Dvergmarinøkkel ved Nesheim i Sveio; tilstanden i 2017 og etablering av fastruter for overvåking av vegetasjonen. Bjørn Moe og Annlaug Fludal

Like dokumenter
Dvergmarinøkkel ved Nesheim i Sveio; tilstanden i 2018 og overvåking av vegetasjonen

KVALITETSSIKRING AV SLÅTTEMARK OG KYSTLYNGHEILOKALITETER I NORD-TRØNDELAG 2015

Evaluering av slåttemarklokaliteter i Naturbasen Hordaland Notat. Mary H. Losvik

Botanisk mangfold og skjøtsel i kulturmark på Trondheim kommunes eiendommer

Skjøtselsplan for Dverset, slåttemark, Saltdal kommune, Nordland fylke

Holmstranda gård i Hemnes kommune, Nordland fylke

Vedlegg 6 Skjøtselsplan på garden Ansok

Bevaring av genressurser: Etablering av urterik slåtteeng på Sunnfjord museum, Sogn og Fjordane

Kartlegging av verdifull kulturmark i Jøldalen i Trollheimen landskapsvernområde

Rapport. Vurdering av biologisk mangfald dyrkingsfelt. Supphellen Gardsdrift, Fjærland, gnr 158, bnr 2

Biologisk verdfulle kulturlandskap i Fedje kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2004: 29

Åsen i Bodø kommune, Nordland fylke

Kulturlandskapet som forbilde! Hvordan etablere og skjøtte urterik eng? Hva skal til for å lykkes?

Naturtypekartlegging av kulturmark ved Rollset, Malvik kommune

Botanisk mangfold og skjøtsel i kulturmark på Trondheim kommunes eiendommer Oppfølgende undersøkelser i

Salt SMART: Endringer i vegkantvegetasjon

Hytteutbygging på Selnes i Lurøy kommune

Rapport fra feltregistrering på Kråkøya, 29. og 30. juni 2011.

Skjøtselsplan for Krykkjo, slåttemark, Saltdal kommune, Nordland fylke

Vegetasjonsutviklingen etter skogbrannen i Hopsfjellet Naturreservat, Sveio kommune, i perioden

Vedlegg 3 a Prosent dekning - Kloppemyrane ombrotrof aust ombrotrof vest kant vest kant aust skog søraust i skog søraust ii "sumpskog" blokk

Skjøtselplan for Årvik slåttemark, Fusa kommune

Faktaark for kalkskogen på Nøklan. Kvænangen, Troms fylke. Gunn-Anne Sommersel Ecofact Nord

NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN

Skjøtselsplan for slåttemark på Helle. Vaksdal kommune, Hordaland.

NOTAT Postboks 133, 6851 SOGNDAL telefon telefaks

NATURTYPEKARTLEGGING I MERÅKER KOMMUNE, NORD - TRØNDELAG

Skjøtselsplan for Brattås, slåttemark, Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke.

Skjøtselsplan for slåttemark på Dølan, Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Biologisk mangfold analyse

Kartlegging av biologisk mangfold i Elsåkerneset øst, Tysnes kommune

NIBIO POP. Hvordan etablere blomsterenger i Midt-Norge?

Skjøtselsplan for Øverengmoen, Hemnes kommune, Nordland

Variasjon i beitepreferanse gjennom året hos utegangersau på kystlynghei

Skárfvággi/ Skardalen i Gáivuona suohkan/kåfjord kommune

Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland

Oppfølging av faste prøveflater og evaluering av skjøtsel i tørrengvegetasjon i Tautra naturreservat, Frosta

RAPPORT Postboks 133, 6851 SOGNDAL telefon telefaks

Beiteseminaret 2018 Ny teknologi i beitenæringa Honne konferansesenter 24. oktober 2018

Skjøtselplan for Sørtveit slåttemark, Fusa kommune

Liv S. Nilsen og Asbjørn Moen

Botaniske unders~kingar i Arnfjæra, Leksvik kommune, Nord-Tr~ndelag.

