SKOENS INNVIRKNING PÅ UNDEREKSTREMITETENS BIOMEKANIKK VED STÅENDE OG GÅENDE ARBEID.

SKOENS INNVIRKNING PÅ UNDEREKSTREMITETENS BIOMEKANIKK VED STÅENDE OG GÅENDE ARBEID. Kan skoen være: utløsende opprettholdende og eller forverrende på muskel og skjelettlidelser? Terje Haugaa Telefon: + 47 75 53 09 60 Storvollen 45 Mobil: +47 909 43443 8015 Bodø E-post: skohelse@online.no Norway

Innledning. Vi snakker ofte om sko som en del av en bekledning eller uniformen. Dette er etter min mening den historiske begrunnelsen for hvorfor sko som en årsak til deformasjon, feilstillinger, og feilbelastninger av fotens bløtdeler, og underekstremitetens aksiale forhold er så undervurdert som den faktisk er. Det er særdeles lite kunnskap og kompetanse innen skorelaterte problemer. All forskning innen fagfeltet biodynamikk er på mennesket gående barbent. Vanligvis så kjøper vi sko etter de estetiske verdiene, og at skoen på en måte signalisere den ønskede imagen som vi ønsker å identifisere oss mot. Dette ser vi i flere sammenhenger, jeg kan nevne at de estetiske verdiene er innsalgsmoment nummer en når det gjelder sikkerhetssko (vernesko). Når vi i denne sammenhengen ønsker å utelukke de estetiske, trend eller motefaktorene, og de subjektive oppfattninger av skoen, så sitter vi igjen med de ergonomiske og de biodynamiske faktorene ved skoene. Og det er nettopp denne delen vi har prioritert i undersøkelsen som er gjennomført i SAS. Jeg vil her oppsummere de spørsmålene som er sentrale for å forstå sko og underlag, og samtidig få en besvarelse som kanskje vil gi grunnlag for videre undersøkelser. Hva er en sko? Vi kan definere en sko slik: en sko skal verne foten mot fysiske, kjemiske, temperaturmessige ytre påvirkninger. En sko skal ikke hindre eller påvirke fotens og underekstremitetens biodynamiske aspekter i stående eller gående arbeid. Ved denne definisjonen så har vi også avklart at sko må tilpasses brukerbehov og brukergrupper. Type byggeteknikk av sko, og forskjellen på disse? Vi har flere typer byggeteknikker til sko, men det er to hovedgrupper som peker seg ut, og som er de mest brukte. Disse to hovedgruppene har vesentlige forskjeller på hva angår: stabilitet, varme, demping, osv. Det er av vesentlig betydning at man bruker de riktige gruppene til forskjellige brukerbehov, og må ikke brukes på tvers av brukerbehovet. Terje Haugaa 20 04 Side 2

Pinnesko. Denne typen er bygget opp rundt en binnsåle. Overlæret (nåtlingen) festet på undersiden av binnsålen ca 1 centimeter. Binnsålen er hard, og har oftest innlaminert en stålgelenk. Yttersålen klebes (limes) utenpå. Denne type byggeteknikk gir en sko som er hard, stabil, og torsjonshemmende. Produksjonsteknisk så vil også disse skoene ha en konkavitet på ca 3 4 millimeter (tilsvarende lærets tykkelse). Bruksområdet til pinnesko er på flater eller krevende underlag, slik som på byggeplasser, eller tyngre mekaniske verksteder. Brukes som fjellsko, handballsko, fotballsko, vandresko. Strobelsko. Denne skoen produseres nesten som en strømpe. Overlæret (nåtlingen) syes fast på binnsålen, så sprøytes en yttersåle utenpå. Ofte legges det inn en gelenk mellom binnsålen og yttersålen. Materialet og utformingen til gelenken kan variere fra tre til stål, og til mer kompliserte utforminger. Disse skoene er mer ustabile og bløte mot foten. Selve produksjonsteknikken gir ikke konkavitet. Disse skoene har et bruksområde på jevnt underlag, og vi finner strobelsko som løpesko, seilersko, joggesko, osv. Lestens betydning? En lest er i utgangspunktet en statisk form av en gjennomsnittsfot stående. Men av en eller annen grunn så har tverrbuen en 3-4 millimeter konveksitet, noe som er avvikende til fotens form. Dette medfører at når skoene lages så vil konveksiteten fra lesten forme skoen med tilsvarende konveksitet. Dette er grunnen til at vi har målt konveksitet på sko opp til 8 12 millimeter. Dette feilstiller selvfølgelig tverrbuen i foten tilsvarende, og vi har en skorelatert tverrplattfot. Terje Haugaa 20 04 Side 3

