Nordstrøno 2 Referanse: Steinsvåg K. M., Steinsvåg K. M. 2017. Naturverdier for lokalitet Nordstrøno, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog 2016. NaRIN faktaark. Bio- Fokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=6002) Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog 2016 Kommune: Os (Hordaland) Inventør: KMF H.o.h.: 30-150moh Vegetasjonsone: boreonemoral 100% Areal: 130 daa Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Sammendrag Området ligger midt på vestsiden til Strøno, sør i Os kommune i Hordaland. Det dekker et område med flere åsrygger med bratte skogkledde skråninger ned mot en rekke daler som går nordvest-sørøst. I høyden består skogen av mest fur mens det i de bratte skråningene blir mest løvskog. Fattige skogtyper dominerer, med innslag av rikere partier og skogtyper her og der. I de trange dalene og nordvendte skråningene er det fuktige regnskogsmiljøer som hører under typen Temperert kystfuruskog (EN), som er oppført på rødlista for naturtyper (2011). Flere steder er det mindre plantefelt med gran både i og inntil forvaltingsområdet. En kraftlinje krysser også et hjørne av området. I nordvendte og skyggefulle skråninger finner en boreonemorale regnskoger med innslag av boreale lauvtrær og litt ask og hassel. De mest interessante artsforekomstene er funnene av Arthonia ilicina (VU), A. stellaris (VU), rødflekklav (VU) kystskriftlav (VU), gul pærelav (NT), og arter i kyststry-gruppa (NT/VU). I tillegg er hinnebregne og moser som dvergperlemose, gullhårmose og storstylte også registrert. Verdiene i området er først og fremst knytta til regnskogsmiljøene, med både den fattige utformingen med boreale lauvtrær og innslag av den rike utformingen med edellauvtrær. Det er enkelte flere rødlistede og kravfulle signalarter i området med til dels gode forekomster. Det er ganske ung skog og lite død ved og gamle trær. Det er mest død ved av løvtrær i de bratteste partiene. Området har en forholdsvis dårlig arrondering da det er flere inngrep inne i forvaltningsområdet. Det er ikke så stort, men det er forholdsvis tett mellom kjerneområdene. Etter NiNA sine mangelanalyser av skogvernet i Norge (NINA 2003, 2010) oppfyller dette området mangel på områder i lavlandet, boreonemoral sone og sterkt oseanisk seksjon. I tillegg faller regnskogsmiljøene under det som kalles kystbarskog (som Norge har et internasjonalt ansvar for). Området er gitt to poeng på grunnlag av forekomstene av regnskogsmiljøer og svært fuktighetskrevende arter. Feltarbeid Området ble undersøkt av Kirstin M. Flynn Steinsvåg den 3. august og den 10. august 2016. Den nordlige delen, ned til nordsiden av Øklandsåsen ble undersøkt på den første turen, mens området sør for Øklandsåsen ble undersøkt på den andre turen. Den sørvestvendte siden av Øklandsåsen, midt i området, ble bare undersøkt med kikkert fra den andre siden av dalen. Tidspunkt og værets betydning Værforholdene var gode med sol og lettere overskya værtyper. Tidspunktet var godt egent for å fange opp karplanter, lav og moser som var de artsgruppene feltarbeidet var spesielt rettet mot. Det var også egnet for å fange opp vedboende og marklevende sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016. Tidligere undersøkelser Undersøkelsesområdet er ikke kartlagt for naturtyper tidligere. Det er gjort undersøkelser i nærområdet med kartlegging av kystfuruskog rundt Lauvåsen og Hjortåsen på Nordstrøno. I Artskart ligger det noen lavfunn fra området på nordsiden av Øklandsåsen, alle fra 1983. H. H. Blom har samlet kystskriftlav (VU), mens P. M. Jørgensen har samlet gul pærelav (NT), kystskriftlav (VU) og kystkantlav (EN). Sistnevnte er likevel antagelig ikke funnet i undersøkelsesområdet da funnsted er beskrevet som nord for Hjortåsen, som ligger litt lenger nord på Strøno. Dette funnet har mest sannsynlig havnet feil på kartet. Like utenfor undersøkelsesområdet, mot nord, er det funnet kystskriftlav (VU) og gullhårmose, også i 1983, av I. Røsberg. Sør for undersøkelsesområdet er det gjort en del fugleobservasjoner, inklusiv hønsehauk (NT) og gulspurv (NT).
Beliggenhet Området ligger midt på øya Strøno, sørvest i Os kommune i Hordaland. Området ligger øst for vegen gjennom Nordstrøno på nordvest- og vestsiden av høydedraget midt på øya. Det dekker områdene fra dyrkamarka og bebyggelsen langs vegen og opp mot toppene Øklandsåsen og Kvitaråsen. Naturgrunnlag Topografi Området består av 3 mer eller mindre øst-vest-gående rygger som danner tydelige daler med bratte skråninger mellom seg. Det er altså tre bratte, nordvendte lisider på rekke (nord-sør) som er undersøkt. Toppen av ryggene ligger på om lag 125-150 moh, mens vegen i bunn (mot vest) ligger på ca. 30 moh. Øya har også en variert topografi med noen høyere åser i midtre og nordlige deler av øya. På den sørlige delen av øya der undersøkelsesområdet ligger er det noe lavere åser og mer småkupert. Geologi Berggrunnen i undersøkelsesområdet består i hovedsak av gangkompleks (grønnstein) og basaltisk lava med putestruktur. Nederst i lia er det også innslag av omdannet gabbro og stedvis amfibolitt. Det er lite løsmasser her, kun forvitringsmateriale. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 100%. Strøno ligger i boreonemoral vegetasjonssone og sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon (O3h humid underseksjon). Klima Øya har et vintermildt og fuktig lokalklima. Toppene er nok utsatt for mer vind, mens dalsøkkene nok er mer beskyttet. Økologisk variasjon Det er noe vekslende kalkrikhet i området mellom de bratte områdene der den litt rike berggrunnen kommer fram og de flatere områdene med et tjukkere humuslag. Topografien er også vekslende med flere åsrygger og daler mellom dem. Dette gir en viss økologisk variasjon mellom rikt og fattig, og fuktig og tørt. Vegetasjon og treslagsfordeling Furuskog dominerer på åsryggene og i deler av lisidene som ikke er så bratte. Der det er brattest er det bjørk og rogn som dominerer med innslag av andre treslag som hassel, osp, or og selje. I de bratte lisidene og under bergveggene er det noe rikere vegetasjon enn ellers med litt lågurtvegetasjon og mye gullhårmose. I beskyttede bergvegger som vender nordover finner en noen steder hinnebregne, en art som krever stabilt høy luftfuktighet og er en god indikator på regnskogsmiljøer. Skogstruktur og påvirkning Skogen veksler mellom to- og flersjiktet. Den er nok påvirket av hogst, men trolig mest plukkhogst over lengre tid. Flere plantefelt med gran preger også skogen i området, særlig der grana sprer seg ut fra plantefeltene. Det er få gamle furutrær her, men i noen områder er de ganske storvokste. Det er også observert andre fremmede arter her som sprikemispel. Død ved er det generelt ikke så mye av. Det er mest i de bratte lisidene og der det er litt blokkmark under bergveggene, men det er ikke så god spredning i nedbrytningsklasser og størrelsesvariasjon. Det meste er snakk om vindfelte trær, men det er også enkelte mindre gadd. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Nordstrøno. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Gjelet Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: B Areal: 10daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn 13.2.2017 av Kirstin Maria Flynn Steinsvåg (Miljøfaglig Utredning), basert på eget feltarbeid 3.8.2016. baserer seg på Norsk rødliste for arter (Henriksen & Hilmo 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Strøno, ei øy sørvest i Os kommune. Gjelet ligger i en bratt nordvendt skråning i en dal på Nordstrøno, litt nordøst for Øyjorda og Økland. Det går en gammel traktorveg opp dalen som lokaliteten grenser til i nord. Ellers grenser den til mer tørkeutsatt skog i sør, øst og vest, på toppen av åskammen. Det er flere små bergvegger i lokaliteten og noe rasmark/ blokkmark under de bratteste partiene. Berggrunnen består i hovedsak av vulkanske bergarter, med innslag av grønnstein. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av naturtypen regnskog med utformingen fattig boreonemoral regnskog. Etter NiN er det snakk om blåbærskog T4-1 og noe bærlyngskog T4-5 oppe i lisiden. Noen steder går det over i svak lågurtskog T4-2. Bruk, tilstand og påvirkning: Det går en gammel traktorveg oppover dalen i bunnen av lia. Det er flere granplantefelt i kantene av lokaliteten og her er det noe spredning innover i lokaliteten. Det går en kraftlinje gjennom nordvestre hjørne av lokaliteten. Skogen er generelt ung
og det er forholdsvis lite død ved i lokaliteten. Artsmangfold: Den bratte skråningen er noe variabelt tresatt, med mye ung bjørk og rogn i de bratte partiene og furu på toppene og der det er mindre bratt. Noe hassel er det også her og der. Feltsjiktet er dominert av blåbær med noe tyttebær, tepperot, gauksyre og moser som etasjemose, thujamose, kystkransmose, storstylte og en god del gullhårmose. I bergveggene langs traktorvegen i bunn av dalen, samt lenger opp i lia er det hinnebregne, i alt er arten funnet tre steder. I disse bergveggene er også arter som krusfellmose, putevrimose og svartburkne registrert. Dvergperlemose er funnet på bjørk flere steder, og kystskriftlav (VU) finnes på både bjørk og rogn. I tillegg vokser kyststry-gruppa (NT/VU) på furu flere steder. Vanlig skriftlav, vanlig rurlav og kattefotlav forekommer i mengder noen steder. Fremmede arter: Gran er observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et kystskogslandskap med innslag av regnskog spredt i området. Verdivurdering: Lokaliteten har forekomster av en sårbar (VU) art og flere kjennetegnende arter, den er middels stor (10 daa) og har en noe variert topografi med flere små bergvegger. Skogen er ikke særlig gammel. Dette betyr at lokaliteten vurderes å være viktig (B) for naturmangfoldet på grunn av kravfulle arter. 2 Gjelet sør Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: C Areal: 2daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn 14.2.2017 av Kirstin Maria Flynn Steinsvåg (Miljøfaglig Utredning), basert på eget feltarbeid 3.8.2016. baserer seg på Norsk rødliste for arter (Henriksen & Hilmo 2015). Det er gjort artsfunn i området tidligere, men det er ikke kartlagt som naturtype før. Funn i artskart er gjort av H.H. Blom og P.M. Jørgensen i 1983. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Strøno, ei øy sørvest i Os kommune. Gjelet sør ligger i en liten og trang dalgang, litt sør for Gjelet på Nordstrøno, litt nordøst for Øyjorda og Økland. Lokaliteten grenser til mer tørkeutsatt skog. Det er flere små bergvegger, og en ganske stor bergvegg på sørsiden av lokaliteten. Berggrunnen består i hovedsak av vulkanske bergarter, med innslag av grønnstein. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av naturtypen regnskog med utformingen fattig boreonemoral regnskog. Etter NiN er det snakk om blåbærskog T4-1 og noe svak lågurtskog T4-2. Enkelte steder går det over i lågurtskog T4-3. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er et granplantefelt inntil lokaliteten i sør og her er det noe spredning innover i lokaliteten. Skogen er generelt ung og det er forholdsvis lite død ved i lokaliteten. Artsmangfold: Furu er dominant treslag, men det er også mye ung bjørk og rogn i lokaliteten. Feltsjiktet er dominert av blåbær med noe røsslyng, tyttebær, tepperot, gauksyre, men også innslag av ramsløk. Moser som etasjemose, kystkransmose, storstylte og en god del gullhårmose, spesielt i øvre del. I bergveggene er det også noe krusfellmose. Dvergperlemose er funnet på bjørk flere steder, og kystskriftlav (VU) finnes på både bjørk og rogn. I tillegg vokser kyststry-gruppa (NT/VU) på furu flere steder. Kattefotlav forekommer i mengder på furu og bjørk noen steder. Tidligere er både kystskriftlav (VU) og gul pærelav (NT) funnet i lokaliteten (Artskart 2016). Det ligger også et funn av kystkantlav (EN) i Artskart, men funnstedet er beskrevet som nord for Hjortåsen som er et godt stykke nord for lokaliteten, og det antas at funnet er plassert feil på kartet. Fremmede arter: Gran er observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et kystskoglandskap med innslag av regnskog spredt i området. Verdivurdering: Lokaliteten har forekomster av en sårbar (VU) art og flere kjennetegnende arter, den er liten (2 daa) og har noen bergvegger. Skogen er ikke særlig gammel. Dette betyr at lokaliteten vurderes å være lokalt viktig (C) for naturmangfoldet på grunn av liten størrelse og til tross for artsfunn. 