Skjøtselsplan for Løvøy gård Steigen kommune, Nordland fylke

Kart og arter fra Artsdatabanken: Ikke rødlistevurdert. Nært truet. Usnea chaetophora, flokestry, registrert 16/ Kategori

Skjøtselsplan for slåttemark på Solvang. Fusa kommune, Hordaland.

Kystlynghei i Naturindeks for Norge Utvikling av indikatorer og datagrunnlag

Insektinventering i Yngsdalen, Luster kommune, juli 2013

Revegetering langs Sørabekken, Trondheim

Norges teknisk: naturvitenskapelige universitet

Floristisk undersøkelse på Gjettumbråtan, tilhørende Gjettum gård i Bærum kommune

Omanalyser av faste prøveflater i Garbergmyra naturreservat 2009

Rapport - Biologisk mangfald

Rekartlegging med skjøtselsplaner for slåttemark

Kulturbetinget utvikling av biomangfold i grasmark i Aust Agder

Kartlegging av gamle engarealer i Aust-Agder. På oppdrag fra Genressursutvalget for Kulturplanter.

RAPPORT Postboks 133, 6851 SOGNDAL telefon telefaks

Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge

Skjøtselsplan for Hegland slåttemark Voss kommune, Hordaland.

Kartlegging av biologisk mangfald i setergrendene Nysetra, Tandsetra, Sjong og Kvita i Lesja kommune Per Jordhøy og Anders Often

REGISTRERINGSSKJEMA KULTURLANDSKAP

Knollmjødurt (Filipendula vulgaris) på Skånes, Levanger. Skjøtselsplan

VURDERING AV NATURMANGFOLD VED SÆTASÆTRE ØST, RANDSVERK, VÅGÅ KOMMUNE. Anders Breili

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune

John Bjarne Jordal. Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015

Biologisk kartlegging av to hyttefelt på Gautestad

Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 43, 2012

Botanisk kartlegging av NGU-eiendommen på Lade, Trondheim

Restaurering med beitedyr i kulturlandskapet virker det?

BIOLOGISK MANGFOLD I UTVALGTE KULTURLANDSKAP I ETNEDAL KOMMUNE.

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)

Omanalyser av faste prøveflater i Garbergmyra naturreservat 2003

Midt-norsk lokalfloraprosjekt: Karplanterkartlegging i Verdal rapport for 2017

Rekartlegging og skjøtselsplan for slåttemark, Vennberg

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

3 Et abstract på engelsk som er en oversettelse av del norske referatet.

Skjøtselsplan for Tverrvassgården,

Bredek, Inner-Bredek, Stormdalsgården og Granneset i Rana kommune, Nordland fylke

Foreløpig rapport KULTURLANDSKAP I HEDMARK: BOTANISKE REGISTRERINGER

Skjøtselsplan for Sør-Gjæslingan: Heimværet, slåttemark 2, Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune

Naturverdier ved Røeodden på Sandøy, Porsgrunn kommune

Naturfaglige undersøkelser i forbindelse med planlagte deponiområder i Lysebotn, Forsand.

Beiteplantar. Timotei (Phleum pratense) Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Astrid Johansen Bioforsk Midt-Norge. Vår mest sådde grasart

Skjøtselsplan for slåttemark i Raudmyrdalen, Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Makkenes i Vadsø. Kartlegging av kulturlandskap og forslag til skjøtsel. Ecofact rapport 34. Gunn-Anne Sommersel og Geir Arnesen

Skjøtselsplaner for slåttemark

Skjøtselsplan for Heggli gård, slåttemark, Rana kommune, Nordland fylke

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge. Ellen Svalheim, Bioforsk

Lokaliteten ble stort sett systematisk gjennomgått (den var ikke større enn at det var mulig) i løpet av et par timer i slutten av september 2015.

