Retningslinjer for evaluering av studiekvalitet ved VID vitenskapelige høgskole

Like dokumenter
Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

1.1 Prosedyre for evaluering av studier (emner og studieprogram)

Forum for forskningsdekaner. Kvalitetssystemet ved UiO

Dokumentasjon av kvalitetsarbeid ved Høgskolen i Innlandet

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING:

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal)

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften

Møtebok: Utdanningsutvalget ( ) Utdanningsutvalget. Dato: Notat:

kvalitetssystem for utdanning Vedtatt av styret 9. mars 2016 NTNU

Retningslinjer for sikring og utvikling av studienes og læringsmiljøets kvalitet

VID vitenskapelige høgskole

Kvalitetssystem for utdanning UiT Norges arktiske universitet

STUDIEBAROMETERET 2015

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Til fakultetsstyret VEDTAKSSAK

STUDIEBAROMETERET 2015

Handlingsplan for Utdanningsutvalget 2017 (vedtatt )

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

HÅNDBOK FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING VED NORGES IDRETTSHØGSKOLE

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN VED HBV

NOKUTs tilsynsrapporter VID vitenskapelige høgskole

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet

Karakterbruk i UH- UH sektoren: H va Hva bør være NOKUTs rolle?

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGEN VED UNIVERSITETET I AGDER. Godkjent av NOKUTs styre og

Studiebarometer for fagskole

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

Gjennomføring av studentundersøkelser ved HiOA bakgrunn og hensikt

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 40%

Innholdsfortegnelse 1. Innledning Kvalitetsdimensjoner Roller, ansvar og oppgaver i kvalitetsarbeidet

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 62%

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 38%

NOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet. Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT

Modell for styring av studieporteføljen

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 30%

Kvalitetshåndbok for utdanning ved Høgskolen i Molde

STUDIEBAROMETERET 2015

Studietilsynsforskrift 4-1 (3) og 4-1 (4) Ordninger for systematisk kontroll av studietilbud og systematisk informasjonsinnhenting

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015

Forslag. Det gjennomføres to typer selvevaluering ved HiST: evaluering av utvalgte studieprogram og evaluering av nye studier.

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015

Studiebarometer og utdanningskvalitetspris for fagskole. Seminar 12. september på Gardermoen

Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 45%

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 72%

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 91%

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 73%

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 62%

Systembeskrivelse kvalitetssystemet

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Universitetet i Stavanger Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet (TN)

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNING VED UNIVERSITETET I AGDER

Fakultetsadministrasjon Handelshøgskolen ved UiS

NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten.

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 53%

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 30%

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 26%

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 85%

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 49%

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 30%

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 100%

Høgskolens kvalitetssystem sett opp mot NOKUTs evalueringskriterier

Fakultetsadministrasjon Det helsevitenskapelige fakultet

KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNING - NORD UNIVERSITET

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 62%

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag

Seminar om kravene til studietilbud

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 49%

Fremdriftsplan - Sentre for fremragende utdanning

Fakultetsstyremøtet

Godkjent

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Fakultet/avdeling STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 586. Svarprosent: 50%

UNIVERSITETET I OSLO. Til: MN - fakultetsstyret. Sakstittel: MNs studiekvalitetsplan for 2007

NOKUT) STUDIEBAROMETERET Universitetet i Oslo. Antall besvarelser: 8 Det juridiske fakultet

REVISJON OG VIDEREUTVIKLING AV KVALITETSSYSTEMET VED UIO

Her finner du oversikt over aktivitetene i kvalitetssystemet for Det teologiske fakultet. Tid Aktivitet Ansvarlig Kommentar

Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Oslo

Utvalg og roller for utdanning ved MN-fakultetet

Utvikling og forbedring av HiOAs system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling

Transkript:

