NÅR BARN OG UNGES DATASPILLING SKAPER BEKYMRING

Like dokumenter
når barn og unges dataspilling skaper bekymring

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

Hvordan regulere dataspillinga? Øystein Bjørke Olsen Spesialrådgiver KoRus-Øst

Ungdom, internett og spill- mestring og skolen

Trygg bruk av nye medier. Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Barn som pårørende fra lov til praksis

Spilleavhengighet og problemskapende dataspillatferd: Kjennetegn - Behandling ALOR

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

som har søsken med ADHD

Brosjyre basert på Ung i Stavanger Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

"Spill er sunt " av Bernt Erik Sandnes

Trivselsundersøkelsene

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

når dataspeling hos barn og unge vekkjer uro

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.

Fakta, forståelse, intervensjon - nettspill

barn og dataspill 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Alltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år

Si aldri nei til å gå ut med venner fordi du spiller på WoW. Om unges nettspill, familie, oppdragelse og disiplinering

De unges sosiale verden

«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere»

Mann 21, Stian ukodet

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Ungdommers opplevelser

Foreldrevett - rytterforbundet

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Halvårsplan Høsten 2010

Konf Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Sjømannskirkens ARBEID

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Litt generell info om registreringene:

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Bli venn med fienden

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

FORELDRE + HÅNDBALL = SANT

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

FORELDREVETT. VEILEDER n

Arrangørklubb BASKETBALL VERDENS MORSOMSTE IDRETT!

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

Når en du er glad i får brystkreft

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

Hva gjør at man blir hekta?


Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep

F O R E D R A G B E S T I L L E T F O R E D R A G M E D C O A C H R O G E R K V A L Ø Y FOREDRAGENE SOM GIR FORSTÅELSE, INNSIKT OG VARIG ENDRING

MODUL 4 LEDELSE AV FRIVILLIGE

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Everything about you is so fucking beautiful


FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte : Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

forklare og forstå? Hélène Fellman 16-23

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre -

HelART i Ulåsen barnehage

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)

ter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann.

MMORPG Massive Multiplayer Online Role Playing Game

Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere?

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Foreldrene betyr all verden

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Psykose BOKMÅL. Psychosis

TIMSS & PIRLS Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

MARIE KRONQUIST ET#MENNESKE#(#EN#MINDFULNE#SSINSTRUKTØR# OM#Å#MISTE#FOTFESTET# #OG#Å#FINNE#STILLHET#I#KAOSET#

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Til deg som bor i fosterhjem år

VELK0MMEN TIL SAKSHAUG SFO

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim

Transkript:

NÅR BARN OG UNGES DATASPILLING SKAPER BEKYMRING

INNLEDNING Dataspill er en naturlig del av barn og unges hverdag. For de aller fleste blir dataspill nettopp det en del av hverdagen, et frirom for lek, underholdning og sosial omgang. Men dataspill er også en kilde til bekymring og konflikt i mange familier, og for noen kan spillingen ta overhånd. Mange voksne har liten kunnskap om spill og spillkultur, noe som kan skape en avstand når man snakker om spill med barn og unge. Denne brosjyren tar for seg hvordan du kan få satt i gang en god dialog og bli enige om regler for spilling med barnet. «Barn bruker mer og mer tid på dataspill når de er hjemme. Dette skaper en trygghetsfølelse hos foreldrene fordi de faktisk kan se og snakke med barna, men i realiteten vet de nødvendigvis ikke hva spillene dreier seg om, og hva barna faktisk gjør online.» Faltin Karlsen, Professor ved Westerdals Oslo ACT

Dataspill er både fryktet og elsket, og vekker sterke meninger hos barn og unge, voksne og i samfunnet vårt. En ting er helt sikkert: dataspill er en viktig hobby for mange så å si alle barn i Norge spiller. Ordet dataspill brukes om alle former for digitale spill på konsoll, PC og mobil. Spill kommer i utallige variasjoner i mange sjangre. Spill er også en aktivitet som ikke alltid er bundet til verken tid eller sted. Spilleren kan derfor ha lange tidsøkter foran en skjerm, eller nøye seg med små spillepauser på bussen og i skolefri. KUNNSKAP Spill er sosialt Som med mange andre fritidsaktiviteter er det ikke uvanlig at en hel vennegjeng spiller sammen. Mange får også nye venner gjennom spilling. Ofte er det viktigste ikke hvilket spill som spilles, men at du spiller med venner og bekjente. Spill byr på utforskning Spillene har enorme verdener som byr på mange spennende reiser og opplevelser Spill gir en mestringsfølelse Spillene gir deg god tid til å mestre nye utfordringer og du belønnes etter din innsats og prestasjon Spill skaper utvikling og motivasjon Det er alltid en ny og bedre belønning rett rundt hjørnet, noe som er en sterk motivasjonsfaktor Spillkultur i dagens samfunn For å forstå barn og unges interesse for spill må du også vite noe om spillkulturen. Fordi dataspill er, som alle andre hobbyer, en kultur med en unik historie, særegen aktiviteter og et eget språk. Spillverden utvikler seg fort og kan være vanskelig å følge med på. Noen av de viktigste trendene de siste årene er at måten vi betaler for spill har forandret seg, at spilleren har blitt tilskuer og at spill har blitt en populær sport.

«Let s Play» eller «La oss spille» er en videosjanger der du ser på at noen spiller mens de kommenterer det som skjer på skjermen.» «Kampene foregår ofte i en verden du ser ovenfra og ned. De varer omtrent i en halvtime og krever at du er tilstede, at du samarbeider, har en dialog og gode strategiske evner.» Spilltrender du bør vite om NYE BETALINGSLØSNINGER: Måten du betaler for spill har raskt forandret seg. Både gratisspill og spill du har betalt for bruker nå en «betal-hva-du-vil»-løsning. Dette betyr at du kan kjøpe virtuelle varer eller valuta. Dette blir ofte omtalt som «Free-to-play». Med andre ord kan du bruke ekte penger på for eksempel nye figurer, ekstra liv og oppgraderinger i spillet. E-SPORT DATASPILL SOM SPORTSARENA: E-sport betyr elektronisk sport, og omfavner alle konkurranseformer på dataspill. Noen av e-sportene utkjempes i vanlige enmot-en-dueller, mens andre bygger på lagkamp. Ikke alle spill passer til konkurranser, eller har en stor nok brukergruppe til å bli anerkjent. Store e-sport-arrangement fyller opp idretts- og konsertarenaer verden over. E-sport tiltrekker seg i tillegg flere millioner seere via direkte strømming. På internasjonalt nivå konkurreres det om pengepremier i millionklassen. «LET S PLAY» OG SPILLERE SOM BLIR UNDERHOLDT AV ANDRE SPILLERE: Familie og venner har i mange år vært sofaspillere som har fulgt med som tilskuere mens andre spiller. «Let s Play» eller «La oss spille» er en videosjanger der du ser på at noen spiller mens de kommenterer det som skjer på skjermen. Dette gjøres på mange måter og har ulikt innhold både med tanke på aldersgrupper, sjangre, plattformer og forskjellige grader av seriøsitet. Det er derfor stor variasjon i hva spillentusiaster liker å følge med på. Spillsjangre du bør vite om MOBA MULTIPLAYER ONLINE BATTLE ARENA: Denne sjangeren er relativt ny og går under mange navn. Spillene går ut på at to lag med 5 spillere på hvert lag kjemper om å ødelegge hverandres hovedbaser. Spillere velger ofte helter med evner som trengs for å bygge et lag som er rustet for det meste av utfordringer. Kampene foregår ofte i en verden du ser ovenfra og ned. De varer omtrent i en halvtime og krever at du er tilstede, at du samarbeider, har en dialog og gode strategiske evner. Spillene er svært konkurransepregede og har et stort fokus på din rangering på topplister. Eksempler: League of Legends (LOL), DOTA 2, Smite SKYTESPILL (FPS): Her har spilleren ofte rollen som soldat i ulike krigssituasjoner. Du spiller kortere kamper med opptil 60 andre spillere på kart med fastsatte tidsbegrensninger. Målet er å beseire fiender og fullføre oppdrag som å ta over militærbaser eller redde gisler. Spillene har høye krav til koordinasjons- og reaksjonsevner, og er ofte konkurransepregede. BYGGESPILL: Spill i denne sjangeren blir ofte sammenlignet med leken som foregår i sandkassen eller med Lego. Når du spiller bruker du byggeklosser og forskjellige komponenter for å lage alt fra møbler til å gjenskape historiske monumenter eller gigantiske roboter. Selv om spillene stort sett er kjente for kreativ utfoldelse, kan de også ha muligheter for utforskning og kamp mot monstre eller andre spillere. Eksempler: Minecraft, Roblox ONLINE ROLLESPILL: Disse spillene finner som oftest sted i magiske univers med troll, alver og magi. Du skaper din egen figur (avatar) som deltar i en spillverden med flere tusen andre spillere. Spillene har ingen slutt, og handler om å samarbeide med andre spillere for å bygge videre på sin personlige figur. Eksempler: World of Warcraft, Star Wars: The Old Republic, Runescape Eksempler: Counter-Strike, Call of Duty, Battlefield