Kulturlandskap i Storlia Leksvik Status for de botaniske verdiene i 2013, samt kartlegging av dagsommerfugler og råd om videre skjøtsel

Skjøtselsplan for slåttemark på Verket, Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Oppsummering av et 3-årig feltforsøk i Midt-Norge

Supplerande kartlegging av biologisk mangfald i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark, i Sogn og Fjordane

Skjøtselsplan for slåttemark, Gusthaugen

UTREDNING. Rødlistede naturtyper i Nord-Trøndelag. Supplerende kartlegging med vekt på kalkskog, kystgranskog og naturbeitemark

Skjøtselplan for Skardalen 03, slåttemark

Naturtypekartlegging av skogslått i Skárfvággi/ Skardalen

Ecofact Nord AS Side 1 Botaniske kartlegginger ved Åkvik i Vefsn kommune

Oppgården i Kvelia og Rømmervassetra, Lierne. Botanisk oppfølging av skjøtsel 2009

Transkript:

Dvergmarinøkkel ved Nesheim i Sveio; tilstanden i 2017 og etablering av fastruter for overvåking av vegetasjonen Bjørn Moe og Annlaug Fludal Rapport 2017

Dvergmarinøkkel (Botrychium simplex) har vært kjent fra gården Nesheim i Sveio siden 1980 (Holtan-Hartwig & Timdal 1990). Etter dette året foreligger det ingen opplysninger om lokaliteten før den ble oppsøkt i 2005 i forbindelse med kartlegging av naturtyper i kommunen. Fra 2005 og frem til i dag er lokaliteten oppsøkt en rekke ganger, og følgende data foreligger: 1980: et hundretalls individer 2005: ca 30 individer 2007: noen få individer 2008: ingen individer 2009: noen få individer 2010: 4 individer 2011: 2 individer 2016: 2 individer 2017: 4 individer Grunnlaget for denne rapporten er basert på feltarbeid den 14. juni og 5. juli, etter oppdrag fra Sveio kommune ved Geir Ragnhildstveit. Årets prosjekt var todelt, for det første å registrere antall individer av dvergmarinøkkel, og for det andre etablere fastruter for overvåking av vegetasjonen, særlig med tanke på å dokumentere sauebeitingens effekt. Dvergmarinøkkel er ørliten og utnytter forsommeren til vekst og utvikling på en tid når det er liten konkurranse fra annen vegetasjon. Seinere på sommeren går planten bokstavelig talt under jorda. Årets planter var godt utviklet den 14. juni, men noen dager seinere ville vært det mest optimale. For å kunne gjøre analyser av vegetasjonen, særlig artsbestemmelse av gras, var 5. juli et bra tidspunkt for etablering av fastrutene. Voksestedet Lokaliteten til dvergmarinøkkel tilhører et gammelt kulturlandskap dominert av kystlynghei. Dvergmarinøkkel er tidligere år blitt funnet i den gamle kjerrevegen, enten på selve vegen, eller i kanten av denne. Her består vegetasjonen av gras, urter og mose, til dels med relativt stor artsrikdom og flere kalkkrevende arter som jåblom, vill-lin, bakkesøte m.fl. De ørsmå plantene til dvergmarinøkkel er tilpasset å vokse i små nisjer i mose og mellom gras og andre beiteplanter. Det er kun i åpne partier med kortvokst vegetasjon, mose og åpne jordflekker planten kan overleve. Plantene ble funnet innenfor et begrenset område nær den gamle grunnmuren øst for kjerrevegen. Det ble funnet 4 planter på vestsiden av grunnmuren, mellom trappen og sørvest-hjørnet. Individ 1: 144 cm fra muren, 265 cm fra sørvest-hjørnet. Individ 2: 140 cm fra muren, 230 cm fra sørvest-hjørnet. Individ 3: 150 cm fra muren, 236 cm fra sørvest-hjørnet. Individ 4: Like ved individ 2. Individ 1 er 3,5 cm høy og kraftigere enn de to andre. Det har mange sporangier og det sterile bladet er godt oppdelt og sitter helt i bakkenivå. Individ 2 er 5,0 cm høy og spinkel med et lite blad som er lite oppdelt, sitter helt i bakkenivå. Individ 3 er 4,5 cm høy, og nokså lik nr. 2, men det sterile bladet er litt fliket, sitter helt i bakkenivå. Individ 4 ble ikke registrert i felt, men observert på foto i ettertid. Høyde mindre enn 1 cm. De fire plantene er utvilsomt dvergmarinøkkel (B. simplex) med sterilt blad festet helt i bakkenivå. Mellomformer av dvergmarinøkkel som har vært funnet i området tidligere, ble

Dvergmarinøkkel, individ 1, relativt kraftig, høyde 3,5 cm. Nesheim 14.06.2017. Dvergmarinøkkel, individ 1. Sporene er sluppet og planten er i ferd med å visne ned. Nesheim 05.07.2017.

Dvergmarinøkkel, individ 2, høyde 5,0 cm. Individ 4 er en ørliten plante som ble funnet på foto etter feltarbeidet. Høyde mindre enn 1 cm (markert med gul pil). Nesheim 14.06.2017. Dvergmarinøkkel, individ 2. Sporene er sluppet og planten er i ferd med å visne ned. Individ 4 er seinere utviklet og har fortsatt noen få sporangier intakt (markert med gul pil). Nesheim 05.07.2017.

Dvergmarinøkkel, individ 3 er 4,5 cm høy. Nesheim 14.06.2017. ikke registrert i år. Derimot ble det funnet vanlig marinøkkel (B. lunaria), på innsiden av grunnmuren bare noen får meter unna dvergmarinøkkel. Vegetasjonen omkring dvergmarinøkkel er kortvokst med ca. 50 % mosedekning, og ellers en blanding av grasarter og små urter. Følgene arter inngår i feltsjiktet: vill-lin, blåkoll, smalkjempe, storblåfjær, hvitkløver, hårsveve, rundskolm, ryllik, øyentrøst, tiriltunge, bakkesøte, rødsvingel, gulaks, geitsvingel og bråtestarr. Like i nærheten ble det funnet en rødlistet beitemarksopp, rosa køllesopp (Clavaria rosea), kategori sårbar, VU. Voksestedet til individ 1 og 2 er nøyaktig det samme som der det ble registrert to individer i 2016. Individ 3 og 4 ligger svært nærme de to andre, og kan derfor være utviklet fra den samme gametofytten. Men ikke nødvendigvis, og siden gametofytten er underjordisk kan det være flere av dem, og kanskje noen som i framtiden vil utvikle sporofytter (sporebærende planter over bakkenivå), altså dem vi ser. Det er kjent at tidlige stadier hos marinøkler (gametofytt og tidlig sporofytt) utvikles under jorda. Men utviklingen kan ta lang tid, og dvergmarinøkkel har kanskje mulighet til å leve underjordisk og komme til overflaten når forholdene blir gunstige? Det ble også leitet på den gamle kjerrevegen der plantene er kjent fra tidligere år, men uten resultat.

Skjøtsel Dvergmarinøkkel har gått sterkt tilbake siden den ble kjent herfra i 1980, og ca. 30 år seinere har det sett kritisk ut og bare et par individer har vært funnet. Nedgangen har vært tilskrevet gjengroingen som startet da sauene ble borte omkring 2005. I 2010 var det kommet opp meterhøge busker av bjørk og furu, og vegetasjonen var generelt blitt mer tettvokst av gras og lyng, med stadig mindre habitat for dvergmarinøkkel. Men planten hadde likevel en liten nisje i midtfeltet på den gamle kjerrevegen, der vegetasjonen er påvirket av moderat tråkk og slitasje, fortrinnsvis fra folk som bruker vegen til tursti (Nordsjøløypa). For å bedre vekstforholdene ble det bestemt å gjeninnføre sauer (antagelig i 2012) for å beite ned vegetasjonen. Men beitetrykket ble altfor hardt, og det så ikke bra ut da habitatet var helt dominert av åpen og nedtråkket jord i juni 2013 (Jan Rabben pers. medd.). Beitingen ble deretter redusert i håp om å bedre situasjonen. Vegetasjonen har kommet tilbake, og tilstanden har blitt gradvis bedre, men på kjerrevegen kan det synes som om slitasjen er blitt litt for høg, kan hende fordi ferdselen på Nordsjøløypa har økt etter at det kom hytter i nærområdet. Det er ikke registrert dvergmarinøkkel på kjerrevegen siden 2011, selv om det tilsynelatende finnes partier som har det rette habitatet, særlig mellom hjulsporene. Funnet av dvergmarinøkler ved den gamle grunnmuren i 2016 og 17 viser at planten ikke er så knyttet til kjerrevegen som tidligere antatt (Moe 2010). Årsaken er trolig de siste års sauebeiting, som har virket positivt ved å holde vegetasjonen nede og gitt vekstforhold for dvergmarinøkkel på grasmarken, i hvert fall enkelte steder som ved den gamle grunnmuren. Sauene var borte fra området 1. mai 13. juli, og det var derfor fin blomstring i naturbeitemarken i 2017. Innfelt: rosa køllesopp, Clavaria rosea ble funnet her (sårbar VU). Nesheim 14.06.2017.

