Aksjonæravtaler og vedtektsbestemmelser for små og mellomstore bedrifter
Aktualitet Å eie noe sammen kan være et krevende samarbeid. Dette gjelder ikke minst for eierskap i selskaper Hvordan redusere risikoen for uenighet og overraskelser som i verste fall kan ødelegge for samarbeidet, selskapets virksomhet og verdier? Hvordan løse uenigheter hvis de først har oppstått? GODE SAMARBEIDSREGLER I AKSJONÆRAVTALE OG/ELLER VEDTEKTER
Mål for kurset Kunnskap om hva aksjonæravtaler er, hva som kan reguleres og hvordan det kan reguleres Yte innledende bistand til kunder identifisere behov og muligheter i samarbeid med kunden Sette opp enkle aksjonæravtaler(?)
1. Innledning
1.1. Hva er en aksjonæravtale? Definisjon: avtale om utøvelse av aksjonærrettigheter i et aksjeselskap Ingen særskilt lovregulering avtalefrihet er det klare utgangspunkt, men visse unntak Ingen formkrav, men bør selvfølgelig inngås skriftlig
1.2. Hva er vedtekter? Selskapets vedtekter er selskapets «grunnlov» og inneholder typisk bestemmelser av grunnleggende og varig karakter for selskapet Inntas i selskapets stiftelsesdokument og skal minimum inneholde navn, kommune for forretningskontor, selskapets virksomhet, aksjekapitalens størrelse og aksjenes pålydende, jf aksjelovens 2-2 Ellers: kan stort sett fritt regulere det meste om aksjonærrettigheter i vedtektene!
1.3. Hva kan reguleres? Forvaltningsrettigheter f.eks utøvelse av stemmerett, styrerepresentasjon, flertallskrav i nærmere angitte saker osv Disposisjonsrettigheter f.eks, krav til eiertid, forkjøpsrett, salgsplikt, salgsrett, verdsettelse ved overdragelser/innløsning Økonomiske rettigheter f.eks utbytte/utbyttepolitikk, kapitalforhøyelser, oppløsning Personlige eller markedsmessige forhold f.eks krav til at aksjonær har særskilte egenskaper eller konkurransebegrensningsklausuler
1.3. Hva kan reguleres forts. Misligholdsbeføyelser konsekvenser av brudd på avtale/vedtekter Tvisteløsningsmekanismer Generelle aksjonæravtaler Spesielle
1.4. Behovet for regulering Manglende eller uhensiktsmessig regulering i aksjeloven To eller fåtall aksjonærer som typisk arbeider i selskapet «Joint Ventures» Familieselskaper/generasjonsskifte En eller flere aksjonærer er løpende avhengig av utbetaling av utbytte til levekostnader eller dekning av formueskatt Ansatte med små aksjeposter som ledd i incentivordning Aksjeposter som er vanskelig å omsette (til en pris som gjenspeiler de underliggende verdier)
2. Regulering i aksjonæravtale eller vedtekter?
Regulering i avtale eller vedtekter? Aksjonæravtale binder kun partene - endres ved enighet Vedtekter binder alle aksjonærer uavhengig av om aksjonær er part i aksjonæravtalen endres ved flertallskrav som for vedtektsendringer Ulike konsekvenser ved mislighold - krav mot selskapet eller aksjonærene? Ugyldighet contra erstatningskrav. Mitt syn: så mye som mulig bør inntas i vedtektene! Vedtekter er offentlig tilgjengelig aksjonæravtale er ikke det
3. Forholdet til aksjeloven og eksisterende vedtekter
Forholdet til aksjelov og vedtekter? Hovedregel: avtalefrihet kan regulere hva man vil hvordan man vil Unntak: Ufravikelige bestemmelser i aksjeloven få av praktisk betydning Aksjonæravtale i strid med vedtekter (eller omvendt) hva blir avgjørende? Kan være uklart må unngås
4. Forvaltningsrettigheter
4.1. Stemmerett o.l. Retten til å stemme på generalforsamling er grunnleggende kan fjernes ved innføring av stemmerettsløse aksjer (B-aksjer) Ikke uvanlig ved generasjonsskifter Kort om aksjeklasser ulike kategorier av aksjer i vedtektene med ulike rettigheter (stemmerett eller økonomiske rettigheter) Kan ikke frata aksjonær rett til å kreve sak behandlet av generalforsamlingen, jf aksjelovens 5-11 Krav om at visse saker avgjøres av generalforsamlingen/flertallskrav
4.2. Styret Bestemmelser om styrerepresentasjon at aksjonær har rett til å velge styremedlem(er) Særlige bestemmelser om valg av styreleder. Viktig leder styrets arbeid og styreleders stemme er avgjørende ved stemmelikhet for øvrig i styret, jf aksjelovens 6-25 (1) og 6-19 (3). Krav om at visse saker alltid skal behandles av styret, f.eks salg av fast eiendom, låneopptak, inngåelse av avtaler med forpliktelser over et visst beløp, inngåelse- eller oppsigelse av avtaler som er særlig viktig for selskapet. Krav om kvalifisert flertall (f.eks 2/3) i særlig viktige saker
