ØKONOMISKE VIRKEMIDLER RELEVANT FOR OMBRUK OG MATERIALGJENVINNING AV BYGGAVFALL? Kristin Magnussen Menon Center for Environmental and Resource Economics Byggavfallskonferansen, Oslo, 1.2.2018
Innhold Når er økonomiske virkemidler aktuelle? Hvilke økonomiske virkemidler har vi? Hva sier sentrale dokumenter? Hvilke økonomiske virkemidler er/kan være aktuelle for å få mer ombruk og materialgjenvinning? Konkluderende kommentarer 2
Bruk av natur er ofte gratis eller underpriset det gir markedssvikt Økonomisk aktivitet kan påvirke omgivelsene negativt I et uregulert marked er bruk av natur (som uttak av råstoff, nedbygging av arealer, utslipp til luft og vann) underpriset og i mange tilfeller er prisen lik null Aktører (bedrifter og enkeltpersoner) som står for utslipp eller bruk av natur stilles ikke overfor de reelle kostnadene aktiviteten påfører samfunnet Forurensning eller annen negativ miljøpåvirkning er en negativ ekstern effekt Dette resulterer i overforbruk - markedssvikt i samfunnsøkonomisk språkdrakt 3
Forskjell mellom privatøkonomiske og samfunnsøkonomiske kostnader ved utslipp eller annen miljøpåvirkning 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 0tonn 1 tonn 2 tonn 3 tonn Pirivate kostnader samfunnsøkonomiske kostnader 4
Markedssvikt krever markedsinngrep Markedssvikt for miljøgoder kan best rettes opp ved at prisen på varer og tjenester reflekterer samfunnets kostnader ved å bruke miljøgodene Oppnås ved miljøavgift på miljøskadelig aktivitet. Miljøavgiften gjør at forurenser (påvirker) betaler for den faktisk skadene han/hun påfører miljøet, og gjør det mindre lønnsomt å forurense Miljøavgiften vrir ressursbruk bort fra forurensende aktiviteter og bidrar til en mer effektiv ressursbruk 5
Marginal skadekostnad og rensekostnad og optimal avgift 6
Aktuelle virkemidler Økonomiske virkemidler bruker priser for å korrigere: - Avgifter - Omsettelige kvoter - Pantesystemer - Støtte til miljøvennlige investeringer (subsidier) Direkte reguleringer griper (direkte) inn i aktørenes handlingsvalg - Forbud mot visse stoffer - Ikke-omsettelige utslippskvoter - Frivillige avtaler - Teknologistandarder Informasjon selvstendig virkemiddel og supplement til andre 7
Gebyrer, sektoravgifter og brukerbetaling Gebyrer skal finansiere kostnader ved produksjon av en tjeneste (f.eks. kommunale avfallsgebyrer) Skal være direkte sammenheng mellom tjeneste og betaling Sektoravgifter skal dekke det offentliges kostnader f.eks. til tilsyn og kontroll, men ikke mer Kommunal brukerbetaling er gebyrer Brukerbetaling kan finansiere miljøtiltak som offentlig tjeneste Bør være tilbakeholden med miljødifferensiering, men vurdere om (og unngå at) gebyrer o.l. har uheldige miljøvirkninger 8
Økonomiske virkemidler som har vært i bruk for (BA-)avfall Avgift på forbrenning av avfall ble avviklet i oktober 2010. Største del av avgiftsbelastning var knyttet til CO 2 -komponenten, basert på mengde avfall levert til forbrenning. Avgift opphevet pga. konkurransesituasjon for norske forbrenningsanlegg 9
Grønn skattekommisjon om økonomiske virkemidler med relevans for BA-avfall: Anbefaler at det innføres avgift på ikke-kvotepliktig utslipp av CO 2 fra avfallsforbrenning, som tilsvarer det nye, generelle avgiftsnivået for klimagassutslipp Anbefaler at avgift på utslipp fra bedrifter med konsesjonsplikt utredes nærmere, dette vil også kunne fange opp utslipp av miljøgifter fra industrien Anbefaler at Norge utreder om det skal innføres avgift på helse- og miljøfarlige kjemikalier dersom det ikke kommer forslag til regulering fra EU Nevner spesielt at det bør vurderes avgift på PVC i bl.a. gulvbelegg og vegg- og takbekledning foreslått slik avgift på 10 SEK per kg produkt i Sverige (SOU 2015:30) Miljøkostnader ved forsøpling som kan representere et miljøproblem bør utredes nærmere Kombinasjon av miljøavgifter og økonomisk støtte til teknologiutvikling for utvikling og bruk av miljøteknologi miljøteknologi bør støttes spesielt 10
