Ulsaker & Nilsen dagligvarer AS

Na er del julaften og 17. Mai for oss med hytte pa Hugulia. Det er den tiden pa aret de aller fleste hyttene er fulle. Og hva er det som gjør at vi gar mann av huse for å tilbringe påsken på fjellet? Det kan nok være forskjellige motiv, men overgangen mellom vinter og vår. mørke og lys. gjør at vi far det beste av to årstider. Det a ga innover fjellet i nypreparerte løyper, med sola midt i mot. og med sekken full av godsaker gjør noe med stressede og nedkjølte sinn. etter en lang vinter. Noen rister på hodet over "gale" fjellfolk og reiser sydover. De er så til de grader ferdig med vinteren. Men den siste rest av vinteren som v i søker i påsken ma bare oppleves, den kan ikke forklares. Vi får bare krysse fingrene og hape det blir nok snø. og at værgudene er snille mot oss. Men uansett vær. møtes vi. tradisjonen tro. til påskeskirenn påskeaften. Dette er en hyggelig anledning til å møte både gamle og unge. Arrangementet i akebakken er også en fin anledning for foreldre og besteforeldre til a v ære barn for en dag og ake uhemmet på diverse nedovvrakende farkoster. Men husk a la barna fa være med. Hugustubbens hedersgjest i dette nummeret er den nye Generalsekretæren i Den norske Turistforening. Kristin Krohn- Devold. Hun var sporty, i sin hektiske hverdag, til a la seg intervjue av Einar Solvoll. Jeg skal ikke kommentere innholdet i intervjuet, det kan dere lese selv. men det virker som DnT har fått en leder som vil bidra til at organisasjonen både vil ta vare på sine tradisjoner, og fornye seg så den er rustet til å møte de krav som moderne mennesker har. Vi har hatt "Fjellenes ar". "Friluftsårets år", og vi i Hugulia kan kanskje innføre et lokalt "Turistforeningens ar", til støtte lor den nye Generalsekretæren. Turistforeningens løyper og stier går rett igjennom vart område, og vi skal ikke bevege oss langt før vi har el av de fineste turområdene og turisthyttene i Sør-Norge til disposisjon. Gausdal vestfjell. La noen av disse hyttene være mal for sommerens turer i fjellet. Det vil ingen angre på. Og er man ikke medlem i DNT fra før. er det bare en telefon eller et besøk på foreningens hjemmeside, så er den saken ordnet. Vi ønsker Kristin Krohn-Devold lykke til med den nye jobben. Jeg ønsker dere alle en god og skadefri påske. Bruk de fine skiløypene våre. men ikke vær overmodige. Selv om Røde Kors er stasjonen pa "Spjelken", kan vi gjøre vart til a la dem få en rolig påske. Og blir det dårlig vær. kan dere alltids sitte inne og lese Hugustubben. TIPS: Kjøp Hyttelivs april nummer, det er reportasje om Hugulia der. Stoff kan sendes til: Arne R. Bjørnstad, Kløftaveien 51.1352 Kolsås eller mailadresse: arne@moksnes.no Ulsaker & Nilsen dagligvarer AS Vi ønsker velkommen til en hyggelig handel Vi fører dagligvarer - Nystekt brød, rundstykker, wienerbrød og boller. Bensin og propan i butikkens åpningstider. Hvis du vil komme Ul varm hytte kan vi reise opp og sette på ovnen eller fyre opp i peisen. Og vil du at vi skal ta med varene du trenger, er det bare å ringe og bestille så kan vi legge dem i kjøleskapet og fryseren. Som du forstår er det er ikke nødvendig å bryte fartsgrensene for å nå oss før vi stenger. ÅPNINGSTIDER PÅSKEN 2006 Lordag for påske: 09.00-15.00 Sondag for påske: 12.00-17.00 Mandag: 09.00-17.00 Tirsdag: 09.00-17.00 Onsdag: 09.00-19.00 Skjærtorsdag: 12.00-17.00 Langfredag: 12.00-17.00 Lordag/ påskeaften: 09.00-14.00 1. påskedag: 12.00-17.00 2. påskedag: Stengt I Ulsaker & Nilsen dagligvarer AS Alf Ivar og Marit Nilsen 2880 Nord-Torpa Telefon: 61 11 85 40 - Telefaks: 6111 8510 www.ulsakerognilsen.no E-post: joker.ulsaker@nilsen.net V i b r i n g e r v a r e r etter avtale! 2

