Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 27 En undersøkelse utført av
Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor de tilførsler lufthavnen har til Rovebekken. Rapporten er utarbeidet av Leif Simonsen og Ingar Aasestad i Naturplan. Feltarbeidet er utført av Morten Tallaksen og Ingar Aasestad. Hvarnes 25.8.27 Ingar Aasestad naturforvalter Naturplan
Sammendrag Dette er femte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet med undersøkelsen har vært å si noe om vannkvaliteten i Rovebekken ved bruk av ørret som biologisk indikator. Denne rapporten presenterer årets resultater og sammenligner disse med tidligere års undersøkelser. I Rovebekken ble de samme tre stasjonene som i 26 undersøkt. Dette var stasjonene R 3-4 (inne på tidligere forsvarets område), R3 (ved Stavnum) og R1-2 (ved Skåren øst for Bringebæråsen). I tillegg ble det el-fisket på en stasjon i Unnebergbekken (U1). Denne stasjonen benyttes som en referansestasjon. Stasjon R3-4 nærmest flyplassen viser like høy tetthet av ørretyngel og med tilnærmet lik lengdefordeling som siste 2 år. Dette tyder på at de fysisk-kjemiske forholdene her ligger innenfor ørretens krav. Stasjon R3 har fortsatt forholdsvis lav tetthet av ørret. Tettheten har vært tilnærmet uendret siste tre år. Den forholdsvis lave tettheten kan tilskrives bunnsubstratet som består hovedsakelig av stein. Området er således dårlig egnet for gyting, men mer egnet som oppvekstområde for større yngel. Det er lite sannsynlig at tettheten er begrenset av vannkvaliteten. På den nederste stasjon R1-2 er årsyngelen i år nesten helt fraværende. Det er også noe mindre av den eldre fisken. De foregående år har det vært høy yngeltetthet her. En mulig årsak til lav tetthet kan være at det ikke har forgått gyting akkurat her sist høst. Årsyngelen vil nemlig hovedsakelig oppholde seg nær fødestedet. Målinger av oksygeninnhold i vannet foretatt gjennom perioder med glykolutslipp, viser ingen nedgang i O 2 -konsentrasjon, verken her eller på de andre målestasjonene. Således utelukkes glykolutslipp som årsak. Heller ikke tilsetningsstoffer i avisningsvæsken kan være årsaken. Vi har nemlig de høyeste konsentrasjonene på den øverste stasjonen hvor fisken er upåvirket. Det kan imidlertid ikke utelukkes at bekken har fått en tilførsel av organisk materiale eller giftige stoffer fra andre virksomheter i nedover i nedbørsfeltet. Tettheten på U1 (Unnebergbekken) er redusert med ca 1/3 i forhold til i fjor. Dette har resultert i raskere vekst. Fortsatt er yngeltettheten her svært høy. Mest sannsynlig skyldes tetthetsreduksjonen mindre gyteaktivitet i fjor høst. Dette viser at antall gytefisk kan variere fra år til år og derigjennom påvirke yngeltettheten. Dette understøtter teorien om at mangel på årsyngel på stasjon R1-2 i Rovebekken kan skyldes mangel på gyting. Generelt framstår Rovebekken fortsatt med en langt bedre miljøtilstand enn på begynnelsen av dette tiåret og med en middels tetthet av ørretyngel.