Hva er foten underlag, og har hardheten til gulvet ingen betydning? Vi sier det slik: Går du barbent så er gulvet underlaget, går du derimot med sko så er underlaget den første flaten foten møter, og det er inni skoen. Ut fra dette så forstår vi fort at å velge en sko som har bløte yttersåler, men med harde binnsåler og innlaminer stål, eller spikertrampsåle har marginal betydning for støtdempingen. Så vi kan konkludere med at type sko og støtdemping har større betydning en om man har en pinnesko med harde binnsåler på underlagsmatte. Merkesymboler til sikkerhetssko. Det brukes merkesymboler både på sikkerhetssko og sko til yrkesmessig bruk. Merkesymbolene gir i hovedsak en rådgivning i forhold til brukergruppe og brukerbehov. Se neste side. Terje Haugaa 20 04 Side 4

SIKKERHETSSKO OG MERKING. VÅRE SIKKERHETSSKO. For å kunne levere Dem fottøy som oppfyller Deres krav til sikkerhet og komfort, benytter man kun de beste råstoffer, og de mest avanserte teknikker til produksjon, og kvalitetsstyring samt en løpende kvalitetskontroll. Vi takker Dem for Deres valg av fottøy, og er til stadig oppmerksom på utviklingen for også i fremtiden å kunne leve opp til Deres krav og ønsker til kvalitetsfottøy. SYMBOL SB S1 S2 Egenskaper ved fottøyet, Hvis symbolet finnes på fottøyet. Basalbeskyttelse Antistatisk. Energiabsorberende hæl. Antistatisk. Energiabsorberende hæl. Oljeresistent yttersåle. Resistent mot absorbering og gjennomtregning av vann. SKOPLEIE. Hver gang skoene er blitt brukt, skal de settes bort uten emballering på et godt luftig sted. I god avstand fra varmekilde. Benytt en børste uten metall for og fjerne jord og støv. Til avtørking brukes en fuktig klut. I påfallende tilfeller på anbefaling etter fabrikantens bruksanvisning. S3 Antistatisk. Energiabsorberende hæl. Oljeresistent yttersåle. Resistent mot absorbering og gjennomtregning av vann. Spikertrampsåle. BRUK Merket CE angir at sikkerhetsskoen er i overensstemmelse med de viktige forskrifter i EF direktivet EF/89/688 vedrørende utstyr for individuell beskyttelse: - uskadelighet - komfort - styrke - sklisikkerhet Dette fottøyet har gjennomgått en typeprøvning ved et anerkjent prøveinstitutt. Merket EN 345 på dette fottøyet er, med hensyn til komforten og styrken, en garanti for et kvalitetsnivå i overensstemmelse med EF standarden som foreskriver en tåhette som beskytter mot slag svarende til 200 J, og mot knusning under belastning av max. 1500 dan. S4 S5 A C E P CI HI Sko i gummi eller polymerplast Antistatiske egenskaper (A) Energiabsorberende såle (E) Sko i gummi eller polymerplast Samme som S4 pluss (P) Mønstret slitesåle. Antistatisk fottøy. Elektrisk ledende fottøy. Energiabsorberende hæl. Spikertrampsåle. Kuldeisolerende fottøy. Varmeisolerende fottøy. Terje Haugaa 20 04 Side 5