FORMANNEN HAR ORDET: fotografer og trykkeri har stilt opp for løypeleggeren. G<rd påske 1 Pa n\ star \i forventningsfulle loran påsken i Hugulia. Påsken har gjennom årene fått noen tradisjoner som vi ønsker skal leve videre, så slutt opp om velforeningens arrangementer! Påsken er den tiden i året hvor det absolutt er Hest besøkende i hytteområdet vårt. Med så mange folk i fjellet må vi ta ekstra hensyn til hverandre, og ikke minst VISE FJELL VETT. Vi får håpe at værgudene bidrar til en påske vi vil huske med glede! Men uansett vær er påsken et kjærkomment av brekk i hverdagen og en fin markering av overgangen til en lysere og varmere årstid. For oss Huguliaboere er selvfølgelig Synnfjellområdet selveste påskeparadiset - la oss håpe det viser seg fra sin beste og fredeligste side denne påsken! Vil du hjelpe til under arrangementet? Ta Slutt opp om velforeningens arrangementer i kontakt med Tove Nyenget (tlf. 47 33 15 68) påsken Skjærtorsdag i akebakken Friluftsutvalget med Tor Holmgren i spissen legger til rette for aktiviteter i akebakken på skjærtorsdag fra kl. 14.30-17.00. Ta med ski i alle varianter, akebrett og kjelker, og ha det gøy i akebakken. Vi sørger for varme pa grillene, slik at det kan bli lunsj i bakken for de som ønsker det. Ta med litt grillmat og litt godt å drikke, og bidra til en hyggelig og sosial ettermiddag. Forhandspamelding er ikke nødvendig - bare møt opp! Påskeaften-skirennet Påskeaften følger vi tradisjonen og arrangerer skirenn på vanlig plass ved parkeringsplassen ved 6-feltet. Vi gjentar suksessen fra i tjor med naturløype og oppfordrer hver hytte til å stille ett eller to lag (valgfritt antall deltakere) og være med. Starten gar kl. 13.00 - startnumre deles ut fra kl. 12.00 - vær ute i god tid! Alle som mottar denne Hugustubben m/vedlagt påmeldingsskjema, er velkomne til a delta. Påmeldingsskjemaet fyller du ut og legger i kassa ved bommen - fristen er kl. 17.00 skjærtorsdag. Fram til 9. april kan du ogsa melde deg på ved hjelp av mail til tnvengette hroadpark.no Jobben med startlister og diplomer er tidkrevende; derfor er det lint hvis du er tidlig ute med påmeldingen din. Paskerennkomiteen består av Tove Nyenget leder. Heidi Rollheim. Lars Mo. Kjell Nyenget og Georg Korody. Løypekjøringen En spesiell vinter hvor snøen kom sent. og til dels lite snø etter at mildværet slo til i vinterferien, har ikke gitt ideelle forhold for de skiglade i år. Når vi i tillegg får motorhavari og må bytte motoren på løypeleggeren. er det godt at i første rekke Ivar Pladsen men ogsa Odd Harald trar til for a fa maskinen i gang igjen. Men det ble et par helger med bare snøscooierkjørte løyper. Det negative er at det som i år skulle gå til å nedbetale på lånet vårt. matte brukes til å oppgradere maskinen. Men dette har vi rimelig god styring på. så det går nok bra. KJØP POST KORT OG T-SKJORTER, så bidrar du litt ekstra. All inntekt går (il løypeleggeren. Økonomisk støtte fra Miljøutvalget i Nordre Land kommune. Synnfjell utvikling og bidrag fra enkeltpersoner og foreninger sikrer at de tre eierne Slatten hytte- og velforening. Hugulia Fjellstue og Hugulia velforening kan sørge for fine løyper i vårt nærområde, så alle ekstra bidrag er velkomne. T-skjorte med teksten: Livet er hyggelig i Hugulia - 8 postkort fra Synntjellområdet kan kjøpes - hele inntekten gar til løypemaskinen. Postkortene er produsert gratis, bade Kjente bygdefolk har gått bort Det er med vemod vi mottok meldingen om at bade Alf Ulsaker og hans kone døde med noen dagers mellomrom i februar. Vi som har en viss fartstid i Hugulia husker med glede tilbake til den tiden disse klippene møtte oss til en alltid hyggelig handel. Døgnåpen bensinstasjon med kolonialtilbud var vel innført i Hugulia lenge før det ble vanlig i resten av landet. Alltid ble vi positivt mottatt, og alltid var de