Effekter av seismiske undersøkelser på fisk, fiskefangster og sjøpattedyr Seminar om fisk og seismikk - Tromsø Egil Dragsund 8 februar 2007
Formålet med rapporten Sammenstilling av oppdaterte resultater fra vitenskapelige publikasjoner og tekniske fagrapporter som omhandler påvirkning av seismikkskyting på marine organismer. - Basert på dagens viten - Går ikke inn på nye spørsmål som kan reises Figur fra Statoil Oppdragsgiver: Samarbeidsgruppe Fiskerinæring og Oljeindustri - Norges Fiskarlag, FHL Havbruk, Eksportutvalget for fisk, Oljeindustriens Landsforening Slide 2
Forfattere John Dalen Havforskningsinstituttet (effekter på fisk, fiskebestander og fiskefangster) Anders Næss DNV (effekter på sjøpattedyr) Egil Dragsund DNV (koordinering, sammenstilling og redigering av rapport, innledende kapitler) Olav Sand Universitetet i Oslo (undervannslyd, hørsel hos fisk, gjennomlest og kommentert andre deler) Kvalitetssikring av hele rapporten: - Steinar Nesse DNV Slide 3
Innholdet i rapporten Generell beskrivelse av seismiske undersøkelser metoder og teknologi Noe generelt stoff om lyd i vann hva påvirker organismer Hovedvekten er lagt på effekter på fisk og fiskefangster Effekter på marine pattedyr og plankton er også berørt Innhentet noe informasjon om effekter av andre typer lydbølger i vann (hovedsakelig forsvarets nye sonarer) Slide 4
Litteraturgrunnlaget 109 rapporter eller artikler i litteraturlisten En god del av den norske forskningen er fra 1990 2002 - Koordinert via Norges Fiskeriforskningsråd (Norges Forskningsråd) Enkelte av rapportene er tidligere gjennomførte oversiktsrapporter eller artikler, for eksempel: - OSPAR (Convention for the protection of the marine environment of the North-East Atlantic) oversikt over menneskeskapt undervannslyd og effekter i det marine miljø - Fisheries and Oceans Canada. Review of Scientific Information on Impacts of Seismic Sound on Fish, Invertebrates, Marine Turtles and Marine Mammals - Andre oversiktsartikler benyttet for å sammenligne litteraturgrunnlag og konklusjoner Slide 5
Seismikk aktiviteten norsk sokkel Seismikk innsamlet på norsk kontinentalsokkel 1976-2005 CPM (linjekilometer) 0 200000 400000 600000 800000 1000000 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 ÅR Selskaper nord Selskaper syd OD nord Figur og data fra Oljedirektoratet Slide 6
Ulike typer seismikk 2D seismikk - En lyttekabel med hydrofoner - Brukes til: - Store regionale undersøkelser - Finne mulige felt 3D seismikk - Flere lyttekabler - Detaljerte undersøkelser av et mulig felt - Reservoarbeskrivelse Reservoar monitorering (4D) - Finne gjenværende ressurser i et felt under produksjon Havbunnsseismikk (4C) - Bedre kartlegging av gassoner Elektromagnetiske pulser Slide 7
Seismikk siste år - 2006 719 844 linjekilometer (45 646 km 2D og 674 198 km 3D) Tilsvarer knapt 17 000 km 2 (noe større enn Hordaland fylke, betydelig mindre enn Troms fylke) Fordelt på 84 undersøkelser (ca 54000 km største, 106 km minste) 6 undersøkelser større enn 30000 km Sesongvariasjon: Antall linje km seismikk 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Måned 2006 Data fra Oljedirektoratet Slide 8
Undersøkelsen på blokk 16/6,8,9 Den største i 2006 Omfattet flere blokker 53618 km Ca 1350 km 2 Slide 9
Undersøkelsen på blokk 16/6,8,9 Slide 10
Lydkilde - luftkanoner Bilder fra http://www.bolt-technology.com Størrelse angitt i volum oftest cu.in. (kubikktommer) benytter liter i rapporten Vanlig volum på en kanon 0,4 10 liter Settes sammen til luftkanonfelt (array) samlet volum opp til ca 165 liter Slide 11
Lyd og organismer Lyd beskrives enten som trykkbølger (trykksvingninger) eller partikkelsvingninger Luft (gass) stor evne til sammentrykking, mens vann (væske) har liten evne Det er stor forskjell fra art til art både på land og i sjø med hensyn til: - hva som er den relevante stimulusparameteren, trykk eller partikkelbevegelse - hvilke lydfrekvenser som kan oppfattes - på hvilken styrke som kreves ved ulike frekvenser for å oppfatte lyden Marine pattedyr: oppfatter trykkbølger Fisk og hvirvelløse dyr: oppfatter hovedsakelig partikkelbevegelser (for eksempel makrell, flyndre) Men fisk med svømmeblære (for eksempel torsk, sild, laks) kan også oppfatte trykkendringer Slide 12
Lyd fra luftkanoner Viktige egenskaper ved lyd er blant annet: - Frekvens (antall svingninger pr. sekund (Hz) - Trykkendringer (trykkbølger): angies ofte i desibel (db) sammen med en referanseverdi (1 µpa i sjøvann) - Partikkelbevegelse (svingehastighet i m/s, akselrasjon i m/s 2 ) - Varighet - Pulset - kontinuerlig Avgir lydbølger med frekvens under 200 Hz, med høyest energi innen intervallet 5 60 Hz Slide 13
