PLANBESKRIVELSE og REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN Prosjekt: Massedeponi- og riggområde Vedtatt 27.9.2017 Fv. 714 Stokkhaugen - Sundan Kommune: Snillfjord kommune Region midt Trondheim kontorsted Dato: 03.11.2016
Kontaktinformasjon Spørsmål om planforslaget kan rettes til: Statens vegvesen v/roar Lindstad epost: Roar.lindstad@vegvesen.no Snillfjord kommune v/roar S. Grindvold e-post: Roar.Grindvold@snillfjord.kommune.no tlf: 72 45 71 18 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan for massedeponi- og riggområde Fv. 714 Stokkhaugen - Sundan PlanID: Forslagsstiller: PROF-nummer Statens vegvesen 16F0714B_006_Åstfjorden Planen er utarbeidet av: s 2 Planbeskrivelse - Reguleringsplan for massedeponi- og riggområde - fv. 714 Stokkhaugen Sundan
Innhold 1 Sammendrag 5 2 Innledning og planprosessen 6 2.1 Oppstart av reguleringsarbeid 6 2.2 Innkomne merknader 6 2.3 Tilgjengeliggjøring av informasjon 7 3 Beskrivelse av planområdet 8 3.1 Beliggenhet og planavgrensning 8 3.2 Planstatus 9 3.3 Arealbruk 9 3.4 Trafikkforhold 9 3.5 Grunnforhold 9 3.6 Hydrologi 10 3.7 Landskap 10 3.8 Naturmiljø 12 3.9 Friluftsliv og rekreasjon 12 3.10 Eksisterende bebyggelse 13 3.11 Barn og unges interesser 13 3.12 Forurensing 13 3.13 Kulturminner og kulturmiljø 13 4 Beskrivelse av planforslaget 14 4.1 Plankart og planavgrensning 15 5.2 Riggplass nr.2 15 4.3 Deponi nr.3 16 4.4 Deponi nr.4 17 4.5 Deponi nr.5 18 4.6 Anleggsveg 18 4.7 Masseuttak/steinbrudd 19 4.8 Gjennomføring av planen 19 5 Konsekvenser og avbøtende tiltak 20 5.1 Spesielle konfliktpunkter 20 5.2 Landskap 20 5.3 Naturmiljø 20 5.4 Nærmiljø 21 5.5 Kulturminner og kulturmiljø 21 5.6 Samlede virkninger av planforslaget 21 Planbeskrivelse - Reguleringsplan for massedeponi- og riggområde - fv. 714 Stokkhaugen Sundan s 3
6 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) 22 6.1 Risiko og sårbarhet 22 7 Dokumentoversikt 24 7.1 Plandokumenter 24 7.2 Fagrapporter og utredninger 24 s 4 Planbeskrivelse - Reguleringsplan for massedeponi- og riggområde - fv. 714 Stokkhaugen Sundan
1 Sammendrag I forbindelse med reguleringsplan for fv. 714 mellom Tjørna og Mjønes, fremmes det forslag til reguleringsplan for tilhørende rigg- og deponiområder for stein- og løsmasser. Planforslaget legger til rette for å etablere deponi for stein- og løsmasser fra vegutbyggingen. Dessuten regulerer planen vegtekniske riggområder. Det reguleres for 2 rigg- og deponiområder, 1 rent deponiområde, og 1 midlertidig riggområde.. Disse er presentert i tabellen under; Nr. Type anlegg Beskrivelse D1 Riggplass Skal benyttes til lager og evt. til plassering av brakker. D3 Deponi Løsmassedeponi der det skal etableres en steinfyllingsfront for å stabilisere oppfyllingen av torv/løsmasser bak og ovenfor denne. D2 Deponi Skal benyttes til knusing/behandling av steinmasser. Aktuell for mellomlagring MR1 Deponi Skal brukes til mellomlagring av utstyr I tilknytning til reguleringsplanen for Fv. 714 Stokkhaugen Sundan er det utarbeidet egen plan for ytre miljø. Miljøtiltakene som er beskrevet i denne planen forutsettes lagt til grunn for arbeider også i foreliggende plan. Det er også utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse for tiltaket. Analysen er tilgjengelig som eget dokument. Konklusjonene er angitt i kapittel 6. Alle utbedringstiltak på fv. 714 er organisert i et eget prosjekt «Fv. 714 Laksevegen». Her er hele strekningen mellom Stokkhaugen i Orkdal kommune og fram til Sundan i Snillfjord kommune sett på i sammenheng. Det er Statens vegvesen som utarbeider og legger fram forslag til reguleringsplan for den aktuelle strekninga. Figur 1: Prosjektet ligger i Snillfjord kommune, vest for Trondheim og er en del av «Fv. 714 Laksevegen». Planbeskrivelse - Reguleringsplan for massedeponi- og riggområde - fv. 714 Stokkhaugen Sundan s 5
2 Innledning og planprosessen 2.1 Oppstart av reguleringsarbeid Brev med varsel om oppstart av arbeid med reguleringsplan ble sendt berørte grunneiere og naboer 12.05.2016. Brev med varsel om oppstart av arbeid med reguleringsplan ble sendt regionale myndigheter og interesseorganisasjoner 12.05.2016. Frist for å komme med merknader ble satt til 14.06.2016 2.2 Innkomne merknader Det kom kun inn 2 merknader etter varsel om oppstart hhv. fra Fylkesmannen og Direktoratet for mineralforvaltning. Disse er oppsummert i tabellen under; Nr. Avsender/dato Oppsummering av avsenders merknad Kommentar fra forslagsstiller 1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, brev sendt 15.06.2016 Fylkesmannen har følgende vurderinger av planen knyttet til temaene landbruk og bygdeutvikling, miljøvern, samfunnssikkerhet, sosial og helse og universell utforming. Når det gjelder landbruk og bygdeutvikling mener Fylkesmannen at det i det videre arbeidet må eventuelle konsekvenser for skogressurser belyses og vurderes. Tas til orientering. Beskrevet grundig i vedlagt rapport vedr. naturmangfold. Når det gjelder miljøvern gis det merknad om at alle masseuttak, både stasjonære eller midlertidige er meldepliktige etter forurensingsloven kapittel 30. Fylkesmannen minner også om at uttak av masser over 500 m3 skal meldes til DMF. Videre forutsetter fylkesmannen at deponiområdet fylles opp med rene masser, og at de skal settes krav i bestemmelsene om at masser skal tilfredsstille tilstandsklassen 1. Tas til orientering Tas til orientering og sikres i bestemmelsene Når det gjelder støy mener fylkesmannen blant annet at driften i området ikke må overstige anbefalte støygrenser som ar angitt i tabell 3 i T-1442/2012. Fylkesmannen skriver også at eventuelle problemer med støvflukt må beskrives i planbeskrivelsen. Fylkesmannen påpeker at drivstoff, smøreoljer og kjemikalier som oppbevares og benyttes i området kan medføre forurensing til grunnen eller avrenning til eventuelle nærliggende vassdrag, og at det må gjøre rede for hvordan forurensningsfaren skal håndteres innenfor planområdet og hvilke avbøtende tiltak som må settes til Forhold rundt støy og støv sikres i bestemmelsene Tatt til orientering og sikres i bestemmelsene. s 6 Planbeskrivelse - Reguleringsplan for massedeponi- og riggområde - fv. 714 Stokkhaugen Sundan
verk. Avbøtende tiltak tas inn i bestemmelsene. Når det gjelder vassdrag skal det gjøre rede for masseuttakets negative konsekvenser knyttet til avrenning, tilslamming og forsuring av vassdragene. Om det er fare for dette, settes avbøtende tiltak. Tatt til orientering. Beskrevet grundig i vedlagt rapport vedr. vannmiljø. Framdriftsplan og driftstider skal beskrives i planbeskrivelsen. ROS-analyse må utarbeides. Tatt til orientering og sikres i bestemmelsene. Tatt til orientering. Fullstendig ROS-analyse er vedlagt planbeskrivelsen. 2 Direktoratet for naturforvaltning, brev sendt 26.05.2016 Kommenterer at DMF forutsetter at det gjennom reguleringsplanarbeidet foretas en vurdering av arealene for framtidig drift og videre uttak av masser. DMF har ellers ingen merknader til varsel om oppstart. Det foreligger pr. dags dato ingen informasjon og framtidig drift og videre uttak av masser. Reguleringsplanen, gjennom kart og bestemmelser sikrer mulighet for uttak av masser i fremtiden. Det settes flere krav til anlegget i bestemmelsene. Disse gjøre seg gjeldende ved drift av masseuttaket. Det er pr dags dato ikke i drift. 2.3 Tilgjengeliggjøring av informasjon Oppstart med ulike varslingsformer Brev til berørte grunneiere, interesseorganisasjoner og regionale myndigheter, datert 12.05.2016 Planbeskrivelse - Reguleringsplan for massedeponi- og riggområde - fv. 714 Stokkhaugen Sundan s 7
3 Beskrivelse av planområdet 3.1 Beliggenhet og planavgrensning Figur 2. Planområdet Planområdet ligger tett opp til ny trase for Fv. 714, like nord for Slørdalsvatnet. Figur 3. Planområdets plassering s 8 Planbeskrivelse - Reguleringsplan for massedeponi- og riggområde - fv. 714 Stokkhaugen Sundan
3.2 Planstatus Generelt Nedenfor gjengis hovedpunktene fra forutgående prosess med kommunedelplan og kommuneplan. Samlet oversikt over gjeldende planstatus og overordnete retningslinjer er nærmere beskrevet i eget notat som omfatter: Nasjonal Transportplan (NTP) Regionale planer Kommuneplan / kommunedelplan Reguleringsplaner Rikspolitisk retningslinjer og statlige planretningslinjer Andre retningslinjer Kommunedelplan for ny rv 1. 714 Stokkhaugen Sunde (2007) Kommunedelplan med konsekvensutredning (KU) for ny rv. 714 Stokkhaugen Sunde ble vedtatt i Orkdal kommune den 7.7.2007 og i Snillfjord kommune den 6.9.2007. Kommuneplanens arealdel 2007-2019 (vedtatt 30.06.2009) Det vedtatte alternativet ble innarbeidet i kommuneplanens arealdel 2007-2017. I kommuneplankartet er traséen mellom Saghølen og Stormyra avmerket. Veglinjen går gjennom områder avsatt til landbruks, natur- og friluftsområder. Eksisterende masseuttak innenfor planområdet er i kommuneplanen satt av til formål masseuttak. Endring av kommunedelplan (krysning av Åstfjorden) i 2012. I forbindelse med behandlingen av bompengesøknaden ble det tatt til orde få å se på bruløsningen en gang til. Det ble derfor utarbeidet et alternativ B1c-1, som ble varslet som en endring av kommuneplanen. Som følge av innspill ble det foreslått en bru og tunnelløsning B1c-2. Alternativ B1c-2 ble vedtatt som retningsgivende for sin videre reguleringsplanlegging. Detaljreguleringsplan for fv. 714 Stokkhaugen Sundan, parsell Saghølen Stormyra Statens vegvesen har utarbeidet forslag til reguleringsplan for fv. 714 mellom Tjørna og Mjønes i Snillfjord kommune. Planforslaget bygger på tidligere vedtatt kommunedelplan for ny fv. 714 fra 2007, samt endringsvedtak i 2012 i forhold til brukryssing over Åstfjorden. 