Halva rsplan norsk 9 klasse va r 2018

Like dokumenter
ÅRSPLAN NORSK 10. TRINN

Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Norsk

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Års- og vurderingsplan Norsk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10. årstrinn

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål:

Årsplan i norsk for 9. trinn Timefordeling:

Uke Tema Lærestoff, læremidler Kompetansemål

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole

Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering Our fantastic Tverrfaglig, alle fag Nett orientere seg i store world

Faglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17. Lytting og muntlig kommunikasjon: 1.1 Kommunikasjon

Års- og vurderingsplan Norsk Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

FORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig)

Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole

Norsk 10. trinn , Haraldsvang skole

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 9.trinn FAG: Norsk

NORSK Årsplan for 10. klasse

NORSK Årsplan for 10. klasse

Lokal læreplan i norsk 10

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Norsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy

NORSK Årsplan for 10. klasse

Tema: argumentasjon og debatt

Årsplan i norsk 9. trinn Lærere: Julie Strøm og Aksel Mygland

Årsplan i norsk 10.trinn

Årsplan i norsk 9. trinn Lærere: Lena, Julie, Lasse

Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE

Års- og vurderingsplan Norsk Selsbakk skole 8.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Treårsplan i norsk Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR

Tema: argumentasjon og debatt

Årsplan i norsk 9. trinn

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR

Årsplan Norsk

Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side Kort sagt side 41. informasjon i muntlige tekster

Helårsplan for Norsk

ÅrsplanNorsk Årstrinn: 9.årstrinn

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 6

Årsplan i norsk 10a og 10b 2017/2018 Lærebok: Nye kontekst 8-10, Basisbok og Tekster 4 av K. Blichfeldt, T. G. Heggem og M. Nilsen

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Muntlig kommunikasjon

Fagplan Skoleår 17/18 Fag Faglærer Klasse Høst * NORSK Roar Hornnes 9 C Vår *

ÅRSPLAN 17/18. Fag: Norsk. Klasse: 9.trinn. Planen vert fortløpande revidert etter kvart som året skrid fram

Halvårsplan i norsk 10.trinn høsten 2018

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8

ÅRSPLAN 2018/19. Norsk. 10. klasse. Planen blir revidert etter kvart som året skrid fram. Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN

Sektor for skole og oppvekst, Breilia skole ÅRSPLAN Fag: Norsk Trinn: 9/10 E Skoleår: Faglærere: Kjersti Nilsen

LÆREPLAN I NORSK SONGDALEN UNGDOMSSKOLE, 10.trinn. SKOLEÅRET Kompetansemål etter 10. årstrinn

UKE 33-44, og Skjønnlitterære og sakpregede tekster (noe repetisjon fra 8. trinn)

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Årsplan i norsk 10.trinn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 9. trinn 2017/2018

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 9. trinn 2018/2019

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Årsplan: Norsk Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Tonje Einarsen Skarelven, Brita Skriubakken og Gina Slater Kjeldsen

5. september Års- og vurderingsplan Norsk Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 5

Læreplan i norsk - kompetansemål

NORSK Årsplan for 10. klasse

Årsplan i norsk for 8. klasse EMNE:

Faglærere: Tone Linnebo Trelsgård og Marthe Elise Hodne Trinn: 8. Skoleår: 2017/18. Læringsressurs er

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8

September Års- og vurderingsplan Norsk Selsbakk skole 8.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 10. trinn 2017/2018

SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 10. trinn 2014/15. Læreverk: Kontekst 8-10, Gyldendal Norsk Forlag, 2006.

Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

Årsplan: Norsk 9. trinn Med forbehold om endringer

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse

Årsplan i norsk for 8. klasse

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord

Årsplan i norsk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan norsk trinn St. Sunniva skole

Årsplan i norsk for 8. klasse

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Læringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning

Lokal treårsplan i norsk ved Blussuvoll skole. Oppdatert

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan norsk 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule

Årsplan i norsk for 8B

Midlertidig fastsatt læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Årsplan: Norsk 9. trinn Forbehold om endringer

Årsplan i norsk 8a og 8b 2017/2018

[2017] FAG: Norsk FAG - OG VURDERINGSRAPPORT KLASSE/GRUPPE: For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 143. SKULE: Klepp ungdomsskule

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon

ÅRSPLAN NORSK 8.TRINN Periode Hovedområde (K-06) Kommentar

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR

Fagplan i norsk 9. trinn

LÆREPLAN I NORSK SONGDALEN UNGDOMSSKOLE, 8.trinn SKOLEÅRET

Muntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema/ innhold Grammatikk Arbeidsmåte Vurdering

Læreplan i norsk. Læreplankode: NOR1-05. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet Gjelder fra

Transkript:

Halva rsplan norsk 9 klasse va r 2018 Metoder/arbeidsmåte:. Individuelt arbeid; lesing, jobbe med oppgaver, bruk av ulike læringsstrategier. - Oppgaver fra læringsbøkene. - Tavleundervisning/forelesning. - Klassesamtaler. - Power Point med bilder og filmsnutter. - Se film. - Pararbeid og gruppearbeid. - Bruke I-pad. Læremidler: Kontekst Basisbok (bokform og digitalt) Kopier fra Nye Kontekst Basisbok Tekster 1, 2, 3 og 4, Kontekst oppgavebok, Kontekst grammatikk og rettskriving.

Prøver og større skriftlig/muntlig arbeid: - Skriftlige tekster hjemme og på skolen (3-timers på skolen). - Tester i emner vi går gjennom - Muntlig fremføring. Vurdering: - Se egne vedlegg med Veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse for standpunktvurdering etter 10. trinn. - Formativ og summativ vurdering. - Muntlige fremføringer. - Skriftlige tekster.

KOMPETANSEMÅL ETTER 10. KLASSE fra Kunnskapsløftet Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte, tolke og vurdere andres utsagn. Gjennom forberedt muntlig framføring og spontan muntlig samhandling skal eleven utvikle evnen til å kommunisere med andre og uttrykke kunnskap, tanker og ideer med et variert ordforråd i ulike sjangere. Muntlig kommunikasjon omfatter også å tilpasse språk, uttrykksformer og formidlingsmåte til kommunikasjonssituasjonen. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster lytte til, forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med relevant terminologi og formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier vurdere egne og andres muntlige framføringer ut fra faglige kriterier Skriftlig kommunikasjon Hovedområdet skriftlig kommunikasjon handler om å lese og skrive norsk. Opplæringen omfatter den første lese- og skriveopplæringen og den systematiske videreutviklingen av lese- og skrivekompetansen gjennom hele opplæringsløpet. Opplæringen i lesing skal stimulere elevens lyst og evne til å lese og skrive, og innebærer at eleven skal lese ulike tekster, både for å lære og for å oppleve. Leseopplæringen skal samtidig bidra til at eleven blir bevisst sin egen utvikling som leser og skriver. Skriving innebærer å uttrykke, bearbeide og kommunisere tanker og meninger i ulike typer tekster og sjangere. Sammensatte tekster er en naturlig del av de tekstene elevene skal lese og utforme. God skriftlig kommunikasjon forutsetter et godt ordforråd, ferdigheter i tekstbygging, kjennskap til skriftspråklige konvensjoner og evne til å tilpasse tekst til formål og mottaker. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon i arbeid med faget lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger gjengi innholdet og finne tema i et utvalg tekster på svensk og dansk skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke noen av dem i egne tekster planlegge, utforme og bearbeide egne tekster manuelt og digitalt, og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium integrere, referere og sitere relevante kilder på en etterprøvbar måte der det er hensiktsmessig Språk, litteratur og kultur Hovedområdet språk, litteratur og kultur handler om norsk og nordisk språk- og tekstkultur, også med internasjonale perspektiver. Elevene skal utvikle en selvstendig forståelse av norsk språk og litteratur, og få innsikt i hvordan språk og tekster har endret seg over tid og fortsatt er i endring. Elevene skal få kunnskap om språket som system og språket i bruk. De skal lese og reflektere over et stort og variert utvalg av eldre og nyere tekster i ulike sjangere og fra ulike medier. I tillegg skal elevene bli kjent med tradisjoner i norsk teksthistorie i et sammenlignende perspektiv mellom nåtid og fortid og i lys av impulser utenfra. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere på drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende gjøre rede for noen kjennetegn ved hovedgrupper av talemål i Norge, og diskutere holdninger til ulike talemål og til de skriftlige målformene nynorsk og bokmål beherske grammatiske begreper som beskriver hvordan språk er bygd opp bruke grammatiske begreper til å sammenligne nynorsk og bokmål forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske målformer, og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag gjøre rede for utbredelsen av de samiske språkene og for rettigheter i forbindelse med samisk språk i Norge presentere tema og uttrykksmåter i et utvalg sentrale samtidstekster og noen klassiske tekster i norsk litteratur gi eksempler på og kommentere hvordan samfunnsforhold, verdier og tenkemåter framstilles i oversatte tekster fra samisk og andre språk beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster, og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder presentere resultatet av fordypning i to selvvalgte emner: et forfatterskap, et litterært emne eller et språklig emne, og begrunne valg av tekster og emne forklare og bruke grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett ved publisering og bruk av tekster

