Duket for rettsthriller

Jus Advokat Mona Høiness betente arvestrid skal for retten i februar: Duket for rettsthriller Mona Høiness, advokat foto: SCanpix Erling Lyngtveit, advokat foto: SCanpix Svein Stiksrud, lege foto: SCanpix Knut Møller-Lien, regissør Stein Bendixen, eks-bankdirektør foto: SCanpix Ivar Alver, eks-pressemann foto: SCanpix Flere sentrale personer vil snart innta vitneboksen i Oslo byfogdembete i rettsthrilleren mellom Høiness og familien til avdøde enkefru Synnøve Alver Urdahl, som testamenterte alt hun eide til sin advokat Mona Høiness. Men var den rike enken dement da hun gjorde kjendisadvokaten til enearving? En demenstest utført noen måneder etterpå tyder på at hun var det. Arvestriden mellom Mona Høiness og familien til Synnøve Alver Urdahl, som testamenterte verdier tilsvarende 100 millioner kroner til sin advokat Høiness, starter i Oslo byfogdembete 27. februar. I løpet av den en uke lange striden vil både Høiness og de ni personene som står bak stevningen mot henne med krav om at testamentet kjennes ugyldig, trekke en rekke fargerike og sentrale vitner opp av ermet. Blant disse vil det sannsynligvis dukke opp både en kjent advokat, en eksbankdirektør, en filmregissør, Oslos mest brukte fastlege, en mediesky forretningsmann og en tidligere pressemann og reality-stjerne. Saken ligger an til å bli en virkelighetens thriller. I retten vil det fokuseres på avhengighetsforholdet mellom enken og Høiness, som har fungert som både advokat og hjelpeverge for henne og dermed sannsynligvis også har brutt god advokatskikk. En advokat har nemlig ikke lov til å blande sin egen økonomi med klientens. Familien til avdøde vil trolig kunne føre bevis for at Høiness systematisk har holdt familien unna Alver Urdahl og nærmest isolert henne, og at Høiness ikke har vært som en datter for den rike enken, slik kjendisadvokaten selv hevder. Den største og mest spennende kampen står imidlertid om enkefru Alver Urdahls helsetilstand da testamentet ble undertegnet i 2007. Kapital er kjent med at enken skal ha hatt et stygt fall i trappen i 2004, da hun pådro seg en hjerneskade som vises på rønt- 58 Kapital 3/2012

genbilder. Samtidig indikerer en demenstest som ble tatt åtte måneder etter at enken gjorde Høiness til enearving, at hun var klart dement. Sentrale spørsmål er hvor mye vekt man kan legge på slike tester og hvor fort demenssykdom utvikler seg. Pikant strid Det var høsten 2010 at Kapital kunne avsløre at advokat Mona Høiness hadde flyttet inn i en staselig 50 millioners villa på Frogner, på Oslos beste vestkant, tilhørende hennes demente klient Synnøve Alver Urdahl. Dette etter å ha vært hjelpeverge, advokat og gjort seg til nærmeste pårørende for henne. Begrunnelsen som Høiness gav for å flytte inn i villaen, var at hun skulle ta vare på enken, men kort tid senere skal hun likevel ha blitt sendt på sykehjem. Den demente fru Alver Urdahl skal angivelig på denne tiden ha nektet å ha kontakt med andre enn kjendisadvokaten, som trappet ned på advokatvirksomheten for å hjelpe henne. I fjor sommer viste det seg at kjendisadvokaten fikk rikelig med lønn for strevet hun har hatt med den gamle damen. Den rike og barnløse 91-åringen, som var enke etter den velstående høyesterettsadvokaten Per Urdahl, testamenterte alt hun eide til Høiness. Testamentet ble skrevet 20. februar 2007 allerede dagen etter at hun skal ha gitt en mildt sagt kontroversiell fullmakt til Høiness. Av fullmakten fra den 19. februar 2007 fremgår det nemlig at fru Alver Urdahl er ved så dårlig helse at hun ber advokat Mona Høiness om å ta vare på henne og hennes velferd, samt ordne alle hennes økonomiske anliggender. Fullmakten er ikke engang ført i pennen av