3.3 Arealbruk Hovedsakelig dekker planområdet landbruks-, natur og friluftsområder i form av kulturlandskap på land, med fjellstrekninger som i dag ikke er bebygd eller i nevneverdig grad dyrket, på grunn av topografi og tilgjengelighet. Det ligger også et steinbrudd/masseuttak i området. Steinbruddet er ikke i bruk i dag, og det foreligger ikke informasjon om når dette evt. skal tas i bruk. 3.4 Trafikkforhold Vegstandard Det går en traktorveg/driftsveg gjennom planområdet. Denne er tilknyttet steinbruddet og landbruksareal som ligger i og i nærheten av planområdet. 3.5 Grunnforhold Berggrunnen i det aktuelle området består av granittisk gneis og migmatitt (figur 6.1). Dette er harde bergarter som bidrar lite med næringsemner til vekstmiljøet. Løsmassedekket i bunnen av dalgangen består for det meste 1 Fv. 714 var tidligere en riksveg (rv. 714) frem til den ble klassifisert som fylkesvei (fv. 714) fra 1.1.2010. Planbeskrivelse - Reguleringsplan for massedeponi- og riggområde - fv. 714 Stokkhaugen Sundan s 9
av torv. Rundt dette er det et usammenhengende eller tynt løsmassedekke. Det er også noe bart fjell og litt breelv- og marine avsetninger i planområdet (figur 6.2). Figur 4. Berggrunnskart for området rundt tiltaksområdet. Rosa farge indikerer granittisk gneis og migmatitt. Figur 5.Løsmassekart for området. Det meste er dekket av torv (brun farge) og usammenhengende eller tynt løsmassedekke (grå farge). Blå farge indikerer marin strandavsetning, gul farge er breelvavsetninger og rosa indikerer bart fjell 3.6 Hydrologi Planområdet ligger i omtrent mellomboreal vegetasjonssone og klart oseanisk seksjon (O2). Nedbøren er relativt høy med en årsnormal på rundt 1510 mm. Normal årsmiddeltemperatur er 5,3 ºC (normalverdier for 1961-1990, kilde: dnmi.no). 3.7 Landskap Planområdet ligger i fjordbygdene i Trøndelag, mellom kystbygden i nordvest ved Sundan og fjellskogen i østre del av Snillfjord kommune. Området er kupert og består av fjord, fjell og strandsone. Fjellene stiger for det meste bratt opp fra fjorden, men ved Mjønes og Mjønesaunet er det noe flatere områder med løsmasser som har gitt grunnlag for vegetasjonsdekket. Landskapet er kupert og skogkledd. s 10 Planbeskrivelse - Reguleringsplan for massedeponi- og riggområde - fv. 714 Stokkhaugen Sundan
Figur 6. Landskap. Kilde: google maps Det aktuelle tiltaksområdet ligger i en dalgang mellom bratte fjellsider. Det består omvekslende av skog og myr. Deler av skogen er plantet gran. I området er det et steinbrudd og en vei krysser området på langs. Figur 7. Viser steinbruddet Figur 8. Skog Vann og vassdrag Planområdet berører nedslagsfeltet for drikkevannet Kvernavatnet nord for Mjønes og nedslagsfelt for drikkevann i området ved Tjørna og Melvatnet. Skredfare Planområdet går gjennom et bratt og kupert terreng. Det er fare for snø- og steinskred ved alle brattere fjellvegger Figur 9. Viser bekkefar Figur 10. Viser bekkefar Planbeskrivelse - Reguleringsplan for massedeponi- og riggområde - fv. 714 Stokkhaugen Sundan s 11
i området. Kartet nedenfor viser at planområdet er innenfor aktsomhetsområde for snø og steinsprang. Figur 7. Skredfare. Planområdet ligger innenfor den rød sirkelen. 3.8 Naturmiljø Feltkartlegging av området ble gjennomført av Ecofact den 8.-9. juni 2016. I tillegg er det søkt etter informasjon i offentlige databaser (Naturbase, Artskart, Artsobservasjoner). Det er også tatt kontakt med Fylkesmannens miljøvernavdeling og lokalkjente ressurspersoner for å innhente kompletterende informasjon. Det foreligger ingen registreringer av dyre-, fugle-, eller plantearter innenfor planområdet. Det er heller ikke registrert noen viktige naturtyper etter håndbok 13. Hubro har hekket i nærområdet, men det er usikkert om arten fortsatt hekker der og eksakt lokalisering av reirplass er ikke kjent. Elvemusling (VU - sårbar) er registrert i Slørdalselva nedstrøms Tjørna. Det er vandringshinder for anadrom fisk ca. 300 m nedstrøms Tjørna. 3.9 Friluftsliv og rekreasjon Det er ingen statlig sikrede friluftsområder i eller i umiddelbar nærhet av planområdet. Det er ingen anlegg for idrett eller friluftsliv i planområde. s 12 Planbeskrivelse - Reguleringsplan for massedeponi- og riggområde - fv. 714 Stokkhaugen Sundan
3.10 Eksisterende bebyggelse Langs dagens fylkesveg 714 ligger det flere hus og hytter. Selve planområdet er ubebygd. 3.11 Barn og unges interesser Det er ingen personer bosatt innenfor planområdet og ikke registrert noen spesifikke interesser for barn og unge. Se for øvrig omtale av friluftsliv og rekreasjon og eksisterende bebyggelse ovenfor. 3.12 Forurensing Det er ingen kjente forurensningskilder fra tidligere virksomheter i planområdet og ytterligere miljøkartlegging er derfor vurdert som ikke nødvendig. 3.13 Kulturminner og kulturmiljø Kulturmiljø Det er ikke registret verdifulle kulturmiljøer i planområdet. Kulturminner Det er ikke registrert verken arkeologiske fornminner eller kulturminner i planområdet. Planbeskrivelse - Reguleringsplan for massedeponi- og riggområde - fv. 714 Stokkhaugen Sundan s 13
