Rapport. Prøvetakings- og analysemetoder beste praksis (STAMI)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport. Prøvetakings- og analysemetoder beste praksis (STAMI)"

Transkript

1 Rapport Prøvetakings- og analysemetoder beste praksis (STAMI)

2 Forord Alt er kjemi, og vi er omgitt av kjemikalier. Noen av disse er helsefarlige og kan gi sykdom og skade. Daglig dør det personer i Norge som følge av kjemikalieeksponering. Sykdommen kommer som regel snikende etter mange år og forårsaker mye lidelse. Mye av dette kunne vært unngått. Vi har et felles ansvar for at dette ikke skjer. Prosjektet Kjemisk arbeidsmiljø i olje- og gassindustrien ble opprettet i 2007 for å gi et helhetlig bilde av den nåværende og tidligere eksponeringssituasjonen, beskrive og tette kunnskapshull og bidra til at næringen blir bedre til å håndtere risiko rundt kjemikalier i arbeidsmiljøet. Arbeidet har skjedd i et samarbeid mellom Oljeindustriens landsforening, Norsk Industri, Rederiforbundet, Landsorganisasjonen i Norge (LO), Lederne og SAFE. Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynet har deltatt som observatører. Prosjektets hovedfokus har vært å samle, skape og spre kunnskap. Mye informasjon har blitt samlet inn og presentert i rapporter og foredrag. Prosjektet har stått bak forskningsog utviklingsarbeid, og det er blitt arrangert mange aktiviteter for å øke kunnskapsnivået i bransjen. Mye av denne informasjonen er tilgjengelig på regning, men er blitt til i nær tilknytting til kjemikalieprosjektet. Noen rapporter gir et brett oversyn, andre er smalere og kanskje spissere. Det betyr også at målgruppen vil variere fra rapport til rapport. Denne rapporten er en del av denne porteføljen av rapporter, som er gitt ut i tilknytting til kjemikalieprosjektet. Vi som har arbeidet med prosjektet, har et ønske om at kunnskapen vi har opparbeidet oss tas i bruk, ikke bare i den norske petroleumsindustrien, men alle steder der kjemikalier blir benyttet. Jakob Nærheim Prosjektleder kjemikalieprosjektet

3 Prøvetakings- og analysemetoder Beste praksis STAMIrapportNr.2Årgang12(2011) ISSNnr I

4 II

5 PrøvetakingsoganalysemetoderBestepraksis Etdelprosjektiprosjektet Eksponeringforkjemikalierioljeog gassindustrien Dagenseksponeringsbilde Forfattere: Prosjektleder: BeritBakke SyvertThorud,BeritBakke,MereteHersson,HanneLineDaae,KasperF.Solbu, HelgeJohnsen,NilsPetterSkaugset,TorillWoldbæk,KristinHalgard,KariK.Heldal, AsbjørnSkogstad,YngvarThomassen,WijnandEduard,DagEllingsen Dato: Serie:STAMIrapportÅrg.12,nr.2(2011) ISSN: Sammendrag: Formåletmeddennerapporteneråbeskriveprøvetakingsoganalysemetodersomkananvendesfor åkvantifisereeksponeringfordemestaktuellekjemikalieneioljeoggassindustrien.metoderforå bestemmeeksponeringsnivåomfatterluftmålinger,målingeravhudeksponeringogbestemmelseav biomarkører.irapportengisdetogsåetkortinnblikkiprøvetakingsstrategi.kravtildokumentasjon aveksponeringsmålingererbeskrevet. Stikkord: Oljeoggassindustrien Kjemiskeksponering Prøvetakingsmetoder Analysemetoder KeyWords: Oilandgasindustry Chemicalexposure Samplingmethods Analyticalmethods III

6 Innhold Forkortelser...VI 1.Bakgrunn Innledning Kartleggingogvurderingaveksponering Administrativenormer/grenseverdier Prøvetakingsmetoder Bakgrunnstøvogaerosolfraksjoner Prøvetakereforaerosoler Prøvetakerefortotalstøv Prøvetakereforinhalerbaraerosolfraksjon Prøvetakereforrespirabelogtorakalaerosolfraksjon Prøvetakingavaerosoler noeneksempler Prøvetakereforuorganiskegasser Fargeindikatorrør Impregnertefiltre/adsorbentrør/dosimetre Prøvetakerefororganiskeforbindelser Flyktigeorganiskeforbindelser(VOC)/løsemidler Organiskeforbindelsersomforeliggersomenkombinasjonavaerosologdamp Reaktiveorganiskeforbindelser Analysemetoder Aerosoler Fiberbestemmelse Uorganiskegasser Flyktigeorganiskeforbindelseroppsamletpåadsorbent Oljetåke/oljedamp Glykoler Organofosfater Polycykliskearomatiskehydrokarboner(PAH) Reaktiveorganiskeforbindelser Endotoksiner Kvalitetssikring Direktevisendeinstrumenter...17 IV