Hvordan vet jeg om spillingen går for langt? NOEN KJENNETEGN PÅ AT SPILLINGEN TAR OVERHÅND ER NÅR SPILLEREN slutter med alle andre aktiviteter kutter ut sosialt samvær med venner og familie skulker skolen, dropper lekser og mister eksamener spiller om natten og sover om dagen prøver å slutte eller trappe ned, men får det ikke til Mange ungdommer spiller mye, men for de færreste utvikler spillingen seg til et alvorlig problem. Å spille mye betyr ikke i seg selv at man har et problem. Det er derfor nyttig å kunne skille mellom det vi kaller for storspillere og problemspillere. Storspilleren er en som daglig spiller fire timer eller mer uten at dette nødvendigvis virker forstyrrende på livet ellers. Dette er personer som har spill som en lidenskapelig hobby. Problemspillerne kjennetegnes ved at spillevanene blir tvangsmessige og at dette blir til hinder for deltagelse på skolen og for skolearbeidet, i familielivet og vennekretsen. Forskjellige årsaker Det kan være mange grunner til at noen får problemer med spillingen sin. Problemspillere kan ha underliggende psykiske lidelser som angst og depresjon, eller utfordringer som mobbing, eller at det skjer store endringer i livet som for eksempel at foreldre skiller seg. Spillingen blir da brukt som et virkemiddel for å mestre situasjonen, og kan derfor være et symptom på de underliggende problemene. Dette kalles for samsyklighet. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at også barn og unge uten underliggende problemer kan utvikle usunne spillvaner. Dette er gjerne personer som blir oppslukt av mestring og prestasjoner. Andelen jenter som er storspillere eller problemspillere er meget lav Det finnes foreløpig ingen avhengighets diagnose for problemspilling. Spillavhengig het er en diagnose som kun brukes om pengespill

Dataspill er et felt der det kan være vanskelig å skille mellom verdikonflikter og reelle problemer. Hvis du tidlig legger til rette for en åpen dialog blir det enklere å snakke sammen hvis konflikten oppstår. En anerkjennelse av spillernes interesse og prestasjoner er et godt sted å begynne. DIALOG «Når barna kommer hjem fra fotballtrening så spør vi ofte - hvordan gikk det i dag? Klarte du å score noen mål? Å snakke om spill på samme måte legger til rette for gode spillvaner». Hélène Fellman, Gestaltterapeut Det å vise forståelse for spill og spilleren krever ikke at du er en aktiv spiller med detaljkunnskap om hvert eneste spill. Det handler derimot om å ha en grunnleggende forståelse for hvorfor spill er appellerende for barn og unge. Gå inn i dialog med spilleren uten fordommer og med et genuint ønske om å lære noe nytt. Det er tross alt hun eller han som er eksperten. Hold hodet kaldt Ikke diskuter spillevaner i kampens hete. Enten barnet er dypt fokusert på spillet, eller du er på bristepunktet, er dette ikke et godt tidspunkt for å opprette nye rutiner. Vent heller til dere er i en helt annen kontekst, og i et helt annet sinnelag. På denne måten oppnår dere en mer nøktern samtale med mulighet for gode resultater. Sett ord på hovedproblemet: Går spillingen ut over noe? Lytt og still spørsmål Vis respekt for hverandre. Gå ut fra at motparten føler at han eller hun har en like god sak som deg Ikke heng deg opp i detaljer det er målet som er viktig

Bli enige om en avtale Barn og unge har ulike behov og interesser, men felles for alle er at de har behov for rammer og grenser. Dette gjelder også for spilling. Det er ikke uvanlig at voksne begynner å sette grenser først etter at det oppstår en opphetet konflikt. Noen ganger kan situasjonen bli uholdbar for både spilleren og foreldrene. Når rammer og regler skal settes, kan konflikten fort eskalere hvis ikke begge parter føler at de blir hørt. Derfor lønner det seg å forhandle frem en avtale der dere alle blir hørt og er enige. «Når du skal sette grenser for spillingen er det viktig at du gjør det med kjærlighet og forståelse, ikke sinne og frustrasjon» Gaute Goddager, psykolog og tidligere spillutvikler En forutsetning for at du skal lykkes er at spilleren selv er motivert for en forandring, og at du som voksen viser forståelse. Inngå en tydelig avtale med realistiske rammer som gir spilleren eierrett til avtalen. Da blir det lettere for begge parter å holde avtalen. REGLER

NÅR DU SKAL SETTE OPP EN AVTALE KAN DET VÆRE LURT Å TENKE OVER FORHANDLINGSTEKNIKKEN. DERE FORHANDLER GODT SAMMEN HVIS DERE Stiller spørsmål og lytter til hverandre Tenker over flere muligheter og utfall for det dere blir enige om Skiller mellom tro og fakta Bygger forhandlingene på det som kan være av felles interesse Våger å si nei Vet at forhandlingene ikke er ferdige før avtalen blir tatt i bruk Et eksempel på en god avtalemal er husfredavtalen. Denne er utviklet for nettopp å inngå en avtale om spilling for å oppnå bedre husfred. Denne kan selvfølgelig også brukes hvis skolen er involvert. Du finner den på Husfred.no

Design og illustrasjon: