Statens arbeidsmiljøinstitutt

Statens arbeidsmiljøinstitutt Tittel: Løsemiddeleksponering i norske renserier i perioden 1992-1996 Forfatter: Syvert Thorud Marianne Rudfoss Geir Smolan Prosjektansvarlig: Syvert Thorud Dato: 15.09.97 ISSN: 0801-7794 Serie: HD 1081/97 FOD Sammendrag: Arbeidstilsynet gjennomførte i perioden september 1994 til september 1996 en kampanje for bedre arbeidsmiljø i vaskeri- og renseribransjen. Bedriftene ble bedt om å rapportere nye eller innti12 år gamle måleresultater til Statens arbeidsmiljøinstitutt som har bearbeidet dataene. D ndersøke1sen omfatter i alt 631 langtidsprøver og 114 korttidsprøver fra perioden 1992 _ 1996 fordelt på tilsammen 99 renserier. Resultatene av langtidsprøvene viser en gjennomsnittsverdi for additiv faktor på 0,29 (SD 0,37) med en medianverdi på 0,16. Fordelingen av langtidsprøvene viser at 5 % av prøvene overskrider normen, mens 74 % er lavere enn 1/3 av normen. Tilsvarende har kortidsprøvene en middelverdi på 1,0 (SD 1,5) med en median på 0,34, og 29 % av prøvene er over 8 timers normen. Langtidsprøvene viser at kun 3 renserier (3,3 %) har en gjennomsnittsverdi for additiv faktor på eller over normen, mens 76 % av renseriene har en gjennomsnittsverdi under 1/3 av normen. Samenlignet med tidligere undersøkelser viser prosjektet at tetrak1oreteneksponeringen i bransjen fortsatt er synende. I denne undersøkelsen er middelverdien for tetrakloreten 7,7 ppm i alle prøvene (både langtids- og korttidsprøver), mens den i 1986-undersøkelsen var 11,9 ppm. Denne forskjellen er statistisk signifikant (Hest, t = 4,83, P -: 0,01). Stikkord: Renserier Løsemiddeleksponering Tetrakloreten Key words: Drycleaning shops Solvent exposure Tetrachloroethene

Statens arbeidsmiljøinstitutt Tittel: Løsemiddeleksponering i norske renserier i perioden 1992-1996 Forfatter: Syvert Thorud Marianne Rudfoss Geir Smolan Prosjektansvarlig: Syvert Thorud Dato: 15.09.97 ISSN: 0801-7794 Serie: HD 1081/97 FOD Sammendrag: Arbeidstilsynet gjennomførte i perioden september 1994 til september 1996 en kampanje for bedre arbeidsmiljø i vaskeri- og renseribransjen. Bedriftene ble bedt om å rapportere nye eller innti12 år gamle måleresultater til Statens arbeidsmiljøinstitutt som har bearbeidet dataene. D ndersøke1sen omfatter i alt 631 langtidsprøver og 114 korttidsprøver fra perioden 1992 _ 1996 fordelt på tilsammen 99 renserier. Resultatene av langtidsprøvene viser en gjennomsnittsverdi for additiv faktor på 0,29 (SD 0,37) med en medianverdi på 0,16. Fordelingen av langtidsprøvene viser at 5 % av prøvene overskrider normen, mens 74 % er lavere enn 1/3 av normen. Tilsvarende har kortidsprøvene en middelverdi på 1,0 (SD 1,5) med en median på 0,34, og 29 % av prøvene er over 8 timers normen. Langtidsprøvene viser at kun 3 renserier (3,3 %) har en gjennomsnittsverdi for additiv faktor på eller over normen, mens 76 % av renseriene har en gjennomsnittsverdi under 1/3 av normen. Samenlignet med tidligere undersøkelser viser prosjektet at tetrak1oreteneksponeringen i bransjen fortsatt er synende. I denne undersøkelsen er middelverdien for tetrakloreten 7,7 ppm i alle prøvene (både langtids- og korttidsprøver), mens den i 1986-undersøkelsen var 11,9 ppm. Denne forskjellen er statistisk signifikant (Hest, t = 4,83, P -: 0,01). Stikkord: Renserier Løsemiddeleksponering Tetrakloreten Key words: Drycleaning shops Solvent exposure Tetrachloroethene

INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG...................... 3 l. INNLEDNING.......................... 4 2. RENSERIBRANSJEN........................ 4 3. METODER... 5 3.1. PRØVETAKGSMETODER... 5 3.2. ANALySEMETODER........................... 6 3.2.1. Kullrør... 6 3.2.2. Dosimetre...................... 6 3.3. STATISTIKK........................ 7 4. TIDLIGERE MÅLE DATA I NORGE... 7 5. RESULTATER................... 9 5.1. GENERELT OM MÅLINGENE I BRANSJEN... 9 5.2. ADMINISTRATIVE NORMER... 9 5.3. RESULTATER OG VUERINGER... 10 6. SAMMENLIGNING MED TIDLIGERE MÁLEDATA... 15 7. KONKLUSJON...................... 17 8. LITTERA TURRFERANSER... 18 VEDLEGG L. MÅLE OPPLEGG I RENSERIER... 19 VEDLEGG 2. RESULTATTABELLER... 20

3 SAMMENDRAG Arbeidstilsynet gjennomførte i perioden september 1994 til september 1996 en kampanje for bedre arbeidsmiljø i vaskeri- og renseribransjen. I forbindelse med kampanjen ble virksomhetene anodet om å dokumentere løsemiddeleksponeringen ved hjelp av nye målinger eller målinger som ikke var eldre enn 2 år. Resultatene av disse målingene er samlet og samenstilt av Statens arbeidsmiljøinstitutt og daner grnnlaget for denne rapporten. Undersøkelsen omfatter i alt 631 langtidsprøver og 114 korttidsprøver fra perioden 1992-1996 fordelt på tilsammen 99 renserier. Resultatene av langtidsprøvene viser en gjennomsnittsverdi for additiv faktor på 0,29 (SD 0,37) med en medianverdi på 0,16. Fordelingen av langtidsprøvene viser at 5 % av prøvene overskrider normen, mens 74 % er lavere enn 1/3 av normen. Tilsvarende har korttidsprøvene en middelverdi på 1,0 (SD 1,5) med en median på 0,34, og 29 % av prøvene er over 8 timers normen. Langtidsprøvene viser at kun 3 renserier (3,3 %) har en gjennomsnittsverdi for additiv faktor på eller over normen, mens 76 % av renseriene har en gjennomsnittsverdi under 1/3 av normen. Samenlignet med tidligere undersøkelser viser prosjektet at tetrakloreteneksponeringen i bransjen fortsatt er synkende. I denne undersøkelsen er middelverdien for tetrakloreten 7,7 ppm i alle prøvene (både langtids- og kortidsprøver), mens den i 1986-undersøkelsen var 11,9 ppm. Denne forskjellen er statistisk signifikant (Hest, t = 4,83, P -: 0,01). En av grnnene til dette kan være at mange har anskaffet ny maskinpark som følge av at det fra 1.1.95 er kommet forbud mot bruk av KFK som rensevæske. Gode rutiner for kontroll og vedlikehold av maskinparken er nødvendig for fortsatt positiv utvikling i bransjen. Datagrnnlaget for Freon 113 er mer beskjedent. Gjennomsnittskonsentrasjonen er noe lavere (28,6 ppm) enn for 10 år siden (43,9 ppm ), men forskjellen er ikke statistisk signifikant (Hest, t = 1,81, P :; 0,05). Hydrokarbon-maskiner er også på vei inn i bransjen, men denne undersøkelsen omfatter kun data fra 3 slike renserier. Disse resultatene er variable, og det foreligger ikke sammenligningsgrunnlag fra tidligere.

4 L. INNLEDNING Det er kjent at arbeid i renserier kan medføre en betydelig eksponering for løsemidler, spesielt tetrakloreten. Arbeidstilsynet gjennomførte derfor i perioden 1994-1996 en kampane for bedret arbeidsmiljø i vaskeri er og renserier. Bransjen ble valgt ut vesentlig på grnnlag av distriktenes tidligere erfaringer. Renseriene har inntil nylig hatt betydelig løsemiddeleksponering. I tilegg tilløsemiddeleksponering fører uhensiktsmessig organisering med blant anet en god del ensidig arbeid til at belastningslideiser er utbredt. De ansattes organisasjoner peker i den forbindelse også på manglende medvirkning og innflytelse. Hovedmålet med kampanjen var en fokusering på virksomhetenes eget systematiske arbeid med helse, miljø og sikkerhet gjennom et hensiktsmessig internontrollsystem. Som en del av satsningen på denne bransjen ble virksomhetene henstilt om å dokumentere løsemiddeleksponeringen ved hjelp av nye målinger eller målinger som ikke var eldre enn 2 år. Dette skjedde ved brev av 1.09.94 fra Direktoratet for arbeidstilsynet. Dessuten har det lokale arbeidstilsyn pålagt enkeltvirksomheter løsemiddelmålinger, og i tilegg har etatens yrkeshygienikere utført en del slike målinger. Det ble i brevet fra Direktoratet for arbeidstilsynet bedt om at resultatene av alle målingene skulle sendes til Statens arbeidsmiljøinstitutt. Alle disse målingene er grunnlaget for rapporten. Et av formålene med å samle inn måleresultater var å samenligne resultatene med en undersøkelse fra 1985-1986 (HD-rapport 993/89 FOU fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (4)). Den forrige undersøkelsen var del av et prosjekt som Institutt for forebyggende medisin ved Universitetet i Oslo gjennomførte omking arbeidsmiljøets betydning for forekomsten av fosterskader i vaskerier og renserier. 2. RENSERIBRANSJEN Tetrakloreten (synonym: perk1oretylen, perklor) var tidligere (i 1970- og 1980-årene) den mest brukte rensevæsken i Norge. Utover i 1980-årene fikk Freon 113 (l,1,2-trifluor-1,2,2- trikloretan) en stadig økende anvendelse til garderoberens på bekostning av tetrakloreten. En viktig grnn til dette var at Preon 113 ble ansett som yrkeshygienisk mindre betenkelig, samtidig som teknologien resulterte i mer lukkede rensemaskiner. Statens forurensningstilsyn innførte fra 1.1.95 forbud mot bruk av klorerte fluorkarboner (KFK) til rensing på grunn av KFK' s ozonødeleggende effekt. Alle dispensasjoner til fortsatt bruk etter denne dato er nå utløpt. KFK-forbudet har på ny ført til økt bruk av tetrakloreten, og tetrakloreten er idag igjen den mest brukte rensevæsken i Norge. I de senere år har også såkalte hydrokarbon-maskiner blitt tatt i bruk i renseribransjen, men foreløpig i beskjedent antall. Rensevæsken i de nye maskinene er en type hydrokarbonblandinger (kokepunktsintervall i området 170-200 De) som i hovedsak inneholder isoparaffiner, dvs. forgrenede alifatiske hydrokarboner. Isolert sett er denne overgangen fra KFK til tetrakloreten og hydrokarboner å anse som en forverring for arbeidsmiljøet, men samtidig har det resultert i en nyere og bedre maskinpark. De nye rensemaskinene har adskillg lavere utslipp av tetrakloreten til arbeidsatmosfæren enn de gamle maskinene. Andelen av nye lukkede tetrakloretenmaskiner i maskinparken er av Norsk Renseri- og Vaskeriforbund (NV) anslått til 80-90 %. Mange renserier går også i

5 stadig større grad over til våtrens med van, spesielt av industritekstiler som arbeidsklær og uniformer. Slik rens med van krever mer etterbehandling av plaggene, dvs. den er mer arbeidskrevende. Eventuelle restriksjoner (forbud eller gebyr) på tetrakloreten av hensyn til det ytre miljø vil ha avgjørende betydning for det fremtidige arbeidsmiljøet i bransjen. Tetrakloreten står oppført i Nordsjøavtalen, hvor Norge hittil har klar sin del av avtalen, nemlig å halvere forbruket. På grnn av innføringen av bedre maskiner synker tetrakloretenforbruket i renseribransjen stadig selv om antall maskiner øker, ifølge NRV. 3. METODER 3.1. Prøvetakingsmetoder Resultatene i denne rapporten er i hovedsak basert på oppsamling av flyktige organiske løsemidler ved hjelp av ulike diffusjonsprøvetakere (dosimetre) og/eller kullrør. Kullrørene er nesten utelukkende av typen SKC (katalog nr. 226-01), mens forskjellige typer dosimetre har blitt anvendt, f. eks.: 3M Organic Vapour Monitor 3500 Dräger Orsa 5 Gilian TraceAir Organic Vapour Monitor l/dupont Pro-Tek G-AA SKC Diffusive Sampler 575 SKC Organic Vapour Badge 530 Den overveiende delen av dosimeterprøvene er tatt med de to førstnevnte typene, flest med 3M OVM 3500. Alle disse diffusjonsprøvetakerne er basert på oppsamling på aktivt kull. I 3 av dosimetrene (Dräger Orsa 5, SKC 575 og 530) er det kull i granulert form, mens de 2 øvrige (3M OVM 3500 og Gi1ian TraceAir OVM 1) inneholder kullet i form aven plate. Prinsippet for diffusjonsprøvetakere er basert på at løsemiddeldampene diffunderer inn på en adsorbent som følge aven konsentrasjonsgradient. Teorien for diffusjon av gasser bygger på Fick's lov. Ved å bestemme oppsamlet mengde (m) i prøven, kan man, dersom prøvetakingstid (t), dosimetrets tverrsnitt (A) og diffusjonslengde (L) samt stoffets diffusjonskoeffisient (D) er kjent, beregne luftkonsentrasjonen i prøveperioden ved formelen: Co = m*l*(d*a*tf' Størrelsen D* Al er uttrykk for dosimetrets oppsamlingshastighet og er enten bestemt eksperimentelt eller beregnet ut fra stoffets diffusjonskoeffisient og dosimetrets tverrsnitt og diffusjonslengde. Korttidsprøvene er hovedsakelig tatt med den tradisjonelle kullrørsmetoden, med en pumpehastighet i området 50-100 ml/min. Kullrørene inneholder 2 seksjoner med kull, henholdsvis L 00 og 50 mg (hoveddel og kontrolldel). Kontrolldelen skal fungere som en garanti for at røret ikke er overbelastet og skal helst ikke inneholde løsemidler. Dersom mengden i kontrolldelen er mer enn L O % av mengden i hoveddelen, må summen av hoveddel og kontrolldel i slike tilfelle betraktes som en minimumsverdi.

