Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Møteinnkalling 5/14 Møte: Bydelsutvalget Møtested: Kantina, Akersbakken 27 Møtetid: Tirsdag 26. august 2014 kl. 18.00 Sekretariat: 90744608 SAKSKART Åpen halvtime Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Informasjon Eventuelt Saker til behandling Sak 59/14 BU-protokoll juni 2014... 1 Sak 60/14 Protokoller august 2014... 2 Sak 61/14 Høring om regulering av tigging - Oslo kommunes politivedtekt... 3 Sak 62/14 Innspill til høring om endringer i Konsekvensutredningsforskriften... 6 Sak 63/14 Forespørsel om uttalelse til forslag om endringer i forskrift om byggesak... 11 Sak 64/14 Revisjon av Miljø- og klimahandlingsplan for Bydel St. Hanshaugen 2012-2015 15 Sak 65/14 Gravid og i jobb - arbeidsrelatert jordmortjeneste for gravide i Bydel St. Hanshaugen... 22 Sak 66/14 Offentlig bibliotek i Bydel St. Hanshaugen... 25 Sak 67/14 Status Tiltaksenheten... 27 Sak 68/14 Forespørsel om utplassering av kunstverk-milestone Jerusalem... 30 Sak 69/14 Økonomisk status for Bydel St. Hanshaugen - juli 2014... 32 Bydel St. Hanshaugen leder sekretær
Sak 59/14 BU-protokoll juni 2014 Arkivsak: 201400083 Arkivkode: PROT Saksbehandler: Kristin Kaus Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget 26.08.14 59/14 BU-PROTOKOLL JUNI 2014 Som vedlegg Bydelsdirektørens forslag til vedtak Godkjent 1
Sak 60/14 Protokoller august 2014 Arkivsak: 201400083 Arkivkode: PROT Saksbehandler: Kristin Kaus Saksgang Møtedato Saknr Arbeidsutvalget 21.08.14 20/14 Bydelsutvalget 26.08.14 60/14 PROTOKOLLER AUGUST 2014 Bydelsdirektørens forslag til vedtak Tatt til orientering 2
Sak 61/14 Høring om regulering av tigging - Oslo kommunes politivedtekt Arkivsak: 201402070 Arkivkode: 026.0 Saksbehandler: André Neby Saksgang Møtedato Saknr Helse- og sosialkomiteen 19.08.14 2/14 Bydelsutvalget 26.08.14 61/14 HØRING OM REGULERING AV TIGGING - OSLO KOMMUNES POLITIVEDTEKT Sammendrag: Stortinget har nylig vedtatt en endring i politiloven 14 nr. 8, og endringen trådte i kraft 20. juni 2014. Bestemmelsen lyder nå: «I vedtekter som fastsettes av kommunen og godkjennes av departementet eller den instans departementet fastsetter, kan det gis bestemmelser 8. om forbud mot eller nærmere vilkår for tigging på offentlig sted eller fra hus til hus. Det kan fastsettes at den som vil tigge, må melde seg for politiet på forhånd.» Oslo kommune sender på høring to alternative forslag til regulering av tigging i Oslo kommunes politivedtekt: Forslag 1: Forbud mot tigging Forslag 2: Vilkår for pengeinnsamling (herunder tigging) Saksframstilling: Bystyret behandlet i møte 18. juni 2014 (sak 200) to forslag om regulering av tigging fra henholdsvis Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet. Bystyret fattet følgende vedtak: «Byrådet bes gjennomføre en høring om endring av Oslo kommunes politiforskrift om følgende forslag: 1. Tigging på offentlig sted eller fra hus til hus er forbudt 2. Det innføres forbud mot pengeinnsamling (herunder tigging) i følgende områder: - Innenfor Ring 2 - På og ved all kollektivtrafikk - Utenfor kjøpesentre - Ved privatboliger Forbudet gjelder fra 1. mai til 1. oktober. Unntatt fra forbudet er organisasjoner registrert i Frivillighetsregisteret og Innsamlingsregisteret, samt gjelder ikke personer under 18 år. Politiet gis hjemmel til å innføre ytterligere begrensninger for pengeinnsamling ved ordensmessige problemer.» 3
På bakgrunn av dette er de to alternative forslagene om regulering av tigging sendt ut til høring. Forslag 1: Forbud mot tigging Forslaget om endring i politiloven 14 nr. 8 begrunnes i lovens forarbeider slik: «Det er påkrevet og naturlig at den enkelte kommune har tilstrekkelige virkemidler til å møte lokale ordensmessige utfordringer som tigging kan medføre. Det er en viktig del av det lokale selvstyre at kommunene gis adgang til både å stanse og regulere tigging dersom virksomheten får et for stort omfang, bringer med seg uorden og kriminalitet eller skaper utrygghet i befolkningen.» Departementet viste til at dagens regelverk ikke i tilstrekkelig grad gir kommunene virkemidler som er egnet til å bekjempe de ordensproblemer som er oppstått som følge av siste års økende tilstrømming av tiggere. Departementet uttalte også at en lovhjemmel til å gi tiggeforbud lokalt vil sikre fleksibilitet, og at et forbud ikke gis med mindre lokale myndigheter ser behov for det. I henhold til forarbeidene til den nye bestemmelsen i politiloven 14 nr. 8, skal begrepet tigging forstås slik at det omfatter situasjoner der noen ber andre om penger som mottakeren skal bruke på seg selv eller sine nærmeste. Innsamlinger til humanitære og allmennyttige formål faller utenfor, ikke bare når det er registrert i innsamlingsregisteret, men også i andre tilfeller. Det vises til eksempler som skoleklasser og idrettslag som samler inn penger til turer. Slik virksomhet skal ikke kunne rammes av et tiggeforbud, fordi den fremmer allmenne interesser og er knyttet til skolesystemet og organisert idrett. Det presiseres at virkeområdet for et tiggeforbud også skal ramme tigging som foregår ved å kontakte personer i deres bopel. I høringsbrevet departementet sendte ut, ble forslaget om tiggeforbud vurdert opp mot Norges forpliktelser etter den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP). Flere høringsinstanser hadde sterke innvendinger mot et tiggeforbud, særlig begrunnet ut fra menneskerettslige vurderinger og humanitære hensyn. Departementet anser at en lovhjemmel for kommunene til å vedta tiggeforbud er tilstrekkelig begrunnet i hensynet til å hindre uorden og kriminalitet og derfor ikke i strid med de menneskerettslige forpliktelsene. Et eventuelt forbud mot tigging i Oslo kommune må tas inn i kommunens eksisterende politivedtekt. Vedtekten kapittel 2omhandler orden på offentlig sted og det vil være naturlig å plassere en bestemmelse om tiggeforbud i det kapittelet. Det foreslås derfor at et eventuelt forbud tas inn i en ny 2-1 a. i Oslo kommunes politivedtekt. Ny 2-1 a. vil da lyde: 2-1 a. Forbud mot tigging Tigging på offentlig sted eller fra hus til hus er forbudt. Forslag 2: Vilkår for pengeinnsamling (herunder tigging) Ved en endring i politiloven 14 nr. 8, ble det i juni 2013 åpnet for at kommuner kan sette vilkår for pengeinnsamling i sine politivedtekter. 4
I årets endring av 14 nr. 8, som trer i kraft 20.06.2014, videreføres adgangen til å kunne fastsette vilkår for tigging. Departementet uttaler at ettersom kommunene gis hjemmel til å kunne forby tigging, må det som et alternativ være mulig å sette relativt vidtrekkende vilkår. Vilkårene vil mest praktisk regulere tid og sted for tigging og må formuleres på en tydelig måte i politivedtektene. Det fremheves i forarbeidene at kommunene må samarbeide med politiet for å fastsette vilkår som vil være mulig å håndheve på en god måte. Som nevnte ovenfor, vil en eventuell bestemmelse om tiggeforbud naturlig passe under kapittel 2 i eksisterende politivedtekt. Det samme vil gjelde for en bestemmelse om vilkår for pengeinnsamling (herunder tigging). Den beste plasseringen av en eventuell slik bestemmelse vil også være i en ny 2-1 a. i Oslo kommunes politivedtekt. Ny 2-1 a. vil da lyde: 2-1 a. Vilkår for pengeinnsamling (herunder tigging) Det innføres forbud mot pengeinnsamling (herunder tigging) i følgende områder: -Innenfor Ring 2 -På og ved all kollektivtrafikk -Utenfor kjøpesentre -Ved privatboliger. Forbudet gjelder fra 1. mai til 1. oktober. Unntatt fra forbudet er organisasjoner registrert i Frivillighetsregisteret og Innsamlingsregisteret, samt gjelder ikke personer under 18 år. Politiet gis hjemmel til å innføre ytterligere begrensninger for pengeinnsamling ved ordensmessige problemer. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsdirektøren ber bydelsutvalget ta stilling til hvilket høringsforslag de ønsker å formidle til høringsinstansen: 1. Forslag 1: Forbud mot tigging 2. Forslag 2: Vilkår for pengeinnsamling (herunder tigging) Ellen Oldereid bydelsdirektør Vedlegg: Høring forslag til endring i politiloven fra Justis- og beredskapsdepartementet 5
Sak 62/14 Innspill til høring om endringer i Konsekvensutredningsforskriften Arkivsak: 201402106 Arkivkode: 531 Saksbehandler: Elin Løvseth Saksgang Møtedato Saknr Miljø- og byutviklingskomiteen 20.08.14 19/14 Bydelsutvalget 26.08.14 62/14 INNSPILL TIL HØRING OM ENDRINGER I KONSEKVENSUTREDNINGSFORSKRIFTEN Bakgrunn: Bydelen har mottatt fra Plan- og bygningsetaten mottatt Kommunal- og moderniseringsdepartementets høringsforslag til endring av forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven. Høringen gjelder oppfølging av gjeldende EU-rett på området, tilrettelegging for enklere og mer effektive bestemmelser og oppdateringer som følge av endringer i nasjonalt regelverk. Bakgrunnen for at bestemmelsene foreslås revidert er at EFTAs overvåkingsorgan ESA har konstatert mangelfull implementering i det norske regelverket av gjeldende EU-rett på området. ESA har i brev av 10. juli 2013 til Miljøverndepartementet (letter of forma/ notice) varslet at det vil kunne bli åpnet sak mot Norge dersom krav som følger av de to relevante EUdirektivene ikke følges opp i norsk regelverk. Etter Kommunal- og moderniseringsdepartements vurdering er det også behov for endringer i gjeldende regelverk for å legge til rette for enklere og mer effektive bestemmelser. I tillegg er regelverket oppdatert som en følge av endringer i nasjonalt regelverk. Eventuelle merknader må følge strukturen i høringsnotatet med henvisning til de aktuelle kapitler og bestemmelser i forslaget. Høringsnotatet fra Kommunal- og moderniseringsdepartement redegjør mer inngående for bakgrunnen for revisjonen og de foreslåtte endringer. Saksframstilling: Bydelsdirektøren fremlegger en svært forkortet saksfremstilling og viser til høringsnotatet for beskrivelse av endringene, merknader, og administrative og økonomiske konskvenser av endringene. Om gjeldende forskrift om konsekvensutredninger Gjeldende Forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven av 26. juni 2009 (KU-forskriften) regulerer saksbehandlingen av planer og tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Formålet med bestemmelsene er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres. Bestemmelsene gjelder for nærmere bestemte planer og tiltak innen alle sektorer, bortsett fra 6
petroleumsvirksomhet og havbaserte energitiltak der det er gitt egne bestemmelser om konsekvensutredninger i egne forskrifter. Oppsummering av foreslåtte endringer Mangelfull implementering av EU-direktivene EU har to direktiver om miljøkonsekvensutredninger : Direktiv 2011/92/EU om vurdering av visse offentlige og private tiltaks virkninger for miljøet omhandler miljøvurderinger av tiltak eller prosjekter og omtales i det følgende som EIAdirektivet (Environmental Impact Assessment). Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/42/EØF om vurdering av miljøvirkningene av planer og programmer som gir føringer for senere behandling av tiltak omfattet av EIA-direktivet. Dette direktivet omtales som direktivet om strategiske konsekvensutredninger og omtales i det følgende som SEA-direktivet (Strategic Environmental Assessment). Direktivene er en del av EØS-avtalen, og setter rammer for nasjonal lovgivning. Direktivene er, med unntak av offshore virksomhet, implementert i norsk rett gjennom bestemmelser i plan- og bygningsloven med tilhørende forskrift om konsekvensutredninger. En viktig problemstilling når det gjelder oppfølgingen av påpekninger fra ESA har vært håndtering av størrelseskriterier for å avklare om konsekvensutredning er nødvendig. I forskriften er kriteriene for vurderingen av vesentlige virkninger gitt i gjeldende 4. I gjeldende forskrift er det satt størrelseskriterier for en rekke tiltakstyper. Med utgangspunkt i avgjørelser ved EU-domstolen har ESA konkludert med at bruk av størrelseskriterier alene for å utelukke planer eller tiltak fra nærmere vurdering ikke er i samsvar med EIA-direktivet, da det ikke kan utelukkes at planer eller tiltak også under fastsatte størrelseskriterier kan medføre vesentlige virkninger for miljø. Dette innebærer at også tiltak under størrelseskriteriene (vedlegg II i høringsnotatet, må vurderes i henhold til EIA-direktivet for å kunne ta stilling til om de kan få vesentlige konsekvenser for miljø og samfunn. Et alternativ er at størrelseskriteriene i vedlegg II ikke videreføres. Det er i gjeldende forskrift relativt få tiltak etter plan- og bygningsloven som har størrelseskriterier. Dersom bruk av størrelseskriterier opprettholdes vil det likevel kreves en konkret vurdering etter gitte kriterier også for planer og tiltak under de fastsatte størrelsene. Etter departementets vurdering er det på denne bakgrunn ikke hensiktsmessig å videreføre bruk av størrelseskriterier for tiltak angitt i vedlegg II for planer etter plan- og bygningsloven. I tillegg har ESA konkludert med noen ytterligere mangler i det norske regelverket som følges opp ved foreslåtte forskriftsendringer. Det vises til kapittel 2.3 i høringsnotatet for en tabelloversikt over endringsforslagene, og til kapittel 3 for en nærmere redegjørelse av de enkelte bestemmelsene. Andre forenklinger og forbedringer i regelverket Uavhengig av ESA foreslår departementet flere forenklings- og forbedringstiltak i forskriften. Flere av tiltakene vil legge til rette for redusert saksbehandlingstid og ressursbruk, og dermed bidra til et mer effektivt og fleksibelt regelverk. Det vurderes om det også kan være aktuelt med flere forenklingstiltak i forskriften. Nedenfor følger en kort redegjørelse om de viktigste endringene. Det vises til kapittel 2.3 i høringsnotatet for en tabelloversikt over endringsforslagene, og til kapittel 3 for en nærmere redegjørelse om de enkelte bestemmelsene. Kort om foreslåtte forenklinger og forbedringer Unntak fra krav om planprogram 7
Det foreslås å gjøre unntak for kravet om planprogram for reguleringsplaner som gir grunnlag for utbygging av tiltak nevnt i høringsnotatets vedlegg II. De aktuelle reguleringsplanene vil gi grunnlag for mindre tiltak, og mulige konflikter for slike tiltak vurderes som avgrenset. Det presiseres at bestemmelser etter plan- og bygningsloven sikrer at planarbeid varsles igangsatt ved oppstart av reguleringsplanarbeid. Før slikt varsel skal det være avklart om planen kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn og om det er krav til konsekvensutredning, og dette skal inngå i varslingen. Dette innebærer at berørte myndigheter og andre vil ha mulighet til å uttale seg om viktige utredningsbehov tidlig i planprosessen. Det presiseres videre at det vil være samme krav til dokumentasjon og kunnskapsgrunnlag når planforslaget legges ut til offentlig ettersyn selv om det ikke er utarbeidet planprogram. Det vises til kapittel 3.4 for en nærmere redegjørelse om den aktuelle bestemmelsen. Frist for å fastsette planprogram Det foreslås en bestemmelse som innebærer at planprogrammet skal fastsettes innen ti uker etter frist for uttalelser. Dette innebærer en endring fra gjeldende forskrift der det går frem at planprogrammet skal fastsettes innen rimelig tid, normalt senest ti uker etter frist for uttalelser. Fristen skal legge til rette for at kommunen ikke ubegrunnet bruker lenger tid enn nødvendig på å fastsette planprogram. Det vises til kapittel 3.5 for en nærmere redegjørelse om den aktuelle bestemmelsen. Fjerning av foreleggingsinstituttet Departementet foreslår å fjerne foreleggingsinstituttet for plansaker som er gitt i gjeldende forskrift 8. Dette vil legge til rette for reduserte prosesskrav, kortere saksbehandlingstid for aktuelle saker og redusert ressursbruk. Det vises til kapittel 3.5 for en nærmere redegjørelse om den aktuelle bestemmelsen. Planmyndigheten kan unnlate å fastsette planprogram Det foreslås en bestemmelse som innebærer at planmyndigheten kan avslutte saksbehandlingen ved å unnlate å fastsette planprogram. Dette kan være aktuelt der kommunen ikke ønsker at planarbeidet for det aktuelle tiltaket skal videreføres. Det vises til kapittel 3.5 for en nærmere redegjørelse om den aktuelle bestemmelsen. Samordning av planprogram og konseptvalgutredning Det foreslås en bestemmelse om at vedkommende fagdepartement for statlige tiltak kan bestemme at planprogram skal høres sammen med konseptvalgutredning som grunnlag for beslutning om valg av konsept. Det vises til kapittel 3.10 for en nærmere redegjørelse om den aktuelle bestemmelsen. Endring av rollen som ansvarlig myndighet Det foreslås å videreføre bestemmelsen om at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i samråd med berørte myndigheter kan bestemme at en annen myndighet enn den som fremgår av forskriften skal være ansvarlig myndighet dersom hensynet til ivaretakelse av nasjonale eller viktige regionale hensyn tilsier det, eller planen omfatter flere kommuner eller fylker. Det foreslås i tillegg at dette også skal gjelde for fastsettelse av planprogram i saker hvor statlige eller regionale myndigheter organiserer planarbeidet og utarbeider planforslag i henhold til plan- og bygningsloven 3-7. Det foreslås videre en bestemmelse som innebærer at dersom ansvarlig myndighet ikke fastsetter planprogrammet innen rimelig tid, kan Kommunal- og moderniseringsdepartementet, etter at kommunen har fått mulighet til å uttale seg, selv fastsette programmet. Det vises til kapittel 3.11 for en nærmere redegjørelse for den aktuelle bestemmelsen. 8
Nærmere om de enkelte endringsforslag i forskriften De foreslåtte endringsforslagene omtales i høringsnotatet løpende etter paragrafnummer. Det fremgår av teksten hvilke endringer som er begrunnet med utgangspunkt i nasjonale forhold og hvilke endringer som er begrunnet med utgangspunkt i påpekninger fra ESA. Foreslåtte endringer som følger av delingen av regelverket om konsekvensutredninger eller som kun er av språklig karakter, herunder presisering av begreper, blir ikke kommentert nærmere i notatet så lenge dette ikke innebærer endringer i det saklige virkeområdet. Det presiseres at miljø skal forstås i vid forstand, noe som også er i tråd med EU-direktivene. Endringene er notatet er markert med kursiv og understreket. Flere av bestemmelsene har fått ny nummerering som en følge av at forskriften kun gjelder planer etter plan- og bygningsloven og at det er gjort enkelte strukturelle endringer. På denne bakgrunn oppgis også tilsvarende bestemmelse i gjeldende forskrift. Under tabelloversikt som viser de foreslåtte endringene. Bydelsdirektørens vurdering Bydelsdirektøren er enig i hovedmålet i endringene, som er å revidere forskriften i henhold til gjeldende EU-rett på området og legge tilrette for forenklede og forbedrede prosess- og utredningsbestemmelser som gir redusert saksbehandlingstid og bedre ressursbruk. Bydelsdirektøren mener saken er kompleks og at det er vanskelig å foreslå endringer til forslaget. Bydelsdirektøren mener det viktigste er å sikre at endringene som innføres ikke skjer på bekostning av muligheter for god medvirkning fra berørte parter. 9
Bydelsdirektørens forslag til vedtak 1. Bydelsutvalget mener det viktigste er å sikre at endringene som innføres ikke skjer på bekostning av muligheter for god medvirkning fra berørte parter. Ellen Oldereid bydelsdirektør Vedlegg 1 Brev fra PBE Ber om uttalelse til forslag om endringer av forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven. Vedlegg 2 Høringsnotat Høring av forskrift 10
Sak 63/14 Forespørsel om uttalelse til forslag om endringer i forskrift om byggesak Arkivsak: 201402105 Arkivkode: 500 Saksbehandler: Elin Løvseth Saksgang Møtedato Saknr Miljø- og byutviklingskomiteen 20.08.14 20/14 Bydelsutvalget 26.08.14 63/14 FORESPØRSEL OM UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRINGER I FORSKRIFT OM BYGGESAK Sammendrag: Plan- og bygningsetaten har sendt ut forslag til forenklinger og endringer i forskrift om byggesak på høring. Forslaget er utarbeidet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i samarbeid med Direktoratet for byggkvalitet. Det foreslås blant annet følgende endringer: Oppheving av søknadsplikten for enkelte tiltak Reduksjon av avstandskravene for enkelte tiltak Forenklinger i reglene om nabovarsling Innføring av nye tidsfristregler Nye frister for uttalelse fra statlige og kommunale myndigheter Listen ovenfor er ikke uttømmende, og det vises til vedlagt høringsnotat fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Hovedmålet med endringene er å sikre raskere saksbehandling av byggesaker og god forutsigbarhet for alle involverte. Forslagene innebærer større tillit til at den enkelte selv tar ansvar for avklaring av at byggetiltaket er i samsvar med regelverket. Departementet ønsker gjennom forslagene å redusere rommet for variasjon i krav til dokumentasjon, saksbehandling og skjønnsutøvelse i byggesaksprosessen, blant annet gjennom å tydeliggjøre ansvaret til den enkelte. Det gjelder både tiltakshavere, kommunene, naboer og andre berørte. Det foreslås unntak fra søknadsplikt for mindre frittliggende bygg, som for eksempel garasjer og lignende, som er i overensstemmelse med plan og regelverk for øvrig. I tillegg foreslås det også andre unntak fra søknadsplikt, med større frihet for tiltakshaver til å gjøre tiltak på egen eiendom. Forslagene omfatter også endringer i reglene om nabovarsel, innføring av tidsfrister i dispensasjonssaker med mer. Det foreslås nødvendige forskriftsendringer som følge av at kravet om lokal godkjenning av foretak oppheves. Bakgrunnen for dette er at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har åpnet sak mot Norge, der de mener at lovens krav om godkjenning av foretak er i strid med tjenestedirektivet 11
Saksfremstilling Bydelsdirektøren utdyper kort under noe mer forslaget til endringer. For inngående beskrivelse av endringene, merknader og administrative og økonomiske konsekvenser av bestemmelsene vises til høringsbrevet. Forslag til endringer i byggesaksforskriften bygger på Prop. 99 L (2013-2014) som ble vedtatt i Stortinget 16.juni 2014. Siktemålet med endringsforslagene som legges fram er å effektivisere byggesaksprosessene. Forslagene er innrettet mot forenklinger som skal redusere uforutsigbarhet og omfang av kommunal byggesaksbehandling. Forslagene innebærer større tillit til at den enkelte selv tar ansvar for avklaring av at byggetiltaket er i samsvar med regelverket. Endringsforslagene er ett av flere tiltak som skal bidra til forenkling av plan- og bygningslovgivningen. Nærmere om høringsforslagene I arbeidet med forenkling av byggesaksprosesser står spørsmålet om søknadsplikt sentralt. Det er allerede i dag i forskrift om byggesak gitt unntak for søknadsplikt for en del nærmere angitte tiltak. I ny plan- og bygningslov 20-5 første ledd bokstav b er det gitt en ny bestemmelse om fritak fra søknadsplikt for mindre frittliggende bygg, som for eksempel garasjer og lignende, som er i overensstemmelse med plan og regelverk for øvrig. I forskriftsforslaget reguleres størrelse og høyde på bygningen, hvordan høyde skal måles, at bygningen kun kan oppføres i en etasje og ikke underbygges med kjeller samt avstand til nabogrense og annen bygning på eiendommen. Det foreslås også ytterligere kriterier for å oppføre en bygning på inntil 50 m2 uten søknad, som at bygningen ikke må plasseres over ledninger i grunnen og at plasseringen ikke må komme i strid med veglovasbestemmelser om avkjøring, frisiktsoner, avstand til veimidte med videre eller byggeforbudssonen etter jernbaneloven 10. I tillegg foreslås det flere unntak fra søknadsplikt, med større frihet for tiltakshaver til å gjøre tiltak på egen eiendom. Blant annet foreslås at mindre tilbygg som ikke kan brukes til varig opphold eller beboelse, og hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 15 m2, kan oppføres uten søknad. Det foreslås også at all reparasjon unntas fra søknadsplikt. Hensynet til en effektiv og forsvarlig forvaltning og drift av byggverk tilsier at reparasjon av bygningstekniske installasjoner ikke bør være avhengig av søknadsbehandling. For å forenkle og lempe på vilkår for unntak fra søknadsplikten, foreslås det for flere mindre tiltak utendørs at avstandskravet i unntaksbestemmelsen reduseres til 1,0 m fra nabogrense. Dette betyr at slike tiltak kan settes opp 1,0 m fra nabogrense uten søknad. Dette vil gjelde for mindre levegger (1.8 m høy og 10,0 m lengde), mindre forstøtningsmur, mindre fylling og intern vei og biloppstillingsplasser for tomtens bruk. Det foreslås også at mindre levegger med høyde 1,8 m og lengde 5,0 m kan oppføres inntil nabogrensen. Forslagene omfatter også forenklinger i reglene om nabovarsling samt innføring av noen flere tidsfristregler. Det foreslås 12 ukers saksbehandlingsfrist for kommunen også der det kun søkes om dispensasjon etter plan- og bygningsloven kap. 19. Videre foreslås det i dispensasjonssaker der statlige og regionale myndigheter skal uttale seg, en uttalelsesfrist for disse myndighetene på 4 uker fra oversendelse. Det foreslås å fastsette en hensiktsmessig framgangsmåte for hvordan bygg med midlertidig brukstillatelse kan bli avsluttet med ferdigattest. Forslaget er avgrenset til byggesaker der opprinnelig søknad ble sendt etter 1. januar 1998 og før 1. juli 2010. 12
Det foreslås å tilføye en ny bestemmelse i byggesaksforskriften 16-1 slik at kommunene får hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr for tiltak og virksomhet som ikke faller inn under planog bygningsloven 20-1 og som kun er i strid med rettsregler i kommuneplan eller reguleringsplan. Som følge av at EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har åpnet en sak mot Norge, er krav om at ansvarlige foretak skal godkjennes av kommunen, opphevet. I stedet for å godkjennes skal foretakene etter lovendringen erklære ansvar. Byggesaksforskriften vil derfor måtte justeres på noen punkter. Blant annet foreslås regler om hvilke opplysninger som skal gis i erklæringen. I reglene om hvilke kvalifikasjoner foretakene skal ha, foreslås en rekke endringer. Grunnen til dette er at kravene må være enkle å forstå for foretakene de retter seg mot. Det foreslås derfor å angi mer spesifikke krav til nivå på utdanning og lengden på foretakenes praksis. Det er imidlertid ikke meningen at det kreves mer (eller mindre) kompetanse i foretakene. Kvalifikasjonskravene bør også utformes slik at det kommer klart til uttrykk i forskriften at de retter seg mot behovet for kvalitet i konkrete byggeprosjekter. Dette innebærer at dagenes mer generelle krav til kvalitetssikringssystemer og organisering fjernes. Gjeldende regler om at manglende kompetanse kan kompenseres av høyere utdanning eller omvendt, foreslås videreført. I slike situasjoner trengs imidlertid en godkjenning av kommunen før arbeidet begynner. Det foreslås også at selvbygger må godkjennes av kommunen før arbeidet begynner. Sentral godkjenning foreslås i denne omgang videreført i så stor grad som mulig. Departementet er i dialog med byggenæringen om sikring av kvalitet i foretak, og avventer et innspill fra næringen som grunnlag for videre utvikling av den sentrale godkjenningsordningen. Det er avtalt at næringen skal avgi en anbefaling til departementet 1. september. En framtidig sentral godkjenningsordning vil bli vurdert i lys av denne og høringsuttalelser som følger utredningen. Når lokal godkjenning for ansvarsrett nå oppheves, er det viktig å iverksette kompenserende tiltak for å hindre useriøse foretak og opprettholde høy kvalitet i byggverk. Tilsyn vil være en viktig faktor i denne sammenheng. Det foreslås derfor en bestemmelse om tidsavgrenset tilsyn hvor kommunene i en toårsperiode fra 1. januar 2015 skal fokusere på tilsyn med oppfyllelse av kvalifikasjonskravene, primært for foretak uten sentral godkjenning. Det foreslås også at det kan gis overtredelsesgebyr der det ikke er brukt ansvarlig foretak selv om det er påkrevet, eller der foretaket ikke er kvalifisert. Bydelsdirektørens vurdering Bydelsdirektøren er enig i hovedmålet med endringene, som er å sikre raskere saksbehandling av byggesaker og god forutsigbarhet for alle involverte. Bydelsdirektøren mener saken er kompleks og at det er vanskelig å foreslå endringer til forslaget. Bydelsdirektøren mener det viktigste er å sikre at endringene som innføres ikke skjer på bekostning av muligheter for god medvirkning fra berørte parter. Bydelsdirektørens forslag til vedtak 2. Bydelsutvalget mener det viktigste er å sikre at endringene som innføres ikke skjer på bekostning av muligheter for god medvirkning fra berørte parter. 13
Ellen Oldereid bydelsdirektør Vedlegg 1 Brev fra PBE - Ber om uttalelse til forslag om endringer i forskrift Vedlegg 2 Høringsnotat - Høring av forslag til endringer i byggesaksforskriften 14
Sak 64/14 Revisjon av Miljø- og klimahandlingsplan for Bydel St. Hanshaugen 2012-2015 Arkivsak: 200400481 Arkivkode: 101 Saksbehandler: Elin Løvseth Saksgang Møtedato Saknr Miljø- og byutviklingskomiteen 20.08.14 21/14 Bydelsutvalget 26.08.14 64/14 REVISJON AV MILJØ- OG KLIMAHANDLINGSPLAN FOR BYDEL ST. HANSHAUGEN 2012-2015 Historikk: Bydelens første miljø- og klimahandlingsplan ble vedtatt for perioden 2009-2013. Forut for dette hadde bydelen hatt plan for Lokal Agenda 21 siden 2001. Dagens plan gjelder for perioden 2012-2015 og ble utarbeidet med stor politikermedvirkning. Bydelen hadde i 2013 til høring : revisjon av handlingsplan for miljø- og klima 2012-2015 og hadde følgende høringsuttalelse til denne: 1. «Bydelsutvalgets vurdering av forslag til Handlingsplan for miljø og klima 2013-2016 er at planen har mange og gode tiltak innenfor alle innsatsområdene. 2. Bydelsutvalget mener at planen i større grad bør omtale tiltak som bidrar til å begrense biltrafikken i sentrum av Oslo.I forbindelse med nye utbygginger i sentrum må utbygger pålegges å planlegge slik at mye av trafikkøkningen skal skje med kollektivtrafikk, sykkel eller til fots.det innebærer blant annet at parkeringskapasiteten i området i hovedsak ikke skal utvides som følge av nye byggeprosjekter, og det må planlegges sikre og tilgjengelige parkeringsmuligheter for sykkel. 3. Bydelsutvalget mener at antallet gågater og bilfrie områder i sentrum bør økes,og ber om at dette arbeidet omtales i planen.det vises i den forbindelse til bystyrets vedtak av 28. september 2011om å opprette et kommunalt parkeringsorgan. Bydelsutvalget mener det er behov for å erstatte gateparkeringsplasser med underjordisk parkering,dog at parkeringskapasiteten i området i hovedsak ikke skal utvides, for å frigjøre arealer til gange,sykkelog kollektiv,og ønsker derfor at det kommunale parkeringsorganet opprettes så raskt som mulig. 4. Bydelsutvalget peker også på at stadig flere bruker bildelingsordninger i Oslo som alternativ til å eie bil selv.dette betyr færre biler i gatene og mindre trafikk. Oslo kommune bør støtte opp under denne utviklingen,blant annet ved å reservere flere parkeringsplasser spesielt for slike ordninger. 5. Bydelsutvalget mener Oslo kommune bør tilstrebe universell utforming av ladestasjoner for el-biler og miljøstasjoner, slik at mennesker med funksjonsnedsettelser i større grad kan ta disse i bruk. 6. Bydelsutvalget mener bydelens miljø- ogklimahandlingsplan 2012-2015 på en god måte støtter opp under de sentrale tiltakene. Etter revisjonen av den sentrale planen vil det kunne tas inn eller endres på punkter der hvor dette er naturlig i forhold til det lokale miljøarbeidet». 15
Saksframstilling: Bydelsdirektøren har evaluert bydelens plan sett i lys av den sentrale miljø og klimaplan 2013-2015, de tiltak som er iverksatt i planperioden og de forutsetningene som ligger til grunn for bydelens plan. Bydelsdirektøren mener at en bydelsplan må legges på et realistisk ambisjonsnivå sett i forhold til de ressurser og virkemidler som bydelen har til rådighet. Bydelsdirektøren mener at de skisserte 5 hovedfokusområdene i dagens plan er realistiske og i tråd med sentrale føringer. Mange av tiltakene er etablert, gjennomført eller er en pågående prosess. Da planperioden er fra 2012-2015 er noen av tiltakene ikke påbegynt. Bydelsdirektøren foreslår i saksfremstillingen og vedtaksforslag enkelte presiseringer eller nye tiltak samtidig som det også foreslås en nedtoning av enkelte tiltak. Bydelsdirektøren mener som tidligere at bydelen har en særlig rolle i å drive miljøarbeid innenfor egen virksomhet/kommuneforvaltningen, ved å feie for egen dør. Svært mange av tiltakene innenfor planens hovedfokusområder er fokusert nettopp rundt kommunal virksomhet. 1. Status fokusområde mobilitet og transport Innenfor fokusområde mobilitet og transport er det i planen et mål at bydelen skal bidra til at lokal og global forurensning fra bydelens transportbehov reduseres så mye som mulig. Oslo kommune har vedtatt at alle deres biler skal være nullutslippsbiler innen 2015. De fleste tiltakene er derfor knyttet til kommunalt bilhold og bydelens transportbehov generelt, sykkelbruk og tilrettelegging for sykkelparkering ved bydelens tjenestesteder. Bydelen har per i dag ingen el-biler i egen virksomhet, men leaser 9 hybridbiler. Etterhvert som hybridbilenes leasingavtaler utgår vil bydelen bytte ut hybridbilene med elbiler. CO2 regnskap er innført for flere av bilene men ikke alle. Bydelen har en ansatt som underviser/informerer om miljøvennlig kjørestil. Indikator viser at bydelens tjenester kjører 22794 km med privatbil i tjenesten og 26882 km med tjenestebil i tjenesten. Bydelen stimulerer til bruk av sykkel både i tjenesten og på reise til/fra arbeid. Bydelen har årlig sykle til jobbenaksjon i sommerhalvåret, med god deltagelse. Antall sykkelplasser på bydelens virksomheter er i dag ca. 40 fordelt på 5 av bydelens virksomheter. Ved de fleste av bydelens virksomheter vil det la seg gjøre å parkere en sykkel selv om det ikke er tilrettelagt spesielt for det. Bydelen har tidligere formidlet informasjon om sykkelgodtgjøring ved bruk av egen sykkel i arbeid til ansatte og vil gjenta dette på bydelens intranettsider. Bydelen har i dag 14-15 egne tjenestesykler fordelt på mange tjenestesteder. Bydelen har de to siste årene kjøpt inn 10 bysykkelkort som bydelens ansatte kan bruke i tjenesten. Disse benyttes i dag i liten grad, og kan derfor med fordel reklameres mer for og fordeles ut på noen av de virksomhetene som er mest interessert. Bydelen har kjøpt inn en elektriske sykkel til utprøving i administrasjonen. Gjennom uttalelser i politiske saker mener bydelsdirektøren at bydelen bidrar til å legge tilrette for en øket og mer trafikksikker sykkelbruk i bydelen. Bydelsutvalget har også i flere uttalelser oppfordret til etablering av sykkeltraseer/sykkelbruk på bekostning av antall bilparkeringsplasser. Bydelsutvalget har også i flere saker anbefalt etablering av nybygg med et antall bilparkeringsplasser under gjeldende norm og med en økning av antall sykkelplasser. Bydelsutvalget har vedtatt innføring av beboerparkering i hele bydelen, som fra innføring trolig vil føre til en betydelig reduksjon av antall biler som kommer for å dagparkere i 16
bydelen. Bydelen får årlig etablert flere ladestasjoner for el-biler både på offentlig og privat grunn. Bydelen har uttalt overfor ansvarlig etat, Bymiljøetaten, at den er positiv til etablering av flere ladestasjoner på offentlig grunn. Per i dag kan ikke private bildeleordninger gis parkeringsfortrinn på offentlig veigrunn. Bydelsdirektøren mener at det i planen under fokusomtråde mobilitet og transport bør tas inn at bydelen har og skal ha fokus på trafikksikkerhet og støy i arealplanlegging. Bydelen skal blant annet ved høringsuttalelser medvirke til tilrettelegging og gjennomføring av transporttiltak og løsninger som ikke medfører nye støyulemper. Dette i tråd med Oslo kommunes handlingsplan mot støy. Støy er et av miljøproblemene som forårsaker mest plage for befolkningen i byen. F.eks. er 14 % av innbyggerne i Oslo sterkt utsatte for nattestøy (Ln> 60 db) ifølge Bymiljøetatens statistikk. Et hovedmål i kommunen er at befolkningsveksten ikke skal innebære redusert livskvalitet for Oslos innbyggere. En langsiktig strategi for å håndtere økt trafikk- og støybelastning er å fokusere på alternativer til personbil som fremkomstmiddel. Veksten i persontrafikken skal tas med gange, sykling og med kollektivtransport. 2. Fokusområde bærekraftig byutvikling og energi Innenfor fokusområde bærekraftig byutvikling og energi er det i planen et mål at bydelen skal redusere og optimalisere sitt energiforbruk, samt øke andelen energi som stammer fra fornybare og ikke-forurensende energikilder. Bydelsdirektøren mener at bydelsutvalget gjennom sine uttalelser til reguleringsplaner og byggesaker med dispensasjoner har et høyt fokus på å stille viktige og fremtidsrettede miljøkrav generelt og særkrav om større bruk av fornybare og ikke- forurensende energikilder. Av bydelens uttalelser sist år fremgår at bydelen er opptatt av at nybygg skal bygges med et lavenergibehov, tilkobling til fjernvarme, eller med passivhusstandard. Når det gjelder de kommunale byggene eller lokalene som bydelen disponerer så er det i dag ingen bruk av fossil oljefyr. Alle oljefyrer er utfaset. To av virkomhetene bruker bioolje, Akersbakken 27 har fjernvarme og de øvrige virksomheter har elektrisk oppvarming. I forbindelse med miljøsertifisering gjennomgås i alle virksomheter de forhold som kan redusere energiforbruket. Virksomhetene har etter miljøsertifisering et generelt stort fokus på energiforbruket. Virksomheter med et areal på over 1000m2 må gjennomføre energimerking av lokalene, mens for de med areal under 1000 skal eier og leietager sammen fylle ut ENØKsjekkliste. Bydelen disponerer et oppvarmet areal på 26 686m2. Samlet energiforbruk i lokaler som disponeres av bydelen var i 2013 3 072 215 kwh. Av dette utgjorde elforbruket 3 012 944 kwh, mens bio-olje utgjorde 59 271 kwh. Spesifikt energibruk (kwh/m2år) var i 2013 på 115. Da ENØKetaten selv reklamerer stort for bidrag fra Oslo klimafond til utskifting av oljefyrer har bydelen ikke sett behovet for å markedsføre dette. Bydelen kan imidlertid tenkes å stille lokaler til disposisjon for en temakveld for interesserte. 3. Fokusområde forbruksmønster, renhold og avfallshåndtering Innenfor fokusområdet har bydelen som mål å bidra til å redusere avfallsmengden per innbygger og øke andelen materialer og avfall som kan gjenvinnes og gjenbrukes. Bydelen skal bidra til at omfanget av hjemmekompostering øker. Bydelen har de senere år informert om kurs ved å formidle brosjyrer til bydelens tjenestesteder, i brosjyremonter i 17
