KRISTNE FRISKOLERS FORBUND Storgt. 10 B, 0155 Oslo Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Oslo 03.04.2008 Høring om forslag til læreplan for Kunnskapsløftet Læreplan i religion, livssyn og etikk for grunnskolen Kristne Friskolers Forbund er interesseorganisasjon for 55 private grunnskoler godkjent med tilskudd. Vi avgir høringsuttalelse på vegner av disse skolene. Høringsspørsmålene 1. Formål med faget 1 Formålsbeskrivelsen skal gi et godt grunnlag for å forstå fagets innhold og betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter for videre studier, arbeid og livslang læring. Det skal være samsvar mellom formål og kompetansemål i faget. Formålsbeskrivelsen skal gi et godt grunnlag for å forstå hva man kan forvente av opplæringen i faget. Forslaget innebærer svært store endringer i målet med faget. Ja, etter vårt syn er formålet med RLE-faget noe fundamentalt annet enn formålet med eksisterende KRL-fag. Det er beklagelig at denne store omleggingen av formålet ikke i større grad er tydeliggjort og begrunnet i høringsforslaget. Formålskapitlet i læreplan for eksisterende KRL-fag har en rekke formuleringer knyttet til danning, og som begrunnelsen for KRL-faget er det i læreplanenes formålskapittel gitt henvisning til tro og livssynets betydning for identitetsdannelsen. Alle slike formuleringer er konsekvent slettet i forslag til nytt formål for RLE-faget. Vi gir her eksempler på setninger som er fjernet i forslag til nytt formål, for her å tydeliggjøre den dreining av opplæringen som foreslås. Eksempel 1. Kursivert tekst er fjernet: Kunnskap om religioner og livssyn er vesentlig for enkeltmennesket, for å kunne tolke tilværelsen og for å forstå kulturer i ens eget samfunn og i samfunn verden over. (1. avsnitt) Konsekvens: Faget skal ikke lenger gi eleven hjelp til livstolkning. Livstolkning er en del av danningen, eller om man vil, elevens personlige utvikling. Kristne Friskolers Forbund Storgt. 10 B 0155 Oslo Tlf: 22 82 35 80 Faks: 22 82 35 81 E-post: post@kff.no Org. nr: NO 971 538 910
Eksempel 2: Kursivert tekst er fjernet: Kunnskaper om religioner og livssyn og om den funksjon disse har både som tradisjon og som kilde til tro, moral og livstolkning, står sentralt i faget. I faget skal det stimuleres til allsidig dannelse, til personlig utvikling og til bevissthet om ens egen identitet. (2. avsnitt) Konsekvens: Faget skal ikke lenger stimulere til danning/personlig utvikling. Eksempel 3: Hele 3. avsnitt er omskrevet slik at kristne og humanistiske verdier er sidestilt med andre religiøse verdier som eleven skal ha kjennskap til. Følgende setning i nåværende KRL-plan er tatt ut: Faget skal fremme forståelse og respekt for kristne og humanistiske verdier. Konsekvens: Faget skal ikke lenger stimulere til en personlig utvikling eller danning basert på kristne og humanistiske verdier. Det eneste som faget fortsatt skal påvirke til, er evnen til dialog og respekt for religiøse verdier. Eksempel 4. Kursivert tekst er fjernet: Tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp. Bruk av tilpasset opplæring er nødvendig for å komme elevenes religiøse og livssynsmessige bakgrunn i møte. I undervisningen skal det benyttes varierte og engasjerende arbeidsmåter som skal bidra til å formidle alle sider ved faget. (5. avsnitt) Konsekvens: Møtet mellom eleven og lærestoffet er kjernen i danningsprosessen. At tilpasset opplæring ikke lenger skal komme elevens ståsted i møte, er et entydig klart signal om at å gi bidrag til elevens personlige utvikling ikke er inkludert i formålet med faget. Eksempel 5 4. avsnitt i forslag til nytt formål beskriver at religioner og livssyn skal presenteres ut fra sin egenart, uten forkynnelse. Innholdet samsvarer langt på vei med nåværende formålsbeskrivelse, men følgende setning er fjernet: I undervisningen skal nærhet til fagstoffet på religionenes og livssynenes egne premisser kombineres med saklig distanse. Konsekvens: Nærhet til fagstoffet på religionenes og livssynenes premisser er en forutsetning for at undervisningen skal bidra til elevenes personlige utvikling. En slik nærhet lar seg kombinere med saklig distanse, men nå er saklighet som premiss i undervisningen fjernet og erstattet med andre begreper som ikke lar seg kombinere med ideen om å stimulere til identitetsdanning og personlig utvikling. Mer om dette nedenfor når vi drøfter og omtaler begrepene objektiv, kritisk og pluralistisk. Eksempel 5. Kursivert tekst er fjernet: I undervisningen skal det benyttes varierte og engasjerende arbeidsmåter som skal bidra til å formidle alle sider ved faget. Aktiviteter som fortelling, forming, dramatisering, sang og musikk, samtaler og besøk skal bidra til å engasjere elevene og gi innsikt i ulike religioner og livssyn.