6 Under prøvetaking suges forurenset luft gjennom kullrøret ved hjelp aven batteridrevet pumpe, og løsemiddeldampene vil da avsette seg (adsorberes) på kullet. Etter endt prøvetaking forsegies rørene med tilhørende plastpropper og oppbevares i løsemiddelfritt miljø, helst kjølig, fram til analyse. Luftvolumet som er sugd gjennom røret beregnes ut fra pumpas kalibreringsfaktor og prøvetiden eller antall pumpeslag i prøvetakingsperioden. Siden virksomhetene ble oppfordret til å dokumentere eksponeringsnivået ved hjelp av målinger, ble det utarbeidet et forslag til måleopplegg for å karlegge løsemiddeleksponeringen. Dette var ment som hjelp for bedriftene i gjennomføringen av målinger og ble sendt ut samen med øvrig informasjon om kampanjen. Forslaget til måleopplegg er vist i vedlegg 1. 3.2. Analysemetoder Prøvene i denne undersøkelsen er analysert ved forskjellige norske laboratorier som benytter ulike varianter av samme metode. Den viktigste forskjellen består i at noen benytter karbondisulfid som desorpsjonsmiddel, mens andre anvender N,N-dimetylformamid. Det er også visse forskjeller i desorpsjonsvolum, men forøvrig er det kun mindre forskjeller. Nedenfor er STAMls metoder gjengitt i korthet. 3.2.1. Kullrør Kullet fra kullrør (hoveddel og kontrolldel hver for seg) tas over i prøveglass og tilsettes 1,5 ml N,N-dimetylformamid (D MF) for å trekke adsorberte løsemidler ut av kullet (desorpsjon). Prøvene desorberes natta over ved romtemperatur før analyse. Etter endt desorpsjon rystes prøvene for å oppnå homogene løsninger og analyseres på gasskromatograf med flammeionisasjonsdetektor (FID). Mengden av de ulike løsemidlene bestemmes mot kjente standarder av de forskjellige løsemidlene tilsatt kull fra et ueksponert kullrør. Standardene prepareres og behandles på same måte som prøvene. 3.2.2. Dosimetre Kullplaten (kullet) fra dosimetret tas ut, overføres til prøveglass og tilsettes 3 ml DMF for å trekke adsorberte løsemidler ut av kullet. Prøvene står natta over ved romtemperatur før analyse. Etter endt desorpsjon rystes prøvene, overføres til egnede prøveglass og analyseres på gasskromatograf med flammeionisasjonsdetektor (FID). Mengden av de ulike løsemidlene bestemmes mot kjente standarder av de forskjellige løsemidlene tilsatt kullplate (kull) fra et ueksponert dosimeter. Standardene prepareres og behandles på same måte som prøvene. To dosimetre, 3M OVM 3500 og SKC 575, er produsert slik at det er mulig å desorbere prøvene i selve dosimeterkassetten, men ST AMI utfører likevel desorpsjonen som angitt ovenfor. De angitte verdier viser gjennomsnittskonsentrasjonen av løsemidler over måleperioden og er angitt i ppm (ppm = pars per million = cm3 gass pr. m3 luft).

7 3.3. Statistikk Forskjellen mellom middelverdiene i de to måleperiodene ble undersøkt med Students Hest. Selv om fordelingen av måleresultatene ofte er skjev, ble vanlig Hest benyttet fordi antall observasjoner i hver periode er stor, ofte større enn 200. 4. TIDLIGERE MÅLEDATA I NORGE Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) gjennomførte i samarbeid med Institutt for forebyggende medisin (IFFM) ved Universitetet i Oslo en undersøkelse i renseribransjen i 1985/1986. Resultatene fra denne undersøkelsen er oppsummert i egen rapport (4). I denne rapporten ble også tidligere måledata ved instituttet oppsummert. I 1984 utførte Arbeidstilsynet i 11. og 12. distrikt omfattende målinger (1,2). Disse undersøkelsene tar først og fremst for seg tetrakloreten-eksponering i bransjen, og en sammenfatning av resultatene er vist i tabell 4.1 og figur 4.1 nedenfor. Materialet omfatter både personlige og stasjonære prøver, såvel som både langtids- og korttidsprøver. Tabell 4.1. Tidligere måledata for tetrakloreten i renserier i Norge Kilde Tidsperiode Antall prøver STAMI (4) AT 11 (2) AT 12 (1) STAMI/IFFM (4) 1973-1986 1984 1984 1985-1986 * SD = standardavvik 226 150 134 266 ppm tetrakloreten middelverdi SD* 37,6 26,5 39,8 11,9 8,4 median 24,0 11,6 Figur 4.1. Tidligere måledata for tetrakloreten 40 35 30 25 ppm 20 tetrakloreten 15 10 5 o STAMI 1973-1986 AT 11. distrikt 1984 AT 12. distrikt 1984 STAM 1- prosjekt 1986

8 Måledata for 1,1,2-trifluor-1,2,2-trikloretan (Freon 113) foreligger kun fra STAMI/IFFMundersøkelsen (4). Freon 113 ble påvist i tilsammen 196 prøver. Middelverdien for kullrørs- /dosimeterprøvene var 44 ppm (SD 66 ppm), mens medianverdien var 16 ppm. Disse målingene ble supplert med øyeblikksmålinger med transportabelt IR-spektrofotometer (MIRAN 80). Dette avslørte kortvarige og meget høye konsentrasjoner av Freon 113 i forbindelse med ilegg/uttak av tøy, dvs. når døra på rensemaskinen var åpen (eksempel ervist i figur 4.2). Figur 4.2... Målinger av Freon 113 med transportabelt IR-instrument (figuren er hentet fra HD 893/89 (ref. 4)) ppm treon 113 1000 ilegg av tøy l n = 61 i = 91 ppm uttak av tøy l 500 \ "\...".A"...y...._.., -... 5 10 15 20 tid i min

9 I tilegg til de nevnte data har Det Norske Veritas på oppdrag fra Norsk Renseri- & Vaskeriforbund (NRV) i 1993 gjennomført en undersøkelse i 33 renserier. Denne undersøkelsen er i stor grad rettet mot den tekniske siden, dvs. mot rensemaskiner, lekkasjer, forbruk av rensemidler etc. Målingene angir verdier i området L - L O ppm for tetrakloreten. Målingene er utført ved hjelp av Dräger fargeindikatorrør og er vanskelig å sammenligne direkte med dataene ovenfor. 5. RESULTATER 5.1. Generelt om målingene i bransjen Resultatene fra prosjektet omfatter målinger fra i alt 99 renserier. I 74 renserier foreligger det kun langtidsmålinger, i 18 både langtids- og kortidsmålinger og i 7 stk. bare korttidsmålinger. I en bedrift er det målt med transportabelt IR-spektrofotometer (MIRAN lb) og i to bedrifter med fargeindikatorrør, men disse målingene er ikke tatt med i oppsummeringen. Tilsamen omfatter materialet 631 langtidsprøver fordelt på 92 renserier og 115 korttidsprøver fordelt på 25 renserier. De fleste målingene er utført i perioden 1994-1996. 5 bedrifter har måleserier fra perioden 1991-1993, og for 2 av disse er det supplert med målinger i perioden 1994-1996. Dataene som daner grunnlaget for denne rapporten har blitt rapportert til ST AMI på følgende måter: - utført og innsendt av bedrift eller bedriftshelsetjeneste - utført og/eller innsendt av Arbeidstilsynets distrikter - prøver innsendt og analysert ved ST AMI 5.2. Administrative normer Prøver fra renserier inneholder først og fremst rensemidlene og kun sporadisk påvises andre løsemidler. En oversikt over påviste løsemidler i prøvene fra renseribransjen med tilhørende normer (1996-normer) er vist nedenfor: T etrakloreten (perkloretylen) 1,1,2-Trifluor-l,2,2-trikloretan (Freon 113) Alifater C9 - Cl3 (White spirit) Alifater C4 - Cg 2-Propanol (isopropanol) Toluen 1,1,1- Trikloretan Trikloreten (trikloretylen) Aromater C9 - CI2 20 ppm (H*,K2**) 500 ppm 50 ppm (****) 250 ppm (*****) 100 ppm 25 ppm (H*) 50 ppm 20 ppm (K3***) 20 ppm * H betyr at stoffet kan tas opp gjennom huden ** K2 betyr at stoffet er klassifisert som kreftfremkallende i grppe 2 *** K3 betyr at stoffet er klassifisert som kreftfremkallende i grppe 3 **** Normen for white spirit med aromatinnold 22 % er benyttet ***** Normen for heksan (unntatt n-heksan) er benyttet

10 Normene er vanligvis oppgitt som gjennomsnittsverdier over 8 timer. Som en ((Iommelfingerregeh) for hvor store overskridelser som kan tilates i perioder på opptil 15 min., med mindre løsemidlet har en takverdi, benyttes følgende overskridelsesfaktorer (dvs. korttidsnorm = 8 timers norm x overskridelsesfaktor): F or normer mindre eller lik L ppm For normer over 1 til og med 10 ppm For normer over 10 til og med 100 ppm For normer over 100 til og med 1000 ppm 3 2 1,5 1,25 Når flere organiske løsemidler forekommer samtidig, beregnes den samlede påvirkning ved hjelp av den additive faktor som er gitt ved summasjonsformelen: L CIN = CilNl + C21N2 +C31N3 +... + Cn/Nn Ci angir målt konsentrasjon av stoffnr. 1 og Ni er normen for stoff nr. 1. C2 er målt konsentrasjon av stoff nr. 2 og N2 er normen for stoff nr. 2 osv. Dersom summen av disse brøkene er større enn 1,0, anses normen for løsemiddelblandingen som overskredet. Ved beregning av additiv faktor i denne rapporten er 8 timers normene benyttet overalt. Beregningen av additiv faktor bygger på at effekten av de enkelte løsemidler kan legges sammen og tar ikke hensyn til at normene er basert på forskjellige kriterier eller at enkelte stoffer kan forsterke hverandres effekt. Til tross for dette har man ikke noe bedre vurderingskriterium for en blanding av løsemidler. Vi vil også understreke at konsentrasjoner under de administrative normer ikke innebærer noen garanti for at helseskader ikke kan oppstå, senere tids erfaringer viser at konsentrasjoner under normene kan gi plager og ubehag. 5.3. Resultater og vurderinger Evalueringen av kampanjen viser at majoriteten av virksomhetene har et internontrollsystem helt eller delvis på plass ved kampanjeslutt og at tallet har økt etter dette. Samarbeidet med bransjens organisasjoner har vært svært godt gjennom hele kampanjen og har betydd mye for resultatene. En samlet vurdering av hele kampanjen er gitt i rapport fra Direktoratet for arbeidstilsynet (3). I tilegg til rapporten har Direktoratet for arbeidstilsynet utarbeidet et nyhetsbrev om kjemisk helsefare i vaskerier og renserier. Dette er trykket som eget bilag og sendt ut til alle renserier. Alle måleresultatene fra perioden er samenfattet i denne rapporten. Resultatene er oppsummert i tabell 5.1 nedenfor. Langtidsprøvene viser en gjennomsnittlig additiv faktor på 0,29 (median 0,16), mens korttidsprøvene har en gjennomsnittlig additiv faktor på 1,0 (median 0,34).

Il Tabell 5. 1. Oppsummering av resultatene fra renseri-prosjektet Prøvetype Antall prøver Additiv faktor middelverdi SD* median Langtidsprøver 631 0,29 0,37 0,16 Korttidsprøver 114** 1,0 1,5 0,34 (115) (1,5) (5,9) (0,34) * ** SD = standardavvik En ekstremt høy prøve er utelatt. Tallene i parentes viser resultatene med denne prøven inkludert. Langtidsprøvene viser en gjennomsnittlig verdi på ca. 1/3 av normen, mens korttidsprøvene gjennomsnittlig ligger på normen. Det gjøres oppmerksom på at additiv faktor for korttidsprøvene også er regnet ut med 8 timers normene. Som det fremgår av tabell 5.1 er medianverdiene vesentlig lavere enn middelverdiene, noe som viser at enkelte høye prøver bidrar til en skjev fordeling av prøvene. Fordelingen av prøvene er vist i figur 5.1 og 5.2. Figur 5.1. %-vis fordeling av additiv faktor for langtidsprøvene (n = 631) 40,00 35,00 30,00 1i 25,00 E.l o GI...e 15,00 10,00 5,00 0,00 o.. o o N o o o o o o o o o C" "" 10 co "- o cx o en ia o 10 o 10 o 10 o o o c5 c5 c5 c5 c5 c5 c5 c5.... N Ñ ri ri ir ir,,,,,.,,.,,,, o.. A.. N.. M m è' r:.... "" ro èñ m o m c; m c; m c5 c5 c5 c5 c5 c5 c5 c5 c5.... Ñ Ñ ri ri additiv faktor