Lyd fra luftkanoner Desibel db, - logaritmisk mål, dvs 6 db tilsvarer at lydtrykket dobles eller halveres, mens en forandring på 20 db betyr at trykket endres med en faktor på 10. Et lydtrykk på 190 db rel. 1 µpa er 1/100 av et lydtrykk på 230 db rel. 1 µpa. - Generelt angies en terskel for direkte skade hos menneske i luft lik 160dB - I vann tilsvarer dette ca 222 db Lydtrykk med spisstrykk på over 230 db opptrer bare i umiddelbar nærhet av luftkanonene, i avstander på noen få meter. I det samme nærområde vil en også ha meget høy partikkelakselrasjon Slide 14
Effekter av lyd på organismer Inndeles ofte i to kategorier: 1. Skadelige effekter - Akutte effekter - Langtidseffekter 2. Atferdspåvirkning Skadelige effekter på én organisme kan omfatte alt fra øyeblikkelig dødelighet til forbigående redusert leveevne med full restitusjon til slutt. - Hovedsakelig på yngre stadier av fisk - Dødelighet av enkeltorganismer gir ikke nødvendigvis effekt på bestandsnivå Atferdspåvirkning er observert både hos fisk og sjøpattedyr Slide 15
Storskala forsøk - atferdsendringer Atferdsendringer observert for en rekke fiskearter Atferdsendringene i bur- og notforsøk inkluderer: - C-start respons - Dybdeendringer - Svømmemønstre En studie i et relativt grunt område viste ingen tydelige ensartede vandringer (torsk, lyr, sei og hvitting) ut fra område. Muligens pga komplisert topografi som ga et komplisert lydbilde To studier i Nordsjøen viste henholdsvis 13 og 36% reduksjon i ekkoregistreringer av fisk. Uklart om dette var vandring ut av området eller dybdeendringer Tobisforsøk: C-start respons observert, men fisken gravde seg ikke ned. Det ble heller ikke observert utvandring fra området. Oppdrettsfisk (laks, regnbueørret): Ingen klare atferdsendringer 4 km fra seismikkfartøyet. Normalt fôrinntak Slide 16
Skadelige effekter Økte dødelighetsrater for fiskeegg ble påvist ut til ca. 5 m avstand fra luftkanonene. For plommesekklarver, spesielt for piggvar, var dødelighetstallene høye, 40-50 %, på 2-3 m avstand. På senere stadier fant en for rødspette de høyeste dødelighetstallene, 10-20 %, ved 2 m avstand. Tydelig øket dødelighet ble også påvist for torsk på ca. 5 m avstand på larvestadiet. Økte dødelighetstall på postlarvestadiet ble påvist ved 1-2 m avstand for flere arter. Økt dødelighet ble påvist for torsk på yngelstadiet ved 1-2 m avstand. En observerte videre endringer i flyteevne hos organismene, endringer i evne til å unngå predatorer, og effekter som påvirket den generelle kondisjonen hos larvene og dermed evne til å overleve. Skader på voksen fisk (høreceller og sidelinjen) observert flere dager etter eksperimenter Slide 17
Skadelige effekter - oppsummert Skader og økt dødelighet fra luftkanonskyting kan forekomme ved avstander mindre enn 5 m fra luftkanonene. De mest hyppige og alvorligste skader forekommer ved avstander ut til ca. 1,5 m I dette området er partikkelakselrasjonen betydelig større i forhold til trykkendringene, sammenlignet med større avstander Fisk på tidlige livsstadier er mest utsatt. Konklusjon: Den seismikkskapte dødeligheten for torsk, sild, lodde og andre kommersielle arter i norske farvann er så lav at den ikke er vurdert til å ha noen betydningsfull negativ effekt på rekrutteringen til bestandene Slide 18
Effekter på fiskefangster Flere studier har demonstrert fangstreduksjoner i løpet av luftkanonskyting sammenlignet med fangster før skytingen begynte. California - Uer : - Reduksjon i fangst med snik ca 52% - Gikk dypere og nærmere bunn slik at den ble mindre tilgjengelig for fisket - Generelle konklusjoner: - bunnfisk synes å være mer stasjonær enn mer frittsvømmende fisk. - mindre sannsynlig at slik bunntilknyttet fisk spredte seg i vannmassene ved eksponering med luftkanon enn fisk som var lokalisert på mindre særpregete bankområder Norge Fangstdagbøker: - Linefangster økte med økende avstand fra seismikkfartøyet, 55-80% forskjell mellom fangst innen området og 1-8 nm utenfor området - Reketrålere: ca 80% redusert bifangst av torsk - Seitrålere: Markert økning av torsk, muligens fordi fisken trakk ned mot bunnen Slide 19
Effekter på fiskefangster Barentshavet torsk og hyse: - Benyttet akustiske registreringer sammen med fiskefangst med både trål og line - Trålfangstene av torsk og hyse og linefangstene av hyse avtok med ca. 50 % i et område på 40 x 40 nautiske mil sentrert rundt seismikkområdet - Fangstreduksjonen tydeligst innenfor seismikkområdet: - trålfangstene av begge arter og linefangstene av hyse avtok med ca. 70 % - linefangstene av torsk avtok med ca. 45 %. - Effektene varte i minst fem dager etter at skytingen opphørte Færøyene fangstdagbøker: - Ingen klar sammenheng mellom seismikk og fangst Slide 20
Konklusjoner Omfanget av den seismikkskapte dødeligheten for kommersielle arter i norske farvann er så lav at den er vurdert til ikke å ha betydningsfull negativ effekt på rekrutteringen til bestandene. Skremmeeffektene på voksen fisk kan medføre fangstreduksjoner som vil variere fra art til art og mellom de forskjellige redskapstypene. Effektene er geografisk begrenset, men for den enkelte fisker kan den være betydelig. Slide 21
Slide 22