Akersbakken 27og på bydelens nettsider. Etter innføring av offentlig innsamling av matavfall har motivasjonen og behovet for hjemmekompostering blitt redusert. Det er Renovasjonsetaten som driver de to minigjenbruksstasjonene i bydelen Det viser seg å være vanskelig å få etablert mange slike stasjoner i den sentrale bykjernen, dette grunnet protester fra naboer og andre praktiske forhold og krav som må tilfredsstilles. Bydelen har tidligere spilt inn til Renovasjonsetaten (REN) et ønske om lengre åpningstider for minigjenbruksstasjonene. REN har ønsket at bydelen kunne bidra med noe personellressurser til dette. Bydelen kan gjøre en ny henvendelse om mulig samarbeid med NAV. Bydelen har spilt inn Marienlystparken som et aktuelt område for ny minigjenbruksstasjon i bydelen, men det er hittil ikke kommet til noe konkret resultat. Det er i dag mobil minigjenbruksbuss i Oslo vest/ Marienlystområdet. Av planen fremgår at bydelen skal jobbe opp mot næringslivet for å få til returordninger for lysstoffrør og annet farlig avfall. Det er i dag krav til dagligvarehandelen om at de skal ha slike returordninger. Det er videre bydelsvis oppsøkende innsamling av farlig avfall. REN etablerer returpunkter for glass og metall i tråd med en plan om at det skal være et returpunkt for hver 300 meter, og det er ikke behov for bydelsinitiativ her. Det er bydelens parkdrifter som utfører renhold i bydelens parker. Dette gjøres etter en plan som er lagt for hver enkelt park og de behov denne har. Bydelen setter inn ekstra renhold i helger, langhelger, ved ekstra behov, tilbakemelding fra drifter og klager fra publikum. Bydelen har i flere år mottatt ekstra tilskudd fra Rusken sentralt til å «ta toppene», og vurderer at det med dette tilskuddet er mulig å ha et tilfredsstillende renhold. 18
Bydelsdirektøren vil ikke gå inn for etablering av «gratishjørner» i bydelen. De klimatiske forhold er ikke egnet til dette, og bydelsdirektøren mener at det vil bli et stort forsøplingsproblem. Et område for slike brukte gjenstander bør i større grad kunne etableres på minigjenbruksstasjoner og gjenbruksstasjoner forøvrig og i alle tilfeller innendørs. Bydelen har noen fellesgriller, på St.Hanshaugen og på Marienlyst. Erfaringer fra nabobydeler og Bymiljøetaten gjør at bydelen ikke har etablert flere fellesgriller til nå. Bydelen vil vurdere behovet nærmere. Det er bare St.Hanshaugen park som har drikkevannnsfontene. Bydelsdirektøren er ikke kjent med om denne er mye benyttet. I Stensparken og på Lekern er det vannkran som gjør det mulig å tappe drikkevann. Bydelen vil vurdere behovet nærmere. I planen fremgår at bydelen skal etablere en prøveordning med kildesortering i det offentlige rom. Bydelen har hatt et innledende møte med REN og Bydel Sagene i forhold til et mulig samarbeid om et prosjekt i park i begge bydeler. Bydelen kommer tilbake med mer informasjon om dette dersom det blir noe av samarbeidsprosjektet. 4. Fokusområde miljøeffektiv kommuneforvaltning Innenfor fokusområdet har bydelen som mål at samtlige av bydelens tjenestesteder skal miljøsertifiseres innen 2014. Bydelen skal informere om Byøkologisk program til alle aktuelle samarbeidspartnere. Gjennom miljøsertifisering blir bydelens virksomheter kjent med Byøkologisk program. Det samme gjelder andre virksomheter som gjennomfører miljøsertifisering. Bydelens miljønettsider har link til Bymiljøetatens miljøsider hvor Byøkologisk program presenteres. Bydelsdirektøren mener det viktigste for bydelen er å gjennomføre tiltak på de områder hvor det forventes i Byøkologisk program at bydelen/e har en særskilt rolle. De ulike etatene i kommunen har ansvar for tiltak innenfor sine områder og for å gjøre dette kjent for byens befolkning. Innføring av miljøledelse og miljøsertifisering i alle bydelens kommunale virksomheter er et av de få områdene hvor bydelene har en selvstendig rolle i Byøkologisk program. Miljøsertifisering, innføring av miljøledelse i virksomhetene og resertifisering skal sikre et jevnt høyt miljøfokus i virksomhetene. Fokuset er på HMS, energi, innkjøp, transport og avfall. Flesteparten, 22 av bydelens tjenestesteder kildesorterer og rapporter sin avfallshåndtering fordi de er miljøsertifisert. 6 ikke-sertifiserte tjenestesteder sorterer ikke avfallet. Det er derfor viktig å få alle virksomheter sertifisert. Bydelen er fortsatt ikke helt i mål, noe som delvis skyldes at enkelte virksomheter ikke kan sertifiseres fordi de ikke tilfredsstiller aktuelle forskrifter eller det skyldes organisatoriske forhold. Bydelen vil forsøke å få de siste sertifisert i løpet av dette året. Bydelen har sist år invitert bydelens miljøsertifiserte virksomheter til fagdag hos Renovasjonsetaten. Bydelen er en Fairtradebydel, men har ikke hatt kapasitet til god oppfølging av dette arbeidet. Bydelen skal integrere miljøledelse i bydelens lederopplæringsprogram. I og med at de fleste av bydelens tjenestesteder er miljøsertifisert, så er virksomhetene kjent med begrepet miljøledelse. De fleste virksomheter oppretter en miljøgruppe i forbindelse med miljøsertifiseringen. Ofte er tjenesteleder med i miljøgruppa, men dette er ikke et krav. Det er viktig er å sikre at 19
tjenestestedet har miljøkompetanse. Årlig miljørapportering og nye miljømål som skal følges opp krever en ledelse som har fokus på og vektlegger miljø. En intregrering av miljøledelse i HMS, slik det er gjort i denne bydelen er med på å sikre fokus. Oslo kommune sentralt planlegger fremover å tilby kurs, oppfølging og veiledning i miljøledelse til kommunens virksomheter. Kommunen har vedtatt en handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Oslo kommune er som offentlig innkjøper pålagt å ta miljøhensyn ved alle anskaffelser. Utdannings og kompetanseetaten i Oslo kommune har gode nettsider hvor bydelens virksomheter gis veiledning i hvordan å ta miljø- og samfunnsansvar ved egne anskaffelser. Bydelen vil likevel se på behovet for å lage en enkel veileder på området. Bydelen har per dato ikke noen samlet oversikt over andelen økologisk sertifiserte varer som blir innkjøpt og tilberedt i virksomhetenes kjøkkener. For de fleste virksomheter blir det dessverre et økonomisk spørsmål hvorvidt andelen kan økes til 15%, men inntrykket er at de fleste miljøsertifiserte virksomheter forsøker å ha et økende antall økologiske produkter. 5. Samarbeid og informasjonsformidling Innenfor fokusområdet har bydelen som mål å samarbeide med innbyggere, næringslivet, kommunen og staten for et bedre miljø i bydelen. Bydelsdirektøren mener bydelen generelt ikke har kapasitet til å gå i omfattende dialog med næringslivet eller relevante organisasjoner i forhold til å øke medansvaret og bevisstheten rundt miljø, miljøeffektive innkjøp og bærekraftig utvikling av bydelen. Bydelen har de siste 2 år markert Verdens miljødag den 5 juni på Knud Knudsen plass, og dette er en måte å ha miljødialog med næringslivet og relevante miljøorganisasjoner på. Bydelen vurderer om det er andre måter å markere dagen på som kan nå enda flere av bydelens beboere. Bydelens kultur og miljøpris har de siste 2 år blitt utdelt på Verdens miljødag. Bydelsdirektøren mener at bydelen oppfordrer til miljøeffektive løsninger i mange av sakene som kommer til behandlingog høring i bydelen. Oppfordring til miljøsertifisering av bygget/ virksomheten på et tidlig tidspunkt i planprosessen gjør at oppfordringene kan tas med i det videre arbeidet. Bydelens miljøsertifiserte virksomheter skal stille miljøkrav til innkjøp og kjøp av tjenester og bidrar ved det aktivt til å oppfordre eksterne aktører til å ta miljøansvar. Bydelen har laget en «miljøsertifiseringsmappe» og oppfordrer aktivt virksomheter som er i kontakt med bydelen til å miljøsertifisere seg. Bydelsdirektørens forslag til vedtak 1. Bydelsutvalget tar gjennomgang av status for bydelens miljø- og klimahandlingsplan til orientering. Bydelsutvalget mener at de skisserte 5 hovedfokusområdene i dagens plan fortsatt er realistiske og i tråd med sentrale føringer. 2. I tillegg til tiltakene i planen ønsker bydelsutvalget at følgende presiseres eller tilføyes som tiltak : Bydelen sørger for at bydelens virksomheter tar miljø- og samfunnsansvar ved egne anskaffelser. Det avholdes kurs eller lages en veileder på området. Bydelen forsøker å få alle virksomheter sertifisert i løpet av 2014. 20
Bydelen samarbeider med Renovasjonsetaten for å forlenge åpningstidene for minigjenbruksstasjonene. Bydelen samarbeider med Bymiljøetaten om tiltak som gir redusert eller mer effektiv energibruk i bydelen. Bydelen formidler informasjon om sykkelgodtgjøring ved bruk av egen sykkel i arbeid til ansatte på bydelens intranettsider. Bydelen oppfordrer ansatte til bruk av bysykler i tjenesten. Bydelen har fokus på trafikksikkerhet og støy generelt og i arealplanlegging. Ellen Oldereid bydelsdirektør Vedlegg: Miljø- og klimahandlingsplan Bydel St.Hanshaugen 2012-2015 Oslo kommunes handlingsplan for miljø og klima 2013-2016 Miljø- og klimarapport 2013 Byøkologisk program 2011-2026 Handlingsplan mot støy 2013-2018 21
Sak 65/14 Gravid og i jobb - arbeidsrelatert jordmortjeneste for gravide i Bydel St. Hanshaugen Arkivsak: 201102267 Arkivkode: 124.2 Saksbehandler: Ingunn Cecilie Haakerud Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget 26.08.14 65/14 GRAVID OG I JOBB - ARBEIDSRELATERT JORDMORTJENESTE FOR GRAVIDE I BYDEL ST. HANSHAUGEN Sammendrag Arbeidsrelatert jordmortjeneste i bydel St. Hanshaugen ble etablert 01.01.2012 for å redusere sykefraværet blant de gravide ansatte i Bydelens barnehager og for å hjelpe og støtte den gravide under svangerskapet. Prosjektet ga gode resultater og 01.01.14 besluttet bydelsdirektøren å føre prosjektet som ordinært HMS-tiltak. Saksframstilling Prosjekt Gravid og i jobb arbeidsrelatert jordmortjeneste for gravide ansatte i bydelens barnehager ble etablert 01.01.2012. Via evaluering av prosjektet ved utgangen av 2012 ble det klart at sykefraværet blant de gravide i bydelens barnehager var blitt redusert med 74 % (avhengig av regnemåte, når man sammenlikner 100 % fravær). Alle ansatte som deltok i prosjektet har svart på en spørreundersøkelse i etterkant. 82 % angir at arbeidsdagen ble tilrettelagt i stor eller meget stor grad og 60 % mente at prosjektet bidro i stor eller meget stor grad til at de kunne stå i jobb. På bakgrunn av de gode resultatene av evalueringen ønsket Bydelen å utvide prosjektet til å inkludere alle gravide ansatte i samtlige tjenestesteder i Bydel St. Hanshaugen. 01.01.2014 startet forberedelsene til å utvide prosjektet og 01.04.14 ble alle gravide ansatte inkludert. Formål Hensikten med tiltaket er at den gravide kan være i jobb lengst mulig gjennom svangerskapet, ved hjelp av tett oppfølgning og tilrettelegging. Tilrettelegge arbeidsdagen til de gravide Øke antall uker den gravide er i jobb i forhold til dagens situasjon Bidra til holdningsendring blant alle arbeidstakere Opprette samarbeid mellom lege/jordmor og arbeidsgiver for støtte og hjelp i henhold til tilrettelegging i det fysiske miljøet på arbeidsplassen 22
Bistå med råd og veiledning fra jordmor, slik at den gravide føler seg trygg i arbeidet Metode Det tas utgangspunkt i 20 nye gravide per år (Ebba Wergelands formel), og hver gravid gis følgende 5 konsultasjoner: Første trimester: Andre trimester: Tredje trimester: 1. samtale leder, gravid og jordmor 2. samtale - telefonkonsultas jon 3. samtale jordmor og gravid 4. samtale - telefonkonsultas jon 5. samtale jordmor og gravid Totalt for 20 gravide vil jordmor bli pålagt: 100 konsultasjoner. F.o.m. 01.04.2013 inkluderes alle gravide ansatte i bydelen. Antall gravide i tiltaket i 2013 23 Antall konsultasjoner i 2013 85 Antall gravide overført fra 2012 6 Antall nye gravide 2013 17 Antall avsluttet 2013 14 Antall overført 2014 9 Jordmor deltar i tillegg aktivt med å avhjelpe hver enkelt leder med veiledning om mulige tilretteleggingstiltak og muligheter for å søke NAV om tilretteleggingstilskudd. I tillegg gis det ekstrakonsultasjoner etter den gravides ønsker og behov. Resultater Tiltaket gravid og i jobb arbeidsrelatert jordmortjeneste for gravide ansatte i Bydel St. Hanshaugen, er meget godt evaluert i prosjektfasen. Sykefraværet til de gravide ansatte i barnehagene ble redusert signifikant, og de ansatte var meget godt fornøyd med tiltaket. Da de gravide ansatte i hele Bydelen ble inkludert 01.04.13 er det uhensiktsmessig å sammenlikne sykefraværsstatistikken med 2011 (før oppstart av prosjekt). Vi har derfor valgt å sammenlikne sykefraværsstatistikken 1. tertial 2011 med 1. tertial 2014. Hver gravid ansatt var i 2011 (1. tertial) 100 % sykemeldt i tilsammen 214 arbeidsdager. I 2014 (1.tertial) var hver gravid ansatt 100 % sykmeldt i til sammen 125 arbeidsdager. Dette gir en nedgang i fulltidssykefravær på 42 %. Hver gravid ansatt var i 2011 (1. tertial) delvis sykemeldt i tilsammen 314 arbeidsdager. I 2014 (1.tertial) var hver gravid ansatt delvis sykmeldt i til sammen 179 arbeidsdager. Dette gir en nedgang i deltidsfraværet på 43 %. I 2011 var samtlige gravide sykemeldte enten fulltid eller deltid i deler av svangerskapet. I 2014 (1. tertial) var 5 gravide uten sykefravær overhodet. 23