Bakkesøte (Gentianella campestris) er i Sveio kun kjent fra naturbeitemarken på Nesheim, og blomstret fint 05.07.2017. Analyse 2 med beitet rute A i forgrunnen og inngjerdet, ubeitet rute B bak, august 2017.

Beiting om høsten/vinteren er særlig viktig for å holde vegetasjonen nede og hindre etablering og vekst hos lignoser, som lyng og busker. Dette har erfaringsmessig gunstig effekt på artsmangfoldet i det tradisjonelle kulturlandskapet. Det gikk sauer i området gjennom hele vinteren 2016-17. Men hva med beiting om sommeren? Sauebonde Jeroen Bode er positiv til å flytte på dyrene for å gjøre det mulig å finne det optimale beitetrykket for å opprettholde et høyt artsmangfold i vegetasjonen. I 2016 gikk det sauer på beite fram til 10. juni. Området var deretter uten beitedyr til slutten av august. Dvergmarinøkkelen er så liten at i hvert fall det sterile bladet som sitter helt i bakkenivået vil kunne gå klar av å bli oppspist. Sporangiene derimot sitter noe høyere og vil være mer utsatt for å bli beitet, noe som ble dokumentert i 2016. For at populasjonen til dvergmarinøkkel skal få mulighet til å bli mer livskraftig, er planten helt avhengig av å få modnet og spredd sporene. Derfor ble beitingen bedre regulert i 2017-sesongen, ved at sauene ble tatt bort i perioden 1. mai 13. juli. Overvåking av vegetasjonen Dvergmarinøkkel finnes altså fortsatt ved Nesheim, men bare fire individer er en kritisk liten og sårbar populasjon. Utviklingen har likevel vært positiv med en liten økning fra to individer i fjor til fire individer i år, og forut for dette ligger det flere år uten dokumenterte funn. Sauebeitingen har tilsynelatende virket etter hensikten, og den generelle tilstanden til vegetasjonen er god med godt nedbeitet grasmark i og ved lokaliteten. På hvilken måte virker beitingen inn på vegetasjonen, og hva er det beste beitetrykket for dvergmarinøkkelen? For å kunne si noe om dette ble det i 2017 lagt ut en serie med fastruter. Det er etablert til sammen 12 analyseruter fordelt på 6 x 2 parallelle ruter (A og B), der A blir beitet mens B er inngjerdet og følgelig ubeitet. A og B ligger nær hverandre og representerer tilnærmet den samme vegetasjonen. Noe småmosaikk forekommer, men i hovedsak inngår de samme artene i både A og B i de respektive rutene (se tabell). Alle rutene har et areal på 1 m² og de er merket med pinner i hjørnene. Rutene 1, 2, 3 og 4 ligger sør for grunnmuren på østsiden av kjerrevegen, mens rute 5 ligger vest for grunnmuren på vestsiden av vegen og rute 6 på samme side men lenger nord. Rutene inneholder representative arter for naturbeitemarken, med både urter og gras som er mer eller mindre vanlige, eller vokser mer spredt. De fleste analysene har høg mosedekning (over 70 %), men artsmangfoldet blant mosene er lavt med noen få dominerende arter. Mosedekket antas å ha en viktig funksjon, der særlig de vanlige artene engkransmose og etasjehusmose kan bidra til å holde nede tett vekst hos gras og urter og dermed bidra til mer gunstige forhold for dvergmarinøkkelen. Dvergmarinøkkel inngår ikke direkte i de etablerte fastrutene, til det er populasjonen for liten til at det ville gitt målbare resultater i undersøkelsen. Men vegetasjonen i fastrutene tilsvarer naturbeitemarken som dvergmarinøkkelen vokser i, og denne ønsker vi å overvåke for å dokumentere effekten av sauebeitingen. Målet er å bedre tilstanden slik at dvergmarinøkkel får en større utbredelse på Nesheim, både i areal og antall individer.

