Funksjons- og romprogram Kopervik kirke av 13. september 2013

Funksjons- og romprogram Kopervik kirke av 13. september 2013 Innledning. Det er med et spesielt bakteppe planleggingen av ny kirke her i Kopervik har foregått. Brannen og sorgprosessen har satt sitt preg på menigheten. Den gamle kirken fra 1861 hadde en stor plass i folks bevissthet. Kirkens sentrale beliggenheten gjorde den til et markert trekk i bybildet. Her møttes byens befolkning i sorg og i glede, i fortvilelse og håp. Kirken opplevdes som et samlende symbol. Den har vært med på å gi identitet til dem som bor her. Kirken, sammen med den fine kirkegården, har understreket slekt skal følge slekters gang. I tiden etter brannen har det vært stor interesse om ny kirke; om innhold, utseende og hvor den skal bygges. Det er kommet fram et tydelig ønske om at den nye kirken skal bygges i det samme området som den gamle. Den nye kirken må sees i en helhet sammen med de eksisterende bygninger som i dag fungerer som en viktig del av menighetens ulike arbeidsområder. Det er også en selvfølge at den nye kirken tilfredsstiller de krav som i dag stilles til et moderne kirkebygg med bl.a. universell utforming, eksempelvis bevegelseshemmede, hørselshemmede, blinde, svaksynte og familier med barnevogner. Det må vurderes om kirken skal være en kirke med alt på ett plan eller et to-plans bygg. Hvis en velger et to-plans bygg, må det være aktivitetsdelen som ligger i en underetasje. Kirken må bygges for å kunne stå fram og fungere som menighetens og byens kirke i mange år framover, og planlegges slik at den kan tilpasses framtidige behov. Den valgte tomteområde har mange muligheter, til tross sine klare begrensinger. Det er kommet fram ønske om at bygget bør se ut som en kirke med tårn og kors. Kirken skal bygges i kommunesenteret og bør derfor være et signalbygg, noe kommunens politikere har understreket. 1

Programmet er bygget opp med følgende deler: 1. Den prinsipiell delen 2. Kirkedelen 2.1 Kirkerommet. 2.2 Kirketorget. 2.3 Møtesal. 2.4 Prestesakristi. 2.5 Dåpssakristi/grupperom/undervisningsrom. 2.6 Inngang. 2.7 Kjøkken. 2.8 Garderobe og toaletter. 2.9 Lager. 2.10 Lys/Lyd/Teknikerrom/lager. 2.11 Teknisk rom (ventilasjon strømtavle)/vaskesentral. 2.12 Tårn. 2.13 Uterommet. 2.14 Estimert arealbehov for kirkefunksjonene. 3. Aktivitetsdelen 3.1 Inngang, garderobe og toaletter. 3.2 Aktivitetsrom. 3.3 Undervisningsrom. 3.4 Rom med amfi og scene. 3.5 Kjøkken. 3.6 Bønnerom. 3.7 Grupperom. 3.8 Øvingsrom for band. 3.9 Speiderrom med lager. 3.10 Lagerrom. 3.11 Oppdeling. 4. Kontordelen 4.1 Inngang, gang. 4.2 Kontorer. 4.3 Pauserom. 4.4 Kopirom, arkiv, lagerrom. 4.5 Toaletter, garderobe, dusjmulighet med gangareal. 4.6 Driftsleder/Kirketjener. 5. Samlet arealoversikt 2

1. Den prinsipielle delen. Visjon og forventning. For menigheten har dette vært en tid med inngående drøftinger, først og fremst om hvilke funksjoner en ny kirke skal ha. Utgangspunktet har vært visjoner om en ny kirke og forventningene til denne. Drøftingene har også til fulle vist at en har fått muligheter til å bygge en kirke som kan tilfredsstille de krav som en i dag stiller til et moderne kirkebygg. Kopervik kirke for alle - hele livet Illustrasjon fra 2009 3

Et nytt kirkebygg skal reflektere visjonen. Ordet Kirke betyr: Det som hører Herren til. Å bygge en kirke er å reise Guds bolig på jorden, et brohode midt i verden med betydning for tid og evighet. Her skal Ordet forkynnes og Sakramentene forvaltes. Kirken er derfor et møtested mellom Gud og enkeltpersoner, men her møter vi også Gud i et fellesskap i lovsang og tilbedelse. Det skal være en rasteplass for oss pilegrimsvandrere, der vi blir sett som mennesker skapt i Guds bilde. Det skal være godt å være i kirken, for alle. Den nye kirken skal være et hjelpemiddel for å nå visjonen. Noen har formulert dette til at Kirken med dens innhold skal være med å bygge en bro mellom Gud og mennesker Den nye kirken skal, med mange ulike aktiviteter, ha som mål å peke på Jesus som Frelseren. Samtidig skal kirken være med å avspeile menneskelivet med alle dets avskygninger. Aktivitetene skal ikke være for aktivitetenes skyld, men være et ledd i Guds rikes oppbygging. Selv om det her dreier seg om det konkrete arbeidet med utformingen av de enkelte rom, må forutsetningen alltid være at kirkebygget bare er rammen. Det er den enkelte som kommer hit som skal nås med evangeliet. I en tidlig fase av prosessen er følgende utsagn om en ny kirke kommet fra medlemmer i menigheten: Den skal være et produkt av sin tid, men samtidig er den en tradisjonsbærer. En forventer at den nye kirken skal bære i seg fortid og framtid på en helt spesiell måte. Det skal i utformingen være et tydelig kirkebygg plassert midt i det pulserende liv i sentrum. Jeg håper den nye kirken kan gi rom for mangfoldet av aktiviteter. Og at det skal være takhøyde nok. Kirken skal være i bruk alle sju dagene i uken for alle - uansett alder. Aktivitetene alle dagene er avgjørende for identitet og oppdrag. Kirken skal være med å gi fellesskapet for Guds menighet på jord. Sitatene representer noen av menighetens forventninger til en ny kirke, som bygger opp under visjonen. 4

2. Kirkedelen. 2.1 Kirkerommet (ca. 400 m 2 ). Det er et klart ønske om en mest mulig åpen kirke som både har et sakralt kirkerom og et tiltalende og romslig kirketorg. Kirken skal legge til rette for et rikt og variert menighetsliv, og være et samlingssted i ulike livssituasjoner. Et kirketorg der mennesker kan stikke innom og at terskelen inn til kirkerommet kan senkes gjennom fellesskapet på kirketorget. Slik som de fleste sjømannskirker er bygd, står for oss som noe av et ideal. Kirkebygget og kirkerommet skal ønske alle mennesker velkomne til Guds hus. Ingen skal kjenne seg for liten til å komme til kirken, eller oppleve at en ikke har noe å gjøre/passer inn der. Kirken skal kunne være åpen og i bruk alle sju dagene i uken, for alle, uansett alder og funksjonsdyktighet. Dette ihht visjonen: Kopervik kirke for alle hele livet Kirkerommet er hovedrommet i kirken. Vi ønsker et rom som tydelig oppleves som et kirkerom. Vi vil understreke at når en kommer inn, skal en ikke være i tvil om at det er et kirkerom. Det skal gi plass for ulike funksjoner: - Ulike former for gudstjeneste. - Kveldsmesser - Ungdomsgudstjenester - Skolegudstjenester - Barnehagegudstjeneste - Storsamlinger - Lovsangskvelder - Konserter - Kulturarrangementer /samarbeid med andre - Korøvelser - Konfirmantsamlinger - Bønnevandring, - Påskevandring, - Julevandring - Musikal - Teaterforestillinger - Dåp - Konfirmasjon - Vigsel Begravelse - Lys våken (overnatting for 11-åringer) - Åpen kirke. Veikirke. - Samlinger i forbindelse med trosopplæring. Utformingen av selve rommet, møbleringen og de liturgiske møblene skal understreke dette. Også kunsten, utsmykningen skal underbygge det som foregår i kirkerommet. Utformingen av rommet må ha sitt tydelige språk. Det som skal foregå i rommet må underordne seg at det er et kirkerom. Rommets tydelige tale må ikke tones ned. Vi ønsker et kirkerom som skal være med å skape høytid. Et rom som kan være med å løfte oss opp og gjennom det, gi oss noe av Gudsdimensjonen i den enkeltes liv. 5