fru Alver Urdahl selv, men tilsynelatende av hennes advokat Mona Høiness. Allerede dagen etter at hun fikk denne rause fullmakten, ble altså Høiness tilgodesett som enearving i enkens testament. Alver Urdahls familie, derimot, som av Høiness skal ha blitt nektet å ha kontakt med sin slektning de siste årene av livet hennes, får ikke et rødt øre i henhold til testamentet. Dermed er det duket for et rettsoppgjør av de sjeldne. Hvis testamentet til enken skulle vise seg å bli kjent ugyldig, kan Høiness i verste fall ende opp med ikke å arve noe som helst av 100- millionersformuen. Temperaturen mellom partene er allerede høy. Kapital er kjent med at avdødes familie har støtt på store hindringer i sin søken etter informasjon om avdødes helsetilstand, som står helt sentralt i saken. Blant annet skal Urdahls fastlege, Svein Stiksrud, ha nektet å utlevere den komplette pasientjournalen hennes. Advokaten til enkens familie har måttet be Oslo byfogdembete om å få en rettslig kjennelse på at han måtte utlevere dette. Advokat Fred Gade, som representerer slektningene etter Per og Synnøve Urdahl, ønsker ikke å kommentere saken, men bekrefter at de har hatt problemer med å få innsyn i Urdahls helseopplysninger. Synnøve Urdahl var en meget skarp og intelligent kvinne, men i 2006 var hun helt bortreist. Sentralt vitne Etter det Kapital erfarer, har den avdøde enkens familie nå fått en rettslig kjennelse mot doktor Stiksrud, som påberopte seg taushetsplikt i saken. Høiness skal også ha fått rettslig pålegg om å legge frem noen røntgenbilder. Vi har fortsatt ikke fått innsyn i alt, til tross for at vi har purret flere ganger, sier Gade. Advokat Mette Yvonne Larsen i Advokatfirmaet Stabell & Co, som representerer Høiness, hevder, på sin side, at motparten foreløpig ikke har tilbudt særlig bevisførsel, og at de fleste saksøkerne er ukjente for både Høiness og Urdahl. En person med demens er mer påvirkelig enn andre. Evnen til å se helheter blir redusert ved demenssykdom. Spesialist Per Christian Haugen Av vitner som vil bli ført er det en rekke personer som kjente både avdøde Per Urdahl og Synnøve Urdahl gjennom 20 30 år, og alle kan bekrefte den nære relasjon mellom disse og Mona Høiness. Videre har de personer som utferdiget og signerte testamentet sagt ja til å vitne, samt en hel rekke personer i kretsen rundt Synnøve og Per Urdahl, skriver Larsen i en epost til Kapital. Motstridende opplysninger Av arveloven fremgår det at en testamentarisk disposisjon er ugyldig når testator var sinnssyk eller sjelelig svekket da testamentet ble utformet, med mindre det er usannsynlig at sinnstilstanden til personen har hatt innvirkning på innholdet i disposisjonen. Det betyr at det første og viktigste spørsmålet under rettssaken vil være hvorvidt Urdahl var svekket eller ikke da hun gjorde Høiness til enearving. Det foreligger hundrevis av sider med helseopplysninger om Urdahl, der opplysningene delvis er motstridende. I retten vil Høiness måtte forklare seg om hvorfor fastlegen til Alver Urdahl avga en medisinsk erklæring om at den gamle enken var samtykkekompetent, slik at hun ikke trengte hjelpeverge lenger, omtrent samtidig som Høiness beskrev Alver Urdahl som gradvis mer dement og hjelpetrengende i et brev til Oslo kommune. Kapital har tidligere beskrevet hvordan Høiness hjelpevergefunksjon overfor Urdahl skal ha opphørt kun fire dager etter at Høiness selv beskrev kvinnen som dement i et brev til Planog bygningsetaten i Oslo kommune. Brevet til kommunen skal ha vært et forsøk på å forklare hvorfor Høiness hadde satt opp et høyt gjerde i smijern, prydet med sin egen initial H på porten, på fru Alver Urdahls Frognereiendom, uten å ha søkt om tillatelse