Hvem skal i pakkeforløp

Hvem skal i pakkeforløp Kan pasienter takke nei til pakkeforløp? Det er ikke et alternativ å takke nei til pakkeforløp, med mindre pasienten også takker nei til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Skal pakkeforløpet avsluttes om pas takker nei? Ja! Pakkeforløp er en måte å organisere tjenestene på som sikrer at bestemte elementer inngår i helsehjelpen og innen gitte frister. Pakkeforløp er ikke helsehjelp i seg selv. Pasienter skal derfor ikke samtykke til pakkeforløp, på samme måte som de ikke skal samtykke til organiseringen av andre typer helsehjelp som ikke inngår i pakkeforløp. Hvilke virksomheter inngår i pakkeforløpene? Tjenester som er del av spesialisthelsetjenesten (psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)). Dette gjelder alle avdelinger/enheter i psykisk helsevern og TSB, også regionale og nasjonale enheter. Habilitering som fagområde er unntatt, også når tjenesten er organisert under psykisk helsevern. Tilbud som Raskere tilbake og andre tilbud som er organisert i spesialisthelsetjenesten, er også omfattet av pakkeforløp. Private aktører som har avtale med regionalt helseforetak (RHF) om å levere tjenester innen psykisk helsevern eller TSB. Kan planlagte innleggelser frem i tid vil være del av ett og samme pakkeforløp? Dersom pasienten har poliklinisk oppfølging og innleggelse er en del av behandlingsplanen, vil innleggelsen være en del av samme pakkeforløp. Dersom pasienten skrives ut fra spesialisthelsetjenesten og legges inn til et planlagt opphold på et senere tidspunkt for behandling, må nytt pakkeforløp startes. Døgnenhet må da gjennomføre Første samtale og vurdere behov for ytterligere utredning eller videreføre behandling. Pasienter som ønsker en "second opinion" for førerkortvurdering har falt utenfor kravene til rett til helsehjelp, og har derfor fått egne frister (opp til 4 mnd) før vurdering. Hvordan forholder vi oss til denne pasientgruppen? Svar kommer Akuttinnlagt, uten behov for oppfølging etter utskrivelse, er de unntatt fra pakkeforløp? Hva med andre akutte henvendelser, som f.eks. poliklinikk? Pasienter som får helsehjelp etter en øyeblikkelig-hjelp-vurdering og under tvunget psykisk helsevern, inkluderes i pakkeforløpet. 1

Vår vurdering er at pasienter ikke omfattes av pakkeforløp i psykisk helse og rus før det er vurdert behov og rett til videre helsehjelp i psykisk helsevern/tsb. Alderspsykiatriske avdelinger, bør de følge pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, voksne. Helsedirektoratets vurdering er at alderspsykiatriske avdelinger skal også omfattes av pakkeforløpene. Er pasienter på Ø-hjelp unntatt pakkeforløp? Ja Pasienter som får helsehjelp etter en ø-hjelpssituasjon, inkluderes og registreres også i pakkeforløpet når det er vurdert behov og rett til videre helsehjelp i psykisk helsevern/tsb. Dette gjelder også polikliniske ø- hjelpsvurderinger. Hva med pasienter med manglende samtykkekompetanse og som er underlagt tvungent psykisk helsevern? Pasienter underlagt tvungent psykisk helsevern skal også inn i pakkeforløp. Pakkeforløp er en måte å organisere tjenestene på som sikrer at bestemte elementer inngår i helsehjelpen og innen gitte frister. Pakkeforløp er ikke helsehjelp i seg selv. Pasienter skal derfor ikke samtykke til pakkeforløp, på samme måte som de ikke skal samtykke til organiseringen av andre typer helsehjelp som ikke inngår i pakkeforløp. Det innebærer at det i relasjon til pakkeforløp er uten betydning om pasienten er samtykkekompetent eller ei. Alle pasienter som får hjelp innen rammen/organiseringen av et pakkeforløp, skal kodes/registreres som pakkeforløp. Samtykkekompetente pasienter kan si nei til ulike elementer av helsehjelp i et pakkeforløp, f.eks. omfang av utredning og av deltakelse i samarbeidsmøter, samt legemiddelbruk. Hva med samtykkekompetanse og Brukermedvirkning En av hovedmålsettingene for pakkeforløpene er økt brukermedvirkning og brukerinvolvering. Denne målsettingen utfordres i møte med pasienter med manglende samtykkekompetanse. Pakkeforløp er en måte å organisere tjenestene på som sikrer at bestemte elementer inngår i helsehjelpen og innen gitte frister. Pakkeforløp er ikke helsehjelp i seg selv. Pasienter skal derfor ikke samtykke til pakkeforløp, på samme måte som de ikke skal samtykke til organiseringen av andre typer helsehjelp som ikke inngår i pakkeforløp. Det innebærer at det i relasjon til pakkeforløp er uten betydning om pasienten er samtykkekompetent eller ei. Alle pasienter som får hjelp innen rammen/organiseringen av et pakkeforløp, skal kodes/registreres som pakkeforløp. Samtykkekompetente pasienter kan si nei til ulike elementer av helsehjelp i et pakkeforløp, f.eks. omfang av utredning og av deltakelse i samarbeidsmøter, samt legemiddelbruk. Mangler pasienten samtykkekompetanse, vil det være helsepersonell, ev etter høring av pårørende, som beslutter om helsehjelpen, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 4-6. Dreier det seg om psykisk helsehjelp gitt 2

med tvang, må det fattes vedtak iht. psykisk helsevernloven. Dreier det seg om somatisk helsehjelp gitt med tvang, skal det være fattet vedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Uansett skal helsehjelpen til pasienten (så langt mulig) skje innenfor rammen av pakkeforløp på de områdene der tjenestene nå etterhvert er organisert som pakkeforløp. Skal alle skal inn i pakkeforløp? Pakkeforløp er måten en organiserer tjenesten på. Det er ikke et alternativ å takke nei til pakkeforløp, med mindre pasienten også takker nei til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Pasienten tilbys pakkeforløp som tilbud om spesialisthelsetjenester. Hva med pasienter med manglende samtykkekompetanse og som er underlagt tvungent psykisk helsevern? Pasienter underlagt tvungent psykisk helsevern skal også inn i pakkeforløp. Pakkeforløp er en måte å organisere tjenestene på som sikrer at bestemte elementer inngår i helsehjelpen og innen gitte frister. Pakkeforløp er ikke helsehjelp i seg selv. Pasienter skal derfor ikke samtykke til pakkeforløp, på samme måte som de ikke skal samtykke til organiseringen av andre typer helsehjelp som ikke inngår i pakkeforløp. Det innebærer at det i relasjon til pakkeforløp er uten betydning om pasienten er samtykkekompetent eller ei. Alle pasienter som får hjelp innen rammen/organiseringen av et pakkeforløp, skal kodes/registreres som pakkeforløp. Samtykkekompetente pasienter kan si nei til ulike elementer av helsehjelp i et pakkeforløp, f.eks. omfang av utredning og av deltakelse i samarbeidsmøter, samt legemiddelbruk. Når en pasient er avsluttet i et pakkeforløp og skal over i et annet pakkeforløp, og senere kommer tilbake til den første pakkeforløpet. Er dette da det samme pakkeforløpet om årsaken er at behandlingen ble avsluttet for tidlig, eller et nytt pakkeforløp? Er det noen forskjell hvis pasienten kommer tilbake for å fortsette den tidligere behandlingen, eller om pasienten kommer inn for en ny tilstand? Er pakkeforløpet avsluttet, må nytt pakkeforløp startes. Det må da vurderes om det er behov for å gjøre av utredning eller videreføre behandling. Pakkeforløpene avklarer at pasienter