1 Årsplan 2018 2019 Solheimslien barnehage
Forord 2 Bergen kommune har felles mal for Årsplan i kommunale barnehagene. Barnehagene utarbeider sine årsplaner ut fra en fastsatt ramme som samsvarer med kravene til årsplan slik de er beskrevet i barnehageloven og forskrifter. Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver trådte i kraft fra 1.august 2017 og er en forskrift til barnehageloven. Kvalitetsutviklingsplanen for kommunale barnehager i Bergen kommune trer etter planen i kraft 01.01.2018. Den beskriver eiers lokale tilpasninger til rammeplanen og prioriteringer for perioden 2018-2021. Hovedsatsningsområdet i kvalitetsutviklingsplanen er Grunnlag for livslang læring i det 21. århundre». Planhierarkiet er synligjort i modellen. Lov om barnehager Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2017 Kompetanse for fremtidens barnehager revidert strategi Årsplanverket til de kommunale barnehagene i Bergen kommune er delt i to. Årsplanen beskriver mål og aktiviteter for årets satsinger og gir informasjon om hvordan disse følges opp, dokumenteres og vurderes. Årsplanen har et tidsperspektiv på 1 år og den følger barnehageåret. Årsplan med langtidsperspektiv beskriver barnehagens satsninger og arbeid på et mer grunnleggende og generelt nivå. Årsplan med langtidsperspektiv inneholder informasjon om hvordan barnehagen vil arbeide med danning gjennom omsorg, lek og læring for å fremme barns allsidige utvikling i samarbeid og forståelse med barns hjem. Videre redegjør barnehagen for hvordan det arbeides med barnas pedagogiske tilbud gjennom hele barnehageløpet. Årsplan med langtidsperspektiv har et tidsperspektiv på 4 år og trer i kraft fra 01.01.2019. Som barnehageeier er vi ansvarlig for at barn i våre barnehager får en god start på et livslangt læringsløp. Godt planleggingsarbeid gjennom felles planmaler er utgangspunkt «Sammen for kvalitet Lek og læring 2018-2021» (lokal føring) Årsplan Årsplan med langtidsperspektiv Barnehagens interne kortsiktige planer; eks halvårsplaner og ukeplaner Barnehagens ansatte for utnyttelse av kollektiv kapasitet. Årsplanen utarbeides i samarbeid mellom barnehagens ansatte, barn og foreldre og danner grunnlag for pedagogisk innhold, aktiviteter og samhandling gjennom året. Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet og dokumenterer barnehagens valg og begrunnelser. Årsplanen gir informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til myndighetsnivåene, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte. BERGEN KOMMUNE Fagavdeling for barnehage og skole
Innhold Forord... 2 Innhold... 3 Visjon og mål for kommunale barnehager i Bergen kommune... 4 Visjon En mangfoldig barnehage av høy kvalitet for alle barn... 4 Verdier... 4 Mål... 4 1.0 Barnehagens innledning... 5 1.1 Struktur og organisering... 5 1.2 Metodevalg... 5 1.3 Kjerneverdier... 6 2.0 Livsmestring for det 21. århundre medvirkende barn i lek og læring... 7 2.1 Tilknytning... 7 2.2 Lek... 7 2.3 Læring... 8 2.4 Barns medvirkning... 8 2.5 Vennskap og felleskap... 8 2.6 Mangfold... 9 3.0 Barnehagens tema/prosjekt for 20../20... 10 3.1 Fagområder... 10 3.1.1 Språk som basiskompetanse... 10 3.1.2 Matematisk kompetanse... 10 3.2 Digitale verktøy... 11 4.0 Barnehagen som lærende organisasjon... 12 4.1 Barnehagens utviklingsarbeid... 12 4.2 Dokumentasjon, vurdering og oppfølging... 12 4.3 Barn og foreldres medvirkning i utviklingsarbeidet... 13 3
Visjon og mål for kommunale barnehager i Bergen kommune 4 Visjon En mangfoldig barnehage av høy kvalitet for alle barn I en mangfoldig barnehage av høy kvalitet skal barn få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter med utgangspunkt i egne forutsetninger og interesser. Verdier Det er utviklet et verdigrunnlag som skal sikre det enkelte barn trygghet, læring og utvikling i hverdagen. Verdigrunnlaget består av varme, ser barnet og inkluderende. Verdiene gir retning for det pedagogiske arbeidet og samhandlingen med barn og foresatte. Barnehagene beskriver i kapittel 1 hva de legger i disse verdiene. Mål Bergen kommune ønsker som eier å gi retning for de kommunale barnehagene gjennom målsettingen: Livsmestring for det 21. århundre medvirkende barn i lek og læring Grunnlaget for trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd legges i tidlig barndom og barnehagen har en sentral plass i dette. Livsmestring handler også om å møte motstand, håndtere utfordringer og være utholdende. Våre barnehager skal kjennetegnes ved at barnet: - Opplever vennskap og fellesskap - Erfarer trygghet og tilknytning til personalet - Opplever spenning og glede i variert lek - Er aktivt og medskapende i lek og læring - Bruker sin kreativitet og søker utfordringer i lek og læring - Blir møtt på sine uttrykk, sin undring og utforskertrang - Opplever en barndom preget av mangfold, likeverd og respekt - Utvikler sin språkkompetanse og sin matematiske kompetanse
1.0 Barnehagens innledning 1.1 Struktur og organisering Solheimslien barnehage åpnet i februar 2015. Vi er en mangfoldig barnehage med 22 ansatte og plass til 75 barn i alderen 0-6 år. I tillegg har vi lærling, kommunale tilretteleggere, studenter fra HVL og ulike praksisplasser innom i løpet av året. Vi har et flott bygg med ulike fagrom og lekemiljø. Løvstien og Løvstakken er rett utenfor porten og alle barn har turer her hver uke. Barna er fordelt på tre hjemmeområder, men det meste av barnehagens areal er felles. Barnehagen har 59% minoritetsspråklige barn. Vi har fokus på at barna skal møte trygge voksne som legger til rette for interkulturell lek og et godt språkmiljø. 5 Barnehagen har fire pedagogiske ledere som leder Hjemmeområdene og sitter i lederteamet. I tillegg har vi seks barnehagelærere som leder faggrupper og prosjekter. Alle pedagoger har ansvar for foreldresamarbeidet. For oss er det viktig å tenke helhet. Det skal være et tilnærmet likt tilbud til alle barn, uansett hvilket hjemmeområde de går på. All planlegging og vurdering av arbeidet gjøres i faggrupper på tvers av huset. De tre faggruppene er «Kunst, kultur og kreativitet», «Helse, kropp og bevegelse» og «Språk, tekst og kommunikasjon». Les mer om oss på vår nettside. 1.2 Metodevalg Vi bruker trygghetssirkelen som metode for å skape gode relasjoner mellom barn og voksne. Programmet har fokus på viktigheten av at barnet har en trygg tilknytning til sin omsorgsgiver. Å tilrettelegge for trygghet innebærer at vi legger til rette for minst mulig opplevd stress og hjelp til regulering av følelser. Hos oss betyr det at vi ansatte må kjenne det enkelte barnet godt for å kjenne igjen de ulike følelsesuttrykkene og behovene barnet har. Hvert barn har en primærkontakt som har et ekstra ansvar for dette. I tillegg vil barnet selv velge tilknytningsperson, som kanskje er en annen. Dette respektere vi og legger vi til rette for. Alle ansatte skal i løpet av dette barnehageåret delta i ICDP-gruppe. ICDP, International Child Development Programme, er en internasjonal metode som brukes i rundt 40 land og er basert på åtte tema for godt samspill. Målet er å jobbe med sensitivisering av omsorgsgivere. Vi ser barnet som et subjekt i en likeverdig relasjon og mener at barna har de samme ønsker og behov som vi voksne har. De ansatte skal observere og reflektere over egne styrker og utviklingsbehov, og få veiledning i dette.
