sjøfugl (Bakkavikholmane). Basert på opplysningene i saken mener vi at de naturgitte forholdene på stedet tilsier at normal drift ved anlegget ikke vil svekke den økologiske funksjonen til de registrerte naturverdiene. Vi ser det likevel som hensiktsmessig at naturtypen ålegras overvåkes i den skjermede Svinavika, innenfor anlegget. Tillatelsen er vurdert og funnet i samsvar med prinsippene i NML 8-12 og vannforskriften 4. Vår vurdering av tiltaket er her begrenset til de miljøvirkninger som kan relateres til forurensning og forurensningslovens tradisjonelle avgrensning i akvakultursaker. Etter en samlet vurdering av selskapets behov, forventet belastning på lokalitet, resipienten og vannforekomsten som helhet mener vi at fordelene ved tiltaket oppveier ulempene. På dette grunnlag mener vi at midlertidig tillatelse kan gis på vilkår etter forurensningsloven. Risikoklasse Fylkesmannen skal som en del av konsesjonsbehandlingen plassere anleggene i risikoklasser. Risikoklassifiseringen er et uttrykk for forurensningspotensialet som foreligger, og er gradert fra 1 til 4, der 1 er høyeste risiko. Ved fastsettelse av risikoklasse for en bedrift skal det tas hensyn til både utslippets art og størrelse samt til resipientforholdene ved bedriften. På bakgrunn av utslippets størrelse, samt de opplysningene som er gitt i søknaden, vil anlegget bli plassert i risikoklasse 3. Plassering i risikoklasse gir føringer for rutinemessig, formell kontakt mellom virksomheten og Fylkesmannen. Klassifiseringen har blant annet innvirkning på hvor ofte Fylkesmannen er ventet å gjennomføre tilsyn med virksomheten, samt gebyrsats for tilsyn jf. forurensningsforskriften 39-6. Side 13 av 15

Vedtak I medhold av forurensningsloven 11 jf. 16 gir Fylkesmannen i Rogaland midlertidig tillatelse på vilkår til økt produksjon ved lokaliteten Munkholmen. Tillatelsen gjelder endring av maksimalt tillatt biomasse (MTB) fra 3120 tonn til 4680 tonn for to driftssykluser i perioden 2015-2019. Tillatelsen gis under forutsetning av at alle 9 ringer tas i bruk på lokaliteten og at MTB ved Skiftesvik reduseres med 1560 tonn som beskrevet i søknaden. Det settes vilkår om omfattende resipientovervåking jf. vilkår 7.2 i tillatelsen. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt. Tillatelsen er ikke gyldig før anlegget har fått tillatelse fra Rogaland fylkeskommune etter akvakulturloven. Virksomheten blir plassert i risikoklasse 3. Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever: Tiltak Frist Henvisning til vilkår MOM-C Etter første driftssyklus 7.2 Utvidet MOM-C Etter første driftssyklus 7.2 Plan for naturtypeovervåking 1.6.2016 7.2 Varsel om gebyr Fylkesmannens behandling av søknader om utslippstillatelser er omfattet av en gebyrordning, jf. kapittel 39 i forurensningsforskriften. Fylkesmannens behandling av denne saken har medført en ressursbruk tilsvarende gebyrsats 4 jf. forurensningsforskriften 39-4. Bedriften skal derfor betale et gebyr på kr 21 000,- for Fylkesmannens behandling av søknaden. Etter forvaltningsloven 16 har partene i en sak rett til å uttale seg før vedtak blir gjort. Vi ber om at eventuelle merknader angående gebyret sendes til Fylkesmannen innen 14 dager etter at dette varselet er mottatt. Klageadgang Vedtaket kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Fylkesmannen i Rogaland. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller Miljødirektoratet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Side 14 av 15

Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til Fylkesmannen. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil Fylkesmannen også kunne gi på forespørsel. Med hilsen Marit Sundsvik Bendixen ass. fylkesmiljøvernsjef Stig Sandring seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift Saksbehandler: Stig Sandring Saksbehandler telefon: 51568931 E-post: fmrossa@fylkesmannen.no Vedlegg: Tillatelse med vilkår for Munkholmen Marine Harvest Norway AS Kopi til: Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 Stavanger Tysvær kommune Postboks 94 5575 Aksdal Fiskeridirektoratet, region sør Postboks 185 sentrum 5804 Bergen Side 15 av 15

FYLKESMANNEN I ROGALAND Midlertidig tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved lokalitet Munkholmen Marine Harvest Norway AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6 (forurensningsloven), 11 og 16. Tillatelsen gjelder til 31.12.2019. Tillatelsen er gitt på grunnlag av søknad oversendt fra Rogaland fylkeskommune den 13.5.2015 og 26.8.2015, samt opplysninger framkommet under behandlingen av søknaden. Tillatelsen gjelder på de vilkår som er gitt i dette dokumentet. Tillatelsen gjelder for: Konsesjonsinnehaver: Postadresse: Org. nr. (bedrift): Næringskode (NACE): Lokalitet 1 Kommune: UTM-koordinater: Anleggstype: Ramme (MTB): Arter: Marine Harvest Norway AS Hundsnes, 4130 Hjelmeland 959 352 887 03.211 Munkholmen (nr 13629) Tysvær kommune (Rogaland) X: 0308118, Y: 6576693 (EUREF89/WGS84 UTM sone 32) Matfisk, sjø 4680 tonn Laks (Salmo salar), ørret (Salmo trutta) og regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) Fylkesmannens referanser Arkivkode Risikoklasse 2 Tillatelsenr. 2015/6035 3 2015.0777.T Midlertidig tillatelsen gitt: 11.11.2015 Permanent tillatelsen gitt: 16.7.2003 (2003/6885) Marit Sundsvik Bendixen ass. fylkesmiljøvernsjef Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Stig Sandring seniorrådgiver 1 Jf. Akvakulturregisteret: http://www.fiskeridir.no/register/akvareg/ 2 Jf forurensningsforskriftens kapittel 39 om gebyr til statskassen for forurensningsmyndighetenes arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven