for barn og unges psykiske helse Nr. 4 // 2013 92. årgang MAGASINET VOKSNE FOR BARN STADIG FLERE barn i Norge vokser opp i lavinntektsfamilier UTLÅNSORDNING I NORD Tana bibliotek satser stort på gratis utlån av fritidsutstyr RAUSE OSLO Gratis aktiviteter for barn og unge OVERLEVERNE PÅ OSLO ØST De er begge frilansere med usikker inntekt erlend loe: Om «vellykkethet» og kampen for Tilværelsen fattigdom rammer også barna Tema Norges eneste spesialblad om barn og unges psykiske helse
Innhold nr 4 // 2013 4 10 aktuelt Rause Oslo Vi viser deg to steder hvor de har masse gratis aktiviteter. FERIE FOR ALLE Ikke alle familier har nok penger til å ta med barna sine på ferie. Det gjør Røde Kors noe med. 10 ferie for alle 12 14 22 32 FATTIG OG UTESTENGT Nova-undersøkelesen Ungdata viser at det er vanskelig å være ung og fattig alene. profilen: Erlend Loe OVERLEVERNE PÅ OSLO ØST De er begge frilansere med usikker inntekt. Sønnen på to år holder motet deres oppe. UNIK UTLÅNSORDNING I NORD Tana bibliotek låner ut gratis fritidsutstyr i stor skala. 22 overleverne 4 rause oslo 9 20 25 30 31 38 innspill Birgits spalte Uro. politikk i norge De største partiene om barnefattigdom. BEKYMRING Datteren er i et miljø som ikke er bra for henne. BØKER Omtaler og anmeldelser av aktuelle bøker. enqueten Fem elever ved Byfjord skole snakker om fattigdom. STRØMNINGER Skam og verdighet. Magasinet voksne for barn Utgiver Organisasjonen Voksne for Barn Adresse Stortorvet 10, 0155 Oslo Telefon 23 10 06 10 Telefax 23 10 06 11 e-post vfb@vfb.no Internett vfb.no Bankgiro 7032.05.82189 Ansvarlig redaktør Generalsekretær Randi Talseth Redaktør Birthe Bratvold birthe.bratvold@vfb.no I redaksjonen Guro Waksvik, Mona Vaagan, Jan Steneby, Helene Godø, Gro Kristiansen, Heidi Kristiansen, Tom Hardy, Mari Valen Høihjelle, Marie Laland Ekeli, Nicki Twang, Bo Mathisen, Sidsel Skotland og Heidi Kristiansen Forsidefoto Bo Mathisen Design Grafisk Form as, lill@grafiskform.no Trykk UnitedPress Abonnement Kr. 300,- pr. år for 4 nummer medlemskap Kr. 390,- pr. år Løssalg Kr. 90,- pr. magasin Opplag 5 000 ISSN 0801-1346 Det må ikke kopieres fra dette blad i strid med ånds verk loven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Husk å oppgi abonnementsnummer ved adresseforand ring eller ved oppsigelse. Magasinet Voksne for Barn har tidligere hatt navnene «Sinnets Helse» og «temamagasin for foreldre OM». 2
innspill kronikk leder randi talseth Generalsekretær, Voksne for Barn Barnefattigdom sier vi for å vise at fattigdom også rammer barna. Selv i vårt rike land med velferdsordninger mange andre land bare kan drømme om. Enqueten med uttalelser fra barna selv i dette Magasinet viser at de forbinder fattigdom med barn i Afrika. I Norge får fattigdom et helt annet uttrykk og konsekvens. I et samfunn hvor majoriteten har mer enn nok og nok av det meste så er det annerledes å være fattig. Som en fra Frelsesarmeen sa det handler ikke om å sammenligne seg med de rikeste barna i Norge, men å mangle det de fleste barna har. Det gjelder ikke minst å være med i det sosiale fellesskapet, å kunne være sammen med venner selv om det koster noe, gå i bursdag og ha presang å gi, føle seg som en av de andre. Vi kaller det en relativ fattigdom. Voksne for Barn vil synliggjøre hva det betyr for barn å falle utenfor av økonomiske årsaker. Mange av artiklene i dette nummeret av Magasinet viser at dette kan møtes på ulike vis. Og årsrapporten Barn i Norge har dette som hovedtema i 2013. Våre politiske partier fikk spørsmål fra oss tidlig i år om hva de ville gjøre for å endre situasjonen for de cirka 75 000 barna som lever under fattigdomsgrensen i Norge. Alle svarte at det viktigste var å få foreldrene i jobb. Det er vi enig i. Men det er på sikt det er nå barna trenger hjelp og støtte, slik at de ikke faller utenfor, hverken sosialt eller i forhold til skole. stigmati serende er at de får mer i barnetrygd. Det vil være bedre enn slik vi har det i dag, hvor en må henvende seg til barnevernet for å få økonomisk tilskudd. Vi skal ikke ha et velferdsbarnevern. Barnevernet har nok av andre oppgaver å løse. Vår oppgave er ikke å finne finansieringen av dette, men aller helst ønsker vi at kontantstøtten skal benyttes. Kontantstøtten fungerer dårlig særlig i forhold til denne gruppen barn, da det de trenger mest av alt er integrering i sosiale fellesskap som for eksempel en barnehage. Vi ser at det er politisk umulig i løpet av denne fireårsperioden med nåværende regjering, men ber likevel om at barnetrygden heves for dem som lever under fattigdomsgrensen. I tillegg og her og nå må barn få opplevelseskort alle som trenger dette til å delta i fritidsaktiviteter og kulturelle sammenhenger. Byttesentraler i kommunene er påkrevet og er også miljømessig et godt tiltak. Det koster å ha utstyr til aktiviteter barn deltar i. Voksne for Barn ønsker seg en bredspektret tiltakspakke som består både av boligpolitikk, økonomiske ytelser, tilbud om deltakelse i aktiviteter og utstyr gratis eller en billig penge. Vi var gode på å få hevet flertallet til bedre levekår fra etterkrigstida og frem til i dag. Nå må vi vise at vi også kan sørge for å få med oss et mindretall som trenger å bli løftet av flertallet. Voksne for Barn vil at barnefamiliene vurderes med utgangspunkt i kostnader knyttet til det å ha barn. Vi tror det minst «det handler ikke om å sammenligne seg med de rikeste barna i Norge, men å mangle det de fleste barna har.» Foto: Christopher Olssøn 3
aktuelt gratis aktiviteter Panorama: Riverside ungdomshus ligger på Grønland, tett inntil Akerselva. Det er et kommunalt tilbud til unge mellom 15 og 22 år i hele Storoslo, men stedet blir mest brukt av ungdom fra sentrum eller østlige bydeler. Gjennomsnittsalderen på ungdommene er 18-19 år. De har gjerne vokst fra tradisjonelle fritids klubber. For dem er Riverside en sosial møteplass hvor de kan prate, spille, få hjelp til å søke jobber, forteller Siri Graff, leder for Internett-kafeen og Riverside. Henne møter du rett innenfor døra i første etasje. rause oslo Det er ikke kult å være ung og blakk i hovedstaden. Men det er ikke nødvendigvis så ille heller. Vi viser deg to steder hvor du kan komme og spise, henge på nett, danse, lære noe nytt, treffe venner og bare være deg sjæl. tekst og foto Marie Laland Ekeli 4
riverside Stikk innom! I løpet av 2013 har 1600 unike brukere vært innom Riverside Ungdomshus. Siri Graff lover at alle nye blir tatt hjertelig i mot. Det kan være ståkete her, men alle er velkommen. Kom inn, hils på, bli med og spill kort, ta en prat med oss som jobber her. Vi har en del ungdommer som er veldig åpne, og flinke til å bryte isen, lover hun. De ansatte ved Riverside hjelper til med jobbsøking, spørsmål om utdanning, gjeld, skatt, inkasso, trening, kosthold, ja, det meste. I tillegg arrangeres aktiviteter som filmkvelder, quiz og jentekvelder. Innimellom drar de på overnattingsturer, til badeland eller lignende. Og alt er gratis! Sjekk ut aktivitetskalenderen til Riverside på riverside.no. Riverside ønsker seg flere jenter! Leder Siri Graff forteller om en overvekt av gutter. Noe av grunnen, tror hun, er at jentene i området har flere plikter og er mer opptatt etter skoletid. Dessuten, sier hun, har hun hørt noen si at «hvis onkelen min ser det, sier han det til faren min, og da...» De er redde for ryktet sitt dersom de går et sted med mye gutter. Det vil Siri Graff gjøre noe med, så innimellom arrangeres jentekvelder. En gang i uka serveres det kveldsmat på Riverside. Det kjennes godt å kunne tilby mat, forteller Siri. Vi vet ikke alltid hvor mye de har spist. I fjor la vi merke til en som kom inn med en baguette. Da han var ferdig og la fra seg skalken, var det en annen som kastet seg over den. «Kan ikke jeg få?» Andre tar seg en skive fordi det er hyggelig å sitte sammen ved bordet. Stedet holder åpent mandag lørdag fra 14.00 20.45. Siri Graff er fagkonsulent og miljøterapeut, og ansvarlig for første etasje. Det er en hyggelig jobb. Klart, den har sine utfordringer, men det overskygges av den positive kontakten med ungdommene. Tom Samboon (19) kommer til Riverside hvis han trenger hjelp med å skrive CV, jobbsøknad eller noe annet. Han har ikke vært med på noen aktiviteter utenfor huset ennå, men er glad for at tilbudet finnes. Sjakk: Vet du hvorfor du taper nå? spør miljøarbeider Mohammed Fariss motstander Tom Somboon (19). Fordi du spiller mot meg. v 5
aktuelt gratis aktiviteter agenda x: Skummel inngang Agenda X drives av Antirasistisk senter. Inngangspartiet i Storgata 25 leder også til en halvluguber nattklubb, men prosjektleder Felipe Castro lover at alle om våger seg inn i bakgården og opp trappa til sjette etasje, blir tatt varmt i mot. Her er det god stemning. Vi er veldig opptatt av å være inkluderende, så alle som jobber her er flinke til å ta i mot nye folk. Agenda X er åpent hver dag, til og med lørdag. Tirsdag og torsdag er det Åpent hus, med scene og varm, hjemmelaget mat. Teknikeren er på plass i musikk studioene en trapp opp. Sett deg på liste om du vil lage musikk i profesjonelle omgivelser! Bordtennis er populært, og musikkstudioet er i bruk hver dag. I tillegg kan Agenda X friste med danse gruppe, revygruppe, og åpen scene. De arrangerer ofte workshops, for eksempel har de hatt kurs i video produksjon, film, regi, manus, tegning, kampsport, dj, graffiti. Sjekk ut aktiviteter på agendax.no. 6
Samir (18) spiller bordtennis. Lederne: Felipe Casto leder prosjektet Storebror/Søster, Arman Surizehi er kulturansvarlig ved Agenda X og Jonathan Castro er ansvarlig for Åpent Hus, som arrangeres hver tirsdag og torsdag. Ved miksebordet: Ali Radab (20) og Sigurd (17) er så mye på Agenda X at de nesten bor her. De lager musikk og henger. Venninner: Det er her vi henger, sier Fartun (t.v.) og Antonia (t.h.). Fartun ble med på en Agenda X-leir, og sånn ble hun kjent med tilbudet og folka. Alle godtatt for den de er her, og du blir raskt kjent med folk. Jeg kan ikke huske at det noen gang har vært dårlig stemning her, sier Fartun. Rap: Det er åpen scene, og flere rapper. Her Naki og Ali Radab. Lang matkø: Dagens meny er limekylling med kokosris og salat. Kokken Donneel Kyle Pascual Reyes lager mat til minst tjue sultne for 500 kroner. Han har jobbet her i 3 uker, og når han ikke mekker mat, kan han hjelpe til i studio. Donneel er nemlig også musikkprodusent. Fatima Abbas har jobbet med Åpent hus i tre år. Det spesielle med Agenda X, er ar vi er flerkulturelle. Her betyr det ingenting hvilken farge du har, hva du har på deg eller hva du tror på, sier hun. Jeg er opptatt av å få alle til å føle seg velkommen. Selv har jeg vært mye alene, jeg har opplevd en del, og det kan jeg bruke i jobben her. Jeg vet hvordan det er å ikke ha noen. Derfor er jeg kanskje ekstra oppmerksom dersom noen sitter for seg selv. Da er det min oppgave å dra dem med meg. Fatima Abbas står bak kjøkkenbenken og ser vennskap oppstå. Noen ganger tar det litt tid, men det skjer nesten hver dag, sier hun. tips og lenker: Røde Kors har også tilbud til ungdom etter skoletid. rodekors.no/ungdom Skattkammeret på Bislet i Oslo låner ut gratis sportsutstyr. Tilbudet drives av Kirkens Bymisjon. Åpningstider: Mandag 18 20, Onsdag 16 18 bymisjon.no/virksomheter/ Skattkammeret Andre nyttige lenker: ungifo.no ung.no frifond.no aktivioslo.no 7
I, æ nettbutikk Nye plakater i nettbutikken: Kjære mamma og pappa Plakat med gode råd fra barn til foreldre ved samlivsbrudd. K ÆRE MAMMA OG PAPPA Til alle mine voksne Til alle mine voksne fås også med nynorsk tekst! Hvis dere skal skille dere, så husk: -13_Bulletin rubrikk 1/08 15.11.13 14:44 Side 32 L,, O, B u u æ! J L, S ø ø M,, Skal stå på side 4 i bladet, fb 95,- per stk 49,- per stk vfb.no/nettbutikk 8
Birgit Valla er kommunepsykolog og jobber med barn og unge i Familiehjelpa i Stange kommune i Hedmark. Med fem års erfaring fra spesialisthelsetjenesten i bagasjen, deler hun i denne spalten sine personlige tanker om hverdagen som kommunepsykolog. Holdninger og meninger som uttrykkes i spalten er ikke nødvendigvis sammenfallende med Voksne for Barns synspunkter. kronikk Birgits spalte Uro Jeg er urolig. Jeg har vært det før. Første gang jeg var urolig med tanke på fagfeltet mitt var på slutten av studiet. Som del av intern praksis fikk jeg en gutt til behandling som kom sammen med sin mor. Jeg leste meg opp på ulike terapitilnærminger for barn, og forsøkte å følge den aktuelle metoden så godt som mulig. Med en veileder og tre medstudenter som fulgte med på alt jeg gjorde bak et enveisspeil, var jeg sikker på at terapien ble utført på best mulig måte. Alt forløp som foreskrevet, gutten og moren virket fornøyde, og vi nærmet oss etter hvert slutten. Til avslutning hadde jeg en samtale alene med moren for å oppsummere og høre hvordan hun hadde opplevd kontakten. Moren kom til timen, og hadde denne gangen tatt med seg samboeren sin, som jeg ikke hadde truffet før. Hun virket noe ubekvem, og jeg spurte henne hvordan hun syntes terapien hadde vært. Hun svarte at den ikke hadde vært slik hun hadde trodd i det hele tatt. Tvert i mot var hun ganske skuffet over det hele, og syntes ikke det hadde hjulpet så mye på problemene til gutten. Hun hadde hatt helt andre forventninger til hjelpen de skulle få. Jeg gikk ut av studiet noe desillusjonert. Er dette det beste vi kan for å hjelpe barn som strever? Dette spørsmålet har jeg stilt meg mange ganger siden den gang, og jeg stiller meg det fremdeles. Etter at jeg begynte å jobbe i kommunen har det blitt mer påtrengende. Mange barn som strever får mye hjelp, men den synes ikke alltid å ha effekt over tid. Ting blir bedre en stund, men så dukker det nye problemer opp og man griper etter nye teknikker eller tilnærminger som skal hjelpe. Veldig mye av det vi gjør for å hjelpe barn som strever har effekt på kort sikt. Men jeg er urolig for hvor effektive vi egentlig er på lang sikt. Det må da finnes noe som fungerer bedre. «Det viktigste du kan lære barn er karakter.» Stephen R. Covey er forfatter av blant annet boken «The leader in me», som beskriver en måte å tilnærme seg barn og barns utvikling på i skolen. Covey var på 1980-tallet interessert i å finne ut hva som gjorde at noen mennesker opplevde suksess og fant varig lykke i livet. Covey beskriver det han kaller karakter etikken som fundamentet for et godt liv. Karakteretikken handler om et menneskets utvikling av slike ting som integritet, ydmykhet, lojalitet, mot, ansvar, rettferdighet, tålmodighet og beskjedenhet. Karakteretikken lærer oss at det er visse grunnleggende prinsipper for hvordan man bør leve for å oppleve vedvarende lykke. Å utvikle karakter er en langvarig prosess, fordi disse prinsippene skal integreres i hvem man er. Og det tar tid. I dag er vi mer opptatt av det Covey kaller personlighetsetikken. Suksess blir et resultat av hvordan man fremstår, atferd, ferdigheter og teknikker. Man er mer opptatt av hvordan andre oppfatter seg, enn hvem man egentlig er. Ofte innebærer en slik tilnærming teknikker som gir raske resultater, «tenk positivt» holdninger og gode kommunikasjonsferdigheter. Dette kan være viktig, men er sekundært til karakteretikken som handler mer om hvilke grunnleggende prinsipper som styrer dine handlinger, heller enn teknikker for å oppnå suksess. Barn trenger å lære seg å gjøre det som er riktig selv når ingen ser på. De må lære å ta ledelse over seg selv, slik at de tar riktige valg basert på grunnleggende prinsipper for et godt liv. De vil da oppleve mer indre trygghet og stole på egne valg. Når barn lærer dette fra de er små vil de vokse opp og bli troverdige mennesker som andre kan stole på. Troverdighet og tillit er igjen essensielt for å ha det godt sammen med andre og fylle livet med aktiviteter som gir mening. Jeg blir urolig når jeg ser på måten vi tilnærmer oss barn på. Jeg er redd vi glemmer å lære dem de mest grunnleggende prinsippene for et godt liv. Men jeg er også håpefull. Fordi det finnes en annen vei. Illustrasjon: Marie Laland Ekeli 9
aktuelt ferie for alle BARNEFAMILIER MED DÅRLIG RÅD FÅR GRATIS FERIE IKKE ALLE FAMILIER HAR NOK PENGER TIL Å TA MED BARNA SINE PÅ FERIE. MED «FERIE FOR ALLE» GIR RØDE KORS ET GRATIS FERIETILBUD TIL DISSE FAMILIENE. tekst MARI VALEN HØIHJELLE foto røde kors Glede, tid sammen, sosiale bånd og nye opplevelser. For mange familier er ferier ett av årets høydepunkt. Dessverre er det mange foreldre i Norge som ikke har råd til å gi barna sine de sosiale opplevelsene de trenger på grunn av svak økonomi. FØLER SEG UTENFOR - Røde Kors anser sosiale ulikheter i oppvekst som en humanitær utfordring. «Ferie for alle» er et gratis ferietilbud for barnefamilier som har så begrenset økonomi at de ikke kan finansiere ferier selv, sier Kristina Rickfelt, som har nasjonalt fagansvar for «Ferie for alle». Hele 74 000 barn i Norge vokser opp i husholdninger som regnes som fattige. Disse barna har ikke samme mulighet til å delta på fritids aktiviteter og ferier som sine klassekamerater. Mange av barna forteller om en oppvekst hvor de føler seg utenfor og mistrives i hverdagen. Vi ønsker å bidra til at barn skal oppleve mestring, sosial og kulturell inkludering uavhengig av foresattes økonomiske situasjon. LANDET RUNDT Ferieoppholdene arrangeres i skoleferiene og legges til nærliggende Røde Kors-sentre, leirskoler, hoteller eller andre aktuelle feriesteder. Det er Røde Kors rundt omkring i distriktene som gjennomfører «Ferie for alle»-oppholdene, og i fjor ble det arrangert 50 ulike opphold i totalt 18 fylker. Barnefamiliene får minimum tre overnattinger, og det er en aktiv ferie som i stor grad foregår utendørs. På programmet kan det stå aktiviteter som for eksempel fjellturer, kanopadling, natursti, ridning, skiturer, krabbefisking, kanefart og klatring. Oppholdene ledes av Røde Kors-frivillige. STOR ETTERSPØRSEL «Ferie for alle» er det eneste ferietilbudet av sitt slag i landet. Det som gjør det unikt er et hele familien blir invitert med på ferieoppholdet. I 2012 benyttet hele 2182 barn og voksne seg av tilbudet. Dessverre må Røde Kors også si nei til noen. Jo flere som får høre om tilbudet, jo flere tar kontakt med oss. På grunn av stor etterspørsel arrangerer Røde Kors Ferie for alle i alle landets fylker i 2013, og hittil har 1850 barn og voksne fått innvilget søknad om ferieopphold. Vi har derimot vært nødt til å gi 1259 avslag. Da har vi ikke regnet med tallene fra høst- og juleferie. Røde Kors ønsker selvsagt ikke å si nei til alle de som ønsker ferietilbudet. Vi håper nå på økte finansieringer slik at vi kan dempe antall avslag, sier Rickfelt. BYGGER NETTVERK Gjennom Telemarksforskning har Røde Kors kartlagt hvilke omsorgsutfordringer som preger barn og unge som vokser opp i Norge i dag. Rapporten fremhever betydningen av sosial inkludering i tidlig alder for å redusere risikoen for sosial eksklusjon i senere alder. Det vi ønsker å oppnå med «Ferie for alle» er å bidra til nettverksbygging, sosial utvikling og opplevelse av mestring, kulturell inkludering og å styrke familiebånd. Dette kan skjer ved at flere familier fra samme område møtes på ferieoppholdene. Flere distrikter som har gjennomført evalueringer etter ferieoppholdene har fått tilbakemeldinger fra barn og voksne om at de har oppnådd nettopp dette, sier Rickfelt. BARNA BLOMSTRER - Hvorfor er det å dra på ferie så viktig i oppveksten? Mange av barna fra lavinntektsfamilier opplever å ikke kunne delta for eksempel på fritidsaktiviteter på lik linje som jevnaldrende. På «Ferie for alle» får de prøve seg på ulike aktiviteter i en trygg arena. Kanskje de har rappellert ned en fjellskrent eller ridd for første gang. De leker med mange andre barn og får nye venner, samt at de gjør lystbetonte ting med resten av familien. Slike opplevelser har stor betydning for barnas selvtillit og sosiale utvikling. Det å komme tilbake på skolen etter sommerferien og kunne fortelle klassekameratene hva og hvor du har vært i ferien betyr mye, spesielt for de som har engstet seg for slike situasjoner før. TETT SAMARBEID Men hvem er det som får benytte seg av «Ferie for alle»? Familier som får tilbud om ferieoppholdet har minst ett 10
tanker: Barna får selv uttrykke hva de tenker om ferien gjennom maling på t-skjorter. FERIE FOR ALLE ferie: Frivillig Torleif Reksten sammen med Ruth. På Hauglandsenteret, Sogn og Fjordane Røde Kors. barn i alderen 6-13 år og har levd i en situasjon med svak økonomi over tid. Familienes bes ikke dokumentere den økonom iske situasjonen, men det er ansatte i kommunen som søker for familiene, siden det er de som ofte har oversikt over hvilke barnefamilier som har størst behov. Derfor samarbeider Røde Kors tett med skole helsetjenesten, barneverntjenesten, sosialtjenesten og andre offentlige instanser. Vi ser at det er behov for oss i lang tid framover. «Ferie for alle» er en av de Røde Kors-tilbudene som står vårt hjerte nær. Så lenge utfordringene i samfunnet er som de er, kommer vi til å fortsette. l Er et gratis ferietilbud i regi av Røde Kors som retter seg mot barnefamilier med svak økonomi som ikke har råd til å finansiere en ferie selv. Ferieoppholdene ledes alltid av frivillige. Med «Ferie for alle» ønsker Røde Kors å ivareta barnas rettigheter presentert i Barnekonvensjonens artikkel 27 og 31 ved å legge til rette for ferieopplevelser som gjør at barn fra familier med svak økonomi opplever kulturell og sosial inkludering, uavhengig av foresattes økonomiske situasjon. I 2012 ble det gjennomført 50 «Ferie for alle»-opphold i 18 av totalt 19 fylker rundt om i landet. Totalt reiste 2182 barn på ferie med Røde Kors, ledet av 418 frivillige. Familier som får tilbud om «Ferie for alle» har ikke andre tilsvarende tilbud, og har levd i en situasjon med svak økonomi over tid. Ferieoppholdet tilbys familier som har minst ett barn i alderen 6-13 år. Det er Røde Kors i de enkelte distriktene som gjennomfører Ferie for alle-oppholdene. Dersom du vil vite mer om denne aktiviteten der du bor, ta kontakt med Røde Kors lokalt. (Kilde: Røde Kors) 11