Sko og innleggsåler. Innleggsåler omfatter alt fra enkle ullsåler til mer komplekse såler av material som både har støtabsorberende og støtdempende egenskaper. Prisen kan variere fra noen hundre og opp til flere hundre kroner. Effekten av disse sålene er helt avhengig av hvilke type sko som brukes. Stort sett kan vi si at den foreskrevende og forventede effekten oftest uteblir. Vi ser gjennom undersøkelser at ca 30 % bruker innleggsåler i skoen. Når vi legger inn en innleggsåle i skoen så vil alle antistatiske egenskaper til skoen opphøre. Test av sko etter ergonomiske krav. Jeg har gjennom årene sett meg lei av enkle og ukvalifiserte råd om sko, og ikke minst at alle skoselgere har en forkjærlighet til å beskrive sine sko som verdens beste. Det er nesten umulig å vurdere en sko etter skoselger metoden som er: denne selger vi masse av, alle er fornøyde, mange er blitt bedre i sine problemer med disse skoene. Det er ofte jeg kommer i situasjoner der fysioterapeuter, kiropraktorer, ergoterapeuter, leger har gitt råd om sko som er fullstendig ukvalifisert. Når vi skal teste sko så må testen ta hensyn til merkesymbolet på sikkerhetsskoene, en S1 sko må nødvendigvis bedre ergonomiske egenskaper en S3 sko. Med dette som bakgrunn så har jeg gjennom mange år utarbeidet et testskjema som ensidig vurderer de ergonomiske egenskapene til skoen. For å kunne utføre denne testen så kreves det gode kunnskaper om sko og komponentenes betydning. Terje Haugaa 20 04 Side 6

ERGONOMISKE TEST AV SKO Brukergruppe: Lagerarbeidere Størrelse (testsko): 43 Test dato: 12.04.03 Skomerke: Panda Type: Lavsko Sommer: Vinter: Merkeklasse (symbol): S1 Tillegg: A Pris: 760 Pinnesko: Strobelsko: Annet: Hvis annet: Leverandør/ forhandler: W.Giertsen Land: Norge Gjelder testen utprøvning av nye sko: JA: NEI: Er brukerne fornøyd med skoene: JA: NEI: Hvorfor: Ingen erfaring Har bedriften erfaring med dette skomerket: JA: NEI: Hvis JA, hvilken erfaring har bedriften: Dårlig: God: Svært god: Yttersåle: JA NEI Poeng (max) Utsparing forfot: 3 (3) Utsparing hæl: 2 (5) Bruddlinje: 3 (7) Tokomponent: 2 (2) Høy mykhet (soft) 1 (4) Tykk yttersåle: 2 (2) Dekksåle: Transporterer fukt: 1 (5) Dekker helt (1/1): 1 (3) Oppsving bak: 1 (5) Gelenk: 1 (3) Antistatisk 3 (3) Akser: Avvik i gonioaksen: 3 (10) Avvik i fleksjonsaksen: 3 (8) Avvik i tyngdeaksen: 2 (6) Hæl: + hæl: 3 (3) 90 hæl: 3 (3) 0 hæl: 9 (9) Fot ut: 3 (3) Fot inn: 0 (3) Riktig høyde: 3 (3) Testen gir: 48 poeng av totalt 90 poeng. Dynamisk funksjonalitet til skoen Avvik til goniovinkel: 35 millimeter Avvik til fleksjonsaksen: 40 millimeter Avvik til tyngdeaksen: 50 millimeter Snørestykket fra tuppen: 6 centimeter Konkavitet forfot: 12 millimeter Konkavitet hæl: 6 millimeter Har skoen god polstring rundt ankelleddet? Har skoen riktig skilfering? Har skoen for meget foring innvendig mot foten? Setter yttersålen avsmitting? Er nåtlingen PCP fri? Er yttersålen, overlæret av nedbrytbart material? Er hefteanordningen av avsettbart material? Konklusjon: Se vedlegg JA NEI Skoen anbefales: Skoen anbefales ikke: Terje Haugaa 20 04 Side 7

Sko i forhold til fotens dynamikk. Vi må oppsummere noen sentrale områder i foten som brukes som referanser. I foten så har vi en akse som går fra tå nr 2 til medialt bak på calcaneus, denne aksen har med inversjon og eversjon i foten å gjøre. Denne aksen omtales med to forskjellige navn det ene navnet er coronalaksen, og det andre er longitudinalaksen. Skoen skal ha en tilsvarende akse som skal være i overensstemmelse med fotens akse. Vi har målt avvik i adduksjon mellom skoens akse og fotens akse på hele 45 millimeter. Ved dette misforholdet så vil foten (som er mobil) bli posisjonert i en tilsvarende addusert feilstilling på hele 45 millimeter. Gjennom litteraturstudie er vi kjent med stillinger i fotens som gir close packed position. Når vi har close packed position i foten så er dette i hovedsak i leddforbindelsen mellom mediale cuneiforme og naviculare. Disse knoklene og leddforbindelsene er helt sentrale i absorpsjon av den mediale bue. Ved en slik tilstand så vil den medial bueabsorpsjonen reduseres eller helt opphøre. Terje Haugaa 20 04 Side 8

