Nytt fra Demensplan 2020 Førde 18. oktober 2018 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2020
WHOs arbeid med demens
Global action plan on the public health response to dementia 2017-2025 Vedtatt i mai 2017 7 tiltaksområder 7 hovedmål mange delmål
Global action plan Områder: 1) Dementia as a public health priority 2) Dementia awareness and friendliness 3) Dementia risk reduction 4) Dementia diagnosis, treatment, care and support 5) Support for dementia carers 6) Information systems for dementia 7) Dementia research and innovation Helsedirektoratet 4
Demensplan 2020
Demensplan 2020 Seks strategiske hovedgrep- forløpstankegang: Selvbestemmelse, involvering og deltakelse Forebygging det som er bra for hjertet er bra for hjernen Diagnose til rett tid og tett oppfølging etter diagnose Aktivitet, mestring og avlastning Pasientforløp med systematisk oppfølging og tilpassede tjenestetilbud Forskning, kunnskap og kompetanse
Nasjonal kartlegging av kommunenes tilrettelagte tjenestetilbud for personer med demens Gjennomføres i oktober 2018 Rapport kommer sommeren 2019 Gjennomføres hvert fjerde år, sist i oktober 2014. For første gang digitalt i Questback Kontaktpersoner i kommunene kartlegges aug.-sept. 2018 Kartleggingen omfatter: Kommunens planarbeid Kommunens informasjonsarbeid om demens Kommunens opplæring av ansatte Utredning av demens i kommunen og oppfølging etter demensdiagnose Tilbudet til pårørende til personer med demens Tilrettelagte botilbud for personer med demens Velferdsteknologi for personer med demens Helsedirektoratet 7
Nye tiltak i Demensplan 2020 Undersøkelse av forekomsten av demens i Norge Kunnskapsgrunnlag om brukerbehov + utvikle verktøy for brukerinnvolvering Opplæringsprogram om demens for samfunnssektorer Helsedirektoratet 8
Utviklingsprosjekter i kommunene Deltakerkommuner skal utvikle og prøve ut modeller for tjenester til personer med demens. 1)Systematisk oppfølging etter demensdiagnose Målet er å utvikle og teste ut modeller for systematisk oppfølging etter demensdiagnose. Personer med demens og deres pårørende skal gis systematisk oppfølging etter diagnose og under sykdomsforløpet. Det skal gis informasjon og tilbud om «rett» tiltak eller tjeneste til «rett tid». Tester også ut modell for «Brukerskole» for personer med demens. Tilskudd til 14 kommuner. Helsedirektoratet 9
2) Tjenester til hjemmeboende personer med demens Omfatter personer i siste fase før innleggelse i sykehjem/heldøgnsomsorg Bakgrunn: Ressursbruk siste måned før innleggelse sykehjem (Redic-2015): o Hjemmesykepleie 4 timer/uke, o Pårørendehjelp: ca 40 timer hjelp/uke Målet er oå bidra til bedre behovsdekning, kontinuitet, trygghet og forutsigbarhet i tjenestetilbudet for personer med demens og pårørende obedre ressursutnyttelse for kommunene, ved at "trinnet i omsorgstrappen" før heldøgns omsorgstjeneste utnyttes. Det skal prøves ut ulike arbeids- og organisasjonsformer av hjemmetjenester, samt hvordan hjemmetjenester bedre kan kombineres med andre tiltak som dagaktivitetsog avlastningstilbud, koordinator, individuell plan og lignende Tilskudd til 14 kommuner. Helsedirektoratet 10
Videreførte tiltak fra Demensplan 2015 ABC-opplæring i kommunene: Demensomsorgens ABC: nyutgave av perm 1 (oktober 2018) Eldreomsorgens ABC Tilskudd pårørendeskoler og samtalegrupper Tiltak rettet mot pårørende til yngre med demens (aldringoghelse.no) Tilskudd dagaktivitetstilbud for personer med demens Foreslått nye satser til nye plasser 2019 Dagaktivitetstilbud for personer med demens lovfestet tilbud i kommunene fra 1.1.2020. Helsedirektoratet 11
Informasjonskampanje om demens Nasjonal informasjonskampanje om demens planlegges høsten 2019 og våren 2020. Forrige nasjonale demenskampanje i 2013. Infokampanje om forebygging av demens Alzheimerdagen 21. sept. 2018: «Demenspilla» med gode livsstilsråd Helsedirektoratet 12
Internasjonalt samarbeid om demens Data til WHOs Global Dementia Observatory- august 2018 Joint action on dementia (EU/EØS) (2016-2019) Nordisk demensnettverk (Nordisk ministerråd/nordens velferdssenter) Group of Governmental experts on dementia EU/EØS Helsedirektoratet 13
Nasjonal faglig retningslinje om demens
Hva er en nasjonal faglig retningslinje? Bare Helsedirektoratet kan gi nasjonale faglige retningslinjer på helseområdet (hol 12-5 og sphl 7-3) Beskriver hvordan relevant regelverk skal tolkes, og operasjonaliserer rettslige standarder i lovverket oforsvarlighetskravet - hol 4-1, sphl 2-2, hpl 4 Beskriver faglig god praksis Ivaretar politiske føringer og prioriteringer: f.eks. føringer i Demensplan 2020 Helsedirektoratet 15
Metodisk tilnærming Lover/forskrifter 16
Hvor bindende er en nasjonal faglig retningslinje for praksis? (rettslig status) Anbefalinger som bygger på lovverk er rettslig bindende Anbefalinger som ikke bygger på lovverk er ikke rettslig bindende, men er retningsgivende Dersom anbefalinger fravikes, skal dette dokumenteres og begrunnes i pasientjournal (pasientjournalforskriften 8) Helsedirektoratet 17
SKAL, BØR eller KAN? Ulike grader av anbefalinger for normerende innhold: «Skal»: når det er et lovkrav eller det er helsefaglig uforsvarlig å gjøre noe annet «Bør»: brukes ved sterke anbefalinger «Kan»: brukes ved svake anbefalinger, (flere mulige valg) Ikke-graderte krav (lovkrav) Sterk anbefaling o For o Mot Svak anbefaling o For o Mot 18