Vi ønsker et kirkerom som kan gi en verdig ramme om viktige merkedager i den enkeltes liv og samtidig som ikke gir avstand, men inkluderer den enkelte. Vi mener dette har betydning for utformingen, eksempelvis vifteformasjon. I gudstjenester er det bare deltakere ikke tilskuere. Kirkerommet skal ha et samlende midtpunkt. Det skal også ha en retning og tydelighet til å understreke primærfunksjonene. Alterområdet. I nyere kirkebygg er størrelsen fra 70-90 m 2 avhengig av utformingen av både alterområdet og selve kirken. Høyden på alterområdet er 50 80 cm over gulvplan. Trappene kan fungere som kortrapper med gode inntrinn. Det må også være plass til kor, solister, orkester, korps, forestillinger og drama. Det må være rampe. En ønsker et alter med tyngde som markerer midtpunktet i gudstjenesten. Døpefonten bør også være godt synlig. Det er ikke uvanlig at en har en flyttbar prekestol og/eller en lett lesepult. Det bør være alterring slik at en kan knele ned. Om denne skal stå på gulvplan eller på alterpodiet er avhengig av utformingen. De fleste nye kirker har stoler. Det kan være med å gi en fleksibel bruk. Stol eller benk må vurderes av brukerne på et senere tidspunkt. Det er et klart ønske fra brukerne at stoler/benker bør stå i en svak vifteform samtidig med at det er en tydelig midtgang. Selv om en i noen av de nyere prosjektene har fått en svak form for amfiløsning, kan dette virke noe fremmed. Det overordnede må være: 1. Å se godt 2. Å høre godt 3. Å sitte godt. Vi vil igjen understreke kravet til universell utforming. Størrelsen på et kirkerom. Den aller største utfordringen i utformingen av et kirkerom er den store variasjonen i frammøte. Et kirkerom skal kunne fungere når det er få, men også når det er mange. Rommet skal gi intimitet samtidig som det storslagne. Dette har en løst ved at det gis utvidelsesmuligheter i tilknytning til kirkerommet. På de store dagene som julaften og konfirmasjon tas alt i bruk. På en vanlig søndag er antall deltakere mindre. Vårt utgangspunkt er ca 250-300 stykker i kirkerommet sammen med alterområdet på vanlige dager. På de store dagene som julaften, konfirmasjon osv. er det behov for et stort rom. Kravet vil her være sitteplass til minst 500 stykker. Det blir da et helt rom for den vanlige gudstjenestemenighet og et utvidet kirkerom på de store dagene. Det er ikke uvanlig at en har ca 350-400 m 2 i kirkerommet og ca 500-550 m 2 i det utvidede kirkerom. Det utvidede kirkerommet kan være ulike rom som kirketorg, foaje, menighetssal osv. Det er heller ikke nødvendigvis ett rom. Tidligere ble 6

dette løst ved at en hadde en tilstøtende menighetssal med skyvedører. I dag finnes det også gode løsninger der et kirketorg, foajè eller lignende kan trekkes inn i kirkerommet. Det er viktig at dette utformes slik at tilleggsarealet også kan leve sitt eget liv. Til sammenligning er størrelsen på det vanlige kirkerommet i noen nyere kirker følgende: Nærbø 500 m 2, Hana 350 m 2, Undheim 265 m 2, Grødem 350 m 2, Ålgård 370 m 2, Riska 375 m 2 og Bogafjell 447 m 2. Kunst Kunsten må formidle et tydelig budskap om Jesus. Kunsten kan gjerne være slik at den kan brukes pedagogisk i trosopplæring. Det er heller ikke uvanlig at alter, talerstol (lesepult), døpefont og knefall utformes i et samarbeid mellom arkitekt og kunstner. Det er også mulig å bruke inngangsdøren til kirkerommet som et kunstobjekt. Det er et klart ønske at prosjektet trekker inn en kunstner så tidlig som mulig. En kan da også vurdere muligheter for integrert kunst. Arkitekt og kunstner må samarbeide med brukerne. Galleri Det er uvanlig å ha galleri i nyere kirker. I dag er de aller fleste orgler plassert framme og nede i kirkerommet. Her vil allikevel meget avhenge av hovedgrepet. Orgelet og andre instrumenter Orgelet er en viktig del av kirkerommet. Derfor er det svært viktig at kirkerommet og orgelet med sin klang tenkes sammen fra første stund. Det er ønskelig at spillepulten for orgelet plasseres på høyre side av kirkerommet når en ser mot koret. Orgelplasseringen må sikre siktlinjer og kommunikasjon optimalt i forhold til liturg, kor, solister, musikere og øvrige medvirkende med tanke på ensembleledelse. Kantor må kunne dirigere kor til venstre for seg (med basshånden). Orgelets størrelse og kvalitet må stå i forhold til rommet og kirkens sentrale betydning som konsertkirke. Det må ha god oppstillingsplass på stabilt og solid underlag, med god avstand til vegg og tak, og være beskyttet mot trekk, fuktighet, direkte sollys og kritisk varmepåvirkning. Det vil være en fordel om orgelet plasseres mot en innervegg. Pipeverket bør plasseres høyt og i egnet avstand fra tilhørerne. Et evt. flygel må få sin plass på venstre side, dvs. motsatt side av orgelet. Lys, lyd og bilde Lyd, lys og bilde er momenter som er blitt svært aktuelle i de siste årene. Det er viktig å finne fram til en nyansert og nøktern bruk av dette utstyret. Et av de viktige momentene er plassering av en flyttbar miksepult med nødvendige føringer i gulvet. Ofte plasseres denne bakerst i kirkerommet. Det er ikke uvanlig at når proffe artister skal bruke kirken, 7

