VEILEDER FOR ANSATTE OG RESSURSTEAM NÅR DET OPPSTÅR BEKYMRING RUNDT BARN I BARNEHAGEN

Like dokumenter
Prosesskart kva gjer du når du er bekymra for eit barn?

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Vedlegg 1 forslag til grunnmodell og beskrivelse

Målselv kommune HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGER OMSORGSSVIKT, VOLD OG OVERGREP MOT BARN

Skape et samarbeid med foreldrene, for å sikre barnets utvikling og trivsel. Avklare om det er behov for ytterligere støtte fra andre instanser

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir

Barneverntjenesten i Ytre Namdal

BEREDSKAPSPLAN. Forebygging og avdekking av seksuelle overgrep, vold og seksuell trakassering mot barn og unge

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1

Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere

Endringer i lovverk gjeldende fra

Utarbeidet våren 2017 FRA UNDRING TIL HANDLING. Rutine for tidlig innsats i barnehagen

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Melding til barneverntjenesten

NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene

Mobbing, konflikt og utagerende atferd

F I R F O T M O D E L L E N Kartleggings-verktøy

Informasjon om personalets. opplysningsplikt til barneverntjenesten. Melderutiner

Trivselsplan. Audnedals barnehager. Handlingsplan ved mobbing og krenkende atferd i barnehagene

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

BTI Handlingsveileder Barnehage

HVORDAN SNAKKE MED FORELDRENE?

RETNINGSLINJE VED MELDING OM KRENKENDE ATFERD, OPPLEVD UBEHAG ELLER MOBBING JF. OPPLÆRINGSLOVA 9A-3

Veileder til Startsamtale

F I R F O T M O D E L L E N

Fra bekymring til handling

Rutiner for samarbeid internt og eksternt i kommunen

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

PROSEDYRE VED BEKYMRING

Løkken Verk Montessoriskole. Prosedyrer for håndtering av mobbesaker

Stafettloggen. Handlingsveileder

ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE

HVEM KAN HJELPE JESPER?

NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd. Barnehagene i Lillehammer kommune

Forebyggende HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BARNEHAGENE I SKAUN KOMMUNE

TIDLIG INNSATS I TØNSBERG KOMMUNE RESILIENS SENSE OF COHERENCE, AARON ANTONOVSKY (1987)

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

Rutiner ved elevfravær ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! Handlingsplan ved fravær

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten...

Hvor er barnet født? Evt når kom barnet til Norge?

Handlingsplan ved bekymring rundt fravær trinn Grunnskolene i Odda kommune

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008

Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og barnehagene i Tromsø kommune

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir

Handlingsplan mot mobbing

Saksgang ved bekymring for en elevs faglige og sosiale utvikling, meldt av

Samarbeidsavtale mellom Midt-Telemark barneverntjeneste og barnehagene, skolene, PP-tjenesten og helsestasjonene i Nome kommune

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Stafettloggen. Handlingsveileder

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

BARN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune

Barn og brudd. Mail: Tlf: Moss Askim

SAMARBEIDSRUTINE MELLOM BARNEHAGENE I KRAGERØ KOMMUNE OG VESTMAR BARNEVERNTJENESTE

ROAN KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN. Informasjon til elever og foreldre / foresatte

BTI (Bedre tverrfaglig innsats) Handlingsveiledere Helsestasjon- og skolehelsetjenesten Siljan kommune

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097)

Handlingsveileder Helsestasjon

HANDLINGSPLAN MOBBING

Mobbing: Hva kan foreldre gjøre?

Barnevernet - til barnets beste

Er du bekymret for et barn eller en ungdom?

- Bedre tverrfaglig innsats. Handlingsveilederen

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?

Barneverntjenesten i Bærum. Informasjon til samarbeidspartnere

BTI-handlingsveileder Barnehage. Desember 2017

Barn som bekymrer - En handlingsveileder for ansatte

Oslostandard for. Samarbeid mellom helsestasjon, barnehage og barneverntjeneste

SAMARBEIDSRUTINE MELLOM KRISESENTERET I MOSS IKS, BARNEVERNTJENESTER OG BARNEVERNVAKTA I MOSSEREGIONEN

Tverrfaglig koordinering er vanskelig

Lokal beredskapsplan for Sør-Hålogaland bispedømme ved mistanke om eller anklage mot arbeidstaker om seksuelle overgrep

GRUNNLEGGENDE GUIDE OG RUTINER FOR ANSATTE Vold i nære relasjoner det angår oss alle

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD

MELDESKJEMA BARNEVERN (Bekymringsmelding)

VEILEDER FOR SAMARBEID MELLOM BARNEHAGER OG BARNEVERNTJENESTEN ØST I AGDER

TVERRFAGLIG SAMMARBEID I LINDESNESBARNEHAGENE

TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS

BTI-handlingsveileder Skole. Januar 2018

BEREDSKAPSPLAN FOR FOREBYGGING OG AVDEKKING AV SEKSUELLE OVERGREP MOT BARN

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

Hva gjør barnevernet når en mottar en bekymringsmelding?

