Grimstad kommune Kontaktperson: Aase Synnøve Hobbesland E-post: aase.synnove.hobbesland@grimstad.kommune.no Telefon: 99161162 Bakgrunn for søknaden Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen 2017: Det er et uttalt nasjonalt mål at velferdsteknologi skal bli en integrert del av tjenestetilbudet i helseog omsorgstjenenestene innen 2020. Agder består av 30 kommuner med over 300 000 innbyggere. Kommunene i regionen satser på bruk av velferdsteknologi for å kunne imøtekomme fremtidens utfordringer innen helse- og omsorgsfeltet. Kommunene i Agder har deltatt i flere prosjekter i ulik grad og innen flere satsingsområder. Norske kommuner har lite erfaring med overgangen fra enkeltstående utprøvingsprosjekter av frittstående teknologier til innføring av tjenesteforløp med velferdsteknologi i stor skala. Implementeringen har så langt båret preg av en fragmentert tilnærming til oppgaven. For å imøtekomme fremtidens krav til nye tjenester med tilhørende infrastruktur innenfor feltet, besluttet kommunene i Agder i januar 2016 at man ønsket å ha en mer helhetlig tilnærming til innføring og bruk av ulike velferdsteknologiske løsninger på tvers av kommunene i Agder. Forankret i Regionplan Agder, etablerte kommunene i Agder en ny felles strukturell ramme for interkommunal innovasjon og samhandling-gjennom etableringen av Regional koordineringsgruppe e-helse og velferdsteknologi Agder (RKG). Denne strukturen har gjort det mulig å gjennomføre en av Norges største anskaffelser av trygghets- og varslingsteknologi (se eks 1), samt etablert det offentlig- offentlig samarbeidet «kommunalt responssenter» (se eks 2). Gjennom interkommunal innovasjon og koordinert av RKG har kommunene i Agder gått sammen om en felles satsning «Innføring av velferdsteknologi Agder» (se eks 3) for å gjennomføre en samtidig innføring og en helhetlig utvikling av velferdsteknologi i samtlige kommuner på Agder. Beskriv kort hvordan dere jobber systematisk med innovasjon i kommunen: På Agder har kommunene etablert RKG som er forankret hos Rådmannsgruppen (Regionalplan Agder), hvor et av målene er at kommunene i regionen skal være ledende innen bruk av velferdsteknologi i Norge. Nettverkssamarbeidet skal stimulere til forskning, utvikling og næringsutvikling i regionen. RKG består av ledere fra de fem kommuneregionene Region Kristiansand, Østre Agder, Listerregionen, Setesdalsregionen, Lindesnesregionen, samt representant fra Arendal og Kristiansand kommune. I tillegg sitter KS Agder og Fylkesmannen Aust- og Vest Agder i RKG. RKG har et tilhørende sekretariat og arbeidsutvalg (AU) i tillegg til IKT referansegruppe Agder. RKG sekretariat består av representant fra Region Kristiansand og Østre Agder. RKG AU består av rådgivere/koordinatorer innenfor feltet fra de fem kommuneregionene, leder referansegruppe IKT, Kommunal Utbredelse Agder (KomUT) og representanter fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester for Aust- og Vest- Agder (USHT). Referansegruppe IKT Agder består av representanter fra de 4 IKT samarbeidene og de 4 avdelingene på Agder og bistår med deres kompetanse og anbefalinger inn i AU RKG. RKG har også etablert regional brukermedvirkning, gjennom samarbeid med Vest-Agder Fylkeseldreråd og Fora for brukermedvirkning Aust- Agder. RKG gjennomfører:
Regelmessige interkommunale videomøter på kommunalsjefsnivå med strategisk IKT fokus Tilsvarende møter med representanter fra de 8 IKT-samarbeidene/avdelingene på Agder Kvartals vise konferanser for Agderkommuner om tema på innføring av velferdsteknologi Agder innen 2020. Årlig konferanse «Samarbeid om velferdsteknologi Agder» for formidling av forsknings- og praksisbasert kunnskap innhentet gjennom prosjektet. Den regionale strukturen kan ha et verdiskapingspotensial også til andre tjenesteområder. Rådmannsgruppen Regionplan Agder vurderer i disse dager etableringen av regional koordinering innen Folkehelsearbeidet, med utgangspunkt i erfaringene fra RKG e-helse. Agder deltar i økende