QUANTA Lite TM M2 EP (MIT3) 704540 For In Vitro-diagnostikk CLIA-klassifisering: Høy kompleksitet Anvendelsesområde QUANTA Lite TM M2 EP (MIT3) ELISA er en enzymkoblet immunsorbent analyse (ELISA) for semikvantitativ påvisning av mitokondrieantistoffer i humant serum. Forekomsten av mitokondrieantistoffer kan brukes sammen med kliniske resultater og andre laboratorietester for å hjelpe i diagnosen av primær biliær cirrhose. Sammendrag og forklaring av testen Primær biliær cirrhose (PBC) er en kronisk leversykdom karakterisert av at de små intrahepatiske gallegangene destrueres. Progressiv destruksjon av gangene fører til økt funksjonssvikt av leveren og, over tid, kan den føre til leversvikt og behov for levertransplantasjon. 1, 2 Etiologien til PBC er ukjent selv om en genetisk komponent og andre 1, 3, 4 faktorer kan være viktige for sykdommens utvikling. PBC oppstår typisk i alderen 30 til 65 og rammer kvinner hyppigere enn menn (estimert kvinneprevalens 9:1). 3,4 Prevalensen av PBC hos førstegradsslektninger til PBC-pasienter varierer fra 1,3 til 6,4%. 4,5 PBC finnes hos alle rasene og er spredt i hele verden. Store variasjoner i geografisk prevalens av PBC er rapportert, estimater varierer fra 2 per 100 000 i Japan og Australia til 40 per 100 000 i USA. 3, 6 Serologiske analyser er viktige hjelpemidler for gjenkjennelse og diagnose av PBC da mange antistoffer assosiert med PBC forkommer før symptomene melder seg. 7-9 Antimitokondrieantistoffer (AMA), påvist ved indirekte immunfluorescensanalyse (IFA), er den tradisjonelle markøren for PBC. 10 Selv om AMA er rapportert hos opp til 90-95% av PBCpasientene, kan påvisningsfrekvensen være signifikant lavere. 11 Påvisning av AMA ved hjelp av IFA er sterkt avhengig av observatørens ferdigheter, analysens tekniske komponenter og forekomsten av andre antistoffer som kan tildekke eller villede tolkningen av IFA-mønstrene. Tidlige studier beskrev ni subtyper av mitokondrieantigener kalt M1-M9. 12 Hovedgruppen av autoantigenene som PBC-pasientersera er rettet mot, gjenkjenner M2 antigen-delen. Primærkomponentene av M2-antigenet viste seg å være medlemmer av 1-oksosyre dehydrogenase-komplekset. De spesifikke antigenene ble identifisert som E2-subenheter til pyruvat dehydrogenase-komplekset (PDC-E2), 2-oksosyre dehydrogenase-komplekset (BCOADC-E2), og 2-okso glutarat dehydrogenase-komplekset (OGDC-E2). 13 Identifikasjon av disse antigenene muliggjorde utviklingen av ELISA-analyser. ELISA-tester viste seg å være mer sensitive enn IFA. 14-17 Førstegenerasjons anti-m2 ELISA-tester brukte PDC-E2 som primærsubstrat for å påvise PBC-spesifikke antistoffer. Mens 80-90% av histologisk bekreftede PBC-pasienter har anti-pdc-e2-antistoffer, reagerer rundt 10% av PBC-pasientene mot BCOADC-E2 og/eller OGDC-E2. 18,19 Gershwin og Leung utviklet og patenterte et trippelt uttrykkende hybrid klon ( MIT3 ) som uttrykker immundominerende epitoper fra PDC-E2, BCOADC-E2 og OGDC-E2 11,15,16,19 Den MIT3-baserte ELISA viste seg å ha forbedret påvisningsevne i forhold til IFA eller konvensjonelle PDC-E2-baserte ELISA-tester og påviste AMA i mer enn to tredjedeler av seraene fra pasientene som var AMA-negative (med IFA). 15, 16 Da forekomsten av AMA kan komme før utviklingen av symptomatisk sykdom, kan evnen til å identifisere nøyaktigere forekomsten av markører for PBC bidra til tidligere diagnose, behandling og muligens holde utviklingen av sykdommen noe tilbake. 7,8,9-1 -