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I NORSK Muntlige ferdigheter i norsk er å skape mening gjennom å lytte, samtale og tale, og tilpasse språket til formål og mottaker. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å mestre ulike muntlige kommunikasjonssituasjoner og kunne planlegge og framføre muntlige presentasjoner av ulik art. Utviklingen av muntlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med ulike muntlige sjangere og strategier i stadig mer komplekse lytte- og talesituasjoner. Det innebærer å tilegne seg fagkunnskap ved å lytte aktivt og å forstå og å bruke det muntlige språket stadig mer nyansert og presist i samtale om norskfaglige emner, problemstillinger og tekster av økende omfang og kompleksitet. Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte. Det vil si å kunne skrive teksttyper som er relevante for faget, og å kunne ta i bruk norskfaglige begreper. Å skrive i norskfaget er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å planlegge, utforme og bearbeide stadig mer komplekse tekster som er tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriftlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med formelle skriveferdigheter, tekstkunnskap og ulike skrivestrategier. Det innebærer å kunne uttrykke seg med stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål. Å kunne lese i norsk er å skape mening fra tekster fra nåtid og fortid i et bredt utvalg sjangere. Det innebærer å engasjere seg i tekster og få innsikt i andre menneskers tanker, opplevelser og skaperkraft. Det innebærer videre å kunne finne informasjon og forstå resonnementer og framstillinger i ulike typer tekster på skjerm og papir, og å kunne forholde seg kritisk og selvstendig til de leste tekstene. Utviklingen av leseferdigheter i norskfaget forutsetter at elevene leser ofte og mye, og at de arbeider systematisk med lesestrategier som er tilpasset formålet med lesingen, og med ulike typer tekster i faget. Utviklingen går fra grunnleggende avkoding og forståelse av enkle tekster til å kunne forstå, tolke, reflektere over og vurdere stadig mer komplekse tekster i ulike sjangere. Å kunne regne i norsk er å tolke og forstå informasjon i tekster som inneholder tall, størrelser eller geometriske figurer. Det vil si å kunne vurdere, reflektere over og kommunisere om sammensatte tekster som inneholder grafiske framstillinger, tabeller og statistikk. Utviklingen i regneferdigheter i norskfaget innebærer å skape helhetlig mening i stadig mer krevende tekster der ulike uttrykksformer må ses i sammenheng. Digitale ferdigheter i norsk er å bruke digitale verktøy, medier og ressurser for å innhente og behandle informasjon, skape og redigere ulike typer tekster og kommunisere med andre. I denne sammenhengen er det viktig å kunne vurdere og bruke kilder på en bevisst måte. Utviklingen av digitale ferdigheter er en del av lese- og skriveopplæringen i norskfaget, og innebærer å finne, bruke og etter hvert vurdere og referere til digitale kilder i skriftlige og muntlige tekster, og selv produsere stadig mer komplekse tekster. Videre innebærer det å utvikle kunnskap om opphavsrett og personvern, og ha en kritisk og selvstendig holdning til ulike typer digitale kilder.

Uke Emne Mål frå kunnskapsløftet Læringsmål Innhold Evaluering 1-3 Sidemål ord og skrivemåte. Bakgrunnen for bokmål og nynorsk, språksituasjonen i Norge i dag. -orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon i arbeid med faget. -lese et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk, og reflektere over innhold, form og formål. -Kunne forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske skriftspråk, bokmål og nynorsk. -Gjøre greie for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag. -Få en viss oversikt over hva som er likt og ulikt på nynorsk og bokmål. - Lære nynorske ord du vil få bruk for. -Bruke grammatiske uttrykk for å sammenlikne nynorsk og bokmål. Kontekst Basisbok: Kap. 9 og kap. 8 (kurs 3) Nye kontekst basisbok: Kurs 8.4: Bakgrunnen for bokmål og nynorsk (s. 350 355). Kurs 6.1: Ord og skrivemåte i nynorsk/bokmål (s. 252-257). Kapittel 6 (s. 258 277). Ressursbanken på Smartbok. Deltakelse i diskusjon. Formativ og summativ vurdering. Lese tekster på sidemålet ditt. 4-8 Litterære virkemidler Rim, rytme og linjedeling. Sidemål. -orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon i arbeid med faget. -lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier. -skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder. -planlegge, utforme og bearbeide egne tekster manuelt og digitalt, og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst -Lære hva rim er. -Lære hva vi mener med rytme i en tekst. Lære hvordan linjedeling kan understreke mening. - Lære ulike virkemidler og språklige bilder som gjentakelse, kontrast, sammenlikning, metafor, besjeling, frampek, Kontekst Basisbok s. 133 147. + Kap. 9 Nye kontekst basisbok s. 238 247 og 196 203. + Kap. 6

-uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding - Gjenkjenne og bruke disse virkemidlene i ulike tekster. Ressursbanken på Smartbook. Oppstart av Boka om meg selv. Lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakpregede, på bokmål og nynorsk. Vurdering av innlevert selvbiografi (i april). 9-10 Saktekster Informere, beskrive og begrunne. -skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder. -planlegge, utforme og bearbeide egne tekster manuelt og digitalt, og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst. -uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding. -skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium. -Forstå formålet med å skrive artikler. -Lese og analysere saktekster. - Planlegge saktekster og sette opp disposisjon. - Skrive artikkel. Kontekst basisbok kap. 6 utvalgte kurs. Nye kontekst basisbok kap. 4 utvalgte kurs. Nye kontekst oppgavebok s. 70 82. Aktuelle tekster fra Tekster 2, 3 og 4. Langsvars-oppgave (4t).

-integrere, referere og sitere relevante kilder på en etterprøvbar måte der det er hensiktsmessig. -orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon i arbeid med faget. -lese et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk, og reflektere over innhold, form og formål. Utvalgte tekster fra Fakta Fyk. 11-15 Språkhistorie perioder fra 1600-1900 16-20 Ord, bilde og lyd sammensatte tekster FILM -presentere tema og uttrykksmåter i et utvalg sentrale samtidstekster og noen klassiske tekster i norsk litteratur -lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger -presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med relevant terminologi og formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier -vurdere egne og andres muntlige framføringer ut fra faglige kriterier -samtale om form, innhold og formål i litteratur. -presentere resultatet av fordypning i to selvvalgte emner: et forfatterskap, et litterært emne eller et språklig emne, og begrunne valg av tekster og emne. -Lære om kjennetegn, typiske trekk og tema ved de ulike litterære periodene på denne tiden (barokken, opplysningstiden, romantikken, nasjonalromantikken, realismen, naturalismen og nyromantikken). - Lære om aktuelle forfattere fra periodene. -Lese tekster fra disse periodene. - Lære om virkemidler i film. - Reflektere over bruk av disse virkemidlene. - Analysere og finne virkemidler i film. Tekster 2 utvalgte tekster s. 98 228. Kontekst Basisbok kap. 3. Kurs 2, 3, 4 og 5 Muntlig presentasjon av en periode, samt selvvalgt skriftlig presentasjon av denne perioden. Analyse av virkemidler i film innlevering/muntlig presentasjon.

21-25 Oppsummering og repetisjon av tema og læringsmål. -samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film. -presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med relevant terminologi og formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier - vurdere egne og andres muntlige framføringer ut fra faglige kriterier -beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster, og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder Nye kontekst basisbok kap. 7 Kurs 7.3 Aktuelle filmer og reklamesnutter. Aktuelle tema og oppgaver fra -Kontekst basisbok -Nye kontekst basisbok -Kontekst oppgavebok -Kontekst gramatikk og rettskriving Vurdering av sidemålstekst. Gramatikkprøve i sidemål. Gjennom hele skoleåret vil det bli lagt særlig vekt på lesing som grunnleggende ferdighet. Lesestrategier vil vektlegges gjennom hele året. Vi vil også bruke en time i uken på sidemålsundervisning.