Retningslinjer for evaluering av studiekvalitet ved VID vitenskapelige høgskole Godkjent av rektor 12.06.2017 Revidert 05.12.2017 1. Bakgrunn og hensikt Evalueringssystemet er en del av det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen. Målet med evaluering er å innhente kunnskap om studiene for å sikre kontinuerlig utvikling, avdekke sviktende kvalitet og dokumentere kvaliteten ved alle studietilbud i VID, i henhold til 2-1 i Studiekvalitetsforskriften. Hensikten med retningslinjene er å tilrettelegge for tydelige rammer for evalueringsarbeidet og felles evalueringskultur i VID. 2. Ansvar Det forventes medvirkning fra ansatte og studenter i evalueringsarbeidet. Studentenes tilbakemeldinger er verdifulle for et velfungerende evalueringssystem. Tillitsvalgte studenter og studentrepresentanter i ulike råd og utvalg er viktige samarbeidspartnere i evalueringsarbeidet. Emneansvarlige har ansvar for å gjennomføre emneevalueringer i tråd med retningslinjene, analysere evalueringsresultatene og videreformidle? disse i aktuelle fora for å utvikle kvaliteten på emnene. Studieledere/senterledere har ansvar for å skrive en årlig rapport om utvikling av met. Faglige enhetsledere (prorektor/dekaner/prodekaner) har overordnet ansvar for å følge opp evalueringsresultater og vedtatte tiltak. Rådgiver for utdanningskvalitet har ansvar for å koordinere og videreutvikle evalueringsarbeidet. Se tabell under for detaljert ansvarsfordeling knyttet til enkeltevalueringer. 3. Evalueringer i VID I løpet av en 5-årsperiode vil høgskolen ha samlet data om alle forhold knyttet til studentenes læringsbane ved alle, fra søker til fullført kandidat. Følgende evalueringer utføres i VID: Nasjonale evalueringer Studiebarometeret Studiebarometeret viser studentenes oppfatninger om kvalitet i mer ved norske høyskoler og universiteter. Formålet med Studiebarometeret er å styrke arbeidet med kvalitetsutvikling i høyere utdanning og gi nyttig informasjon om studiekvalitet (www.nokut.no). Underviserundersøkelsen Underviserundersøkelsen er et supplement til Studiebarometeret. Formålet med denne er å innhente informasjon om undervisernes syn på utdanningskvalitet og med dette styrke kunnskapsgrunnlaget om utdanningskvalitet (www.nokut.no). Kandidatundersøkelsen Undersøkelsen fungerer som en «temperaturmåler» på arbeidsmarkedet og gir informasjon om hvor lett/vanskelig det er for nyutdannede å få innpass i arbeidslivet. Omfatter som regel kandidatgrupper med høyere grads eksamen (www.nifu.no). Fellesevalueringer i høgskolen Studiestartundersøkelse Undersøkelsen skal innhente data om studentenes tilfredshet med informasjon og mottakelse ved studiestart, fadderprogram, markedsføring mm. Læringsmiljøundersøkelse Læringsmiljøundersøkelsen kartlegger studentenes tilfredshet med sitt fysiske og psykososiale læringsmiljø og muligheter for medvirkning. Resultatene skal danne grunnlag for nødvendige forbedringer i studentenes læringsmiljø. 1

Evalueringer ved fakultetene og sentrene Periodiske evalueringer av. Ifølge Studiekvalitetsforskriften 2-1. skal institusjonen gjennomføre periodiske evalueringer av studietilbudene sine. Representanter fra arbeids- eller samfunnsliv, studenter og eksterne sakkyndige, som er relevante for studietilbudet, skal bidra i evalueringene. Evalueringsresultatene skal være offentlige. Emneevalueringer Studenters og faglærers evaluering av forhold som er relevant for kvaliteten i emnet, samt evaluering av vurderingsformer. Evaluering av gjennomført (inkl. videreutdanning og årsstudium) Undersøkelsen måler overordnet tilfredshet med fullført, herunder praksisstudier og utvekslingsopphold studenten har gjennomført. Spørreskjemaet er basert på Studiebarometeret. Praksisstedets evaluering av praksisstudier Praksisveileders evaluering av samarbeidet med høgskolen om praksisstudier: Erfaringer, rutiner for mottak av studenter, praksisstedets faglige oppfølging av studenter og andre forhold som har betydning for gjennomføringen av praksisperioden. Evaluering av utenlandsopphold Gir informasjon om utreisende og innreisende studenters erfaringer med utenlandsopphold. Relevansundersøkelser (kandidatundersøkelse og avtakerundersøkelse) Kandidatundersøkelsen innhenter informasjon om kandidatenes overgang til arbeidslivet. Avtakerundersøkelsen kartlegger arbeidslivets oppfatninger av nyansatte kandidaters samlede kvalifikasjoner. Evaluering av fullført PhD-program Måler kandidatens overordnet tilfredshet med fullført PhD-program. PhD-undersøkelse og halvårsrapportering Innhenter informasjon om PhD-kandidatenes opplevelse av kvalitet i PhD-programmet. Fortløpende tilbakemeldinger I tillegg til studentevalueringer har studenter anledning til å gi fortløpende tilbakemeldinger på sin opplevelse av utdanningskvalitet og læringsmiljø. Dette kan foregå i direkte dialog med høgskolens ansatte eller via Forbedrings- og avvikssystemet. 4. Evalueringsfrekvens Evalueringsfrekvens for ulike evalueringer fremgår av tabellen under. Tidspunkt for gjennomføring er veiledende og kan justeres. Rådgiver for utdanningskvalitet har ansvar for å utarbeide årshjul for fellesevalueringene, mens ledelsen ved fakultetene/sentrene sørger for at det utarbeides årshjul for fakultetsvise/sentervise evalueringer. Årshjul gjøres kjent blant studenter og ansatte, og publiseres i Kvalitetshåndboken. Hvis det er gjennomført større tiltak, kan evaluering rettes mot dette området utenom ordinær evalueringssyklus. Dette gjelder også oppstart av nye studier eller større revideringer av. 5. Gjennomføring For at evalueringsresultatene skal være sammenlignbare, utarbeides det felles evalueringsskjema for alle skriftlige evalueringer i høgskolen. Skjemaene behandles i Utdanningsutvalget og godkjennes av rektor. Skjema for evaluering av fullført og emneevaluering er basert på Studiebarometeret. Dersom det er behov for supplerende fagspesifikke spørsmål, kan spørreskjemaet utvides ved å legge disse til på slutten av skjemaet. 2

Forslag til større endringer i skjemaene sendes til høring i relevante utvalg som LMU, Utdanningsutvalg, Forskningsutvalget, bachelor- og masterkomite og. Til gjennomføring av fellesevalueringene brukes Questbackundersøkelser. Rådgiver for utdanningskvalitet har, i samarbeid med Studieseksjonen, ansvar for å sette opp og distribuere undersøkelsene. Til gjennomføring av evalueringer ved fakultetene/sentrene brukes til vanlig Questbackundersøkelser eller elektroniske spørreskjema på Itslearning. Disse settes opp og distribueres av fakultetets /senterets administrasjon etter oppsatt/vedtatt årshjul. Unntaket er evaluering av gjennomført og kandidatundersøkelsen som må legges i Questback sentralt. Dette sikrer muligheten til å lage en oppsummering av evalueringen for hele høgskolen ved behov. Fakultetene/sentrene kan legge til programspesifikke spørsmål og administrerer distribuering. Skriftlige evalueringer er anonyme eller skal behandles konfidensielt (kvalitative undersøkelser/få respondenter). Alle nødvendige ressursdokumenter i forbindelse med evalueringssystemet, som retningslinjer, rutinebeskrivelser, spørreskjema og diverse maler, skal være tilgjengelige i Kvalitetshåndboken. 6. Rapportering For hvert utarbeides det en årlig rapport som omfatter en vurdering av alle gjennomførte evalueringer i det aktuelle kalenderåret, samt andre relevante datakilder slik som DBH og FS (antall studenter, frafall, karakterer mm.). I rapporten skal resultatene av studentevalueringene analyseres og vurderes og tiltak som er fulgt opp fra forrige rapport evalueres. Studieleder/senterleder har ansvar for dette. Hver emneevaluering oppsummeres i en emnerapport av emneansvarlig. En emnerapport skal omfatte en vurdering av studentevaluering, kommentarer til evaluering av vurderingsformer, omtale av arbeidet med oppfølging av tidligere evalueringer, forslag til eventuelle tiltak mm. Emnerapportene inngår også som analysegrunnlag i rapporten. Fellesevalueringer oppsummeres i egne evalueringsrapporter på institusjonsnivå, der resultatene blir analysert og forslag til forbedringer fremmet. Studieleder/senterleder har ansvar for å analysere resultatene på nivå. Maler for de ulike rapportene (kvalitetsrapport, evalueringsrapport, emnerapport) publiseres i Kvalitetshåndboken. Rapportene danner grunnlaget for fakultetets/senterets årlige kvalitetsrapport. Basert på fakultetenes og sentrenes kvalitetsrapporter utarbeides det en samlet rapport om systematisk arbeid med utdanningskvalitet ved høgskolen som behandles i Utdanningsutvalget og høgskolens ledermøte. Endelig rapport legges frem for høgskolestyret. 7. Behandling I tabellen under (punkt 11) er de ulike behandlingsnivåene presentert. For noen evalueringer er det behov for en trinnvis behandling, mens det for andre kan gjøres parallelt. Formålet er at utvalg og enheter gis mulighet til å uttale seg før endelig rapport ferdigstilles og behandles av siste instans. 3

