ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren

Like dokumenter
ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2006 Kp. 6, del 4

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2006 Kp. 6, del 3

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2006 Kp. 6, del 3

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Hypotesetesting (kp. 6) Hypotesetesting. Kp. 6 Hypotesetesting ...

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Hypotesetesting (kp. 6) Hypotesetesting, innledning. Kp.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren

Hypotesetesting (kp. 6) ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Tre deler av faget/kurset: 1. Beskrivende statistikk

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 Oppsummering

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2008 Kp. 6, del 5

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 Kp. 6, del 5. Hypotesetesting, del 5

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2006 Kp. 6, del 5

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 Kp. 6, del 5

ÅMA 110 SANNSYNLIGHETSREGNING MED STATISTIKK Løsningsforslag til regneøving nr. 12 (s. 34)

(Det tas forbehold om feil i løsningsforslaget.) Oppgave 1

Kp. 9.8 Forskjell mellom to forventninger

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2008 Kp. 6, del 5

ÅMA110 Sannsylighetsregning og statistikk Løsningsforslag til eksamen høst 2010, s. 1. Oppgave 1. Histogram over frekvenser.

ÅMA 110 (TE 199) Sannsylighetsregning og statistikk Løsningsforslag til eksamen vår 2005, s. 1. Oppgave 1

Oppgave 1. . Vi baserer oss på at p 47 1 og p 2 er tilnærmet normalfordelte (brukbar tilnærming). Vi har tilnærmet at (n 1 = n 2 = 47)

Fasit for tilleggsoppgaver

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 Kp. 6, del 4

TMA4240 Statistikk H2010 (20)

Oppgave 1. X 1 B(n 1, p 1 ) X 2. Vi er interessert i forskjellen i andeler p 1 p 2, som vi estimerer med. p 1 p 2 = X 1. n 1 n 2.

Hypotesetesting. Hvorfor og hvordan? Gardermoen 21. april 2016 Ørnulf Borgan. H. Aschehoug & Co Sehesteds gate 3, 0102 Oslo Tlf:

TMA4240 Statistikk Høst 2015

Hypotesetesting, del 4

Hypotesetesting, del 5

TMA4240 Statistikk Høst 2007

TMA4245 Statistikk Eksamen desember 2016

Kapittel 9 og 10: Hypotesetesting

Oversikt, del 5. Vi har sett på styrkefunksjon for ensidige tester. Eksempler (styrke, dimensjonering,...) Eksempler fra slutten av forrige uke

i x i

TMA4240 Statistikk Høst 2016

Rep.: generelle begrep og definisjoner Kp. 10.1, 10.2 og 10.3

Hypotesetesting. Formulere en hypotesetest: Når vi skal test om en parameter θ kan påstås å være større enn en verdi θ 0 skriver vi dette som:

Oppgaven består av 9 delspørsmål som anbefales å veie like mye. Kommentarer og tallsvar er skrevet inn mellom << >>. Oppgave 1

MOT310 Statistiske metoder 1, høsten 2011

Høgskolen i Telemark. Institutt for økonomi og informatikk FORMELSAMLING Statistikk I. Til bruk ved eksamen. Per Chr. Hagen

Oppgave 1. a) Anlysetype: enveis variansanalyse (ANOVA). Modell for y ij = ekspedisjonstid nr. j for skrankeansatt nr. i:

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kp. 3 Diskrete tilfeldige variable. Diskrete tilfeldige variable, varians (kp. 3.

TMA4240 Statistikk Høst 2015

LØSNINGSFORSLAG ) = Dvs

TMA4240 Statistikk Høst 2009

Hypotesetesting. mot. mot. mot. ˆ x

TMA4240 Statistikk H2010

Utfordring. TMA4240 Statistikk H2010. Mette Langaas. Foreleses uke 40, 2010

TMA4240 Statistikk H2010 (22)

Kandidatene 4507, 4542, 4545 og 4569 har meget gode besvarelser supert!