Meld. St. 45 (2016-17): Avfall som ressurs avfallspolitikk og sirkulær økonomi om BA-avfall og økonomiske virkemidler Myndighetene skal: sørge for hensiktsmessig regulering og korrigere for ulike former for markedssvikt Prising av miljøskadelige utslipp vil bidra til reduksjon av materialbruk og økende materialgjenvinning og ombruk Samlet og målrettet virkemiddelbruk inkludert en riktig prising av klima- og miljøkonsekvenser Blant sentrale prinsipper: Forurenser skal betale de samfunnsøkonomiske kostnader ved skade eller tiltak Mål om (mer) sirkulær økonomi MEN IKKE SÅ MYE KONKRET OM ØKONOMISKE VIRKEMIDLER 11
Målsettinger for avfall fra bygg- og anleggssektoren EU har mål om 70% materialgjenvinning fra 2020 NBLs 3 mål i 4. handlingsplan: - Bidra til forsvarlig håndtering av alt farlig byggeog anleggsavfall, og hindre resirkulering av miljøgifter - Oppfylle EUs mål om 70% materialgjenvinning av BA-avfall i 2020 - Minimere mengden av BA-avfall ved riving, rehabilitering og nybygging 12
Avfallsbransjen og sirkulær økonomi Sirkulær økonomi: mer bærekraftig produksjon, bruk og utnyttelse av ressurser: - Minimere mengde avfall - Utnytte ressursene i avfall gjennom å redusere svinn og forberedelse til ombruk og materialgjenvinning - Øke bruken av sekundære råvare og biprodukter Avfalls- og gjenvinningsbransjens veikart for en sirkulær økonomi - Sirkulærøkonomisk utvikling avhengig av at markedskreftene fungerer. Myndighetene har en sentral rolle som tilrettelegger for disse markedsmekanismene - Sentrale myndigheter bør følge opp anbefalingene til Grønn skattekommisjon om grønne avgifter på bl.a. nitrogen i gjødsel og uttak av torv, og utvide til andre produktområder 13
Mål: Bringe samsvar mellom det som lønner seg for den enkelte bedrift og det som lønner seg for samfunnet Dette gjelder ved alle ledd i avfallspyramiden der det er avvik mellom privatøkonomiske og samfunnsøkonomiske kostnader f.eks. pga. miljøskadevirkninger Eks. ved ønske om mer gjenbruk av betong: Hvis man ved uttak av nye råvarer ikke betaler for miljøvirkninger ved utvinning av mineraler, sand, grus etc.: Mulighet: legge avgift på uttak av ny sand, grus, etc. (jf. forslag om naturavgift fra Grønn skattekommisjon). Storbritannia skal ha innført en slik avgift. Eks. hvis man ønsker overgang fra gulvbelegg mm. med PVC fordi det har negative miljøvirkninger, ilegg avgift på den typen produkter (jf. forslag i svensk SOU) 14
Økonomiske virkemidler er aktuelle, men krever utredning og vurdering Økonomiske virkemidler er lite utredet innen BA-avfall Nødvendige vurderinger: - Vi har ikke «prislister» for alle miljøskader, og ikke alltid enkelt å finne disse prisene (jf. tidligere prislister for miljøgifter) - Innføring og håndhevelse av økonomiske virkemidler har også administrative kostnader, som også er en del av de samfunnsøkonomiske kostnadene (jf. kostnader ved deponiavgiften) 15
Konkluderende kommentarer Økonomiske virkemidler kan «rette opp» avvik mellom det som er lønnsomt for den enkelte/firma (privatøkonomiske kostnader) og det som er lønnsomt for samfunnet (samfunnsøkonomiske kostnader) det skal lønne seg å ta miljøvennlige valg Betyr ikke at utslipp eller miljøpåvirkning skal være null, men på «riktig» nivå Økonomiske virkemidler er/bør være sentrale i en sirkulær økonomi og det understrekes av mange Stort rom for å ta i bruk økonomiske virkemidler også for avfall fra bygg- og anleggsbransjen men lite er konkretisert og ferdig utredet Behov for økt kunnskap både om faktiske miljøkonsekvenser av ulike alternativer og mest egnede tiltak og virkemidler 16
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN kristin@menon.no Menon Center for Environmental and Resource Economics 17