Notat. Arbeidsgiver- /Arbeidstakerregisteret - konsistens med andre datakilder

Notat hnn, 18. november 2005 Arbeidsgiver- /Arbeidstakerregisteret - konsistens med andre datakilder 1. Innledning og avgrensing av problemsstilling Arbeidsgiver- /Arbeidstakerregisteret (AA-registeret) har begrensinger dels ut fra definisjoner/populasjon og dels ut fra målefeil (feil i meldinger eller manglende meldinger). For en forsker kan begge oppleves som kvalitetsproblem. Vi skal derfor se på begge forholdene. Kvaliteten vil videre avhenge av hva dataene skal brukes til. I dette notatet ser vi det i forhold til den primære bruken av data fra aa-registeret i SSB, dvs som kilde for sysselsettingsdata. Vi ser både på rådata i aa-registeret og hvordan disse er bearbeidet og vasket som input i mikrofilen som danner grunnlag for den publiserte registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Her vil data fra andre registre enn aa-registeret være lagt til og noen data fra aa-registeret vil være endret/fjernet. For mange forskere vil dette være en nyttig mikrofil i seg selv eventuelt kombinert med rådata fra registrene. For de som baserer seg på data fra primærregistrene, vil filen kunne være en nyttig referanse for de tall man selv kommer fram til, samtidig som kvalitetsbeskrivelsen i all hovedsak også vil være relevant for data fra det rene aaregisteret. SSB bruker flere metoder for å undersøke kvalitet. Konsistensbehandling mot andre registre er en av metodene og vil være den som har hovedfokus i dette notatet. Siden notatet inngår som en del av et prosjekt som skal beskrive kvaliteten på SSBs registerdata mer generelt, tar vi også med resultater av en del andre kontroller som gjøres. Vi fokuserer i dette notatet i hovedsak på konsistens av opplysningen om en person er sysselsatt eller ikke. AA-registeret inneholder også en del variable som man kan beskrive kvaliteten ved blant annet ved å sjekke konsistens med samme variable fra andre kilder. Vi har her bare tatt omtalt noen få variable og det delvis med hensvisninger til andre dokument. Dette punktet kan bygges ut senere. Konsistens og kvalitet belyses i notatet ved dels å se på arbeidstaker (person) som enhet og dels ved å se på arbeidstakerforhold som enhet. Siden arbeidsgiver er rapporteringsansvarlig kan feil i rapporteringen "klumpe seg". Det betyr at f.eks. 2 prosent feil i yrkesdata for arbeidstakere i en næring, kan være sammensatt av 100 prosent feil i arbeidstakere fra 10 bedrifter og null feil fra arbeidstakere hos 100 bedrifter. I visse typer av analyser/datauttrekk vil det være viktig å være klar over dette. 2. AA-registeret som kilde for sysselsetttingstall 2.1 Om definisjoner. Vi starter med en gjennomgang av sysselsettingsdefinisjonen før vi beskriver innholdet i aa-registeret i forhold til dette. Sysselsetting

Med sysselsetting mener vi her fenomenet slik det er anbefalt målt av ILO (den internasjonale arbeidsorganisasjonen) og FN. Sysselsatt er en som i løpet av en kort referanseperiode (hos en uke) har utført minst en times inntektsgivende arbeid som bidrar til produksjon av varer eller tjenester (slik dette er definert i nasjonalregnskapet) eller som er midlertidig fraværende fra slikt arbeid. Når det gjelder midlertidig fraværende sier de internasjonale anbefalinger at man for å bli regnet som sysselsatt må ha en avtale om en dato man skal komme tilbake og i tillegg må man ha hel eller delvis lønn hvis varigheten på fraværet er over en viss grense (i Norge er den satt til 12 måneder). AA-registeret dekker ikke alle sysselsatte. De viktigste unntakene er: de som ikke er arbeidstakere (selvstendig næringsdrivende og familiearbeidskraft uten fast avtalt lønn) lønnstakere som ikke står i et vanlig ansettelsesforhold til den som betaler ut lønn som f.eks. personer med omsorgslønn, politiske stillinger i kommunene, styremedlemmer, arbeidstakere med forventet gjennomsnittlig arbeidstid på under 4 timer pr. uke arbeidstakere med arbeidsforhold som varer mindre enn en uke. arbeidstakere hos utenlandske arbeidsgivere med kortvarige oppdrag på sokkelen eller i byggeog