Konsekvens: Selv om de nevnte arbeidsmåter ikke forbys, er det et klart signal som gis når disse metodene som påvirker barns personlige utvikling, ikke lenger anbefales. Fortelling, drama, sang, samtaler og besøk handler om å levendegjøre lærestoffet slik at det kan være med og forme eleven. Dette er altså ikke lenger i tråd med formålet med faget. Det fundamentale skifte i formål som ligger i disse endringene, blir klart når man ser dette i sammenheng med oppstarten av KRL-faget. Det offentlige utvalget som la grunnlag for nyskapningen KRL, Pettersen-utvalget, kalte sin utredning for Identitet og dialog (NOU 1995:9). Halvparten av det som Pettersen så som sentralt med faget, nemlig identitet, fjernes nå fra formålet med faget. Dette er en kolossal endring av fagets karakter. I tillegg til å fjerne formålsbestemmelser, innebærer forslaget en innføring av et nytt prinsipp: Undervisningen skal være objektiv, kritisk og pluralistisk. Dette er ord som også bidrar til å endre fagets karakter. Og den endringen rammer andre halvpart av Pettersen-utvalgets oppsummering av fagets egenart, nemlig dialogen. Dialog lar seg vanskelig gjennomføre når fagets grunnleggende opplæringsprinsipp er å være objektiv, kritisk og pluralistisk. For å gjennomføre en dialog, må man ha et ståsted eller et standpunkt. En objektiv og pluralistisk dialog er meningsløs. En objektiv og pluralistisk dialog kan ikke bli annet enn rollespill med utveksling av tenkte standpunkter. En virkelig dialog handler om subjekter som utveksler reelle synspunkter basert på eget ståsted i en ånd av gjensidig respekt. Prinsippet om kritisk undervisning er også i strid med fagets opprinnelige idé, der identitet og dialog stod i sentrum. Begrepet kritisk undervisning er dessuten språklig sett dårlig. Vi ville forstått det om formuleringen var at elevene skulle oppøves til å bli kritiske. Dette er et godt og riktig mål, som gjennomsyrer alle fag i Kunnskapsløftet. Dette preger også det nåværende KRL-faget, bl.a gjennom kompetansemål som uttrykker at eleven skal kunne diskutere, drøfte og reflektere over. Den nærmeste tolkning til begrepet kritisk undervisning er at undervisningen skal formidle en kritisk holdning til fagets innhold, altså en kritisk holdning til religion, livssyn og etikk. Det må bety at læreren som grunnleggende utgangspunkt må ha den holdning at religioner ikke er sanne. Dette er i så fall en undervisning som ikke er objektiv, for objektivitet knyttet til religion og livssyn må innebære en fair behandling av alle standpunkter, også f.eks det standpunkt at Gud eksisterer selv om det ikke kan bevises. En generell kritisk holdning til religion fra skolens side er noe annet enn å oppmuntre eleven til å tenke kritisk. I nåværende læreplan framstår skolen som støttende til elevens religiøse og livssynsmessige bakgrunn samtidig som skolen selv står solid plantet på kristne og humanistiske verdier. På dette grunnlag inviteres eleven til å prøve egne og andres standpunkter kritisk. I den foreslåtte læreplanen skal skolen ikke støtte elevens livssynsmessige bakgrunn samtidig som skolens ståsted skal være at ingen verdi er bedre enn andre (pluralisme), og hovedpoenget er å være kritisk til verdier, ikke holde fast ved de gode verdiene. Innføringen av begrepet kritisk undervisning i formålet med faget bidrar på samme måten som begrepene objektiv og pluralistisk til å gravlegge den opprinnelige ideen om dialog som en av to grunnpilarer i faget. En samtale om religion og etikk der innfallsvinkelen skal være kritisk blikk på alle standpunkter, kan aldri bli til dialog. Man kaller som kjent ikke kommunikasjonen i en rettssal for dialog.