klare for litt mersalg. Vi minnes dem med glede. Nar vi bare få dager etter disse triste meldingene ogsa mottar budskapet om at Kare Fakstad er død rna vi bare konstatere at enda en klippe i bygda har gått bort. Grunnen til at vi har så bra veistandard i hytteområdet er den innsatsen Kåre gjorde med a forbedre veiene gjennom sin jobb i firmaet han drev sammen med sin bror Svein. Ny Høgkamphytte? Hytta på Høgkampvann er et landemerke som de fleste har et forhold til. Men innbydende til å spise matpakke eller søke ly for dårlig v ær er den vel ikke. Mange har kommet med ønsker om a rive hytta og bygge noe nytt. Etter en del samtaler både med grunneier, eieren av hytta Hugulia Beitelag. Gjøvik Røde Kors og representanter for Nordre Land Kommune har vi blitt enige om ai \ i skal forsøke å få realisert en ny hytte bygget i tømmer eller tømmer og stein et stykke fra den eksisterende. Det er da snakk om å lage et sameie forhåpentlig med støtte fra næringslivet. Første skritt på veien er en uttalt politisk vilje blant kommunens politikere for å få dette til. Hytta blir jo liggende på snaufjellet og nær vannet, så vi er helt avhengige av politisk godkjenning. Vårdugnad Vi ønsker å rydde enda mer rundt vannet, sette ut mer fisk og fjerne mest mulig av øyene som ligger og "flyter". I tillegg er det en rekke andre oppgaver vi ønsker å løse. Nye skilt som viser vei til hyttefeltene håper vi kan komme på plass. Vi vil også prøve å fa til et opplegg slik at vi får satt ut fisk i Høgkampvannet. Så her er det mange oppgaver og nok å gjøre for velvillige dugnadsfolk. Derfor satser vi på en vårdugnad og motes ved brygga ved Huiiiilitiem pa lordag 3. juni kl. 11.00 (pinseaften). Vi håper på kjempedeliakelse! 3

I Hugustubben starter vi en serie med fortellinger om hvorfor hyttene har fått de kallenavnene de ofte har. Kallenavnet har stort sett en betydning for eierne For eksempel "Fjellgløtt" kan ha fått dette navnet fordi man kan se litt av fjellet fra stua eller det ene soveromsvinduet Undertegnede og Einar Solvoll vil ta en liten prat med de vi måtte treffe pa hyttene når vi er i Hugulia, eller kanskje ringe dem vi vet har en hytte med kallenavn. Sa hvis dere ser en mann med fotoapparat rundt hytteveggen, er det kanskje Einar eller redaktøren som vil ta bilde av hytta. Men vi lover å ikke avbilde noen hytter uten tillatelse fra eieren. Det er også fint hvis jeg kan få en mail med en liten historie og et bilde eller to av hytte og skilt Det er mange som har fine skilt vi gjeme vil ha bilde av. Og hvis dere har en morsom historie fra hyttelivet tar jeg imot med takk. Jeg vil at Hugustubben skal va?re et blad som flest mulig kjenner seg hjemme i. Det kan dere bidra til ved å sette deres personlige preg på bladet med egne historier. Red. Hva heter hytta? S..._ l i k fikk. h y _m_* t t a _ sitt _ n a v n m Tekst og foto: EINAR SOLVOLL Når vi rusler rundt på våre hytteveier, undrer vi oss kanskje over hvorfor den ene og andre hytta har fått akkurat det navnet. Ikke alle hytter har rukket å få et navn eller navneskilt heller. -Først må vi få utbygget vårt ferdig før vi kan sette opp et navneskilt. Men vi vet hva den skal hete, sier selveste postmesteren på Dokka, Svein Magnussen. Sammen med sin kone Vigdis Kristiansen kjøpte de hytte nr 116 i september 2004. -Vi har kalt den KOSEKROKEN! Den ligger i en krok, og veien fra Dokka er ikke lang, så w er her nesten hver helg, forteller Vigdis og Svein som vi møtte helt innerst på P-plassen hvor veien deler seg inn til hyttefelt 1 og alle de andre. Ingen kan ha unngått å legge merke til at noen utvider bygget til nakjøkken og større balkong. Før hadde Dokka-ekteparet ferieleilighet i Mora i Sverige. Det var 5,5 timer å kjøre. De er ellevill av glede over å ha fått bare 38 