anleggsvirksomhet. Når SSB produserer den registerbaserte sysselsettingsstatistikken (pr. en uke i november), tar vi høyde for dette ved at vi henter inn data fra en rekke registre utover aa-registeret. De fleste av disse registrene har imidlertid en angivelse av tidspunkt for når en person er sysselsatt, som er vesentlig dårligere enn i aa-registeret. For å bestemme hvor mange sysselsatte vi skal ha totalt, bruker vi derfor Arbeidskraftsundersøkelsenes (AKUs) tall for sysselsatte i alt. Hvilke kriterier vi anvender for å bestemme hvilke personer som plukkes med er omtalt noe nærmere i avsnitt 2.3.3. Populasjon Når det gjelder internasjonale anbefalinger for definisjon av sysselsatte finnes to innfalsvinkler. En som tar utgangspunkt produksjonsenhetene (FN/Nasjonalregnskapet) og en som tar utgangspunkt i befolkningen (ILO). I ILOs anbefalinger er "landets befolkning" ikke presist definert, og man anbefaler i tillegg å ha nedre aldersgrense for å være definert som sysselsatt. I nasjonalregnskapet skal man ha med alle produksjonsenheter som er hjemmehørende på norsk territorium. Dette tolkes gjerne som at de skal ha vært i landet i minst ett år. Man skal ikke ha noen aldersgrenser. I aa-registeret er det arbeidsgivere som rapporterer ansatte. Det betyr i praksis at ansatte kommer med uavhengig av om den ansatte har verdien "registrert bosatt" i Folkeregisteret eller ikke. "Registrert bosatt" vil si som hovedregel si at man forventes å oppholde seg i landet 6 måneder eller mer. Det betyr at populasjonen har samme utgangspunkt som anbefalingene for nasjonalregnskapet (NR). Unntaket er sjøfolk bosatt i ikke EØS-land på norske skip i utenriksfart. Men det er ingen grense som i NR om at produksjonsenheten skal ha produksjon i landet i ett år (i praksis er forøvrig dette en grense som man i NR ikke får gjennomført. Jamført med ILOs anbefalinger (og dermed AKU) har man ikke med de sysselsatte som er bosatt i Norge men har sysselsetting i utlandet. På den annen side har ikke AKU med de som bor i utlandet men arbeider i Norge. Når vi lager sysselsettingsfilen for registerstatistikken nærmer vi oss igjen AKU. Vi bruker samme nedre og øvre aldersgrense som i AKU og vi tar bort personer som ikke er "bosatt". 2.2 Om målefeil Aa-registeret inneholder dels arbeidsforhold som skulle vært utmeldt og dels mangler registeret arbeidsforhold som ikke skulle vært utmeldt eller som skulle vært innmeldt. Hvor stor feilen er, avhenger mye av hvor lang tid det tar før man gjør uttaket fra registeret for en gitt referansedato/periode. Til SSB sin registerbaserte sysselsettingsstatistikk blir det gjort et uttak fra aa - 2

registeret, som inneholder alle aktive forhold registrert det aktuelle året, i april året etter. Siden arbeidsgiverne bare skal melde endringer til registeret, vil feilen man får være beskjeden i forhold til nivået på antall arbeidstakere. I forhold til endringstall vil feilen utgjøre en vesentlig større andel. Og man vil ha større feil på individnivå enn i aggregerte tall siden feilene i noen grad oppveier hverandre (en manglende inntaksmelding oppveies av en manglende opphørsmelding). Registeransvarlig, Rikstrygdeverket, gjennomfører en totalkontroll av registeret en gang pr år. Arbeidsgivere som deltar i denne får en utskrift som de skal kontrollere av sin bedriftsinndeling og de ansattes fordeling på disse. Arbeidsgivere som sender melding ved såkalte filuttrekk fra sitt lønns- og personalsystem har ikke deltatt i denne kontrollen og fra og med året 2005 holder man også utenfor de arbeidsgivere som synes å ha hatt en korrekt løpende meldingsgang. Generelt så er det et større volum på manglende opphørsmeldinger enn manglende inntaksmeldinger. Særlig for arbeidsgivere med relativt korte oppdrag i Norge, vil det mangle opphørsmeldinger. I sin registerbaserte sysselsettingsfil gjør SSB en god del bearbeidinger og kontroller av dataene fra aaregisteret før man anvender dataene i statistikken. Dette baseres dels på intern informasjon i aaregisteret og dels på informasjon fra andre datakilder. 