7 7.Hudeksponering Biologiskmonitorering Noenanbefalinger Personligeluftprøver Oppbevaringogforsendelseavprøver Kravtildokumentasjonaveksponeringsmålingerog vurderinger Referanser...24 APPENDIKS...26 Vedlegg1:Oljetåkeogoljedamp...26 Vedlegg2:Direktevisendeinstrumenter...36 Vedlegg3:Hudeksponering...42 Vedlegg4:Oversiktoverprøvetakingsoganalysemetoder...49 Vedlegg5:ArbeidstilsynetsOrientering,best.nr.450(utdrag)...59 Vedlegg6: Bedrekunnskapomkjemiskeksponeringiarbeidslivet...60 Vedlegg7:Utfyllendelisteoverbransjespesifikkinformasjon...62 V

8 Forkortelser AAS Atomabsorpsjonsspektroskopi ACGIH AmericanConferenceofGovernmentalIndustrialHygienists AD Arbeidsdepartementet AES AlkaliEarthSilicates(Jordalkalisilikater) AIHA AmericanIndustrialHygieneAssociation(USA) ASTM AmericanSocietyforTestingandMaterials ATD AutomaticThermodesorption(Automatisktermodesorpsjon) ATEX ATmospheresEXploibles(ATEXapproved:Godkjentforbruki eksplosjonsfarligatmosfære) AT Arbeidstilsynet BTEX Benzen,Toluen,Etylbenzen,Xylen CEN ComitéEuropéendeNormalisation(Deneuropeiske standardiseringsorganisasjon) CMS CarbonMolecularSieve(Karbonmolekylsikt) ChipMeasurementSystem(ChipmålesystemfraDräger) DBA Dibutylamin DFG DeutscheForschungsgemeinschaft DMF N,NDimetylformamid DNPH 2,4Dinitrofenylhydrazin DOP Dioktylftalat ECD ElectronCaptureDetector(Elektroninnfangingsdetektor) EDS EnergyDispersiveXraySpectrometry(Energidispersiv røntgenspektrometri) EIMS ElectronImpactMassSpectrometry(Elektronstøtmassespektrometri) ELCD Electrochemicaldetector(Elektrokjemiskdetektor) ESI ElectrosprayIonization(Elektrosprayionisering) FID FlameIonisationDetector(Flammeionisasjonsdetektor) FLD FluorescenseDetector(Fluorescensdetektor) FoU ForskningogUtredning FPD FlamePhotometricDetector(Flammefotometriskdetektor) FTIR FourierTransformInfraredSpectroscopy(Fouriertransforminfrarød Spektroskopi) GC GasChromatography(Gasskromatografi) GFF Glassfiberfilter GSP Gesamtstaubprobenahmesampler(Tyskland)(Kassettforinhalerbar fraksjon) HDI Heksametylendiisocyanat HPLC HighPerformanceLiquidChromatography(Væskekromatografi) HS Headspace HSE Health&SafetyExecutive(UK) HSL Health&SafetyLaboratory(UK) IC IonChromatogarphy(Ionekromatografi) ICPOES InducedCoupledPlasmaOpticalEmissionSpectrometry(Induktivt kopletplasmaoptiskemisjonsspektrometri) IOM InstituteofOccupationalMedicine(Edinburgh,Scotland,UK) IPDI Isoforondiisocyanat IR InfraredSpectroscopy(Infrarødspektroskopi) IRPAS InfraredPhotoacousticSpectroscopy(Infrarødfotoakustisk spektroskopi) VI

9 ISO InternationalOrganizationforStandardization(Deninternasjonale standardiseringsorganisasjon) KOLS KroniskObstruktivLungesykdom LAL Limulusamoebocytelysattest LCMS LiquidChromatographyMassSpectrometry(Væskekromatografi massespektrometri) MCE Mixedcelluloseester MDI Difenylmetandiisocyanat MMVF ManMadeVitreousFibers(Syntetiskemineralfibre) 2MP 2Metoksyfenylpiperazin MS MassSpectrometry(Massespektrometri) MSD MassSelectiveDetector(Masseselektivdetektor) NIOSH NationalInstituteforOccupationalSafetyandHealth(USA) NPD NitrogenPhosphorousDetector(Nitrogenfosfordetektor) OLF OljeindustriensLandsforening OLS ObstruktivLungesykdom OSHA OccupationalSafety&HealthAdministration(USA) OVB OrganicVapourBadge OVM OrganicVapourMonitor OVS OSHAVersatileSampler PAH PolycyclicAromaticHydrocarbons(Polycykliskearomatiske hydrokarboner) PAT ProficiencyAnalyticalTestingPrograms PE PerkinElmer PID PhotoIonizationDetector(Fotoionisasjonsdetektor) 2PP 2Pyridylpiperazin PTFE Polytetrafluoretylen(Teflon) Ptil Petroleumstilsynet PTRMS ProtonTransferMassSpectrometry(Protonoverføring massespektrometri) PVC Polyvinylchloride(Polyvinylklorid) SEM Scanningelektronmikroskopi SIM SelectingIonMonitoring STAMI Statensarbeidsmiljøinstitutt STHF SykehusetTelemarkHelseforetak TCD ThermalConductivityDetector(Termiskledningsevnedetektor) TD Thermodesorption(Termodesorpsjon,varmedesorpsjon) TDI Toluendiisocyanat TEM Transmisjonelektronmikroskopi TVOC TotalVolatileOrganicCompounds(Totalmengdeflyktigeorganiske forbindelser) UV Ultrafiolett VOC VolatileOrganicCompounds(Flyktigeorganiskeforbindelser) WASP WorkplaceAnalysisSchemeforProficiencyTesting WHO WorldHealthOrganization(VerdensHelseorganisasjon) XRD Xraydiffraction(Røntgendiffraksjon) VII

10 1 1.Bakgrunn Formåletmeddennerapporteneråbeskriveprøvetakingsoganalysemetodersomkananvendesfor åestimereeksponeringvedopptakgjennomlunger(lufteksponering),hud(hudeksponering),samt metodersomtarhensyntilalleopptaksveier(biomonitorering).deflestetyperprøvetakingsutstyrog direktevisendeinstrumentersomnevnesirapportenermeromfattendebeskrevetavamerican ConferenceofGovernmentalIndustrialHygienists(ACGIH)(ACGIH2001).Irapportengisdetogsået kortinnblikkiprøvetakingsstrategi,menformerdetaljeromdette,samtvurderingavanalysesvar henvisesdettilarbeidstilsynets(at s)orienteringbest.nr.450 Kartleggingogvurderingav eksponeringforkjemiskeogbiologiskeforurensningeriarbeidsatmosfæren (AT,best.nr.450).I appendikserdetvedlagtdybdeinformasjonomenkeltetemaer. 2.Innledning 2.1.Kartleggingogvurderingaveksponering Deterutarbeidetenstandard,NSEN689 Veiledningforvurderingaveksponeringforkjemiske stoffervedinnåndingogmålestrategiforsammenligningmedgrenseverdier,somskisserer strategierforkartleggingogvurderingaveksponeringforforurensningeriarbeidsatmosfæren.den amerikanskeyrkeshygienikerforeningenharutgittenboksomogsågirveiledningikartleggingsog vurderingsprosessen(aiha2006).iat sorienteringbest.nr.450 Kartleggingogvurderingav eksponeringforkjemiskeogbiologiskeforurensningeriarbeidsatmosfæren erdetgittenmer detaljertveiledningikartleggingsogvurderingsprosessen.strukturenikartleggingsstrategienerat informasjonsamlesinnogvurderesogderettertrekkesenavfølgendekonklusjoner: Eksponeringersålavatkartleggingenkanavsluttesograpporteres Eksponeringersåhøyattiltakmågjennomføresogfølgesoppmednykartlegging Merinformasjonomeksponeringsnivåernødvendig.Fortsetttilnestetrinni kartleggingsprosessen. Kartleggingsogvurderingsprosessenbeståravfiretrinnogforhverttrinnøkerkravettil dokumentasjon: 1. Innledendevurdering 2. Forundersøkelse 3. Detaljertundersøkelse 4. Periodiskemålinger Enkarakteriseringaveksponeringenbørgietbildeavhvilkekomponentersomertilstedei arbeidsmiljøet(kvalitativbestemmelse)ogihvilkekonsentrasjonerdeforeligger(kvantitativ bestemmelse).metoderforåbestemmeeksponeringsnivåomfatterfølgendetypermålinger: Luftmålinger,somvilgietmålforeksponeringviainnånding Målingeravhudeksponering/huddeponeringsomvilgietmålforopptakviahud Bestemmelseavbiomarkører,somvilgietmålfortotalinterndoseuavhengigav eksponeringsvei Hviseksponeringsomfølgeavinnåndingskalkartlegges,vilpersonligeprøveripustesonenvære mestrepresentativefordeneksponeringmanutsettesfor.skalmanderimotbestemmetotal

11 eksponering,dvs.eksponeringviaalleeksponeringsveier,vilbiologiskeeksponeringsindikatorergiet bedremålfordentotaleeksponeringen.dersommanskalbestemmepersonligeksponeringfor arbeidstakeresombenytteråndedrettsvernskalprøvetakingsutstyretplasseresunderverneutstyret. Ipraksiserdetteoftesværtvanskeligpågrunnavmanglendeplass.Målingerutenforverneutstyret kanimidlertidgiinformasjonommuligeksponeringdersomverneutstyretikkefungereroggi informasjonombrukavverneutstyrernødvendig.vedkorttidsmålingerkanprøvetakingsutstyret holdesavenannenpersoniarbeidstakerspustesoneforåfåetmålforpersonligeksponering. Stasjonæreprøvervilvanligvisunderestimerearbeidstakerenspersonligeeksponeringfordimange aktivitetersommedførereksponeringikkeblirtatthensyntilnårprøvetakerenplasseresstasjonærti arbeidsmiljøet.idetilfellenehvorforurensningenerhomogentfordeltutenspesiellekilder,vil stasjonæremålingerkunnegiettilfredsstillendeestimatavluftkonsentrasjonenilokalet.stasjonære prøveregnersegtilovervåkingavbakgrunnsnivå,tillekkasjesøkingogtilvurderingavtiltak. Dersomprøvesvareneskalsammenliknesmotadministrativenormer(AT,best.nr.361),måprøvene væretattsompersonligeprøver. 2.2.Administrativenormer/grenseverdier Føreksponeringforenforurensningmåleserdetviktigåhatenktigjennomfølgendespørsmål: Hvaerhøyt? Hvaerlavt? ellerhvakanmåleresultatersammenlignesmed INorgeharArbeidstilsynetfastsattadministrativenormer(ADN)forforurensningeriarbeidsluft(AT, best.nr.361).normenebrukesivurderingavomdetforeliggerhelsefarligeforholdpåarbeidsplasser derluftenerforurensetavkjemiskestoffer.vanligvisangirnormenehøyestakseptable gjennomsnittskonsentrasjonoveret8timersskift.dissenormeneersattutfratekniskemuligheter, økonomiskehensynogmedisinskevurderinger.demåderforikkeoppfattessomskarpegrenser mellomufarligeogfarligekonsentrasjoner.slikeskarpegrenserfinnesikke,noesombl.a.skyldes biologiskeforskjellermellomindivider.itilfellerderflereforskjelligeforurensningervirkersamtidig, eksponeringstidenerlengreenn8timerellerdetforekommerhardtfysiskarbeidsamtidigmed luftforurensingen,børmiljøetvurderesstrengereenndetnormeneangir.normeneeranbefalinger ogblirførstjuridiskbindendeetterkonkretepåleggellerforskrifterfraarbeidstilsynet. AT sadministrativenormeromfatterikkekorttidsverdier(15min.verdier(stelverdier)),mensom entommelfingerregelforhvorstoreoverskridelsersomkanaksepteresiperioderpåinntil15min. leggeratfølgendeoverskridelsesfaktorertilgrunn(detforutsettesatgjennomsnittskonsentrasjonen for8timersskiftetholdesundernormen): Områdefornorm Kanoverskridesmed Overskridelsesfaktor Normermindreellerlik1 200%avnorm 3 Normerover1tilogmed10 100%avnorm 2 Normerover10tilogmed100 50%avnorm 1,5 Normerover100tilogmed %avnorm 1,25 Forendelstoffermedfareforakuttforgiftningellermedsterkirriterendevirkningerdetangitten maksimalkonsentrasjonsomikkemåoverskrides,entakverdi.normerforstofferavdennekategori ermerketmedt. 2

12 Nårflereforskjelligestofferforekommeriblanding,kandehaenstørrevirkningenn summen av virkningenedeharhverforseg(synergistiskeffekt)ellerentilsvarendemindrevirkning (antagonistiskeffekt).idetilfellerhvordetikkeforeliggerenslikforsterkendeellersvekkende virkning,kandensammenlagtevirkningenavflerestoffervurderesutfrasummasjonsformelen. Dettegjelderbarestoffersomharenlikvirkningpåorganismen(additiveffekt). Summasjonsformelen:C/N=C 1 /N 1 +C 2 /N 2 + +C n /N n C 1 angirmåltkonsentrasjonavstoffnr.1ogn 1 angiradministrativnormforstoff1osv. Summenavdisseleddenemåværemindreenn1foråoverholdenomenforblandingen. Summasjonsformelenermyebruktiforbindelsemedløsemiddelblandinger. Vedvurderingaveksponeringover12timersskiftharPTILiAktivitetsforskriften 34(veiledningen) følgendetilleggtiladministrativenormer:foråkorrigerenormenforenarbeidsperiodepå12timer, børdetbrukesensikkerhetsfaktorpå0,6.dvs.12timersnorm=0,68timersnorm. ( StofferutenADNerenspesiellutfordringfordiArbeidstilsynetkanforlangeateksponeringenfor slikestofferholdesunderkontroll.dettekangjøresvedatbedriftenfastsetterbedriftsinterne kriterierogbenytterdisseikartlegginger.grunnlagetforslikekriterierkanværenormereller grenseverdierfraandreland,kriteriedokumenterogtoksikologiskedatafordetaktuellestoffeteller forstoffermedlignendekjemiskeegenskaper.forstofferhvormanikkehartilstrekkeligkunnskap omhelsefaren,børdetgjennomføresarbeidsmiljøtiltaksomredusererellerutelukkereksponering,jf. arbeidsmiljøloven 44(1)og 45. Arbeidstilsynetsinternettsidergirinformasjonomgrunnlagetforfastsettelseavadministrative normer( IDLHverdier IDLHverdier(ImmediatelyDangeroustoLifeorHealth)kanbenyttesforvurderingavakutthelsefare vedkortvarighøyeksponering.nioshdefinereridlhverdierpåfølgendemåte: IDLHverdienerdenluftkonsentrasjonenavenforurensningsomutgjørenfarefortapavliv,eller umiddelbarellerforsinketpermanenteadversehelseeffekterellerhindrerrømningfraenslik atmosfære( langrekkeforbindelser( etablertforåangivedhvilkekonsentrasjonerbrukavverneutstyrvarnødvendig. VedoppholdisonerhvordetkanoppståIDLHnivåererdetnødvendigmedmaksimalbeskyttelse (friskluftsutstyrmedovertrykk). 3.Prøvetakingsmetoder 3.1.Bakgrunnstøvogaerosolfraksjoner Enaerosolerdefinertsomethvilketsomhelstdisperstsystemavvæskeellerfastfasepartiklerien gass(vincent2007),medandreordallepartikler,ivæskeellerfastform,someksistereriluft(elleri enannengassblanding).eksemplerpånaturligdannedeaerosolererf.eks.snøstorm,skyeneetteret vulkanskutbrudd,tåkeogvanligeskyer.sopp,virusogbakterieriluftblirogsåregnetsomnaturlig genererteaerosoler,mensluftaif.eks.shakerrommetvilværeenmenneskeskaptaerosol. 3

13 Detsomblirkaltstøveregentligdefinertsomenaerosolavbarefastepartiklersomvedmekanisk nedbrytningharfåttenpartikkelstørrelsefrasubµmtil100µm(nieboeretal.2005).partikleri væskefaseinngårikkeidetvivanligviskallerstøvtilforskjellfraenaerosolsomkaninneholdebåde fastepartiklerogpartiklerivæskeform. Totalstøveretbegrepsomerinnarbeidetisammenhengmedarbeidsmiljømålinger,ogformangeer detdenfraksjonensommålesmedensåkalttotalstøvkassett.fleretyperprøvetakereharvært konstruertforåsamleopptotalstøv,ognoenavdemerfremdelesiutstraktbruk.dethariettertid vistsegatoppsamlingskarakteristikkentildeforskjelligeprøvetakernevarierermye,noesomkan føretilulikeresultateravmålingerutførtisammeatmosfære.densåkaltetotalstøvkassettener tradisjoneltblittbruktveddeflesteeksponeringsmålingerinorge,ogsåioljeindustrien.idager fortsattmangenorskeadministrativenormerbasertpåbrukav totalstøvkassetten. Helserelaterteaerosolfraksjoner Istartenav1970årenebegyntemanåundersøkepenetrasjonseffektivitetenavpartiklergjennom neseogmunn.utfraeksperimenterbledetfunnetatinhalasjonseffektivitetentilenpartikkelkunne forklaresutfradenaerodynamiskediameteren(d ae )tildenindividuellepartikkelen.dissearbeidene kuliminerteimidtenav1990talletmedeninternasjonalenighetometsettharmoniserte anbefalingersominvolverteinternationalorganizationforstandardization(iso),comitéeuropéen denormalisation(cen)ogamericanconferenceofgovernmentalindustrialhygienists(acgih). Disseorganisasjoneneidentifisertetrekurversomrepresentererhelserelaterteaerosolfraksjoner; hveravkurvenedefinererhvilkekravsomskalstillestiloppsamlingseffektivitetentilen luftprøvetakersomfunksjonavaerodynamiskdiameter.dissetrefraksjoneneeralleidentifiserte medbakgrunniaerosolfysikkoglungefysiologi.fig.1viseroppsamlingseffektiviteteniprosentfor deulikehelserelaterteaerosolfraksjonene.ifig.2erdetgittenskisseoverhvoriluftveienemanfår avsattdeulikeaerosolfraksjonene. Inhalerbaraerosolfraksjon(f inh ) Inhalerbaraerosolfraksjonerdenfraksjonen/delenavdentotalemengdenpartiklerilufta(bådefasteog væskepartikler)somkommerinnikroppengjennomneseog/ellermunnvedpusting.denaerodynamiske diameterenermindreellerlik100µm.dennefraksjonenerviktigforhelseeffekteriallestederav respirasjonssystemet,somf.eks.vedrhinitis,kreftineseoglungeogandreluftveislidelser. Torakalaerosolfraksjon(f tor ) Dennefraksjoneninneholderpartiklersomkanavsettesnedenforstrupehodet(larynx)dvs.atdetrenger innidentrakeobronkialedelenavlungene.dennefraksjonenerviktignårdetgjeldehelseeffektersom astma,obstruktivelungesykdommer(olsogkroniske;kols),bronkittoglungekreft.partikkelstørrelsen tilsvarerfraksjonenavdeninhalerbareaerosolensomharet50% cutoff vedenaerodynamiskdiameter på10µmog1% cutoff vedd ae =28µm. Respirabelaerosolfraksjon(f res ) Dennefraksjoneninneholderdepartiklenesomtrengernedidenalveolæredelenavlungene,dvs.til bronkiolerogalveolæreblærerogkanaler.fraksjonenerviktigvedf.eks.utviklingavkroniske sykdommersomemfysemogstøvlungesykdommer.partikkelstørrelsensvarertil50% cutoff ved end ae =4µmog1% cutoff vedd ae =10µmforinhalerbaraerosol. Torakalogrespirabelaerosolfraksjonerbeggeunderfraksjoneravdeninhalerbarefraksjonen. 4

14 Prøvetakingseffektivitet (%) Respirabel Torakal Inhalerbar Aerodynamisk diameter, (µm) Figur1.Kurversomviserrespirabelogtorakalaerosolfraksjonsomfunksjonavaerodynamisk diameter,ogsomunderfraksjonavinhalerbarfraksjon,nsen481. Trakeobronkialaerosolfraksjon Dennefraksjonenerdifferansenmellomtorakalogrespirabelaerosolfraksjon.Denbeståravpartiklersom bliravsattnedenforstrupehodet,menikkesålangtnedsomtildenalveolæredelenavlungene. Ekstratorakalaerosolfraksjon Dennefraksjonenerdifferansenmellominhalerbarogtorakalaerosolfraksjon.Detteerfraksjonen meddenstørstepartikkelstørrelsenavdeninhalerbareaerosolenogdenavsettesderforideøvre luftveiene(nese/munn). 5