12 Figur 5.2. %-vis fordeling av additiv faktor for korttidsprøvene (n = 115) 25,00 20,00 1i E 15,00 ọ l.e 10,00 o 5,00 0,00 o.. on o o o o o o o o C" "" o 10 co "- o cx o en o ia o 10 o 10 o 10 c5 o o c5 c5 c5 c5 c5 c5 c5 c5.... N Ñ ri ri., tr. tr o 1\.. c;.... M U; èõ : èñ q Ul o U; o.... "" cx 10 o U; c5 c5 c5 c5 c5 c5 c5 c5 c5.... Ñ Ñ ri ri additiv faktor Resultatene viser at ca. 5 % av langtidsprøvene ligger over normen, mens ca. 29 % av kortidsprøvene overskrider normen. Det fremgår også at ca. 74 % av langtidsprøvene og ca 46 % av korttidsprøvene er lavere enn 1/3 av administrativ norm. Gjennomsnittlig additiv faktor for langtidsprøvene er 0,29 (median 0,16). Langtidsprøvene (tiis. 631) kommer fra i alt 92 renserier. 74 (80 %) av renseriene har bare tetrakloreten-maskiner, dvs. også flesteparen av prøvene (524) stammer fra slike renserier. Fordelingen av bedrifter og antall prøver etter type rensemaskin er vist i tabell 5.2. Tabell 5.2. Fordeling av bedrifter og prøver etter type rensevæske/rensemaskin. Type rensevæske/rensemaskin Tetrakloreten Tetrakloreten + KFK Tetrakloreten + hydrokarbon KFK Hydrokarbon Antall bedrifter 74 12 1 2 3 Antall prøver 524 65 9 15 18 Totalt 92 631 Resultatene av langtidsprøvene fordelt etter type rensevæske er opp summert i tabell 5.3. Gjennomsnittskonsentrasjonen av tetrakloreten er 5,7 ppm (median 3,3 ppm), for Freon 113 23,5 ppm (median 13,5 ppm) og for hydrokarboner 8,9 ppm (median 1,6 ppm).

13 Tabell 5.3. Oppsummering av langtidsprøvene fordelt på type rensevæske Rensevæske T etrakloreten Freon 113 Hydrokarboner Antall prøver 597 65 27 middelverdi 5,7 23,5 8,9 Konsentrasjon i ppm SD* 7,4 31,5 16,7 median 3,3 13,5 1,6 * SD = standardavvik En yterligere oppsplitting av resultatene indikerer at både tetrakloreten- og Freon 113- konsentrasjonene er noe lavere enn gjennomsnittet i renserier med begge typer maskiner enn i renserier med bare en type maskin (se figur 5.3 nedenfor og tabell 2.1 i vedlegg 2). På grnn av at KFK er på vei ut, foreligger kun målinger fra 2 renserier med utelukkende KFKmaskiner. Freon 113-verdiene fra disse renseriene ligger noe høyere enn gjennomsnittet, men er svært varierende og antall prøver er lite (15 stk.). Hydrokarbon-maskiner er på vei inn, men materialet omfatter bare målinger fra 3 slike renserier samt ett renseri med både hydrokarbon- og tetrakloreten-maskin. Hydrokarbonverdiene er lave i 2 av bedriftene (middelverdi for additiv faktor er 0,03, range 0,01-0,06), mens ett renseri har relativt høye verdier (middelverdi for additiv faktor er 0,83, range 0,56 _ 1,13). Også i renseriet med både tetrakloreten- og hydrokarbon-maskin bidrar hydrokarbonene relativt sett lite i additiv faktor. Figur 5.3. Gjennomsnittlig additiv faktor for langtidsprøvene fordelt på type rensemaskin 0,35 0,3 0,25 additiv faktor 0,2 0,15 0,1. 0,05 o, iv =- c. ;: iv iv Ü iv iv iv, c IL J:.s ' c c èü 32.!:.- + -' IL -' Ü 32 a. CI -' CI J: CI ro + CI E ro iv a. iv E a. ro ro E E E Resultatene av langtidsprøvene i hvert enkelt renseri er oppsummert i tabell 2.1 i vedlegg 2 og i figur 5.4. Antall prøver fra det enkelte renseri er vanligvis 5-10 stk., men noen renserier har færre og noen flere prøver enn dette. Av figur 5.4 ser man at det kun er 3 ( 3,3 %) renserier

14 med en gjennomsnittlig additv faktor på eller over normen, 19 ( 21 %) renserier med gjennomsnittlig additiv faktor i området 0,33-0,99 og i alt 70 (76 %) renserier har gjennomsnittlig additiv faktor under 1/3 av normen. Disse resultatene viser at en svært liten andel av de undersøkte renserier har høy løsemiddel eksponering, og at majoriteten av renseriene har akseptable forhold, dvs. additiv faktor under 1/3 av normen. Årsaken til de høye verdiene i noen fà renserier har vi ikke sikre opplysninger om, men det er nærliggende å anta at eldre rensemaskiner med større grad av lekkasjer samt dårlig ventilasjon i lokalene er viktige faktorer som bidrar til høy eksponering. Figu 5.4. Langtidsprøver fordelt på enkeltrenseri 1,800 1,600 1.400...l.s.! 1,200 =t 1,000 't ft =t.. 0,800 GI ãi 't 0,600 't.e 0,200 1 5 9 13 17 21 25 29 33 37 41 45 49 53 57 61 65 69 73 77 81 85 89 renseri nr. Korttidsprøvene (tabell 5.4) viser en middelverdi for tetrakloreten på 18,6 ppm (median 6,4 ppm), dvs. noe høyere enn langtidsprøvene. Antallet korttidsprøver er mer beskjedent, samtidig som det er noe tilfeldig under hvilke forhold og med hvilken hensikt disse er tatt, og det er derfor vanskelig å si hvorvidt de er representative for toppeksponering under spesielle operasjoner. For Freon 113 og alifatisk white spirit er middelverdiene henholdsvis 70,2 og 16,9 ppm, men her er antall prøver meget lite.

15 Tabell 5.4. Oppsummering av korttidsprøver fordelt på type rensevæske Rensevæske Antall prøver Konsentrasjon i ppm middelverdi SD* median T etrakloreten 109 18,6 26,4 6,4 Freon 113 8 70,2 108 26,9 Hydrokarboner 4 (5)** 16,9 11,8 16,7 * SD = standardavvik ** En meget høy prøve (450 ppm) er utelatt ved beregning av middelverdi 6. SAMMENLIGNING MED TIDLIGERE DAT A En av hensiktene med renserikampanjen er å samenligne resultatene med ST AMl s tidligere undersøkelser og andre undersøkelser i Norge. I figur 6.1. nedenfor er middelverdien for alle tetrakloretenprøver i ulike perioder og undersøkelser vist. Figuren viser en klar nedgang av tetrakloreten-konsentrasjonen fra 1970- og 1980-årene til L 990-årene som denne undersøkelsen representerer. Middelverdien for alle tetrakloretenprøvene (både langtids- og korttidsprøver) er 7,7 ppm i denne undersøkelsen, mens den var 11,9 ppm i 1986- undersøkelsen. Denne forskjellen er statistisk signifikant (Hest, t-verdi = 4,83, P -: 0.01). Dette viser at eksponering for tetrakloreten i renseribransjen har blitt redusert betydelig over en 20 års periode. Figur 6.1. Gjennomsnittlige tetrakloreten-konsentrasjoner for ulike perioder og undersøkelser 40 35 30 ppm 25 tetrakloreten 20 15 10 5 o STAM 1 1973-1986 AT 11. distrikt 1984 AT 12. distrikt 1984 STAMIprosjekt 1986 Renseriprosjekt 1996 Datagrnnlaget for Freon 113 er mer beskjedent. Gjennomsnittskonsentrasjonen for alle prøvene er redusert fra 44 ppm i 1986 til 28,6 ppm i denne undersøkelsen (se figur 6.2 nedenfor).. For langtidsprøvene er det derimot en liten økning i middelverdien (23,5 ppm i 1996 mot 20,2 ved undersøkelsen for 10 år siden). Ingen av disse forskjeller er imidlertid statistisk signifikante (Hest, p :; 0,05).

16 Figur 6.2. Gjennomsnittlige Freon 113 konsentrasjoner ved undersøkelsen i 1985-1986 og denne undersøkelsen 70 60 50 ppm freon 113 40 30 20 10 o co, co C, èß c: ;: -i ro.& ȯ. co, cx CI en u.. o j ;: & 5. j ;: & co.. cx o. en.!.. ë( co, en õi.. c: GI ro ;: -i o. co, en CI en u.. Q; o ;: & 5. l ;: co en o. en.!.. ë( Vurderer man langtidsprøvene for seg og ser på additiv faktor for prøvene som et mål for den samlede løsemiddeleksponeringen, har gjennomsnittsverdien for additiv faktor gått ned fra 0,49 i STAMls undersøkelse i 1985-1986 til 0,29 i denne undersøkelsen dersom 1996- normer benyttes for begge periodene (se tabell 6.1). Denne forskjellen er statistisk signifikant (t-est, t = 6,13, p -: 0,01). Dersom man benytter den til enhver tid gjeldende norm, er additiv faktor for 1986-prøvene gjennomsnittlig 0,32. Det er altså minimal endring i additiv faktor fra 1986 til 1996 selv om konsentrasjonene er lavere, fordi vurderingsgrnnlaget (normen) for tetrakloreten er senket fra 30 ppm i 1986 til 20 ppm i 1996. Det er ingen statistisk signifikant forskjell mellom periodene (Hest, t = 1,00, P :; 0,05) når additiv faktor beregnes på denne måten. Tabell 6.1. Additiv faktor for langtidsprøvene ved forskjellige undersøkelser Undersøkelse/periode Antall prøver ST AMI/IFFM 1985-1986 177 STAMI/AT 1996 631 middel verdi 0,49** 0,32*** 0,29 Additiv faktor SD* 0,43** 0,29*** 0,37 median 0,39** 0,26** 0,16 * ** *** SD = standardavvik Beregnet ut fra 1996-normer Beregnet ut fra L 986-normer

17 7. KONKLUSJON Resultatene fra kampanjen i vaskeri- og renseribransjen viser en gjennomsnittsverdi av additiv faktor for langtidsprøvene på 0,29 for et materiale fra 92 renserier. Fordelingen av enkeltprøvene viser at ca. 5 % av langtidsprøvene overskrider normen, mens ca. 74 % er lavere enn 1/3 av normen. 29 % av korttidsprøvene overskrider 8 timers normen. Langtidsprøvene fordelt på renseri viser at kun 3 (3,3 %) renserier har en gjennomsnittsverdi for additiv faktor som overskrider normen, mens 76 % av renseriene har en gjennomsnittsverdi for additiv faktor under 1/3 av normen. Den mest sansynlige årsaken til høye verdier i enkelte renserier er antagelig eldre rensemaskiner med mer lekkasjer og dårligere gjenvinning av rensevæske, samt lokaler med dårlig ventilasjon. Samenlignet med tidligere undersøkelser viser dette prosjektet at tetrakloreteneksponeringen i bransjen fortsatt er synkende. Middelverdien for alle tetrakloretenprøvene (både langtids- og korttidsprøver) er 7,7 ppm i 1996-undersøkelsen, mens den var 11,9 i 1986. Denne forskjellen er statistisk signifikant (Hest, t-verdi = 4,83, P -: 0,01). En viktig grnn til lavere verdier for tetrakloreten kan være at nyere maskinpark er anskaffet de senere år som følge av at KFK-maskinene er blitt faset ut på grnn av forbudet mot bruk av KFK som rensevæske. En forutsetning for en fortsatt positiv utvikling i bransjen vil være gode rutiner for kontroll og vedlikehold av maskinparken og økt vekt på bedret ventilasjon i lokalene. Datagrnnlaget for Freon 113 er mer beskjedent. Gjennomsnittskonsentrasjonen for alle prøvene er redusert fra 44 ppm i 1986 til 28,6 ppm i denne undersøkelsen. For langtidsprøvene er det derimot en liten økning i middelverdien (23,5 ppm mot 20,2 ved undersøkelsen for L O år siden). Ingen av disse forskjeller er statistisk signifikante. Freonkonsentrasjonene er vanligvis lave i forhold til normen. På grunn av forbudet mot bruk av KFK er det fà renserier med KFK-maskiner i datamaterialet, og de gjengitte data er gjerne fra 2-3 år tilbake. Hydrokarbon-maskiner er på vei inn i bransjen, men denne undersøkelsen omfatter kun data fra 3 renserier med utelukkende hydrokarbon-maskin. Resultatene fra disse er variable, med ett renseri med høye verdier.

18 8. LITTERA TURRFERANSER 1. Arbeidstilsynet 12. distrikt: Kvartalsrapport 4. kvaral 1984, Tromsø 16.01.85 2. Lilesand, JC & Hag, R: Arbeidsplassundersøkelser i kjemiske renserier i L l. distrikt med hovedvekt på løsemidler. Rapport, Arbeidstilsynet 11. distrikt, Bodø 1984 3. Smolan, G: Sluttrapport, Arbeidstilsynets kampanje i vaskeri- og renseribransjen 1994-1996 Direktoratet for arbeidstilsynet, Oslo 1997 4. Thorud, S & Brendeford, M: Løsemiddeleksponering i renserier Rapport HD 993/89 FOU. Statens arbeidsmiljøinstitutt, Oslo 1989

VEDLEGG L MÁLEOPPLEGG I RENSERIER Forslag til et opplegg med det minste omfang en slik karlegging bør ha: l. Renserier med 1-3 ansatte Minimum 5 heldagsprøver (1 person over 5 dager) 2. Renserier med 4-7 ansatte Minimum 10 heldagsprøver (2 personer over 5 dager) 3. Renserier med 8 eller flere ansatte Omfang må vurderes i hvert enkelt tilfelle Undersøkelsen kan gjennomføres med dosimetre eller med kullrør og pumper. Alternative metoder for å fà et estimat av eksponeringen kan også benytes. Kostnader for utstyr og analyser, under forutsetning av at bedriftene selv forestår prøvetakingen (STAMI-priser): Alternativ l: ca. kr. 3750,- (5 heldagsprøver) Alternativ 2: ca. kr. 7500.- (10 heldagsprøver) Prisene innbefatter kjøp av dosimetre samt analyse av prøvene (forutsetter maksimalt 3 forskjellige løsemidler pr. prøve).