3 Øklandsåsen nord Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: A Areal: 9daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn 14.2.2017 av Kirstin Maria Flynn Steinsvåg (Miljøfaglig Utredning), basert på eget feltarbeid 3.8.2016. baserer seg på Norsk rødliste for arter (Henriksen & Hilmo 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Strøno, ei øy sørvest i Os kommune. Øklandsåsen nord ligger i en bratt og nordvendt skråning på nordsiden av Øklandsåsen, litt nordøst for Øyjorda og Økland på Nordstrøno. Lokaliteten grenser til granplantefelt både i øst og vest, samt mer tørkeutsatt skog. I nord grenser lokaliteten til dyrkamark. Det er flere små bergvegger i den bratte lia, samt noe rasmark og blokkmark under de bratteste delene. Berggrunnen består i hovedsak av vulkanske bergarter, med innslag av grønnstein. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av naturtypen regnskog med utformingen fattig boreonemoral regnskog og et lite innslag av rik boreonemoral regnskog i nordenden. Etter NiN er det for det meste snakk om blåbærskog T4-1 og noe svak lågurtskog T4-2. Enkelte steder går det over i lågurtskog T4-3, da spesielt i nord. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er et granplantefelt inntil lokaliteten og det er noe spredning innover i lokaliteten. Skogen er generelt ung og det er forholdsvis lite død ved i lokaliteten. Artsmangfold: Furu er dominant treslag i det meste av lia, men det er også mye ung bjørk og rogn og noe gråor og hassel i lokaliteten. Feltsjiktet er dominert av blåbær med noe røsslyng, tyttebær, tepperot, gauksyre. Moser som etasjemose, tujamose, kystkransmose, storstylte og en god del gullhårmose. I bergveggene er det også noe krusfellmose. Kystskriftlav (VU) finnes på både bjørk og rogn, og gul pærelav (NT) på rogn og hassel. Arthonia ilicina (VU) er funnet et sted og A. stellaris (VU) et funnet på hassel to steder. I tillegg er mye rødflekklav (VU) funnet på et hasselkratt. Kyststry-gruppa (NT/VU) vokser på furu flere steder. Helt i nord er det en høy bergvegg med askeskog under. Her er det både myske og ramsløk i feltsjiktet. På ask (VU) er stiftfiltlav og gul pærelav (NT) registrert. Fremmede arter: Gran er observert. I tillegg er det funnet sprikemispel (SE) et sted. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et kystskogslandskap med innslag av regnskog spredt i området.
Verdivurdering: Lokaliteten har forekomster av fem sårbare (VU) arter, en nær trua (NT) art og flere kjennetegnende arter, den er middels stor (9 daa) og har flere bergvegger. Skogen er ikke særlig gammel. Lokaliteten får verdi svært viktig (A) på grunn av flere sårbare regnskogsarter. 4 Øklandsåsen sør 1 Naturtype: Regnskog - Rik boreonemoral regnskog BMVERDI: C Areal:,8daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn 14.2.2017 av Kirstin Maria Flynn Steinsvåg (Miljøfaglig Utredning), basert på eget feltarbeid 10.8.2016. baserer seg på Norsk rødliste for arter (Henriksen & Hilmo 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Strøno, ei øy sørvest i Os kommune. Øklandsåsen sør 1 ligger i en liten og trang dalgang, litt sør for Øklandsåsen på Nordstrøno, sørøst for Øyjorda og Økland. Lokaliteten grenser til mer tørkeutsatt skog og bebyggelse i vest. Det er bergvegger på begge sider av kløfta. Berggrunnen består i hovedsak av vulkanske bergarter, med innslag av grønnstein. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av naturtypen regnskog med utformingen rik boreonemoral regnskog. Det er nok også noe av utformingen fattig boreonemoral regnskog i lokaliteten, men det er mest av den rike varianten. Etter NiN er det snakk om svak lågurtskog T4-2 og noe lågurtskog T4-3. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er et granplantefelt inntil lokaliteten og det er noe spredning innover i lokaliteten. Skogen er generelt ung og det er forholdsvis lite død ved i lokaliteten. Artsmangfold: Hassel dominerer, med en del ask (VU) og ung rogn, gråor og bjørk her og der. I feltsjiktet finnes arter som stankstorkenebb, skogsvinerot og mjødurt. Moser som etasjemose, tujamose, kystkransmose og putevrimose er også registrert. Dvergperlemose er funnet på bjørk. Gul pærelav (NT) og Arthonia ilicina (VU) er registrert på rogn flere steder, førstnevnte også på ask. Fremmede arter: Gran er observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et kystskogslandskap med innslag av regnskog spredt i området. Verdivurdering: Lokaliteten har forekomster av to sårbare (VU) arter, en nær trua (NT) art og noen kjennetegnende arter, den er svært liten (0,8 daa) og har noen bergvegger. Skogen er ikke særlig gammel. Dette betyr at lokaliteten vurderes å være lokalt viktig (C) for naturmangfoldet på grunn av artsfunn. 5 Øklandsåsen sør 2 Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: B Areal: 10daa Innledning: Beskrivelsen er lagt inn 14.2.2017 av Kirstin Maria Flynn Steinsvåg (Miljøfaglig Utredning), basert på eget feltarbeid 10.8.2016. baserer seg på Norsk rødliste for arter (Henriksen & Hilmo 2015). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Strøno, ei øy sørvest i Os kommune. Øklandsåsen sør 2 ligger i en bratt og nordvendt skråning vest for Kvitaråsen, litt sørøst for Øyjorda og Økland på Nordstrøno. Lokaliteten grenser til granplantefelt både i øst og vest, samt mer tørkeutsatt skog i toppen av lia. Det er flere små bergvegger i den bratte lia, samt noe rasmark og blokkmark under de bratteste delene. Noen parti er så bratte at det ikke er mulig å komme til. Berggrunnen består i hovedsak av vulkanske bergarter, med innslag av grønnstein. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av naturtypen regnskog med utformingen fattig boreonemoral regnskog. Etter NiN er det for det meste snakk om blåbærskog T4-1 og noe svak lågurtskog T4-2. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er granplantefelt inntil lokaliteten og det er noe spredning innover i lokaliteten. Skogen er generelt ung og det er forholdsvis lite død ved i lokaliteten. Artsmangfold: Furu er dominant treslag i det meste av lia, men det er også mye ung bjørk og rogn, samt noe selje, osp og hassel i lokaliteten. En og annen kristtorn i busksjiktet er det også. Feltsjiktet er dominert av blåbær med noe røsslyng, tyttebær, tepperot og gauksyre. Moser som etasjemose, kystkransmose, storstylte og en god del gullhårmose. I bergveggene er det også funnet hinnebregne. Kystskriftlav (VU) finnes på både bjørk, selje og rogn, og gul pærelav (NT) på rogn og hassel, samt ei bjørk. Arthonia ilicina (VU) er funnet på rogn. Kyststry-gruppa (NT/VU) vokser på furu flere steder. Både gammelgranlav, kattefotlav og vanlig rurlav er vanlige. Fremmede arter: Gran er observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et kystskogslandskap med innslag av regnskog spredt i området. Verdivurdering: Lokaliteten har forekomster av to sårbare (VU) arter, en nær trua (NT) art og flere kjennetegnende arter, den er middels stor (10 daa) og har flere bergvegger. Skogen er ikke særlig gammel. Lokaliteten får verdi viktig (B) på grunn av flere sårbare regnskogsarter. Artsmangfold Furu er dominant sammen med noen boreale løvtrær som bjørk og rogn, i tillegg til hassel, osp, or og selje i noen områder. Kristtorn forekommer, men er sjelden. Ask (VU) forkommer også noen steder i bunnen av dalene. I feltsjiktet finner en blant annet blåbær og røsslyng med noe innslag av andre lyngplanter og enkelte lågurtarter som tepperot og gauksyre. Ramsløk, myske og andre lågurtarter knytta til edellauvskog er også til stede enkelte steder i dalbunnen. På bergvegger som er litt beskyttet i nordvendte lisider ble det funnet hinnebregne.
Det er lommer med svært fuktig skog hvor regnskogstilknytta glattbarkslav forekommer på rogn, hassel og til dels bjørk og ask. Det var tidligere gjort funn av slike arter i dette området, i 1983 da kystskriftlav (VU) og gul pærelav (NT) ble funnet to steder. I 2016 ble de samme to artene funnet mange steder i de nordvendt liene på både rogn, bjørk og hassel, samt litt på ask også. I tillegg ble kyststry-gruppa (NT/VU), Arthonia ilicina (VU), A. stellaris (VU) og rødflekklav (VU) også funnet. I de samme områdene ble også store mengder kattefotlav, gammelgranlav, vanlig rurlav og vanlig skriftlav funnet på noen trær. De mest interessante mosefunnene fra området er dvergperlemose og mye gullhårmose. Storstylte og andre oseaniske mosearter ble også funnet i området. Tabell: Artsfunn i Nordstrøno. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Allium ursinum ramsløk 3 Fraxinus excelsior ask VU 3 4 Ilex aquifolium kristtorn 5 Galium odoratum myske 3 Hymenophyllum peltatum hinnebregne 1 5 Lav Arthonia cinnabarina rødflekklav VU 3 Arthonia ilicina VU 3 4 5 Arthonia stellaris VU 3 Graphis elegans kystskriftlav VU 1 2 3 5 Parmeliella triptophylla stiftfiltlav 3 Pyrenula occidentalis gul pærelav NT 2 3 4 5 Moser Breutelia chrysocoma gullhårmose 1 2 3 5 Microlejeunea ulicina dvergperlemose 2 4 Tortella tortuosa putevrimose 4 Avgrensing og arrondering Det er ikke gjort innskrenkninger av området i forhold til undersøkelsesområdet. Det er flere mindre granplantefelt innenfor områder, samt flere gamle traktorveger opp gjennom dalsøkkene. I tillegg er det en kraftlinje som krysse et hjørne av området i nord. Det er vanskelig å endre grensene på forvaltningsområdet for å unngå disse inngrepene uten å dele området opp i mindre deler. Arronderingen er ikke spesielt god slik den er, men endringer i avgrensing vil ikke gjøre den bedre. Tre av kjerneområdene strekker seg delvis utenfor forvaltningsområdet. Andre inngrep Oppover Gjelet og dalen mellom Øklandsåsen og Kvitaråsen er det gamle traktorveger opp til granplantefelt lenger opp i dalen. Det går også en kraftlinje over åsen sør for Gjelet. Vurdering og verdisetting Verdiene i området er først og fremst knytta til regnskogsmiljøene, med både den fattige utformingen med boreale lauvtrær og innslag av den rike utformingen med edellauvtrær. Det er enkelte flere rødlistede og kravfulle signalarter i området med til dels gode forekomster. Det er ganske ung skog og lite død ved og gamle trær. Det er mest død ved av løvtrær i de bratteste partiene. Området har en forholdsvis dårlig arrondering da det er flere inngrep som granplantefelt og kraftlinje inne i forvaltningsområdet. Det er forsøkt å legge grensene slik at mest mulig kommer utenfor, men spesielt plantefeltene er vanskelige på grunn av at de er så små og spredte innenfor området. Ellers er ikke området så stort, men det er forholdsvis tett mellom kjerneområdene Området er gitt to poeng på grunnlag av forekomstene av regnskogsmiljøer og svært fuktighetskrevende arter. Etter NiNA sine mangelanalyser av skogvernet i Norge (NINA 2003, 2010) oppfyller dette området mangel på områder i lavlandet, boreonemoral sone og sterkt oseanisk seksjon. I tillegg faller regnskogsmiljøene under det som kalles kystbarskog (som Norge har et internasjonalt ansvar for).
Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Nordstrøno. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Gjelet * 0 0 0 0 ** ** * * ** - * 2 Gjelet sør ** * * * * ** * ** ** * - * Samlet verdi 3 Øklandsåsen nord 4 Øklandsåsen sør 1 5 Øklandsåsen sør 2 Samlet vurdering ** * * * * ** ** ** ** ** - ** * * * * * * ** * * ** * - * ** * * * * * ** ** ** ** ** - ** * * * * * * ** ** ** ** ** * * 2 Referanser Artskart 2016. Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. http://artskart.artsdatabanken.no/default.aspx Henriksen S. og Hilmo O. (red.) 2015. Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken, Norge. Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.) 2011. Norsk rødliste for naturtyper 2011. Trondheim: Artsdatabanken. Moen, A., 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Norges Geologiske Undersøkelse 2016. Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse. http://geo.ngu.no/kart/berggrunn/
Nordstrøno (Os, Hordaland). Areal 131daa, poeng 76 Hjor Nordstrøno 2 1 32 Øyjorda 4 5 169 6675000mN Strøno Naturfaglige registreringer av kystfuruskog 2016 Kolbakk- Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2016) Målestokk 1:8 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50 Produsert 14.02.2017 297000mE
Bilder fra området Nordstrøno Hinnebregne i bergveggen ved traktorveien. Foto: Kirstin Maria Flynn Steinsvåg Gullhårmose er en vanlig art i feltsjiktet i Gjelet sør. Foto: Kirstin Maria Flynn Steinsvåg Hassel med rødflekklav (VU). Foto: Kirstin Maria Flynn Steinsvåg Sprikemispel (SE) i lokaliteten Øklandåsen nord. Foto: Kirstin Maria Flynn Steinsvåg