Innhold INNLEDNING... 1 OMRÅDEBESKRIVELSE OG METODE... 1 RESULTAT... 3 STASJON R3-4 PÅ TIDL. FORSVARETS EIENDOM... 3 STASJON R3 VED STAVNUM.... 4 STASJON R1-2 VED BRINGEBÆRÅSEN... 4 STASJON U1 VED UNNEBERG SKOLE... 5 DISKUSJON... 6 GENERELT... 6 STASJON R3-4... 6 STASJON R3... 7 STASJON R 1-2... 8 STASJON U1... 9 KONKLUSJON... REFERANSER... 11 VEDLEGG 1. NØKKELTALL FOR ÅRETS TETTHETSBEREGNINGER... 13 VEDLEGG 2. GJENNOMSNITTLIG TETTHET (OG VARIASJONSBREDDE) AV ØRRETYNGEL FUNNET I FORSKJELLIGE SJØØRRETBEKKER I VESTFOLD. 13
Innledning Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor de tilførsler lufthavnen har til Rovebekken. Hovedformålet med undersøkelsen er å si noe om vannkvaliteten i bekken ved å benytte ørret som en biologisk indikator. Ørret har forholdsvis snevre krav til leveforhold og er således godt egnet som miljøindikator. I miljøovervåkningsprogrammet inngår for øvrig jevnlige målinger av bl.a. glykol og oksygen gjennom vinterhalvåret. Erfaringer og resultater for sesongen 26/7 er oppsummert av Bioforsk (Roseth, 27). I tillegg har Sandefjord kommune tidligere gjennomført en rekke undersøkelser av ørret og habitatforhold i Rovebekken. Det er utarbeidet rapporter fra disse undersøkelsene og de mest sentrale er Rovebekken En sjøørretbekk (Hansen 2), Rovebekken Årsrapport 21 (Hansen 21), Sjøørretbekkene i Sandefjord Miljøtilstand 22 (Hansen 23), Rovebekken i Sandefjord Miljøtilstand 25 (Hansen 25) og Rovebekken i Sandefjord Miljøtilstand 26 (Hansen 26). I tillegg har Fylkesmannen i Vestfold en sentral undersøkelse fra 1991 (Christensen 1992). De ulike undersøkelsene samlet sett (bunndyr og sjøørret) viser at Rovebekken i de senere årene har vært i en god tilstand. Miljøtilstanden har blitt bedre over tid fra slutten av 9 - tallet. Fakta om ørret og sjøørret Ørret (Salmo trutta L.) har som regel sitt ungdomsstadie knyttet til rennende vann (Jonsson & Finnstad 1995). Senere kan deler av ørretbestanden vandre ut i sjøen, etter at den først har tilpasset seg et liv i saltvann ved å smoltifisere (Jonsson 1985, 1989, Dellefors & Faremo 1988, Elliott 1994). Sjøørreten går som regel tilbake til sin oppvekstelv for å gyte, selv om feilvandring er vanlig, spesielt blant de som er oppvokst i mindre elver (Berg & Berg 1987). Sjøørreten kan gyte sammen med kjønnsmoden parr (bekkeørret), som tilbringer hele livsløpet innenfor oppvekstområdet (Bohlin 1975, Jonsson 1985). Ørretparr og sjøørret som gyter på samme sted til samme tid tilhører samme bestand (Jonsson 1985, Walker 1987, Elliott 1994), og det er vist at utsetting av sjøørret kan gi bestander av ferskvannsørret og omvendt (Thorpe 199). Selv om det er store variasjoner i ørretens utseende og levemåte i ulike bestander, tilhører alle samme art (Elliott 1994). Områdebeskrivelse og metode Områdebeskrivelse Rovebekken ligger øst for Sandefjord sentrum i Torp, Stavnum, Rove og Solløkkaområdet (figur 1). Bekken har flere forgreininger øverst i nedbørsfeltet. Den ene kommer fra Kleppan i Stokke, den andre fra Sandefjord Lufthavn. Bekkegreinene samles ved Løken, og derfra renner Rovebekken sørover mot utløpet i Lahellefjorden. Bekken renner gjennom jordbrukslandskap med skog og dyrka mark. Nedbørsfeltet areal er på ca. 13, 2 km 2. Av dette er 4,7 km 2 dyrka mark, 4,4 km 2 skog og 4,1 km 2 annet areal (vei, gårdsplasser, hus m.m.). (Hansen 26). Rovebekken er ca. 6,6 km lang fra Sandefjord Lufthavn til utløp ved Solløkka. Side 1