Vi mener innføringen av de nye begrepene objektiv, kritisk og pluralistisk undervisning i formålet gjør faget til noe helt annet enn det Stortinget vedtok, jfr Innst.S.nr.103 (1995-1996): Flertallet mener St.meld. nr. 14 på en god måte imøtekommer og oppfyller Stortingets vedtak og intensjoner om at faget skal ha en helt sentral plass i skolens oppdragende og holdningsskapende arbeid. Etter flertallets oppfatning skal oppmerksomheten i faget også være rettet mot utvikling av personlig identitet og evne til dialog med mennesker med ulik tros- og kulturbakgrunn. Flertallet vil understreke at den oppdragelse som skjer i skolen, må knyttes til de verdier vårt skoleverk bygger på, slik vi finner dem i de grunnleggende tradisjonene i vår kultur: Kristen tro og moral, humanistisk etikk, de demokratiske ideene og vitenskapelig tenkemåte og metode. I innstillingens oppsummering av St.meld.nr 14 sies det bl.a følgende om departementets forslag, som altså stortingsflertallet sluttet seg til: Det er videre et felles mål for faget å fremme forståelse, respekt og evne til dialog mellom mennesker med ulike oppfatninger i tros- og livssynsspørsmål og å stimulere elevene i deres personlige vekst og utvikling... Departementet understreker at kristendom med religions- og livssynsorientering skal gi kunnskap om og ikke opplæring til en bestemt tro. Faget skal ikke være arena for forkynnelse. Det skal ivareta den enkelte elevs identitet ut fra egen tilhørighet samtidig som det skal fremme dialog i en felles kultur. Faget skal tilpasses lokale forhold og elevsammensetningen i klassen.. Disse sitatene viser etter vårt syn at forslaget til nytt formål for RLE-faget står fjernt fra stortingsflertallet syn på formålet med KRL-faget. Spørsmålet en må stille seg, er naturligvis om storingsflertallets intensjoner med faget står i strid med menneskerettsbestemmelsene slik de er fortolket i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD). Hvis svaret på dette spørsmålet er at stortingsflertallets grunnleggende idé om et identitetsbyggende fag står i strid med menneskerettsbestemmelsene, mener vi det redeligste ville være å gå tilbake til Stortinget med faget. Vi mener imidlertid at tanken om KRL som et danningsfag ikke står i strid med den menneskerettsparagraf som stod i sentrum da KRL-faget ble vurdert av Den europeiske menneskerettsdomstol, nemlig art. 2 i Protokoll til Konvensjonen om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter av 4. november 1950: Art 2. Rett til utdanning Ingen skal bli nektet retten til utdanning. Funksjoner staten påtar seg i utdanning og undervisning, skal den utøve med respekt for foreldres rett til å sikre slik utdanning og undervisning i samsvar med deres egen religiøse og filosofiske overbevisning. Mer om dette i vår sluttkommentar. Konkrete forslag fra KFF: Vi viser til vår omtale av formuleringer som er foreslått strøket i nytt forslag til formål for faget og anbefaler at alle disse formuleringene beholdes i læreplanen slik at faget fortsatt blir et fag som vil bidra til elevenes identitetsdanning og personlige utvikling.
Vi anbefaler at man ikke innfører formuleringer om at undervisningen skal være objektiv, kritisk og pluralistisk. I vår generelle kommentar nedenfor gir vi en mer utfyllende begrunnelse for at forslagene til endringer er unødvendige for å oppfylle de krav som følger av dommen i EMD. Den norske stat tapte saken i EMD på grunn av at 1997-utgaven av læreplanen i KRL-faget ikke i tilstrekkelig grad respekterte foreldrenes religiøse eller livssynsmessige overbevisning. Vi mener de endringer som er gjort med læreplanen i faget siden den gang, er tilstrekkelige endringer for å imøtekomme dommen i EMD. For å være på den sikre siden, kan man imidlertid med fordel innføre følgende formuleringer i læreplanens kapittel om formålet med faget, i tillegg til det formål som er beskrevet i gjeldende læreplan (understreket tekst er ny i forhold til gjeldende formål): Enhver elev skal oppleve respekt for de religiøse eller livssynsmessige valg som eleven selv og elevens foreldre har gjort. 2. Strukturen i faget 1 Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor, lik tidligere læreplan. I forslag til læreplan er det ikke lenger anledning til å forskyve kompetansemål til høyere årstrinn. Forslaget er ikke begrunnet. Dette er i seg selv kritikkverdig. Direktoratet må vel ha en hensikt med forslaget, og hvorfor da holde den hensikten skjult for høringsinstansene? Vårt syn er at forslaget bør avvises, med følgende begrunnelse: - Det er ingen dokumentasjon på at dagens ordning med mulighet til å forskyve kompetansemål til høyere trinn, fungerer dårlig. - Kravet om tilpasset opplæring gjør det nødvendig med en mulighet til å kunne forskyve kompetansemål til høyere årstrinn. Konkret forslag fra KFF: Vi mener følgende formulering i dagens læreplanen må videreføres: Ut fra prinsippet om lokal tilpasning kan enkelte kompetansemål fra hovedområdet kristendom og hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn forskyves fra 1.- 4. årstrinn til 5.- 7. årstrinn. Som et sekundært syn mener vi en forskrift til privatskoleloven, eller evt. annen fastsetting av regelverk, må slå fast at skoler som er godkjent på religiøst grunnlag, må kunne få godkjent alternative læreplaner i KRL/RLE-faget hvor kompetansemål som i offentlig skoles læreplan ligger på 1.-4. årstrinn eller 5.-7. årstrinn, er flyttet til høyere årstrinn. Det er av avgjørende betydning for at en skole virkelig skal kunne være et religiøst alternativ, at skolen gis anledning til å få godkjent læreplaner som avviker fra offentlig skoles innplassering av kompetansemål på årstrinn når det gjelder opplæring innen emnene kristendom, religion, livssyn og etikk
2. Timetall er for barnetrinn og ungdomstrinn oppgitt i 60-minutters enheter. I forslag til læreplan er det ikke lenger prosentfordeling mellom hovedområdene. Dette mener vi er et fornuftig forslag sett i lys av kravet om tilpasset opplæring. Vi støtter dette forslaget. 3. Kompetansemål 1. Kompetansemål i kristendom etter 4. trinn er endret til: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive den lokale kirke, finne spor av kristendommens historie i lokalmiljøet og i distriktet og presentere funnene på ulike måter Forslaget til endring er en bagatell. Eleven må antagelig fortsatt utforske før han eller hun kan beskrive, så det er vanskelig å se at endringen har noen konsekvens. På den andre siden er ikke kunne utforske noe godt kompetansemål. Opplæringen bør føre fram til en annen og bedre kompetanse enn utforskingskompetanse. Vi støtter derfor forslaget om å endre formuleringen slik at kompetansen som opplæringen skal føre fram til, blir en kompetanse i å beskrive den lokale kirken og ikke kompetansen til å kunne utforske kirken. Formuleringen den lokale kirke kan imidlertid oppleves ekskluderende for mange elever. Det er mange kirker og mange kirkesamfunn i Norge, også lokalt. Uttrykket den lokale kirke gir inntrykk av at man ut fra geografi tilhører en lokal kirke. Slik er det jo ikke for alle, selv om det er slik for de elevene som tilhører statskirken. Forslag til nytt kompetansemål: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive en lokal menighet og kirkebygget hvor menigheten holder gudstjenester, finne spor av kristendommens historie i lokalmiljøet og i distriktet og presentere funnene på ulike måter.
