Jus for regnskapsførere
Agenda Arverett med forslag til ny arvelov Fremtidsfullmakter Familierett Advokatmonopolet grensene for regnskapsførers rolle Arbeidsrett
Arverett
Grensen mellom livs- og dødsdisposisjoner I levende live fri og ubegrenset rådighet Uskifte råderetten innskrenkes Død arvelovens regler om fordeling gjelder Testament eneste måte å bestemme over arven etter død Unntak legater
Forskudd på arv eller gave? Forskudd på arv skal utlignes ved senere utdelinger Gaver skal ikke utlignes En konsekvens av rådighetsreglene Må bestemmes av giver Ofte usikkerhet om hva som var ment
Avkall og avslag på arv Kan gi avkall på forhånd Kan gi avslag på falt arv Arven går da som om en selv var død Tidligere ofte for å unngå arveavgift I dag kreditorer og formuesskatt
Arvekretsen Arvegangsklasse 1 barn og barnebarn osv. Arvegangsklasse 2 mor og far, søsken og søskens barn osv. Arvegangsklasse 3 besteforeldre, tanter, onkler, fettere og kusiner Arven går ikke ut til neste arvegangsklasse så lenge det er arvinger i den forrige tar alt Går ikke lengre ut enn til fettere og kusiner staten arver Man arver ikke en grandtante etter loven testament
Pliktdelsarv Kun barn og barnebarn 2/3 deler av boet Maksimalt kr 1 000 000 per barn Maksimalt kr 200 000 per barnebarn Ektefelle og samboers legalarverett går foran Minstearv 4 G for begge ¼ del av boet for ektefeller dersom dette er mer
Linjeprinsippet Arven fordeles etter linjer rett nedad stigende Kan gi uønsket fordeling f. eks fra besteforeldre til barnebarn (ulik fordeling) Kan justeres i levende live gjennom gaver eller ved testament
Ektefellers arverett Arvegangsklasse 1: Minstearv 4 G kr 370 304 per 1. mai 2016 ¼ del av avdødes bo Arvegangsklasse 2: Minstearv 6 G kr 555 456 per 1. mai 201 ½ av avdødes bo Arvegangsklasse 3: Arver alt
Samboeres arverett Automatisk arverett kun dersom de har felles barn Har, har hatt eller venter 5 års samboerskap og testament først i køen ved testament (minstearv) Uten testament ingen arverett selv om dette er bestemt i samboeravtale Arven kan ytterligere utvides ved testament
Uskifte En rett til å beholde boet udelt Overfor felles barn og utarvinger for ektefeller Kun med felles barn for samboere har, har hatt eller venter Ikke overfor særkullsbarn kan avtales Ektefeller hele felleseiet men ikke særeie Samboere kun med gjenstander som har vært til felles bruk Ektepakt kan innskrenke og utvide retten til uskifte for ektefeller Testament kan innskrenke retten til uskifte for samboer dersom dette har kommet til vedkommende sin kunnskap før dødsfallet Kan gjøre avtaler med arvingene
Uskifte Må bestemmes innen 60 dager Overtar ansvaret for avdødes gjeld proklama Alt vedkommende er og blir eier av går inn i boet Kan skifte innen 3 måneder ved arv/gave Må skifte ved gjengifte Råder «som en eier» Skifte eller uskifte en vurdering
Testament Eneste måte å råde over arven etter sin død Bestemte formkrav må følges 1/3 del av boet i forhold til egne barn mv. Alt i forhold til andre arvinger Kan innskrenke og utvide ektefelle/samboer del
Gjensidig testament Testament opprettet i fellesskap Endringer etter førsteavdødes bortgang kan som hovedregel råde over det sin del/det som skal gå til egne arvinger Unntak bindende arvepakt
Praktisk fordeling Utgangspunkt lik rett innen arvegangsklassene Gjenstandslegatarer før sum legatarer Sum legatarer lik reduksjon om ikke annet er sagt Subsidiær arverett i uskiftebo
Forslag til ny arvelov
Uskifte Utvalget foreslår felles regler for uskifte på grunnlag av ekteskap og samboerskap Uskifteretten skal for både ektefeller og samboere være en rett overfor felles livsarvinger Med utvalgets forslag til legalarverett vil gjenlevende ektefelle og samboer være enearving i konkurranse med utarvinger For både ektefeller og samboere er utgangspunktet at uskifteformuen består av ektefellenes eller samboernes samlede formue
Uskifte For å sitte i uskifte med særeie kreves det at dette er bestemt i ektepakt, av giver eller arvelater, eller at det følger av samtykke fra livsarvingene Uttrykkelig hjemmel i loven for å sette vilkår for «samtykke» For å unngå at noen sitter i flere uskiftebo, er det foreslått en regel om at eksisterende uskifte må skiftes før det kan etableres et nytt uskifte Samtykke fra tingretten når en arving er under konkursbehandling - oppheves Fortsatt krav om samtykke for uskifte med særkullsbarn
Uskifte Reglene om begjæring om uskifte og utstedelse av uskifteattest videreføres Slutter seg til skiftelovutvalgets forslag om at gjeldsansvaret ikke skal være større enn den formuen lengstlevende overtar uskiftet Rådighetsreglene under uskifte følger i store trekk dagens regler utgangspunktet råder fritt ved livsdisposisjoner/ved dødsdisposisjoner begrenset til delen av formuen som skal tilfalle egne arvinger Når det gjelder gaver under uskifte, foreslås det en felles terskel for alle typer gaver. Særegne regler for fast eiendom videreføres ikke. Gaveterskelen noe lavere enn i dag ikke over det som følger av skikk og bruk
Uskifte Omstøtelse fortsatt sanksjon ved overtredelse forenkles - ikke tilbakeføring av gjenstander, men en tilbakeføring av gavens verdi Gaver utover skikk og bruk anses som arveoppgjør gir øvrige uskiftearvinger rett på tilsvarende oppgjør Hvis lengstlevende ikke er villig til å gi tilsvarende oppgjør, kan arvingene kreve skifte For å unngå tvister om misbruk skal arvingene kunne kreve opplysninger om nærmere angitte disposisjoner Viderefører reglene om skifteplikt ved gjengifte, og at arvingene kan kreve skifte ved samboerskap som har vart i 2 år eller felles barn
Livsarvingers pliktdel 1/2 av arvelodden Hvis det bare er livsarvinger, får det ingen betydning om pliktdelen beregnes av dødsboet totalt eller arvelodden Dersom avdøde etterlater seg ektefelle eller arveberettiget samboer, vil pliktdelen være en firedel av det totale dødsboet, og i andre tilfeller en halvdel Beløpsgrense: - Livsarvinger 40 x G (kr 3 703 040) for hvert barn eller hvert barns linje - Ikke egne grenser for barnebarn NB! Ingen begrensninger i live ved gave (unntatt uskifte og gave på dødsleiet)
Livsarvingers pliktdel Pliktdelsvernet skal kun gi arvingene krav på verdier, og det opprettholdes ikke noen beskyttelse mot testasjoner over boets enkelte eiendeler, slik arveloven 29 gjør i dag. Det vil forenkle arveoppgjørene og skape færre tvister Fjerner forlodds reglene for mindreårige barn og barn som har blitt boende hjemme for å stelle sine foreldre Testator skal fortsatt kunne bestemme at pliktdelsarv skal være særeie, men kan også bestemme andre formuesordninger. Kan ikke bestemme at pliktdelsarv ikke skal kunne skjevdeles
Likestilling av samboere og ektefeller Arv på grunnlag av ekteskap og samboerskap: Livsarvinger: - Gjenlevende arver 1/2 - Minstearv 6 kan ikke fratas ved testament NB! Minstearv går foran barns pliktdelsarv Ikke livsarvinger, men arvinger i 2 arvegangsklasse foreldre, søsken mv. - Gjenlevende arver alt - Betinget sekundærarverett - ved lengstlevende sin død skal boet deles likt mellom ektefellenes slekter Kun arvinger i 3 arvegangsklasse (besteforeldre mv) - Gjenlevende arver alt - Ikke sekundærarverett
Testamenter forslag til nye regler Ny mulighet for notartestamenter Vitnetestament videreføres Kravene til vitnehabilitet endres noe Nød testamenter videreføres Arvepakt opprettholdes Oppbevaring og registrering av testamenter videreføres Samme regler for felles testamenter/gjensidige testamenter Lovfesting av hvem som kan kreve opplysninger
Fremtidsfullmakter
Vergemålsinstituttet er endret Faste betalingsoppdrag Vgml. 93 Skriftlig fullmakt til finansinstitusjon fortsatt gyldig Legalfullmakt for nærstående Vgml. 94 Rett til å representere et familiemedlem som på grunn av sinnslidelse eller alvorlig svekket helbred ikke er i stand til å ivareta sine økonomiske interesser Legalfullmakten er begrenset til å gjelde økonomiske disposisjoner som gjelder familiemedlemmets bolig og daglig underhold Formålet er å sikre at personens nærmeste kan bistå den det gjelder med betaling av husleie, strøm, TV-lisens, betaling av avdrag på gyldige låneavtaler og si opp ikke lenger aktuelle betalingsoppdrag
Fremtidsfullmakt Privat og fleksibelt alternativ til vergemål Adgang for alle myndige personer Fastsetter hvem som skal representere personen om han eller hun senere i livet ikke lenger kan ivareta sine interesser Fullmaktsgiveren kan også fastsette nærmere bestemmelser for hvordan hans eller hennes økonomiske eller mer personlige forhold skal ordnes En fremtidsfullmakt kan omfatte både økonomiske og personlige forhold, og den kan begrenses til å gjelde kun bestemte områder Skiller mellom ren fremtidsfullmakt, vedvarende fremtidsfullmakt og vedvarende en tid i fremtiden
Formkrav Vergemålsloven kap. 10 Formkrav - 81: Gå klart frem av fullmakten at den skal gjelde etter at fullmaktsgiver er kommet i en tilstand som nevnt i 78. Det er ikke nok med tittel «fremtidsfullmakt» Ikrafttredelse - 83: Vedvarende trer i kraft straks. Ren fremtidsfullmakt når fullmektigen mener fullmaktsgiver er kommet i en 78 tilstand Stadfesting - 84 attest fra fylkesmannen
Eksempel 1 ren fremtidsfullmakt Undertegnede, Peder Ås, gir herved fullmakt til Kari Ås til å ta avgjørelser om alle økonomiske og personlige saker som angår meg for det tilfelle at jeg i fremtiden grunnet sinnslidelse, demens eller annen svekkelse av helbred ikke lengre er i stand til å ivareta mine interesser. Oslo, 28. januar 2015 Peder Ås Undertegnede vitner bekrefter at Peder Ås undertegnet dette dokument i vårt nærvær og at vi deretter undertegnet mens han var tilstede. Underskrifter
Eksempel 2 vedvarende fremtidsfullmakt Undertegnede, Peder Ås, gir herved fullmakt til Kari Ås til å disponere på mine vegne og med virkning for meg i alle økonomiske og personlige saker som angår meg. Denne fullmakten skal fortsette å være gyldig om jeg i fremtiden grunnet sinnslidelse, demens eller annen svekkelse av helbred ikke lenger er i stand til å ivareta mine interesser. Oslo, 28. januar 2015 Peder Ås Undertegnede vitner bekrefter at Peder Ås undertegnet dette dokument i vårt nærvær og at vi deretter undertegnet mens han var tilstede. Underskrifter
Eksempel 3 - spesifisert Undertegnede, Peder Ås, gir herved fullmakt til sin sønn Arne Ås til å foreta alle disposisjoner av økonomiske og personlig art på mine vegne hvis jeg i fremtiden grunnet sinnslidelse, demens eller annen alvorlig svekkelse av helbred ikke er i stand til å ivareta mine interesser. Denne fullmakten inkluderer spesifikt, men er ikke begrenset til, følgende disposisjoner: - disponere over mine bankkonti i til å betale regninger og andre utgifter for meg - disponere min konto hos finansinstitusjon og gi instrukser om salg og kjøp av aksjer eller andre finansobjekter og foreta uttak fra min konto - betale alle utgifter på mine eiendommer, foreta nødvendig vedlikehold og oppussing, utleie av boligen og eventuelt salg eller pantsettelse. For sitt arbeid skal Arne få dekket alle nødvendige utgifter og et salær på..per år. Oslo, 28. januar 2015 Underskrift Peder Ås Undertegnede vitner bekrefter at Peder Ås undertegnet dette dokument i vårt nærvær og at vi deretter undertegnet mens han var tilstede. Underskrifter
