Prosjektbeskrivelse SI N GLE - WI RE ELECTRI C POWER SYSTEM PROSJEKTNAVN: Nikola Tesla

Like dokumenter
Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Norsk energibistand Solenergidagen Liv Thoring

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Ny teknologi. Ane Marte Andersson

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Innsatsgruppe Energisystemer. Energiforskningskonferansen IG Leder Terje Gjengedal Hotell 33

Grønn konkurransekraft i Fornybarnæringen

ENERGI, MILJØ OG SAMFUNN. Knut H. SørensenS

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

Hvordan sikre grønnere vekst i Afrika sør for Sahara? av Sveinung Fjose og Ryan Anderson

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Møte med statssekretær Eli Blakstad

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Når batteriet må lades

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

ABB May 21, Slide 1

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

SAMMENDRAG AV VEIKART FOR ELEKTROTEKNISK INDUSTRI

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge

Eierseminar Grønn Varme

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Næringsutvikling innen fornybar energi i Uganda: Samarbeid mellom internasjonale og lokale bedrifter

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Nasjonal Smartgrid Strategi

Er det et klimatiltak å la oljen ligge?

Verdiskaping, energi og klima

Finansieringsmuligheter for FoU. Andreas Bratland, The Research Council of Norway

Norske selskapers etableringer i Afrika

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen Administrerende direktør, Tore Engevik

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

CO 2 -håndtering har den en fremtid?

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

INTPOW your networking arena

FREMTIDENS ELKUNDER. Potensial for fleksibilitet på forbrukssiden. Monica Havskjold Seksjonssjef, Energibruk og teknologier (EE), NVE

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energisystemet i Os Kommune

Energi Nasjonale prioriteringer for energiforskningen. Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8.

Norwegian Renewable Energy Partners INTPOW your networking arena Erfaringer fra en Nettverksbygger

ofre mer enn absolutt nødvendig

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

Nett - et sikkert og robust klimatiltak! Oluf Ulseth, adm. direktør Energi Norge

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Solenergi for landbruk

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Aktuelle energipolitiske tema - våren

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

LOs prioriteringer på energi og klima

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?

Oversikt over energibransjen

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Konsernsjefen har ordet

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

Evaluering av Energiloven

Kan vi bevare kritisk masse innan FoU på fornybar energi?

En bred og samlende FoU-strategi for energisektoren!

Utbyggers utfordringer med tanke på nettilknytning og alternative løsninger. Bjørn Lauritzen Daglig leder Småkraftforeninga

The new electricity age

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Rapportslipp: Solcellesystemer og sol i systemet

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam mars 2009

Forventninger til energimeldingen

Fremtidige Utfordringer for Nettselskap

Bærekraftig bygging av Norge

Miljøteknologiordningen

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Hvorfor er Norge en klimasinke?

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

Gaute Moldestad Fagansvarlig, klynger og industri Siva SF

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

IG Fornybar Kraft Ragne Hildrum - Statkraft

Transkript:

Prosjektbeskrivelse PROSJEKTNAVN: SI N GLE - WI RE ELECTRI C POWER SYSTEM Nikola Tesla

B a kgru n n og m å l : Bakgrunn : I de senere år har reduksjon av klimagassutslipp fått et stort fokus. Derfor ønsker man at en større andel av elektrisitetsproduksjon skal komme fra fornybare kilder. Satsing på sol - og vindkraft er imidlertid ikke helt problemfritt. Slike kraftkilder er ofte plassert i avsidesliggende områder der det er vanskelig og kostbart å bygge ut strømnett. Lange avstander fører også til tap av energi som oppstår når elektrisiteten overføres over lange avstander (gjennomsnitts tap på mellom 6% og 10% ). I tillegg, får dagens strømnett problemer når det fylles opp av nye og uforutsigbare kraftkilder. Dagens strømnett er utviklet i en tid hvor strømmen i stor grad skulle fraktes fra store kraftverk og direkte til forbrukere. Dette bildet har imidlertid endret seg de senere årene. Når andelen av sol - og vindkraft kommer opp mot 40% 50%, må strømnettene ombygges i betydelig grad.