OPPSUMMERING AV NOEN NØKKELTALL FRA UNDERSØKELSEN I SAS. Registrerte problemer Fotproblemer 57,8 % Leggproblemer 28,5 % Kneproblemer 48,7 % N=132 (gjengitt i prosent) JA NEI Er skoen varm 78 % 22 % Glad i skoen 62 % 38 % Bruker innleggsåler 28 % 72 % Dårlig sklisikkerhet 32 % 68 % Fuktig på bena 50 % 50 % Skoen har betydning for problemet 53 % 47 % Bedre uten sikkerhetssko 53 % 47 % Bedre i ferie og fritid 70 % 30 % Tabell 1 Viser brukermening om sine sko Skomerke Verdi poeng Avvik i cm Bruker rangering Faglig rangering BATA 276,1 1 1 1 VERNER 294,2 1 6 2 TERRA 375 1,5 2 3 HKS 412,4 2,5 4 4 ARBESKO 434,1 3 7 5 OTTER 442,3 3 5 6 ATLAS 737,5 4,5 3 7 Tabell 2 Viser verdier til skoene Tabell 2. Verdi poeng er summen av alle problemer som er registrert til skomerke. Avvik i cm er avviket fra normalakse, og den faktiske aksen som skoen har. Bruker rangering er den rangeringen brukerne har til merkene til skoene Terje Haugaa 20 04 Side 9

. Terje Haugaa 20 04 Side 10

Anatomiske faktorer. Vi vet at mange feilstillinger og akseendringer i foten og underekstremiteten vil kunne: utløse opprettholde eller forverre diagnoser som: Leggsmerter, forfotssmerter, hælsmerte, plantarfasciitt, knesmerter, og hoftesmerter. For å vurdere de anatomiske forhold så brukes flere metoder som: undersøkelse, og datapediografisk analyse. Innvirkende faktorer. Vi vet at innvirkende faktorer som: sykdom, skader, alder, vekt, aktivitet, feilstillinger, deformasjoner kan: utløse opprettholde eller forverre en diagnose. Disse opplysningene blir innhentet ved hjelp av en spørreskjemaundersøkelse, og datapediografisk analyse. Terje Haugaa 20 04 Side 11

Arbeidsplassprofil. Hvilket arbeid du har, og hvordan dette utføres har selvfølgelig betydning for de bevegelsen du gjennomfører igjennom en arbeidsdag. Hvor langt du går, hvor mange steg du gjennomfører i løpet av arbeidsdagen, og hvordan du går er i seg selv ikke et problem under normale forhold, men hvis hvert steg blir en feilbelastning så er det et inkluderende problem i vurderingen. Sko ergonomi. Skoen er fotens underlag. Vi vet at skoen i forskjellig grad deformerer og feilstiller foten. Hvilken type sko som brukes, og skoens ergonomiske egenskaper vet vi er en av de viktigste faktorer som er utløsende opprettholdende eller forverrende til diagnosen. Vi har vært opptatt av diagnose (problem) som fenomen, og i mindre grad vært opptatt av de etiologiske aspektene som kan føre til denne diagnosen eller problemet. Terje Haugaa 20 04 Side 12

