PROTOKOLL fra forhandlingsmoter i tiden 21. - 31. mars 2011 mellom Landsorganisasjonen i Norge og Næringslivets Hovedorganisasjon vedrørende MELLOMOPPGJØRET 2011 FORHANDLINGSGRUNNLAGET Reguleringsbestemmelse for 2. avtaleår For utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom NHO og LO, eller det organ LO bemyndiger, om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår, samt pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår. Endringene i tariffavtalene for 2. avtaleår tas stilling til i LOs Representantskap, eller det organ LO bemyndiger, og NHOs Representantskap. Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjon som har fremsatt krav innen 14 - fjorten - dager etter forhandlingenes avslutning, si opp de enkelte tariffavtaler med 14 - fjorten dagers varsel (dog ikke til utløp for 1. april 2011).
li. LØNN 1) Det gis et generelt tillegg på kr. 2,- per time. 2) I tillegg til lønnstillegget under pkt 1) ovenfor, gis det kr. 1,- per time til alle arbeidstakere omfattet av følgende overenskomster: 79 Hotell og restaurant - Riksavtalen 308 10 11 Bensinstasjoner Renholdsbedrifter Renhold på land i egen regi 329 105 196 Glass og keramisk industri Vaskerier og renserier Jordan 301 Parkeringsselskaper 296 TEKO - overenskomsten 14 Vekteroverenskomsten 370 Naturbruk 293 Landforpleiningsavtalen 70 Butikkoverenskomsten 55 Bokbinderier 190 179 134 Rammeavtale Losse og lastearbeidere fastlønn Losse- og lasteavtalen Sør- og Nord Norge Kjøttindustrien 415 Fritids- og aktivitetsavtalen 487 AMB overenskomsten 512 Mat- og drikkevareindustrien 377 Transportselskaper i Norge 501 Bussbransjeavtalen 333 Skianlegg 131 Egg- og fjærfekjøttindustrien 390 Service- og vedlikeholdsoverenskomsten 453 Norges Blindeforbund m lf 138 Fiskeindustrioverenskomsten 481 Pleie- og omsorgsoverenskomsten 441 302 Serigrafioverenskomsten Snacks- bedriftene III. INNREGNING GJENNOMFØRING 1. Innregning av tillegg Minstelønnssatser, normallonnssatser og personlige lønninger i aktuelle overenskomster forhøyes med de i pkt. II nevnte tillegg, med mindre annet er avtalt mellom partene.
Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremieordninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med varierende fortjeneste stiger overensstemmende med de i pkt. II nevnte tillegg. Inntil enighet om regulering av akkorder mv. er oppnådd, betales tilleggene per arbeidet time. Det skal også være adgang for partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder mv. og betales per arbeidet time. 2. Gjemlomføring av tillegg Alle tillegg gjøres gjeldende med virkning fra 1. april 2011. Løimsforhøyelsene gjøres ikke gjeldende for arbeidstakere som har sluttet i bedriften for vedtakelsen. Det foretas ikke omregning og etterbetaling av overtidstillegg, skitftillegg mv. for arbeid utført for vedtakelsen. IV. ENDRINGER I SLUTTVEDERLAGSORDNINGEN Partene er enige om nye sluttvederlagssatser for arbeidstakere med sluttdato fra og med 1. juli 2011. De nye satsene er: 50 år: kr. 20.000 51 år: kr. 20.000 52 år: kr. 25.000 53 år: kr. 30.000 54 år: kr. 40.000 56 år: kr. 55.000 57 år: kr. 60.000 58 år: kr. 65.000 59 år: kr. 70.000 60 år: kr. 75.000 55 år: kr. 50.000 61 år: kr. 80.000 62 år: kr. 80.000 63 år: kr. 65.000 64 år: kr. 50.000 65 år: kr. 35.000 66 år: kr. 20.000 Samtidig reduseres premiesatsene med virkning fra og med 3. kvartal 2011. Det betyr at nye satser faktureres første gang i september/oktober 2011. De nye satsene er: Arbeidstid pr. uke 4 19 timer 20 29 timer 30 timer + Kroner per måned 12 16 20 Finansministeren har bekreftet at dagens ordning med skattefritak knyttet til Sluttvederlagsordningen videreføres med de nye satsene partene har blitt enige om her. V. OPPLYSNINGS- OG UTVIKLINGSFONDET Partene er enige om at satsene arbeidsgiver betaler per ansatt til O&U-fondet økes med kr. 24 per år fra og med 3. kvartal 2011. Det betyr at de nye satsene første gang vil bli fakturert i september/oktober 2011. De nye satsene er: Arbeidstid pr. uke 4 19 timer 20 29 timer 30 timer + Kroner per måned 17 27 46