Det ble i år el-fisket på de samme stasjonene som i fjor. Dette var stasjon R3-4 på forsvarets område der hvor grensegjerdet stod mot øst, stasjon R3 ved Stavnum i Stokke kommune og stasjon R1-2 ved Bringebæråsen/Steinsholt i Sandefjord kommune. I tillegg ble stasjonen i Unnebergbekken el-fisket som en referansestasjon. Denne stasjonen har fått betegnelsen U1 og ligger like sydvest for lokalene til Smiths venner, nær Unneberg skole. Like øst for stasjon R3 går det en sidebekk til Rovebekken i nordlig retning. Her ble det gjennomfør et mindre omfattende el-fiske i 26. For mer detaljert områdebeskrivelse henvises det til Hansen (23) og Christensen (1992). Stasjonenes plassering er vist på kartene under. Metode Undersøkelser av ørretbestanden ble gjennomført den 8. august 27. Det ble fisket med et elektrisk fiskeapparat av modell Paulsen. Det ble gjennomført tre overfisker på stasjonene. fisk og lengde for hver fisk ble notert for hvert overfiske. Fisken ble demobilisert ved hjelp av NYCO før lengdemåling. Fisken ble satt ut igjen etter endt fiske. Avfisket vannareal ble beregnet ved å måle lengde og gjennomsnittlig bredde på avfisket bekkestrekning. Stasjonenes lengde og bredde er gitt i vedlegg 1. Det er under beregningen benyttet en standardbredde som er lik bredden for 25. Man reduserer dermed variasjon i tetthetstallene pga forskjellig vannføring (gjennomsnittlig bredde på vannførende tverrsnitt) fra et år til et annet. Tettheten av fisk er beregnet ved hjelp av Bohlins metode: T y = T C 1 T C 1 3 3 y = tetthet, T = totalt antall fisk fanget, C x = antall fisk fanget den x gangen Tettheten oppgis i antall fisk per m 2. Side 2
Figur 1. Oversiktskart over plassering av stasjoner (røde punkter) i Rovebekken og Unnebergbekken. Kilde: Kart på nett gulesider.no. Nærmere detaljkart for stasjonene i Rovebekken kan sees i rapporten fra 25. Resultat Stasjon R3-4 på tidl. forsvarets eiendom Det ble fanget i alt 76 ørreter på stasjonen. Lengdefordelingen (figur 1) indikerer at så å si alle individene var årsyngel (+) på 4 8 cm, klekket våren 27. Individer over ca 8 cm antas normalt å være 1+. Vanndybden er her ligger kun på mellom 5- cm og substatet består ev sand og grus med enkelte steiner. Dette gir dårlige skjulmuligheter for større fisk enn årsyngel. Trolig vil eldre fisk derfor søke nedover til områder med større dyp og grovere substrat, for eksempel slik vi finner det på stasjon R-3. Side 3
4 35 3 25 2 15 5 R 3-4. 27 19,1-2 cm 2,1-21 cm Figur 2. Lengdefordeling av ørret fanget i Rovebekken på stasjon R3-4 den 8. august 27. Beregnet tetthet på stasjonen var 227 stk pr m 2 vannflate. Nøkkeltall for tetthetsberegningen er gitt i vedlegg 1. Stasjon R3 ved Stavnum. Det ble fanget i alt 18 ørreter ved stasjon R3. Lengdefordelingen er vist i figur 3 og indikerer at det ble fanget 3 årsyngel (+). Resten var 1+ eller eldre fisk. 16 14 12 8 6 4 2 R 3. 27 19,1-2 cm 2,1-21 cm Figur 3. Lengdefordelingen av ørret på stasjon R3 i Rovebekken fanget 8. august 27. Beregnet tetthet av ørret på stasjonen var 36 stk pr m 2 vannflate. Nøkkeltall for tetthetsberegningen er gitt i vedlegg 1. Stasjon R1-2 ved Bringebæråsen Det ble fanget 38 ørreter på stasjonen. Lengdefordelingen vist i figur 4 indikerer at kun 8 ørreter var årsyngel (+) klekket våren 27. De resterende er nok hovedsakelig fjorårsyngel (1+). Enkelte av de største kan være eldre, stasjonær fisk. Side 4