har disse sitt eget utstyr. Det må ikke minst være tilstrekkelig med strøm og uttak for strøm. Det er naturlig at det er plass til en miksepult i kirkerommet. Det er i dag også vanlig med bruk av prosjektor og visning direkte på fondveggen. Akustikk Her vil det være kryssende interesser. Elektronisk musikk ønsker et mest mulig dødt rom. Akustisk lyd (eks orgel, korsang) ønsker et klangfullt rom. Selv om akustikk er langt mer enn etterklang, er det ikke uvanlig at en har brukt en etterklangstid på ca 1,8-2,0 sek som utgangspunkt. Vi vil gjerne høre menighetssangen. Den understreker deltakelse og fellesskap. Det må også tas hensyn til hørselshemmede. Lysglobe Lysglobe har fått innpass i mange kirker. Den har ofte sin faste plass ved inngangen til kirkerommet. Sidealter - Bønnested. Dette er for små samlinger, bønnevandringer og fungerer som et bønnested. Et rom i rommet. Prosesjonskors. Utformes av kunstner og må sees sammen med den øvrige utsmykningen. Korset får sine faste plasser i alterområdet og ved inngangen til kirkerommet. 2.2. Kirketorget (ca. 150 m 2 ) Dette er en forholdsvis ny betegnelse. Kirketorget erstatter og forbedrer det klassiske våpenhuset. Det kan fungere som en utvidelse av kirkerommet. I så tilfelle må det gis et sakralt preg, som harmonerer med kirkerommet. Det må signalisere at en er på vei inn mot kirkerommet. Et kirketorg er foajeen som danner overgangen fra uterom til innerom. Det bør derfor kunne åpnes mot uterommet på fine og varme dager. Deler av kirketorget kan ha et kafè-lignende preg, med en tilbaketrukket serveringsdisk, som kan betjenes. Torget bør ha plass till utstilling og informasjon (evt. enkeltsalg). Kirketorget er det uformelle treffstedet, kirkebakken med tak over. Det er særlig viktig som sted for kirkekaffe, som gir en grunn og mulighet til å stoppe opp etter gudstjenesten. Enda viktigere blir kirketorget om det kan holdes åpent og betjenes en viss tid på hverdager uka igjennom, med salg/servering av kaffe og vafler. Et slikt torg gir mennesker i alle aldre en god grunn til å oppsøke kirken. Det vil kunne fungere som 8