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret

Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen

Udir Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten

Handlingsplan mot mobbing

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen

Handlingsplan mot mobbing og krenkelse i Kirkebakken barnehage.

Transkript:

VEILEDER FOR ANSATTE OG RESSURSTEAM NÅR DET OPPSTÅR BEKYMRING RUNDT BARN I BARNEHAGEN Innhold: Rutiner: - Rutiner når bekymring rundt barn i barnehagen oppstår S.2 - Avtale etter bekymringssamtale/handlingsplan S.5 Risikosituasjoner: - Risikosituasjoner knyttet til barnet S.6 - Risikosituasjoner knyttet til familien S.6 - Hva skal jeg se etter? Risikofaktorer som kan bekrefte min bekymring S.7 - Trekk v/ forelderfunksjonen S.8 Uksodden barnehage Revidert Mars 2012 1

RUTINER NÅR BEKYMRING RUNDT BARN I BARNEHAGEN OPPSTÅR TRINN SAKSGANG KOMMENTARER /VEILEDNING 1 Kartlegg din bekymring Det er noe ved.. som vekker bekymring eller undring hos deg. Hva er dette noe konkretiser! Gi deg selv tid til å kartlegge, - still følgende spørsmål til deg selv: - Hva er det som vekker bekymring? (sjekk i forhold til riskfaktorer ) - Hvorfor vekker dette bekymring hos meg?(har det sammenheng med mine egne verdier/holdninger, er jeg for snever,tolerant, intolerant) - Hvor ofte skjer dette? I hvilke situasjoner? - Hvor lenge har dette vart? Er det andre her på arbeidsplassen som også er bekymret? 2 Orienter din nærmeste Overordnet (styrer medlem av ressursteam) 3 Bekymringen løftes opp i barnehagens ressursteam. 4 Forberedelse til samtale med foresatte i ressursteam Du kan med fordel dele din bekymring med en annen voksen; en arbeidskollega, eller en fra ressursteamet for å finne ut om dette er bekymringsfullt. Ta likevel din bekymring opp med styrer i etterkant av drøftingen. - et problem skal aldri bæres alene - del det med en du stoler på - informer nærmeste overordnede Bekymringen presenteres og drøftes i ressursteamet. - legges fram av den som har best kjennskap til saken, innkaller eventuelt den som eier bekymringen - gir veiledning og støtte til hverandre, får inn flere perspektiver i gruppa - vurderer videre framgangsmåte: samtale m/foresatte? Tiltak ifht barnet? Videre observasjon av barnet? Kan løses internt i samarbeid m/ foresatte? Søke veiledning av en samarbeidsinstans? (Helsestasj, Nav, PPT, B.vern andre?) - Avklare hvem i ressursteamet som skal ha ansvar for videre oppfølging av barn/ familien? Kompetanse relasjon kjemi Tenk over følgende når du planlegger samtalen: - Hva er målet med samtalen? - Hva ønsker du å oppnå? - Hva er vesentlig/uvesentlig å ta med i samtalen. - Når skal samtalen finne sted? (Det er et poeng å unngå og ta opp vanskelig temaer rett for helger,ferier og lignende.) - Hvor skal samtalen være? (Finn et rom som kan være ok for alle) - Hvem andre skal delta? - Søk å oppnå størst mulig jevnbyrdighet mht antall møtedeltakere fra hjemmet kontra bhg/offentlig part. Ha med færrest mulig. Ta høyde for at samtalen også kan være vanskelig for foreldre. Tenk at det vanskelige kan bli saklig og ordentlig. Forbered deg mentalt- Hva er det verste som kan skje under samtalen? Målet er å få til et samarbeid basert på likeverd og brukermedvirkning, Hvor lang tid skal settes av til samtalen? På hvilken måte bør innkallingen skje? (Eks: Å sende lapp med barna hjem er ikke lurt.) Uksodden barnehage Revidert Mars 2012 2