Prosedyreprinsipper Affinetets-renset recombinant antigen (MIT3) inneholde immundominerende porsjoner av PDC- E2, BCOADC-E2 og OGDC-E2 er bundet til brønnene til en mikrotiterplate av polystyren under betingelsene som vil konservere antigenet i naturlig tilstand. Forhåndsfortynnede kontroller og fortynnet pasientserum blandes i separate brønner slik at tilstedeværende Sm-antistoff bindes til det immobiliserte antigenet. Ubundet prøve vaskes vekk og et enzym-merket anti-human IgGkonjugat tilsettes hver brønn. En andre inkubasjon gjør det mulig for det enzym-merkede antihumane IgG-antistoffet å binde seg til pasientens antistoff som har festet seg på mikrobrønnene. Etter å ha vasket bort enzym-merket anti-humant IgG-antistoff som ikke har festet seg, måles gjenværende enzymaktivtet ved å tilsette et substrat og fargeutviklingen måles. Analysen kan avleses spektrofotometrisk ved å måle og sammenlikne fargeintensiteten som utvikles i pasientbrønnene med fargen i kontrollbrønnene. Reagenser 1. Mikrotiter ELISA-plate av polystyren dekket med renset recombinant MIT3 antigen, (12-1 x 8 brønner), med holder i foliepakning inneholdende tørkemidler 2. ELISA negativ kontroll, 1 bufret ampulle som inneholder konserveringsmiddel og humant serum uten humane antistoffer mot Mitokondrie M2, forhåndsfortynnet, 1,2mL 3. M2 EP (MIT3) ELISA lav positiv, 1 bufret ampulle som inneholder konserveringsmiddel og humant serum med ikke-humane antistoffer mot Mitokondrie M2, forhåndsfortynnet, 1,2 ml 4. M2 EP (MIT3) ELISA høy positiv, 1 bufret ampulle som inneholder konserveringsmiddel og humant serum med antistoff mot Mitokondrie M2, forhåndsfortynnet, 1,2 ml 5. HRP prøvediluent prøve, 1 ampulle rosafarget som inneholder fosfatbufret saltvann, Tween 20, proteinstabilisatorer og konserveringsmiddel, 50 ml 6. HRP vaskekonsentrat, 1 ampulle med 40x konsentrat rødfarget som inneholder fosfatbufret saltvann og Tween 20, 25 ml Se metodeavsnittet for veiledning om fortynning. 7. HRP IgG-konjugat, (geit), anti-humant IgG, 1 ampulle blåfarget som inneholder buffer, proteinstabilisatorer og konserveringsmiddel, 10 ml 8. TMB-kromogen, 1 ampulle som inneholder stabilisatorer, 10 ml. 9. HRP stoppløsning, 0,344M svovelsyre, 1 ampulle fargeløs, 10 ml Advarsler 1. ADVARSEL: Dette produktet inneholder et kjemikalie (0,02% kloramfenikol) i prøvediluenten, kontrollene og konjugat antatt som kreftfremkallende i staten California. 2. Alt materiale fra menneskekilder brukt i preparatet til kontroller for dette produktet har blitt testet og funnet negativ for antistoff mot HIV, HBsAg og HCV av metoder klarert av det amerikanske helsetilsynet (FDA). Imidlertid kan ingen testmetode gi fullstendig sikkerhet om at HIV, HBV, HCV eller andre smittsomme agens er fraværende. Derfor skal M2 EP (MIT3) ELISA lav positiv, M2 EP (MIT3) ELISA høy positiv og ELISA negativ kontroll behandles på samme måte som potensielt smittefarlig materiale. 20 3. Natriumazid brukes som konserveringsmiddel. Natriumazid er en gift og kan være giftig ved svelging eller ved opptak gjennom huden eller via øynene. Natriumazid kan reagere med bly- eller kobberrør og danne potensielt eksplosive metallazider. Bruk rikelig med vann i vaskene, hvis de brukes for avfallshåndtering av reagenser, for å forhindre oppsamling av azider. 4. HRP-konjugatet inneholder et fortynnet giftig/korrosivt kjemikalie som kan være giftig ved svelging av store mengder. Unngå hud- og øyenkontakt for å forhindre mulig kjemisk forbrenning. - 2 -
5. TMB-kromogenet inneholder et kjemikalie som kan være skadelig ved inhalering, svelging eller opptak gjennom huden. Unngå inhalering, svelging eller hud- og øyenkontakt for å forhindre skader. 6. HRP-stoppløsningen inneholder en fortynnet svovelsyreoppløsning. Unngå eksponering av baser, metaller eller andre forbindelser som kan reagere med syrer. Svovelsyre er giftig og korrosiv og kan være giftig ved svelging. Unngå hud- og øyenkontakt for å forhindre mulig kjemisk forbrenning. 7. Bruk egnet personlig verneutstyr når du arbeider med reagensene som er levert. 8. Dersom du søler reagenser skal disse straks vaskes bort. Du skal være oppmerksom på alle kommunale, statlige og lokale miljøbestemmelser ved avfallsbehandling. Forholdsregler 1. Dette produktet brukes for in vitro-diagnostikk. 2. Utbytting av komponenter andre enn de som leveres med dette systemet kan føre til inkonsistente resultater. 3. Ufullstendig eller ineffektiv vasking og utilstrekkelig væskefjerning fra ELISAbrønnremsene vil forårsake dårlig presisjon og/eller høy bakgrunn. 4. Tilpassing av denne analysen for bruk sammen med, helt eller delvis, automatiske prøveprosessorer eller andre væskebehandlingsapparater, kan gi avvikende testresultater i forhold til de som utføres ved hjelp av manuell prosedyre. Det er hvert enkelt laboratoriums ansvar å stadfeste at deres automatiske prosedyre gir testresultater innenfor akseptable grenser. 5. En rekke faktorer påvirker analyseprestasjonene. Herunder inkluderes starttemperaturen til reagensene, lufttemperaturen, pipetteteknikkens nøyaktighet og reproduserbarhet, hvor grundig det er vasket og fjernet væske fra brønnen til ELISA-remsen, fotometeret som er brukt til å måle resultatene og inkubasjonstidenes varighet under analysen. Det er nødvendig med konsistens konsistens for å oppnå nøyaktige og reproduserbare resultater. 6. Det anbefales at man holder seg strengt innenfor rammene til protokollen. 7. Ufullstendig forsegling av glidelåsen til posen som inneholder mikrobrønnremsene og tørkemidlene vil resultere i degradasjon av antigen og dårlig presisjon. 8. Uakseptabelt lave sbsorbanser kan observeres etter to eller flere bruk fra én enkel flaske med HRP-konjugat over en tidsperiode. Det er viktig å følge alle anbefalte behandlingsprosedyrer for HRP-konjugatet for å forhindre at dette oppstår. 9. Kjemisk kontaminasjon av HRP-konjugatet kan forårsakes av ufullstendig rengjøring eller skylling av utstyr eller instrumenter. Avfall fra vanlige laboratoriekjemikalier slik som formalin, blekemiddel, etanol eller vaskemiddel vil forårsake degradasjon av HRPkonjugatet over tid. Skyll alt utstyret og alle instrumentene grundig etter bruk av kjemiske rengjørings- og desinfeksjonsmidler. Oppbevaringsbetingelser 1. Lagre alle reagensene i kitet ved 2-8 C. Ikke frys. Reagensene er stabile helt til de går ut på dato hvis de oppbevares og behandles på foreskriftsmessig vis. 2. Ubrukte antigen-dekkede mikrobrønnremser skal forsvarlig forsegles på ny i folieposen som inneholder tørkemidlene og oppbevares ved 2-8 C. 3. Fortynnet vaskebuffer er stabil i én uke ved 2-8 C. Innhenting av prøver Denne prosedyren skal utføres med en serumprøve. Tilsetting av azid eller andre konserveringsmidler til testprøvene kan påvirke resultatene. Mikrobielt kontaminerte, - 3 -