3 2.3 Kontroller og konsistens Hvis det er inkonsistens mellom to kilder på mikronivå kan det være vanskelig å avgjøre om årsaken er definisjonsforskjeller, ulikt referansetidspunkt eller feil i en av datakildene. Har man har mistanke om at årsaken er feil, kan det dessuten være vanskelig å avgjøre hvilke av kildene som det er feil ved. I dette avsnittet skal vi presentere resultater fra en del enkeltkontroller som SSB gjør av data fra aaregisteret og i hvilken grad disse kontrollene resulterer i at SSB gjør endringer i mikrodata som brukes som grunnlag for den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Videre er det en oversiktstabell som viser registerkilde for de som defineres som sysselsatte i denne statistikken. Hva som er registerkilde for et sysselsettingsforhold, sier både noe om kvaliteten på informasjon om at en person er sysselsatt, men også på kvaliteten på variable som er knyttet til sysselsettingsforholdet som f.eks. arbeidstid og næring. Når man tar ut resultater av kontroller vil utslaget av den enkelte kontroll avhenge av om kontrollen kjøres på hele materialet eller på et materiale hvor det allerede er foretatt en vasking ved andre kontroller. Generelt er det slik en og samme feil i mikrodata ofte vil slå ut på flere kontroller. 2.3.1 Resultat av kontroller for variabelen sysselsatt De tallene som angis baseres på kontroller av et såkalt 16 ukers uttak fra aa-registeret for 4.kvartal hvert år. Det vil si de dataene fra aa-registeret som inngår i den registerbaserte sysselsettingsfilen. 2.3.1.1 Kontroll for manglende utmeldinger Kontroll mot koden "registrert bosatt" i Folkeregisteret. De som ikke har koden "registrert bosatt" er i hovedsak enten døde eller utvandrere. "Død" er en sikker indikasjon på manglende utmelding. "Utvandret" kan forsatt ha en jobb i Norge, f.eks. en som flytter fra Halden til Svinesund men beholder jobben i Halden. De fleste arbeidstakerforhold for personer som er utvandret skulle imidlertid vært utmeldt. Det vil bli gjort nærmere analyser av dette senere. Tallet på personer som har et aktivt arbeidstakerforhold samtidig som de ikke er "registrert bosatt", er ikke bare interessant i seg selv, men endringene i dette kan også antyde hvor gode arbeidsgiverne mer generelt er til å sende opphørsmeldinger til aa-registeret. Tabell 1. Antall arbeidstakere ikke "registrert bosatt" i følge Folkeregisteret. 4.kvartal.

4 Arbeidstakere ikke "registrert bosatt Prosent av alle arbeidstakere 2002 20 813 1,05 2003 19 352 0,98 2004 21 839 1,11 Kontroll mot registrert ledighet Vi kopler mot Aetats Arena register for å sjekke om en person er registrert ledig samtidig med at personen står med et aktivt arbeidstakerforhold i AA-registeret. Hvis begge registrene var riktige skal dette ikke kunne være tilfelle. Dette er en kontroll for om arbeidstakerforhold skulle vært utmeldt. Vi har valgt å følge følgende regel for å bestemme hvilket register vi skal stole på. Vi velger status i det registeret som har ferskest startdato. Hvis avviket i datoer er på mindre enn en uke, stoler vi på dato i Arena. Tabell 2. Antall arbeidstakerforhold som antas å skulle være utmeldt som følge av kopling mot Arena. 4.kvartal Arbeidstakere registrert arbeidsledige Prosent av alle arbeidstakere 2003 12 304 0,63 2004 11 690 0,60 Kontroll mot antall arbeidstakerforhold/samlet arbeidstid Hvis arbeidsgiverne unnlater å melde ut arbeidstakere som er sluttet, vil dette slå ut i at stadig flere blir stående med flere aktive arbeidstakerforhold og at samlet avtalt arbeidstid blir for høy. Tabell.3 Andel arbeidstakere i aa-registeret med biarbeid og andel sysselsatte med biarbeid i AKU. 4.kvartal. Andel arbeidstakere med biarbeid Antall sysselsatte i AKU med biarbeid 2003 2004 7,5 7,1 AKUs tall omfatter også jobber som selvstendig næringsdrivende og flere småjobber. Det at AKU omfatter flere småjobber burde isolert tilsi at de skulle ha en høyere andel personer med biarbeid. På den annen side vil det være en god del personer som bare er en -1- liten jobb (f.eks. skolelever/studenter) og det trekker i motsatt retning. En annen innfallsvinkel er å se på samlet avtalt arbeidstid for de med bijobber.

