Statens vegvesen RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) REGULERINGSPLAN for Fv. 602 Setremoen Midtskogen Notodden kommune Skien, 30.10.2015
Innhold 1 BAKGRUNN FOR RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE... 3 1.1 BESTILLING... 3 1.2 METODE... 3 1.3 PROSESS... 3 1.4 FORMÅL... 3 2 ANALYSEOBJEKTET... 3 2.1 BESKRIVELSE OG AVGRENSING... 3 3 KARTLEGGING AV POTENSIELLE HENDELSER/FORHOLD OG VURDERING AV RISIKO 4 3.1 SJEKKLISTE OVER MULIGE/POTENSIELLE HENDELSER/FORHOLD... 4 3.3 VURDERING AV RISIKO... 6 4 FORSLAG TIL TILTAK OG OPPFØLGING... 8 4.1 FORSLAG TIL TILTAK I ULIKE FASER... 8 4.2 PLANFORSLAGETS ENDRING AV RISIKOBILDET... 9 KONKLUSJON... 10 KILDER... 11 Side 2 Statens vegvesen Dato: 06.10.2015
1 Bakgrunn for risiko og sårbarhetsanalyse 1.1 Bestilling Det er i Plan og bygningsloven stilt krav til risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) jf. 43. Samfunnssikkerhet og risiko og sårbarhetsanalyse. Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. 118 og 126. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. 1.2 Metode Analysen er gjennomført etter veilederen Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, kartlegging av risiko og sårbarhet (desember 2011) fra DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap). Det er utarbeidet et eget notat om trafikksikkerhet for prosjektet som er grunnlag for punktet om trafikk. 1.3 Prosess ROSanalysen er gjennomført av Asplan Viak AS ved Lars Krugerud. ROSanalysen er gjennomført med innspill fra fagpersoner og bruk av kjent kunnskap fra ulike offentlige databaser. 1.4 Formål Analysen skal vise alle risiko og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. 2 Analyseobjektet 2.1 Beskrivelse og avgrensing Tiltaket omfatter i all hovedsak etablering av gsvei og fortau. Deler etableres på det som i dag er en eksisterende grusveg. Side 3 Statens vegvesen Dato: 06.10.2015
For planområdet vises det til reguleringsplankart. 3 Kartlegging av potensielle hendelser/forhold og vurdering av risiko 3.1 Sjekkliste over mulige/potensielle hendelser/forhold Sjekklisten (tabell 1) er brukt som en huskeliste for å vurdere om de opplistede nummererte uønskede hendelsene eller forholdene bør undersøkes nærmere mht. til risiko og sårbarhet i planområdet. Dersom vi vurderer at dette er relevant, må vi foreta en nærmere analyse eller utredning av hendelsen/forholdet og foreslå tiltak og eller oppfølging i reguleringsplan, anleggsfasen og etter utbygging (drift og vedlikehold). Tabell 1 Mulige/potensielle hendelse/forhold Tema ID Hendelse/forhold Liv/Helse (L) Miljø (M) Samfunn (S) Forklaring/medvirkende faktorer sikkerhetsproblemer Naturgitte 1 Kvikkleireskred Løsmasser fra elveavsetning i området. Masseene består i hovedsak av sand og grus og det er vurdert at det ikke er behov for stabiliserende eller setningsreduserende tiltak. 2 Jord og flomskred 3 Snøskred 4 Sørpeskred 5 Steinsprang 6 Fjellskred 7 Springflo/flom i sjø/vann 8 Flom i elv/bekk 9 Radon i grunnen 10 Spesielle vindforhold 11 Spesielle nedbørsforhold 12 Annet (angi hva) Infrastruktur 13 Veg (omkjøringsmuligheter) 14 jernbane 15 på sjø/vann/elv 16 i luft Hendelser i/på 17 giftutslipp Side 4 Statens vegvesen Dato: 06.10.2015
nærliggende virksomhet Betydelig avbrudd i tjenester 18 strålekilder 19 brann og eksplosjonsfare 20 Elektrisitet 21 Teletjenester 22 Vann og avløp 23 Drenering 24 Renovasjon (søppelhenting) 25 Høyspent i luft 26 Graving på ekst. kabel Forurensning 27 Forurensning i grunnen 28 Akutt forurensning 29 Permanent forurensing 30 Støv 31 Støy Ingen endring fra dagens situasjon 32 Farlige masser, alunskifer o.l. 33 Annet (angi hva) Trafikk 34 Ulykker med transportmidler(trafikkuly kker) L 35 Viltpåkjørsler Natur/kultur 36 Kulturminner/fortidsminn e, nærhet/berøres 37 Verneområde, nærhet/berøres 38 Kvalitet/omfang rekreasjonsareal 39 Kvalitet/omfang aktivitets/idrettsareareal 40 Spredning av fremmede skadelige arter 41 Biologisk mangfold M Risikoen er størst i anleggsfasen grunnet endret anleggstrafikk og endret kjøremønster Risikoen for spredning er størst i anleggsfasen grunnet flytting av masser osv. Omgivelser 42 Usikker is pga. regulert vannstand 43 Farefullt terreng, stup o.l. 44 Gruver, sjakter, e.l. 45 Farefulle forlatte installasjoner Side 5 Statens vegvesen Dato: 06.10.2015
46 Annet Beredskap 47 Brannberedskap (utilstrekkelig slokkevann, spesielt farlige anlegg) 48 Fremkommelighet ved utrykkning 49 Annet (angi hva) Sabotasje 50 Spesielle utsatte mål 51 Annet (angi hva) 3.3 Vurdering av risiko Vurdering av sannsynlighet for mulige hendelser er delt i: Meget sannsynlig minst 1 gang per år Sannsynlig 1 gang hvert 2. 10. år Mindre sannsynlig 1 gang hvert 10. 50. år Lite sannsynlig sjeldnere enn hvert 50 år Vurdering av konsekvenser Liv/helse for mulige hendelser er delt i: Ufarlig ingen personskader En viss fare få og små personskader Kritisk alvorlige personskader Farlig alvorlige personskader/ en død Katastrofalt en eller flere døde Vurdering av konsekvenser Miljø for mulige hendelser er delt i: Ufarlig ingen skader En viss fare mindre skader, lokale skader Kritisk omfattende skader regionale konsekvenser med restitusjonstid < 1 år Farlig alvorlige skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid > 1 år Katastrofalt svært alvorlige og langvarige skader, uopprettelig miljøskade Vurdering av konsekvenser Systembrudd på viktige samfunnsfunksjoner for mulige hendelser er delt i: Ufarlig systembrudd er uvesentlig En viss fare systembrudd kan føre til skade dersom reservesystemer ikke finnes Kritisk systembrudd settes ut av drift < 1 døgn Side 6 Statens vegvesen Dato: 06.10.2015
Farlig systembrudd settes ut av drift > 1 døgn Katastrofalt systembrudd settes varig ut av drift Risikomatrisen viser hvordan en anslår frekvens og konsekvens av de ulike mulige/potensielle hendelser/forhold. Nummereringen (ID) av hendelse/forhold henviser til tabell 1. Hendelsene/forholdene som er kommet i gul eller rød sone vil bli vurdert videre i analysen med forslag til tiltak, vurdering av risiko etter tiltak og oppfølging videre. Risikomatrise Liv/Helse/Miljø/Samfunnsfunksjoner Sannsynlighet Konsekvens Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofalt Meget sannsynlig (Minst 1 gang per år) Sannsynlig (1 gang hvert 2. 10. år) Mindre sannsynlig (1 gang hvert 10. 50. år) Lite sannsynlig (sjeldnere enn hvert 50 år.) 40 34 Side 7 Statens vegvesen Dato: 06.10.2015
4 Forslag til tiltak og oppfølging 4.1 Forslag til tiltak i ulike faser Skjematisk oppstilling av ulike hendelser/forhold, forslag til tiltak for reguleringsplan, byggeplan, anleggsfase og drift og vedllikeholdsfase og til slutt en risikovurdering etter tiltak og oppfølging videre. Tabell 2 Tiltak, vurdering av risiko etter tiltak og oppfølging videre ID Hendelse/ forhold Nr Navn. 35 Ulykker med transportmidl er Risiko og sannsynlighet Farge + risiko + sannsynlighet Liv /Helse (L) Miljø (M) Samfunn (S) Forslag til tiltak reg. plan Forslag til tiltak byggeplan Forslag til tiltak anleggsfase L, H, M eller S (evt. flere) L Frisiktssoner Frisiktssoner Anleggsfasen vil være perioden med størst risiko grunnet anleggstrafikk, endret kjøremønster etc. Sikring og skilting er viktige tiltak. Forslag til tiltak drift og vedlikeholdsfase Sikre at det er frisikt i sonen i forhold til vegetasjon. 40 Spredning av fremmede skadelige arter M Bestemmelse om YMplan, der fjerning og hindring av spredning av Hagelupin skal være vurdert Beskrivelse av tiltak gjennom YMplan som er del av byggeplan. YMplan skal beskrive tiltak i anleggsfasen. Side 8 Statens vegvesen Dato: 06.10.2015
4.2 Planforslagets endring av risikobildet Nedenfor tabell 3 viser hvordan planforslaget endrer risikobildet for de enkelte hendelsen/forholdene, forutsatt at riskoreduserende tiltak gjennomføres. Tabell 3 Endring av risiko Endring av risiko Anleggsfasen Permanent Naturfarer Redusert Uendret Økt Infrastruktur Hendelser i/på nærliggende virksomhet Betydelig avbrudd i tjenester Forurensning Trafikk 34. Ulykke med transportmidler Natur/kultur 40. Spredning av fremmede skadelige arter Beredskap Side 9 Statens vegvesen Dato: 06.10.2015
Konklusjon Det er i anleggsfasen risikoen er størst både i forhold til ulykker og i forhold til spredning av uønskede arter (Hagelupin). Det er viktig å sette inn tiltak i anleggsfasen for å forhindre ulykker og spredning av Hagelupin. I permanent situasjon vil risikoen for ulykker være redusert i forhold til dagens situasjon ved at myke trafikanter får adskilt trase. Det er ikke skjedd ulykker med myke trafikanter i perioden år 2000 til i dag. Det er kun skjedd 3 ulykker på den aktuell strekningen siden år 2000, alle med lettere skader. I permanent situasjon vil en ved tiltak i anleggsfasen ha redusert risiko for spredning av Hagelupin. Side 10 Statens vegvesen Dato: 06.10.2015
Kilder http://www.miljostatus.no/ http://www.miljødirektoratet.no/no/tjenesterogverktoy/database/naturbase/ http://www.nve.no/ http://www.ngu.no/ http://artskart.artsdatabanken.no/ http://www.skrednett.no/ Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, kartlegging av risiko og sårbarhet (revidert utgave desember 2011) Trafikksikkerhetsvurdering, Asplan Viak AS, 26.06.2015 Geoteknikk Fv 602 SetremoenMidtskogen, vurderingsrapport for profil 0800 Statens vegvesen, datert 29.09.2015 Side 11 Statens vegvesen Dato: 06.10.2015