varmebehandlede prøver eller prøver som inneholder synlige partikler skal ikke brukes. Sterkt hemolysert eller lipemisk serum eller prøver skal unngås. Etter innhenting skal serumet skilles fra blodklumpen. CLSI (NCCLS) dokument H18-A3 anbefaler følgende oppbevaringsbetingelser for prøver: 1) Ikke oppbevar prøver i romtemperatur lenger enn i 8 timer. 2) Hvis analysen ikke fullføres innen 8 timer, kjøl prøven ned til 2-8 C. 3) Hvis analysen ikke fullføres innen 48 timer, eller ved forsendelse av prøven, frys den ned til -20 C eller lavere. Nedfryste prøver må blandes godt etter tining og før testing. Prosedyre Leverte materialer 1 M2 EP (MIT3) ELISA-mikrotiter (12-1 x 8 brønner), med holder 1 1,2mL forhåndsfortynnet ELISA negativ kontroll 1 1,2mL forhåndsfortynnet M2 EP (MIT3) ELISA lav positiv 1 1,2mL forhåndsfortynnet M2 EP (MIT3) ELISA høy positiv 1 50mL HRP-prøvediluent 1 25mL HRP-vaskekonsentrat, 40x konsentrat 1 10mL HRP IgG-konjugat, (geit), anti-humant IgG 1 10mL TMB-kromogen 1 10mL HRP-stoppløsning, 0,334M svovelsyre Påkrevd tilleggsutstyr (ikke levert) Mikropipetter for å forsyne 5, 100, 200-300 og 500µL Engangs mikropipettetips Testrør for pasientprøvefortynninger, 4mL volum Destillert eller deionisert vann 1L beholder for fortynnet HRP-vaskekonsentrat Mikrotiterplateleser som er i stand til å måle OD ved 450nm (og 620nm for dobbel bølgelengdeavlesninger). Metode Før du starter 1. Bring alle reagenser og prøver opp til romtemperatur (20-26 o C) og bland godt. 2. Fortynn HRP-vaskekonsentratet ut (1:40) ved å blande innholdet av HRPvaskekonsentratflasken med 975mL destillert eller deionisert vann. Hvis hele platen ikke skal kjøres i denne perioden, kan du forberede en mindre mengde ved å blande 2,0mL av konsentratet med 78mL destillert eller deionisert vann for hver 16 brønner som skal brukes. Den fortynnede bufferen er stabil i én uke ved 2-8 o C. 3. Gjør klar en oppløsning (1:101) for hver pasientprøve ved å blande 5µL fra prøven med 500µL av HRP-prøvediluent. Fortynnede prøver må brukes innen 8 timer etter klargjøring. IKKE FORTYNN M2 EP (MIT3) ELISA lav positiv, M2 EP (MIT3) ELISA høy positiv og ELISA negativ kontroll. 4. Bestemmelse av forekomst eller fravær av antistoffer M2 EP (MIT3) ved hjelp av arbitrære enheter krever to brønner for hver av de tre kontrollene og én eller to brønner for hver pasientprøve. Det anbefales at prøvene kjøres i duplikat. Analyseprosedyre 1. ALLE REAGENSER MÅ BRINGES TIL ROMTEMPERATUR (20-26 C) FØR DU BEGYNNER ANALYSEN. Plasser påkrevd antall av mikrobrønner/remser i holderen. Legg straks tilbake remser som du ikke skal bruke tilbake i posen med tørkemidler og forsegl forsvarlig for å minimalisere eksponering for vanndamp. - 4 -
