Driftsplan for Bostrak masseuttak

Driftsplan for Bostrak masseuttak Del av gnr. 41 bnr. 3 i Drangedal kommune Klokkarhamaren 6 3870 Fyresdal 05.12.2017 Prosjekt nr: 6281

Innhold 1. Rammevilkår... 3 1.1. Eigedomsforhold, beliggenheit... 3 1.2. Planstatus... 4 1.3. Topografi, Geologi og førekomst... 5 2. Uttaksplan... 6 2.1. Planlagt drift... 6 3. Avslutningsplan... 7 3.1. Sikringstiltak i driftsperioden og etter avslutta drift... 9

1. Rammevilkår Grunneigar på gnr 41 bnr 3 i Drangedal kommune, John Bustrak i samarbeid med Frank Jonskås ønsker å utnytte deler av eigendommen til uttak av lausmasser. Det er tatt ut lausmasser på naboeigedommen fram til i nå, men dette arealet er tomt for masser. 1.1. Eigedomsforhold, beliggenheit Planområdet omfattar en del av eigendomen gnr. 41, bnr 3, og grunneigar er John Bustrak. Planområdet ligger på Bostrak mellom fylkesveg 358 og Gautefallelva. Tilkomst til området er via eksisterande avkøyring frå Fylkesveg 38 rett nord for Bustrakbrua. Næraste bustad ligg om lag 50 m frå yttergrensa til planområdet. Figur 1: Bostrak masseuttak innanfor svart stipling.

1.2. Planstatus I kommuneplanen sin arealdel for Drangedal 2003 2014, vedtatt 16.10.2013, er området lagt ut til LNF område. Som en del av prosessen med å drive masseuttak er det nyleg utarbeidt reguleringsplan, Detaljplan for Massetak bostrak PlanID: 20160003 med tilhøyrande konsekvensutredning og Rosanalyse. Reguleringsplanen er sendt til behandling i kommunen i november 2017. Reguleringsplanen omfattar et større område enn omsøkt uttaksareal. I kommuneplanens arealdel er området vist som LNFR. Figur 2: Gjeldene kommuneplanplan for området. Figur 3: Reguleringsplan til behandling.

1.3. Topografi, Geologi og førekomst Terrenget i området er delt i to tydelege terrassar med ei bratt li i mellom, det øvre nivået ligg på om lag kote 109 moh og det nedre nivået ligg på om lag 90 moh. Dvs 19 m høgde forskjell over 45 m på det brattaste. Det er ei tunge i lia som tas ut, slik at ein for ein meir sams retning på lia frå Fv38 og inn mot Bjønnbekkhølta. Lausmassane i området består i område nærast elva av elve- og bekkeavsetning (Fluvial avsetning), sand og grus dominerer, og materialet er sortert og runda. I øvre deler av området er det breelvavsetning (Glasifluvial avsetning), sedimentet består av sorterte, ofte skråstilte lag av forskjellig kornstørrelse. (NGU løsmassegeologi). Området er i NGU kart for Grus- og pukk førekomstar markert som en sikker grusressurs med verdivurdering viktig. Mektigheta av førekomsten er anslått til 10-15 m. Volumet av hele den markerte ressursen er anslått til 2,7 mill. m³, kor 75 % er anslått å være sand og 23 % grus. Figur 3: Kartet er henta fra NGU kart Grus og pukk, Og viser førekomst område 0817 035, Bostrak.