VI. LIKESTILLING I protokollen fra hovedavtaleforhandlingene mellom NHO og LO høsten 2009 om ny Hovedavtale 2010-2013 er det inntatt en protokolltilførsel om at partene som ledd oppfølgningen av Tilleggsavtale II til Hovedavtalen skulle revidere "Fra ord til handling et aktivitetsprogram i 10 punkter" som er inntatt som bilag til overenskomstene. En arbeidsgruppe har fremmet forslag nytt aktivitetsprogram. Partene er enige om at dette forslaget fra tariffperioden 2012-2014 erstatter dagens bilag, ref ovenfor. Det nye bilaget er inntatt som bilag 1 til denne protokollen. VII. TREPARTSSAMMARBEIDETS BETYDNING FOR KOMPETANSE OG VERDISKAPING NHO og LO er opptatt av å styrke trepartssamarbeidet for kompetanse og verdiskaping i Norge. Partene har derfor i dag sendt statsminister Jens Stoltenberg og statsråd Kristin Halvorsen i Kuiinskapsdepartementet et brev hvor lfere aktuelle utfordringer blir tatt opp. NHO og LO har gjensidig nytte av den brede enigheten som eksisterer mellom organisasjonene på de lfeste kompetansepolitiske områdene. Organisasjonene ønsker å vedlikeholde og styrke denne alliansen. Brevet er inntatt som bilag 2 til denne protokollen. VIII. LOKALE FORHANDLINGER Lokale forhandlinger skal føres på basis av de enkelte overenskomster og slik at tillegg skal gis på grunnlag av den enkelte bedrifts økonomiske virkelighet, dvs bedriftens økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne. Lokale forhandlinger skal føres mellom de stedlige parter og skal være reelle, uavhengig av hvilke begreper overenskomstene inneholder mht. forhandlinger, drøftinger, vurderinger eller lignende. IX. TARIFFPOLITISKE FORUTSETNINGER Partene forutsetter at den samlede lørmsveksten som avtales sentralt og lokalt skal være normgivende både for ledere og andre grupper av arbeidstakere i bedriftene, og for hele arbeidsmarkedet for øvrig.
X. SVARFRIST Svarfrist er avtalt til den 14. april 2011 Oslo 31. mars 2011 Landsorganisasjonen i Norge Næringslivets Hovedorganisasjon Kuår Flåthen 1 Ø. B^n åndet
FØLGENDE DELTOK I ETT ELLER FLERE FORHANDLINGSMØTER: LANDSORGANISASJONEN I NORGE: ROAR FLÅTHEN TOR-ARNE SOLBAKKEN GERD KRISTIANSEN ELLEN STENSRUD TRINE LISE SUNDNES KRISTIAN TANGEN ARVE BAKKE ANDERS SKATTKJÆR LEIF SANDE HANS O. FELIX STURE ARNTZEN ROGER HANSEN ERNA HAGENSEN JAN DAVIDSEN JAN-EGIL PEDERSEN JOHN LEIRVAAG JONNY SIMMENES JACQUELINE SMITH JOHNNY HANSEN BJØRN MIETINEN OLE-KRISTIAN PAULSEN METTE NORD TONE RONOLDTANGEN STEIN REEGARD BJØRN KOLBY KNUT BODDING HÅKON ANGELL GEIR HØIBRÅTEN ELLEN HORNELAND JENNY ANN HAMMERØ ØIVIND T. HANSEN MIE OPJORDSMOEN NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON: JOHN G. BERNANDER SVEIN OPPEGAARD ROLF NEGARD TORILL LØDEMEL BIRGIT ABRAHAMSEN BJØRN MOEN BJØRN TANGNES CAMILLA SCHRADER ROANDER CARL E. RØNNEBERG ERIK MARKUS SEN HANS TORE HAGLAND HARALD THOMASSEN JAN CARHO JAN HODNELAND JOHANNES STRAUME JOSTEIN HANSEN MORTEN Ø. KLEMP ODD M. NYMOEN RUNE DYRVIK SIRI BERGH STALE BORGERSEN TERJE NYGAARD THOR CHR. HANSTEEN TORE CAPPELEN TORE M. SELLÆG OSKAR RONBECK ODDBJØRN EIDEM MONA HAUG MEDHUS
Bilag 1 Bilag til overenskomstene AKTIVITETSPROGRAM MELLOM LO OG NHO LIKESTILLING MELLOM KVINNER OG MENN Innledning Hovedavtalen mellom LO og NHO, tilleggsavtale II - Rammeavtale om likestilling mellom kvimier og menn i arbeidslivet, fastsetter at partene tar initiativ til tiltak og aktiviteter som kan fremme likestilling. I avtalen heter det blant annet; "Det anbefales at felles likestillingsarbeidet i LO-NHO-regi prioriterer å se på sammenhengen mellom arbeidsliv, kjønnsroller på arbeidsmarkedet, fremme kvinners deltakelse i beslutningsprosesser og utarbeide virkemidler for å takle kjønnsbaserte lønnsforskjeller. LO og NHO er enige om et felles aktivitetsprogram med tiltak på lfere områder for å