Vivi-Ann Sandersen Fagutviklingssykepleier Operasjonsavdelingen, AKU, Oktober 2015
1. Befolkningens sammensetning og behov endres Høyere alder mennesker >80 år øker med 2 % pr. år Økt behov for behandling i helsevesenet store sykdomsgrupper dominerer i høy alder og vil øke med 40-60 % frem til 2030 2. Tydeligere krav til dokumentert kvalitet 3. Ansatte i helsetjenesten blir en knapphetsfaktor 4. Behov for ledelse som klarer å utvikle gode omstillingskulturer 5. Spesialisthelsetjenesten får trangere budsjetter og økonomisk vekst bremses Behov for løsninger som gir bedre utnyttelse av samlet kompetanse og ressurser bedre pasienttilbud!
Hva forstår vi med dette? Oppgavefordeling, oppgaveglidning, jobbglidning, task shift, skill mix.. Mål: Færre flaskehalser, kortere ventetider og bedre pasientbehandling med pasientsikkerhet og kvalitet i høysetet Barrierer: Profesjonsspesifikke videreutdanninger Manglende samhandlingskompetanse og tilrettelegging Manglende kunnskapsdeling og utveksling Finansielle, juridiske, tekniske Organisasjons- og ledelsesstrukturer Sterk profesjonskultur som skaper for skarpe grenser
Helse- og omsorgsdepartementet ga 10.06.2013 i oppdrag til Helsedirektoratet å utrede oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten. Bakgrunn Tilstrekkelig antall og optimal sammensetning av helsepersonellet er avgjørende for kvalitet og kapasitet og for å sikre fremtidig bærekraft. Det finnes internasjonal erfaring med bruk av helsepersonell i nye eller endrede roller, og i flere land foregår det endringer i rolle- og ansvarsfordelingen mellom helseprofesjoner. I Norge er det gjort flere forsøk med oppgavedeling. Eksempler er etablering av videreutdanning i ultralyd for radiografer og forsøk med å la sykepleiere eller fysioterapeuter overta legeoppgaver på poliklinikker mm. På patologiavdelinger enkelte steder er det opprettet stillinger for patologiassistenter som utfører oppgaver som tidligere var forbeholdt leger. Møteinnkalling HOD, 08.11.2013 til møte 04.12.2013
Oppgavedeling innebærer at arbeidsoppgaver som tidligere har vært tilknyttet en særskilt profesjon, også skal kunne utføres av andre yrkesgrupper for bedre utnyttelse av samlet kompetanse og ressurser Støre 2013 HOD, 04.12.2013 (fremlegg på møtet)
Operasjonsteknikere/operasjonssykepleiere Radiografer/radiologer Patologassistenter/patologer Sykepleiere/leger til scopier (fiberoptiske undersøkelser) Fysioterapeuter og sykepleiere/leger i oppfølging og kontroll på poliklinikker Bruk av helsesekretærer og annet merkantilt personell i nye og endrede roller Helsedirektoratet, Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten, 09.2013
Representant fra NSF Fagavdelingen og NSFLOS deltok i informasjonsmøtet i Helsedepartementet i juni 2013. Det ønskes iverksatt en utredning mht. oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten!
1. Utarbeide en kunnskapsoppsummering om effekt av endret oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten i Norge og andre land for de oppgavene som er spesifisert nedenfor. Aktuelle endepunkter vil være kvalitet og pasientsikkerhet, ventetider og effekt på kostnader. Hvis publiserte studier beskriver hvordan slike tjenester finansieres, vil det også være av interesse. Frist for levering er 1. september 2013. (Kunnskapssenteret) 2. Kartlegge og beskrive erfaringer fra ulike forsøk med endret oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten i Norge og andre nordiske land. Frist for levering er 1. september 2013. (Helsedirektoratet) 3. Utrede om endret oppgavedeling på områdene som er spesifisert under kan bidra til å redusere ventetid og gi mer effektiv pasientbehandling. Utredningen kan bl.a. basere seg på tilgjengelig ventetidsstatistikk, relevante kvalitetsindikatorer som strykning av planlagte operasjoner og intervjuer med ledere i helseforetak. Frist for levering er 15. november 2013 (endret til 1.12.). (Helsedirektoratet) Helsedirektoratet, Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten, 09.2013
Representant fra NSF Fagavdelingen og NSFLOS deltok i informasjonsmøtet i Helsedepartementet i desember 2013. Følgende resultat fra utredningen ble presentert på møtet:
Søkte systematiske oversikter og randomiserte kontrollerte forsøk resultatet ble vurdert mht kvalitet og følgende ble inkludert: 4 systematiske oversikter + 5 RCT Resultat: identifiserte forskningsdokumentasjon for to av de aktuelle gruppene Sykepleiere / leger til scopier (fiberoptiske undersøkelser) ikke store forskjeller mht resultat/utfallsvariabler og livskvalitet hos pasienter Fysioterapeuter og sykepleiere / leger i oppfølging og kontroll på poliklinikker ikke store forskjeller i resultat/utfallsvariabler ble funnet For de øvrige gruppene, bl.a. operasjonssykepleiere / operasjonsteknikere, foreligger det ingen dokumentert effekt. Konklusjon: Det er behov for flere studier for å kunne besvare spørsmålet om pasientsikkerheten påvirkes.
Norge: Oppgavedeling mellom kirurg og opr.spl. ved endoskopisk kirurgi med bruk av robot (); man mangler opr.spl. og ikke kirurger. Har vært arbeidet med operasjonsteknikerutdanning siden 1982, vedtatt i Stortinget 1987, forsøk ble planlagt (Telemark) NSF viste betydelig motstand. Viser også til NSFLOS sitt skriv til NSF i 2013, der vi bl.a. sier at andre ikke kan erstatte opr.spl. kompetanse i det kirurgiske teamet. St. Olavs Hospital: Den kirurgiske pasient ØNH bedre flyt - prosjekt der man antar at jobbglidning mellom yrkesgrupper kan gi økt aktivitet. UNN: Tidligere forsøk på oppgavedeling har gått i retning av at de fleste arbeidsoppgaver skal utføres av spesialsykepleiere. Nå tvinger bruk av sykepleiere, assistenter og instrumentassistenter seg frem for å opprettholde nødvendig drift. Helsedirektoratet, Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten, 09.2013
Danmark: Utdanner ikke tilstrekkelig med sykepleiere og fra 2010 har København tilbudt 2,5 år yrkesfaglig utd. til operasjonsteknikere skal utdanne tre kull frem til 2014. Praktiske oppgaver i operasjonsstuene før, under og etter operasjon for å avlaste operasjonssykepleiere. Fungerer ikke i dag sykepleiere vil ikke ha dem i opr.avd.: feil å bruke dem i steril assistanse. De ser ikke sammenhengen, bare et håndverk. Sykehusdir. Bente Ourø Rørth, Nordskjællands Hospital, DK Oslo, 16.9.2014 For øvrig anvendes mye portører og serviceassistenter for å avlaste sykepleierne. Sverige: Sverige har mangel på operasjonssykepleiere og Yrkeshögskolan tilbyr utdanning til specialistundersköterska i operation, anestesi og intensivvård for å avlaste sykepleiere. Kjenner ikke til nåværende prosjekt for dette.
Mangel på dokumentert effekt, stort sett opplevd ikke målt, men Kysthospitalet i Hagevik, Helse Bergen viser til sterk reduksjon av utsatte operasjoner grunnet bedre pasient- og arbeidsflyt, pasientinformasjon samt forberedelse og planlegging før operasjon (bildediagnostikk/lab) Realkompetanse, tverrprofesjonelt arbeid og gode kvalitetssystem kan ivareta pasientsikkerhet og kvalitet Tverrprofesjonell utdanning? (Universitetet i Tromsø) Helsedirektoratet, 11-2013 Brev fra HOD 10.2013 Vurdering av mulig utvidelse av offentlig spesialistgodkjenning I framtidens helsetjeneste er det behov for større fleksibilitet i hvordan helse- og omsorgspersonellet løser oppgavene. Det er behov for oppmyking av profesjonsgrensene, bedre arbeidsdeling og utvidede roller for mange typer helsepersonell. En utvidelse av ordningen med offentlig spesialistgodkjenning er ikke i tråd med disse målene. Helsedirektoratet, 04.10.2013
Fokus på forbedring av pasient- og arbeidsflyt har positiv effekt på pasientbehandlingen. Oppgavedeling er et verktøy som kan bidra til færre flaskehalser, kortere ventetider og bedre pasientbehandling Mangel på dokumentert effekt, stort sett opplevd ikke målt Profesjonsnøytral Helsepersonellov tillater oppgavedeling forsvarlighetskravet setter grensene Realkompetanse, tverrprofesjonelt arbeid og gode kvalitetssystem kan ivareta pasientsikkerhet og kvalitet Bildediagnostikk og patologi oppleves som flaskehalser, spesielt innen kreftbehandling. Kvalitetsindikator for svartid mangler Rom for lokale løsninger etter nasjonale direktiver Tverrprofesjonell utdanning (Tromsø) Fra task shift til task sharing?
Konklusjon på møtet: Med bakgrunn i foreliggende rapporter og igangsatte arbeider, vil dept. ta initiativ som kan stimulere til at sykehusene får en bedre oppgavedeling enn det som er tilfelle i dag. Dept. tar sikte på å bidra til at det blir satt i gang konkrete forsøksprosjekt på områder hvor det eksisterer flaskehalser i behandlingstilbudet i dag, og hvor nasjonale myndigheter er sentrale for å få realisert dette, for eksempel ved å etablere nye utdanningstilbud. I første omgang er det aktuelt å se nærmere på områdene: Operasjonsteknikere / operasjonssykepleiere Radiografer / radiologer (beskrivende radiografer utdannes) Patologassistenter / patologer Sykepleiere / leger i forbindelse med scopiundersøkelser
Helsedirektoratet har fått i oppdrag å etablere og lede fire arbeidsgrupper, med representativ deltagelse, som skal utarbeide opplegg for iverksetting av pilotprosjekter på områdene foran.
Helse Nord: Oppgavedeling mellom radiografer og radiologer Helse Midt-Norge: Oppgavedeling mellom patologassistenter og patologer Helse Vest: Oppgavedeling mellom sykepleiere og leger i fbm endoscopiundersøkelser Helse Sør-Øst: Bemanningsituasjonen på operasjonsstuer
har fått pilotprosjektet med bemanning av operasjonsstuer og deltagere i gruppen er: Helsedir.: Randi Moen Forfang, seniorrådgiver Leder Bjørn Busund, Avd.leder Kvinneklinikken, KKN/ Avd.leder Anne Kari A. Bø, Operasjonsavd., AKU/ Fagutvikl.spl. Anne-Kate Esbjug, Opr.avd., AKU/ HF-TV Karin Solfeldt (spes.spl. operasjon) Overlege Dag Tidemann Førland, Gastrokir., KKT/ Rigmor Lukkassen, Renholdsavd., OSS/ Hjelpepleier Sonja Karine Lerdal, Øye pol., KKN/ Konsern TV LO Stat Svein Øverland Referansegruppe: repr. fra fagorganisasjoner, RHF-ene, Spekter, pasient- og brukerombud, utdanningssektoren og andre interesser.
Pilotprosjektene skal bidra til å gi gode svar på hvilken effekt oppgavedeling har, og det skal derfor legges til rette for forskning og evaluering. Frist for innlevering av prosjektbeskrivelse til Helsedirektoratet: 15.11.2014 Frist for innlevering fra Helsedirektoratet til Helse- og omsorgsdept.: 01.12.2014
Designe en undersøkelse for å kunne dokumentere effektene av en endring i oppgavedelingen på operasjonsstuene og effekten av dette på kvantitative og kvalitative mål.