2. Tilsett 100µL av forhåndsfortynnet M2 EP (MIT3) ELISA lav positiv, M2 EP (MIT3) ELISA høy positiv, ELISA negativ kontroll og de fortynnede pasientprøvene til brønnene. Dekk brønnene og sørg for 30 minutters inkubasjon ved romtemperatur på en vannrett overflate. Inkubasjonstiden begynner etter at siste prøve tilsettes. 3. Vasketrinn: Aspirer innholdet av hver brønn grundig. Tilsett 200-300µL av fortynnet HRP-vaskebuffer til alle brønnene og deretter aspirer. Gjenta denne sekvensen to ganger til (totalt tre vasker). Inverter platen og bank på absorberende materiale for å fjerne resterende væske etter siste vask. Det er viktig å tømme hver brønn fullstendig etter hvert vasketrinn. Du opprettholder den samme sekvensen for aspirasjon som den som ble brukt for prøvetilsetning. 4. Tilsett 100μL av HRP-IgG-konjugatet til hver brønn. Konjugatet skal fjernes fra flaskene under standard aseptiske forhold og gode laboratorieteknikker. Bare fjern den koblingsmengden fra flasken som er nødvendig for analysen. DU SKAL ALDRI RETURNERE UBRUKT KONJUGAT TIL FLASKEN FOR Å UNNGÅ POTENSIELL MIKROBIELL OG/ELLER KJEMISK KONTAMINERING. Som i trinn 2, sørg for 30 minutters inkubasjon av brønnene. 5. Vasketrinn: Gjenta trinn 3. 6. Tilsett 100µL av TMB-kromogenet til hver brønn og sørg for 30 minutters inkubasjon i mørke ved romtemperatur. 7. Tilsett 100µL av HRP-stoppløsningen til hver brønn. Du opprettholder den samme sekvensen og timing ved tilsetting av HRP-stoppløsning som den som ble brukt for TMBkromogenet. Bank forsiktig på platen med en finger for å blande brønnene grundig. 8. Avles absorbans (OD) fra hver brønn ved 450nm innen én time etter å ha stoppet reaksjonen. Hvis du ønsker bikromatiske målinger, kan du bruke 620nm som referansebølgelengde. Kvalitetskontroll 1. M2 EP (MIT3) ELISA lav positiv, M2 EP (MIT3) ELISA høy positiv og ELISA negativ kontroll skal kjøres med hvert oppsetti for å sikre at alle reagenser og prosedyrer fungerer som de skal. 2. Merk at da M2 EP (MIT3) ELISA lav positiv, M2 EP (MIT3) ELISA høy positiv og ELISA negativ kontroll er forhåndsfortynnet, kontrollerer de ikke for prosedyremessige metoder tilknyttet fortynning av prøver. 3. Tilleggskontroller kan utføres i henhold til veiledninger eller krav fra lokale, statlige og/eller kommunale myndigheter eller akkrediterte organisasjoner. Egnet tilleggskontrollsera kan forberedes ved å aliquotere innsamlede humane serumprøver og oppbevaring ved < -20 C. 4. Alle kriteriene oppgitt nedenfor må oppfylles for å betrakte testresultatene som gyldige. Hvis noen av disse kravene ikke oppfylles, skal testen betraktes som ugyldig og analysen må gjentas. a. Absorbansen av forhåndsfortynnet M2 EP (MIT3) ELISA høy positiv må være høyere enn absorbansen til forhåndsfortynnet M2 EP (MIT3) ELISA lav positiv, og denne må være høyere enn absorbansen til forhåndsfortynnet ELISA negativ kontroll. b. Forhåndsfortynnet M2 EP (MIT3) ELISA høy positiv må ha en høyere absorbans enn 1,0, mens absorbansen til forhåndsfortynnet ELISA negativ kontroll ikke kan være over 0,2. c. Absorbansen til M2 EP (MIT3) ELISA lav positiv må være mer enn doble av ELISA negativ kontroll eller over 0,25. - 5 -
d. ELISA negativ kontroll og M2 EP (MIT3) ELISA høy positiv er ment for å kontrollere for substansiell reagensfeiling. M2 EP (MIT3) ELISA høy positiv vil ikke sikre presisjon ved analysens cut-off. e. Bruker henvises til CLSI (NCCLS) dokument C24-A3 for videre veiledning for egnet kvalitetskontrollpraksis. 21 Beregning av resultater OD-middelverdien for hvert sett av duplikater bestemmes først. Reaksjonen for hver prøve kan deretter beregnes ved å dele prøvens OD-middelverdi med OD-middelverdien for M2 EP (MIT3) ELISA lav positiv. Resultatet multipliseres med antall tildelte M2 EP (MIT3) ELISA lav positiv enheter som står oppgitt på etiketten. Prøve OD Prøveresultat = x M2 EP (MIT3) ELISA lav positiv (enheter) M2 EP (MIT3) ELISA lav positiv OD (enheter) Reaksjon er relatert til antistoffmengde fremstilt på ikke-lineært vis. Selv om økninger og minskinger av pasientens antistoffkonsentrasjoner vil gjenspeiles i form av tilsvarende stigning eller fall i reaksjon, er endringen ikke proporsjonal (dvs. en fordobling av antistoffkonsentrasjon vil ikke fordoble reaksjonen). Hvis det påkreves en nøyaktigere kvantifisering av pasientens antistoff, skal serielle fortynninger av pasientprøven kjøres og den siste fortynningen som måles positiv i analysen, skal rapporteres som pasientens antistofftiter. Tolkning av resultater ELISA-analysen er meget følsom for teknikk og er i stand til å påvise selv små forskjeller i pasientpopulasjonen. Verdiene som vises nedenfor er bare foreslåtte verdier. Hvert laboratorium bør etablere eget referanseområde basert på egne teknikker, kontroller, utstyr og pasientpopulasjoner i henhold til deres etablerte prosedyrer. Prøven kan da klassifiseres som negativ, tvetydige eller positiv i henhold til tabellen nedenfor. Enheter Negative <20 Tvetydige 20,1 24,9 Positiv >25 1. Et positivt resultat indikerer forekomst av mitokondrie-antistoffer og antyder muligheten av primær biliær cirrhose. 2. Et negativt resultat indikerer ingen forekomst av mitokondrie-antistoff eller nivåer under analysens negative grense. 3. Det foreslås at resultatene som rapporteres av laboratoriet skal inneholde uttalelsen: Følgende resultater ble fremstilt med INOVA QUANTA Lite TM M2 EP (MIT3) ELISA. M2 EP (MIT3)-verdier fremstilt med forskjellige fabrikanters analysemetoder kan ikke brukes om hverandre. Størrelsen av rapportert IgG-nivåer kan ikke korreleres til et grensepunkttiter. Prosedyrebegrensninger 1. Forekomsten av immunkomplekser eller andre immunglobulinaggregater i pasientprøven kan forårsake et forhøyet nivå av ikke-spesifikk binding og produsere feilaktige positive analyseresultater. 2. Ikke alle primær biliær cirrhose-pasienter er positive for mitokondrie-antistoffer. 3. Resultatene til denne analysen bør brukes sammen med kliniske resultater og andre serologiske tester. - 6 -
4. Prestasjonsegenskapene til analysen har ikke blitt etablert for annet prøvemateriale enn serum. Forventede verdier Estimater for PBC-prevalens varierer fra 2 per 100 000 i Japan og Australia til 40 per 100 000 i USA. 3, 6 Mens antimitokondrie-antistoffer har generelt blitt trodd å være tilstede hos 90-95% av PBC-pasientene, avhenger forekomsten til påviste antistoffer av gruppen som undersøkes og sensitiviteten kan være så lav som 72%. 11 Spesifisiteten for AMA med IFA for PBC ligger i området 95-97%. 11 Normalområde Anti-M2 (MIT3)-antistoffer hos asymptomatiske friske individer Et panel av 520 asymptomatiske, friske individer ble testet for M2 EP(MIT3)-antistoffer med QUANTA Lite TM M2 EP (MIT3) ELISA. Alders- og kjønndata var tilgjengelige for 299 av prøvene. Alderen varierte fra 18-78 år og inkluderte 150 menn og 149 kvinner. Gjennomsnittsverdien for denne populasjonen var 7,6 enheter, medianverdien var 6,0 enheter. Spesifisiteten til analysen var på 98,5% (512/520) for normalprøvene. To reaktive prøver viste klare AMA-mønstre ved IFA-undersøkelse. Spesifikke Prestasjoner Karakteristikker Forekomsten av M2 (MIT3)-antistoffer påvist med QUANTA Lite TM M2 EP (MIT3) ELISA av totalt 980 definitive PBC (978) eller PBC/autoimmun hepatitt (AIH) (2) -prøver tatt fra flere kliniske grupper er fremstilt i tabell 1. Prøver med AIH, bekreftede AMA-negative PBC eller pasienter med mistenkt, men ikke bekreftet sykdom, ble ekskludert. Generell sensitivitet til analysen var på 87,3% (856/980). Spesifisiteten til analysen var på 98,7% (590/598). Positiv prediktiv verdi var 99,1% og negativ prediktiv verdi var 82,6%. Middel- og medianverdiene for alle ikke-pbc eller PBC/AIH var henholdsvis 7,5 og 5,9 enheter. Tabell 1: Sensitivitet av QUANTA Lite M2 EP (MIT3) ELISA N=1578 QUANTA Lite M2 EP (MIT3) ELISA Pasientgruppe n= pos tvetydige neg PBC (967) eller PBC/AIH (13) 980 856 2 122 sunn styring (520); Primær Skleroserende Kolangitt-(PSC) 47, annen sykdom styrer (31) 598 8 4 586 Sensitivitet: 87,3% (856/980); 95% konfidensintervall (CI): 85,1% til 89,4% Spesifisitet: 98,7% (590/598); 95% CI: 97,4% til 99,4% Kryssreaksjoner Sera fra 155 pasienter med uten PBC lever sykdom (70 AIH, 46 PSC, 8 AIH/PSC) og autoimmune eller infeksjonssykdommer (3LKM-1, 2 SLA, 3 GPA, 3 kromatin, 3 ASCA, 2 Sm, 2 RNP, 2 SS-A, 2 SS-B, 2 Scl-70, 2 Jo-1, 1 SLE, 2 HCV, 2 med mulig lever sykdom (ikke PBC)) ble teste med QUANTA Lite TM M2 EP (MIT3) ELISA for å vurdere testens spesifisitet. Ingen sera fra pasienter med autoimmune- eller infeksjonsskdommer teste positivet av QUANTA Lite TM M2 EP (MIT3) ELISA. Fire AIH prøver var positive, men disse kan ha en udiagnostisert eller et AIH/PBC syndrom under utvikling. Alle AIH eller AIH/PSC prøver ble ekskludert ved beregning av spesifisiteten. Presisjon og reproduserbarhet Intraanalyseprestasjon ble verd ved å teste 6 prøver totalt 6 ganger hver - 7 -
Tabell 2: Intraanalys Prestasjon av QUANTA Lite TM M2 EP (MIT3) ELISA A B C D E F Middelenheter 123,8 7,3 55,4 11,8 168,2 8,1 SD 3,46 0,95 3,14 0,96 2,55 0,78 CV % 2,8 13,0 5,7 8,1 1,5 9,7 Inter-analyseprestasjon ble vurdert ved å teste fem prøver settets høye positive kontroll (HPC), og negativ kontroll (NC) i duplikat med settet to ganger daglig (én om morgenen og én om ettermiddagen) i tre dager. Tabell 3: Interanalys Prestasjon av QUANTA Lite TM M2 EP (MIT3) ELISA HPC NC A B C D E Middelenheter 112,7 2,2 110,3 7,8 54,4 11,6 160,3 SD 2,98 0,16 2,56 1,27 1,57 0,61 4,30 CV % 2,6 7,4 2,3 16,2 2,9 5,3 2,7 Referanser 1. Kaplan, M. M. Primary biliary cirrhosis. N Engl J Med 335, 1570-1580 (1996). 2. Heathcote, E. J. Management of primary biliary cirrhosis. The American Association for the Study of Liver Diseases practice guidelines. Hepatology 31, 1005-1013 (2000). 3. Feld, J. J. & Heathcote, E. J. Epidemiology of autoimmune liver disease. J Gastroenterol Hepatol 18, 1118-1128 (2003). 4. Talwalkar, J. A. & Lindor, K. D. Primary biliary cirrhosis. Lancet 362, 53-61 (2003). 5. Jones, D. E., Watt, F. E., Metcalf, J. V., Bassendine, M. F. & James, O. F. Familial primary biliary cirrhosis reassessed: a geographically-based population study. J Hepatol 30, 402-407 (1999). 6. Kim, W. R. et al. Epidemiology and natural history of primary biliary cirrhosis in a US community. Gastroenterology 119, 1631-1636 (2000). 7. Metcalf, J. V. et al. Natural history of early primary biliary cirrhosis. Lancet 348, 1399-1402 (1996). 8. Kisand, K. E. et al. The follow-up of asymptomatic persons with antibodies to pyruvate dehydrogenase in adult population samples. J Gastroenterol 36, 248-254 (2001). 9. Prince, M., Chetwynd, A., Newman, W., Metcalf, J. V. & James, O. F. Survival and symptom progression in a geographically based cohort of patients with primary biliary cirrhosis: follow-up for up to 28 years. Gastroenterology 123, 1044-1051 (2002). 10. Walker, J. G., Doniach, D., Roitt, I. M. & Sherlock, S. Serological Tests in Diagnosis of Primary Biliary Cirrhosis. Lancet 39, 827-831 (1965). 11. Muratori, P. et al. 'True' antimitochondrial antibody-negative primary biliary cirrhosis, low sensitivity of the routine assays, or both? Clin Exp Immunol 135, 154-158 (2004). 12. Berg, P. A. & Klein, R. Mitochondrial antigens and autoantibodies: from anti-m1 to anti-m9. Klin Wochenschr 64, 897-909 (1986). 13. Fussey, S. P., Guest, J. R., James, O. F., Bassendine, M. F. & Yeaman, S. J. Identification and analysis of the major M2 autoantigens in primary biliary cirrhosis. Proc Natl Acad Sci USA 85, 8654-8658 (1988). 14. Vergani, D. & Bogdanos, D. P. Positive markers in AMA-negative PBC. Am J Gastroenterol 98, 241-243 (2003). 15. Miyakawa, H. et al. Detection of antimitochondrial autoantibodies in immunofluorescent AMAnegative patients with primary biliary cirrhosis using recombinant autoantigens. Hepatology 34, 243-248 (2001). 16. Moteki, S. et al. Use of a designer triple expression hybrid clone for three different lipoyl domain for the detection of antimitochondrial autoantibodies. Hepatology 24, 97-103 (1996). - 8 -
17. Fritzler, M. J. & Manns, M. P. Anti-mitochondrial autoantibodies. Clin Appl Immunol Rev 3, 87-113 (2002). 18. Nishio, A., Keeffe, E. B. & Gershwin, M. E. Immunopathogenesis of primary biliary cirrhosis. Semin Liver Dis 22, 291-302 (2002). 19. Leung, P. S. et al. Use of designer recombinant mitochondrial antigens in the diagnosis of primary biliary cirrhosis. Hepatology 15, 367-372 (1992). 20. Biosafety in Microbiological and Biomedical Laboratories, Centers for Disease Control/National Institute of Health, Fifth Edition, 2007 21. (National Committee for Clinical Laboratory Standards. Feb 1999. Statistical quality control: Principles and difinitions; Approved Guideline- 3 rd edition C24-A3, Vol. 26, No. 25. Fabrikkert av: INOVA Diagnostics, Inc. 9900 Old Grove Road San Diego, CA 92131 United States of America Autorisert representant i EU: Medical Technology Promedt Consulting GmbH Altenhofstrasse 80 D-66386 St. Ingbert, Germany Tel.: +49-6894-581020 Fax.: +49-6894-581021 www.mt-procons.com Technical Service 888-545-9495 624540NOR November 2007 Rev. 0-9 -