5 Tabell 4. Arbeidstakere i aa-registeret og sysselsatte i AKU med biarbeid og samlet arbeidsitd over 37.5 timer pr uke etter samlet avtalt arbeidstid. Prosent. 4.kvartal 2004. Timer pr. uke Andel arbeidstakere med biarbeid Andel sysselsatte i AKU med biarbeid 37,51-50 71 84 50,1-60 13 10 60,1-75 6 4 75,1-11 2 Tabell 4 viser at aa-registeret har særlig mange arbeidstakere som kommer opp i en samlet avtalt arbeidstid pr uke på mer enn 75 timer. AKUs tall tyder på at det meste av dette er manglende utmeldinger av en del jobber. I den registerbaserte sysselsettingsfilen vil en del av bijobbene være fjernet fordi vi setter grenser for hvor lang avtalt arbeidstid en person kan ha samlet sett. Kontroll mot lønns- og trekkoppgaveregisteret Vi antar at arbeidstakerforhold som står uten registrert lønn i lønns- og trekkoppgave for kalenderåret, skulle vært utmeldt av registeret. Det vil finnes visse unntak som følge av at lønns- og trekkoppgave ikke er innlevert, men dette er trolig relativt få. Vi presenterer først en tabell for personer som i følge Folkeregisteret er bosatt i Norge. Deretter er det en tilsvarende tabell for personer med et såkalt D-nr. i stedet for fødselsnummer. Tabell 5. Arbeidstakere blant bosatte uten lønns- og trekkoppgave. 4.kvartal. Arbeidstakere uten lønns- og trekkoppgave Prosent av alle arbeidstakerforhold 2003 29 476 1,5 2004 30 868 1,6 Tabell 6. Arbeidstakeforhold blant ikke-bosatte uten lønns- og trekkoppgave. 4.kvartal. Arbeidstakere uten lønns- og trekkoppgave Prosent av alle arbeidstakerforhold 2003 10 632 26,5 2004 11706 27,5 Tabellene viser at det er langt flere som mangler LTO-oppgave blant de ikke-bosatte. Det tyder på at problemene med manglende opphørsmelding er særlig problematisk for denne gruppen. Nå kan det også tenkes at det er en større andel som mangler LTO-oppgave blant disse, slik at noe av inkonsistensen kan skyldes dette. 2.3.1.2 Arbeidstakere som feilaktig er utmeldt

6 Kontroll mot legemeldt sykefravær Arbeidstakere skal ikke meldes ut av aa-registeret ved fravær på grunn av sykemelding. Fordi trygdeetaten dekker sykelønn etter 16 dager, er det trolig noen arbeidsgivere som melder de ut ut feilaktig. Når vi kopler mot en fil over sykemeldinger signert av leger, finner vi en del som trolig ikke skulle være utmeldt. I sysselsettingsfilen forlenges arbeidstakerforholdene til disse personene så lenge sykemeldingen varer. Tabell 7. Antall arbeidstakerforhold som har fått et aktivisert et arbeidstakerforhold/endret stoppdato som følge av kopling til sykemeldingsregisteret. 4.kvartal. Arbeidstakerforhold aktivisert pga sykemelding Prosent av alle arbeidstakere 2003 12 591 0,65 2004 8 398 0,43 2.3.1.3 Tillegg av personer som følge av sysselsettingsdefinisjon Aa-registeret inneholder ikke alle sysselsettingsforhold som sysselsettingsdefinisjonen krever. For enkelte grupper finnes data fra andre registre som kan brukes. Kontroll mot fødselspermisjon Arbeidsgiverne skal etter reglene melde ut ansatte som har mer enn 2 ukers permisjon. Dette vil blant annet gjelde fødselspermisjon. SSB ønsker ikke dette i sin definisjon av sysselsatte. Her er avgrensingen at man kan ha inntil 1 års fravær og fortsatt bli regnet som sysselsatt. Mottar man fremdeles lønn skal man regnes som sysselsatt også utover denne grensen. Vi bruker en fil over mottakere av svangerskapspermisjon til å reaktivere arbeidstakerforholdet personen hadde før han/hun gikk ut i permisjon. Tabell 8. Antall arbeidstakerforhold som har fått et aktivisert et arbeidstakerforhold/endret stoppdato som følge av kopling til register over fødselspermisjon. 4.kvartal. Arbeidstakerforhold aktivisert pga av fødselspermisjon Prosent av alle arbeidstakere 2003 12 973 0,67 2004 12 730 0,65 I praksis er det mange arbeidsgivere som ikke melder ansatte ut ved fødselspermisjon. Tallene over tyder på at om lag havparten ble utmeldt i 2004. 2.3.1.4 Fratrekk av personer som følge av sysselsettingsdefinisjon Dette vil være personer og deres arbeidsforhold som ligger på filer fra aa-registeret, men som fjernes på den registerbaserte sysselsettingsfilen. Fjernet på grunn av alder

ILO definisjonen anbefaler en nedre aldersgrense. I AKU har det vært brukt en grense på 16 år. Fra og med 2006 vil denne ble endret til 15 år som en EU-tilpasningen. I AKU bruker vi i tillegg en øvre aldersgrense.på 74 år. I den registerbaserte sysselsettingsfilen følger vi aldersavgrensingen i AKU. Ved siden av dette skal gi et konsistent totaltall mellom kildene antar vi også at kvaliteten på dataene for de under 16 og de over 74 år er svakere enn for andre ved at man mangler en del utmeldinger fra registeret (utmeldinger som skulle vært sendt ved overgang til alderspensjon og ved avslutning av feriejobber.). Tabell 9 Antall arbeidstakerforhold under 16 år og over 74 år. 4.kvartal Arbeidstakerforhold under 16 og over 74 år Prosent av arbeidstakere i alt 2002 10 010 0,50 2003 8 769 0,44 2004 7 512 0,38 7 Fjernet på grunn av "ikke bosatt". Personer som i aa-registeret har et D-nr. i stedet for fødselsnummer blir fjernet i den registerbaserte sysselsettingsfilen. Personer med D-nr er personer som Folkeregistret forventer skal oppholde seg i landet i mindre enn 6 måneder. Dels kan det være personer som reelt bor i Norge en kort periode mens de arbeider her, og dels er det personer som pendler over riksgrensen daglig/ukentlig. I den ordinære registerbaserte sysselsettingsstatistikken holdes disse utenfor slik man også gjør i AKU. Tabell 10. Antall arbeidstakere med D-nr. 4.kvartal. Arbeidstakere med D-nr. Prosent av arbeidstakere i alt 2002 20 898 1,05 2003 20 253 1,03 2004 22 903 1,16 Veksten fra 2003 til 2004 reflekterer økt korttids innvandring fra nye EU-land. I en spesialutgave av den registerbaserte sysselsettingsstatistikken gis det også tall for sysselsatte med D-nr. (foreløpig bare lønnstakere). Vi krever også her at arbeidstakeren må ha en lønns- og trekkoppgave for gjeldende kalenderår. Svært mange flere blir da fjernet enn ved tilsvarende kontroll for arbeidstakere med fødselsnummer. Det er ikke urimelig at avmeldingen er dårligere for denne gruppen. En god del av dem står registrert hos arbeidsgivere som har virksomhet kort tid i Norge. 2.3.2 Registerkilder for sysselsettingsforhold ikke i aa-registeret. Som omtalt i punkt 2.1 dekker ikke aa-registeret alle sysselsettingsforhold. Det koples derfor til en del registre for å få en fullstendig dekning. Tabellene 11 og 12 nedenfor viser hvilke kilder dette er og hvor mye de bidrar utover data fra aa-registeret. Forkortelsene står for: PAI/NAVO lønnstakerforhold fra register over kommunalt ansatte (PAI) og fra register over ansatte i medlemsbedrifter i NAVO. STS sentralt tjenestemannsregister for skoleverket. Registeret ble lagt som selvstendig register i 2004. De ansatte meldes nå i hovedsak inn i PAI.. SST statens sentrale tjensetemannsregister.

Lønnstat. er lønnsstatistikk som SSB innhenter fra et utvalg norske bedrifter. De som kommer med fra sykefraværsregisteret er personer som var sykemeldt som lønnstaker i referanseuken. Tabell 11. Sysselsatte personer i alderen 16-74 år etter kilde for status på arbeidsmarkedet. 4.kvartal 2001-2004. 8 Kilde arbeidsmarkedsstatus Årgang 2001 2002 2003 2003 ny 2004 ny Antall personer 16-74 år i alt 2 275 000 2 267 000 2 260 003 2 260 003 2 274 000 Koblet lønnstakerforhold (AA m LTO) 1 884 438 1 867 677 1 858 357 1 897 695 1 911 165 Ukoblet arbeidstakerforhold (AA u LTO) 32 014 26 409 24 153 24 532 17 192 Ukoblet LTO - forhold (LTO u AA) 199 519 213 335 207 653 169 430 181 673 Av dette: Kun LTO 123 742 144 503 157 784 130 597 140 091 Tilleggsinfo PAI/NAVO 26 180 12 291 11 509 4 850 8 131 Tilleggsinfo STS 2 259 2 205 1 997 1 350 0 Tilleggsinfo SST 2 458 2 513 2 487 999 1 343 Tilleggsinfo Lønnsstat. 39 770 45 956 33 477 28 551 29 796 Tilleggsinfo Sykefraværsregisteret 5 110 5 867 399 (?) 3 083 2 312 Selvangivelsesregisteret, primærnæringene 51 911 50 376 52 182 52 384 46 199 Selvangivelsesregisteret, andre næringer 98 089 101 624 109 818 109 616 111 801 Vernpliktsregisteret/Siviltjenesteregisteret 9 029 7 579 7 840 6 346 5 970 Generelt er det slik at kvaliteten på et arbeidstakerforhold vurderes som best der hvor det er et lønnstakerforhold i aa-registeret som har link til lønns- og trekkoppgaveregisteret (AAmLTO i tabellen). Det gjelder både kvaliteten på opplysningen om at en person var lønnstaker i referanseuka i november, men også på variable knyttet til arbeidsforholdet. Tabell 12 viser at andelen av sysselsatte med et slikt arbeidsforhold var 84 prosent i 2004. Andelen har steget noe siden 2001. Det skyldes nok mer forbedringer i SSBs sin metode for kopling, enn forbedring av kvalitet i primærregistre. Den neste linjen i samme tabell (AAuLTO) omfatter personer med arbeidstakerforhold som også har hatt et lønnstakerforhold ifølge LTO, men hvor våre maskinelle koplingsrutiner ikke kunne identifisere dette som samme arbeidsforhold. Dette er altså en annen gruppe enn den som ble omtalt under punkt 2.3.1.1, hvor det var personer med arbeidstakeforhold som ikke hadde noen registrert LTO-oppgave for kalenderåret i det hele tatt. Neste linje i tabell 12 (LTOuAA) er personer med et lønnstakerforhold som ikke hadde noe registrert arbeidsforhold i aa-registeret i det hele tatt. Vi har tatt med slike fordi vi vet at aa-registeret har en definisjon på lønnstakere som er for streng. Vi bruker det totale tallet på lønnstakere fra AKU til å bestemme hvor mange lønnstakere som skal være med også i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Siden LTO-registeret har ikke noen brukbar angivelse av når på året et lønnstakerforhold var aktivt, bruker vi andre kilder så langt råd er til å bestemme hvilke lønnstakerforhold som skal være tas med. De ulike datakildene er angitt i tabellen. Grunnen til at såpass få kommer ved kopling til disse registrene, er at de fleste også er med i aa-registeret. Tabell 12. Sysselsatte i alderen 16-74 år etter kilde for status på arbeidsmarkedet. Prosent. 2001-2004 Kilde arbeidsmarkedsstatus Årgang 2001 2002 2003 2003 ny 2004 ny

9 Antall sysselsatte personer 16-74 år i alt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Koblet lønnstakerforhold (AA m LTO) 82,8 82,4 82,2 84,0 84,0 Ukoblet arbeidstakerforhold (AA u LTO) 1,4 1,2 1,1 1,1 0,8 Ukoblet LTO-forhold (LTO u AA) 8,8 9,4 9,2 7,5 8,0 Selvangivelsesregisteret, primærnæringene 2,3 2,2 2,3 2,3 2,0 Selvangivelsesregisteret, andre næringer 4,3 4,5 4,9 4,9 4,9 Vernpliktsregisteret/Siviltjenesteregiteret 0,4 0,3 0,3 0,3 0,3

10 Alle lønnstakere som kommer med i statistikken på grunnlag bare av en LTO-opplysning har i utgangspunktet bare data om næring og arbeidsstedskommune knyttet til foretaket. For å få riktig næring og arbeidsstedskommune prøver å få til en kopling til bedrift. Tabell 13 gir en oversikt over hvordan bedriften for disse lønnsforholdene identifiseres. Tabell 13. Ukoblede LTO - forhold etter kilde til bedrift. 2003-2004. Årgang 2003 2004 Kilde bedrift for ukoblede LTO Antall Prosent Antall Prosent Ukoblet LTO-forhold (LTO u AA) 169 430 100,0 181 673 100,0 Ett bedriftsforetak 80 456 47,5 88 328 48,6 Flerbedriftsforetak 72 740 42,9 77 828 42,8 av dette: Bedrift identifisert ved tillegsregistre (PAI, STS, NAVO m.m) 13 224 7,8 15 654 8,6 Bedrift identifisert ved rutine gjeldende kommunal sektor 24 369 14,4 25 961 14,3 Bedrift identifisert ved rutine gjeldende de resterende sektorene 35 147 20,7 36 213 19,9 Foretaksopplysninger 16 235 9,6 15 517 8,5

11 2.3.3 Resultater av kontroll av andre variable Foreløpig er denne delen begrenset til noen variable hvor aa-registeret er hovedkilden. 2.3.3.1 Yrke Arbeidsgiverne skulle fra 2001 enten rapportere yrkeskode (7-sifret) ifølge en yrkeskatalog fra SSB som er basert på SSBs standard for yrkesgruppering STYRK, eller de kan rapportere en yrkestittel. SSB har laget opplegg for å kode om yrkestitler til yrkeskoder. For kommuner og stat har det vært gjort en unntak ved at de kan bruke stillingskoder i sine lønnsregistre (PAI og SST/STS). SSB skulle så kode disse om til yrkeskoder. En sanering av stillingskoder i PAI har medført at dette ikke lenger går og det arbeides med å få til en rapportering av yrkeskoder i stedet. I notatet er datakvaliteten nærmere beskrevet. Det er også vist samsvar med AKU. 2.3.3.2 Forventet arbeidstid pr uke. Fram til ble denne rapportert i tre intervall 4-19 timer, 20-29 timer og 30 timer og over. 2.3.3.3 Startdato og stoppdato for arbeidstakerforhold Der er lite med tilgjengelige data å kontrollere dette mot. Det som finnes er si stor grad brukt og omtalt under punkt 2.3.2 hvor vi har sett på samsvaret mellom å ha et aktivt arbeidstakerforhold og enkelte andre tilstander som f.eks. arbeidsledighet. 2.3.3.4 Fødselsnummer Det er krav om å ha et fyldig fødselsnummer eller D-nr. (se punkt for å få lagt inn en medling i registeret.