tema ungdata 2010 2012 vanskelig å være fattig alene Det er vanskelig å være fattig når du er omtrent alene om det, sier forskningsleder ved Nova, Anders Bakken. Mye av det ungdom driver med koster penger. De fattige ungdommene blir dermed utestengt fra en god del ting. tekst og foto Sidsel Skotland De fleste barn i Norge opplever at de lever i familier med god råd. Men det er ei lita gruppe på 5 prosent som ikke opplever det sånn som opplever at familien har hatt dårlig råd i minst to år. Når dette bare gjelder i gjennomsnitt én til to ungdommer per klasse, er det klart det svir. Er mindre skolemotivert Disse ungdommene skårer også dårlig på en hel del andre felt i den store Nova-undersøkelsen Ungdata 2010-2012. De er mindre tilfreds og er sjeldnere fornøyd med foreldre, venner og lokalmiljøet. Og mens majoritetsungdommen i stor grad støtter opp om skolen, trives der, har mindre konflikter med lærere og medelever, skulker mindre, bruker mer tid på lekser, og ønsker seg høyere utdanning, er ungdommene med dårlig råd mindre skolemotivert. I tillegg tror færre at de kommer til å ta høyere utdanning. Blant disse ungdommene er det også færre som er med i organiserte fritidsaktiviteter. Rapporten er den første nasjonale rapporten fra ungdomsundersøkelsen Ungdata, som i mange år er gjort lokalt. Rapporten baserer seg på svar fra 40.473 ungdomsskoleelever på 8. 10. trinn (13 til 16 år) fra 101 kommuner. Ungdommene har svart på de 150 spørsmålene som alle får, pluss en del lokale spørsmål, tilpasset ungdom i den enkelte kommune. Rapporten tar for seg 20 temaer, der alle er differensiert på gutter/jenter, klassetrinn og økonomisk situasjon. Depressive symptomer Målet med rapporten er å gi en oversikt over hvordan ungdom i Norge har det. Svaret er todelt: De skikker seg vel, bedre enn ungdom har gjort på så lenge vi kan huske, men de er stressa, og mange, alt for mange, har depressive symptomer. Dårligs står det til med helsa til dem med dårlig råd. Hele 34 prosent av ungdommene i denne kategorien melder om depressive symptomer, mot ni prosent av de som har god råd. 15 prosent av dem som verken synes de har god eller dårlig råd, sliter psykisk. Også når det gjelder opplevelse av helse generelt skiller de med dårlig råd seg klart ut: 75 prosent av dem med god råd er fornøyd med helsa si, 69 prosent er fornøyd blant dem med verken god eller dårlig råd, men bare 48 prosent av ungdommene med dårlig råd er fornøyd. Vi vet at helse gjennomgående er klassedelt hos voksne i Norge. Hva tenker dere om at dette slår inn så tidlig? Fra før vet vi at økonomi blir mer utslagsgivende for helse gjennom livsløpet, og dette bryter litt med det. Det kan hende at dette med psykisk helse slår inn på dette spørsmålet også. Spørreskjemaet er bygget opp sånn at spørsmål om somatisk helse kom med i den lokale delen. Vi har derfor ikke tall på somatisk helse i den nasjonale rapporten, og vet dermed ikke noe om det. Negativ overrapportering? Bakken påpeker at det også er mulig at det vi ser her er det som kan være denne undersøkelsens store feilkilde tendens til negativ overrapportering. Noen mennesker har kanskje en tendens til å oppleve ting mer negativt enn andre, uten at det nødvendigvis er så ille. De vil muligens oppleve at de har dårlig råd der mer positive mennesker ikke oppleve dette, og en sånn tendens vil også kunne føre til at en overrapporterer også andre negative ting. Dette kan slå inn spesielt på spørsmål om helse, særlig rundt psykisk helse, sier Bakken, men understreker at han ikke med dette underkjenner de belastningene som følger med det å oppleve seg som fattig. Bakken er heller ikke helt sikker på om den høye rapporteringen av depressive symptomer reflekterer en økning. Det kan også reflektere større åpenhet. Men et økende antall unge rapporterer om søvnproblemer. Det er litt for konkret til «bare» å gjenspeile større åpenhet. Og en indikasjon på at det kan være en økning vi ser. Uansett tallet er for høyt, mener han. Det er for mange unge som er plaga av stress og mas. Mindre rus og kriminalitet På 90-tallet var det mye oppmerksomhet rundt rusmidler og særlig hasj og ectasy. Det var også mye søkelys på vold og ungdomskriminalitet. Det er ikke det som er utfordringene i dag. Rusmiddelbruken blant unge har gått betydelig ned, forteller Bakken. Ungdomsproblemene tidligere var også mer typiske gutteproblemer. Nå ser vi at gutter bruker mer tid på dataspill, og er i mindre grad eksponert for ungdomskriminelle handlinger. 12
Bygg ut skolehelsetjenesten LYKKEKRAVET: Nora møter Potet Poetane som har blitt kastet ut av lykkeland fordi de kjenner på de vanskelige følelsene og blottstiller hele sjela. Musikalprosjektet Generasjon lykke tar et oppgjør med lykkekravet. Fakta fra ungdata 2010 2012 Ungdom som opplever at de kommer fra familier med: god råd: 85 % dårlig råd: 5 % verken eller: 10 % Områder i undersøkelsen der forskjellene mellom god råd/dårlig er størst: Fornøyd med foreldrene sine: God råd: 83 % Dårlig råd: 56 % Skulker skolen: God råd: 20 % Dårlig råd: 47 % Fornøyd med helsa: God råd: 75 % Dårlig råd: 48 % Depressive symptomer: God råd: 9 % Dårlig råd: 34 % Spiser frokost, lunsj og middag hver dag: God råd: 37 % Dårlig råd: 17 % Begått lovbrudd siste år: God råd: 19 % Dårlig råd: 35 % Tror de vil ta høyere utdanning: God råd: 62 % Dårlig råd: 49 % I 2012 er det først og fremst jentene som sliter, og jo eldre desto mer: I 10. klasse melder 20 prosent av jentene om depressive lidelser, mot 8 prosent av guttene. Det er dette som er dagens ungdomsproblem. Myndighetene har kåret frafallet i videregående skole til dagens ungdomsproblem, men jeg mener det først og fremst er en konsekvens av dette mer overordnede problemet. Vi har fått en stressa ungdomsgenerasjon som streber etter og lykkes, etter å gjøre det bra på alle tenkelige områder. Blir de syke av å oppføre seg sykt bra? undrer Anders Bakken. l Fått sår eller skade på grunn av vold: God råd: 8 % Dårlig råd: 23 % Blir mobba: God råd: 5 % Dårlig råd: 19 % Røyker daglig eller ukentlig: God råd: 3 % Dårlig råd: 14 % Brukt hasj eller marihuana siste år: God råd: 2 % Dårlig råd: 9 % På lanseringsmøtet til rapporten Ungdata 2010-2012, forteller barneombud Anne Lindboe at denne rapporten stemmer godt med de tilbakemeldingene som kommer bil barne ombudet, Hun etterlyser en god og robust skolehelsetjeneste. «Helsesøster er aldri der», sier ungdom vi snakker med. Vi mangler 1000 helsesøstre i dette landet, og vi mangler rådgivere og psykologer i skolehelsetjenestene. Disse manglene gjør at vi mister en utrolig god mulighet for tidlig intervensjon. Stressende skolehverdag Barneombudets ungdomspanel forteller om en svært stressende skolehverdag på videregående. Mange drar hjemmefra halv åtte og kommer ikke hjem før klokka fem på ettermiddagen. Deretter er det lekser og forberedelse til prøver. Ofte er det prøver rett over helga. Noen skoler har lekse- og prøvekoordinator. Det kan synes som om elevene der er noe mindre stressa, forteller Lindboe videre. Hun er betenkt over at så mange i undersøkelsen ønsker å ta høyere utdanning (i 10 kl. 64 prosent av jentene og 48 prosent av guttene). Det er et for stort press mot høy utdanning. Vi må anerkjenne andre valg. Hun påpeker også det stressmomentet det er å være skilsmissebarn, og det er det mange av dagens ungdom som er. Det er mye ved den utvidede storfamilien som er positivt, men det kan også være slitsomt å ha så mange å forholde seg til, slitsomt hele tiden å passe på ikke å skuffe noen. Dessuten opplever mange unge at det er en belastning å «leve i en bag», sier hun, og oppfordrer skilte foreldre å evaluere samværsordningen etter et halv år. Vi må ta de unges stress på alvor! oppfordrer hun. 13
14 Erlend Loe (44): Romanforfatter, manusforfatter, filmanmelder. Aktuell med dramaserien «Kampen for tilværelsen» som skal sendes på NRK fra og med høsten 2014. Pappa til tre gutter.
aktuelt profilen Nabovarsel Tv-serien som Erlend Loe nå er i ferd med å skrive er lagt til forfatterens eget nabolag på Oslos desiderte best-kant. Det er mye god humor i streben etter det perfekte, sier Loe, og innrømmer at denne gangen sitter han i glasshus. Her kommer han, kjempen på hjul. Han seiler inn foran Filmens Hus og sikrer fartøyet med en tjukk lenke. Erlend Loe åpner vindjakka og knepper av seg hjelmen som gjør ham enda tjue centimeter høyere. Det er prisen jeg er villig til å betale for å forflytte meg rundt i byen på sykkelen; jeg går rundt i sånne rare sykkelklær hele året. Har gjort det i sikkert tjue år nå. I løpet av en knapp lunsjpause skal vi skal snakke om pappa rollen, kultur, barnefattigdom og kulturell kapital alt på under en time. Smilet er lunt der han lener den lange ryggen tilbake i stolen og brekker en bit av en Twix. Hvem har tid til lunsj? Ben s Kafe er likevel perfekte kulisser, i det formiddagstomme rommet henger plakatkunst som viser at norsk filmindustri har produsert mer enn levende bilder. Film er både jobb og kjærlighet for Loe. Han har utdannelse som manusforfatter fra Den danske filmskole, anmelder utenlandske filmer for Aftenposten og er i gang med tre spillefilmmanus. I disse dager utarbeider han manus til andre sesong av en dramaserie som antakelig skal sendes på NRK fra høsten 2014. «Kampen for tilværelsen», forteller Erlend. Serien er lagt til mitt eget utvidede nabolag, Ullevål Hageby. Stedet hvor folk har alt: Penger, status og de rette verdiene. De trener riktig, spiser sunt og i helgene er noen av dem på tur med familien før folk flest har kommet seg ut av pysjen. Det er fascinerende. Tåsengjengen Han legger til: Jeg sitter i glasshus, bor jo i nærheten selv, og går jo en del tur med min egen familie, så jeg er nok ikke så mye bedre selv, men kanskje litt. Loe har gjort det før, vist fram miljøer som er litt for konforme, litt for opptatt av å ta seg ut og hva som er såkalt «vellykket». Med absurde snuoperasjoner avdekker Loe at det virkelig absurde er måten mange av oss nærmest friksjonsfritt glir inn i folden, eller streber etter å komme dit. Uten å spørre hvorfor, uten å havne i en pøl av eksistensiell tekst Marie Laland Ekeli foto bo mathisen uro, jager vi etter en standard som er nesten uoppnåelig. Man kan bli sliten av mindre. Hovedpersonen i Loes roman Doppler (2004) flyktet til skogs for å slippe unna den tomme flinkis-tilværelsen. Om ikke det er en impuls Erlend har kjent på, vet han hvordan det føles å gjøre familielivet til et statusprosjekt. Jeg har på et vis gjort det selv, innrømmer han. Særlig da jeg ble pappa første gang. Jeg hadde med sønnen min rundt og viste fram hvor avslappet familie vi var, liksom. Det er vel bare stolthet? Jaja, det er jo det. Jeg var stolt. Jeg er stolt over å være pappa til tre gutter, sier han. Jeg liker spesielt godt at vi er blitt en gjeng. Som de fleste familier har vi etter hvert utviklet vår egen tone og humor. Det er fint å kjenne på. Ut på tur men bare en kort en Den store hopplaen som følger med førstefødte har roet seg, guttene er blitt 13, 8 og 6 år. Med eldstemann skulle de gjøre alt riktig. Vi stilte på alt, møtte opp på høsttreff med vedkubbe i sekken og pratet og sosialiserte med de andre foreldrene fordi det var bra for klassemiljøet. Tok alt veldig på alvor. Om det kom en invitasjon til barnebursdag, ryddet vi helgen. Sånn er det nok ikke alltid lenger. Med tredjemann pfff. Nå kan vi til og med si at «denne helgen passer det ikke». Med tre som skal på ting hele tiden, må man ta noen grep for å ikke forsvinne helt i dragsuget. Han kommer på noe: Jeg husker en av mødrene i klassen til vår eldste. Hun hadde fem barn som hun var ganske alene om, og møtte sjelden på arrangementene. Da var vi andre litt sånn «hmm, ikke bra.» Nå skjønner jeg henne kjempegodt! Hver gang vi får lapper om foreldremøte nå for tiden, ser vi på hverandre, kona mi og jeg: «Tar du den? Eller er det noe vi kan droppe?» Erlend Loe har bare én visjon som pappa; guttene skal føle seg trygge. Prestasjonjaget der ute skal helst ikke v 15