Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - vernepleierutdanningen

Like dokumenter
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Utkast til nasjonal faglig retningslinje for audiografutdanningen

Utkast til nasjonal faglig retningslinje for tannpleierutdanningen. Innledning. Formål. RETHOS Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - barnevernspedagogutdanning

Forskrift om nasjonal retningslinje for fysioterapeututdanning

Forskrift om nasjonal retningslinje for barnevernspedagogutdanning

Utkast til nasjonal faglig retningslinje for ortopediingeniørutdanningen Innledning Formål

Det helsevitenskapelige fakultet. Tverrfaglig samarbeid om RETHOS. Trine Glad, seniorrådgiver

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Hvordan arbeider Høgskolen på Vestlandet for at tjenestene til utviklingshemmede i kommunene blir prioritert i vernepleierutdanningen?

Kapittel 1 Virkeområde og formål

Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - ergoterapeututdanning

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Utkast til nasjonal faglig retningslinje for tannteknikerutdanningen. Innledning. Formål. RETHOS Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - fysioterapeututdanning

1 Virkeområde og formål

Utkast til nasjonal faglig retningslinje for optikerutdanningen

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Innspill til høringsuttalelse vedrørende forslag til forskrift om felles rammeplan og nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning

Innspill fra Det odontologiske fakultetet til «Utkast til retningslinje for tannpleierutdanningen»

Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - sosionomutdanning

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Formål Farmasøytstudiene er profesjonsutdanninger som gir en farmasøytisk kompetanse basert på farmasifag, helsefag og naturvitenskapelige fag.

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Bachelor i sykepleie

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014

HØRINGSINNSPILL FRA BARNEVERNSPROFFENE TIL RETNINGSLINJE FOR NY BARNEVERNUTDANNING

BSV utdanningene FO Inger Oterholm. Hva skjer i utdanningsfeltet - om de sosialfaglige bachelorutdanningen

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011

Utkast til nasjonal faglig retningslinje for medisinutdanningen

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Lederdagene oktober 2017 Scandic Nidelven Trondheim

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Studieplan 2014/2015

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven

Utkast til nasjonal retningslinje for psykologutdanningen

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2019/2020

Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - bioingeniørutdanning

Forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

Studieplan 2015/2016

Beskrivelse av kvalifikasjoner for ergoterapispesialist

Oslo SRHR står for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

Veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering. i helse- og velferdstjenestene

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng

Nytt styringssystem og felles forskrift for helse- og sosialfagutdanningene

Veiledning som fag og metode

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver

STUDIEPLAN. Videreutdanning i migrasjonsfaglig kompetanse

1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Fra: QuestBack Sendt: 19. juni Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1

Miljøarbeid/ miljøterapi. Sølvi Linde

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI

Høringssvar på forslag til nye retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene - Vernepleierutdanningen

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

Utvikling av nye fellesmoduler innen sosialarbeiderutdanningene i Midt-Norge og Universitetet i Agder. Et SAK-prosjekt

Studieplan 2010/2011

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Forslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13.

Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger sykepleierutdanning

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg

Sosialt arbeid, sosionom

Barnevern, barnevernspedagog

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor

Vernepleierutdanningen Emne 8 - praksis 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1

Felles og like læringsutbyttebeskrivelser på studieprogramnivå

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap.

Lærekontrakt Emne HSSOS Bachelor i sosialt arbeid

Studieplan 2016/2017

Nasjonale styringsverktøy for utdanning

Transkript:

Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - vernepleierutdanningen Utgangspunkt Retningslinjene skal ha følgende oppbygging: 1) Formålsbeskrivelse 2) Kunnskapsområder (ikke obligatorisk) 3) Læringsutbyttebeskrivelser (LUBer) i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) 4) Studiets oppbygging, herunder praksis hvis ønskelig Nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Gjennomføring av vernepleierutdanning gir bachelorgrad og ligger derfor på nivå 6.2 i NKR. Detaljeringsnivå Videre må retningslinjene være på overordnet nivå og institusjonene vil konkretisere de nasjonale retningslinjene i lokale planer. Formål Vernepleierutdanningen er en kunnskapsbasert og praksisrettet helse- og sosialfaglig utdanning som kvalifiserer for utøvelse av helse-, omsorgs- og velferdstjenester i et livsløpsperspektiv. Utdanningen vektlegger spesielt miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering. Utdanningen tar utgangspunkt i kunnskaper om funksjonsnedsettelser og samfunnsmessige forhold som skaper funksjonshemming. Utdanningen er i tråd med nasjonale og internasjonale regler og har som formål å fremme, verne om og sikre rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, og utviklingshemmede spesielt. Utdanningen gir kompetanse til å samarbeide med brukere, pårørende, andre tjenesteytere og aktører for å fremme selvbestemmelse, deltakelse, mestring, helse og livskvalitet. Etter endt utdanning skal kandidaten ha høy etisk bevissthet, gode kommunikasjons- og samarbeidsferdigheter og kunne arbeid målrettet og systematisk for å tilby brukerorienterte tjenester kjennetegnet av kritisk og innovativ tekning. 1

Fullført studium gir graden bachelor i vernepleie og danner grunnlag for autorisasjon som vernepleier i henhold til lov om helsepersonell. Kunnskapsområder I. YRKESROLLE, ETIKK OG SAMARBEID II. INNOVASJON, KRITISK TENKNING OG KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS III. LIKESTILLING OG IKKE-DISKRIMINERING IV. HELSE, SYKDOM OG FUNKSJONSNEDSETTELSE V. MILJØTERAPEUTISK ARBEID, HABILITERING OG REHABILITERING VI. VERNEPLEIEFAGLIG ARBEID OG PROFESJONENS ARBEIDSPROSESSER Læringsutbytter I. YRKESROLLE, ETIKK OG SAMARBEID Kunnskap 1. Har bred kunnskap om vernepleie som profesjon og fagområdets historie, kunnskapsgrunnlag, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet 2. Har bred kunnskap om kommunikasjon, samhandling og samarbeid 3. Har bred kunnskap om sentrale etiske teorier for vernepleiefaglig arbeid 4. Har kunnskap om velferdsstatens strukturer og profesjoner 5. Har kunnskap om tverrfaglig, tverrprofesjonelt og tverrsektorielt samarbeid mellom og på tvers av virksomheter og nivåer 1. Kan anvende faglig kunnskap for å initiere og bidra til tverrfaglig, tverrprofesjonelt og tverrsektorielt samhandling 2. Kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning 3. Kan reflektere over veiledning og ledelse i yrkesutøvelsen 4. Kan planlegge og gjennomføre målrettede samarbeidsprosesser med brukere, pårørende og andre tjenesteutøvere, og kan forebygge og løse konflikter 1. Har innsikt i etiske krav og retningslinjer for tjenesteutøvelsen 2. Kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis innenfor fagområdet 2

II INNOVASJON, KRITISK TENKNING OG KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Kunnskaper 1. Har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet og metoder for systematisk innhenting av brukerkunnskap 2. Har kunnskap om forskningsmetode, prinsipper og begreper for vurdering av vitenskapelig kvalitet 3. Kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområde gjennom kunnskapsbasert praksis 1. Kan anvende, kritisk vurdere og henvise til vitenskapelig kunnskap for å belyse praktiske problemstillinger, og treffe faglig begrunnede valg tilpasset tjenestemottakere og kontekst 2. Kan anvende relevante uttrykksformer for å dokumentere og formidle fagkunnskap tilpasset formål og målgruppe 3. Kan anvende vitenskapelige metoder på praktiske og teoretiske problemstillinger for å treffe begrunnede valg 4. Kan reflektere over etiske problemstillinger i yrkesutøvelsen og treffe begrunnede valg 1. Har innsikt i relevante etiske problemstillinger innen fagområdet 2. Kan planlegge og gjennomføre nytenkning og tjenesteinnovasjon, og kan bidra til systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser i samarbeid med brukere, pårørende, andre tjenesteytere og aktører 3. Kan bidra til brukerdreven innovasjon og påfølgende organisasjonsutvikling 4. Kan utveksle synspunkter om muligheter og utfordringer ved bruk av digitale løsninger på individ- og systemnivå, og kan anvende digital kompetanse i utvikling av gode tjenester 5. Har innsikt i risikovurdering, kan vurdere uønskede hendelser og kjenner metoder for å følge opp dette systematisk gjennom varsling og avvikshåndteringssystemer III LIKESTILLING OG IKKE-DISKRIMINERING Kunnskaper 1. Har bred kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet. 3