4 Beskrivelse av planforslaget Planens hovedformål er deponi som skal benyttes til permanent deponering av myr og evt. andre løsmasser, samt permanent og midlertidig deponering av steinmasser fra selve veganlegget som vi pågå mellom Saghølen- og Stormyra. Behandling av steinmasser vi skje ved knusing. Dette vil bli gjort ved hjelp av et mobilt knuseanlegg. Etter avsluttet drift av områdene vil disse bli tilbakeført og tildekket. Grunneier vil få være delaktig i hvordan etterbruken av arealene skal benyttes. For å begrense spredning av partikkelforurenset vann er det lagt opp til etablering av avskjærende grøfter rundt alle tiltaksområder. Dette vil hindre at overflatevann renner inn i deponiområdene og det største riggområdet. Dermed unngår man forurensning av vann som ellers vill drenert til tiltaksområdene. Nedbør som faller på tiltaksområdene vil via infiltrasjon drenere mot vassdragene. D1 D2 MR1 D3 Figur. 12. Kart som viser lokalisering av deponi- og riggområdene Nr. Type anlegg Beskrivelse D1 Riggplass Skal benyttes til lager og evt. til plassering av brakker. D3 Deponi Løsmassedeponi der det skal etableres en steinfyllingsfront for å stabilisere oppfyllingen av torv/løsmasser bak og ovenfor denne. D2 Deponi Skal benyttes til knusing/behandling av steinmasser. Aktuell for mellomlagring MR1 Deponi Skal brukes til mellomlagring av utstyr Figur 13. Oversiktstabell NB! Nummering av rigg og deponiområder overfor samsvarer i med nummering i reguleringsplankart og bestemmelser. s 14 Planbeskrivelse - Reguleringsplan for massedeponi- og riggområde - fv. 714 Stokkhaugen Sundan
4.1 Plankart og planavgrensning Figur 14. Viser planens avgrensning. 5.2 Riggplass D1 (#2) Bakgrunn og behov for riggarealer. Riggarealene vil i hovedsak bli brukt som lagerområder. En nedlagt vei går langs riggarealet som ligger lengst i sørøst, og det antas at veiarealet kan benyttes som lagerområde slik at en unngår ytterligere inngrep her. Områdene tillates benyttet til all virksomhet som er nødvendig for å gjennomføre veganlegget. Dette omfatter midlertidige bygninger/brakker og anlegg, lagring av utstyr og maskiner etc. I bestemmelsene er det satt krav om at alle riggområdene skal istandsettes og revegeteres og tilbakeføres til det formål som er angitt på planen når anleggsarbeidene er ferdige. Figur 15. Snitt viser deponering til anleggelse av riggplass. Planbeskrivelse - Reguleringsplan for massedeponi- og riggområde - fv. 714 Stokkhaugen Sundan s 15
Figur 16. Plassering av riggplass i terrenget. 4.3 Deponi D3 (#4) Bakgrunn og behov deponi: Figur 17. Viser snitt over deponi 3 Figur 18. Plassering deponi s 16 Planbeskrivelse - Reguleringsplan for massedeponi- og riggområde - fv. 714 Stokkhaugen Sundan
4.4 Deponi D2 (#3) Bakgrunn og behov deponi D2 Figur 19. Viser plassering av snittlinjer over deponi D2 Figur 20. Viser snitt BB over deponi D2 Figur 21. Viser snitt CC over deponi D2 Planbeskrivelse - Reguleringsplan for massedeponi- og riggområde - fv. 714 Stokkhaugen Sundan s 17
Figur 22. Plassering av deponi. 4.5 Deponi MR1 (#1) Bakgrunn og behov deponi Figur. 23. Viser snitt over deponi MR1 Figur. 24. Plassering deponi 4.6 Anlegg- og riggområde - driftsveg (#5) Eksisterende traktorveg/driftsveg innenfor planområdet skal benyttes til anleggsveg til rigg og deponiområdene Første del av vegen reguleres med formål veg. Dette er en videreføring fra reguleringsplan for fv. 714. Resterende deler av vegen vises med bestemmelsesområde og ligger inn under formål LNF. Det åpnes opp for at vegen kan justeres/forsterket om nødvendig. Vegen skal kunne benyttes som driftsveg til landbruksareal utenfor s 18 Planbeskrivelse - Reguleringsplan for massedeponi- og riggområde - fv. 714 Stokkhaugen Sundan
planområdet, også i driftsfasen av anlegget. Vegen skal også benyttes som adkomst til masseuttaket/steinbruddet når dette tas i bruk. 4.7 Masseuttak/steinbrudd Eksisterende steinbrudd reguleres til masseuttak. Området som reguleres til masseuttak har en størrelse på ca 58 daa. Det foreligger ikke noe informasjon om planlagt masseuttak. Arealet avsettes og sikres i denne planen. Det er flere krav knyttet til masseuttaket i bestemmelsene. Det skal blant annet før man starter drift av uttaket utarbeides en driftsplan, som skal angi driftsetapper, uttaksretning, uttaksvolum, uttaksmønster, pallhøyder, bruddkanter, skråningsvinkler, lagring, fyllingsplan, driftsveger, sikringstiltak og bygninger. Planen skal videre vise endt utforming og revegetering av masseuttak. Planen skal angi endelig utforming av hele planområdet spesielt med angivelse av topp- og bunnkoter, skråningsvinkler og beplantning. Det stilles også krav til driftstid, støv og støyhåndtering. 4.8 Gjennomføring av planen Hele Lakseveg-prosjektet består av 10 prioriterte delprosjekter. Finansieringen av selve prosjektet skal bestå av 50 % fylkeskommunale midler og 50 % bompenger innkrevd ved to stasjoner, en ved Våvatnet og en ved Valslagtunnelen. Fylkestinget vedtok i sak 91/112 den 31.10.2012 at det benyttes en totrinnsløsning for bompengevedtaket, med en bompengeperiode på minst 20 år. Stortinget vedtok den 29.11.2013 (vedtak 104 og 105) at bompengeselskap får anledning å ta opp lån og kreve inn bompenger til delvis bompengefinansiering av prosjekt og tiltak på fv. 714 mellom Stokkhangen i Orkdal kommune og Sundan i Snillfjord kommune, trinn 1. Strekning Åstfjord-kryssingen; Saghølen Stormyra er definert som en del av prosjektets trinn 2. Deponiene tas i bruk så snart arbeidet med fv. 714 trinn 2 starter. Det er enda ukjent hvor store deler av rigg og deponiene man har behov for å benytte. Planbeskrivelse - Reguleringsplan for massedeponi- og riggområde - fv. 714 Stokkhaugen Sundan s 19
5 Konsekvenser og avbøtende tiltak 5.1 Spesielle konfliktpunkter Det er ingen deler av planen som anses som spesielle konfliktpunkter 5.2 Landskap Landskapsbildet Tiltaket tar hensikt i å tilrettelegge terrenget så naturlig som mulig, Med grunnlag i at landskapsformen ikke vil miste sitt preg eller overordnet terrengform vurderes virkningsomfanget til intet- lite negativt. 5.3 Naturmiljø Forholdet til krav i naturmangfoldloven Det overordnede formålet med Naturmangfoldloven (2009) er å ta vare på naturens mangfold og de økologiske prosessene gjennom bærekraftig bruk og vern. På nåværende tidspunkt vil det være naturlig å vurdere prosjektet i forhold til 8-10 i lovverket. 8 - Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Gjennom den foreliggende kartleggingen av biologisk mangfold vurderes kunnskapsgrunnlaget å være tilfredsstillende. 9 - Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Det planlagte tiltakets virkninger vurderes å være godt kartlagt. 10 - En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Konsekvensene for berørte naturmiljøer er utredet i foreliggende undersøkelse, også i et økosystemperspektiv. Vurdering av terrestrisk miljø Det er ingen viktige naturtyper eller kjente forekomster av spesielt sjeldne arter vil bli berørt. Ett myrområde vil bli tatt i beslag for deponi, ellers er tiltaksområdene tidligere påvirket av menneskelig virksomhet. Arealbeslag av naturområder vil ha stort omfang for de berørte arealene, men sett i en større sammenheng vil beslag av trivielle naturområder ha lite betydning. Planlagt tiltak vurderes å ha intet-lite negativt omfang for naturtyper, vegetasjon og flora. Med grunnlag i hva som er kjent om fuglelivet i planområdet vil tiltaket kun påvirke lokale populasjoner av vanlige arter. Omfanget vurderes derfor å bli intet-lite negativt. For mindre dyr med små territorier vil bestanden kunne bli noe redusert. Virkningsomfanget vurderes å bli intetlite negativ. Vurdering av akvatisk miljø De mest sårbare ferskvannbiologiske forekomstene er registrert i Slørdalselva nedstrøms Tjørna (laks, sjøørret og elvemusling). Elvemusling er sårbar overfor tilslamming. Tilslamming av gyte- og oppvekstområder vil også være negativt for anadrom fisk. Risikoen for at elvestrekningen nedstrøms Tjørna skal være påvirket av partikkelforurensning fra deponier vurderes som svært liten. Virkningsomfanget vurderes til intet- lite negativt. Avbøtende tiltak s 20 Planbeskrivelse - Reguleringsplan for massedeponi- og riggområde - fv. 714 Stokkhaugen Sundan
I riggområdet i sørøst bør en mest mulig unngå å påvirke kantsonen mot Slørdalselva. For å begrense spredning av partikkelforurenset vann er det lagt opp til etablering av avskjærende grøfter rundt alle tiltaksområder. Dette vil hindre at overflatevann renner inn i deponiområdene og det største riggområdet. Dermed unngår man forurensning av vann som ellers vill drenert til tiltaksområdene. Nedbør som faller på tiltaksområdene vil via infiltrasjon drenere mot vassdragene. 5.4 Nærmiljø Friluftsliv og rekreasjon Planen gir ingen vesentlig konsekvens for friluftsliv og rekreasjon. Barn og unges interesser Deponiområdet vil ikke være en naturlig del av skoleveg for barn og unge. Det er heller ikke registrert nærmiljøanlegg i gang- / sykkelavstand fra bebyggelsen innenfor planområdet. 5.5 Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke registrert kulturminner eller kulturmiljø i planområdet. 5.6 Samlede virkninger av planforslaget Konsekvensene for naturverdier på land vurderes å være liten negativ, mens konsekvensen for naturverdier i sjø vurderes å være liten/middels negativ. Det er lite potensial for funn av kulturminner i planområdet. Konsekvensene for nærmiljø og friluftsliv er små. Samlet sett vurderes konsekvensene som følge av tiltaket til å være av liten negativ grad. Planbeskrivelse - Reguleringsplan for massedeponi- og riggområde - fv. 714 Stokkhaugen Sundan s 21
6 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) 6.1 Risiko og sårbarhet Det er registrert 24 aktuelle hendelser som er relevante for planforslaget. Av disse er 19 vurdert til å ha lav risiko og 5 er vurdert til å ha middels risiko. Planforslaget er vurdert til ikke å medføre særskilte negative konsekvenser for miljø eller samfunn. Planområdet anses dermed ikke å være særlig utsatt, og risiko i forbindelse med tiltaket vil i første rekke knytte seg til forholdene beskrevet under. Ved å gjennomføre avbøtende tiltak, vil risikoen for de mest utsatte hendelsene reduseres. Avbøtende tiltak sikres gjennom krav i bestemmelsene. Vei, bru, knutepunkt og ulykke i av-/påkjørsel Eksisterende driftsveg, som i dag benyttes i forbindelse med landbruksdrift i området, vil i anleggsfasen benyttes som adkomst til rigg og deponiområdet. Dette kan medføre konflikter. Det er også en mulighet for ulykker ved av- /påkjørsel til fv. 714 fra driftsveg. Ved å etablere gode rutiner i driftsfasen vil derimot sannsynlighet for at det oppstår farlige konflikter være lav. Bestemmelsene sikrer at det utarbeides nødvendige planer for HMS ol. Støv og støy fra trafikk fra industri og andre kilder Det vil oppstå støy i driftsfasen til rigg og deponiområdene både fra anleggsmaskiner, kjøretøy og ved evt. steinknusing. Drift av masseuttaket vil medføre både støy og støy, som kan medføre ulemper for omgivelsene. Området er ikke ansett som støyfølsomhet og konsekvensene er vurdert som lave. Det settes krav til maks støy i bestemmelsene. Gruver, åpne sjakter, steintipper etc. Masseuttaket kan få høye skjæringer med stor fallhøyde. Det øker faren for fallulykker ved ferdsel i området. Det settes strenge krav til sikringstiltak i bestemmelsene. Ved gjennomføring av slike tiltak vil sannsynlighet for ulykker være lite sannsynlig. Tema: Risikovurdering 15. Vei, bru, knutepunkt Middels 28. Støv og støy; industri Middels 30. Støv og støy; andre kilder (anleggsfasen) Middels 39. Ulykke i av-/påkjørsler Middels 51. Gruver, åpne sjakter, steintipper etc. Middels 1. Masseras/-skred Lav 2. Snø-/isras Lav 3. Flomras Lav 8. Nedbørsutsatt Lav 9. Sårbar Flora Lav 10. Sårbar fauna/fisk Lav 11. Verneområder Lav 12. Vassdragsområder Lav 13. Fornminner (afk) Lav 19. Kraftforsyning Lav 26. Akutt forurensning Lav 27. Permanent forurensning Lav 29. Støv og støy; trafikk Lav 32. Forurensning i sjø og vassdrag Lav s 22 Planbeskrivelse - Reguleringsplan for massedeponi- og riggområde - fv. 714 Stokkhaugen Sundan
33. Høyspentlinje (em stråling) Lav 37. Ulykke med farlig gods Lav 32. Forurensning i sjø og vassdrag Lav 51. Gruver, åpne sjakter, steintipper etc. Lav 52. Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring Lav Planbeskrivelse - Reguleringsplan for massedeponi- og riggområde - fv. 714 Stokkhaugen Sundan s 23
7 Dokumentoversikt Planforslaget består av følgende dokumenter: 7.1 Plandokumenter Plankart datert 03.11.2016 Reguleringsbestemmelser, datert 03.11.2016 Planbeskrivelse (dette dokumentet) datert 03.11.2016 7.2 Fagrapporter og utredninger Risiko og sårbarhetsanalyse, datert 03.11.2016 Naturmangfold i deponiområder ved fv. 714 Sagahølen-Stormyra,, Ecofact rapport 516 Fv. 714 Saghølen-Stormyra, Snillfjord kommune, reguleringsplan for deponier og riggareal, konsekvenser for vannmiljø, Ecofact rapport 517 s 24 Planbeskrivelse - Reguleringsplan for massedeponi- og riggområde - fv. 714 Stokkhaugen Sundan
SNILLFJORD KOMMUNE Reguleringsplan fv. 714 Stokkhaugen Sunde Parsell Saghølen - Stormyra REGULERINGSBESTEMMELSER Kommunens plan-id: Planforslag er datert: 03.11.2016 Offentlig ettersyn og høring: 18.01.2017 Revidert: 01.07.2017 Vedtak i kommunestyret: 27.09.2017 1 AVGRENSING Disse reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på plankartet ligger innenfor planens begrensning. Planområdet er inndelt i arealer med følgende reguleringsformål iht. plan- og bygningslovens 12-5: Bebyggelse og anlegg (pbl. 12-5, nr 1) Steinbrudd og masseuttak Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (pbl. 12-5, nr 2) Veg (privat veg 1) Annen veggrunn grøntareal (SVG) Landbruks-, natur og friluftsområder, samt reindrift (pbl. 12-5 nr. 5) Areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag (L) Hensynssoner (pbl. 12-6) Faresone høyspenningsanlegg (inkl. høyspentkabler) (H370_) Bestemmelsesområder (pbl. 12-7) Anlegg- og riggområde Midlertidig riggområde #1 Anlegg- og riggområde Rigg- og deponiområde #2 - #3 Anlegg- og riggområde Deponiområde #4 Anleggsveg #5 2 FELLESBESTEMMELSER 2.1 Krav om nærmere dokumentasjon Før tillatelse til etablering av masseuttak, midlertidig riggområde og massedeponi kan gis, skal det fremlegges geologisk rapport som vurderer fare for ras i området og som beskriver gjennomføring av avbøtende tiltak mot eventuell rasfare. 1 av 6