grad i regionale og nasjonale prosjekter innen e-helse og velferdsteknologi. RKG har en svært rolle i å få koordinert, vurdert og forankret eventuelle prosjektdeltagelser fra kommuner i Agder. Kommunene har på bakgrunn av dette etablert fellessatsingen «Velferdsteknologi i Agder 2020» som et samlebegrep for felles prosjekter mellom agderkommunene (2017). Satsingen består av følgende utviklingsområder: 1. Felles anskaffelse trygghets- og varslingsteknologi (avsluttet oktober 2017) 2. Kommunal responssentertjeneste (overført til drift i 2017) 3. Kompetanseløft velferdsteknologi Agder 4. Innføring velferdsteknologi Agder a. Delprosjekt Implementering velferdsteknologi b. Tjenesteinnovasjon og forvaltning Løsning 1: Felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi Beskriv løsningen med to setninger: Gjennom RKG ble hele Agder invitert til felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi høsten 2016. Av totalt 30 kommuner i Agder, har 21 (over 90 prosent av befolkningsgrunnlaget i Agder) gitt tilslutning til å inngå avtalen. 9 på opsjon. Bakgrunn Hvorfor gikk dere i gang?: Et av de første prosjektene som ble koordinert via RKG var «Felles anskaffelse trygghets- og varslingsteknologi». Bakgrunnen for dette var blant annet at Helsedirektoratet gav i 2015 Agder et oppdrag (av flere), om å etablere et offentlig, nasjonalt midlertidig responssenter (alarmmottak) for digitale trygghetsalarmer og gjennomføre en felles anskaffelse av digitale trygghetsalarmer. Agderkommunene pekte på Kristiansand kommune som prosjekteier av oppdraget, og dette ble forankret i Rådmannsgruppen Regionplan Agder. Etter en konkretiseringsfase bestod oppdraget i å inngå avtaler for anskaffelse av digitale trygghetsalarmer og annen nødvendig trygghets- og varslingsteknologi for hjemmeboende og beboere på institusjon. I tillegg skulle det etablere en bemannet kommunal tjeneste for mottak av alarmer. Det ble i første omgang begrenset til kommunene i Agder. Kommunene i Agder signaliserte også et sterkt behov for å skifte ut varslingsanlegg på sykehjem/institusjon. De nasjonale anbefalingene fra Helsedirektoratet (Gevinstrealiseringsrapportene) dannet også bakgrunnen for innholdet i felles anskaffelse på Agder. Den formelle prosessen knyttet til felles anskaffelse ble gjennomført av Offentlig felles anskaffelse Agder (OFA). OFA er et organ for felles innkjøpstjenester, felles inngåelse av rammeavtaler for varer og tjenester, og organ for veiledning og rådgivning hos deltakende parter for leverandørutvikling. OFA har lang erfaring med offentlige anskaffelser og har spesialisert seg innenfor anskaffelsesformen «konkurransepreget dialog». Anskaffelsen av trygghets- og varslingsteknologi ble avsluttet oktober 2017 og valgt leverandør er Telenor, med underleverandører.
Hva består løsningen av - hva er nytt?: Felles anskaffelsen innebærer digitale (og eventuelt mobile) trygghetsalarmer, lokaliseringsteknologi (GPS), digitalt tilsyn/nattkamera, sensorteknologi, e-lås, elektronisk medisindispensere, varslingsanlegg for institusjoner, etablering av teknisk responssenterløsning og tilhørende kommunikasjonsløsninger. Denne anskaffelsen baserte seg på de nasjonale anbefalingene gitt av Helsedirektoratet. Kommunene som tilsluttet seg felles anskaffelse for innkjøp av trygghets- og varslingsteknologi vil benytte samme tekniske løsning, som gir et godt fundament ved økt bruk av velferdsteknologi i årene fremover. Fremgangsmåte Hvordan har dere jobbet og hvem har vært involvert?: Prosjektet, gjennom RKG, inviterte seg inn i de fem regionale Rådmannsgruppene og presenterte prosjektet og inviterte samtlige de 30 kommune med i den felles anskaffelsesprosessen. Tilslutningsprosessen vinter 2016/2017 resulterte i at 21 kommuner tilsluttet seg felles anskaffelse, mens 9 kommuner er med på opsjon. Allerede har noen kommuner benyttet seg av opsjonsmuligheten. Det ble opprettet en regionalt sammensatt felles styringsgruppe bestående av representanter fra de 21 tilsluttede kommunene for å sikre fremdrift i anskaffelsen. Det ble opprettet en anskaffelsesgruppe bestående av både helsefaglige og IKT-faglige representanter. OFA ledet anskaffelsesprosessen, som ble gjennomført som en konkurransepreget dialog. Prosess Hvor langt har dere kommet?: Felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi ble avsluttet oktober 2017, kontrakt inngått med Telenor. Arbeidet ut mot agder ble koordinert gjennom regional koordineringsgruppe e-helse og velferdsteknologi Agder (RKG). Verdi Hvilken verdi har løsningen skapt og hvordan er denne dokumentert?: Resultatet Felles anskaffelse kan forstås som en verktøykasse av trygghets- og varslingsteknologi som kommunene kan benytte seg av etter behov. En anskaffelse i denne størrelsesorden vil gi stor verdi for kommunene, blant annet gjennom: - Attraktiv kunde hos leverandørmarkedet - Gode priser når flere kommuner går sammen - Felles teknisk plattform for velferdsteknologi - Utvikling av felles tjenestedesign knyttet til teknologi Det er igangsatt en prosess, koordinert gjennom RKG, for å få gjennomført en evaluering av anskaffelsesprosessen. DIFI bistår i dette, nettopp for å få dokumenter erfaringene i en slik felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi på vegne av en region. Spredning Er løsningen spredt internt i kommunen og/eller utover kommunegrensene (hvordan kan andre bruke det)?: Viser her til innføringsprosjektet (se eks 3). Gjennomførte oppstartsmøter for innføring av digitale trygghetsalarmer: Kristiansand okt 2017 Risør 23.11 2017 Gjerstad 8.12 2017 Tvedestrand 8.12 2017 Froland 12.12 2017 Birkenes 4.1. 2018 Søgne 10.1 2018 Mandal 10.1. 2018 Marnardal 11.1. 2018 Grimstad 19.1. 2018 Lindesnes 29.1. 2018
Lyngdal 9.2. 2018 Gjennomførte oppstartsmøter for Sykesignalanlegg: Grimstad 28.11 (Froland med som observatører) Marnardal 18.12 (Tvedestrand var invitert som observatør) Gjennomførte oppstartsmøter for tilleggs-teknologi: Lillesand: e-lås og medisindispensere 5.1.18 Grimstad: dørsensor, sensormatter, bevegelsessensor 19.1.18 Lyngdal: dørsensor, sensormatte, bevegelsessensor, GPS, fallalarm, digitalt tilsyn, medisinpåminner 9.2.18 Hvor forankret dere arbeidet?: Kommunestyret Ordfører Rådmann Brukere/innbyggere Egen virksomhet Annen virksomhet Hvordan inngår løsningen som en del av kommunens innovasjonsarbeid (synliggjør strategiske grep, planer og systematikk)?: Etter tilslutningprosessen av Felles anskaffelse etablerte Agderkommunene gjennom RKG den felles satsingen «Velferdsteknologi Agder 2020». Dette er et strategisk grep på kommunalsjefsnivå, forankret på Rådmannsnivå, for å sikre innføring av velferdsteknologi i 30 kommuner innen 2020. Etter etablering av satsningen har RKG koordinert en rekke felles prosjekt-søknader på vegne av 30 kommuner, samt at kommunene har fått sammen om felles prosjekter for å lykkes med satsningen. Løsning 2: Kommunal responssentertjeneste Beskriv løsningen med to setninger: å etablere kommunal responssentertjeneste for trygghets- og varslingsteknologi, som et interkommunalt samarbeid mellom kommunene i Agder, Bakgrunn Hvorfor gikk dere i gang?: Nasjonale anbefalinger Helsedirektoratet anbefalte i oktober 2014 kommunene å starte overgangen fra analoge til digitale trygghetsalarmer. Målet er trygg bruk av trygghetsskapende teknologi som kan bidra til at flere kan bo lengre i eget hjem til tross for sykdom eller nedsatt funksjonsevne. November 2016 kom Helsedirektoratet ut med Anbefalinger om responstjenester for trygghetsskapende teknologier. Samarbeid og forankring på Agder På møte med Rådmannsgruppen, Regionplan Agder 2020 den 22. mai 2015 ble Helsedirektoratets henvendelse om flere oppdrag til Agder presentert. Rådmannsgruppen besluttet at de ønsket å bidra til regional forankring og tok prosjekteierrollen på vegne av Agder. Rådmannsgruppen ba «forløperen» til Regional koordineringsgruppe e-helse og velferdsteknologi Agder (RKG) om å gi innstilling til valg av vertskommune for de ulike oppdragene. Rådmannsgruppen gav tilslutning til at Agder med Kristiansand kommune som vertskommune, skulle 1) etablere en kommunal responssentertjeneste og 2) gjennomføre en anskaffelsesprosess knyttet til