15 Inhalerbar Torakal Respirabel Figur2.Skisseoverluftveienemedplasseringavdeulikehelserelaterte regioneneavluftveissystemet. MedutgangspunktidissekriterieneanbefalerATatmanmåtahensyntildissefraksjonenemed tankepåvurderingavhelsefare,ogvelgeprøvetakingsutstyrsomoppfyllerkravenetil oppsamlingseffektivitetfordeulikefraksjonene(sebest.nr.450).deterderfornaturligog formålstjeneligatmanienkartleggingaveksponeringsforholdeneioljeindustrienfokusererpåalle dissetrehelserelaterteaerosolfraksjonene. 3.2.Prøvetakereforaerosoler Prøvetakerefortotalstøv TradisjoneltharmaniNorgebestemttotalstøvvedhjelpavlukket37mmMilliporefilterkassetter medenprøvetakingshastighetpå2,0l/min.filtertypevelgesutfrahvilkentypeaerosolsomskal bestemmes.eksemplerpåfiltertypersombrukesiforbindelsemedgravimetriskebestemmelserer (støvtypeerangittiparentes): Celluloseacetat/mixedcelluloseesterfilter(steinstøv) Polyvinylklorid(PVC)filter(sveiserøyk) Kvartsfilter(dieseleksospartikler) Teflonfilter(inneklima) Glassfiberfilter(bioaerosoler/endotoksiner) 6

16 Prøvetakereforinhalerbaraerosolfraksjon Detfinnesnoenfåprøvetakeresomerutvikletforpersonligprøvetakingogsombestemmerden inhalerbareaerosolfraksjonen.aktuelleprøvetakingskassetterer: IOMkassett,prøvetakingshastighet2,0l/min GSPkassett,prøvetakingshastighet3,5l/min PAS6kassett,prøvetakingshastighet2,0l/min Prøvetakereforrespirabelogtorakalaerosolfraksjon Syklonererentypeprøvetakersombaserersegpåådeleaerosoleniforskjelligepartikkelstørrelser vedhjelpavsentrifugalkrefterimotsetningtildeflesteandreprøvetakeresombruker gravitasjonskreftene.totypersyklonerermyebruktogerveldokumentert: Syklonforrespirabelaerosolfraksjon,prøvetakingshastighet2,2l/min(Casella,UK) Syklonfortorakalaerosolfraksjon,prøvetakingshastighet1,6l/min(BGI,USA) Prøvetakingavaerosoler noeneksempler Sveiserøyk Sveiserøyksamlesvanligvisopppålukket25mmtotalstøvkassettmedPVCfiltermedenpumpeflow på2,0l/min. Kvarts Kvartsholdigstøvsamlesvanligvisoppvedbrukavrespirabelsyklonmedcelluloseacetat membranfilter. Dieseleksospartikler Dieseleksospartiklerforbestemmelseavelementærtkarbonsamlesopppålukket37mmtotalstøv kassettmedkvartsfilterogenpumpeflowpå2,0l/min. Fibre Asbestfibre,keramiskefibre,AESfibre,mineralullfibresamlesopppååpen25mmsorte filterkassetter(medledendemidtstykke)medcelluloseacetatfiltermedrutenettmønster.en pumpeflowpå2,0l/minervanlig. Bioaerosoler Avbiologiskefaktorerioljeindustrienerendotoksindenviktigste.Endotoksinsamlesopppå glassfiberfiltreipas6kassettermedenpumpeflowpå2,0l/min. 3.3.Prøvetakereforuorganiskegasser Fargeindikatorrør Enenkelograskmetodeforåmåleuorganiskegassereråbenyttefargeindikatorrør. Fargeindikatorrøreneinneholderenadsorbent(etbæremateriale)somerbelagtmedetstoff spesifiktreagenssomnårdetreagerermeddenaktuellegassen,førertilenfargeforandringirøret. Lengdenavfargesonenkanlesesavdirektepåenskalapårøret.Prøvermedindikatorrørtasmed spesialtilpassedepumper,oftemanuellestempelpumper,medetslagvolumpå100ml.antall pumpeslagerspesifisertforhvertyperør.prøvetakingstidenmedslikerørerfranoensekundertilfå minutterogavlestverdirepresentererenkorttidsverdi/øyeblikksverdi.