8. Publisering Alle evalueringsrapporter, både fra fellesevalueringer og fakultetsvise /sentervise evalueringer publiseres i Kvalitetshåndboken og arkiveres i 360. Informasjon om resultater sendes også til Studentparlamentet, aktuelle ledere og utvalg, se tabell under for detaljert oversikt. På grunn av anonymitets-/ konfidensialitetshensyn skal det ikke publiseres funn fra evalueringer i ubearbeidet form. 9. Tiltak Dersom det blir avdekket svikt i studiekvaliteten, skal det innen rimelig tid iverksettes målrettede tiltak på lavest mulig nivå i organisasjonen. 10. Revisjon av evalueringssystemet Høgskolen skal ha gjennomgang av alle dokumentene tilhørende evalueringssystemet hvert 5. år for å vurdere om det fungerer etter hensikten. 11. Oversikt evalueringer, frekvens og ansvar Evaluering Tidspunkt for gjennomføring av evaluering Frekvens Målgruppe Ansvar for gjennomføring, rapportskriving, oppfølging Nasjonale evalueringer Studiebarometeret Oktober Årlig 2. års BAstudenter, 2. og 5. års MAstudenter Underviserundersøkelsen Mai Årlig Alle vitenskapelige ansatte Kandidatundersøkelsen November Oddetallsår Kandidater med høyere grads eksamen og utvalgte grupper med lavere grad et halvt år etter uteksaminering Fellesevalueringer i høgskolen Rapport om systematisk arbeid med utdanningskvalitet Gjennomføres av NOKUT. Oppsummeres av Rådgiver for utdanningskvalitet; På -nivå: av studieleder Gjennomføres av NOKUT. Oppsummeres internt av Rådgiver for utdannings-kvalitet Gjennomføres av NIFU. Oppsummeres internt av Rådgiver for utdanningskvalitet April/Mai Årlig Rådgiver for utdanningskvalitet Studiestartundersøkelse September Hvert 2. år Alle BA/MA og VU-studenter som har startet på et studium Læringsmiljøundersøkelse Februar Hvert 2. år, første gang mai 2017 Alle studenter unntatt enkeltemnestudenter og PhDstudenter* Rådgiver for utdanningskvalitet, Studieseksjonen, ITseksjonen og øvrige seksjoner i FR. På -nivå: studieleder Rådgiver for utdanningskvalitet/ LMU. Behandling 1. på nivå LMU, Studentparlamentet 2. Ledermøtet 1. på nivå 2. fakultetsledelse 2. LMU,, 4. Student-parlamentet, 5. LMU 4

Evaluering Tidspunkt for gjennomføring av evaluering Frekvens Målgruppe Ansvar for gjennomføring, rapportskriving, oppfølging Evalueringer ved fakultetene og sentrene Rapport om systematisk arbeid med utdanningskvalitet for fakultet/senter Mars Årlig Dekan, prodekan, senterleder Periodiske evalueringer Se Retningslinjer for periodisk evaluering av studietilbud i VID av Årsrapport for Evaluering av gjennomført Emneevalueringer Praksisstedets evaluering av praksisstudier Evaluering av utenlandsopphold, innreisende studenter** (Utreisende studenter: Evaluerer utvekslingsoppholdet i evaluering av gjennomført ) Samlerapport for som utarbeides årlig av studieleder. Tar utgangspunkt i alle relevante evalueringer som er gjennomført i det aktuelle kalenderåret, i tillegg til andre relevante data. Juni Årlig Alle BA/MA/VUstudenter som har fullført et Siste dag med undervisning eller slik det er hensiktsmessig Hver 3. gang emnet undervises og alle reviderte og nye emner Alle studenter på det aktuelle emnet Ved hjemreise Årlig PhD-undersøkelse September Hvert 4. år, første gang 2017 Evaluering av fullført PhD-program** Halvårsrapportering PhD Kandidatundersøkelse** (relevansundersøkelse) Avtakerundersøkelse** (relevansundersøkelse) Etter disputas Årlig når kandidat er ferdig Hvert halvår Innreisende studenter Alle PhDstudenter Fullført PhDkandidat Fak.adm/Studie-ledere (oppfølging). for Emneansvarlig. Resultatene fra studentevaluering omtales og analyseres i en emnerapport. Juni Hvert 3. år Praksisveiledere Praksiskoordinator/studieleder. for. Internasjonale koordinatorer. for. Senterleder/ forskningskonsulent. Resultatene vurderes i årsrapport for Senterleder/ Resultatene vurderes i årsrapport for Senterleder September/ Alle PhDstudenter februar Plan og skjema for evalueringen utarbeides ila. 2018. Undersøkelsen skal gjennomføres hvert 4. år, første gang 2019. Målgruppe: alle fullførte kandidater fra året før. Resultatene skal vurderes i årsrapport for. Plan for evalueringen utarbeides ila. 2018. Undersøkelsen skal gjennomføres hvert 4. år, første gang i 2019. Målgruppe: arbeidsgivere for kandidater fra VID. Resultatene skal vurderes i årsrapport for. * PhD-studentene inkluderes i arbeidsmiljøundersøkelsen **Skjema utarbeides og behandles i løpet av 2018 Behandling 1. på nivå et 2. fakultetsledelse Ledermøte ved fakultet/senter 1. Fagutvalg 1. Fagutvalg 1. Emne- /møter, 2. Studieprogrammøter, Studieprogrammøter, Ledermøte ved senter, FU, UU, Ledermøte VID Ledermøte ved senter, FU FU 5