TMA4240 Statistikk 2014

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 Kp. 6, del 4. Hypotesetesting, del 4

Hypotesetest: generell fremgangsmåte

ST0103 Brukerkurs i statistikk Forelesning 26, 18. november 2016 Kapittel 8: Sammenligning av grupper

Econ 2130 uke 16 (HG)

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011

TMA4240 Statistikk H2010

HØGSKOLEN I STAVANGER

Kapittel 10: Hypotesetesting

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

Eksamensoppgave i ST0103 Brukerkurs i statistikk

STK1100 våren 2019 Mere om konfidensintevaller

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

TMA4240 Statistikk H2010 (19)

STK Oppsummering

Eksamensoppgave i TMA4240 Statistikk

Oppgaven består av 10 delspørsmål som anbefales å veie like mye. Kommentarer og tallsvar er skrevet inn mellom <<. >>. Oppgave 1

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Noen viktige sannsynlighetsmodeller. Binomisk modell. Kp. 3 Diskrete tilfeldige variable

Løsningsforslag eksamen 25. november 2003

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2006

β(µ) = P(akseptere H 1 µ)

Statistisk inferens (kap. 8) Hovedtyper av statistisk inferens. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 Kp. 6, del 2

HØGSKOLEN I STAVANGER

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

Eksempler fra slutten av forrige uke. Eksempler (styrke, dimensjonering,...) Eksempler fra slutten av forrige uke

Introduksjon til inferens

+ S2 Y ) 2. = (avrundet nedover til nærmeste heltall) n Y 1

Denne uken: kap : Introduksjon til statistisk inferens. - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans

Hypotesetesting av λ og p. p verdi.

Kapittel 9 og 10: Hypotesetesting

Tilfeldige variabler. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk

UNIVERSITETET I OSLO

a ) Forventningen estimeres med gjennomsnittet: x = 1 12 (x x 12 ) = 1 ( ) = 8813/12 = 734.4

Statistisk inferens (kap. 8) Hovedtyper av statistisk inferens. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

MOT 310 Statistiske metoder 1 Løsningsforslag til eksamen høst 2006, s. 1. Oppgave 1

Oppgave 1. Vi må forutsette at dataene kommer fra uavhengige og normalfordelte tilfeldige variable,

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

Eksamensoppgave i TMA4245 Statistikk

for x 0 F X (x) = 0 ellers Figur 1: Parallellsystem med to komponenter Figur 2: Seriesystem med n komponenter

Merk at vi for enkelthets skyld antar at alle som befinner seg i Roma sentrum enten er italienere eller utenlandske turister.

STK Oppsummering

Verdens statistikk-dag.

TMA4245 Statistikk Eksamen desember 2016

Estimering og hypotesetesting

Løsningsforslag til eksamen i TMA4245 Statistikk 7. juni 2007

EKSAMEN. TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator. Hornæs: Formelsamling statistikk HiG. John Haugan: Formler og tabeller.

Notasjon og Tabell 8. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

H 0 : Null hypotese. Konservativ. H 1 : Alternativ hypotese. Endring. Kap.10 Hypotesetesting

Kp. 11 Enkel lineær regresjon (og korrelasjon) Kp. 11 Regresjonsanalyse; oversikt

6.2 Signifikanstester

Transkript:

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2006 Kp. 6, del 4 Bjørn H. Auestad Institutt for matematikk og naturvitenskap Universitetet i Stavanger 3. april Bjørn H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesting del 5 1/ 35 Oppsummering, del 4 Bjørn H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesting del 5 2/ 35

Oppsummering, del 4 Oppsummering, del 4 t-fordeling, t-test, t-intervall Test for forventningen, λt, i Poissonmodell; n liten. Konfidensintervall Bjørn H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesting del 5 3/ 35 Bjørn H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesting del 5 4/ 35