ANALYSETABELL Tallene angir dekning målt i prosent av hvor mye arten dekker av ruten. A blir beitet, B er inngjerdet og ubeitet. Rute 1 A B År 2017 2017 Dato 05.jul 05.jul Areal (m²) 1 1 Dekning C feltsjikt 80 80 Dekning D bunnsjikt 80 80 C Betula pubescens 1 1 bjørk Populus tremula 1 1 osp Salix caprea (juv.). 1 selje Achillea millefolium 10 7 ryllik Alchemilla vulgaris coll. 1. vanlig marikåpe Anthyllis vulneraria 5 15 rundskolm Calluna vulgaris. 1 røsslyng Centaurea nigra 20 15 svartknoppurt Cerastium fontanum 1 2 vanlig arve Euphrasia sp. 1 1 øyentrøst Hypochaeris radicata 1. kystgrisøre Leontodon autumnalis 1 1 følblom Linum catharticum 1 1 vill-lin Lotus corniculatus 10 2 tiriltunge Plantago lanceolata 25 15 smalkjempe Plantago maritima. 1 strandkjempe Polygala vulgaris 3 3 storblåfjær Potentilla erecta 5 3 tepperot Prunella vulgaris 8 10 blåkoll Ranunculus acris. 1 engsoleie Salix repens 1. krypvier Stellaria graminea 1 1 grasstjerneblom Trifolium pratense 3 5 rødkløver Trifolium repens 1 3 kvitkløver Veronica officinalis 1. legeveronika Viola riviniana 1 1 skogfiol Agrostis capillaris 10 5 engkvein Anthoxanthum odoratum 5 2 gulaks Carex panicea. 1 kornstarr Carex pilulifera. 1 bråtestarr Carex pulicaris. 1 loppestarr Danthonia decumbens 1 1 knegras Festuca rubra 5 2 rødsvingel Festuca vivipara 3 5 geitsvingel Holcus lanatus 15 1 englodnegras Luzula multiflora 3 1 engfrytle Molinia caerulea 3 5 blåtopp D Calliergonella cuspidata. 1 broddmose Hylocomium splendens 30 50 etasjehusmose Mnium sp. 1. fagermose Pseudoscleropodium purum 5. narrefurumose Rhytidiadelphus squarrosus 50 30 engkransmose Thuidium tamariscinum. 1 stor tujamose

Rute 2 A B Dato 05.jul 05.jul Areal (m²) 1 1 Dekning C feltsjikt 80 75 Dekning D bunnsjikt 80 70 C Betula pubescens 1 1 bjørk Populus tremula. 1 osp Achillea millefolium 15 5 ryllik Alchemilla vulgaris coll. 2 1 vanlig marikåpe Anthyllis vulneraria 3 1 rundskolm Calluna vulgaris. 2 røsslyng Centaurea nigra 20 8 svartknoppurt Cerastium fontanum 1 1 vanlig arve Conopodium majus 1. jordnøtt Erica tetralix. 1 klokkelyng Euphrasia sp.. 1 øyentrøst Hypochaeris radicata 7 7 kystgrisøre Leontodon autumnalis 1. følblom Linum catharticum 1 1 vill-lin Lotus corniculatus 1 2 tiriltunge Parnassia palustris 1. jåblom Plantago lanceolata 10 5 smalkjempe Plantago maritima 1. strandkjempe Polygala vulgaris 5 5 storblåfjær Potentilla erecta 10 3 tepperot Prunella vulgaris 8 20 blåkoll Ranunculus acris 1 1 engsoleie Salix repens 1 1 krypvier Stellaria graminea 1. grasstjerneblom Trifolium repens 1 1 kvitkløver Viola riviniana 1 1 skogfiol Agrostis capillaris 5 1 engkvein Anthoxanthum odoratum 2 2 gulaks Carex serotina 1. beitestarr Carex panicea 1. kornstarr Carex pilulifera 1 1 bråtestarr Carex pulicaris 1 1 loppestarr Danthonia decumbens 1 2 knegras Festuca rubra 2 5 rødsvingel Festuca vivipara 3 5 geitsvingel Holcus lanatus 5 1 englodnegras Luzula multiflora 1 1 engfrytle Molinia caerulea 1 5 blåtopp D Calliergonella cuspidata. 1 broddmose Hylocomium splendens 40 40 etasjehusmose Mnium sp.. 1 fagermose Pseudoscleropodium purum 5 5 narrefurumose Rhytidiadelphus squarrosus 40 30 engkransmose