Oplysningerne bliver behandlet fortroligt, oplysningerne bruges kun i skoprosjektet. SKOPROSJEKT Scandinavian Airlines D, N, S - Kabinpersonal *= ikke obligatorisk *Navn: Afd. kode: Afdelingsadresse: Afd.tlf: *Evt. Privat tlf: jobfunktion: Dit skonummer: Din vægt: Anciennitet (antal år i SAS): Din alder: *Har Du sygdom som kan give smerter i muskler og/eller led: JA: NEI: Har du de sidste 6 måneder haft smerter / ubehag i Ankel Hæl Midtfod Under foden Fremfod Tæerne Ingen Ofte Meget ofte Ydersiden av knæet Indersiden av knæet Foran på knæet I knæhasen Smerter i læggen om aftenen/ natten Ligtorn Hård hud Hofte Ryg (nede) Ryg (oppe) Nakke Skuldre Overarm underarm - hånden Har du haft sygefravær pga. ovenstående de sidste 6 måneder? JA: NEI: Hvis JA, omtrent hvor mange dage? Dage Spørgsmålene gælder dine: Uniformssko (de du bruger mest) Bliver skoene varme i løpet av arbeidsdagen? Er du glad for dine sko? Bruger du indlægssåler i dine uniformssko? Er du plaget med fotsvette? Er du plaget med statisk elektrisitet? Mener du dine sko har betydningen for udvikling af dine problemer? Bliver dine problemer mindre når du ikke bruger uniformssko? Bliver dine problemer mindre når du har: ferie fritid sport? Returadresse: Terje Haugaa Storvollen 45 N-8015 BODØ NORGE Kan kontaktes: Telefon: + 47 75 53 09 60 Mobil: +47 909 43 443 E-post: skohelse@online.no Web: www.skohelse.no Har du spørgsmål, eller mer fyldesgørende svar, benyt venligst bagsiden af arket. JA NEI Terje Haugaa 20 04 Side 13

UDSKIFTNING AF SKO SAS SKANDINAVIA Brugergruppe: Skomærke: Type: Hvilken måned blev skoen udleveret (ny): år Udskiftningsdato: Vurderer du udskiftningen som normal slidtage: JA: NEJ: Vurderer du udskiftningen som en produktsvaghed: JA: NEJ: Har SAS erfaring med dette skomærke: JA: NEJ: Hvordan vurderer du den generelle levetid til denne sko i forhold til andre sko som bruges af den samme brugergruppe: Kortere end andre: Normal: Længere end andre: Ydersåle set fra undersiden: Skofront set ovenfra: H. ydersål V. ydersål H. sko V. sko Skoen set bagfra: Skoen set fra siden: H. hælkappe V. Hælkappe H. sko fra siden V. Sko fra siden Oplysninger for udskiftning af sko: Symbol ved markering Slidt: Afrevet søm: Hul igennem: Skoen set fra siden: Om anmærkningen er på indersiden eller ydersiden af skoen skal oplyses. Terje Haugaa 20 04 Side 14

SKOPROJEKT SAS SKANDINAVIA Navn: SAS Afd.kode: Personalenr.: Afdelingsadresse: Afd. tlf.: Evt. privat tlf.: Jobfunktion: Dit skonummer: Din vægt: Anciennitet (antal år i SAS): Din alder: Har du sygdom som kan give smerter i muskler og/eller led: JA: NEJ: Har du de sidste 6 måneder haft smerter / ubehag i Ankel Hæl Midtfod Under foden Tæerne Ingen Ofte Meget ofte Ydersiden af knæet Indersiden av knæet Foran på knæet I knæhasen Smerter i læggen om aftenen/ natten Ligtorn Hård hud Ryg (nede) Ryg (oppe) Nakke Skuldre Hofte Har du haft sygefravær pga. ovenstående de sidste 6 måneder? JA: NEI: Hvis JA, omtrent hvor mange dage? Dage Spørgsmålene gælder dine: arbejdssko/ sikkerhedssko Skomærke (navn på skoen): JA NEJ Er skoene varme? Er du glad for dine sko? Bruger du indlægssåler i dine arbejds-/ sikkerhedssko? Har skoene dårlig skridsikkerhed (er de glatte)? Bliver du fugtig på benene når der er vand eller sne på bakken? Mener du dine sko har betydningen for udvikling af dine problemer? Bliver dine problemer mindre når du ikke bruger sikkerhedssko? Bliver dine problemer mindre når du har: ferie fritid sport? Oplysningerne bliver behandlet fortroligt, oplysningerne bruges kun i skoprojektet. Returadresse: Terje Haugaa Kan kontaktes: Telefon: +47 755 30960 Storvollen 45 Mobil: +47 909 43 443 N-8015 BODØ NORGE E-post: skohelse@online.no Web: www.skohelse.no Har du spørgsmål, eller mere fyldestgørende svar, benyt venligst bagsiden af arket. Terje Haugaa 20 04 Side 15