Prosjektgruppen tar primært sikte på oppgaver utenfor operasjonsstuene: Rengjøring, desinfeksjon, pakking og sterilisering av instrumenter og utstyr Logistikkfunksjoner (lagerhold, bestilling og mottak av varer med mer) Renhold og vedlikehold Medhjelper på operasjonsstuen Finne frem utstyr, klargjøre opr.stuen, bistå med leiring, bistå med rydding
Mer tid og fokus på kompetansekrevende og ikke tekniske oppgaver Høyere kvalitet på de operasjonssykepleiespesifikke oppgavene Etablering av flere operasjonsteam Flere operasjoner gjennomført Økt rekruttering
får nytt oppdrag fra Helsedirektoratet: Å gjennomføre piloten i - basert på prosjektbeskrivelsen innlevert 15.11.2014 Ledermøte og Kirurgisk Driftstyre tar dette opp som sak i flere omganger Det stilles spørsmål ved gjennomføringen av piloten: Det gis ingen økonomisk støtte til gjennomføringen Er metoden i prosjektet anvendbar til å finne reell og evident effekt av tiltak? (må registrere FØR og ETTER)
Ledermøtet besluttet derfor å gjøre en kartlegging av oppgavedelingen slik prosjektbeskrivelsen viser: Utvikle et registreringsskjema med forespørsel om dagens bemanningssituasjon og fordeling av oppgaver blant helsepersonell uten spesialisering, hjelpepleiere/ helsefagarbeidere, laboranter, portører, renholdere osv. som sendes alle ledere i operasjonsavd./seksjoner (ledet av prosjektdirektør Sølvi Andersen og rådgiver Marit Mørkved Larsen, ) Svarfrist for utfylling av skjema: 01.09.2015 (15.09.2015)
Når kartleggingen er klar legges den frem for Kirurgisk Driftstyre og følgende vurderinger gjøres: Viser kartleggingen at noen operasjonsavdelinger / -seksjoner ikke har noen form for oppgavedeling pr. i dag? I så fall; kan en pilot gjennomføres der? Anbefaling i fht dette gis av Kirurgisk Driftsstyre. Anbefaling tas opp og diskuteres i Ledermøtet, som avgjør videre fremgangsmåte for å besvare og ivareta oppdraget.
Det kirurgiske teamet er satt sammen av spesialpersonell som samarbeider ut fra sitt ansvar og sin kompetanse og utgjør en total kompetanse og helhet. Det som mangler ett sted må erstattes av andre. Operasjonsspl. kan ikke erstattes av en tekniker uten at andre må ta over ansvar og oppgaver som opr.spl. tok ansvar for. Oppgaver som går utenom selve pasientbehandlingen inne på opr.stuen kan evt. utøves av annet fagutdannet hjelpepersonell / fagarbeidere, bl.a. lagerhold, instrumentbehandling og sterilisering, spesialrenhold med mer. Bruk av operasjonssykepleiere i både sterilt utøvende og koordinerende funksjon er mest effektivt, gir best utnyttelse av ressursene og forsvarlig kvalitet og pasientsikkerhet. Se www.nsf.no på Faggruppe: Operasjonssykepleie
Fokus på bedre organisering av arbeidet, rasjonell drift osv. (redusere strykninger, øke drift) Fagskoleutdanning i spesialrenhold (Helsedir. 2006 IS-1395) Operasjonstekniker utdanning 2-3 år (3 kull i Danmark, tidligere i Sverige og Norge/UUS)
Fremtiden kommer Hva tenker du om oppgavedeling og bemanningssituasjonen i operasjonsavdelingen og evt. i operasjonsstuene? Vi må delta i utformingen av denne fremtiden og unngå å trekke oss unna..