Det skal utarbeides tiltaksplan for deponering av masser som skal godkjennes av Snillfjord kommune før deponering av masser og opparbeiding av riggområdet igangsettes. 2.2 Rekkefølge Før oppstart av drift av rigg- og deponiområder skal eksisterende stedegne vekstmasser på alle berørte områder tas av, ivaretas, og mellomlagres på en skånsom måte i anleggsperioden. De stedegne massene skal brukes til revegetering av berørte områder. Før oppstart av deponidrift skal det være etablert mottakskontroll for kvalitetssikring av masser inn i området. 2.3 Vilkår i bygge- og anleggsfasen Oppfylling og ferdigstillelse av berørte områder begrenses til at overskuddsmasser som til enhver tid er tilgjengelig innenfor planområdet benyttes. Dersom det oppdages fremmede, skadelige arter i planområdet skal det gjennomføres tiltak som hindrer spredning av disse. Det skal etableres rutiner og tiltak som hindrer forurensing i grunnen før anleggsarbeidet igangsettes. 2.4 Kulturminner Dersom det i forbindelse med tiltak oppdages upåviste, fredete kulturminner, skal arbeidet stanses og kulturminnemyndigheten i Sør-Trøndelag fylkeskommune skal kontaktes umiddelbart, i henhold til kulturminnelovens 8. 2.5 Støy Støy fra drift av steinbrudd og masseuttak skal være ihht retningslinjen T-1442/2012 eller senere retningslinjer som erstatter denne, og skal ikke overskride følgende grenser: Mandag-fredag Kveld, kl. 19-23 mandag-fredag Lørdag Søn-/ helligdag Natt (kl. 23-07) <55 Lden <50 Levering <50 Lden <45 Lden <45 Lnight <60 LAFmax 2 av 6
Støygrensene skal skjerpes i henhold til definisjoner i forskriften ved impulslyd. Unntak fra støygrensene kan tillates i perioder og enkeltdager som angitt i forskriften. Krav om maksimalt lydtrykknivå på natt, LpAFmax, gjelder gjennomsnittet av de 5-10 høyeste forekommende lydtrykknivåene. Så lenge pigging foregår i begrenset omfang skal ikke skjerpede grenseverdier for impulslyd legges til grunn. Støy fra anleggsdriften for veg (midlertidig riggområde og rigg- og deponiområder) skal ikke overstige følgende grenser: Bygningstype Støykrav dagtid (LpAeq12h 07-19) Støykrav kveld (LpAeq4h 19-23) eller søn-/helligdag (LpAeq16h 07-23) Bolig, fritid 65 db 60 db 45 db Støykrav natt (LpAeq8h 23-07) 2.6 Landskapsbehandling og terrengtilpasning Eksisterende bunnvegetasjon og voksemedium innenfor alle områder som skal benyttes til rigg, deponi og anleggsveg, samt arealer avsatt til annen veggrunn grøntareal, skal som første del av anleggsarbeidene tas av med forsiktighet og mellomlagres på bestemte områder i anleggsperioden. Alle arealer benyttet til rigg og deponi samt arealer avsatt til annen veggrunn - grøntareal skal istandsettes og revegeteres med mest mulig bruk av eksisterende vekstmasser som lagres i anleggsperioden. Der bekker blir berørt av anleggstrafikk eller drift skal bekkene omlegges eller legges i rør over så korte strekninger som mulig. Kantsoner langs bekker og vassdrag skal bevares. Bekkene skal tilbakeføres når anleggsfasen opphører. Områder med eventuelle skader på vegetasjonen i anleggsperioden skal tilbakeføres og revegeteres. 3 BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL. 12-5 NR 1) 3.1 Steinbrudd og masseuttak (BSM) Områdene kan benyttes til uttak av masser fra fjell. Før det kan igangsettes uttak skal det foreligge godkjent driftsplan for anlegget. Virksomheten som reguleringsplanen hjemler, skal driftes iht veiledende år og uttak vist i driftsplan. Seinest to år etter endt virksomhet, skal området være ferdig ryddet, istandsatt og revegetert i tråd med driftsplan. Etter at steinmassene er tatt ut, skal området kunne benyttes til mottak og deponering av rene masser. Blir området godkjent som deponi, kan istandsetting og revegetering av hele området utsettes til etter at deponeringsvirksomheten er ferdig. Generelt er drift tillatt i ukedagene, mandag-fredag, i tidsrommet kl.0600-2200. Dette inkluderer den totale virksomheten innenfor regulert område. Det forutsettes at gjeldende 3 av 6
støyforskrifter overholdes. Drift innenfor regulert område er normalt ikke tillatt (lørdag) og søndag. Sprengning kan foretas i tidsrommet kl. 0800-1600 mandag-fredag. Tiltakshaver plikter at bruddet sikres og skiltes i nødvendig grad under driftsfase og etter avsluttet uttak for å hindre uønsket ferdsel av mennesker og dyr. Plassering og utforming av både gjerde og skilt skal avklares i dialog med kommunen. Borerigg skal ha støvavsug med rensing, eller det skal på sprøytes vann for å dempe støv fra borerigg. Knusere, siktere, matere, transportører, omlasting- og utlastingspunkter, samt andre deler av det maskinelle utstyret skal være konstruert slik at utslipp av støv til omgivelsene blir minimal. Åpne lagre av råvarer og produkter skal plasseres slik at de blir minst mulig utsatt for vind som gir støvflukt og skal i tørre perioder fuktes med vann for å unngå støvflukt. Driftsprosedyrer for støvdempingstiltak skal tas inn i bedriftens internkontrollsystem. Ved borings-, sprengnings-, gravings- og fyllingsarbeider skal nødvendige tiltak settes i verk for å sikre mot skade på person, eiendom og trafikk. Sprenging skal varsles også ved bruk av SMSmeldinger, sirene og utpostering av personer på utsatte steder. Masseuttaket skal ha beredskap og rutiner for opprydding av fylkesveien ved eventuell tilsmussing som følge av massetransport fra masseuttaket. 