Rute 3 A B År 2017 2017 Dato 05.jul 05.jul Areal (m²) 1 1 Dekning C feltsjikt 90 80 Dekning D bunnsjikt 80 80 C Betula pubescens 1 1 bjørk Achillea millefolium 15 20 ryllik Alchemilla vulgaris coll. 2 1 vanlig marikåpe Anthyllis vulneraria 3 15 rundskolm Calluna vulgaris 1 1 røsslyng Centaurea nigra 30 25 svartknoppurt Cerastium fontanum 1 1 vanlig arve Erica tetralix. 1 klokkelyng Euphrasia sp.. 1 øyentrøst Hypochaeris radicata 1 8 kystgrisøre Linum catharticum 1 1 vill-lin Lotus corniculatus 1 1 tiriltunge Plantago lanceolata 20 15 smalkjempe Plantago maritima. 1 strandkjempe Polygala vulgaris 5 2 storblåfjær Potentilla erecta 10 7 tepperot Prunella vulgaris 8 10 blåkoll Ranunculus acris 1 2 engsoleie Ranunculus flammula. 1 grøftesoleie Succisa pratensis. 1 blåknapp Taraxacum sp.. 1 løvetann Trifolium pratense 5 2 rødkløver Trifolium repens 1 1 kvitkløver Viola riviniana 1. skogfiol Agrostis capillaris 1 2 engkvein Anthoxanthum odoratum 15 5 gulaks Carex panicea 1 1 kornstarr Carex pilulifera 1. bråtestarr Carex pulicaris. 1 loppestarr Danthonia decumbens 1 2 knegras Festuca rubra 2 5 rødsvingel Festuca vivipara 5 2 geitsvingel Holcus lanatus 1 1 englodnegras Luzula multiflora 2 1 engfrytle Molinia caerulea 1 5 blåtopp Nardus stricta. 2 finnskjegg Poa pratensis. 1 engrapp D Calliergonella cuspidata 2 1 broddmose Climacium dendroides, 1 palmemose Hylocomium splendens 30 40 etasjehusmose Hypnum cupressiforme 1 1 matteflette Mnium sp. 1. fagermose Pseudoscleropodium purum 1 1 narrefurumose Rhytidiadelphus squarrosus 40 40 engkransmose Thuidium tamariscinum. 1 tujamose

Rute 4 A B År 2017 2017 Dato 05.jul 05.jul Areal (m²) 1 1 Dekning C feltsjikt 95 80 Dekning D bunnsjikt 70 90 C Betula pubescens 1 1 bjørk Achillea millefolium 20 20 ryllik Achillea ptarmica. 5 nyseryllilk Anthyllis vulneraria 40 3 rundskolm Centaurea nigra 1. svartknoppurt Cerastium fontanum 2 1 vanlig arve Equisetum arvense. 1 åkersnelle Euphrasia sp. 1 3 øyentrøst Hieracium umbellatum. 1 skjermsveve Hypochaeris radicata 1 1 kystgrisøre Leontodon autumnalis 1 1 følblom Linum catharticum 2 1 vill-lin Lotus corniculatus 3 10 tiriltunge Plantago lanceolata 15 10 smalkjempe Polygala vulgaris 6 5 storblåfjær Prunella vulgaris 5 1 blåkoll Ranunculus acris 3 1 engsoleie Trifolium pratense 20 20 rødkløver Trifolium repens 5 10 kvitkløver Veronica officinalis. 1 legeveronika Viola riviniana. 1 skogfiol Agrostis capillaris 3 1 engkvein Anthoxanthum odoratum 3 5 gulaks Carex pulicaris 1. loppestarr Festuca rubra 20 20 rødsvingel Festuca vivipara 1 3 geitsvingel Holcus lanatus 2. englodnegras Luzula multiflora 2 2 engfrytle Poa pratensis 3 5 engrapp D Calliergonella cuspidata 10 2 broddmose Climacium dendroides 20 30 palmemose Hylocomium splendens 40 20 etasjehusmose Lophocolea bidentata 1. totannmose Pleurozium schreberi 1 1 furumose Rhytidiadelphus squarrosus 5 30 engkransmose Peltigera canina. 1 bikkjenever