km å kjøre hver helg i stedet. - Vi koser oss storveis, også våre tre barn og barnebarn som alle er glad i naturen, sier Vigdis som bestemte navnet. Postmesteren er opprinnelig fra Trøndelag og fruen født i en Løvenskiold-stue i Nordmarka. Men hun har også røtter på Hugulia. for Kari og Magne Engevold er onkel og tante. Kari har vi skrevet om før i Hugustubben. Kanskje den dyktige kunstneren river i et navneskilt til dagen påbygget skal innvies? KOSEKROKEN Før måtte Vigdis og Svein fra Dokka kjøre 5,5 bmer til feneleiligheten i Sverige. Nå har de flyttet hit til Hugulia hvor de kan være hver eneste helg. Oppkalt etter hvor de kom fra Hva i all verden betyr GAUSA som vi finner på 3-1'eltet? -Inspirert av TV-sehen om Brødrene Dal, humrer Kjell Vidar Hansen i Postkom, som fremdeles eier en håndfull hytter som leies ut til postfolk. -Det hadde seg slik at formannen i Oslo-avdelingen til Postkom. i 1970-årene, Eivind Stende, var fra Gausdal. Og for å gjøre ære på ham ble hytta han ivret for å bygge, oppkalt etter hans hjemsted. Hytte 101 heter RENA, og det er en honnør til meg selv som opphnnelig er fra Østerdalen. "Min" hytte ble bygget i 1973, noen år før jeg ble formann i DnPs styre for hyttene og Hugulia gård. Hytte nr 102, som Postkom solgte i 2004, het GRUA, til ære for postmesteren som var derfra. Slik var det også med hytte 122 som ble døpt EINA Ett unntak er hytte nr. 100: TOLGA Den ble bygget som demonstrasjonshytte ca. 1970, og GAUSA -Til sere for en postmann fra Gausdal leverandøren var fra Tolga. SMIA like ved bommen er eneste hytte uten nummer. Den var opphnnelig smie til Hugulia gård, men ble bmkt som utleiehytte av postfolk fra 1946 til 1981 da den ble revet og nytt bygg satt opp og ble solgt i 1998. Det var fjellhygge det skulle bli -Far kalte den nye hytta han bygde i 1972 for FJELLHYGGA, for det var det det skulle bli, sier Hans Wilfred Sørlie fra Askim, som har overtatt ansvaret for hytte nr. 405. Du kan ikke unngå å se skiltet på trestammen helt ute ved veien på 4-feltet. Med kikkertsyn skimter du også bokstavene av bjerkegreiner like under taket på verandaen. -Alt var bare et gjørmehull her. Veien gikk akkurat hit, og ikke lenger i 1972. Alt var bare skau. Far hadde et flott phnsipp. "Hugg aldri ned hele skogentilved. Ta bare et tre her og der". Derfor er det fremdeles høye, fine trær rundt hytta. Far gikk bort i 2004, da var han blitt 86 år Mor lever fremdeles i sitt 87. år. To ganger sist sommer var hun med opp til vår kjære FJELLHYGGA Legg merke w * fine bokstavene Fjellbygga, forteller Sønnen, Hans Wilfred Sørlie (57). under det hvite taket over verandainngangen. 4

Flott utgangspunkt for harejakt På 1-feltet har tremenningene Arild og Ame Sommerstad fra Gjøvik og Toten hver sin hytte, nr. 106 og 118- bare 30 meter fra hverandre. Den ene hytta heter FJELLRO, den andre HAREBU. -Navnet var vi aldh i tvil om. Oddbjørn og jeg kjøpte hytta i 1995. På disse vel 10 årene er det vel blitt 40-50 harer, sier Ame som er ivrig harejeger. Får han fem harer hvert år er han fornøyd. Og Hugulia er et ypperlig utgangspunkt, syns han. Arne er ikke snauere enn at han har skåret ut et flott harejaktmotjv på døren til annekset Gerd, kona til jaktkameraten, Karstein Haugelien, har malt de fine fargene. På skrå over veien bor Hans Hide, kasserer i Hugulia Velforening. Hyttas navn er ANNEBU, oppkalt etter fru Anne. Barnebarnet Elisabeth laget et fint treskilt da hun var 14 år. Men familien har tenkt å fornye seg litt i år og bestile et nytt. rosemålt navneskilt av datteren til en kusine til Anne som bor på Brummundal. HAREBU. Navnet og dønnotivet har harejegeren egenhendig skåret ut selv MOROA - et tvetydig hyttenavn Bindestreken ble sløyfet med vilje Familien heter Mo og vi bor i en krok, som i Oppland heter Roa. Men det var først da vi sløyfet bindestreken at det gode humøret til forbipasserende steg til nye høyder, forteller Lars Mo på hytte 810. Altså: MOROA! -Mye morsommere uten bindestrek, sier Lars som kjøpte en branntomt like ovenfor P-plassen på 8-feltet i 2002, etter at familien fra Nesøya hadde leiet hylte på Slåtten i 20 år. Påsken 2003 flyttet de inn i flunkende ny hytte. Både Marit og de tre sønnene i familien var skjønt enige i navnevalget. Under en tur til Spania fikk de tak i mosaikkfliser med de rette bokstavene. Men familien har funnet ut at navneskiltet blir litt lite. så det skal flyttes til over en annen inngangsdør I stedet kommer snart opp en større "planke" med hyttenavnet brent inn i større bokstaver. Skiltet ble skjenket av gode venner Det var en pehode det var veldig godt å komme opp på Hugulia, og sammen med venner tok vi alltid en drambui. En vakker dag kom en av vennene våre med dette skiltet. Da ble hytte nr. 604 like godt omdøpt til DRAMBUI, smiler Trygve Ollendorff som bor Finstadjordet like utenfor Oslos grense. -Det er 15, kanskje flere år siden. VI har hatt mye glede av skiltet også sammen med venner og gode naboer. -Dørkarmen er skåret ut i samme stil? -Det har far gjort, for ca åtte år siden. Han er 84 år, og dhver fortsatt med vakre utskjæhnger. Det var svigerfar som bygde hytta i 1973, som min kone og jeg overtok for ca. 15 år siden. Hele familien elsker stedet. Det finnes ikke et sted på jord hvor du kan senke skuldrene så godt, og muskler og nakke får hvile som her oppe. -Har noen kommet forbi og spurt om det er her det er mulig å få kjøpt litt Drambui? -Nei, vi selger ikke. Men på terrassen har vi en fuglekasse. Der setter vi ofte ut en flaske og fire glass med drambui til fuglene. Nærmest som en gimmick. Flasken har alltid fått stå i fred. Men det har hendt at noen på to ben som har passert hytta har tømt siste rest av innholdet i glassene... Den sjansen måtte vi bare ta! på 5

>'>'-W. I t A. t i f/i'* J R N A ]///>:, JERNA Fullsortiment jernvare/kjøkken JOTUN TJÆRALIN J Ø T U L TrioVing Totalleverandør Maling, beis og lakk Maling, Oljedekk, og Beis Totalleverandør Peiser, ovner, kaminer Delelager, aut montør Lås/sikkerhetssystem Dokka Farge og Miljø Sentrumsbygg - 2870 Dokka Tlf.: 611115 99 Mobil: 976 58 554- Telefaks: 61111510 Våre åpningstider er Man-Tors. 07.00-17.00 Fre. 09.00-18.00 Lør. 09.00-15.00 (e-mail: jemia.dokka@sensewave.com) 6

Fjel I benker til Høgkamphytta Endelig skal hyttefolket pa Hugulia og mange andre turfolk fa oppfylt el lenge etterlengtet onske: nye benker a h\ ile ut pa nar de har nadd Høgkamphytta. Benkene har fatt hvert sitt motiv med noe som er typisk for omradet omkring Hogkamp\alnet pa 1200 meters hovde Norda* Lands miljøvernkonsulent og ivrige ornitolog, Geir Høitomt. har vært behjelpelig med a peke ut de mest typiske fugle- og dyrearter vi ser her Heilo, sivspurv, fjellvåk, toppand, heipiplerke. strandsnipe. lirype og hare. De tre første er valgt som motiv til benkene. Den fjerde benken har selvsagt tatt skåret inn et motiv med sauer, som vi også treffer på turen opp. Vis hensyn til sauene! De er en del av næringsgrunnlaget til folk i bygda, og Høgkamphytta tilhører sauebøndene i Beitelaget. Geir Høitomt. som bor pa Odnes like veddet unike fugledeltæt ved Dokka, kan dessuten fortelle at følgende fugle- og dyrearter er mest vanlig å se nede ved Hugulitjemet ved de øverste hyttene var: Toppand, krikand. sivspurv skogsnipe. orrfugl, ekorn og hare. -Jeg er selv pa Hogkampvatnet i blant, og ser frem til en hvil på en flott krakk, sier Geir Høitomt. Benkene er allerde kjøn opp til Hogkampvatnet av Rune Nilsen som vi kjenner fra butikken. En stor takk til ham! Leverer på bestilling Heltre kjøkkeninnredning Heltre baderomsinnredning Heltre garderober og senger Alt etter mål. Lakkert, beiset eller aldringsmalt. Be om tilbud. _ Torpa Tre og Møbler 2884 Aust-Torpa Telefon verksted: 61 11 8007 Telefon privat: 61 11 97 20 E-post: t-tomter@online.no www.torpatre.no 7