2. Har bred kunnskap om konvensjoner, lover, regler og for å sikre funksjonshemmedes rettigheter. 3. Har bred kunnskap om forholdet mellom funksjonshemming og funksjonsnedsettelse, og hvordan funksjonshemmende barrierer kan bygges ned. 4. Har bred kunnskap om selvbestemmelse og brukermedvirkning. 5. Har bred kunnskap om utviklingshemming og livssituasjonen til personer med utviklingshemming i et historisk og sosiologisk perspektiv. 6. Har kunnskap om helse- og velferdssystemet, gjeldende lov- og regelverk innen fagområdet og hvordan helse- og sosialpolitiske føringer påvirker tjenesteutøvelsen og tjenestemottakeres livssituasjon. 7. Har kunnskap om barn og unges rettigheter og er en utøver som kan ivareta barns behov for behandling og/eller tjenester og kan sikre barns medvirkningsmuligheter 8. Har kunnskap om hvordan sosial ulikhet og sosiale problemer som omsorgssvikt, vold, overgrep, mobbing, rus- og sosioøkonomiske problemer påvirker helse, levekår og livskvalitet 9. Kjenner til samers rettigheter, og har kunnskap og forståelse for samenes status som urfolk 1. Kan anvende faglig kunnskap for å fremme inkludering, likestilling og deltakelse i alle deler av samfunnslivet og i et livsløpsperspektiv 2. Kan anvende oppdatert kunnskap om helse-, og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse for å sikre likeverdige og faglig forsvarlige tilbud til tjenestemottakerne 1. Har innsikt i sammenhengene mellom helse, utdanning, arbeid og levekår, og kan anvende dette i sin tjenesteutøvelse, overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet, for å bidra til god folkehelse og arbeidsinkludering 2. Kan formidle faglige synspunkter og erfaringsbasert kunnskap knyttet til funksjonshemmedes rettigheter, og gjennom dette bidra til å sikre selvbestemmelse og likeverdig samfunnsdeltakelse for personer med funksjonsnedsettelser 4

IV HELSE, SYKDOM OG FUNKSJONSNEDSETTELSE Kunnskap 1. Har bred kunnskap om sammenhenger mellom helse, funksjonshemming, funksjonsnedsettelse og sykdom i et individ-, samfunns- og livsløpsperspektiv 2. Har bred kunnskap om årsaker og forhold som påvirker kognisjon og atferd generelt, og kognitive funksjonsnedsettelser og psykisk utviklingshemming spesielt 3. Har kunnskap om menneskets fysiologi, anatomi, grunnleggende behov og utvikling i et livsløpsperspektiv 4. Har kunnskap om hvordan helsesvikt, sykdom og funksjonsnedsettelser påvirker fysiske, kognitive og sosiale funksjoner i et livsløpsperspektiv 5. Har kunnskap om sykdomsforebygging og helsefremming på individ, gruppe og samfunnsnivå 6. Har kunnskap om symptomer og behandling av de vanligste somatisk og psykiske sykdommene innen fagområdet 7. Har kunnskap om generell farmakologi og legemidlers virkninger og bivirkninger. 8. Kan oppdatere sin kunnskap om forsvarlig legemiddelhåndtering 1. Kan anvende faglig kunnskap for å identifisere symptomer på sykdom og sette inn nødvendige behandlingstiltak, samt ved behov innhente bistand hos annet helsepersonell eller henvise videre for å sikre forsvarlig bistand til personer med behov for helsehjelp 2. Kan anvende faglig kunnskap om livreddende førstehjelp 1. Kan planlegge og gjennomføre daglig omsorg, grunnleggende pleieprosedyrer og legemiddelhåndtering etter gjeldende forskrifter på en omsorgsfull og faglig forsvarlig måte 2. Kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og evaluere forsvarlig helsehjelp i samarbeid med brukere og andre profesjoner med utgangspunkt i respekten for den enkeltes verdighet og behov 5