5. Disposisjonsrettigheter
5.1. Salgsforbud/salgsplikt/oppløsning Salgsforbud aksjeposter f.eks en viss periode i oppstartsbedrifter, salg til andre enn ansatte, salg til andre enn nærmere bestemt familiekrets Salgsplikt aksjeposter f.eks dersom ansatte aksjonær fratrer/sies opp/blir ufør/dør. Øvrige aksjonærer kjøpsplikt (løsningsrett). Eller at selskapet skal innløse aksjene. Salgsplikt samtlige aksjer, f.eks hvis virksomheten består i å utvikle et produkt, en eiendom eller lignende for salg som mest hensiktsmessig gjøres ved å selge hele selskapet
5.2. Forkjøpsrett En rett til å erverve aksjer ved eierskifte ingen plikt Aksjelovens regler svært ofte uhensiktsmessig da forkjøpsrett ikke gjelder ved overdragelse til «personlig nærstående eller slektning i rett oppstigende eller nedstigende linje», jf aksjelovens 4-21 Medaksjonærer har følgelig ikke forkjøpsrett ved overdragelser til ektefeller (trolig også som ledd i skilsmisseoppgjør), arv eller gave til barn (og foreldre). Løsning: «aksjonærene har forkjøpsrett ved enhver form for eierskifte».
5.3. Verdsettelse Nødvendig i mange sammenhenger, f.eks tilfeller av salgsplikt, erverv av egne aksjer, innløsning og utøvelse av forkjøpsrett. Utgangspunkt herunder i aksjeloven er aksjene «virkelige verdi» Kan være vanskelig/kostbart/tidskrevende å verdsette aksjepost til virkelig verdi. Bør derfor reguleres Kan ha ønske om ulik verdsettelse i ulike situasjoner (f.eks «good leaver» og «bad leaver») Ulike metoder, f.eks bokført verdi, bokført EK + gjennomsnittlig EBITDA (driftsresultat) x 6, oppmenn m.m
5.4. Medsalgs rett- og plikt Medsalgsplikt dersom f.eks 2/3 av aksjonærene ønsker å selge så er de resterende 1/3 forpliktet til å selge sine aksjer på samme vilkår. Medsalgsrett dersom f.eks 2/3 av aksjonærene ønsker å selge sine aksjer så kan de resterende 1/3 kreve å selge sine aksjer på samme vilkår. Veldig vanlig og hensiktsmessig
6. Økonomiske rettigheter
Økonomiske rettigheter Utbytte skjevdeling/preferanseaksjer Utbyttepolitikk bestemmelser om at utbytte skal besluttes på nærmere angitte vilkår. Eller at utbytte ikke skal besluttes (for en periode) Kapitalforhøyelser (forhindre økonomisk utvanning) Særlig om forholdet til aksjeloven - visse ufravikelige regler i tilknytning til ovennevnte Oppløsning
7. Personlige eller markedsmessige forhold
Personlige eller markedsmessige forhold Krav om at aksjonær er ansatt Konkurransebegrensningsklausuler forbud mot direkte eller indirekte eie, ta ansettelse eller ha verv i konkurrerende virksomhet så lenge man eier aksjer og gjerne en viss periode etter at aksjer er overdratt. Fra 1.1 2016 er det vedtatt nye regler for konkurransebegrensningsklausuler i arbeidsavtale maks ett år mot lønn. Forholdet mellom konkurransebegrensningsavtale i aksjonæravtale og arbeidsavtale er noe uklar. Kundeklausuler forbud mot direkte eller indirekte kontakt med arbeidsgivers kunder
8. Misligholdsbeføyelser
Brudd på aksjonæravtale/vedtekt Utgangspunkt: kreve gjennomføring av bestemmelsen, at vedtak kjennes ugyldige eller erstatning for økonomisk tap fra de som har brutt avtalen. Ofte svært vanskelig å beregne økonomisk tap regulering nødvendig Definere hvilke avtalebrudd som kvalifiserer til hvilke konsekvenser Konvensjonalbot/dagmulkt Pålegg om salg/innløsning av aksjepost
9. Tvisteløsning
Tvisteløsning Aksjelovens «tvisteløsningsmekanismer» er svært ofte utilfredsstillende. Mange tvister «løses ved å ha gode regler på de områder vi har vært gjennom forhindrer at de oppstår Bør har bestemmelser om avslutning av samarbeidet Bør vurdere å ha bestemmelser om løsning av «deadlock»(?) På hvilke vilkår kan én aksjonær kreve uttreden med vederlag tilsvarende «virkelig verdi»? («Good leaver») På hvilke vilkår kan de andre aksjonærene kreve at en aksjonær trer ut av selskapet= «Bad leaver»