trygghets- og varslingsteknologi for kommunene på Agder. Sommeren 2015 fikk Kristiansand kommune på vegne av Agder et oppdrag fra Helsedirektoratet om å etablere en kommunal responssentertjeneste og gjennomføre en anskaffelsesprosess knyttet til trygghetsteknologi. Dette for å kunne bistå kommunene i en overgang fra analoge til digitale trygghetsalarmer. For å etablere et håndterlig prosjekt med mulighet for nært og praktisk samarbeid med potensielle samarbeidskommuner, ble det valgt å starte med et Agder- perspektiv i oppdraget som var blitt gitt. Med utgangspunkt i oppdraget fra Helsedirektoratet var det ønskelig å foreta en vurdering av kostnader og kvalitet ved dagens tjenestekjede knyttet til trygghetsalarmer, samt utrede hvordan mottak av alarmer og øvrige responstjenester best kunne organiseres. Det var aktuelt å se dette i sammenheng med andre akutt-tjenester (eks. legevaktssentralen), digitale oppfølgingstjenester (eks. telemedisinsk sentral), samt bruk av ulike faglig kompetanse i hjemmetjenesten. I tillegg var det også ønskelig at muligheter for interkommunalt samarbeid skulle vurderes. På bakgrunn av dette ble utarbeidet en utredningsrapport som beslutningsgrunnlag for etablering av kommunal responssentertjeneste for trygghets- og varslingsteknologi. Utredningsarbeidet pågikk fra januar til august 2016. For å sikre en god prosess og kvalitet i arbeidet har det vært nødvendig med en systematisk og strukturert tilnærming til datainnsamlingen da det danner grunnlaget for utredningens anbefalinger. Metoder som ble benyttet i kartleggingsfasen var hospitering, gruppeintervju, workshop, datauttrekk til statistikk, skjemaregistering, gjennomgang av relevante rapporter og annen litteratur. Basert på kartleggingen ble fire potensielle alternativer for etablering av kommunal responssentertjeneste for trygghets- og varslingsteknologi skissert. Ut i fra gitte vurderingskriterier besluttet styringsgruppen for prosjektet å etablere kommunal responssentertjeneste for trygghets- og varslingsteknologi sammen med telemedisinsk sentral på Valhalla helsesenter. Muligheter for interkommunalt samarbeid ble vurdert sammen med kommuneadvokaten og styringsgruppen for prosjektet, hvor kommunelovens 28-1b om administrativt vertskommunesamarbeid ble vedtatt som best egnet samarbeidsform med Kristiansand kommune som vertskommune. Hva består løsningen av - hva er nytt?: Kommunalt responssenteret er en del av det interkommunale samarbeidet i Agder, der en viktig del av målsettingen er å frigjøre ressurser i helse- og omsorgstjenestene, blant annet i hjemmesykepleien. Kommunalt responssenter kan ta i mot alarmer og varsler fra trygghetsalarmer, røykalarmer, dør- fall- og bevegelsessensorer, i tillegg til teknologier for GPS-sporing, medisineringsstøtte og videotilsyn. Noen av tjenestene er i drift og andre under utvikling. Kommunene i Agder kan samarbeide med Kommunalt responssenter på 3 ulike måter: 1) Kommunal responssentertjeneste: Responssentertjenesten sikrer rask respons over telefon og siling av henvendelser til hjemmetjenesten og andre i kommunen. 2) Kommunal responssentertjeneste som back up: Kommuner kan også velge å motta varslene selv, men benytte kommunal responssentertjeneste som en back up, for å sikre at alarmer og varsler blir mottatt. 3) Automatisk ruting: De kommunene som har tilsluttet felles anskaffelse vil bli knyttet til denne automatiske rutingen som utgangspunkt, men kan i tillegg velge å benytte 2) eller 3), dersom kommunen ønsker det. Den automatiske rutingtjenesten videreformidler alarmer direkte til utførende tjeneste i hjemkommunen, uten siling, det vil si at ingen alarmer blir besvart av personell ved responssenteret. Kommunalt responssenter har som målsetting: Å levere en god og servicerettet med tjeneste med høy avklaringsgrad Responssenteret skal sikre: Likebehandling av brukere Avlastning for utøvende hjemmetjeneste Økt sikkerhet
Bedre ressursutnyttelse Økt kvalitet på vurderingene av innkommende alarmer ved dedikert personalet med spisskompetanse Fremgangsmåte Hvordan har dere jobbet og hvem har vært involvert?: Prosjekt kommunalt responssenter har utarbeidet er utredningsrapport, gjennomført flere informasjonsmøter med Agderkommuner og sendt ut informasjonsmail til de 5 Helsenettverkene i Agder, samt informasjon til Rådmennene på Agder. Koordinert gjennom RKG har Agder vært representert i Nasjonal arbeidsgruppe for responssenter (Ståle Sjaavaag fra Risør representerte Kristiansand/Agder), som dannet grunnlaget for helsedirektoratets anbefalinger om responssentertjenester. Det ble sommeren 2017 gjennomført en Questback til alle 30 kommuner i Agder ang deres behov og eventuelle planer for samarbeid med kommunalt responssenter. Det er utarbeidet samarbeidsavtaler og flere kommuner i Agder er nå koblet til Kommunalt responssenter. Prosess Hvor langt har dere kommet?: Kommunal responssentertjeneste åpnet 13.03.17 og er i drift. Det drives av Kristiansand kommune og yter tjenester til kommunene i Agder gjennom interkommunalt samarbeid. Per mars 18 er det ca 8000 brukere og 20 kommuner tilkoblet, både i og utenfor Agder. Verdi Hvilken verdi har løsningen skapt og hvordan er denne dokumentert?: Det er for tidlig å dokumentere noen effekter, men de foreløpige tilbakemeldingene: Tilbakemeldinger fra ansatte: Hverdagen oppleves færre forstyrrelser for de ansatte i hjemmetjenesten. o De kan i større grad konsentrere seg om den brukeren de er hos, i stedet for å følge opp alarmer via tlf. o De opplever at antall telefoner/trygghetsalarm-opprop har gått ned. Trygt å vite at trygghetsalarmen automatisk går videre til kollega dersom jeg er opptatt (dusj/steril prosedyre). Hjemmetjenesten opplever at de sparer inn tid- ikke nok til å ned på bemanning, men nok til å hindre økning av bemanning. Opplever å overholde taushetsplikten i større grad. Tilbakemeldinger fra brukere: Brukere opplever økt trygghet fordi de kan flytte med seg alarmboksen fra rom til rom. Brukere liker utseende på den nye alarmen og opplever bedre lydkvalitet Brukere opplever de ansatte roligere og mer tilstede Brukere føler seg trygge og ivaretatt Spredning Er løsningen spredt internt i kommunen og/eller utover kommunegrensene (hvordan kan andre bruke det)?: Som nevnt ovenfor er det per mars 2018, 8000 brukere og 20 kommuner som er tilkoblet Kommunalt responssenter. Dette er både kommuner i Agder og andre deler av Norge. Hvor forankret dere arbeidet?: Kommunestyret Rådmann Brukere/innbyggere
Egen virksomhet Annen virksomhet Hvordan inngår løsningen som en del av kommunens innovasjonsarbeid (synliggjør strategiske grep, planer og systematikk)?: Samarbeidet på Agder rundt etableringen av Kommunalt responssenter er en forutsetning for å lykkes med å innføre velferdsteknologi i storskala på Agder innen 2020 Løsning 3: Innføring velferdsteknologi Agder Beskriv løsningen med to setninger: Kommunene i Agder har gått sammen om et felles prosjekt «Innføring av velferdsteknologi Agder», for å lykkes med målet om en helhetlig tilnærming til innføring og anvendelse av ulike velferdsteknologiske løsninger. Bakgrunn Hvorfor gikk dere i gang?: Agder består av 30 kommuner med over 300 000 innbyggere. Kommunene i regionen satser på bruk av velferdsteknologi for å imøtekomme fremtidens utfordringer på helse- og omsorgsfeltet. I 2017 gikk alle 30 kommunene i Agder sammen om å søke deltakelse i fase to av Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Bakgrunnen var mål om helhetlig tilnærming til innføring og anvendelse av ulike velferdsteknologiske løsninger. Dette ble koordinert gjennom Regional koordineringsgruppe e-helse og velferdsteknologi Agder (RKG). Deltakelse i det nasjonale velferdsteknologiprogrammet i 2017 har gitt kommunene i Agder gode forutsetninger for