til det. I brevet, datert april 2010, skriver Høiness blant annet at den gamle damen har bedt fremmede personer inn på kjendisadvokatens soverom om natten, og at Høiness er hennes hjelpeverge og nærmeste pårørende. I brevet påpeker Høiness videre at hun allerede for noen år siden altså trolig senest i 2008 informerte naboene om situasjonen til Urdahl, fordi hun til tross for sin demens den gang var sprek til bens. En beskrivelse av Urdahl som dement i 2008 er i tråd med uttalelser om henne i legepapirer og en demenstest som ble utført i oktober 2007. Stridens kjerne er hvorvidt hun var dement allerede i februar 2007, da testamentet ble underskrevet. Tette bånd Høiness vil sannsynligvis føre Urdahls fastlege, Svein Stiksrud, som sannhetsvitne når det gjelder enkens helsetilstand. Han ble kjent med den gamle damen så sent som i januar 2004 etter at hun skal ha falt i en trapp og pådratt seg en hjerneskade. Stiks- Kapital 3/2012 59

Jus FRA ADVOKAT TIL VITNE: Et sentralt vitne i saken er advokat Erling O. Lyngtveit, som hadde Urdahls testament til oppbevaring og måtte trekke seg som advokat for Høiness. foto: Scanpix rud, tidligere medieomtalt som Norges mest brukte fastlege, skal samtidig være fastlegen til en i Høiness nærmeste familie, og han har opparbeidet seg et godt forhold til Mona Høiness. Like etter at Kapital første gang henvendte seg til Høiness (i august 2010) i forbindelse med at hun hadde flyttet inn i enkens Frogner-villa, skrev Stiksrud følgende i en erklæring om Urdahl. Det foreligger ingen opplysninger som tilsier at Synnøves ytrede meninger ikke er i samsvar med hennes egen oppfatning og vilje. Ut i fra min kjennskap til Synnøve gjennom flere år og etter samtaler med henne rundt hennes livssituasjon, vurderer jeg det slik at Synnøve innehar samtykkekompetanse til å avgjøre hvem som skal hjelpe henne i det daglige og hvem hun ønsker å omgås. Denne beskrivelsen av Urdahl står altså i sterk kontrast til Høiness egen beskrivelse av Urdahl som dement i et brev til Oslo kommune fire måneder før. Den står også i kontrast til demenstester utført flere år i forveien samt det faktum at det ble oppnevnt hjelpeverge for enken i 2009, også på bakgrunn av demenstest utført på sykehjem. At det er tett kontakt mellom Høiness og Stiksrud bekreftes når Kapital sender en epost til Stiksrud. Svaret sender han også til Høiness advokat. Som svar på redaksjonens spørsmål om hva slags forhold han har til Høiness, hvorfor familien til Urdahl har måttet få rettslig kjennelse for å få tak i sentrale helseopplysninger om den avdøde slektningen, og hvorvidt Urdahl hadde en svært uvanlig sykdomsutvikling, siden hun angivelig ble friskere fra demens ettersom tiden gikk, skriver doktor Stiksrud følgende: Jeg ber om forståelse for at dette er forhold jeg hverken kan eller vil debattere med tredjepart. Generelt Feilaktig parallell De siste årene har det versert en parallell og på mange måter lik strid i det norske rettsvesenet. I den saken fikk advokat Wilfred Rohde Garder overført formuen til sin klient Ole Schrøder bare noen måneder før skipsrederen døde av hjernesvulst, mens familien ikke fikk noe. I etterkant ble advokat Rohde Garder felt i Advokatforeningens disiplinærnemnd for å ha brutt reglene for god advokatskikk, nettopp fordi han blandet klientens økonomi med sin egen. Han ble også ekskludert fra Advokatforeningen, og i lagmannsretten ble han dømt til å gi millionarven etter skipsrederen tilbake til avdødes familie. I dommen påpeker lagmannsretten blant annet at Ole Schrøders helsetilstand ved avtaleinngåelsene har stått sentralt i saken, at avtalene mellom Schrøder og Rohde Garder ble inngått på et tidspunkt hvor Schrøder var svært svekket både fysisk og mentalt som følge av alvorlig sykdom, og at Rohde Garder, ved å akseptere tilbudet om å få aksjer i skipsrederens selskap og selv utarbeide utkast til avtaler, kom i en posisjon hvor han og hans klient åpenbart kunne ha motstridende interesser. Lagmannsretten påpeker at brudd på god advokatskikk ikke nødvendigvis vil lede til at en avtale kjennes ugyldig, men fremhever samtidig at det i denne saken var tale om klare brudd på grunnleggende advokatetiske prinsipper. Advokat Morten Steenstrup, som representerte Schrøderfamilien og har inngående kjennskap til kompliserte arvesaker, har tidligere uttalt i Kapital at Høiness kan ha brutt god advokatskikk i forbindelse med saken og at det kan stilles spørsmål ved testamentets gyldighet. En advokat har som kjent ikke lov til å påta seg oppdrag hvor hennes personlige økonomiske interesse kan komme i konflikt med klientens interesse. Dokumenter Kapital besitter, viser at Høiness flere ganger har opptrådt i rollen som advokat på vegne av den gamle damen blant annet ved å skrive brev på vegne av henne på sitt brevpapir med advokatlogoen sin på, ved å omtale seg som advokat i fullmakten fra henne og ved å signere dokumenter på vegne av henne som advokat. Den viktigste likheten mellom Rohde Garder-saken og Høinesssaken er at en advokat overtar en klients formue, og at det kan stilles spørsmål ved klientens helsetilstand. I Rohde Garder-saken var det også slik at familien til skipsrederen følte at de ble holdt på avstand da overføringen av selskapsverdiene pågikk. I dommen påpeker lagmannsretten blant annet at Rohde Garder ved flere anledninger skal ha truet barna med at de ved en eventuell tvist ville bli gjort arveløse. En stor og viktig forskjell mellom disse to sakene er imidlertid at Høiness påberoper seg å ha vært som en datter for den avdøde enken, mens Rohde Garder ikke engang påberopte seg å være en nær venn av familien. Høiness advokat, Mette Yvonne Larsen, er uenig i at de to sakene er sammenlignbare. Parallellen til Rohde Garder-saken er både feilaktig og viser bladets manglende kunnskap om saken, skriver Larsen i en epost til Kapital. 60 Kapital 3/2012

Møter seg selv i døren? I retten vil Mona Høiness måtte fortelle hvem den hemmelige, uavhengige og eksterne advokaten som har utformet testamentet til Urdahl er. foto: scanpix kan jeg informere om at en persons kognitive prestasjoner kan variere betydelig over tid, skriver Stiksrud i en epost til Kapital. Han sender kopi av mailen til Høiness advokat, Mette Yvonne Larsen, som skriver følgende i en epost til Kapital like etterpå. Jeg varsler herved at jeg vil forfølge det videre overfor de rette instanser at Kapital kontakter en person som har taushetsplikt for spørsmål om en avdøds helse. Som ansvarlig presseorgan har imidlertid Kapital en plikt til å innhente eventuelle tilsvar fra berørte parter i denne typen saker. En skygge av seg selv Kapital har grunn til å tro at familien vil kunne fremskaffe flere vitner på at den gamle enken hadde problemer med å orientere seg om tid og sted allerede i 2006. En sentralt plassert kilde som hadde god kontakt med både Per og Synnøve Urdahl i en årrekke, har tidligere uttalt til Kapital at enken, som i sine yngre dager var en meget sterk og intelligent kvinne, var en skygge av seg selv allerede i 2006. Han tror ikke at hun var oppegående nok til å utforme sitt eget testamente i 2007. Jeg regner med at poenget er å få frem at jeg har kjent henne over lang tid. I slike testamentssaker får man ofte ulike fremstillinger, der noen hevder at vedkommende var helt klar. Jeg vet at Mona Høiness i hvert fall ikke var som en datter for Per Urdahl, det kan jeg si temmelig klart. Sentralt