Rute 5 A B År 2017 2017 Dato 05.jul 05.jul Areal (m²) 1 1 Dekning C feltsjikt 70 75 Dekning D bunnsjikt 80 70 C Betula pubescens. 1 bjørk Achillea millefolium 20 15 ryllik Alchemilla vulgaris coll.. 1 vanlig marikåpe Calluna vulgaris 2. røsslyng Centaurea nigra 2 3 svartknoppurt Cerastium fontanum 1 1 vanlig arve Cirsium arvense. 1 åkertistel Dactylorhiza maculata. 1 flekkmarihand Empetrum nigrum 1. krekling Erica tetralix 1. klokkelyng Euphrasia sp. 1 1 øyentrøst Lotus corniculatus 5 1 tiriltunge Narthecium ossifragum. 1 rome Plantago lanceolata 10 20 smalkjempe Polygala vulgaris 1 2 storblåfjær Potentilla erecta 5 5 tepperot Prunella vulgaris 1 2 blåkoll Ranunculus acris 1 1 engsoleie Salix repens 1. krypvier Trifolium pratense 10 1 rødkløver Viola palustris. 1 myrfiol Agrostis capillaris 1 2 engkvein Anthoxanthum odoratum 2 2 gulaks Carex panicea 2 2 kornstarr Carex pilulifera 1 1 bråtestarr Carex pulicaris. 1 loppestarr Danthonia decumbens 2. knegras Festuca rubra 10 10 rødsvingel Festuca vivipara. 1 geitsvingel Holcus lanatus. 1 englodnegras Luzula multiflora 1 1 engfrytle Molinia caerulea 10 5 blåtopp Nardus stricta, 2 finnskjegg D Calliergonella cuspidata 1. broddmose Hylocomium splendens 50 20 etasjehusmose Mnium sp.. 1 fagermose Pseudoscleropodium purum. 2 narrefurumose Rhytidiadelphus squarrosus 30 50 engkransmose

Rute 6 A B År 2017 2017 Dato 05.jul 05.jul Areal (m²) 1 1 Dekning C feltsjikt 100 100 Dekning D bunnsjikt 60 40 C Achillea millefolium 10 10 ryllik Centaurea nigra. 5 svartknoppurt Cerastium fontanum 2 2 vanlig arve Conopodium majus 5 10 jordnøtt Equisetum arvense 1. åkersnelle Galium saxatile 1. kystmaure Lotus corniculatus 3 2 tiriltunge Plantago lanceolata 1 5 smalkjempe Prunella vulgaris. 1 blåkoll Ranunculus acris 3 5 engsoleie Ranunculus repens 1 5 krypsoleie Rumex acetosa 1. engsyre Trifolium pratense 2. rødkløver Trifolium repens 25 15 kvitkløver Agrostis capillaris 30 30 engkvein Anthoxanthum odoratum 10 5 gulaks Carex nigra. 1 slåttestarr Carex ovalis 1 1 harestarr Festuca rubra 1 1 rødsvingel Holcus lanatus 30 40 englodnegras Luzula multiflora 2 1 engfrytle Poa pratensis 10 5 engrapp D Plagiomnium undulatum. 1 krusfagermose Rhytidiadelphus squarrosus 60 40 engkransmose