VEDLEGG 2 RES UL TATTABELLER

Tabell 2.1. Oppsummering av langtidsprøver fordelt på enkeltrenseri Renseri nr. Freon 113 Tetrakloreten Alifatiske hydrokarboner Additiv faktor Antall Range Antall Range Antall Range Antall Range Middelverdi Median prøver ppm prøver ppm prøver ppm prøver :l SD 1-1 3 2,22-11,2 9 0,15-4,03 9 0,008-0,20 0,07 :l 0,07 0,05 1-2 5 27,7-55,8 5 0,56-1,16 0,83 :l 0,29 0,67 1-3 5 0,21-1,78 5 0,01-0,09 0,04 :l 0,03 0,03 1-4 5 9,23-24,3 5 0,46-1,22 0,85 :l 0,28 0,92 1-5 1-6 5 12,5-25,9 5 3,0-9,9 5 0,19-0,54 0,37:l 0,16 0,31 5 1,61-2,59 5 0,08-0,13 O, L O :l 0,02 0,10 1-7 5 1,39-3,55 5 0,07-0,18 0,13 :l 0,05 0,15 1-8 5 1,22-3,00 5 0,06-0,15 0,08 :l 0,04 0,07 1-9 5 0,57-5,18 5 0,03-0,26 0,13 :l 0,09 0,11 1-10 3 3,00-9,19 3 0,15-0,46 0,32 :l 0,16 0,35 1-11 5 1,38-11,8 5 0,07-0,59 0,31 :l 0,19 0,33 1-12 5 2,60-9,40 5 0,13-0,47 0,31 :l 0,17 0,37 1-13 5 2,59-4,44 5 0,13-0,22 0,16:l 0,04 0,13 1-14 3 1,31-6,13 3 0,07-0,31 0,18:l 0,12 0,16 1-15 2 1,4-4,4 2 0,07-0,22 0,15:l0,11 0,15 1.16 5 6,92-13,5 5 0,35-0,67 0,56 :l 0,13 0,58 1-17 5 1,54-6,76 5 0,08-0,34 0,18:l 0,10 0,17 1-18 5 3,80-13,9 5 0,19-0,69 0,45 :l 0,21 0,47. 1-19 5 0,69-4,85 5 0,03-0,24 0,14:l 0,08 0,16 1-20 5 3,13-12,0 5 0,16-0,60 0,27 :l O, L 9 0,20 2-1 6 3,02-6,07 6 0,15-0,30 0,23 :l 0,05 0,23 2-2 5 2,2-7,9 5 0,1 L - 0,39 0,20 :l O, L 1 0,17 2-3 9 2,85-7,69 9 0,14-0,38 0,25 :l 0,08 0,25

vi t: c. C' -Q) E- i: ro :. li :. li i. ;; Q i. Q) en?o o "O "O +l.::?o :. "O li.. 01 æ li i. i: o 8 "O ;: _ i. li?o ;; i:!s.. a li 01 8 i: o. ro o... li i. li. +-.. li 01 8 i: i: o. li ro o.?o o dl:: å) E-.s ;; i:!s.. a li 8 CI o. M o. - i: li o i. =ã?o å) ;; i- i:. : li en li i: i: S.. o. MC'OOOOMO\-OOi-O -. V) 0\ -. -. - 0\ O -. O i- 666666666666 o i- -. - 1. -. 0\ V) - C' i- C' 666666666666 -OOOv)OMOOO-O +l +l +l +l +l +l +l +l +l +l +l +l 1. -. 0\ -. - - M - -. i- M i- MC'OOC'MOO-OOi-O O O o 6 - o o o 6 o o o i- 0\ 1. C' V) -. M C' M M 1. i- - O -. C' - C' O 66666N'6666 V)-.M-I.-.M-C'V) C'M-OOO\OOoo 6666666666 +l +l +l +l +l +l +l +l +l +l C' V) - C' V) V) -. C' M V) 1. 00 C' O -. i- - C' O _ 66666 6666 V) -. 1. 1. 1. 1. O 0\ 1. 0\ O 0\ 0\ -. i- V) C' 00 -. V) v)m-ooomc'-oooo OOM-.OV) -C' C' 66666666 60 i 6666C' I I I I I l 660 i I I 6 C'-OOi-C'MOOOV)O M 1. -1. M 1. 1. 6M MMOOMO-C' M 00 - V) g O b _ O 666666666666 6666666666 s V) V) V) V) V) V) V) V) V) V) M - V) O 00 V) = V) V) -. 00 0\ 00 C' -. _ O i-c'- i- _ooo -. -1. M-M i-c' M i g: t",.......1.(".. V) C' O _ V) 1. _ 0\ O\ C' -. C' - -. C' V) 6 V) 00 O V) 6 i- C' C' C' - I - i- 00 00 i- 1. - C' 0\ C' 00 M C' V) V) 1. I. IÔ - ;: -. 1. 00 o I I I oo ;j M -. 6 V) i ::O\ - -. V)O 0- sv)v)v)v)v)v)v) v)m_v)o V)=V)V)-.00 -. 00 IÔ- -. i- IÔ V) C' -. V) 1. i- 00 0\ O - C' M -. -- C' M -. V) C' M _ C' M -. r i I I I I.. '1.. I I I I I I I I I I I I C' C' C' C' C' C' N N N N N M M M M M -. -. -. V) V) V) V) 00 V) -

i: ro :a Cl Cl ;: Q i. CZ o '" -t.-. :a '" Cl -o 00 i: ro i. Cl i: O.. i. Cl ;: i: -o o. Cl. 00 E ȧ o. oi. '".. ;: Cl.. i. Cl... J Cl 00 E i: o. 2 o. Cl i... "a i... i. (! (! r- ;: i: -o o. o o 00 o c- - _ c- _ t" o o - 00 - t" - - c- t" o - t" - - o - - c- o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o 00 o t" o 00 c- 00 00 00 00 c- t" - - 00 o o o c- o o - - - o - o t" t" o o - o _ o _ c- o o o o o o o o o o o o oô o o o o o o o o o o -t -t -t -t -t -t -t -t -t -t -t -t -t -t -t -t -t -t -t -t -t -t -t -t o - o 00 - t" - o t" 00-00 c- t" - c- t" t" o - t" t" c- - _ c- o - - o c- _ o 00000000000 OOOOOÔO o 000 o I I I -- 00 - o c-c-oc- - Ñ OOt"c-oc-- - t" - 00 - c- _ I I I I I I I I I I 000 o 000000 00000000 o o o o c- - t" o c- _ t" t" qq8 8 qq8 qqqqqqq o o 00 o 00 o o o o o 00 o o o o o o o o o o = t" c- c- Ñ S c- 00 oo c- t" c- i c- t" ooo= i I - o 00-00 i I L I ò2-co oo -_oo i t" r- t" t" c- t" - c- o o-o - t" t" 00 c- o c-t"0-0 c- ---c- I I I i OO i oo t" t" t"t" o = t" 00 c- c- Ñ S c- (! 00 E i: o. ro o. c- - i: o (! i. ri 1: c. - i:.... t" 'C (! (! ri r- t. ;: i: (S -o a i: Cl o o t" t"- t" 00 t" o c- c-.. c- c- c- 00 o _ t" c- 00 o - t" c- _ - I I I I I 1.. I I I I I I, I I,..."""" I I 00 00 00 00 00 00 00 00 00 00 00 00 00 00 00 o