4. Generelle kommentarer KFF mener det er svært viktig å respektere menneskerettighetene. Foreldreretten til å kunne gi egne barn den religiøse eller livssynsmessige som man ønsker, er et grunnleggende og ufravikelig prinsipp. Så i utgangspunktet har vi stor forståelse for at læreplanen må endres når faget har fått en dom mot seg i menneskerettsdomstolen. Etter vårt syn har imidlertid departementet foreslått endringer som ikke har sin begrunnelse i dommen i menneskerettsdomstolen. Dette vil vi begrunne nærmere her. Det foreliggende høringsforslag er kommet på bakgrunn av at den norske stat tapte en sak om KRL-faget i den europeiske menneskerettsdomstol (EMD). Flertallet av dommerne i EMD mente KRL-faget, slik det var på saksøkertidspunkt, bryter med art 2 i Protokoll til Konvensjonen om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter av 4. november 1950: Art 2. Rett til utdanning Ingen skal bli nektet retten til utdanning. Funksjoner staten påtar seg i utdanning og undervisning, skal den utøve med respekt for foreldres rett til å sikre slik utdanning og undervisning i samsvar med deres egen religiøse og filosofiske overbevisning. Vurderingen gikk på om undervisningen i KRL-faget fulgte et mål om indoktrinering uten respekt for foreldres religiøse og filosofiske overbevisning. Retten svarte ja på dette spørsmålet. EMDs anliggende er det samme som vårt: Undervisningen i KRL må byge opp om foreldrenes overbevisning, altså støtte elevens identitet. Det er dette endringene må ha som siktemål.. Vi stiller følgende to spørsmål som vi mener er relevante: a) Er endringene tilstrekkelige for å i møtekomme dommen i EMD? b) Er endringene mer omfattende eller annerledes enn det dommen krever? Til spørsmålet om endringene er tilstrekkelige: 1) Fritaksretten er et sentralt anliggende i dommen. Den retten er ikke behandlet her, fordi høringen her omhandler læreplanen. Men fritaksretten må tydeliggjøres og utvides for å imøtekomme dommen. 2) Dommen ser på forholdet mellom KRL-faget og formåsparagrafen som sier at målet er å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding. Det er forståelig at faget ikke kan være et danningsfag som tar mål av seg til å respektere elevens religiøse og livssynsmessige bakgrunn samtidig som skolens formål er å gi kristen oppdragelse. Det blir en motsigelse, som må rettes opp med en ny formålsparagraf. 3) Dommen i EMD har som kjernepunkt at foreldrenes religiøse og filosofiske overbevisning ikke i tilstrekkelig grad blir respektert i de dokumenter som gir styring og retning for innholdet og undervisning i KRL-faget. Nøkkelen til å oppfylle EMD-dommen er altså å gjøre endringer som medfører at faget bygger opp om foreldrenes religiøse overbevisning. Det
finnes ingen forslag til endringer som styrker eller tydeliggjør foreldreretten. Dette er en stor svakhet med forslaget. 4) Dommen peker på en rekke formuleringer som gir kristendom en kvalitativt annerledes rolle enn andre religioner. Kristen tro fremheves som et viktigere element enn annen tro i den stimulering til danning og personlig utvikling som faget er ment å gi. I den grad disse formuleringene som dommen henviser til, er videreført fra L97 til KL06, bør det gjøres endringer. Vi har imidlertid ikke oppdaget at denne kvalitative forskjellsbehandling av religioner er videreført i KRL-fagets nåværende kompetansemål. Til spørsmålet om endringene er mer omfattende eller annerledes enn det dommen krever 1) Det er helt klart ikke nødvendig å endre fagets navn ut fra dommen. Tvert i mot sier dommen i klartekst at kvantitativ forskjellsbehandling av kristendommen er legalt sett i lys av Norges kulturelle situasjon: the fact that knowledge about Christianity represented a greater part of the Curriculum for primary and lower secondary schools than