4 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL. 12-5, NR 2) 4.1 4.2 Veg (Privat veg 1) Privat veg 1 omfatter eksisterende privat driftsveg. Det tillates oppført rekkverk innenfor formålet. Annen veggrunn grøntareal (o_svg) Arealet kan nyttes til skjæringer, fyllinger, grøfter, rekkverk, murer og støyvoller/støyskjermer. Torvmasse/vekstmasse innenfor området skal tas vekk og mellomlagres. Innenfor områdene tillates mellomlagret vekstmasser der dette er hensiktsmessig og mulig. I tilknytting til anleggsfasen for fv. 714 kan arealet benyttes til anleggsbelte og riggområde. 5 LANDBRUKS, NATUR OG FRILUFTSOMRÅDER SAMT REINDRIFT (PBL. 12-5, NR 5) 5.1 LNFR-areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag (L) Det tillates anlagt driftsveg i forbindelse med drift av steinbrudd og masseuttak innenfor formålet. Plassering og utforming samt vesentlige utbedringer av vegen skal godkjennes av kommunen. 4 av 6
6 HENSYNSSONER (PBL. 12-6) 6.1 Faresone Høyspenningsanlegg (inkl. Høyspentkabler) (H370_1) Fareområde rundt høyspenningsanlegg er vist på plankartet med skravur og har en bredde på 10 meter på hver side av kabelen. Bygninger skal ikke plasseres i fareområdet. 7 OMRÅDE MED BESTEMMELSER (KARTFORSKRIFTEN / PBL. 12-7) 7.1 Fellesbestemmelser Områder tillates benyttet til driftsveg, midlertidig riggområde og deponiområde i forbindelse med anleggsfase for fv. 714, Stokkahaugen Sunden, parsell Sahølen Stormyra, 7.2 Anlegg- og riggområde driftsveg (#5) Eksisterende veg tillates benyttet som driftsveg, og tillates utbedret og utvidet innenfor området. Vegen skal tilbakeføres til opprinnelig bredde etter anleggsfasen og resterende arealer skal istandsettes og revegeteres til det formål som er angitt på planen. Innenfor områdene tillates også lagring av vegetasjonsmasser som er avtatt i forbindelse med vegbyggingen og som skal gjenbrukes i forbindelse med istandsetting og revegetering av sideområder. 7.3 Anlegg- og riggområde Midlertidig riggområde (#1=MR1) Midlertidige riggområder tillates benyttet til virksomhet som er nødvendig for gjennomføring av veganlegget, herunder midlertidige bygninger (brakker) og anlegg, lagring m.m. Når områdene tas i bruk skal de sikres på forsvarlig måte og det skal etableres rutiner som hindrer avrenning av olje, kjemikalier og andre forurensende stoffer i grunnen. Innenfor områdene tillates også lagret vegetasjonsmasser som er avtatt i forbindelse med vegbyggingen. Etter avsluttet anleggsperiode for, og senest i løpet av sommeren etter ferdigstillelse av, veganlegget, skal områdene i sin helhet revegeteres og tilbakeføres til det formål som er angitt på planen. 7.4 Anlegg- og riggområde Rigg og deponiområde (#2=D1, #3=D2) Områdene tillates benyttet til virksomhet som er nødvendig for gjennomføring av veganlegget, herunder midlertidige bygninger (brakker) og anlegg, lagring m.m. Når områdene tas i bruk skal de sikres på forsvarlig måte og det skal etableres rutiner som hindrer avrenning av olje, kjemikalier og andre forurensende stoffer i grunnen. Innenfor områdene tillates også lagret vegetasjonsmasser som er avtatt i forbindelse med vegbyggingen. Områdene kan i anleggsfasen utnyttes til steinknusing og deponi for rene 5 av 6
masser fra vegbyggingen. Alle masser som tippes i området skal tilfredsstille tilstandsklasse 1 som angitt i Klif-veileder TA 2553/2009. Etter avsluttet anleggsperiode for, og senest i løpet av sommeren etter ferdigstillelse av, veganlegget skal området i sin helhet arronderes og tilpasses tilliggende arealer, slik at overganger og terrengformasjoner blir så naturlig som mulig. Fremtidig terreng ikke må ikke være til hindrer drift og videre uttak av masser innenfor område avsatt til steinbrudd og masseuttak. Området tillates oppfylt inntil 3 m over opprinnelig terreng etter ferdigstillelse. Maks fyllingshøyde i anleggsfasen er 10 m over opprinnelig terreng. Området skal revegeteres og tilbakeføres til det formål som angitt på planen. 7.5 Anlegg- og riggområde Deponiområde (#4=D3) Områdene kan i anleggsfasen utnyttes til steinknusing og deponi for rene masser fra vegbyggingen. Alle masser som tippes i området skal tilfredsstille tilstandsklasse 1 som angitt i Klif-veileder TA 2553/2009. Etter avsluttet anleggsperiode for, og senest i løpet av sommeren etter ferdigstillelse av, veganlegget skal området i sin helhet arronderes og tilpasses tilliggende arealer, slik at overganger og terrengformasjoner blir så naturlig som mulig. Fremtidig terreng ikke må ikke være til hindrer drift og videre uttak av masser innenfor område avsatt til steinbrudd og masseuttak. Området tillates oppfylt inntil 3 m over opprinnelig terreng etter ferdigstillelse. Maks fyllingshøyde i anleggsfasen er 10 m over opprinnelig terreng. Området skal revegeteres og tilbakeføres til det formål som angitt på planen. 7.6 Avskjærende grøfter Deponiområde (#6-#8) Innenfor bestemmelsesområdene skal det etableres nødvendig avbøtende tiltak (avskjærende grøfter, infiltrasjon mm, for å hindre spredning av partikkelforurenset vann til nærliggende bekker og andre vassdrag. 6 av 6