som kommer inn som øyeblikkelig hjelp inkluderes i et pakkeforløp hvis vurderingen i akuttavdelingen er at pasienten er i behov av videre oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Akuttavdelingen etablerer pakkeforløp og starter utredning og behandling, denne videreføres så i andre enheter på sykehus/dps nivå «uten opphold». Problemstillingen er hvis eksempelvis oppholdet i akutt avklarer at denne pasienten har et problemfylt rusmisbruk og primært trenger utredning/behandling i TSB, gjerne gjennom et døgnopphold. TSB har ventetid på sine utrednings-/behandlingsplasser. Hvis akuttavdelingen etter sin vurdering etablerer «pakkeforløp TSB» løper jo forløpstiden blir akuttavdelingen da behandlingsansvarlig for «pakkeforløp TSB» helt til den spesialiserte enheten har plass? I tilfelle gir dette fort en kapasitetsutfordring ved akuttavdelingen. Jeg er klar over at dette med rettighetsvurdering og et forsvarlig behandlingstilbud spiller inn, men som en generell problemstilling? 3

Svar kommer Er det slik at det ikke eksplisitt må fremkomme av henvisning at pasient ønsker pakkeforløp, er henvist til pakkeforløp eller at pasient samtykker til pakkeforløp for at pasienten skal tilbys pakkeforløp. Det må ikke eksplisitt fremkomme i henvisning at pasient er henvist til pakkeforløp for psykisk helse og rus. Pakkeforløp for psykisk helse og rus omhandler hvordan tjenesten er organisert. Det er imidlertid ønskelig at henviser gir pasienten god informasjon om hva han/hun kan forvente ved henvisning til psykisk helsevern eller TSB. Dersom pasienten ønsker/samtykker til henvisning, er det en henvisning til pakkeforløp. Er forløpskoordinering aktuelt for akuttpsykiatri? Helsedirektoratets vurdering er at det som hovedregel er behov for forløpskoordinator også i akuttavdelinger. Der det finnes egne mottaksenheter, bør forløpskoordinering avklares med andre enheter. 4

Tid Er forløpstidene makskrav på tid? Forløpstidene er veiledende. Pakkeforløpene er imidlertid normerende produkter og forløpstidene er et sentralt element i dokumentene. Forløpstider for bl.a. utredning vil være del av styringsindikatorene for regionale helseforetak i 2019. Når skal pas registreres inn i pakkeforløp? Noen ganger er pas akuttinnlagt et par døgn, andre ganger flere uker, måneder eller opptil et år ved enkelte akuttavdelinger. Når skal det registreres start pakkeforløp for disse pasientene? Start pakkeforløp er når henvisning er av sendt fra henvisende instans. Om personen har rett til pakkefoløp vurderes i spesialisthelsetjenesten. Utvidet utredning, Avbrudd i behandling Vedrørende forløpstider for utvidet utredning rusbehandling, er det ikke definert en forløpstid for utvidet utredning, det må gjøres en individuell vurdering. Dersom avbrudd er det er viktig å forebygge avbrudd ved å kartlegge aktuelle risikosituasjoner underveis i forløpet. Avbrudd i behandlingen kan forekomme av ulike årsaker og kan skje på alle tidspunkt i behandlingen. Det er viktig at pasient får god informasjon om hva behandlingsforløpet vil innebære, blant annet for å redusere sannsynligheten for avbrudd. Aktuelle risikosituasjoner bør inngå i pasientens kriseplan/behandlingsplan. For å unngå/redusere faren for avbrudd, må behandlende instans tilby fleksible behandlingsrammer og tilrettelegge for at pasienter kan komme raskt tilbake til behandling dersom de ønsker det og det er gjort en faglig vurdering av at pasienten fortsatt har nytte av behandlingen. Dersom pasienten gjentatte ganger uteblir fra avtaler, bør behandler gjøre flere forsøk på å kontakte pasient og foreldre for