Typer nasjonale faglig normerende produkter fra Helsedirektoratet Nasjonale faglige retningslinjer; eks. Nasjonal faglig retningslinje om demens Nasjonale faglige råd; eks. Nasjonal faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase Nasjonale veiledere til lov og forskrift: Tematiske veiledere; eks Pårørendeveilederen Veileder til én lov/forskrift (evt del av); eks Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten 19
Overføring til praksis Føringer i nasjonale faglige retningslinjer, nasjonale faglige råd og nasjonale veiledere bør innarbeides i kommunens/spesialisthelsetjenestens kvalitetssystemer, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten 20
Hvorfor retningslinje om demens? Demens har store konsekvenser for personene selv og pårørende Økende problemer med å ivareta egne interesser Tjenester med stor fare for svikt Mange aktører Har stor samfunnsøkonomisk betydning Helsedirektoratet 21
Målgrupper Ledere og tjenesteytere i kommunenes helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjeneste ansvar for utredning/diagnostisering behandling og oppfølging av personer med demens og deres pårørende Politikere og beslutningstagere dimensjonere og organisere demensomsorgen 22
Sentrale tema Personsentrert omsorg Pårørende Utredning og diagnostikk Miljørettede tiltak Legemidler Lindrende behandling Finnes på: www.helsedirektoratet.no med lenke til MagicApp www.magicapp.org omarbeides til Helsedirs format som er lettere tilgjengelig for NEL (Norsk elektronisk legehåndbok) Helsedirektoratet 23
24 Tre grunnpilarer i demensretningslinjen Aktuelt lovverk Kompetanse Personsentrert omsorg
Tverrfaglig team med kompetanse om demens Kommunens helse- og omsorgstjenester skal være helhetlige og koordinerte, dette gjelder også for personer med demens. Lege har et hovedansvar for å sikre utredning og medisinsk oppfølging. I tillegg kan kommunen organisere deler av tjenestene som tverrfaglig team som bistår lege i utredning og legger til rette for at oppfølging i hjemmet tilbys etter demensdiagnose er satt. Retningslinjen foreslår oppgaver for teamet videre. Helsedirektoratet 25
Koordinator «Kommunen skal tilby koordinator til personer som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, dette gjelder også for personer med demens. Om tjenestemottaker ønsker det, skal en individuell plan utarbeides. Personer med demens uten behov for hjelp fra flere instanser over tid, og deres pårørende, bør også få tilbud om en fast koordinator med kompetanse om demens. Helsedirektoratet 26
27 Miljørettede tiltak og aktiviteter Sørge for personsentrert omsorg som legger til rette for mest mulig autonomi gjennom demensforløpet Virksomheten skal tilby miljømessige og psykososiale tiltak basert på personsentrert omsorg og behandling som førstevalg ved forekomst av atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD). Miljøtiltak skal alltid være prøvd før medisinering for atferdsmessige symptomer! Legge til rette for og motivere til 30 minutter fysisk aktivitet per dag.
28 Hvorfor tiltak og aktiviteter? Sosialt samvær og fysisk aktivitet: positiv effekt på kognitiv funksjon livskvalitet positiv effekt på ADL-funksjon Kjerneelementer i dagaktivitetstilbud Gir gode opplevelser og innhold i hverdagen!
Lindrende behandling tre anbefalinger 1. Generell anbefaling om lindrende behandling, pleie og omsorg gjennom demensforløpet 2. Utredning og behandling av smerte 3. Lindrende behandling til døende personer Nye Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase omfatter også kognitiv svikt: https://helsedirektoratet.no/palliasjon/nasjonale-fagligerad-for-lindrende-behandling-i-livets-sluttfase 29
30 Pårørende Pårørende skal få nødvending informasjon og oppfølging, og det må legges til rette for samarbeid Kommunen skal tilby nødvendig avlastning Helsedirektoratet har egen veileder om pårørende https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/parorendevei leder
Botilbud Kommunen skal ha botilbud som er utformet slik at personer med demens med behov for heldøgns omsorgstjenester får tilpassede omgivelser som gir mulighet for struktur, aktivitet, stimulering og kognitiv støtte. Botilbudet skal ivareta behovet for trygghet og i størst mulig grad autonomi og selvstendighet i dagliglivets aktiviteter. Botilbudene skal legges til rette for pårørendes besøk og deltakelse. 31
Utredning ved mistanke om demens Basal utredning Utvidet utredning: Etappe 1 Etappe 2 Hovedregel fastlege Hovedregel spesialist 32
33 Basal demensutredning Basal utredning ved mistanke om demens bør vanligvis utføres av pasientens fastlege Utredningen bør foregå i samarbeid med personell fra helseog omsorgstjenesten, gjerne tverrfaglig team/koordinator, med kompetanse om demens
34 Henvise videre til spesialisthelsetjenesten? kompliserte/atypiske tilfeller av kognitiv svikt yngre personer personer med utviklingshemning personer med minoritetsbakgrunn personer med samisk kulturbakgrunn personer med alvorlige atferdsforstyrrelser og psykiske symptomer ved demens andre særlig kompliserte tilfeller
35 Grupper som kan ha særlige behov for tilrettelegging personer med minoritetsbakgrunn samisk urbefolkning yngre personer personer med utviklingshemning
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! LYKKE TIL MED ARBEIDET!