Historien om Høgkam Tekst og foto: EINAR SOLVOLL I år er det 70 år siden den furet og værbitte Høgkamphytta ble bygget. Historien om opprinnelsen til dette landemerket under Spåtind, 1000 m.o.h. inne på Synnjjelly er i ferd med å forsvinne ut av manns minne. Den ble opprinnelig bygget som en fiskerbu i høyfjellet, senere solgt som gjeterbu. De siste 30 år er den mest kjent som møteplass og turmål for hyttefolk, og siden 1990-årene påskeokkupert av ivrige Røde Korsfolk som salgsbu og førstehjelpsstasjon Pa ljordarets generalforsamling i Hugulia Velforening ble det avsatt 5000 kroner til prosjektering av en ny og større utfartsbu for hyttefolk, kanskje bygget i stein og laftet i tømmer slik 2000-årenes fjellturister er blitt mer vant til å se i norske hytteparadiser. Det er i hvert fall visjonene... Kanskje den skal plasseres pa en av de andre høydedragene ved vakre Høgkampvatnet, et stykke unna den Høgkamphytta vi kjenner fra før? Hugustubben brukte noen uker sist host til a grave frem historikken til den gamle hytta. Det var på høy tid. for snart er det ingen igjen som kan fortelle hvordan det hele begynte. Det varen sommerdag i 1936 at småbruker Karsten Brenden (1901-1983) stablet alle materialene pa gården sin. Søre Brenden. like ved brua som krysser Kampebekken ikke langt fra Dal Grendehus. Han fikk hjelp fra en av sine nærmeste naboer. Oluf Finstuen med hesten sin. "Brokgampen". Denne var kjent over hele Nord-Torpa som en ualminnelig stor. sterk, rolig og arbeidsvillig hest. vel vant til tungt arbeide i tømmerskogen. Oluf Finstuens datter. Jenny ble født del aret. i 1936. Hun heter na Jenny Nereng (69). Hun forteller til Hugustubbens lesere at far hennes fortalte at "Brokgampen" dro materialene helt fra Nørsteliseler og bratt opp til Høgkampen. En som opplevde det enda mer pa nært hold var Alf Newton Nilsen (89). Vi husker ham som tidligere eier av Ulsaker og Nilsen i så mange år. Alf døde i januar i år. Da v i snakket med ham før jul i fjor sa han med et hjertesukk: -Jeg er så glad for at Hugustubben skriver så mye om bygdas historie. Dette med Høgkamphytta skulle jeg ha skrevet ned lor mange ar siden, og 8 mer til. Men livet mitt ble slik at jeg brukte alle mine krefter på butikken i stedet. Kjært turmål. Høgkamphytta i ensom majestet - hoyt elsket landemerke og turmål for både hyttefolk og bygdefolk i flere generasjoner. -Jeg var 20 år i 1936. og kamerat med bade Karsten og Oluf bade da og i mange, mange år etter. Vi snakket mange ganger om Høgkamphytta som de hadde vært med pa a sette opp akkurat det året. Hesten dro materialene pa en solid kjelke med treskinner under meiene. "Trestangslede", som vi kaller det. Det gikk oppover fjellsidene så både mose. myr og stein skvatt til alle kanter. Noen steder måtte de bære materialene et lite stykke selv. fortalte Alf Nilsen. -Karsten Brenden var ivrig fisker og en 11 mk håndverker. Han bygde hytta med sine egne hender i 1936-1937. Han var ingen jeger, så det var en ekte fiskerbu han ville ha. I hans tid ble hytta alltid låst. Senere har mange fiskere overnattet i bua nar natten kom eller uværet brøt løs. Eller ogsa multeplukkere som måtte søke ly for plutselig skiftende vær, fortalte Alf Nilsen oss. Sa far vi hore hvem som faktisk eier Høgkamphytta i dag: Det er Dal og Granvang Beitelag! Vi fikk servert kaffe og deilige kaker hjemme hos Hilda og Oddvar Bergli (71). foreldrene til vår vaktmester (Md Harald. Oddvar har tidligere vært både formann og nestformann i Beitelaget i mange ar.