følge opp målsettingene: Aktivitetsprogram Hovedorganisasjonene vil gjennom aktiv handling ta ansvar for å få til endringer, både strukturelt og kulturelt, gjennom følgende aktiviteter/tiltak: - Lokale likestillingsavtaler og likestillingsprosjekter Hvis de lokale parter ønsker å utarbeide en likestillingsavtale på bedritfsnivå eller ønsker å igangsette konkrete likestillingstiltak, kan hovedorganisasjonene bistå gjennom rådgivning. - Arbeidsliv familiepolitikk Hovedorganisasjonene vil arbeide for en foreldrepermisjonsordning som fremmer likestilling. - Hovedorganisasjonene vil arbeide for en familiepolitikk som balanserer hensynet til familie- og arbeidsliv. - Likelonn Felles tiltak for oppfølging av enkelte elementer i likelønnskommisjonens rapport og eventuelle tiltak initiert i tariffoppgjørene.
Heltid/deltid Partene vil jobbe for å innhente kunnskap om partenes ønsker og behov lokalt, og øke bevissthet og holdninger om kvinners tilknytning til arbeidslivet. - Arbeidsflytting mellom sektorene Hovedorganisasjonene vil initiere kartlegging/forskning på hindringer i forhold til jobbskifte fra offentlig til privat sektor og fra privat til offentlig sektor. - Opplæring og rekruttering det kjonnsdelte studie- og yrkesvalget Tiltak ovenfor opplæringskontorer og rådgivningstjeneste. Rekruttere lfere kvinner til ledende stillinger Female Future. Synliggjøre HF-prosjekter som eksempelvis "Jenter i bil og elektro" og oppfordre flere bransjer og bedrifter til å høste erfaring og gjøre tilsvarende Motivere til utradisjonelle yrkesvalg - Felles informasjon Partene vil i fellesskap samarbeide om å utvikle felles informasjon for å fremme reell likestilling mellom kvinner og menn. Hovedorganisasjonene skal foreta en evaluering av samarbeidet innenfor likestillingsområdet innen 2 år fra virkningstidspunktet for dette aktivitetsprogrammet. Denne evalueringen skal danne grunnlaget for videre samarbeid og nye tiltak på området. Partene viser til Hovedavtalen mellom LO og NHO for tilleggsavtale II - Rammeavtale om likestilling mellom kvinner og menn i arbeidslivet, foruten informasjon om arbeid med likestilling på LO og NHOs hjenlmesider; vavw.lo.no og www.nho.no
N 6 10 Statsminister Jens Stoltenberg Statsministerens kontor Postboks 8001 Dep 0030 Oslo Statsråd Kristin Halvorsen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Trepartssamarbeidets betydning for kompetanse og verdiskaping Nasjonens evne til å forvalte befolkningens kompetanse er avgjørende for verdiskaping og samfunnsutvikling. Det må være kultur for læring som alltid forplikter og utfordrer til stadig å søke ny kunnskap. Norge må sette seg mål for livslang læring som står i forhold til nasjonale ambisjoner om velferd og inkludering, og som sikrer konkurransekratf. NHO og LO har gjensidig nytte av den brede enigheten som eksisterer mellom organisasjonene på de aller fleste kompetansepolitiske områdene. Organisasjonene ønsker å vedlikeholde og styrke denne alliansen. Det er ikke minst i spørsmål knyttet til grunnopplæringen som i dag har de største og viktigste samarbeidsflatene, sammen med en rekke utfordringer knyttet til livslang læring. NHO og LO vil med dette ta initiativ overfor Regjeringen for å utvikle strategi og tiltak for å oppnå nye resultater gjennom trepartsamarbeidet. Innenfor LO/NHO-området er det blant annet - for bedrifter som er bundet av Hovedavtalens del B kapittel XVI - fremforhandlet prinsipper for arbeidsgivers og arbeidstakers plikter, rettigheter og ansvar på EVU-området. Det må vurderes om det er behov for ytterligere tiltak for å møte dagens og framtidens kompetansebehov i arbeidslivet. Organisasjonene ønsker med dette initiativet også å fa en nærmere avklaring når det gjelder myndighetenes rolle i nasjonal EVU-politikk. NHO og LO spiller en særlig viktig rolle som tilretteleggere for et velfungerende arbeidsliv gjennom sitt ansvar for kompetanseutviklingen. Organisasjonene