samlingssted i forbindelse med konserter, og samtidig gi lavterskel-tilbud. Samtidig er kirketorget en inngang til kirkerommet. Kirketorget bør være et rom som gir mennesker lyst til å gå videre inn i kirken. Det må være en klar passasje mellom inngangsdøren til torget og døren inn til kirkerommet. En må slippe å brøyte seg mellom bord for å komme dit inn! 2.3 Møtesal (ca. 150 m 2 ). Det er lange tradisjoner i menigheten for å ha en større møtesal. Denne salen bør lydmessig og visuelt kunne skilles fra kirkerommet slik at det ikke skjer kollisjoner på formiddagstid. Møtesalen bør kunne utvides mot kirketorg og/eller kirkerom. Møtesalen bør vurderes plassert slik at den kan benyttes av de andre aktivitetsfunksjonene. 2.4. Prestesakristi (ca. 15 m 2 ). Prestesakristiet brukes til forberedelsen og etterarbeidet i forbindelse med gudstjenester og kirkelige handlinger. I sakristiet skal det oppbevares kirkelige tekstiler og annet liturgisk utstyr. Det bør romme safe til altersølvet. Plass til rengjøring av nattverdskalker legges til kjøkken evt pauserom. En enkel bønneplass (bønneskammel med krusifiks) bør finnes der. En bør vurdere om det kan legges et toalett med vask i umiddelbar tilknytning. Prestesakristiet må ligge i nærheten av alterpartiet. 2.5 Dåpssakristi / grupperom /undervisningsrom (ca. 25 m 2 ). Dåpsfølget går som regel inn i prosesjon ved starten av gudstjenesten. Derfor er det praktisk å ha et grupperom som kan brukes til dåpssakristi. Dette bør ligge i nærheten av inngangen. Stelleplass på HC toalett i umiddelbar nærhet er praktisk. Dette rommet må også brukes som undervisningsrom (pkt 3.3) 2.6. Inngang. Vi ønsker en tydelig inngang. Ingen skal behøve å lure på hvor inngangen er, sett uten i fra. Det må også være klart hvordan en skal bevege seg videre til de ulike rommene. Ikke minst gjelder dette inn til kirkerommet. Arealet er tatt med i kirketorget. Det må videre tas høyde for vindforholdene utenfor kirkens inngang. 2.7 Kjøkken (ca. 50 m 2 ). Det bør være et godt og velutstyrt kjøkken (ikke produksjonskjøkken ), med kjølerom og tørrlager, som ligger sentralt i bygget. En bør ta sikte på at dette kan betjene både kirketorg og møtesalen. 9

2.8 Garderobe og toaletter (ca. 50 m 2 ). Vi ønsker en stor garderobe i nærheten av inngangen. Det bør også være et toalett med mulighet for bleieskift i tilknytning til dåpssakristi. Det er behov for en garderobe i forbindelse med samlinger i kirkerommet. Dette må sees i sammen med Kirketorget og Møtesal. 2.9 Lager (ca. 50 m 2 ). Om det skal være et eller flere lagre vil selve utformingen være med å bestemme. Erfaringer tilsier at det som regel blir for lite lagerplass. Bord og stoler tar plass. Dørbredden til lagerrom bør være større en vanlig døråpning. Hyller på en eller flere vegger hører også med. Minst ett lagerrom bør ligge i nærheten av kirkerommet. 2.10 Lys/lyd/teknikerrom/lager (ca. 25 m 2 ). Dette blir en mer og mer viktig del i nye kirker. Det vil være behov for lagring av diverse utstyr og en arbeidsplass for teknikeren. Hyller og skap hører også med. Når det gjelder framføring av kabelutstyr, er det viktig at det er tatt høyde for at det er tilstrekkelig størrelse/rom for ny teknologi som måtte komme. Infrastruktur, kabelgater, opphengspunkter etc. må være på plass da kan det seinere suppleres med ønsket utstyr. Tilstrekkelig strømkapasitet (både Amper og antall punkter) må være på plass på riktig sted i bygningen. Lyd- og lysutstyr for gjennomføring av gudstjeneste og lignende skal være et fast anlegg. Tilleggsutstyr for musikaler, konserter etc. bør enkelt kunne settes på plass. 2.11 Teknisk rom(ventilasjon strømtavle)/vaskesentral (ca. 70 m 2 ). I dag stilles det krav til gode ventilasjonsløsninger. Samtidig har det vært en tendens til at dette er blitt mer og mer komplisert. Vi ønsker enkle løsninger der en tar hensyn til at det er store volumer som ikke har behov for maks. utskifting av luft. Om det skal være et eller flere tekniske rom vil være avhengig av utformingen av kirkeprosjektet. En vaskesentral bør sees i sammenheng med det tekniske rom. Etter nye krav må vi samlet regne med minst et avfallsrom med søppelpresse dersom avfallsrommet ikke kan plasseres på utsiden og graves ned. Det er ønske om å ha vannbåren varme i hele bygningen. 2.12 Tårn (ca. 40 m 2 ). At kirken skal ha et tårn som viser igjen, er det stor enighet om. Om dette skal stå på taket eller inntil til selve kirkedelen (slik at de utgjør en samlet enhet), er det naturlig å utfordre arkitektene på. 10

Om en kan innrede rom oppover i tårnet vil også avhenge av utformingen. Disse rommene kan f. eks. brukes som lager. Det vil alltid her bli snakk om rømningsveier. En har også plassert noe av ventilasjonsfunksjonene i et tårn. En bør ta sikte på at det skal være 2 klokker i tårnet, der en må vurdere klokke nr 2 ut fra vekten og klangen av den gamle. Skal tårnet vise igjen må det ha dimensjoner som gjør at det synes. 2.13 Uterom Uterommet er en viktig del av kirkeopplevelsen. Kirkebakken er det første en møter. Uterommet er også med å tydeliggjøre ankomsten til kirken. Det bør være en nær forbindelse mellom det eksteriørmessige og interiørmessige. Uterommet bør være vakkert og innbydende. En skal kjenne seg velkommen. Det må romme noe levende: trær, vekster og blomster. En bør begrense bruken av asfalt. Det må være flere benker, sitteplasser og være et godt og fredelig sted å sitte ned litt. Vi ønsker at uterommet skal gi mulighet for kontaktskapende arbeid. Samtidig skal kirkebakken lede mot kirken, skape forventning og gi lyst til å stige inn. Uterommet bør lede fram til en vakker og tydelig hovedinngang. Her bør være minst mulig bilkjøring, og ikke parkering. Det er viktig med en skikkelig utvendig belysning av kirken. 2.14 Estimert arealbehov for kirkefunksjonene. Tallene i tabellen danner grunnlag for videre drøftinger: 2.1 Kirkerommet 400 m 2 2.2 Kirketorget 150 m 2 2.3 Møtesal 150 m 2 2.4 Prestesakristi 15 m 2 2.5 Dåpssakristi/grupperom/undervisn. 25 m 2 2.6 Inngang --- 2.7 Kjøkken 50 m 2 2.8 Garderobe og toaletter 50 m 2 2.9 Lager 50 m 2 2.10 Lys/Lyd/Teknikerrom/lager 25 m 2 2.11 Teknisk rom / Vaskesentral 70 m 2 Tårn ca 40 m 2. Til sammen 985 m 2 11

3. Aktivitetsdelen Innledning Å skille mellom kirkedel og menighetsdel kan synes å være unaturlig. Vi vil her understreke at begge disse sidene(delene) hører uløselig sammen i et moderne kirkebygg. Dette gir også store muligheter for sambruk /kombinasjonsbruk. Menigheten har betydelig aktivitet for både unge, voksne og eldre. Rommene er, til tross for navnebeskrivelsene, tiltenkt alle grupper, herunder også organisasjoner i tilknytning til kirke og misjon. I det følgende er det tatt utgangspunkt i det vi kan kalle et generelt funksjonsprogram. 3.1 Inngang, garderobe og toaletter (ca. 60 m 2 ). Det bør være en egen inngang til aktivitetsdel, samtidig som det er mulig å komme fra aktivitetsdel til kirketorget. 3.2 Aktivitetsrom (ca. 150 m 2 ). Der er et klart ønske om å få inn en røff sal, kanskje tilnærmet gymsal. Altså et stort rom som kan tåle en noe røffere behandling. Dette rommet kan ha høyst ulike funksjoner. Derfor bør for eksempel lagerrom og kjøkken (se pkt. 3.5) plasseres i nærheten. Det er også ønsker om å ha dusjer i dette området. Rommet bør ha en scene. Scenen kan være en løfte-løsning som gjør det lett å ta den bort når den ikke skal brukes. 3.3 Undervisningsrom (ca. 35 m 2 ). Det er behov for minst 2 rom til konfirmasjonsundervisning og trosopplæring. Det ene av dette er rommet som eller brukes til dåpssakristi (pkt 2.5). Denne undervisningen vil foregå noe annerledes enn tradisjonell undervisning i et klasserom. Det vil være mindre grupper med plass til omkring 20 stk. En må ta hensyn til at rommet raskt kan møbleres om. Det vil være naturlig å vurdere om også grupperom kan brukes til undervisning. Det vil medføre at en gjøre en vurdering av hvordan rommet(ene) skal utstyres i forhold til audiovisuelle hjelpemidler og IKT og andre praktiske detaljer, bl.a. en slett vegg slik at en kan bruke prosjektor direkte på veggen. 3.4 Rom med amfi og scene (ca. 60 m 2 ). Barn elsker å sitte i amfitrapper. Rommet brukes til øvelse for barnekor og andre opptredener. Hele amfiet og scenen oppfattes som et vrimlerom /klubbrom som kan brukes i mange sammenhenger. Rommet kan for eks. deles inn slik at halvdelen er amfi og resten er flatt gulv. En kan da bruke det flate gulvet som scene og amfiet som tribune. 12