-Jo. det hadde seg slik at da Staten solgte Hugulia gård med utmarka helt opp til Spåtind til Det Norske Postmannslag like etter krigen, fikk Karsten Brenden kalde lotter. Kanskje postfolkene kunne linne pa å hevde at fiskebua fulgte med pa kjøpet av alle de 14.000 målene? Oddvar Bergli: - Hyttas to-delte dør, med den nederste som svinger inn, er rene dødsfellen for dyr! Han fikk den geniale ideen a selge fiskebua si til Beitelaget nede i Nord-Torpa. som da het Synnfjell Gjeterlag. Den 20 ar gamle fiskebua ble solgt i juli 1956 til Beitelaget for 450 kroner. Fiskebua ble nå i stedet en gjelerbu for alle medlemmene som hadde sauer innover fjellviddene her. Oddvar Bergli selv hadde rundt 100 sauer pa beite hvert år på 1980- og 90-tallet. -Pa vei opp samlet vi einerbusker og røtter, som vi fyrte opp liv tta med. Nar sauene sa rov ken som la seg innover i fjellet, og kjente lukten av brent einer (bresk. som \ i sien. kom de i store flokker. Da visste de at na vanket det både mel og salt som vi hadde tatt med. Særlig i dagene mellom 5. september til 1. oktober hvert år er fremdeles gjeterbua mye brukt. Det er akkurat i disse ukene sauene sankes inn! Oddvar Bergli forteller at gjeterhytta i dag er brann forsikret for 19.000 kroner i Sparebanken Nor i Dokka. "Bygning: Gjeterhv tten". har stått som egen post i årsregnskapene helt siden 1956. Banken vet det er Beitelaget som eier hytta i tilfelle den skulle brenne... -I grunnen rart at ikke hytta er brannskadet noen gang? -Ja. det kan du si. Men vi har fornyet den med innvendig panel. For noen år siden tok noen gamle fylliker den lille ovnen og kastet den pa bunnen av Hogkampvatnet. Vi har satt inn ny. Jøtuls minste på markedet. Beitelaget har også fått kjørt opp noen sekker med ved som fortsatt ligger bak bua. Vi har vært mindre begeistret over Gjøvik Røde Kors som plutselig for 12-15 år siden tok seg til rette, uten å spørre hverken oss eller Posten. Vi kan for skams skyld ikke nekte dem å være på Høgkamphytta i påsken. Men det skapte irritasjon blant saueeierne da Røde Kors-folkene fjernet døren og erstattet den med en todelt dør. som passet bedre lor brussalget til påskegjestene. Den øverste delen av døra svinger ut og den nederste gar inn (!). De tenker ikke på hva det vil si for en sau hvis den forviller seg inn og ikke kommer ut. Det kan gå dager før noen mennesker kommer forbi og oppdager tragedien! Beitelaget har ogsa et lite horn i siden til ungdom som i sin tid rev ned skap og benker som ble brukt til å fyre opp i ovnen med på noen kalde dager. Han sier det pa sin ekle Torpa male: "De kunne jo tatt med einer til ovnen, som oss andre. De som ikke gjør det. er ikke de som ser med veiv ilje på at de får bruke den ulåste hytta vår"! Høgkamphytta. Torpa-kunstneren Liv Halden har laget mange akvareller av den karakteristiske hytta langt inne på fjellet. Dette bildet har vi fått låne av Marta og Egil Negård, som har det hengende i stua i det hvite huset tvers over veien for butikken vår.

Også hyttefolkets gen Tekst og foto: EINAR SOLVOLL Det skjer en forvandling med oss hyttefolk når vi slipper taket på byen y sier Kristin Krohn Devold, Turistforeningens nyslåtte gen eralsekretær. Vi kan komme dødstrette frem om kvelden, men bare etter en natt i hyttesenga merker jeg at jeg er et helt annet menneske. Fjelluften, fuglelivet, naturens mange dufter og farger gjør noe med oss, sier Krohn Devold som kjøpte sin drømmehytte i Grøndalen i Hemsedal bare 18 dager før hun ble Norges forsvarsminister i 2001. Tar hun på seg syvmilsstøvlene er det bare ett skritt mellom Grøndalen og Hugulia. som ligger på samme breddegrad. Med et F 16-jagerfly hun også har ført ville det ta under 30 sekunder. Som statsrad ble hun kjent for en røff militær kvinnestil. Stillingsbetegnelsen som generalsekretær siden 18. januar er midt i blinken. Skjønt lynnet til hennes 200.000 friluftsglade medlemmer i Turistforeningen vil nok lokke frem mer av hennes kvinnelige egenskaper enn hæren av krigere hun var sjef for tidligere. Likevel, fortsatt er det slik at det er mannen hennes som er linsnekkeren på hyttelunet og Kristin selv som kløyver vedkubbene. Annenhver helg i vinter har familien reist på hytta, med samme standard som de fleste på Hugulia. Her var det verken vei. vann eller strøm da de kjøpte den for snart fem år siden. Fortsatt er det ikke \ in tervei helt frem. men strøm og vann er innlagt på hytta fra 60-tallet på knapt 70 kv.m. Men for tre år siden bygget de et anneks på 30 kv.m. som er beregnet på barna. Peder er i dag 16 år og Kristine 14. Begge gar pa KG. og annekset er til fritt bruk ogsa for kompiser og venninner så alle kan føle seg hjemme 10 Kristin Krohn Dewld syntes hyttefolket på Hugulia er heldige som har et så informativt og vakkert medlemsblad.

-Da jeg fikk spørsmål om et intervju med Hugustubben måtte jeg faktisk dra frem kartet. Hugulia har jeg aldri hørt om. Men da fikk jeg en aha-opplevelse, for jeg oppdaget at Hugulia jo ligger i et særdeles interessant turområde, sier Kristin Krohn Devold. -Her starter en av Turistforeningens mange røde T-steiner og blå turløyper som innfallsport til Jotunheimen. En så vakker fjellheim må ha mange innfallsporter. Dessuten skal Jotunheimenstien gå forbi her, stien og løypene som skal åpnes langs hyttenettet fra Nordmarka via Gjøvik og langt inn i Valdres og Jotunheimen like til Gjendesheim! -Hvor nær Hugulia har du vært? -Dokka og Fagernes, tror jeg. Særlig når jeg har kjørt fra hjemme i Ålesund til Hemsedal via Lillehammer og Dokka. Hun blar i Hugustubben og fordyper seg med et drømmende blikk i hyttekartet som fulgte med Julenummeret. -Du verden, så flott hytteblad. utbryter hun etter noen tause sekunder. -Tenk så heldige vi er som kan ha et slikt lite sted å reise til. Akkurat som Grøndalen vi har. et lite søtt område med fred og ro... Her er vi i alle sommerferier, også hver eneste jul- og påskeferie! -Hvorfor ble det akkurat Grøndalen? -Vi kjøpte den enkle hytta på grunn av beliggenheten, selv om det var uten vei, vann og strøm. Men vi hadde peis og vedovn. Jeg er oppvokst med både foreldre og svigerforeldre som hadde fjellhyller uten vei, vann og strøm. I noen år leide vi en gammel hallingstue på åremål i Grøndalen. Vi ble glad i denne sidedalen til Hemsedal, derfor slo vi til når vi kom over en hytte som var til salgs her høsten 2001. SOLBU er navnet, fordi hytta ligger i den solrike Sollia i Grøndalen. -Men kunne en forsvarsminister hvile ut her. uten strøm? -Elektrikeren kom før jeg ble statsråd. Så la Statsministerens kontor inn både alarm og ISDN-linje, så jeg kunne bruke PC. Jeg fikk hemmelig linje pa en kryptert telefon, som av og til var i bruk når situasjonen var som mest spent i Afghanistan og Kosovo. Når jeg var på tur ute i fjellet, hadde jeg alltid med meg mobiltelefon. Det fungerte utmerket! -Hva skjer med deg når du skal med familien på bytte-weekend? -Skuldrene senkes i det øyeblikk jeg setter meg i bilen. Jeg kommer straks i feriemodus. selv om det bare er en kort weekend. Jeg har alltid med lesestoff, men forsøker å vente med det til søndagen, og da helst i hytteveggen. -Har du noen gang vært så sliten at du har måttet rekreere på hytta for å komme til hektene igjen? -Jeg har noen gang vært veldig sliten, men aldri helt utbrent. Det skyldes nok at jeg alltid er nøye på å drive med fysisk aktivitet 3-5 ganger i uka. Ikke noe galt sagt om alle landets helsestudioer, men det Turistforeningen kan tilby både i Oslomarka og alle Norges fjell og vidder er verdens største og beste helsestudio, så å si helt gratis! Etter en natts søvn på hytta våkner du og tenker på helt andre ting. Si hva du vil om en frihelg i byen. men mentalt er man fortsatt på jobb da. I fjellet og i friluft opplever du plutselig fuglesang og naturens farger på en helt annen måte! -Kan du fortsatt reise på hytta annenhver helg i den nye toppjobben i Turistforeningen? -Ja, for jeg vil fortsatt være tilgjengelig om det skulle skje noe med våre medlemmer. Nå den første helgen i påsken skal jeg være på Finsehytta, hvor Turistforeningen har sin base i hele påskeferien. Siden drar hele familien til hytta for å hente nye krefter, sier Kristin Krohn Devold. Her er hytta i Grøndalen til Turistforeningens toppsjef - og hele familien elsker livet omkring her. Ikke så ulikt slik de fleste også Itar det på sine hytter Hugulia. FOTO: PRIVAT 11