Oversikt, del 5 Eksempler fra slutten av forrige uke Konfidensintervall Eksempler Eksempler (styrke, dimensjonering,...) Bjørn H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesting del 5 5/ 35 Konfidensintervall Generelt: La (L, U) være et (ev. tilnærmet) 100(1 α)% konfidensintervall for parameteren θ. Vi vil teste H 0 : θ = θ 0 mot H 1 : θ θ 0 Test: Forkast H 0 dersom θ 0 (L, U). Testen har signifikansnivå α (ev. tilnærmet). Veldig god måte å gjennomføre (tosidige) tester på! Obs.: dersom dette blir brukt for ensidig test får vi en annen sammenheng mellom intervallets konfidensgrad og sign.nivået til testen. Bjørn H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesting del 5 6/ 35

Konfidensintervall Eksempel: Hardhet til et spesielt stål blir undersøkt; seks målinger (i kg/mm 2 ): 351, 322, 297, 291, 354, 322. Gjennomsnitt: 322.8; estimert varians (empirisk varians): 689.4 Man er interessert i om hardheten er forskjelig fra 300 kg/mm 2. Tyder resultatene på at hardheten er ulik 300? Målemodell med normalantakelse; ukjent varians. Estimator for variansen: S 2 = σ 2 = 1 n ( n 1 i=1 Xi X ) 2 Forventningen, μ: virkelig hardhet Vil teste: H 0 : μ = 300 mot H 1 : μ 300 Bjørn H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesting del 5 7/ 35 Konfidensintervall Ønsker å bruke 5% signifikansnivå. Gjennomfører test vha. konfidensintervall; dvs., testen er: Forkast H 0 dersom et 95% konfidensintervall for μ ikke inneholder 300. Et 95% konfidensintervall for μ er gitt ved: ) S (X t 2 0.025,5 6, X + t S 2 0.025,5 6 Bjørn H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesting del 5 8/ 35

Konfidensintervall Et 95% konfidensintervall for μ er gitt ved: ) S (X t 2 0.025,5 6, X + t S 2 0.025,5 6 Innsatt data (Gj.sn. = 322.8, emp. varians = 689.4, t 0.025,5 =2.571), blir utregnet intervall: ( ) ( ) 689.4 689.4 322.8 2.571 6, 322.8+2.571 6 = 295.2, 350.4 Konklusjon: Behold H 0 siden μ 0 = 300 (295.2, 350.4) siden μ 0 = 300 er inneholdt i konfidensitervallet. Bjørn H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesting del 5 9/ 35 Konfidensintervall Eksempel: Sammenligne meningsmålinger Forrige meningsmåling: 28% oppslutning Denne meningsmåling: 31% oppslutning Er det endring i virkelig oppslutning? Obs.: Sammenligner resultater fra to grupper; ikke standardmetode i dette kurset. Bjørn H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesting del 5 10 / 35

Konfidensintervall Modell: Forrige meningsmåling: X 1 B(n 1,p 1 ) Denne meningsmåling: X 2 B(n 2,p 2 ) X 1 og X 2 antas å være statistisk uavhengige. Vi vil teste H 0 : p 1 = p 2 mot H 1 : p 1 p 2 Vi vil teste H 0 : p 1 p 2 =0 mot H 1 : p 1 p 2 0 Det vil være best å lage et konfidensintervall for p 1 p 2,og bruke dette til testen. p 1 p 2 estimeres med: p 1 p 2 = X 1 n 1 X 2 n 2 Bjørn H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesting del 5 11 / 35 Konfidensintervall p 1 = X 1 n 1, p 2 = X 2 n 2 E ( p 1 p 2 ) = E ( p1 ) E ( p2 ) = p1 p 2 Var ( p 1 p 2 ) = Var ( p1 ) + Var ( p2 ) = p 1 (1 p 1 ) n 1 + p 2(1 p 2 ) n 2 p 1 og p 2 er begge tilnærmet normalfordelte og de uavhengige. Vi kan da slutte at også p 1 p 2 er tilnærmet normalfordelt. Bjørn H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesting del 5 12 / 35

Konfidensintervall p 1 p 2 er tilnærmet normalfordelt. Altså: p 1 p 2 (p 1 p 2 ) p1 (1 p 1 ) n 1 + p 2(1 p 2 ) n 2 N(0, 1), tilnærmet Nevneren (standardavviket til p 1 p 2 ) kan tilnærmes med: p1 (1 p 1 ) + p 2(1 p 2 ). n 1 n 2 Bruker symbolet ŜD( p 1 p 2 ) for denne. Vi har: p 1 p 2 (p 1 p 2 ) ŜD( p 1 p 2 ) N(0, 1), tilnærmet Bjørn H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesting del 5 13 / 35 Konfidensintervall Vi har: Medfører: ( P Derfor: p 1 p 2 (p 1 p 2 ) ŜD( p 1 p 2 ) z α/2 p 1 p 2 (p 1 p 2 ) ŜD( p 1 p 2 ) ( {}}{ P p 1 p 2 z α/2 ŜD( p 1 p 2 ) L N(0, 1), tilnærmet p 1 p 2 p 1 p 2 + z α/2 ŜD( p 1 p 2 ) }{{} U z α/2 ) 1 α ) 1 α Bjørn H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesting del 5 14 / 35

Konfidensintervall Vi har altså at (L, U) er et tilnærmet (1 α)100% konfidensintervall for differansen p 1 p 2. Data: n 1 = 1120,n 2 = 1050; α =0.05 α/2 =0.025 og z 0.025 =1.96 Utfall av p 1 p 2 :0.28 0.31 = 0.03 Utfall av ŜD( p p1 (1 p 1 ) 1 p 2 )= + p 2(1 p 2 ) : n 1 n 2 0.28(1 0.28) 1120 + 0.31(1 0.31) 1050 =0.01959 Derfor, konfidensintervall: ( ) ( ) 0.03 1.96 0.01959, 0.03+1.96 0.01959 = 0.008, 0.068 Bjørn H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesting del 5 15 / 35 Konfidensintervall Derfor, konfidensintervall: ( ) ( ) 0.03 1.96 0.01959, 0.03+1.96 0.01959 = 0.008, 0.068 Konklusjon: Siden 0 er inneholdt i intervallet kan vi ikke forkaste H 0. Det er ikke grunnlag for å påstå at virkelig oppslutning er endret. Bjørn H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesting del 5 16 / 35

Konfidensintervall Hva er problemet med å gjennomføre ensidige tester på denne måten? Det er ikke noe problem dersom vi er nøye!! Illustrer med eksempelet med smoltdata: Bjørn H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesting del 5 17 / 35 Konfidensintervall Eksempel: Vi skal kjøpe smolt av en smoltoppdretter. Det hevdes at gjennomsnittsvekten til smolten i merden er (minst) 80 gram. Vekt av ni tilfeldig valgte smolt: gj.sn.-vekt: 76.87 gram. Vi er interessert i om vekten (gjennomsnittsvekt for alle smolt i merden) er mindre enn 80 gram. Tyder resultatene på at vekten er mindre enn 80 gram? Målemodell med normalantakelse; kjent varians, σ 2 =10 2. Forventningen, μ: vekt(gjennomsnittsvekt for alle smolt i merden) Vil teste: H 0 : μ =80 mot H 1 : μ<80 Bjørn H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesting del 5 18 / 35

Konfidensintervall Vil teste: H 0 : μ = 80 mot H 1 : μ<80 Anta at vi ønsker å bruke sign.nivå α =0.10, og at vi vil bruke konfidensintervall for å gjennomføre testen. 90% konfidensitervall for μ: ( ) 10 2 10 2 X z 0.05, X + z 0.05 }{{ 9 }}{{ 9 } L U Dersom hele intervallet er nedfor (til venstre for) μ 0 =80, indikerer dette at H 1 er riktig. Mao., Testen er: Forkast H 0 dersom U<μ 0 =80. Sign.nivå til denne testen? Bjørn H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesting del 5 19 / 35 Konfidensintervall Forkast H 0 dersom U<μ 0 =80. Dette er det samme som: Forkast H 0 dersom: U = X + z 0.05 10 2 9 < 80 X 80 10 2 9 < z 0.05 Dvs. En slik måte å gjennomføre testen på svarer til en test med signifikansnivå på 5% (α/2). Bjørn H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesting del 5 20 / 35

Oversikt, del 5 Eksempler fra slutten av forrige uke Konfidensintervall Eksempler Eksempler (styrke, dimensjonering,...) Eksempler fra slutten av forrige uke Konfidensintervall Eksempler Eksempler (styrke, dimensjonering,...) Bjørn H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesting del 5 21 / 35 Tester kan gjennomføres vha.. Svært mye brukt. (Kombinasjon av og konfidensintervall er ideell!) Obs: Vi snakker ikke om suksessannsynligheten i en binomisk modell. Introduserer vha. eksempel: Bjørn H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesting del 5 22 / 35

Eksempel: Vi har gjort 20 kast med et pengestykke; 5 gav kron. Vi er interessert i p = P (kron). Vi betrakter resultatet (5 partall av 20 kast ) som utfall av en tilfeldig variabel Y, der Y B(n, p), n =20, p: ukjent. Vil teste H 0 : p =0.5 mot H 1 : p<0.5; Ønsker å bruke signifikansnivå 0.05. Bjørn H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesting del 5 23 / 35 Vi vil teste H 0 : p =0.5mot H 1 : p<0.5 Teststørrelse: Y ; nullfordeling: Y B(20, 0.5): 0.2 0.15 0.1 0.05 0 0 5 10 15 20 Dette beskriver hva som er tenkelige utfall under H 0 Små verdier av Y indikerer at H 1 er riktig. Rødt: sannsynligheten for å få 5 eller et utfall som i enda sterkere grad peker i retning av at H 1 er riktig. Bjørn H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesting del 5 24 / 35

H 0 : p =0.5 mot H 1 : p<0.5 Nullfordeling: Y B(20, 0.5): 0.2 0.15 0.1 0.05 0 0 5 10 15 20 B(20, 0.5)-fordeling; farget. en for resultatet er sannsynligheten som svarer til rødt areal. Dvs.: Sannsynligheten i nullfordelingen for å få 5 eller mindre. Liten p indikerer at H 1 er riktig. ( Lite sannsynlig å få et slikt resultat som vi har fått, dersom H 0 skal forutettes å være sann.) Bjørn H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesting del 5 25 / 35 Fra binomisk tabell (n =20,p =0.5): y P (Y y) 0 0.0000 1 0.0000 2 0.0002 3 0.0013 4 0.0059 5 0.0207 6 0.0577 7 0.1316 8 0.2517 9 0.4119 10 0.5881 11 0.7483 12 0.8684 13 0.9423 14 0.9793 15 0.9941 16 0.9987 17 0.9998 18 1.0000 19 1.0000 20 1.0000 Beregning av : Her: = P ( Y 5 p = 0.5 ) Her: = P ( Y 5 p =0.5 ) =0.0207 Bjørn H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesting del 5 26 / 35 0.2 0.15 0.1 0.05 0 0 5 10 15 20 B(20, 0.5)-fordeling; farget.

Tosidig test, binomisk, n liten Gjennomføring/konklusjon: Siden en er mindre enn 0.05, forkastes H 0. Obs.1: Dette er nøyaktig det samme som å gjennomføre en test med kritiske verdier på 5% signifikansnivå. Bjørn H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesting del 5 27 / 35 Generelt: Dersom en er lavere enn fastlagt signifikansnivå, forkastes H 0. (Da har teststørrelsen verdi i forkastningsområdet.) Generell definisjon av : Def.: en til et resultat er sannsynligheten beregnet under H 0 for å få det observerte resultatet eller et som i enda sterkere grad peker i retning av at H 1 er riktig. Bjørn H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesting del 5 28 / 35

Eksempel: Vi skal kjøpe smolt av en smoltoppdretter. Det hevdes at gjennomsnittsvekten til smolten i merden er (minst) 80 gram. Vekt av ni tilfeldig valgte smolt: gj.sn.-vekt: 76.87 gram. Vi er interessert i om vekten (gjennomsnittsvekt for alle smolt i merden) er mindre enn 80 gram. Tyder resultatene på at vekten er mindre enn 80 gram? Målemodell med normalantakelse; kjent varians, σ 2 =10 2. Forventningen, μ: vekt(gjennomsnittsvekt for alle smolt i merden) Vil teste: H 0 : μ =80 mot H 1 : μ<80 Bjørn H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesting del 5 29 / 35 Vil teste: H 0 : μ =80 mot H 1 : μ<80 Ønsker å bruke sign.nivå α =0.10 Teststørrelse og nullfordeling: Z = X 80 10 2 /9 N(0, 1) 0.5 0.4 0.3 0.2 Data, utfall av teststørrelse: 76.87 80 10 2 /9 = 0.94 0.1 0-3 -2-1 0 1 2 3 Null-fordeling; fargelagt. Bjørn H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesting del 5 30 / 35

Teststørrelse og nullfordeling: Z = X 80 10 2 /9 N(0, 1) Data, utfall av teststørrelse: 76.87 80 10 2 /9 = 0.94 0.5 0.4 0.3 0.2 0.1 0-3 -2-1 0 1 2 3 Null-fordeling; fargelagt. H 1 : μ<80; små verdier av Z tyder på at H 1 er riktig. Derfor: = P ( Z< 0.94 ) =0.1736 >α=0.1 Dvs.: Behold H 0. Det er klart at: <α=0.1 er nøyaktig det samme som: Z< z α = z 0.1 = 1.282 Bjørn H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesting del 5 31 / 35 Eksempel: Vi vil undersøke et tilsettingsstoff sin innvirkning på herdetiden til betong. Normal betong herder på 120 timer ved en gitt temperatur. Med tilsettingsstoffet ble 40 blokker laget og herdetiden registrert: gjennomsnitt = 113.5 timer; emp.standardavvik = 18.7. Tyder resultatene på at virkelig herdetid m/tils.stoff er annerledes enn for normal betong? Målemodell med normaltilnærming; dataene x 1,...,x 40 utfalll av n =40u.i.f. tilf.var. X 1,...,X 40. Forventningen, μ = E(X i ): virkelig herdetid m/tils.stoff Vil teste: H 0 : μ = 120 mot H 1 : μ 120 Bjørn H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesting del 5 32 / 35

H 0 : μ = 120 mot H 1 : μ 120 Ønsker å bruke sign.nivå α =0.05 Teststørrelse og nullfordeling: Z = X 120 S 2 /40 N(0, 1), tiln. 0.5 0.4 0.3 0.2 Data, utfall av teststørrelse: 113.5 120 18.7 2 /40 = 2.2 0.1 0-3 -2-1 0 1 2 3 Null-fordeling; fargelagt. Bjørn H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesting del 5 33 / 35 Teststørrelse og nullfordeling: Z = X 120 S 2 /40 N(0, 1), tiln. Data, utfall av teststørrelse: 113.5 120 18.7 2 /40 = 2.2 0.5 0.4 0.3 0.2 0.1 0-3 -2-1 0 1 2 3 Null-fordeling; fargelagt. H 1 : μ 120; Z-utfalll langt fra 0 (positive eller negative) tyder på at H 1 er riktig. Derfor: = P ( Z< 2.2 ) +P ( Z>2.2 ) =2 P ( Z< 2.2 ) =2 0.0139 = 0.0278 <α=0.05 Dvs.: Forkast H 0. Bjørn H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesting del 5 34 / 35

= P ( Z< 2.2 ) + P ( Z>2.2 ) =2 P ( Z< 2.2 ) =2 0.0139 = 0.0278 <α=0.05 Det er klart at: <α=0.05 er nøyaktig det samme som: Z< z α/2 = z 0.025 = 1.96 eller Z>z α/2. 0.5 0.4 0.3 0.2 0.1 0-3 -2-1 0 1 2 3 Null-fordeling; fargelagt. Bjørn H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesting del 5 35 / 35