å lykkes med implementering av nye tjenesteforløp med tilhørende infrastruktur. Avtale med leverandør om anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi ble inngått i oktober 2017. I denne søknaden søkes det om midler til videreføring av prosjektet «Innføring velferdsteknologi Agder» og delprosjekt 1 Implementering velferdsteknologi. Se figur. Arbeidet med implementering henger tett sammen med delprosjekt «Tjenesteinnovasjon og forvaltning» og «Kompetanseløft velferdsteknologi Agder», som det hhv søkes Fylkesmannens skjønnsmidler og innovasjons- og kompetansemidler til. Hva består løsningen av - hva er nytt?: For å innføre velferdsteknologi i Agder har RKG etablert en felles regionalt sammensatt styringsgruppe, med to prosjekter: 1) Prosjekt innføring velferdsteknologi Agder» og 2) «Kompetanseløft velferdsteknologi Agder». Prosjektet 1) «Innføring velferdsteknologi Agder» er et felles prosjekt mellom samtlige 30 kommuner på Agder, og har to delprosjekter; a) Delprosjekt Implementering velferdsteknologi og b) Tjenesteinnovasjon og forvaltning. I tillegg har kommunene etablert kommunale prosjektgrupper som skal sikre forankring, innføring og tjenesteinnovasjon i egen kommune. Prosjektet «Innføring velferdsteknologi Agder» er Agders deltagelse inn i det nasjonale velferdsteknologiprogrammet. Her er Agder sin deltagelse det største blant de 28 prosjektene i fase 2: spredning og implementeringsfasen av velferdsteknologiprogrammet. Status per mars 2018: Gjennomførte oppstartsmøter for innføring av digitale trygghetsalarmer: Kristiansand okt 2017 Risør 23.11 2017 Gjerstad 8.12 2017 Tvedestrand 8.12 2017 Froland 12.12 2017 Birkenes 4.1. 2018
Søgne 10.1 2018 Mandal 10.1. 2018 Marnardal 11.1. 2018 Grimstad 19.1. 2018 Lindesnes 29.1. 2018 Lyngdal 9.2. 2018 Gjennomførte oppstartsmøter for Sykesignalanlegg: Grimstad 28.11 (Froland med som observatører) Marnardal 18.12 (Tvedestrand var invitert som observatør) Gjennomførte oppstartsmøter for tilleggs-teknologi: Lillesand: e-lås og medisindispensere 5.1.18 Grimstad: dørsensor, sensormatter, bevegelsessensor 19.1.18 Lyngdal: dørsensor, sensormatte, bevegelsessensor, GPS, fallalarm, digitalt tilsyn, medisinpåminner 9.2.18 Fremgangsmåte Hvordan har dere jobbet og hvem har vært involvert?: For å etablere prosjektet jobbet man aktivt gjennom RKG strukturen og identifiserte aktuelle prosjektledere og ressurspersoner blant de 30 kommunene på Agder. Man har dermed samarbeidet både prosjekt-søknadsprosessen og i prosjektets etableringsfase. RKG, AU RKG, IKT referansegruppe Agder, de kommunale prosjektgruppene har alle blitt involvert i dette arbeidet. Man har gjennomført felles Agdersamlinger 2 ganger i 2017, og møter med de kommunale kontaktpersonene i de 30 kommunene. Prosess Hvor langt har dere kommet?: Prosjektet pågår og innføringen av velferdsteknologi pågår. Verdi Hvilken verdi har løsningen skapt og hvordan er denne dokumentert?: RKG har tatt initiativ til en felles søknad til Forskningsrådets utlysning FORKOMMUNE med frist 14/2-18, for nettopp å dokumentere effektene på «Regional organisasjonsmodell for innovasjon i Norske kommuner» med utgangspunkt i arbeidet som pågår på Agder. Spredning Er løsningen spredt internt i kommunen og/eller utover kommunegrensene (hvordan kan andre bruke det)?: Prosjektet er et samarbeid mellom 30 kommuner på Agder. Hvor forankret dere arbeidet?: Kommunestyret Rådmann Brukere/innbyggere Egen virksomhet Annen virksomhet
Hvordan inngår løsningen som en del av kommunens innovasjonsarbeid (synliggjør strategiske grep, planer og systematikk)?: Innføring velferdsteknologi Agder er et viktig grep for å imøtekomme fremtidens utfordringer knyttet til demografi og samfunnsutvikling. Innføringsprosjektets delprosjekt 2 handler i hovedsak om tjenesteinnovasjon og gevinstrealisering, hvor alle 30 kommunene istandsettes til å gjennomføre nødvendige prosesser i egen kommune. Arbeidet har også som mål å få en felles teknologisk plattform for velferdsteknologi.