1.3 Kjerneverdier Verdiene er satt av Fagavdeling barnehage, og skal gi retning for det pedagogiske arbeidet og samhandlingen med barn og foresatte i Bergen kommunes barnehager. Vi har satt opp hva vi mener må være tilstede når vi jobber etter verdiene. 6 1.3.1 Ser barnet Vi ser det enkelte barns egenverdi. Barnet gis gode betingelser for læring og utvikling basert på vår anerkjennende væremåte. Vi ser: Vi hører: Vi kjenner: Barn som blir tatt godt imot om morgenen Barn som medvirker i egen hverdag Barn som blir akseptert for den de er, ikke det de gjør Barnas behov blir tatt på alvor Barnas stemme, latter og gråt Voksne som snakker godt om barn At vi er barnas støttespillere Barn som kan være seg selv Barn som blir møtt på sin form for kommunikasjon 1.3.2 Varme Vi gir barnet omsorg og trygghet. I møte med barn skal vår hjertevarme gi næring og vekstmulighet. Vi ser: Vi hører: Vi kjenner: Positive møter mellom foreldre, barn og personale Barn som trives og opplever vennskap med hverandre Barn som opplever mestring og anerkjennelse Voksne som lytter og gir barn tid til å fortelle Barn som blir møtt på alle former for kommunikasjon og uttrykk. Voksne som får barn til å føle seg verdifulle. Alle barn er like viktige som en del av fellesskapet. Trygghetssirkelen i praksis Voksne som styrker barns selvfølelse. 1.3.3 Inkluderende Vi skaper gode relasjoner, der alle barn blir sett og bekreftet. Det enkelte barn skal oppleve gleden av å tilhøre små og store fellesskap. Vi ser: Vi hører: Voksne som legger til rette for å bygge gode relasjoner. Barn som opplever mestring i felles lek, opplevelser og aktiviteter på tvers av alder, kjønn og funksjonsnivå. Barn og voksne som lytter og er åpen for andres ideer. Anerkjennelse Samtaler om hvordan vi kan være sammen Tilstedeværende voksne i lek og samtaler.
2.0 Livsmestring for det 21. århundre medvirkende barn i lek og læring Vi har dette året fokus på at barna skal være delaktige i alt arbeide i barnehagen. Personalet skal ha fokus på det vi legger i barns medvirkning. Barna skal få grunnleggende demokratisk kompetanse. De skal oppleve å bli hørt og oppleve at en ikke alltid får det som en vil, men at en kan snakke om ulike ønsker og behov. De skal få tid og rom til å samtale en-til-en med den voksne. De skal få felles opplevelser og de skal være med å dokumentere egen hverdag. 7 2.1 Tilknytning I Solheimslien barnehage er vi bevisste på barns behov for tilknytning. Vi ser på trygghet som essensielt i en utviklende relasjon. Vi legger vekt på forskning og teori og legger trygghetssirkelen og ICDP til grunn i vår rolle som trygge voksne i barnehagen. Mål: Barnet har en trygg tilknytning til en eller flere ansatte i barnehagen Kriterier: Sensitive voksne som toner seg inn etter barnet Barnet velger selv tilknytningsperson Tilstedeværende voksne Tid til samtale med det enkelte barn og foresatte Tiltak: Primærkontakt ICDP-gruppe for noen ansatte og informasjon til alle ansatte Alle ansatte har kunnskap med å bruke trygghetssirkelen 2.2 Lek Vi vil gi barna tid og rom for lek. Vi skal inspirere barna til lek ved å skifte ut og fornye lekemateriell. De voksne skal se hvor det er behov for dem i leken. Lekens egenverdi har stor betydning og vi ønsker at barna skal oppleve humor og glede samt en god utvikling gjennom leken både inne og ute. Mål: Barna i Solheimslien barnehage skal oppleve glede og mestring i lek Kriterier: Barna har ro og gode rammer for lek over tid Barna opplever sensitive voksne som er inkluderende i leken Barn opplever fellesskap i lek Hvert enkelt barns behov blir ivaretatt i lek Tiltak: De ansatte har kunnskap om hvordan de trengs i leken Vi skaper og vedlikeholder inspirerende lekemiljø Tilgjengelig materiale som fører til progresjon i leken Vi tilrettelegger for fysisk lek inne og ute
2.3 Læring I Solheimslien barnehage har vi et helhetlig syn på læring der omsorg, lek, danning og læring hører sammen. Læring skjer gjennom hele dagen, og barna lærer i samhandling med andre, ved å prøve selv og delta med hele kroppen. Vi skal legge til rette for et godt læringsmiljø som stimulerer barnas nysgjerrighet, og skal ved å bli kjent med barna balansere mellom å utfordre og støtte dem for at de skal oppleve utvikling og mestring. Gjennom planlagte og uformelle situasjoner vil vi sikre at barna opplever variasjon, glede og utvider sin kunnskap om verden rundt seg. 8 Mål: Barna møter voksne som stiller spørsmål som åpner opp for undring Kriterier: Barna opplever mestring og progresjon Personalet utvider de tema barna er interessert i Barn viser nysgjerrighet og utforskertrang Personalet følger barnets initiativ Tiltak: Personalet har kunnskaper om samtaler med barn Personalet stiller åpne spørsmål og gir barnet tid. Vi legger til rette for undring og utforskning gjennom hverdagsaktiviteter Personalet undrer seg sammen med barna.. 2.4 Barns medvirkning Hele organiseringen av barnehagens planverk og rom er med tanke på at barna skal ha den beste mulighet til å påvirke egen hverdag. Personalet observerer barnas interesser og de samtaler med barna om det de opplever. Dette legger grunnlaget for planlegging av det pedagogiske arbeidet. Det beste virkemiddelet for å sikre barns medvirkning er at vi voksne er sensitive og at vi kjenner barnas ulike uttrykksformer og behov. Som vi tidligere har beskrevet er rollen til primærkontakt og tilknytningsperson essensiell i dette. Mål: Barna i Solheimslien barnehage medvirker i egen hverdag Kriterier: Barna opplever å ha en aktiv og medskapende rolle i hverdagen Barna får tid og rom til å undre seg sammen med voksne Tiltak: Personalet kjenner det enkelte barnets behov og uttrykksform godt Barnas interesser blir observert av de ansatte og danner grunnlag for prosjektarbeid Personalet samtaler med barna om det de opplever i hverdagen Barna er med og dokumenterer det de har opplevd 2.5 Vennskap og felleskap For å legge grunnlag for vennskap og fellesskap må barnehagens hverdag planlegges godt. For oss er det viktig å sette av tid og rom for at barna skal få leke, samtale og undre seg sammen. Personalet må hjelpe barna se hverandre. Å være nysgjerrig og undre seg sammen vil legge grunnlaget for et inkluderende fellesskap. Barnehagen har en handlingsplan mot mobbing, som de ansatte er bevisst i sitt arbeid.
Mål: Barna i Solheimslien barnehage opplever at de er del av et inkluderende fellesskap Kriterier: Barna invitere hverandre inn i leken Barna opplever at deres ønsker og innspill blir tatt på alvor Alle barn opplever vennskap Barna viser nysgjerrighet og interesse for hverandre Barn gleder seg over hverandre Barna trøster hverandre Tiltak: Personalet gir barna felles opplevelser som gir barna felles referanser Personalet snakker positivt om barnet til andre Personalet støtter barnet i å sette egne grenser Personalet tar tak med en gang det er tegn til utestenging eller mobbing 9 2.6 Mangfold Vi er en mangfoldig barnehage som legger vekt på at alle skal møtes med åpenhet og toleranse. Alle skal kjenne seg verdsatt og vi vil, gjennom å støtte og styrke barnet, arbeide for gjensidig respekt. I Solheimslien barnehage ser vi på mangfold som en ressurs, og vi skal fremme likeverd og likestilling. Mål: I Solheimslien barnehage blir mangfold møtt med åpenhet og toleranse Kriterier: Barna viser med hele kroppen at de trives Barna tør å vise alle sinnsstemninger Barna viser hverandre respekt Personalet legger til rette for refleksjon rundt ulikhet og likheter Tiltak: Barnas selvfølelse styrkes ved at personalet fremhever det enkelte barn Gjøre barna oppmerksomme på hverandre Vi fremsnakker barn og voksne Barnelitteraturen vi har gjenspeiler mangfoldet i samfunnet Barna får kjennskap til ulike måter å leve på
3.0 Barnehagens prosjekt for 2018/2019 Hvert år har barnehagen et felles lekeprosjekt som går fra oktober til april. Prosjektet er planlagt ut i fra personalets samtaler og observasjoner av barnas interesser. 10 Vårt mål med prosjektet er å skape et felles samlingspunkt for alle i barnehagen, noe vi alle kan jobbe sammen om. Vi ønsker at prosjektet skal skape motivasjon, kreativitet og glede hos barn og ansatte. Selv om tema er satt allerede i juni, vil vi lytte, se og anerkjenne barnas innspill og jobbe ut ifra dette gjennom hele prosjektperioden. Barns medvirkning skal hele tiden være styrende for prosjektet. Selv om det er de ansatte som har satt tema, skal innholdet være styrt av det barna ønsker gjennom samtaler og observasjoner. I rammeplanen for barnehagen står det at «barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planleggingen og vurderingen av barnehagens virksomhet». Vi skal åpne opp for undring i det planlagte arbeidet. Barna skal få undersøke, undre, oppdage og tilegne seg ny kunnskap. De ulike fagområdene i rammeplanen er trukket inn i prosjektarbeidet. Årets prosjektskisse Inspirerende leke- og læringsmiljø - Kjøretøy: Prosjekt 2018-19 3.1 Fagområder Barnehagelærerne som er ledere for faggruppene, vil også sitte i prosjektgruppen og sikre at alle fagområdene i rammeplanen blir ivaretatt i planer, gjennomføring og vurdering. 3.1.1 Språk som basiskompetanse Vi skal sette ord på barnas hverdag. Språket skal være en aktiv deltaker hos oss og noe man hører mye av. De voksne skal benevne og bruke begreper for barna og støtte de barna som ikke har verbalt språk. Vi skal ha et rikt språkmiljø der barna får utrykke seg på ulike måter. Alle barn skal få tilbud om å delta i språkgruppe en dag i uken. I biblioteket vårt får barna møte et variert utvalg av barnelitteratur som stimulerer språket på ulike måter. Her får familiene tilbud om å låne bøker med seg hjem. Vi oppfordrer alle foreldre til å lese, synge eller fortelle eventyr på eget morsmål, hver dag. Biblioteket sender ut nyhetsbrev en gang i måneden som skal speile hvilke bøker barna liker å lese og hva vi fokuserer på i hverdagen vår nå. Vi har bøker på ulike språk og barna skal få kjennskap til at det finnes ulike skriftspråk. Mange barn får førstehåndserfaringer i barnehagen. Det er da viktig med et personale som benevner barnas nye opplevelser. Med et personale som er en aktiv bruker at språket sammen med barna, vil også barnas språkutvikling følge etter. Samtidig som vi observerer og setter inn tiltak for de barna som trenger det. Vi bruker Språkpermen og Tras som observasjonsmetoder. Barnehagen får dette barnehageåret tospråklig assistent i somalisk to dager i uken. 3.1.2 Matematisk kompetanse Matematikk er en naturlig del av hverdagen vår, for å styrke denne har vi et personale som bruker matematiske begreper, som aktivt sammen med barna. Barna skal få rike erfaringer som bidrar til matematisk lek og som gir dem et innhold og forståelse for
matematikken vi har rundt oss. Det å stille spørsmål og argumentere ved hvorfor ting er som de er. Det å undersøke sammen og at det ikke er den voksne som har svarene, mener vi er viktig for at barna skal få en lekende tilnærming til antall, form og rom. 11 Vi tar barnas innspill på alvor og måler fart, studerer bussnummer, ser hva som flyter og synker og lar barna måle opp ingredienser under matlaging, for å nevne noe. I årets prosjektarbeid vil matematisk kompetanse inngå som en naturlig del da kjøretøy har et vidt spekter av matematisk innhold. Innenfor vårt arbeid med digitale verktøy finner vi også mye slik kompetanse hos barna. 3.2 Digitale verktøy Vi er opptatt av å introdusere barna for varierte måter å bruke digitale verktøy på en skapende måte. På denne måten vil barna produsere fremfor å konsumere. Ved å gjøre dette i barnehagen gir vi de et godt ferdighetsgrunnlag, ikke bare for når de begynner på skolen, men ferdigheter de trenger når de skal vokse opp i det 21. århundre. Ved å gi de kunnskap om variert bruk av dette i barnehagen tror vi at det vil tjene de videre i sitt utdanningsløp. Vi ønsker å satse på digitale verktøy i et flerspråklig miljø. I tradisjonelle språkgrupper har vi erfart at de minoritetsspråklige barna hadde en tendens til å falle utenfor. Ved å trekke inn digitale verktøy i disse gruppene erfarer vi at vi får en mer likestilt barnegruppe, der alle får muligheter til å hevde seg og få annerkjennelse for noe de er best på. Vi benytter oss av ulike digitale verktøy. Et av de mest populære er roboten Kevin. Han er en bluebot som kan programmeres. Her får barna lære seg prinsippene knyttet til koding, en ferdighet som står sterkt i det 21. århundre. De får også mange erfaringer knyttet til plasseringsord og andre matematiske begrep. Vi bruker blant annet smartboard, nettbrett, innspillingsklyper og pc-er for å gi barna varierte digitale ferdigheter. Digital dømmekraft er noe vi skal gi barna erfaringer med i barnehagen slik at de kan bli digitalt kompetente med evne til kritisk tenkning. Dette vil vi ha ekstra fokus på dette barnehageåret, både for barn og ansatte
4.0 Barnehagen som lærende organisasjon 4.1 Barnehagens utviklingsarbeid Dokumentasjon av hverdagen er vårt utviklingsarbeid dette barnehageåret. Målet med prosjektet er å styrke foreldresamarbeidet og kommunikasjon mellom barnehage og hjem. Ved å bruke dokumentasjon fra hverdagen vår aktivt vil vi få naturlige holdepunkter for samtale og refleksjon. Barna skal være delaktige i denne dokumenteringen. De skal være med på å velge ut det som presenteres for andre. De to eldste barnegruppene skal delta i fotografering, overføring av bilder og resten av prosessen. 12 Dokumentasjonen du møter i vår barnehage skal være variert, det kan f.eks være fra arbeid vi har jobbet med over tid eller en digital bok vi har laget på tur. Vi skal dokumentere barna hverdag både ute og inne. Noe daglig, noe månedlig, men mest ukentlig. Mål: Det er god kommunikasjon mellom foresatte og barnehage om barnets hverdag i barnehagen Kriterier: Foresatte opplever at de har god innsikt i barnehagens arbeid Foresatte får høre praksisfortellinger om barnets opplevelser Foresatte får se bilder av barnets hverdag i barnehagen Barna i de to eldste aldersgruppene får lage video og bilde dokumentasjon av egen hverdag Tiltak: Personalet har tid til å snakke med foresatte i levering og henting Personalet bruker praksisfortellinger i sin formidling Personal og barn dokumenterer hverdagen i form av bilder og video Barnehagelærer på topp har ansvar for at språkgrupper med IKT verktøy blir gjennomført med de to eldste barnegruppene 4.2 Dokumentasjon, vurdering og oppfølging 4.2.1 Dokumentasjon Vil naturlig finnes i dokumentasjon. Vår nettside, infoskjerm og vegger vil være preget av bilder fra hverdagen vår. Gjennom barnehagetiden skal alle barna hos oss få en perm med noen bilder fra hverdagen hos oss. Denne permen vil være tilgjengelig i barnehagen for barn og foresatte frem til barnet slutter. 4.2.2 Vurdering Hvordan de dokumenteres skal vurderes to ganger, i november og mai. Vi bruker Irgens modell for refleksjon. Ellers skal alle mål i denne årsplanen vurderes i løpet av året. Hvem som har ansvar og når, settes opp i årshjulet. Det vurderes ut ifra skjema der en fyller ut hva vi gjør og hva vi må jobbe mer for å få til. Personalet blir her bedt om å skrive praksisfortellinger og konkrete forslag. Lederteam behandler vurderingene fortløpende. Barnehagen bruker hvert år barnehagevandring som metode for observasjon. I år vil styrer og pedagogisk konsulent observere strukturen på det enkelte hjemmeområdet. Hvordan flyten i hverdagen er og dialogen og samarbeidet mellom de ansatte. Dette
gjøres ut i fra skjema med kriterier. Skjema er lagd av lederteamet. Området er valgt ut i fra lederteamets ønsker om tilbakemelding på hvordan de planlegger og organiserer sine ansatte. Praktisk vil de bli gjennomført ved at de to observatørene er tilstede over tid, i en avtalt periode. 13 4.2.3 Oppfølging Barnehagelærerne har ansvar for at vurdering og justering i forhold til dokumentasjon blir gjennomført. Lederteam har ansvar for at vurdering av årsplan blir gjennomført og fulgt opp. Styrer har ansvar for at barnehagevandring blir gjennomført og at det blir gitt tilbakemeldinger og fulgt opp. 4.3 Barn og foreldres medvirkning i utviklingsarbeidet Barna skal være med på å dokumentere sin egen hverdag gjennom å ta foto/video, og ved å produsere tekst, slik vil de prege dokumentasjonen. Barna skal i samarbeid med voksne produsere dokumentasjon til nettside og infoskjerm. På denne måten vil vi sikre at det er barnas opplevelse av sin hverdag som når ut til hjemmet. De vil også få tidlige erfaringer med digital dømmekraft som står sentralt i det 21. århundre. Foresatte ble i april invitert til foreldremøte med gallery walk. Her fikk alle som deltok mulighet til å si noe om hva de ønsket at barnehagen skulle vektlegge i planverket. Dette ble skrevet ned og gjennomgått med hele personalet. Punktene er tatt med i planleggingen denne våren. Her er noen av det vi spurte om: Hvordan kan foreldre og barnehagepersonell fremme verdier, holdninger og praksis for et mer bærekraftig samfunn? Hva kan foreldre og barnehagepersonale gjøre for at barna skal møte et godt lekemiljø for alle? Hvordan kan foreldre og personalet i barnehagen sammen skape et varmt og inkluderende sosialt miljø, for alle barn i barnehagen? Hvordan kan barnehagen forberede barnet til aktiv deltagelse i samfunnet og bidra til å legge grunnlaget for at ditt barn får et godt liv?
14 Solheimslien barnehage Solheimslien 12 5056 Bergen tlf: 53 03 50 50 e-post:solheimslien.barnehage@bergen.kommune.no https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/barneh ager/solheimslien-barnehage