3.5 Kjøkken (ca. 20 m 2 ). Det må være et lite kjøkken med oppvaskmaskin, komfyr og kjøleskap i denne avdelingen. (Se også Aktivitetsrom 3.2) Kjøkkenet bør ha en god passasje ut og inn og romslige arbeidsforhold. 3.6 Bønnerom (ca. 25 m 2 ). Det er sterke ønsker om et rom med funksjon som bønnerom. Bønnerommet bør ligge i tilknytning til kontorene. Bønnerommet kan brukes både av enkeltpersoner og av mindre grupper. Det må kunne stå åpent store deler av døgnet. Rommet må møbleres med stoler og et lite alter/altertavle slik at stolene kan grupperes i en halvsirkel. 3.7 Grupperom (ca. 50 m 2 ). Det bør være minst 2 grupperom der det legges til rette for bruk av IKT i aktivitetsdelen. Dette må sees i sammenheng med antall grupper for konfirmasjons- og trosopplæring. Grupperommene er tenkt tilrettelagt for alle grupper (unge, voksne og eldre). 3.8 Øvingsrom for band (ca. 30 m 2 ). I dag inkluderer et barne- og ungdomsarbeid musikk og band. Et øvingsrom med god lydisolering (dobbelt dør) er krumtappen i et slikt arbeid. Erfaringene fra U/A senteret tilsier at en må vurdere plassering nøye. Rommet kan også fungere som lydstudio. Øvingsrommet bør ligge i nærhet av rom med scene og amfi (pkt. 3.4) 3.9 Speiderrom med lager (ca. 80 m 2 ). I mange nye prosjekter har en valgt å prioritere egne speiderrom (patruljerom) i tillegg til lagerrom. Speiderrommene har fått sin egen innredning og har vist seg å være en viktig del av barne- og ungdomsarbeidet. Det er ønskelig at det er 3 like store speiderrom, samt et lagerrom, med et samlet areal på 80 m 2. 3.10 Lagerrom (ca. 80 m 2 ). I de fleste prosjektene er det for lite lagerplass. En kan ha gode intensjoner i planarbeidet. Men så ryker lagerplassen for andre gode formål. Vi får aldri nok lagerplass. En må derfor vurdere om det skal være flere mindre lagerrom. 3.11 Oppdelinger. 13

Mange har gode erfaringer ved å lage egne avdelinger for ulike aktiviteter i kirkebygg. Dette har gjort det enklere å føre tilsyn med bygget. En kan låse/alarm av områder (deler). Dette gjelder ikke minst det arbeid som foregår i ukedagene på ettermiddag og kveld. Det vil være fint om en tok hensyn til dette i den videre planleggingen. 3.1 Inngang, garderobe, toaletter 60 m 2 3.2 Aktivitetsrom 150 m 2 3.3 Undervisningsrom 35 m 2 3.4 Rom med amfi og scene 60 m 2 3.5 Kjøkken 20 m 2 3.6 Bønnerom 25 m 2 3.7 Grupperom 50 m 2 3.8 Øvingsrom for band 30 m 2 3.9 Speiderrom med lager 80 m 2 3.10 Lagerrom 80 m 2 Tilsammen 590 m 2 14