2. Uttaksplan Utanom denne konsesjonssøknaden, er tillating til framtidig drift heimla gjennom Plan- og bygningsloven, med vidare heimel i reguleringsplan «Detaljplan masseuttak Bostrak», Planen er sendt til behandling i Drangedal kommune i november2017. Området skal nyttast til masseuttak og sortering av masser til vegvedlikehald. 2.1. Planlagt drift Massane i området er hovudsakleg tenkt bruka til vintervedlikehald av vegar. Det er anslått eit årleg uttak på 3000-3500 m3 i året. Dette vil avhenge av behovet. Uttak og sortering av masser vil i hovudsak gå føre seg i barmarkssesongen. Massane lagrast for bruk vinterstid. I oppstartsfasen planleggast det å nytte eksisterande massetak på naboeigedomen til sortering og lagring av masser. Når ein har opparbeid plass inne i omsøkt område flyttast sortering og lagring hit. Det er i all hovudsak lausmasser som blir tatt ut. Det er i reguleringsplan lagt opp til at det kan knusast fjell om det skulle dukke om fjell som er egna til knusing. Reguleringsplanen omfatter vurderingar i høve til landskap, naturmangfald, støy og risiko og sårbarheit og det visast til denne for nærare opplysningar. Det vil være JV- entrepenør som står for drifta av masseuttaket. Drifta vil foregå utfra forventa behov vinterstid og tilpassast andre oppdrag i barmarksesongen. Naturlig opning på uttaket vil vere frå adkomst til området og arbeidet seg vestover og nordover. Avdekkingsmasser lagrast i området for tildekking ved avslutting av uttaket. Uttaket vil ta ut ei tunge i lia og ein mindre kolle i nedre delar. Ein vil avslutte uttaket slik at det følger profilen på omliggande terreng. Botn av uttaket vil ligge på ca kote 90 ved avslutning av uttaket. Figur 4: Bilde frå 3D modell viser området før uttak

Figur 5: Bilde frå 3D modell viser området etter uttak. 3. Avslutningsplan Når massane er tatt ut av området vil drifta av uttaket avsluttast. Som et ledd i dette arbeidet må området ryddast. Avdekkingsmassane som vart lagt til side brukast til å dekke over og revegeter området for masseuttak. Med utgangspunkt i dagens situasjon omkring uttaket er det mest naturleg at området tilbakeføres til landbruks-, natur og friluftsområde. Dette vil si at på avslutta uttaksflater skal det derfor settast igjen et tilstrekkeleg lag med lausmasser med tanke på framtidig skogproduksjon. Det er utarbeidt snittprofilar for området som viser dagens situasjon mot framtidig situasjon med omsyn på terrenget. Terrengprofilane viser eksisterande terreng og framtidige situasjonen når massane er tatt ut. Uttaket skal avsluttast med stabil veggvinkel, grustak skal ha en maksimal helling på 1:2. Vidare leggast det vekt på revegetering, dvs. med en naturleg vekst av stadlege planteartar. Kantsoner med vegetasjon som skjerm mot både fylkesvegen og naboeigedommane er også viktige tiltak.

115 ProfilLinje 1 Før og etter uttak 110 105 100 95 90 85 0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 200 Før Etter 105 100 95 90 85 Profillinje 2 Før og etter uttak 0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 200 Før Etter Figur 6: Snitt viser eksisterande terreng, terreng etter uttak

3.1. Sikringstiltak i driftsperioden og etter avslutta drift På grunn av masseuttakets beskjedne størrelse og omfanget på uttaket vurderast det at det ikkje er behov for å stille økonomisk sikkerheit for gjennomføring av sikrings- og oppryddingstiltak. Føresegnene til reguleringsplanen stiller krav om sikring ved behov. Grunneigar er sjølv ansvarleg for å sikre området etter avslutta drift om det er behov for det. Område er for øvrig lite brukt av menneskjer, og det finnes heller ikkje friluftsområde i umiddelbar nærheit. Det finnes nokon bustader i nærheita, og med tanke på at barn og unge potensielt kan bruke massetaket eller tilgrensande områder til lek, vil drift av massetaket aktualisere sikkerheitstiltak for denne målgruppa spesielt. Det leggast ikkje opp til vassforsyning eller avløpsanlegg innanfor området, men gjennom drift av anlegget vil ein ha behov for å transportere inn drivstoff til anleggsmaskiner. Oppbevaring av drivstoff skal gjennomførast etter gjeldene lovverk. På grunn av den begrensa drifta ser ein ikkje avrenning eller faren for forureining som stor.