å avklare årsak til uteblivelse, før ev. avslutning av pakkeforløpet. Om behandlingen avbrytes fra pasientens eller foreldrenes side, må henviser og fastlege og ev. foreldre bli varslet. For barn og unge må det også vurderes om det er grunnlag for bekymringsmelding til barneverntjenesten, se helsepersonelloven med kommentarer 33. Ved behov for en evt utvidet utredning er det lagt til grunn at utredning og behandling er to sider av samme sak. De systematiske evalueringsmøtene og samarbeidsmøtene skal sørge for at status for utredning og behovet for ytterligere utredning ivaretas ettersom dette skal være tema der, hver gang. Det er opplagt at pasienter i TSB skal kunne utredes for både lettere og alvorlige psykiske tilstander, men det blir da en utvidet utredning som ivaretar det. Det er tatt hensyn til de de store individuelle forskjellene som ruspasientene kan ha når det gjelder behovet for tid. Forløpstider og avrusning Det ligger til grunn at utredning og behandling er to sider av samme sak. Når det legges til grunn hva som forventes av en basis utredning i TSB, skal det være mulig å skaffe den oversikten og gjøre en klinisk vurdering etter hhv 1 og 3 uker. Dette fordi arbeidet starter etter gjennomført avrusing. Utvidet kan være beslutningen, både for lettere og alvorlige psykiske tilstander. Kan pasienter være i et pakkeforløp over flere år?? 5

Svar kommer Kan pasient ha flere pakkeforløp gående Pasienter i psykisk helsevern vil som hovedregel være i ett pakkeforløp. Ved behov må behandler sørge for å konferere med annen nødvendig kompetanse. Pasienten kan eventuelt henvises til avgrenset behandling hos en annen behandler i psykisk helsevern/tsb. Etter utredning kan det være aktuelt med henvisning til annet pakkeforløp for behandling og oppfølging. Pasienter i psykisk helsevern/tsb vil som hovedregel være i ett pakkeforløp innen psykisk helse og rus, men kan ev. være i pakkeforløp i somatisk spesialisthelsetjeneste samtidig. Avrusning Hva er forløpstider for TSB? Ikke endelig avklart, ulik vurdering ved planlagt avrusing akutt avrusing I TSB gjennomføres Første samtale av mottagende lege ved en planlagt avrusing. Ekstern avrusing forutsettes å være del av spesialisthelsetjenesten med avtale og bør derfor ha gjennomført Første samtale. Første samtale må gjennomføres ved første fremmøte da denne omfatter vurdering av behov for umiddelbare tiltak. Deler av anbefalinger i Første samtale kan ev vurderes utsatt til første møte med behandler. Hvordan sikrer vi informasjon om hvor pasienten er i forløpet ved overgang mellom avdelinger/sykehus? Enheten som videre henviser bør legge ved informasjon om hvor i forløpet pas er ved overføring/ hva som er kodet så langt. Forløpstiden fortsetter å gjelde, slik at det er viktig å snarlig få informasjon om hvor pasienten er i sitt forløp. Tid til evalueringspunkt er ulik for døgn og poliklinikk. Hvordan håndteres dette når pasienter går mellom omsorgsnivåene? I første runde måles det kun på tid til første evalueringspunkt i poliklinikk. Pasienter innen TSB kan være ustabile, og det er høynet fare for frafall. Det er definert korte standard forløpstider i pakkeforløp for TSB. Dersom alle skal i pakkeforløp vil det være problematisk å holde standard forløpstider. Hvordan kan vi unngå brudd på forløpstider ved komplekse tilstander? Spesialiserte enheter har ofte ventetid. Behov for utvidet utredning kan vurderes tidlig i basisutredningen. Da kan behovet meldes til annen enhet slik at ventetiden løper mens basisutredning gjennomføres. Når klinisk beslutning etter basisutredning er registrert, starter forløpstiden for utvidet utredning. Hele utredningsløpet bør planlegges så tidlig som mulig. Dersom det senere i forløpet (under behandling) oppstår nye symptomer som medfører behov for utvidet utredning, vil dette ikke utløse ny forløpstid. 6

Skal alle pasienter henvises i pakkeforløp fra 01.01.19? Det er ikke skrevet utfyllende om at henvisning til pakkeforløpene starter 1. januar 2019, ev. 15. februar 2019. Men det er vist til dette i informasjon til fastleger og andre henvisere og kommuner. https://helsedirektoratet.no/folkehelse/psykisk-helse-og-rus/pakkeforlop-for-psykisk-helse-ogrus#informasjon-til-henviser-vedr.-pakkeforløp-for-psykisk-helse-og-rus 7

Koder En av kodene i «Avslutning av pakkeforløp» er «Rett til helsehjelp ikke innvilget». Betyr det at denne må registreres på alle søknader som vurderes, at vi ikke kan avslå i henvisningsbildet lenger? Hvis denne koden skal registreres i en kontakt, må vi først ta pasienten inn til behandling (gi rett), for deretter å registrere koden «ikke rett»? Kan en avslå i henvisningen uten å registrere pakkeforløp sluttkoden nevnt over? Svar kommer Hvilke data kommer vi til å få månedlige tilbakemeldinger om (målinger) fra NPR? Er det kun pakkeforløpskodene som har en frist, eller vil det være alle? Svar kommer Ved komplekse tilstander, hvordan kan vi unngå at vi får brudd på forløpstider når systemet forventer at det skal gjøres en klinisk beslutning innen 6 uker etter oppstart pakkeforløp? Dersom det tidlig i basisutredningen vurderes at pasienten har en kompleks tilstand og det er behov for mer spesialisert utredning, vil det være mulig å melde til aktuell enhet at det innen 6 uker vil komme en pasient med behov for xxx utredning. Basisutredningen fullføres og når klinisk beslutning etter basisutredning er registrert, stater forløpstiden for utvidet utredning. For spesialiserte enheter med noe ventetid, vil ventetiden for mange pasienter være ferdig mens pasienten er til basisutredning. Vi anbefaler derfor at hele utredningsløpet til pasienten planlegges tidlig. Så kan det oppstå nye symptomer eller andre forhold senere som medfører behov for utvidet utredning. Men for en del pasienter vil dette være tydelig tidlig i forløpet. Traumelidelser er ikke satt opp på planen over kommende nasjonale forløp, og har derfor ikke fått en egen prefikskode (DX) på besøkslapper. Er det mulig å opprette en nasjonal kode for traumelidelser, eller må vi opprette en midlertidig regional kode frem til det nasjonale er på plass? Dere må opprette en egen regional kode. Til orientering er det ikke planlagt noe eget pakkeforløp for traumelidelser per i dag Vi har som utgangspunkt at pakkeforløpet starter når vi mottar en henvisning fra vurderingsinstans og at det skal kodes med D01A-TSB Pakkeforløp start Dette er riktig. Når pasienten blir vurdert til å tilhøre vår målgruppe forstår vi at det skal registreres med forløpskode D01CT TSB klinisk beslutning, behov for behandling innen TSB. 8

Dette er riktig, men merk at koden klinisk beslutning kun skal benyttes etter at enten basis eller utvidet utredning er ferdig. Hvis pasienten tilhører deres målgruppe er koden du beskriver er riktig. Det er forventninger om at vi skal innhente kompetanse å gi relevant behandling hos oss? Det er riktig. Pasienten skal som hovedregel bare gå i et pakkeforløp innen psykisk helse og rus om gangen. Hvis pasienten allikevel ikke vurderes å være i riktig målgruppe er det vanlig praksis å sende videre/ videre-henvise pasienten til f. eks psykisk helsevern ( via vurderingsinstans). Vi forstår da at vi i eksemplet det refereres til skal registrere pakkeforløpskode D01XA- TSB klinisk beslutning, behov for behandling innen psykisk helsevern. Er det en riktig forståelse? Skal vi også kode avslutningskode D01XA TSB avslutning av pakkeforløp; avbrudd andre årsaker? Hvis beslutningen om at pasienten passer best inn i psykisk helsevern blir tatt etter endt utredning, stemmer det at du skal benytte koden klinisk beslutning. Du skal da sette denne koden for klinisk beslutning: D01CP Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - Klinisk beslutning - Behov for behandling innen psykisk helsevern. Du skal i tillegg sette denne avslutningskoden: D01XN - Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - Avslutning av pakkeforløp - Overført til annet pakkeforløp innen psykisk helse eller rus (ny avslutningskode). Hvis beslutningen om at pasienten passer bedre inn psykisk helsevern blir tatt på et annet tidspunkt enn etter endt utreding, skal bare denne koden settes: D01XN - Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - Avslutning av pakkeforløp - Overført til annet pakkeforløp innen psykisk helse eller rus. Vil det være enhetens ansvar å utarbeide en ny henvisning til psykisk helsevern slik at det kan startes et nytt pakkeforløp (D11)? Dere må utarbeide en videre henvisning til psykisk helsevern, samtidig som dere setter avslutningskoden nevnt ovenfor. Start pakkeforløp registreres da på det nye helseforetaket på dato for mottatt henvising. Vi forstår at vi skal registrere D01XP-TSB avslutning av pakkeforløp; avbrudd etter pasientens eget ønske hvis pasienten trekker søknad/henvisning. Pasienter som trekker seg fordi de ønsker helsehjelp annet sted på grunn av lang ventetid eller annet- finner vi ikke en kode for? Avbrudd etter pasientens ønske skal kodes slik hvorfor de ikke ønsker helsehjelpen får vi ikke fanget opp med noen av pakkeforløpskodene. Det er vår forståelse at D01M TSB første fremmøte i pakkeforløpet skal registreres kun ved første konsultasjon ved ambulant behandling i forkant av døgnbehandling. Er det en riktig forståelse? 9

Ja, det er riktig forståelse. Første fremmøte i pakkeforløpet kodes på dato for første konsultasjon i poliklinikk (ambulant behandling) eller for første innleggelsesdag ved døgnavdeling. Hvis pasienten begynner med ambulant behandling, og deretter går over i døgnbehandling skal første fremmøte bare registreres ved første fremmøte ved poliklinikk Basis utredning kan bli utført på fire nivåer: ved oppstart ambulant behandling før døgn, på første døgnenhet, ved oppstart avrusing og ved oppstart ambulant behandling i etterkant av døgnbehandling. Vi forstår at basis kartlegging skal registreres med kode for klinisk beslutning med utfall ved oppstart på alle fire skisserte nivåer. Er det en riktig forståelse? Ja, klinisk beslutning skal alltid kodes etter basis utredning er ferdig og etter eventuell utvidet utredning er ferdig, uavhengig av hvilket nivå utredningen har foregått på (og om den har foregått på flere nivå) Når pasienten har avsluttet døgnbehandlingen kan de be om ambulant behandling/oppfølging i 6 mnd. Starter pakkeforløp med mottak av henvisning og slutter ved siste behandlingskontakt og epikrise? Det skulle tilsi at koden for avslutning av pakkeforløp skal registreres en gang etter siste behandlingskontakt som mange ganger vil være etter ambulant behandling/oppfølging i etterkant av døgnbehandling. Pasientene er vurdert med rettigheter til døgnbehandling, og det er i denne fasen at vi påser samhandling og avslutningsrutiner i hht pkt 4.1 og 4.2 i veileder IS-2639. Det er vår forståelse at vi allikevel skal avvente å kode avslutning av pakkeforløp til ambulant oppfølging etter døgnbehandling er avsluttet. Er det en riktig forståelse? Ja, avslutning av hvert forløp ved hvert HF skal kun kodes én gang. Med andre ord; avslutningen kodes når den delen av pakkeforløpet som skjer hos dere er ferdig, og hvis siste delen foregår ambulant skal dere avvente med å kode til ambulant oppfølging etter døgnbehandling er avsluttet Når kodes klinisk beslutning om utvidet utredning? I praksis kan den kliniske beslutningen om at det er behov for utvidet utredning tas allerede ved vurdering av henvisningen. Når skal det kodes start pakkeforløp for pasienter som kommer inn som ø-hjelp? Når er den akutte fasen over? Dette forstås ulikt, det er behov for klare definisjoner. Klinisk beslutning om utvidet utredning kodes etter basis utredning. For TSB. Skal første frammøte kodes i avrusning eller ved oppstart i døgnenhet? Det er satt en uke forløpstid for basisutredning i TSB (døgn). Denne tiden er allerede brukt opp dersom første fremmøte skal være på avrusning. Hva er ønskelig? Vil alltid avrusning starte før utredning i de tilfellene der avrusning skal skje? Er det angitt standard forløpstid for utvidet utredning innen TSB Hvordan kode pasienter i TSB som følges opp poliklinisk i påvente av avgiftning og videre behandling i (privat) døgnenhet? Pasienten vurderes og henvisning sendes til privat døgnenhet. Pasienten mottar et poliklinisk tilbud i påvente av at det blir ledig døgnplass. Når det blir ledig døgnplass, starter avgiftning. Når skal privat døgnenhet (enhet nummer to) sette sin pakkeforløp start? Ved mottak av henvisning? Når skal første enhet (enhet nummer en) sette sin pakkeforløp slutt? Nei. Utvidet utredning skal kodes, men det er ikke angitt standard forløpstid dette. 10

Hvordan kode pasienter i TSB som følges opp poliklinisk i påvente av avgiftning og videre behandling i privat døgnenhet? Når skal privat døgnenhet (enhet nummer to) sette sin pakkeforløp start? Ved mottak av henvisning? Når skal første enhet (enhet nummer en) sette sin pakkeforløp slutt. Problemet er at hendelsene ikke skjer i kronologisk eller logisk rekkefølge. Pasienten vurderes og henvisning sendes til privat døgnenhet. Pasienten mottar et poliklinisk tilbud i påvente av at det blir ledig døgnplass. Når det blir ledig døgnplass, starter avgiftning. Vedr. parallelle henvisninger i LAR og TSB. (Det opprettes ulike henvisningsperioder for LAR og TSB i dag). Skal pakkeforløpet følge pasienten eller henvisningene? Pakkeforløpet følger pasienten. Det skal ikke kodes to pakkeforløp fro pasienter som mottar er et behandlingstilbud i TSB og som går i LAR. Forløpskoordinator Hvem skal ha rollen som forløpskoordinator. Er det i spesialisthelsetjenesten eller kommunen denne rollen skal være? Begge deler. Det er leders ansvar hvordan dette organiseres. I kommunene/bydelene anbefales det at koordinerende enhet har denne funksjonen. Er forløpskoordinering aktuelt for akuttpsykiatri der pasienter kommer inn akutt og der pakkeforløp skal tilbys pasienten dersom det vurderes behov for videre utredning eller behandling før de da blir overflyttet videre for utredning eller behandling? Helsedirektoratets vurdering er at det som hovedregel er behov for forløpskoordinator også i akuttavdelinger. Der det finnes egne mottaksenheter, bør forløpskoordinering avklares med andre enheter. Viser forøvrig til endring i tekst i pakkeforløpene: "Pasienter som får helsehjelp etter en øyeblikkelig-hjelp-vurdering og under tvunget psykisk helsevern, inkluderes også i pakkeforløpet". 11