Norsk Forening for Farlig Avfall Farlig avfallskonferansen 2015 POP forordningen v/einar Bratteng www.nffa.no www.farligavfallskonferansen.no
Først litt grunnleggende forståelse Det kommer i hovedsak to typer regelverk fra EU: 1. Direktiver I. Direktivene er ofte minimusdirektiv. Det vil si at medlemslandene kan ha strengere krav enn EU, men ikke mildere. F.eks. rammedirektivet for avfall. II. Medlemslandene har valgfrihet i forhold til gjennomføringen, ved at f.eks. ordlyd kan og de kan tas inn i ulike forskrifter mv, så lenge direktivet innholdsmessig er gjennomført. 2. Forordninger I. Forordninger er ofte totalharmoniserte. Det vil si at medlemslandene må ta inn nøyaktig de samme reglene som forordningen foreskriver, verken strengere eller midlere II. Medlemslandene har ingen valgfrihet i forhold til hvordan de tas inn. I Norge tas de inn ved henvisning i forskrift. I noen forskrifter legger derfor hele tekster av EU forordninger. I Norge får verken direktiver eller forordninger virkning i norsk rett uten at de er vedtatt som norsk lov en gjennom lov eller forskriftshenvisning. (Dette gjelder nesten helt uten unntak)
POP hva er det? POP = Persistent Organic Pollutants (Organiske forbindelser som oppkonsentrer seg i levende Organismer) Historien: Iverksatt et internasjonalt arbeid på 1990 tallet som resulterte i Stockholm konvensjonen som regulerte 12 spesifikke «POPere». EUs regelverk er en gjennomføring av det man blir enige om under Stockholmkonvensjonen. Vi kaller regelverket fra EU, som gjennomfører Stockholmkonvensjonen, for POPs forordningen (Dette er upresist siden regelverket består av flere forordninger, både EU-forordninger og kommisjonsforordninger)
POP hva er det? II I norsk rett er forordningene gjennomført i produktforskriftens kap. 4: EØS-avtalens vedlegg II kapittel XV nr. 12w (forordning (EF) nr. 850/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 1195/2006, forordning (EF) nr. 172/2007, forordning (EF) nr. 323/2007, forordning (EF) nr. 304/2009, forordning (EU) nr. 756/2010, forordning (EU) nr. 757/2010, forordning (EU) nr. 519/2012 og forordning (EU) nr. 1342/2014) om persistente organiske forurensninger gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. I vedlegg I til kapittel 4 i denne forskrift gjengis oversatt versjon av vedlegg II kapittel XV nr. 12w (forordning (EF) nr. 850/2004, forordning (EF) nr. 1195/2006, forordning (EF) nr. 172/2007, forordning (EF) nr. 323/2007, forordning (EF) nr. 304/2009, forordning (EU) nr. 756/2010, forordning (EU) nr. 757/2010, forordning (EU) nr. 519/2012 og forordning (EU) nr. 1342/2014) slik Klima- og miljødepartementet tolker denne del av EØS-avtalen med de tilpasninger som følger av vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Javel, hva snakker vi egentlig om? POP forordningen EF 850/2004 er hovedregelverket her gis det fullmakt til blant annet å fastsette nye grenseverdier etc for de stoffer som omfattes av forordningen Etter selve POP-forordningen kom flere endringer som medførte at bla. følgende stoffer ble omfattet av direktivet: Bromdifenyleter, PFOS, endosulfan, heksaklorbutadien, polyklorerte nafatalener og kortkjedete klorparafiner Det som ikke ble gjort var å sette grenser for stoffene i avfall eller i betingelser i avfallshåndtering Dette er nå gjort i kommisjonsforordningen EU 1342/2014 Ble gjennomført i norsk rett 07.05.2015 I POP-fordningen artikkel 7 er det gitt særskilte grenser for innholdet av POP ved avfallshåndtering. Dersom visse grenseverdier overskrides så skal avfallet destrueres, altså det kan ikke materialgjenvinnes eller ressursutnyttes på annen måte (art. 7 nr. 3) Hovedpoenget er POP-stoffene i avfall som overskrider visse grenseverdier skal fullstendig destrueres eller ugjenkallig transformeres til et stoff/avfall som ikke viser egenskapene til en POP.
Sånn ser det ut.. I vedlegg IV til forordningen angis hvilke stoffer som omfattes, og og øvre konsentrasjonsgrense. Vedlegg V angir tillatt behandling for utvalgt avfall. På listen over POP stoffer er ca. 50 % stoffer i plantevernmidler, samt en del plastmyknere mv.
Grafisk fremstilling Grenseverdi POP Grenseverdi farlig avfall Avfall m POP Ordinær behandling Destruksjon (D9, D10, R1) 10 = Waste from thermal processes 16 = Waste not otherwise specified (utvalgte kategorier) 17 = Byggningsavfall (betong, jord etc. 19 = Waste from waste management etc. Deponi = EAL 10, 16, 17 og 19
Bunnlinjen Bunnlinja: 1. Inneholder avfallet POP over grensen, skal det som hovedregel destrueres (D9 (Physico-chemical treatment), D10 (forbrenning) eller R1 (bla. drivstoff)) Unntak hvis POP-stoffene kan skilles ut og destrueres Unntak, restfraksjoner etter forbrenning over grenseverdiene kan deponeres bestemte vilkår (se vedlegg V) 2. Dersom avfallet har konsentrasjoner under grensen kan det behandles i tråd med avfallsregelverket forøvrig.
Konsekvenser for bransjen 1. OBS, OBS, OBS! Avfallet må kontrolleres opp mot to regelverk både farlig avfallsregelverket og grenseverdiene i POP 2. En del av de nye grenseverdiene innebærer en vesentlig innstramming av hva som må destrueres og en del grenseverdier er vesentlig lavere enn det som i dag er grenseverdien for farlig avfall, feks. PFOS 3. En del avfallstyper må kartlegges nærmere f.eks. «fluff», tekstiler, oljer og avfallstyper hvor PFOS kan forventes å dukke opp. 4. Nye grenseverdier må innarbeides i selskapenes kontrollrutiner og følges opp. 5. Vi forventer tilsyn med regelverket, særlig i forhold til hvordan POP ivaretas i selskapenes kontroll ved mottak.
Sammenhengen mellom POP og avfallsdirektivet Kommisjonsbeslutning 2014/955/EU gjennomfører en oppdatering av EAL (Europeiske avfallslisten) som medfører at avfall som overstiger grenseverdiene etter POP-forordningen også vil anses som farlig avfall etter rammedirektivet. Denne beslutning er ikke gjennomført i Norge, men ikraft i EU. Dette gjør at det blir problemer med eksport av avfall, fordi noen avfallstyper er da ordinære i Norge, men definert som farlig avfall i resten av EU.
Takk for oppmerksomheten!