TRINN SAKSGANG KOMMENTARER /VEILEDNING 5 Samtale med foresatte. Har foresatte samme bekymring som deg? Har de andre bekymringer enn deg? Snakk med foresatte om din bekymring så tidlig som mulig. Det er viktig å få til konstruktive samtaler før det blir konflikter. Klargjør hensikten med samtalen. Tydeliggjøre samtaleemnet. Ikke pakk inn. Sett ned viktige punkter. Vær konkret i dine beskrivelser Den i ressursteamet som har innkalt har ansvar for samtalen. Del bekymringen - ikke anklag. (det kan lett skje at foresatte mottar budskapet som kritikk) Vis respekt, ikke vær fordømmende Lytt til foresattes opplevelser og forslag. Gi rom for tenkepauser. Avtale for videre arbeid? Oppsummer samtalen. Sett opp forslag til tiltak som skal prøves. Lag skriftlig avtale om hvilke tiltak som skal iverksettes, hvor lenge de skal prøves, om og event hvilke andre instanser som er naturlig og ønskelig å samarbeide med. Bruk skjemaet: Tiltaksplan etter samtale med ny dato for oppfølgningsmøte og begge parters underskrifter. Har de ingen bekymring? Dersom foresatte avviser det du presenterer, er uenig, blir sinte og/eller ikke ønsker samarbeid vedrørende barnets/egen situasjon - Ikke svar med samme mynt, men gi dem tid til å rase ut dersom det er behov for det. Viktig å snakke med foresatte om hvilke konsekvenser det kan få for barnet dersom ikke god og nødvendig hjelp settes inn. Orienter så styrer. Gi en redegjørelse av saken. Legg ved det du har av skriftlig dokumentasjon. Drøft sammen om hva som videre skal skje. 6 Ettersamtale i ressursteam Etter samtalen med foresatte tas en ettersamtale i ressursteamet. Dette for å få ut/sortere følelser, sette ord på hvordan det forløp, hva kunne vært gjort annerledes, hva ble oppnådd og lignende. Avklare videre handlingsalternativer. Ettersamtalens innhold kan med fordel tas opp med foresatte og anbefale at de gjør noe tilsvarende. 7 Oppfølgings møte med foresatte Hvem er med på møtet? Deler alle samme bekymring? Avtale for videre arbeid (handlingsplan Innkall til nytt møte, i henhold til avtaleskjemaet. Redegjør for bakgrunn for første samtale og hva en ble enig om. Gjennomgå første tiltaksplan. Vurder i forhold til de tiltak som er/skal igangsettes, hvem som skal ha ansvar for hva, og sett dato for ny evaluering. Uksodden barnehage Revidert Mars 2012 3

TRINN SAKSGANG KOMMENTARER /VEILEDNING 8 EVALUERING AV TILTAK, JUSTERING AV HANDLINGS- PLAN Dersom tiltakene ikke virket etter hensikt og den uheldige utviklingen fortsetter, ta saken opp med styrer/ressursteamet. Gi en redegjørelse av saken. Legg ved det du har av skriftlig dokumentasjon. Drøft hva som videre skal skje. Er bekymringen av en slik karakter at det må vurderes å sende henvisning til annen instans? Eventuelt hvilke instans? Fører ikke tiltakene til ønsket endring? Ved usikkerhet kan saken drøftes anonymt eller åpent med aktuelle samarbeidinstans evt. barnevernet. Dersom en vurderer at saken bør henvises til PPT, helsestasjon/lege evt. andre, er det foreldrene som har ansvar for det. Eventuelt skriftlig samtykke i at barnehagen videreformidler kontakt Ressursteamet bistår foresatte i dette arbeidet. Dersom det vurderes at saken bør henvises til barnevernet er det viktig at foresatte og er orientert. Kall inn til møte, gjennomgå bekymringen. La foresatte få kopi av meldingen, evt. innkall barnevernet til møte sammen med foreldrene NB!!! Uten hinder av taushetsplikten skal offentlig ansatt gi opplysninger til kommunens barnevernetjeneste når det er grunn til å tro at barnet blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker. Ved mistanke om seksuelle overgrep, fysisk mishandling, der vold og trusler om vold blir brukt som maktmiddel eller der viktige bevis kan gå til spille eller liv og helse står i alvorlig fare, skal henvendelse til politi og/eller barnevern skje UTEN at foreldre kontaktes! Uksodden barnehage Revidert Mars 2012 4

AVTALE/ TILTAKSPLAN ETTER BEKYMRINGSSAMTALE Navn på barnet: Dato for samtale: Disse deltok i samtalen: Bekymringen for barnet skyldes: Hvilken endring ønskes for barnet /barnets situasjon: FØLGENDE AVTALE BLE INNGÅTT: Barnehagen skal: Foresatte skal: Hva skal være oppnådd innen neste møte: Aktuell samarbeidsinstans: Dato og kl.slett for nytt møte: Hvem skal delta:.. underskrift for foresatte.. underskrift for ansatte ved barnehagen Uksodden barnehage Revidert Mars 2012 5

Risikosituasjoner knyttet til barnet Født prematurt Utviklingsforsinkelse Syndrom/hjerneskade Hyperaktivitet, impulsivitet, oppmerksomhets- og Konsentrasjonsvansker Sky, tilbaketrekkende, utrygg Psykiske lidelser Utsatt for alvorlig omsorgssvikt Somatisk sykdom Utrygg tilknytning til sine omsorgsgivere Lav sosial kompetanse Relasjonsbrudd Mobbing Tap/sorg Adoptivbarn Fosterbarn Rusmisbruk Risikosituasjoner knyttet til familien Psykiske lidelser hos foreldre Langvarig, høyt konfliktnivå mellom foreldre eller familiens sosiale nettverk Foreldre med dårlig omsorgsevne Vold i familien Kriminalitet Rusmisbruk Lang/flere atskillelser fra mor i de første leveår Foreldre som er arbeidsledige over lang tid Flere enn tre betydelige flyttinger fra barnet er 3 til 18 år Samlivsbrudd - Nye parforhold Familier som tilhører en annen etnisitet Dårlig økonomi Uksodden barnehage Revidert Mars 2012 6

Hva skal jeg se etter? Risikofaktorer som kan bekrefte min bekymring: Trekk ved barnet: (Hvordan er det med?) A) Barnets forhold til voksne forholdet til foreldre (eks. viser følelser når det blir hentet/levert? Dialog? relasjoner til voksne B) Barnets samspill med andre barn, lekeevne og sosialkompetanse det sosiale nettverket relasjoner til andre barn forholdet til søsken sosial deltakelse lek, samlek/rollelek/parallell lek atferden (utagerende/stille/innadvendt/ overdrevent ansvarlig/tilpasningsdyktig..) Hvordan reagerer barnet på krav? humør (smil/gråt) C) Barnets konsentrasjon allmenntilstanden (trøtt/uopplagt) konsentrasjon/utholdenhet over tid? språk/begrepsutvikling D) Barnets fysiske utvikling og aktivitet grov-/finmotorikk/ fysisk aktivitet høyde/vekt/ (tynn, liten, blek, normal ) hygiene (kropp/klær) sykdom - Fravær Hvis ja, hva skyldes i så fall det? Uksodden barnehage Revidert Mars 2012 7

Trekk ved forelderfunksjonen: (Har foreldrene?) En realistisk oppfatning av barnet? - Forelder tillegger barnet ufordelaktige egenskaper Realistiske forventninger til barnets mestring? - Ser barnet i samsvar med sitt utviklingstrinn, setter ikke for høy eller lave forventninger, slik at barnet får et urealistisk selvbilde,eller nederlagfølelse Positivt engasjert i barnet? - Observer forelder og barnets samspill - Viser foreldre at de er opptatt av barnet (nærværende)? Oppmerksomme? Fysisk kontakt? Empati med barnet? - Kanskje det viktigste. Viser følelser? Forståelse for barnets sorg /vonde opplevelser? Medfølelse? Handler de adekvat i forhold til opplysninger det får om barnet? F. eks lettkledde barn i vinterkulda. Prioritert barnets behov? - Er egne behov viktigst? Kan de utsettes til barnets behov er dekket? Får barnet lov til å være barn? Ser forelder sammenheng mellom egne handlinger og konsekvensen for barnet? Evne til å bære egen smerte og frustrasjon uten å måtte avreagere på barnet? - Observer frustrasjonstoleransen. Kari Killen mener at man kun i forhold til de tre første punktene kan danne seg et realistisk bilde av omsorgssituasjonen via samtaler med foreldrene. De siste punktene må observeres. Trekk ved familiesituasjonen: Møter foreldrene til foreldermøter og konferanser? Hvordan oppleves samarbeidet med foreldrene? Hvordan oppleves den daglige oppfølgningen? Hvordan er familiesituasjonen? (sykdom, kriser) Hva med søsken, antall, alder, funksjonshemminger? Hvordan blir barnet prioritert? Er det rusproblemer i familien? Hvordan er de følelsesmessige båndene mellom foreldre og barn? Ved beskrivelse av observasjoner - Bruk konkrete eksempler for å underbygge Uksodden barnehage Revidert Mars 2012 8