4. Kontordelen. Innledning. Det er mange fordeler dersom kontorene er en del av kirkeprosjektet. Ut fra tilbakemeldinger fra nyere prosjekter, er det helt nødvendig å ta med plass til en kontoravdeling. Det er med å gi både kirken og menigheten identitet. 4.1 Inngang, gang (ca. 20 m 2 ). Det er ønskelig med en åpen løsning i inngangspartiet, slik at besøkende lett kommer i kontakt med de ansatte/frivillige i kontordelen. Samtidig bør avdelingen være skjermet slik at den utgjør en egen enhet som kan låses av i forhold til det øvrige. Inngangen til avdelingen bør være fra kirketorget. 4.2 Kontorer (ca. 120 m 2 ). Kontordelen er tenkt å være en del av den nye kirken og ha inngang via kirketorget. En bør vurdere en ekspedisjon hvor en lett kan henvende seg. Det er tydelige ønsker at de som er heltidsansatte får sine egne kontorer, kontorceller med arbeidsplass og en besøksstol. En må videre vurdere om det er det nødvendig at andre har eget kontor. To av kontorene må være lydtette. 4.3 Pauserom (ca. 30 m 2 ). Det vil være behov for et pauserom med en kjøkkenvegg for kaffekoking, som også kan brukes som møterom. Dette må også kunne brukes av menighetsråd og ulike komiteer og utvalg. 4.4 Kopirom, arkiv, lagerrom (ca. 40 m 2 ). Det må avsettes tilstrekkelig areal for disse funksjonene. Bør også inneholde safe. 4.5 Toaletter, garderobe, dusjmuligheter med gangareal (ca. 20 m 2 ). 4.6 Driftsleder/Kirketjener (ca. 20 m 2 ). Denne funksjonen blir ofte glemt. Det er helt nødvendig at det avsettes et eget rom for funksjonen. Her må være plass for å samle all nødvendig informasjon om bygningen. Fra dette rommet må det også være mulig å styre tekniske installasjoner som bl.a. lys, varme og ventilasjon. Driftsleder vil naturlig nok være den som har FDV planlegging og gjennomføring. 15

4.1 Inngang, gang 20 m 2 4.2 Kontorer 120 m 2 4.3 Pauserom 30 m 2 4.4 Kopirom, arkiv, lagerrom 40 m 2 4.5 Toaletter, garderobe, dusj 20 m 2 4.6 Driftsleder/Kirketjener 20 m 2 Tilsammen 250 m 2 16

5. Samlet Arealoversikt Oversikten under viser ønsket romstørrelse for rommene hver for seg. En kombinasjonsløsning for naborom vil kunne redusere det totale arealbehov. 2.1 Kirkerommet 400 m 2 2.2 Kirketorget 150 m 2 2.3 Møtesal 150 m 2 2.4 Prestesakristi 15 m 2 2.5 Dåpssakristi/grupperom/undervisningsrom 25 m 2 2.6 Inngang --- 2.7 Kjøkken 50 m 2 2.8 Garderobe og toaletter 50 m 2 2.9 Lager 50 m 2 2.10 Lys/Lyd/Teknikerrom/Lager 25 m 2 2.11 Teknisk rom/vaskesentral 70 m 2 Til sammen 985 m 2 3.1 Inngang, garderobe toaletter 60 m 2 3.2 Aktivitetsrom 150 m 2 3.3 Undervisningsrom 35 m 2 3.4 Rom med amfi og scene 60 m 2 3.5 Kjøkken 20 m 2 3.6 Bønnerom 25 m 2 3.7 Grupperom 50 m 2 3.8 Øvingsrom for band 30 m 2 3.9 Speider med lager 80 m 2 3.10 Lagerrom 80 m 2 Til sammen 590 m 2 4.1 Inngang, gang 20 m 2 4.2 Kontorer 120 m 2 4.3 Pauserom 30 m 2 4.4 Kopirom, arkiv, lagerrom 40 m 2 4.5 Toaletter, garderobe 20 m 2 4.6 Vaktmester 20 m 2 Til sammen 250 m 2 Totalt 985 m 2 + 590 m 2 + 250 m 2 = 1825 m 2 Tårn ca 40 m 2. I tillegg gangareal + veggareal. 17