6 5 4 3 2 R 1-2. 27 3,1-4 cm Figur 4. Lengdefordeling av ørret fanget ved el-fiske på stasjon R1-2 ved Bringebæråsen i Rovebekken den 8. august 27. Beregnet tetthet av ørret på stasjonen var 29 stk pr m 2 vannflate. Nøkkeltall for tetthetsberegningen er gitt i vedlegg 1. Vannet på stasjonen var klart og det var ingen unormal begroing eller påvekstalger. Stasjon U1 ved Unneberg skole Det ble fanget i alt 85 ørreter på stasjonen. Lengdefordelingen vist i figur 4 indikerer at mesteparten var årsyngel (3-8 cm lengde). De resterende var fjorårsyngel (1+). Beregnet tetthet av ørret på stasjonen var 318 stk pr m 2 vannflate. Nøkkeltall for tetthetsberegningen er gitt i vedlegg 1. Vannet på stasjonen var klart og det var ingen unormal begroing eller påvekstalger. 45 4 35 3 25 2 15 5 U1. 27 3,1-4 cm Figur 5. Lengdefordeling av ørret fanget ved el-fiske på stasjon U1 ved Unneberg skole i Unnebergbekken den 8. august 27. Side 5
Rovebekken - Undersøkelser av ørretbestanden. August 27 Bilde 1. Stasjon U1 i Unnebergbekken. Diskusjon Generelt I dette kapittelet diskuteres endringen i tetthet av ørretyngel opp mot endring i vannkvalitet og andre medvirkende faktorer som svingninger i bestanden av gytefisk og spesielle vannføringsforhold. Det er for andre året gjennomført et parallelt fiske i Unnebergbekken. Resultatene fra denne bekken er ment å fungere som en referanse på svingninger i tetthet fra år til år og ikke som en direkte sammenlikning med Rovebekken. Selv om bekkene er forholdsvis like kan det som vist være flere faktorer som gjør at det er forskjeller både mellom bekkene, men også mellom stasjonene i samme bekk. Referanseverdien ligger dermed i første rekke i endringer fra år til år innenfor hver bekk. Dvs. at hvis tettheten i Unnebergbekken går ned fra ett år til et annet og det samme skjer i Rovebekken så kan det skyldes naturlige forhold og ikke nødvendigvis økt forurensning. Stasjon R3-4 På den øverste stasjonen ble det funnet god tetthet av ørret med 227 stk/m2. Dette er omtrent den samme tettheten som ble funnet i fjor (215 stk/m2). Tabell 1. Tetthet av ørret på stasjon R3-4 for 25 og 26. Fisket dato 6.9.25 1.9.26 8.8.27 Stasjon R3-4 R3-4 R3-4 Beregnet tetthet 126 stk/m2 215 stk/m2 227 stk/m2 Side 6 Referanse Simonsen (25) Simonsen (26) Denne rapporten
4 35 3 25 2 15 5 R 3-4. 25 4 35 3 25 2 15 5 R 3-4. 26 19,1-2 cm 2,1-21 cm Figur 6. Lengdefordeling for stasjon R 3-4 i 25 og 26. Figur 2 og 6 viser at det i 25 og 26 var relativt lik lengdefordeling som i år og at de ørretene som var der i all hovedsak var +. Gjennomsnittslengden på +-yngel var i år 6,1 cm mot 6,7 cm i fjor. Dette skyldes at fisket i år ble gjennomført en mnd. tidligere slik at yngelen ikke har rukket å vokse seg like stor. Resultatene tyder m.a.o. ikke på at det sist år har vært endringer i det fysisk/kjemiske miljøet på denne stasjonen som har endret ørretens livsbetingelser. Bunnsubstratet på stasjonen består av sand og grus godt egnet for gyting, men det er svært begrenset med skjulmuligheter for større fisk. I tillegg er vanndybden liten (5- cm på normal sommervannstand). Det er dermed grunn til å tro at større fisk enn årsyngel vil slippe seg nedover, for eksempel til området ved stasjon R3. Stasjon R3 Tabell 2 viser hvordan tettheten på denne stasjonen har endret seg gjennom årene. Fra å være svært lav på begynnelsen av dette tiåret har nå tettheten stabilisert seg. Variasjonen tre siste år er ikke større enn at den kan tilskrives usikkerhet i innsamlingsmetodikken. Tabell 2. Tetthet av ørret på stasjon R3 i Rovebekken. Fisket dato Stasjon Beregnet tetthet Referanse 13 23. juli 1999 R3 14 stk/m 2 Hansen (2) 29.6.21 R3 < 3 stk/m 2 * Hansen (21) 28.8.22 R3 17 stk/m 2 Hansen (23) 6.8.23 R3 15 stk/m 2 Simonsen (23) 8.9.24 R3 stk/ m 2 Simonsen og Aasestad (24) 6.9.25 R3 46 stk/m 2 Simonsen (25) 1.9.26 R3 3 stk/m 2 Simonsen (26) 8.8.27 R3 36 stk /m 2 Denne rapporten * : Undersøkelse utført for tidlig på sommeren slik at + har liten fangbarhet med el-fiskeapparat. Lengdefordelingen i år er som i fjor med få årsyngel og en del eldre fisk, herunder enkelte større, stedegne individer (>15-16 cm) (figur 3 og 7). Substratet på stasjonen består hovedsakelig av stein (forsidebilde). Dette sammen med større vanndyp, gjør lokaliteten bedre egnet for større fisk enn den øverste stasjonen. Side 7