Eksempel 4 - ektefeller Undertegnede, Peder Ås, gir herved fullmakt til min ektefelle Kari Ås til å foreta alle disposisjoner av økonomiske og personlig art som hun finner nødvendig hvis jeg grunnet sinnslidelse, demens eller annen svekkelse av helbred ikke er i stand til å ivareta mine interesser. Kari skal kunne foreta alle disposisjoner som måtte være nødvendig for å opprettholde den levestandard vi har hatt, herunder bruke mine midler til å dekke alle utgifter til vedlikehold og reparasjon av faste eiendommer vi har, uansett hvem av oss de måtte tilhøre. Oslo, 28. januar 2015 Peder Ås Undertegnede vitner bekrefter at Peder Ås undertegnet dette dokument i vårt nærvær og at vi deretter undertegnet mens han var tilstede. Underskrifter
Familierett
Familierett ektefeller og samboere Felleseie et misvisende begrep En eier det en eier også i et ekteskap Rådighetsdeler i felleseiet Grunnlag for krav om skjevdeling Skjevdelingsformue det en eide før ekteskapet, arv og gave Det en opparbeider under ekteskapet eies felles reelt felleseie
Særeie Pålagt særeie bestemt av giver Avtalt særeie kun ved ektepakt Et pålagt særeie kan ikke endres av andre enn giver Avtalt særeie kan endres ved ny ektepakt Rådighetsdeler/skjevdeling kontra særeie hva er forskjellen? Ektepakt et fleksibelt dokument Krav til høy presisjon
Samboere Rettighetene styres av avtale Hver enkelt eier som utgangspunkt sine ting fullt ut Medeierskap gir som regel bedre rett Bør skrive avtale Bør vurdere testament
Advokat- og eiendomsmeglermonopolet
Grenser for yrkesutøvelsen I lovgivningen er det satt begrensninger for regnskapsførere og revisorers arbeidsområde når det gjelder tilgrensende områder Advokatmonopolet domstolsloven 218 Eiendomsomsetning eiendomsmeglerloven Det kan oppstå forsikringsmessig problemer dersom en trår feil Stor avstand mellom liv og lære Advokatforeningen og juristforbundets syn er ganske strengt F. eks. mener de at skatteklager ligger inn under advokatmonopolet med unntak for revisorer med bevilling
Domstolsloven 218 218. Den som vil utøve rettshjelpvirksomhet, må ha bevilling som advokat etter 220. Med rettshjelpvirksomhet menes ervervsmessig eller stadig yting av rettshjelp. Fra bestemmelsen i første ledd første punktum gjelder følgende unntak: 2. Den som har bevilling som statsautorisert revisor eller er registrert som revisor, kan bistå med utferdigelse av selvangivelser, næringsoppgaver, skatteklager og andre henvendelser til skattemyndighetene Rettshjelp kan ytes av enhver i den utstrekning rettshjelpen er nødvendig for å yte god og fullstendig hjelp i annen virksomhet. Slik rettshjelp kan også ytes uten tilknytning til oppdrag innen hovedvirksomheten
Advokatmonopolet under press Et utvalg har levert en innstilling til stortinget om oppmykninger i advokatmonopolet våren 2015 Utvalgt foreslår at flere grupper med særskilt kompetanse innenfor forskjellig områder skal kunne yte rettsråd
Eiendomsomsetning Det er kun eiendomsmeglere og advokater med bevilling og forsikring som kan drive eiendomsmegling I følge brev fra Finanstilsynet til Norges Bondelag kan imidlertid regnskapsførere og revisorer bistå egne kunder med overføring av fast eiendom i forbindelse med generasjonsskifter Hva med fisjon, fusjon og skattefri omdanning? En naturlig del av oppdraget?