MANUAL TIL GJENNOMFØRING AV ARBEIDSPLASSPROFIL 1. Identifisering: Bedrift, avdeling, andre forkortelser som brukes til identifisering. 2. Underlag: Fast, bevegelig, friksjon, type underlag, arbeidsareal, bredde til arbeidsområdet. 3. Arbeidsutførelse: Sidesveis, gangretning, løfting, trekking, skyvning, bøyninger med og uten vekt, rotasjoner av overkropp med og uten vekt, sittende arbeid, stående arbeid. 4. Bevegelser: Fot: Innover rettfrem utover hælimpakt torsjon toe off inversjon eversjon dorsalfleksjon. Legg: rotasjon. 5. Pedometrisk analyse: Gangdistanse, steglengde, gangperiode (syklus), varme sko, svette fra føttene. 6. Analyse av sko/strømper: Strobel pinne coronalakse - type strømper hælhøyde bredde på hælen - spissing bredde stabilitet sko med eller uten låsning sko med eller uten skaft type yttersåle Nåtling av Pu, lær, syntetisk, annet material til nåtlingen. 7. Video: Gående stående arbeidsutførelse arbeidsmiljø osv. 8. *Datapediografisk analyse: Hvordan belastes foten avvik normalitet? * Utføres etter behov. Terje Haugaa 20 04 Side 16

Intervju samtale om arbeidet (Etter behov). DU KAN VELGE Å VÆRE ANONYM MEN DU MÅ OPPLYSE AVD. KODE. OPPLYSNINGENE BLIR BEHANDLET KONFIDENSIELT. 1. Blir du sliten i løpet av arbeidsdagen? 2. Får du smerter/ plager i kroppen i løpet av arbeidsdagen? 3. Hvor i kroppen merker du dette best? 4. Er smerten/ plagen konstant eller øker den utover dagen? 5. Har du disse plagene gjennom hele arbeidsuken? 6. Merker du endringer ved økt aktivitet - masse å gjøre? 7. Hvor lenge har du hatt disse plagene? 8. Blir du bedre når du har fri ferie? 9. Går du til behandling for disse plagene? 10. Hvilken behandling går du til? 11. Har behandlingen hjulpet? 12. Kommer plagene tilbake etter en tid? 13. Hva gjør du selv for å mestre disse plagene? 14. Har du gjort deg tanker på hva som er årsaken til plagene? 15. Kjenner du til andre kolleger som har tilsvarende plager? 16. Har du meninger om dine sko eller måten du går på har betydning for dine plager? 17. Hva vektlegger du ved kjøp av uniformssko eller fritidssko? Terje Haugaa 20 04 Side 17

SMERTE/ PROBLEM DIAGRAM Har du hatt smerter/ plager de siste 6 måneder, så føres dette diagrammet. Du avmerker på diagrammet hvor du har smerten/plagen. X = Lett grad av smerter/ plager XX = Middels grad av smerter/ plager XXX = Stor grad av smerter/ plager A B C D = 1 4 ganger pr. mnd eller mindre: = 1-4 ganger pr. uke eller mer: = Nesten daglig: = Daglig: Terje Haugaa 20 04 Side 18

Bilder og illustrasjoner. Fig 1 Fig 2 Fig 3 Fig 1. Viser avvik i foten og binnsålen (skoen) sin coronalakse. Fig 2. Viser foten posisjon og adduksjon ved avvik i coronalaksen. Fig 3. Viser forskjellige grader av avvik i skoenes coronalakse Fig 4. Viser målte grader av konkavitet i skoens fremre parti tilsvarende tverrbuen. Som gir skorelatert tverrplattfot. Fig 4 Terje Haugaa 20 04 Side 19

Pedografi, speilkasse versus datapediografisk analyse Fig 7 Fig 8 Fig 6 Fig 9 Fig 10 Fig 6 Viser et statisk pediografi. Utføres stående på et pediogarisk flate (plate) Fig 7 Viser speilkasse der personen er stående oppå selve speilkassen. Fig 6-7 I tillegg til disse, så brukes også statiske gipsavtrykk. Fig 8 Viser datapediografisk analyse (dynamisk) av foten gående over tid. Fig 9 Sko produsentenes oppfattning av et heel strike Fig 10 Den faktiske vinkel i et heel strike Terje Haugaa 20 04 Side 20

Beskrivelse av bevegelse i foten. Terje Haugaa 20 04 Side 21

Gange og avviklingslinje Noen tilstander som kan være skorelatert (utløsende - opprettholdende - forverrende). Plantarfasciitt Morton`s metatarsalgia Callositeter og clavi Akillestendenitt Sustentaculum tali tunnel syndrom Navicularefiksering Fibula fiksering Funksjonell hallux limitus Hallux valgus Generelle hælsmerter Sesamoiditis Dorsal ganglion Lateral ankel sprain (Torn ligament) Stress fraktur Applanasjon av medial bue Endring I støtabsorpsjonskjeden Leggsmerter (Shin splints) Traksjonsperiositt Periositt Medial knesmerter (desmitis) Laterale knesmerter (desmitis) Posteriore knesmerter Anteriore knesmerter Hoftesmerter Iliosacral smerter Nedre ryggsmerter Andre tilstander (patologiske) som skoen vil ha betydning for er: Leddgikt Bechdrews Diabetes Med flere Terje Haugaa 20 04 Side 22

Jeg har her i hovedsak satt fokus på skoen akse, i tillegg så kan andre faktorer av vesentlig betydning nevnes slik som: 1. Yttersålens utsparing og mønster 2. Yttersålens bruddlinje 3. Type yttersåle slik som PU, tokomponent, TPU, gummi, nitril, spikertramp, osv. 4. Yttersålens fleksjonslinje 5. Mykhet / hardhet av yttersålen 6. Bredde på yttersålen 7. Type material i overlæret 8. Perforering i overlæret 9. Lengde på snørestykket 10. Vinkel på snørestykket (låses skoen til mellomfoten eller hælen) 11. Overgang (skilfering) på overlæret 12. Vinkel på hælen (+/-) 13. Lengde på hælen 14. Vinkel på hælkappen 15. Type / form til dekksåle 16. Material på dekksålen Ca 8 % av befolkningen bruker sikkerhetssko (tommelfingerregel) Hele befolkningen bruker sko Muskel og skjelettlidelser er den største enkeltårsaken til sykefravær og medisinsk uførtrygdet i Norge. Det store spørsmålet er: Kan skoene direkte eller indirekte være en: utløsende opprettholdende og eller forverrende etiologisk faktor til muskel og skjelettlidelser? Terje Haugaa 20 04 Side 23

TERJE HAUGAA RELEVANT YRKESERFARING Født: 29.06.1958 1979 1984 Egen virksomhet 4660 Evje Ortopedisk skomakerlære Opplæring innen manuell terapi 1984 1998 Asphaugen videregående skole Bodø Adjunkt 1992. Ansvarlig for læreplaner R-94 fotterapeututdannelsen.(dep) Medforfatter til 4 lærebøker. Godkjenning av dataprogrammer for videregående skole. Medlem av eksamensnemnda (sentralt). Ansvarlig for etterutdanning innen didaktikk av fotterapeut lærere. Kartleggingsarbeid belastningslidelser innen Norsk industri. Undervisning i anatomi for voksenopplæringen (900 timer). Leder organisasjonsutviklingsprosjekt ved Asphaugen videregående skole 1998 2002 Egen virksomhet Bodø Utvikling av innleggsåler til individuelt bruk. Forskning innen skorelaterte belastningslidelser. Utviklet eget etiologisk klassifiseringssystem. Fagkurs for fysioterapeuter. Etterutdanning av fotterapeuter. Ansvarlig for etterutdanning av lærere (5v) Høyskolen i Akershus. Rådgiver for industrien i valg av egnede sikkerhetssko. Rådgiver for Skofabrikker. Rådgiver for bedriftshelsetjenesten. Lærer på fotterapeutlinja Ørsta Videregående skole Lærer på fotterapeutlinja Sula Videregående skole Prosjektleder forsøk Sjøforsvaret Patentarbeid UTDANNING 1977 1978 Agder Fotterapeutskole Kristiansand 1986 1987 Bodø Lærerhøyskole (Ped) Bodø 1987 1988 Yrkespedagogisk utdanning (Datapedagogikk) Oslo 1989-1990 Bodø Lærerhøyskole (Data/Informatikk) Bodø PATENT OG ÅNDSVERKSARBEID PATENT NR: 311602 LÆREBOK: FOTTERAPEUTEN 1 LÆREBOK: FOTTERAPEUTEN 2 LÆREBOK: FOTTERAPEUTEN 3 LÆREBOK: ANATOMI, FYSIOLOGI OG SYKDOMSLÆRE Terje Haugaa 20 04 Side 24