knowledge about other religions and philosophies cannot, in the Court's opinion, of its own be viewed as a departure from the principles of pluralism and objectivity amounting to indoctrination (avsnitt 89, s. 39) 2) Begrepene objektiv, kristisk og pluralistisk er begreper som dommen bruker som beskrivelse av en akseptabel måte å drive undervisning i religion og livssyn. Det foreliggende forslag til endring av fagets formål stresser begrepene objektiv, kritisk og pluralistisk, men uten å ta i betraktning at EMD tar utgangspunkt i at en undervisning som bygger opp om foreldrenes religiøse og filosofiske overbevisning, er pr. definisjon å anse som tilstrekkelig objektiv, kritisk og pluralistisk. Dersom plandokumentene for faget endres slik at faget bygger opp om foreldrenes religiøse overbevisning, vil faget tilfredsstille dommens krav. 3) Dommen er ikke negativ til at KRL-faget har danning og personlig vekst som mål. Det er en enkelt religions betydning for den personlige utviklingen som dommen taler mot. All utradering av danningsaspektet i formålet med faget er altså tiltak som ikke kan begrunnes med dommen i EMD. Vi oppsummerer her hva vi mener må til for å oppfylle kravene fra dommen i EMD: - Faget må frigjøres fra en formålsparagraf som sier at målet er å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding - Formuleringer som utpeker kristent trosinnhold som en viktigere faktor i skolens stimulering av den personlige utviklingen enn annet tros- eller livssynsinnhold, må fjernes. Man må i læreplanen unngå en kvalitativ forskjellsbehandling av kristendommen. (NB! Kvantitativ forskjellsbehandling, m.a.o mer lærestoff om kristendom enn andre religioner, er akseptert av EMD). - Undervisningen må følge prinsippet om saklig distanse til lærestoffet, hvilket innebærer at skolen må ta utgangspunkt i at alle religioner og livssyn kan bidra til danning og personlig
utvikling. Dette kan skje uten at skolen fraviker sitt standpunkt om at de kristne og humanistiske verdier er de verdier skolen bygger på. Dette er endringer som vil gjøre KRL-faget livssynsnøytralt i den betydningen at foreldres religiøse og filosofiske overbevisning fullt ut blir respektert. De endringer som departementet foreslår, prøver etter vårt syn å innføre verdinøytralitet i faget ved å fjerne danningsaspektet og innføre begrepene objektiv, kritisk og pluralistisk undervisning. Dette er et prosjekt som for det første er umulig, fordi en null-posisjon i verdispørsmål ikke finnes. For det andre er det et prosjekt som går lenger enn, eller utenfor, kravene fra EMD fordi objektiv, kritisk og pluralistisk undervisning i EMD-dommens betydning av ordene kun handler om å respekterer foreldrenes religiøse og filosofiske overbevisning. Nøytralitet er ikke et anliggende i dommen, kun kvalitativ likebehandling av ulike religioner og livssyn. Forslaget til endring av KRL-faget medfører et sterkere behov for kristne skoler til å få godkjent en alternativ læreplan i dette faget. Hvis departementet endrer læreplanen i tråd med forslaget, blir det svært viktig at kristne skoler sikres en reell mulighet til å få godkjent et religions- og livssynsfag som har som formål å bidra til elevens identitetsdanning og personlige utvikling. Uten en slik godkjenning kan ikke skolene oppfylle privatskolelovens krav om å ha et religiøst grunnlag. Vi vil til slutt understreke at det etter vårt syn er en meget alvorlig sak å endre KRL-fagets karakter slik at bærebjelkene fra Pettersen-utvalget og den etterfølgende stortingsbehandling, nemlig begrepene identitet og dialog, nærmest utraderes. Det at denne problemstillingen ikke gis en reell drøfting i høringsdokumentet, mener vi er meget kritikkverdig saksbehandling. Med vennlig hilsen Torgeir Flateby Gen.sekr Helge Vatne Seniorrådgiver.