V MILJØTERAPEUTISK ARBEID, HABILITERING OG REHABILITERING Kunnskap 1. Har bred kunnskap om teorier, problemstillinger, prosesser og metoder som kreves for å tilby koordinert, sammenhengende og kunnskapsbasert habilitering og rehabilitering, med mål om å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet 2. Har bred kunnskap om miljøarbeid og miljøterapi som grunnlag for vernepleierens miljøterapeutiske arbeid 3. Har bred kunnskap om oppgaver og problemstillinger som aktualiserer miljøterapeutisk arbeid 4. Har bred kunnskap om psykologisk og biologisk utvikling og læring i et livsløpsperspektiv 5. Har bred kunnskap om pedagogiske teorier, ulike læringssyn og didaktiske prinsipper 6. Har kunnskap om mestring og tilrettelegging for autonomi, selvhjelp og selvregulering 7. Har kunnskap om begrepene utvikling og forandring, og den posisjon og faglige innholdet de har innen miljøterapeutisk arbeid og i habilitering-/ rehabiliteringsarbeid 1. Kan anvende faglig kunnskap for å analysere og vurdere oppgaver og problemstillinger som aktualiserer miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering 2. Kan anvende faglig kunnskap i utøvelse av beslutningsstøtte 3. Kan reflektere over faglige, etiske og juridiske utfordringer og dilemmaer avledet av miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering 1. Kan formidle sentrale forhold ved miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering som fagsyn og de oppgavene og problemstillingene som særlig lar seg arbeide med innen disse 6

VI VERNEPLEIEFAGLIG ARBEID OG PROFESJONENS ARBEIDSPROSESSER Kunnskaper 1. Har bred kunnskap om problemløsning på individ-, gruppe- og systemnivå. Problemløsningen innebærer observasjon, utredning, utforsking av verdier, ønsker og livsbetingelser, målutforming, tiltaksutforming og evaluering 2. Har kunnskap om velferdsteknologi og hvordan velferdsteknologiske løsninger kan tas i bruk i tjenestene for å understøtte den enkeltes ressurser og mestringsmuligheter 1. Kan anvende relevante metoder i kartleggings- og utredningsarbeid for å identifisere brukeres mål og behov som grunnlag for tiltak 2. Kan anvende og utvikle individuelle planer i samarbeid med brukere for å sikre helhetlige- og koordinerte tjenester 3. Kan anvende faglig kunnskap for å kritisk diskutere egen arbeidsprosess og ulike modeller i vernepleiefaglig arbeid 4. Kan reflektere over faglig skjønnsutøvelse 1. Kan planlegge og gjennomføre samhandling med brukere, pasienter, pårørende og andre ved bruk av relasjons-, kommunikasjons,- og kulturkompetanse 2. Kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og evaluere tiltak og tjenesteutforming med utgangspunkt i brukeres mål og behov, selvstendig og i samarbeid med brukere og andre, i tråd med faglige føringer, standarder for kvalitetssikring, etiske krav og retningslinjer Krav til studiets oppbygning Utdanningsstedet skal tilrettelegge for at studentene i løpet av studiet har mulighet for internasjonalt samarbeid og ha ordninger for internasjonal studentutveksling. Det skal legges til rette for studentmobilitet og det bør være mulighet for valgbart fordypningsemne i løpet av studiet. Krav til praksisstudiene Føringer i «forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger», nasjonale retningslinjer for vernepleierutdanningen og krav til praksis skal være grunnleggende for studiets oppbygging og praksis. 7

Vernepleierutdanning er en profesjonsutdanning og praksis er en viktig læringsarena. Utdanningsinstitusjonene skal derfor tilrettelegge slik at studenten i løpet av praksisstudiene får: erfaring i tverrprofesjonelt og tverretatlig samarbeid minimum 35 uker veiledet brukerrettet praksis i reelle yrkessituasjoner praksis i tjenester som bistår personer med kognitive funksjonsnedsettelser og/eller store og sammensatte bistandsbehov øvelse i helsehjelp og legemiddelhåndtering øvelse i miljøterapeutisk arbeid øvelse i å dokumentere og kvalitetssikre eget arbeid. 8