er sterkt opptatt av å øke gjennomføringsgraden i videregående opplæring for å kvalifisere en støn-e andel unge for arbeidslivet. Et velfungerende arbeidsliv forutsetter høy gjennomstrømming i skole og utdanningsinstitusjoner kombinert med høy kvalitet på opplæringen. Kompetanseutviklingen må være tilpasset etterspørselen etter arbeidskraft i privat og offentlig sektor til enhver tid. En betydelig del av frafallet i videregående opplæring som vi ser i dag, har sin årsak i manglende basiskunnskaper i lesing, skriving og regning. Sentrale elementer for å rette på dette er å videreføre tiltakene der arbeidslivet er aktører, sikre relevant kompetanse i skolen og forutsigbare rammefaktorer for skolene. Skoleeier er ansvarlig for kvaliteten i videregående opplæring. En forutsetning for god kvalitet i den yrkesrettede opplæringen er at
utstyret i skolen er på høyde med de krav arbeidslivet stiller. Vi ber om det blir foretatt en gjennomgang av utstyrssituasjonen i alle fylker. For å sikre overgangen mellom utdanningsnivåene og livslang læ ring må det være tilgang til relevant rådgiving gjennom en profesjonelt oppbygget karirereveiledning som betjener et livslangt læringsløp og fremmer likestilling. Arbeidet med å sikre nok læreplasser til kandidater som ønsker yrkesfaglig utdanning må intensiveres. En sterk og levedyktig fag- og yrkesopplæring er avhengig av gode rammevilkår nasjonalt og regionalt, god rekruttering, høy status og en sterk involvering fra alle aktører i arbeidslivet. Både skolene og virksomhetene som opplæringsarenaer må sammen sørge for at ungdom gjennomforer læreløpet. Dette må gjøres gjennom målrettede offentlige tilskuddsordninger, god og dimensjonert skolestruktur samt god tilrettelegging av lærebedrifter og opplæringsarenaer. Mulighetene for å gå videre i høyere utdanning med fagog svennebrev som basis må synliggjøres og styrkes, jf. de gode erfaringene med den såkalte Y-veien. Det innebærer et stort og viktig samfunnsansvar å bidra til å øke kompetansenivået generelt i befolkningen. Vi har et særlig stort ansvar for å sikre unge mennesker med rett til utdanning nødvendig kompetanse til å kunne ta del i arbeidslivet. Med henvisning til pensjonsrefonnen og ønsket om at flere skal stå lenger i arbeid er kompetanseutvikling på alle nivåer, og spesielt for seniorgruppene, viktig. NHO og LO er opptatt av utstrakt samhandling og samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og arbeids- og næringsliv, utdanningstilbud innrettet mot næringslivets behov, tilstrekkelig hoyt antall kandidater i teknologi- og realfag, utvikling av kompetanse i entreprenørskap og etter- og videreutdanningstilbud tilpasset den enkeltes og arbeidslivets behov. Oslo, 31. mars 2011 Landsorganisasjonen i Norge Næringslivets H dorganis on / ^ (^ l^l. v Roar Flaathen hn ITernander
NE 10 Finansminister Sigbjørn Johnsen Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 OSLO Økning av beløpsgrensene i sluttvederlagsordningen Etter overenskomst mellom Hovedoraanisasjonene LO og NHO utbetales det på nærmere anaitte vilkår sluttvederlag til arbeidstakere som på grunn av oppsigelse og lignende må slutte i sin stilling. Støn'elsen på sluttvederlaget fastsettes ut fra arbeidstakerens alder. Størrelsen på det tariffestede sluttvederlaget har ikke vært regulert på flere år, men i forbindelse med vårens lønnsoppgjør et det aktuelt å øke beløpsgrensene i ordningen vesentlig.økningen vil omtrent innebære en dobling av beltnpsgrensene. Etter gjeldende regler er sluttvederlag utbetalt i benhold til LO-NHO-ordningen skattefrie, samt at premieinubetalingen er fritatt for arbeidsqiveravgift. Vi ber om å få bekreftet at skatte- og avgiftsfritaket knyttet til sluttvederlagsordningen blir videreført også etter en økning av beløpsgrensene som angitt. Oslo 31. mars 2011 Landsorganisasjonen i Norge Næringslivets,lhivedorQanisØsjon \ Roar Flåthen ohn Ci. 13ignandei 4 \