Tabell 2.1. forts. Renseri nr. Freon 113 Tetrakloreten Alifatiske hydrokarboner Additiv faktor Antall Range Antall Range Antall Range Antall Range Middelverdi Median prøver ppm prøver ppm prøver ppm prøver :: SD 10-2 5 10,8-22,6 5 1,20-4,63 5 0,10-0,26 0,14:: 0,07 0,11 10-4 15 0,95-21,1 15 0,05-1,06 0,36 :: 0,34 0,20 10-5 16 0,17-1,09 16 0,01-0,06 0,03 :: 0,02 0,02 11-1 5 0,4-9,9 5 0,02-0,52 0,14:: 0,21 0,06 11-2 10 0,9-3,2 10 0,05-0,16 0,10:: 0,04 0,10 11-3 5 3,5-7,7 5 0,17-0,39 0,29 :: 0,08 0,31 11-4 19 0,38-2,51 19 0,02-0,13 0,05 :: 0,03 0,05 11-5 5 24,6-56,9 5 7,9-11,9 5 0,48-0,64 0,53 :: 0,07 0,51 11-6 10 0,2-3,0 10 0,01-0,15 0,06 :: 0,04 0,05 11-7 12 1,39-16,0 12 0,07-0,80 0,27 :: 0,22 0,19 12-1 6 2,4-14,2 16 0,6-5,2 16 0,03-0,27 0,15:: 0,08 0,15 12-2 5 0,58-8,25 5 0,03-0,41 0,18:: 0,14 0,16 12-3 9 0,4-2,3 9 0,02-0,12 0,07 :: 0,03 0,07 12-4 5 0,6-3,0 5 0,03-0,15 0,09:: 0,05 0,08 13-1 5 8-17 5 -:0,1-0,5 5 0,02-0,05 0,04:: 0,01 0,05 13-2 10 6-177 10 0,01-0,35 0,13:: 0,12 0,09 13-3 5 0,5-2,0 5 0,03-0,10 0,06 :: 0,03 0,05 13-4 6 0,2-13 6 0,01-0,65 0,35 :: 0,22 0,35 13-5 5 0,4-0,5 5 0,02-0,03 0,02 :: 0,004 0,02 13-6 6 0,4-2,0 6 0,02-0,10 0,06 :: 0,03 0,05 13-7 10 1,67-5,18 10 0,08-0,26 0,16:: 0,07 0,14 13-8 16 1,3-12,1 16 0,07-0,61 0,32:: 0,14 0,33

Tabell 2.2. Oppsummering av korttidsprøver fordelt på enkeltrenseri Renseri nr. Freon 113 Tetrakloreten Alifatiske hydrokarboner Additiv faktor Antall Range Antall Range Antall Range Antall Range Middelverdi Median prøver ppm prøver ppm prøver ppm prøver :I SD l-l 2 13,0-36,7 4 19,0-27,7 4 0,95-1,39 1,19:1 0,18 1,22 2-3 3 8,8-24,2 3 0,54-1,21 0,88 :I 0,34 0,88 3-1 4 4,29-6,82 4 0,21-0,34 0,28 :I 0,06 0,28 3-4 7 10,3-110 7 0,51-5,52 2,43:1 2,01 2,04 3-5 2 5,64-5,75 2 0,28-0,29 0,29 :I 0,007 0,29 4-1 5 5,0-450 5 0,10-9,00 2,07 :I 3,88 0,49 4-3 11 1,5-94,7 11 0,07-4,74 2,38 :I 1,68 2,65 5-4 L 17 2 5,8-28 2 0,29-1,45 0,87 :I 0,82 0,87 5-7 4 3,7-7,8 4 0,19-0,39 0,26 :I 0,09 0,23 6-2 4 0,2-11,0 4 0,01-0,55 0,19 :I 0,25 0,09 6-3 3 15-331 3 0,2-1,2 3 0,04-0,71 0,31 :I 0,36 0,17 6-4 3 1,6-4,7 3 0,08-0,24 0,17 :I 0,08 0,18 6-5 5 0,2-17,9 5 0,01-0,90 0,22 :I 0,38 0,09 6-6 4 1,6-24,3 4 0,08-1,22 0,52 :I 0,51 0,39 6-7 3 0,4-3,9 3 0,02-0,20 0,10:1 0,09 0,09 6-8 2 6,5-9,0 2 0,33-0,45 0,39:1 0,08 0,39 6-9 5 3,1-13,7 5 0,16-0,69 0,40 :I 0,23 0,35 6-10 12 1,5-80,0 12 0,08-4,00 0,54:1 1,11 0,17 8-3 6 -:0,1-36,8 6 -:0,01-8-4 1 10 L 83 L 4,35 1,84 1,11 :I 0,63 1,28 8-9 5 13,8-54,0 5 0,69-2,70 L,84 :I 0,92 2,34 8-10 5 2,6-130,3 5 0,13-6,52 1,65:12,76 0,23 8-14 1 82,5 L 15,0 L 0,91 11-4 7 0,1-2,2 7 0,01-0,11 0,03 :I 0,04 0,02 11-7 6 2,2-29,1 * 6 0,11-1,46 0,59:1 0,47 0,46

Tabell 2.3. Oppsummering av langtidsprøver fordelt på type rensemaskin Maskintype Antall ppm tetrakloreten ppm Freon 113 ppm hydrokarboner Additiv faktor prøver middelverdi :: SD median middelverdi :: SD median middelverdi :: SD median middelverdi :: SD median Per 524 6,1:: 7,8 3,4 0,31 :: 0,39 0,17 Per + KFK 65 3,0:: 2,8 1,85 14,4:: 13,1 11,6 0,17::0,15 0,12 Per + HC 9 5,5:: 3,3 5,9 1,6:: 1,7 1,45 0,31 :: 0,16 0,31 KFK 15 53,8:: 51,6 36,3 0,11 :: 0,10 0,07 HC 18 12,6:: 19,5 2,05 0,25 :: 0,40 0,04 Alle prøver 631 0,29:: 0,37 0,16 Maskintyper: Per = tetrakloreten-maskin KFK = klorfluorkarbon-maskin (rensevæske Freon 113) HC = hydrokarbon-maskin