16 14 12 8 6 4 2 R 3. 25 19,1-2 cm 2,1-21 cm 16 14 12 8 6 4 2 R 3. 26 19,1-2 cm 2,1-21 cm Figur 7. Lengdefordeling i 25 og 26 på stasjon R3 i Rovebekken. Stasjon R 1-2 Tabell 3 viser tettheten av ørret i 9 forskjellige undersøkelser på stasjon R1-2 i Rovebekken. Her ser vi at tettheten for 27 har falt dramatisk i forhold til siste år. Tabell 3. Tetthet av ørret på stasjon R1-2 i Rovebekken. Fisket dato Stasjon Beregnet tetthet Referanse Juli 1991 R1-2 37 stk/m 2 * Christensen (1992) 13 23. juli 1999 R1-2 13 stk/m 2 Hansen (2) 29.6.21 R1-2 < 3 stk/m 2 ** Hansen (21) 28.8.22 R1-2 < 3 stk/m 2 Hansen (23) 6.8.23 R1-2 5 stk/m 2 Simonsen (23) 8.9.24 R1-2 4 stk/ m 2 Simonsen og Aasestad (24) 6.9.25 R 1-2 125 stk/m 2 Simonsen (25) 1.9.26 R1-2 118 stk/m 2 Simonsen (26) 8.8.27 R 1-2 29 stk/m 2 Denne rapporten * : Tetthet beregnet etter en gangs overfiske. Beregningen utgjør dermed antakelig mindre enn halve den tilstedeværende bestanden på dette tidspunktet. ** : Undersøkelse utført for tidlig på sommeren slik at + har liten fangbarhet med el-fiskeapparat. Det er årsyngelen som mangler på denne stasjonen i år (figur 4 og 8). Det var godt med årsyngel både i 25 og 26. Det ble i år kun fanget 8 årsyngel mot 94 i fjor. I 26 ble det fanget 56 fisk større enn 8 cm. I år var det tilsvarende tallet 32. Det ser altså ut til at mengden eldre fisk også har gått ned. 6 5 4 3 2 R 1-2. 25 6 5 4 3 2 R 1-2. 26 19,1-2 cm 2,1-21 cm 3,1-4 cm Figur 8. Lengdefordeling i 25 og 26 på stasjon R1-2 i Rovebekken. Side 8
Datamaterialet gir oss kun grunnlag for å spekulere i årsakene til nedgangen. En mulighet kan være at det i fjor høst ikke foregikk gyting på denne lokaliteten. Det kan også være at en eller annen form for ytre påvirkning har redusert fiskens overlevelse her. Det at vi har eldre fisk enn årsyngel til stede kan skyldes at disse er mer mobile og kan dermed ha rekolonisert området. Det kan også være at en evt. påvirkning kun har vært dødelig for rogn. For liten vannføring kan utelukkes. For det første har årets sesong vær særdeles nedbørrik. For det andre ville det gitt tilsvarende problemer på de andre stasjonene. Glykol i avisningsvæsken er en organisk forbindelse som vil brytes ned og forbruke oksygen. Ved oksygensvinn vil oksygenkrevende organismer lokalt, som for eksempel fisk og bunndyr, kunne utsettes for oksygenmangel og dermed kunne medføre uheldig påvirkning. Generelt går nedbrytningen av glykol saktere ved lave temperaturer. Dette medfører at flyavisningskjemikalier som tilføres Rovebekken på vinteren, vil kunne transporteres lengre før maksimal nedbryting og oksygenforbruk inntreffer. Imidlertid viser vinterens oksygenmålinger i Rovebekken ingen nedgang, selv i perioder med utslipp av glykol (Roseth, 27). En av målestasjonene ligger rett oppstrøms el-fiskestasjon R1-2. Den lave vanntemperaturen gir så liten omsetning av tilført glykol, at storparten synes å bli ført uomsatt gjennom bekken og ned til sjøresipient. I fjorden vil tilførslene fortynnes og brytes ned uten å skape problemer (Roseth, 27). Glykolutslipp kan dermed ikke være årsaken til yngelnedgangen. Om det skulle være et av tilsetningsstoffene som var årsaken, ville effekten vært størst nærmest