vitne Problemet er at mange personer som uttaler seg ikke kjente personen over lang tid og dermed ikke har sett de store endringene. Jeg så henne sist i 2006, og det var nok for meg. Synnøve Urdahl var en meget skarp og intelligent kvinne, men i 2006 var hun helt bortreist, sier kilden. En annen person som også var i Alver Urdahls omgangskrets inntil for noen år siden, har tidligere beskrevet problemstillingen slik: Synnøve hadde store problemer med å ivareta seg selv og sine interesser lenge før 2007, sa han til Kapital i fjor. Jeg vil reise tvil ved om Synnøve Urdahl var klar i 2007, da testamentet ble underskrevet, men jeg vil ikke gå i detalj med dette før saken skal for retten, sier kilden. Selv om familien til Urdahl skulle klare å føre bevis for at enken var svekket da hun gjorde Høiness til enearving, trenger det ikke å bety at testamentet kjennes ugyldig. Disposisjonen kan nemlig likevel stå seg hvis det hele tiden har ligget i kortene at Høiness skal arve henne. Høiness har stadig hevdet at hun var som en datter for Per og Synnøve Urdahl, og at det blir som å stille spørsmål ved at man arver noe etter sin egen mor. I retten vil kjendisadvokaten garantert legge frem ulike brev enken skrev før hun døde, der det hevdes at Høiness var som en datter for henne. Spørsmålet er hvor troverdige brevene er, når enken var dement. Familien til Urdahl vil derimot stille med vitner som hevder at Høiness Kapital 3/2012 61

Jus aldri var som noen datter for ekteparet Urdahl. De vil også føre bevis for at familien til Urdahl har blitt nektet å ha kontakt med slektningen. Etter det Kapital har kjennskap til, besitter avdødes familie sågar et notat fra et av pleiehjemmene Urdahl var på, der det heter at pårørende, altså Høiness, har opplyst at det foreligger rettslig kjennelse for at familien ikke skal kunne besøke Urdahl. Dette notatet vil i tilfelle være et sentralt bevis på den systematiske isoleringen av enken som familien til Urdahl kommer til å anføre at Høiness har bedrevet. Jeg vet at Mona Høiness i hvert fall ikke var som en datter for Per Urdahl, det kan jeg si temmelig klart, sier en kilde som stiller som vitne for familien til Urdahl. Synnøve Alver Urdahls fetter, Ivar Alver, vil trolig vitne om noe av det samme. Han er tidligere pressemann, men er mest kjent for sin deltagelse i det norske reality-tv-programmet Eldrebølgen som gikk på NRK i 2003. Også et tredje vitne som aldri har oppfattet Høiness som noen datter for ekteparet Urdahl, vil innta vitneboksen. Jeg regner med at jeg kommer til å bli spurt om hva slags oppfatning jeg har av forholdet mellom Synnøve og Mona, og det kommer jeg i tilfelle til å svare på. Mona Høiness hadde egne oppegående foreldre, så hvilket behov skulle nye foreldre dekke for hennes del? spør kilden. Høiness tidligere venn, regissør og forfatter Knut Møller-Lien, som tidligere har uttalt i Kapital at Høiness manipulerte enken, vil sannsynligvis også bli spurt om å vitne. Mystisk advokat Et av Høiness sentrale vitner i saken er advokat Erling O. Lyngtveit i Advokatfirmaet Hjort. Han hadde Urdahls testament til oppbevaring og representerte tilsynelatende Høiness i saken, men måtte etter hvert trekke seg som advokat for henne. Det viste seg nemlig at advokatkontoret som han jobber i tidligere hadde hatt oppdrag for Alver Urdals familie i en påbegynt sak mot nettopp Høiness og et advokatkontor kan ikke representere flere klienter med motstridende interesser. Lyngtveit har tidligere uttalt i Kapital at han ikke var til stede ved utformingen av testamentet og heller ikke vet hvem som har laget det, utover at det har vært en helt ekstern advokat, som hverken har tilknytning til Lyngtveit eller Høiness, med i bildet. Ingen har hittil kunnet svare Kapital på hvem denne hemmelige, uavhengige og eksterne advokaten som har utformet testamentet til Urdahl er. Kanskje dukker vedkommende plutselig opp i retten hvis han i det hele tatt eksisterer? Testamentet er bevitnet av Stein Bendixen og hans samboer Sidsel Weedon, som begge er sentrale vitner. Bendixen var tidligere administrerende direktør i Norges Kommunalbank, og har gjentatte ganger blitt medieomtalt for de årlige og fornemme bursdagsfestene han avholdt for sin avdøde hund Raggen. Hans strihårede venn ble verdenskjendis på slutten av 1970-tallet, da han begynte å følge bankdirektøren til alle viktige møter. Hunden hadde sågar fast bord på Jeg føler at det er ugler i mosen her. Hvis jeg kan hjelpe de rette folkene som jeg mener eventuelt bør ha denne arven, stiller jeg opp for det. Investor Pål Borgersen Theatercaféen og i Hotel Continentals Annen Etage, og slikt skaper overskrifter. Kapital er kjent med at Høiness har deltatt på Raggens fødselsdagsfester flere ganger en fest som beskrives som et privat selskap for Bendixens gode venner og bekjente. Blant spørsmål Bendixen høyst sannsynlig vil måtte svare for i retten er hvem den mystiske advokaten som satte opp testamentet er, om han selv opprinnelig var Høiness eller Alver Urdahls venn, hvor ofte han var sammen med Urdahl og om det var Urdahl eller Høiness som bestemte at han og samboeren skulle være testamentsvitner. Andre svært sentrale spørsmål i denne saken er hvorfor ikke den drevne høyesterettsadvokaten Per Urdahl, som døde i 2002 etter å ha blitt 91 år gammel, ikke skrev et testament der Høiness ble tilgodesett, hvis han virkelig mente at det var hun som skulle arve. Per Urdahl overlot derimot alt han eide til sin kone Synnøve Alver Urdahl i tråd med et gjensidig testament fra 1968. I advokatkretser kan det sikkert også virke pussig at enken, som var kontorsjef på advokatkontoret til ektemannen i årevis, ventet helt til det kunne stilles spørsmål ved om hun var dement med å gjøre Høiness til enearving, hvis det virkelig var det hun og ektemannen var enige om. Sentral demenstest Begge parter vil sannsynligvis forsøke å få en som er spesialist i demens til å stille som sannhetsvitne for deres syn i retten. Kapital er kjent med at Urdahl scoret 17 poeng på en demenstest i oktober 2007, åtte måneder etter at testamentet ble utformet. Det er trolig snakk om en såkalt MMS-test (Mini Mental Status), en innledende test for å utrede hvorvidt vedkommende har demens. Per Christian Haugen, spesialist i klinisk psykologi ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, sier at hvor fort demens utvikler seg, avhenger av hva slags demens man snakker om. Demens er en samlebetegnelse for en rekke forskjellige sykdommer, hvor Alzheimers demens utgjør 2/3 av tilfellene. Vanligvis vil man regne det som fra lett til moderat kognitiv svikt hvis man scorer 17 poeng på en MMS-test, sier Haugen. Han kjenner ikke denne konkrete saken, men uttaler seg på generelt grunnlag. Cutoff med hensyn til mistanke om demens vil ligge betraktelig høyere enn 17. Hvis man scorer under 24 poeng, indikerer det at det kan være en demens. Når man er på 17 poeng, er man ganske langt unna cutoff-grensen. Kan en person ha vært helt klar åtte måneder i forveien, hvis vedkommende scorer 17 poeng på en slik test? Det avhenger av hva slags demenssykdom det dreier seg om. Hvis dette skyldes en Alzheimers demens, vil det sannsynligvis ta lengre tid å gå fra 24 til 17 poeng. Hvor lang tid kan man anta at utviklingen tar? Hvis de 17 poengene er uttrykk for graden av demens, har det gått et par år siden vedkommende var i grenselandet rundt 24 poeng. Jeg vil anta at man beveger seg 3 4 poeng på skalaen i året, hvis man måler som et gjennomsnitt over tid for alle som har en demenssykdom. Haugen understreker imidlertid at dagsform og sykdom kan påvirke testresultatene. Hvor rasjonell og påvirkelig er en person som har demens? En person med demens er mer påvirkelig enn andre. Evnen til å se helheter blir redusert ved demenssykdom. 62 Kapital 3/2012

Jeg stiller i retten: Investor Pål Borgersen ble kontant avvist av advokat Høiness da han ville kjøpe den rike enkens Frogner-villa, som ble utstyrt med monogrammet H på gjerdet allerede et år før den barnløse og demente enken døde. foto: finansavisen og kapital Hvor sannsynlig er det at en gammel person som har falt kraftig og pådratt seg hjerneskade blir helt frisk igjen? Hvis det har skjedd hjerneorganiske endringer, vil det vanligvis være varige forandringer. Hvis man utsettes for et hodetraume, er man sannsynligvis også mer utsatt for å utvikle demens, sier Haugen. Han forteller videre at det kan være vanskelig for utenforstående som ikke har kjent en person over lang tid å vurdere hvorvidt vedkommende er rammet av demens. For personer som for eksempel har vært vant til å bruke hodet, kan det godt være at det ikke er så lett å oppdage dette ved overfladisk kontakt. Hvis du for eksempel lever i kjente omgivelser og du har beholdt språkevnen, kan du greie deg ganske bra i en overfladisk samtale på gaten eller hos en frisør. Det er på det tidspunktet vedkommende konfronteres med oppgaver at man vil merke det, sier Haugen. Ugler i mosen Kapital er kjent med at Urdahls familie har forsøkt å få kontakt med avdødes naboer på Frogner, som tidligere har uttrykt overfor Kapital at de undret seg over hvorfor den 90 år gamle kvinnen, som stadig var på sykehjem, bedrev storstilt oppussing, noe som normalt ikke er bra for demente siden det er lettest for dem å forholde seg til vante omgivelser, og hvorfor hun satte opp monogrammet til Høiness på porten. Nå skal imidlertid ingen av dem vedkjenne seg å kjenne hverken Urdahl eller Høiness. Den mediesky forretningsmannen Pål Borgersen, som ble landskjent høsten 1991 da han og kona plutselig meldte seg som potensielle kjøpere av øysamfunnet Brettesnes i Lofoten, er den eneste personen Kapital har klart å spore opp fra nabolaget som har sagt seg villig til å stille som vitne for Urdahls familie. Jeg har snakket med advokaten og har tilbudt meg å stille i retten, sier Borgersen. Der vil han uttale seg om en henvendelse som indikerer at Høiness opptrådte som advokat for den rike enken også før det omstridte testamentet ble utformet. Kapital har tidligere skrevet at eiendomsinvestoren kontaktet Urdahl i 2007 fordi han ønsket å kjøpe eiendommen hennes, men at henvendelsen ble kontant avvist av advokat Høiness. Brevet Borgersen sendte til Urdahl er tilfeldigvis skrevet åtte dager før Urdahl skal ha utstedt den mildt sagt kontroversielle fullmakten til Høiness. Jeg fikk et brev fra Høiness som var skrevet på hennes firmapapir, der jeg fikk klar beskjed om at jeg ikke på noen som helst måte skulle kontakte fru Urdahl. Jeg skulle rett og slett holde meg unna. Jeg føler at det er ugler i mosen her. Hvis jeg kan hjelpe de rette folkene som jeg mener eventuelt bør ha denne arven, stiller jeg opp for det. Det har visst vært vanskelig å få naboer som har uttalt seg til Kapital om Urdahl og denne saken til å vitne i retten? Det kjenner jeg ikke til. Jeg har ikke kontakt med naboer i det hele tatt. På Frogner har man ikke kontakt med naboene. Man snakker ikke over gjerdet. Det har man aldri gjort, og jeg har bodd på Frogner i mesteparten av mitt liv, sier Borgersen. Camilla Birkeland camilla.birkeland@kapital.no Kapital 3/2012 63