Arbeidsrett
Forholdet til ansatte Reguleres av arbeidsmiljøloven Utgangspunkt krav på fast ansettelse Det skal alltid skrives en skriftlig ansettelses avtale Midlertidig ansettelse kun når arbeidets karakter tilsier dette
Endringer i arbeidsmiljøloven fra 1. juli 2015 Større muligheter for midlertidig ansettelse Justering av aldersgrensene Endringer i arbeidstid og overtid
Midlertidig ansettelse Muligheter for midlertidig ansettelse i inntil 12 måneder uten spesielle vilkår Blir fast ansatt etter 3 sammenhengende år (tidligere 4 år) Karensperiode for ny ansettelse på 12 måneder i samme stilling/arbeid Innenfor alle avdelinger samlet ved færre enn 50 ansatte Flere enn 50 ansatte avdelingene kan sees adskilt Maksimalt 15 % av arbeidsstokken kan være midlertidig ansatt Kan være komplisert og holde rede på i større bedrifter
Nye aldersgrenser Den generelle aldersgrensen i arbeidsmiljøloven er øket fra 70 til 72 år Det er ikke lenger lov å avtale en bedriftsintern aldersgrense lavere enn 70 år
Arbeidstid og overtid Mindre endringer mer fleksibelt Kan jobbe mer i noen perioder mot å jobbe mindre i andre 10 timer per dag og 50 timers uke Maksimalt 48 timer per uke over 8 uker Avtale med lokal tillitsvalgt 12,5 timer per dag/54 timers uke Ikke utvidelse av total tillatt arbeidstid Kan ikke pålegge mer overtid enn før
A registeret/ordningen Arbeidstaker/arbeidsgiver forholdet skal registreres i a-registeret Endringer skal registreres fortløpende Ny a-ordning innen fredag i uken etter
Arbeidstid Hovedregler: 9 timer i løpet av 24 timer 40 timer i løpet av 7 dager Maksimalt 200 timer overtid i løpet av et år Mange unntaksregler
Oppsigelse Skal skje skriftlig Skal være begrunnet Den ansatte har krav på en samtale
Ansattes rettigheter forøvrig Obligatorisk tjenestepensjon ved 2 ansatte eller mer i mer enn 75 % stilling Pliktig yrkesskadeforsikring for alle ansatte (også tilfeldig hjelp) Kan komme i et stort ansvar dersom yrkesskadeforsikring ikke er tegnet og en ansatt skader seg på arbeidsplassen
Feriepenger Reguleres i ferieloven Kan ikke avtales utbetalt sammen med løpende lønn mange har brent seg her Skal utbetales året etter i forbindelse med ferieavvikling Kan utbetales sammen med siste lønnsutbetaling ved opphør av arbeidsforhold
Internkontroll Arbeidsmiljøloven og internkontrollforskriften Alle virksomheter er pålagt å drive internkontroll med tanke på helse, miljø og sikkerhet Arbeidstilsynet kan stenge bedriften ved kontroll (også EPF) Arbeidstilsynet kan pålegge den næringsdrivende å gå på kurs
Bruk av tilfeldig arbeidskraft Må være yrkesskadeforsikret Ansatt, familie, vennetjeneste eller næringsdrivende? Bytte av arbeid mellom næringsdrivende skatte- og avgiftsplikt? Bruk av andres ansatte ansvarsforhold?
Kobling mot GRFS I GRFS 2015 er det fokusert på at regnskapsfører skal medvirke til at klienten følger lovbestemte krav i forhold til ansatte blant annet at de: Følges opp på riktig måte i A-ordningen Har gyldig arbeidsavtale At arbeidsgiver følger internkontrollforskriften