flyplassen, der konsentrasjonen er høyest. Dette fordi stoffene i tilfelle gir en direkte effekt før nedbryting. På stasjonen nærmest flyplassen er fisken upåvirket. Årsaken kan altså heller ikke være tilsetningsstoffer i avisningsvæsken. Det kan ikke utelukkes at bekken har fått en tilførsel av organisk materiale eller giftige stoffer fra andre virksomheter nedover i nedbørsfeltet. Stasjon U1 Tettheten på stasjonen i Unnebergbekken er fortsatt høy selv om beregnet tetthet av ørret har gått ned fra 55 stk/m 2 i 26 til 318 i år. Fortsatt er dette betydelig høyere enn på stasjonene i Rovebekken. I 26 var gjennomsnittslengden 6, cm mens den i år var på 6,3 cm. Dette på tross av at fisket i år ble foretatt en mnd. tidligere. Lavere tetthet har altså resultert i raskere vekst. Fortsatt er det hovedsakelig årsyngel vi finner her (figur 9). Mest sannsynlig har det vært mindre gyting her i fjor høst enn i 25. 7 6 5 4 3 2 U1. 26 7 6 5 4 3 2 U1. 27 3,1-4 cm 3,1-4 cm Figur 9. Lengdefordeling i 26 og 27 på stasjon U-1 i Unnebergbekken. Side 9
Konklusjon Stasjon R3-4 nærmest flyplassen viser like høy tetthet av ørretyngel og med tilnærmet lik lengdefordeling som siste 2 år. Dette tyder på at de fysisk-kjemiske forholdene her ligger innenfor ørretens krav. Stasjon R3 har fortsatt forholdsvis lav tetthet av ørret. Tettheten har vært tilnærmet uendret siste tre år. Den forholdsvis lave tettheten kan tilskrives bunnsubstratet som består hovedsakelig av stein. Området er således dårlig egnet for gyting, men mer egnet som oppvekstområde for større yngel. Det er lite sannsynlig at tettheten er begrenset av vannkvaliteten. På den nederste stasjon R1-2 er årsyngelen i år nesten helt fraværende. Det er også noe mindre av den eldre fisken. De foregående år har det vært høy yngeltetthet her. En mulig årsak til lav tetthet kan være at det ikke har forgått gyting akkurat her sist høst. Årsyngelen vil nemlig hovedsakelig oppholde seg nær fødestedet. Målinger av oksygeninnhold i vannet foretatt gjennom perioder med glykolutslipp, viser ingen nedgang i O 2 -konsentrasjon, verken her eller på de andre målestasjonene. Således utelukkes glykolutslipp som årsak. Heller ikke tilsetningsstoffer i avisningsvæsken kan være årsaken. Vi har nemlig de høyeste konsentrasjonene på den øverste stasjonen hvor fisken er upåvirket. Det kan imidlertid ikke utelukkes at bekken har fått en tilførsel av organisk materiale eller giftige stoffer fra andre virksomheter i nedover i nedbørsfeltet. Tettheten på U1 (Unnebergbekken) er redusert med ca 1/3 i forhold til i fjor. Dette har resultert i raskere vekst. Fortsatt er yngeltettheten her svært høy. Mest sannsynlig skyldes tetthetsreduksjonen mindre gyteaktivitet i fjor høst. Dette viser at antall gytefisk kan variere fra år til år og derigjennom påvirke yngeltettheten. Dette understøtter teorien om at mangel på årsyngel på stasjon R1-2 i Rovebekken kan skyldes mangel på gyting. Generelt framstår Rovebekken fortsatt med en langt bedre miljøtilstand enn på begynnelsen av dette tiåret og med en middels tetthet av ørretyngel (vedlegg 2). Side
Referanser Berg, O. K. & Berg, M. 1987. Migrations of sea trout (Salmo trutta L.) from the Vardenes river in nothern Norway. Journal of Fish Biology 31: 113-121. Bohlin T. 1975. A note on the aggressive behavior of adult male sea trout towards «precocious» males during spawning. Rep. Inst. Fresw.Res., Drottningholm 54: 118. Christensen, G. 1992. Sjøørret registrering av kystnære vassdrag i Vestfold 1991. Rapport. Fylkesmannen i Vestfold - miljøvernavdelingen. 96 sider. Dellfors, C. & Faremo U. 1988. Early sexual maturation in males of wild sea trout (Salmo trutta L.) inhibits smoltification. Journal of Fish Biology 33: 741-749. Elliott, J. M. 1994. Quantitative ecology and the brown trout. Oxford University Press, Oxford. Hansen, O. J. 2. Rovebekken en sjøørretbekk, Status 2. Rapport. Sandefjord kommune Kultur og fritidsetaten. 31 sider + vedlegg. Hansen, O. J. 21. Rovebekken en sjøørretbekk, Årsrapport 21. Rapport. Sandefjord kommune. 4 sider. Hansen, O. J. 23. Sjøørretbekkene i Sandefjord, Miljøtilstand 22. Rapport under utarbeidelse. Sandefjord kommune Teknisk etat. Hansen, O. J. 25. Rovebekken i Sandefjord, Miljøtilstand 25. Rapport. Sandefjord kommune Teknisk etat. 17 sider. Hansen, O. J. 26. Rovebekken i Sandefjord, Miljøtilstand 26. Rapport. Sandefjord kommune Teknisk etat. 19 sider. Jonsson, B. 1985. Life history strategies of trout (Salmo trutta L.). Zoological Institute, University of Oslo, s 119-12. Jonsson, B. 1989. Life history and habitat use of Norwegian brown trout (Salmo trutta L.). Freshwater Biology 21: 71-86. Jonsson, N. & Finstad, B. 1995. Sjøørret: økologi, fysiologi og atferd. -NINA Fagrapport 6: 1-32. Roseth, R. 27. Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for sesongen 26/7. Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 78, 27. Side 11
Sandberg, J. H. 1996. Sjøørret i Dalselva - kan den beskattes? Hovedoppgave ved Institutt for biologi og naturforvaltning, Norges landbrukshøgskole. 72 s. Simonsen, L. 23. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Simonsen, L. og Aasestad, I. 24. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Simonsen, L. 25. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Simonsen, L. 26. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Thorpe, J. E. 199. Sea trout: An archethypical life history strategy for Salmo trutta L.. - In: Picken, M.J. & Shearer, W. M. (ed.). The sea trout in Scotland. Proceedings of a symposium held at the Deffanstage Marine Research Laboratory 18-19. June 1987. Walker, A. F. 1987. The sea trout and brown trout of river Tay. -In: Picken, M.J. & Shearer, W. M. (ed.). The sea trout in Scotland. Proceedings of a symposium held at the Deffanstage Marine Research Laboratory 18-19. June 1987. Aasestad, I. 1998. Sjøørretbekker langs Numedalslågen. Larvik og Lardal kommuner. Side 12
Vedlegg 1. Nøkkeltall for årets tetthetsberegninger A. Fisk = fisk Stasjon: Lengde B. std.* B. målt** Areal - m 2 Tot. Fisk A. Fisk - 1 A. Fisk - 2 A. Fisk - 3 Formel Beregnet fisk p. m 2 R3-4 2 1,8 2,5 36 76 48 2 8 82 227 R3 21 2,5 2,5 52,5 18 11 2 19 36 R1-2 52 2,8 3 145,6 38 24 6 8 42 29 U1 21 2 2,5 42 85 4 23 22 134 318 * Standard vannførende bredde for stasjonen. Benyttes i beregningene av tetthet. ** Gjennomsnittlig vannførende bredde målt i år Vedlegg 2. Gjennomsnittlig tetthet (og variasjonsbredde) av ørretyngel funnet i forskjellige sjøørretbekker i Vestfold. Bekk/elv pr m2 Variasjon Kilde Nordbyelva (Svelvik) 35 2-5 Simonsen (2) Svartåa (Andebu) 38-67 Simonsen (21) Styrmobekken (Numedalslågen) 4 2-6 Aasestad (1998) Sarumelva (Numedalslågen) 73 7-165 Aasestad (1998) Virikvassdraget 95 4-148 Simonsen (21) Rovebekken (27) 97 29-227 Denne undersøkelsen Rovebekken (25) 98 46-125 Simonsen (25) Rovebekken (26) 118 3-26 Simonsen (26) Unnebergbekken (22) 156 6-284 Hansen (23) Neselva (Numedalslågen - Larvik) 217 5-477 Aasestad (1998) Rauanbekken (Numedalslågen) 285 9-461 Aasestad (1998) Dalselva (Aulivassdraget) 3 155-479 Sanderg (1996) Flåttenbekken (Numedalslågen) 365 95-627 Aasestad (1998) Unnebergbekken (26) 55 55 Simonsen (26) Side 13