M ål : Hovedmål med prosjektet: Tilkobling av oppdrettsanlegg og vindmøllepark til strømnettet er et viktig forskningsfelt både i Norge og i utlandet fordi det er et stort potensial for kostnads - reduksjon. Mange forskjellige konsepter er blitt hittil foreslått, men deres tekniske ytelse og kostnadsbesparelser forblir uprøvd. Hovedmålet med dette prosjektet er å få mer lønnsom og mer konkurransedyktig fornybar energi, ved å gjøre overføring av elektrisitet fra fornybare kraftkilder til forbrukere på en mer effektiv måte ved hjelp av SWEPS - konseptet. Hvilke delmål skal oppnås? Dette prosjektet er et viktig bidrag til en ny generasjon av strømnett fremtidige smarte strømnett. Utvikling og innføring av SWEPS - systemet kan spare samfunnet store kostnader, samtidig som miljøet vernes. Hva får strøm - og nettselskaper ut av prosjektet? SWEPS - teknologi er et nytt og bane - brytende konsept som potensielt kan endre energimarkeder i framtiden. Dette spennende konseptet kan skape både konkurransefortrinn for norske strøm - og nettselskaper og kan samtidig øke verdiskaping for disse selskaper. SWEPS - teknologi er en meget konkurransedyktig teknologi som kan brukes på attraktive markeder og i lønnsomme forretningsmodeller.

Fordeler med SWE P S - teknologi Et viktig bidrag til utvikling av fremtidens smarte strømnett Jevnere energiflyt av strøm i nåværende strømnett. Mer robust og mer pålitelig både drift og vedlikehold av det elektriske energisystemet. Smidigere integrering av energiproduksjon fra fornybare energikilder Lavere kostnader for utbygging av SWEPS - systemet i forhold til kostnader for utbygging av konvensjonelle høyspentlinjer. Energitap hundre ganger mindre enn ved tradisjonell overføring av kraft. Redusert tverrsnitt av ledninger for elektrisk strøm, dermed også redusert behov for bruk av store mengder aluminium og kobber. Ingen ulykker på grunn av dårlige værforhold (flom, snøfall, sterk vind, frost på linje, etc.) Redusert mengde av feil i strømnettet, redusert sannsynlighet for avbrudd og ingen kortslutning. Solenergi, vindkraft til havs og vindkraft til lands blir mer lønnsomme og mer konkurransedyktige, dermed øker satsing på utbygging av slike kraftkilder og dette fører til redusert utslipp av CO2. Fornyelse av en eksisterende og aldrende elektrisk infrastruktur. Samfunnsøkonomiske fordeler i form av økt påliteligheten til el - forsyningen, reduserte kostnader til drift og bedre utnyttelse av eksisterende el - infrastruktur optimalt, slik at investeringer i strømnettet kan utsettes. Norske myndigheters krav om nasjonale mål om egen energiforsyning og myndighetenes krav om utbygging av fornybar og distribuert kraftproduksjon blir imøtekommet mye raskere ved hjelp SWEPS - teknologien.

Anvendelse av SWE P S - teknologi den norske fiskeri - og havbruksnæringen Fiskeri - og havbruksnæring er en energikrevende bransje. Oppdrettsnæring trenger energi for belysning av sine oppdrettsanlegg, drift av oxygengeneratorer, nitrogengeneratorer, kompressorer, sensorer som måler vannets saltinnhold, vannets ph verdier osv. I dag bruker oppdrettsnæring aggregater til strøm, disse strømaggregater er dieseldrevet og dermed slipper de store mengder av CO2. Fremtidens fiskeri - og havbruksnæring kommer til å bli enda mer energikrevende. Flere norske oppdrettere har det siste året søkt om konses - joner der de vil drive offshore oppdrett på eks - ponerte lokaliteter. Nye lokaliteter som per dags dato ikke er tatt i bruk vil kreve mer energi.

SWE P S - teknol ogien har allerede funnet sin anvendelse innenfor olje - og gass industrien Gazprom er et stort energiselskap og er Russlandstørste bedrift med 300000 ansatte. Selskapet opererer Russlands nettverk av gassledninger. Gazprom produserer 94 % av landets naturgass og kontroll - erer 25 % av verdens gassreserver. Gazprom er verdens største gassprodusent, og et av verdens 30 største selskaper, og er rettighetshaver til verdens største offshore gassfelt, Stockman - feltet. Gazprom og VIESH - instituttet undertegnet en avtale med om bruk av SWEPS - teknologien ved enkelte av sine gassrørledni - nger, dette skal være et testprosjekt. Erfaringer fra dette testprosjektet har betydelig overførings - verdi for norsk olje - og gass industri, dvs. mulighet for gjenbruk av disse erfaringer i Norge er absolutt til stedet.

SWE P S - tekn ol ogi kan raskt eksporteres til u tlandet El ektrifiserin g av u tvikl in gsl an d I dag mangler mer enn 1,2 milliarder mennesker tilgang til strøm og 2,8 milliarder mennesker tar i bruk ved til å lage mat og oppvarming av boligene sine. SWEPS - teknologi kan åpne for nye markedsmuligheter i utlandet. Særlig utviklingsland i Asia og Afrika som har mangel på energi - ressurser kan være potensielle kjøpere av SWEPS - teknologi. Det er aktuelt å eksportere SWEPS - teknologi til de fattige land i Asia og Afrika som har store problemer med energi. I India og i mange afrikanske land oppstår strømbrudd flere ganger om dagen fordi nettet overbelastes. SWEPS - teknologi kan løse disse utfordringer. Norske myndigheter (NORAD) satser veldig mye på elektrifisering i utviklingsland fordi dette bidrar til den sosiale og økonomiske vekst i fattige land og ville tjene bærekraftig fremgang i disse land.

Tech n ol ogy Readin ess Level ( TR L) Beskrivelse av hva som skal utvikles: SWEPS - teknologien, som bygger på arbeidet til Nikola Tesla, har allerede blitt utprøvd ved hjelp av flere demon - strasjonsprosjekt ved The All - Russian Research Institute for Electrification of Agriculture s sitt anlegg. Gjennom flere år med testing er dette spennende konseptet blitt verifisert, og resultatene overgår alle forventningene. F orskningsinstituttet VI ESH har flere tiårs erfaring fra SWEPS - prosjekter av ulik størrelse, og har gjennomført en vellykket utvikling av denne teknologien fra FoU - fase til drift. Dette har gitt dem en ledende posisjon når det gjelder å bidra til målet om SWEPS - teknologi i kommersiell skala. Mitt ønske er å utvikle videre SWEPS - teknologi, basert på den erfaringen som utenlandske forskere har allerede opparbeidet. Dette kan realiseres gjennom videre forbedringer av SWEPS - konseptet, slik at dette konseptet blir klar til kommersiell utnyttelse i Norge og i utlandet.

Technology Readiness Level ( TR L) Start - TRL 6 - fase: I dag er SWEPS - teknologien utarbeidet for overføring av elektrisk kraft på opptil 100 kw. Overføring av strøm med høyere effekt krever bruk av elektroniske enheter (transistorer, tyristorer, dioder, etc.) med økt effekt og med økt pålitelighet. Mål - TRL 7 - fase: Det er nødvendig å gjennomføre ytterligere forskning, samt å foreta videreutvikling og testing av muligheter for strømoverføring ved hjelp av resonanseffekten, med en kapasitet på mer enn 100 kw. Det er også nødvendig med utviklingen av et full skala prototype som skal demonstreres i et operativt miljø i Norge, før eventuell kommersiell anvendelse.

Resu l tater og m etode Resultater og kommunikasjon Fyll inn hvilke resultater/leveranser du forventer i prosjekt: En av de mest presserende problemene med energi i dag er økonomiske kostnader knyttet til problemet med utbygging av strømnettet i avsidesliggende strøk, energiforsyning av oppdrettsanlegg, overføring av elektrisk kraft over lange avstander og betydelige utfordringer med tilkobling av fornybare energikilder (solenergi, vindkraft) til strømnettet. Prosjektet skal bidra til å løse de utfordringene nevnt ovenfor. Metode Metoder som skal brukes er litteraturstudie, utvikling av et prototype og testing av prototypen i Norge. Hvorfor er dette forskning og utvikling - Hva er nyhetselementet? SWEPS - teknologi er en ny, innovativ og banebrytende teknologi som på en unik måte løser utfordringer med tilkobling av fornybare energikilder (solenergi, vindkraft) til strømnettet. Nyhets - elementet er at store mengder av elektrisk strøm overføres gjennom én enkelt ledning ved hjelp av resonanseffekten og den rette impedanstilpasning.

Takk for oppmerksomhet! Statue av Nikola Tesla i nærheten av Niagarafallene, der verdens første vannkraft ble utbygget i året 1895, med utgangspunkt i Nikola Teslas idéer og patenter