17 Detfinnesogsåetvisstutvalgavfargeindikatorrørtilpassetspesiellebatteridrevnepumpersamt fargeindikatorrørbasertpådiffusjon(passiveindikatorrør)forbruktillangtidsmålinger. Detfinnesflereleverandøreravfargeindikatorrør: Dräger Gastec Kitagawa MSA/Auer EnmoderneutgaveavdetradisjonellefargeindikatorrøreneerDrägerChipMeasurementSystem (DrägerCMS).Hverchiphar10kapillærrørfyltmedetsubstansspesifiktreagens.Chipenplasseresi etspesialtilpassetpumpesystem/analysatorhvorprøvensugesgjennomkapillærrøret. Fargeforandringenregistreresavenoptoelektronisksensorogvisesietdisplaysomkonsentrasjoni ppm. Interferens/kryssfølsomheterdetstørsteproblemetvedbrukavfargeindikatorrør,ogdeterderfor viktigåvitehvilkeandreforbindelsersomkanværetilstedeiarbeidsatmosfærenderprøvenetas. Fargeindikatorrørfinnesogsåforetutvalgavløsemidler/organiskeforbindelser.Interferensvil kunneværeetproblem,ogisammensatteløsemiddelatmosfærerkandetværevanskeligselektivtå måleønsketkomponentmeddennetypemåleutstyr Impregnertefiltre/adsorbentrør/dosimetre Mangeuorganiskegasserogaerosolerkansamlesopppåimpregnertefiltre,impregnerte adsorbentrørellerdosimetremedimpregnerteadsorbenterellerfiltre.prinsippeterbasertpåen kjemiskreaksjonmellomforurensningenogetkjemiskreagens,somdannerenstabilforbindelse. Impregnertefiltrekanpakkesivanligeluftprøvetakingskassetter.Aktuelleeksemplerer: Kaliumhydroksidimpregnertefiltreforbestemmelseavhydrogenfluorid(HF), hydrogenklorid(hcl),fosforsyre(h 3 PO 4 ),salpetersyre(hno 3 )ogsvovelsyre(h 2 SO 4 ) Natriumjodidimpregnertefiltreforbestemmelseavnitrogendioksid Svovelsyreimpregnertesilicagelrørforbestemmelseavammoniakk 3.4.Prøvetakerefororganiskeforbindelser Flyktigeorganiskeforbindelser(VOC)/løsemidler Aktivprøvetakingmedadsorbentrør Denmestvanligeprøvetakingsmetodenforflyktigeorganiskeforbindelser(VOC)ogløsemidleriluft eroppsamlingpåfasteadsorbenter.detteskjerentenvedenaktivoppsamlingsmetodemedpumper ogadsorbentrørellervedenpassivmetodemeddiffusjonsprøvetakere(dosimetre)medegnet adsorbent. Vedaktivprøvetakingblirenkjentmengdeluftpumpetgjennometprøverørfyltmedenadsorbent. Detfinnesforskjelligetyperbatteridrevnepumpersomkanbenyttesbådetilpersonligeog stasjonæremålinger.forprøvetakingmedadsorbentrørerpumpeflowiområdet20 200ml/min detmestvanlige. Adsorbentrørharvarierendekapasitetforulikekomponenter.Foråunngåoverbelastningavrørene måderforbådeprøvetakingstidogoppsamlingshastighetpårørenetilpassessituasjonen.deter vanligåbenytteenoppsamlingshastighetpå50ml/min.forkullrørvilideflestetilfelleren 8

18 prøvetakingstidpå34timer,dvs.etluftvolumpå1012liter,værepasseforåunngå overbelastningavrørene. Detfinnesenrekkeforskjelligekommersielttilgjengeligeadsorbentrørsomeregnetforoppsamling avflyktigeorganiskeforbindelser.deviktigstetypeneavadsorbenterer: Kullbaserteadsorbenter - Aktivtkull(AnasorbCSC) - Syntetiskkull(Anasorb747) - GrafitisertCarbonblack(Carbopack,Carbotrap) - Carbonmolecularsieve(Carboxen,Spherocarb,AnasorbCMS,Carbosieve) Silicagel MolecularSieve(Molekylsikt) Organiskepolymere(Tenax,Chromosorb106,Anasorb727,AmberliteXAD2,4,7,Porapak) Deflesteadsorbentrørbeståravenhoveddelogenkontrolldel.Mengdenadsorbentihoveddelog kontrolldelforeliggervanligvisiforholdet2:1.hvisdetvedanalyseavslikerørpåvisesmerenn25% avenkomponentikontrolldelen,erdetmulighetforatnoeogsåharpassertgjennomrøret.røret ansesdasomoverbelastet,ogdenmålteverdien(sumavhovedogkontrolldel)måansessomen minimumsverdi. Denmestbrukteaktivemetodenformålingavløsemidler/flyktigeorganiskeforbindelser(VOC)iluft errørmedaktivtkullsomadsorbent.kullrøreneskapasitetvilvarieremedhvilkentypeløsemiddel og/ellerhvilkenblandingavløsemidlersomforeligger.genereltkanmansiatflyktigepolarestoffer adsorberesdårligerepåkullennliteflyktigeupolarestoffer.formålingavf.eks.etanologdietyleter, anbefalesderforkortereprøvetakingstidog/ellerlavereoppsamlingshastighetforåunngå overbelastningavkullrøret.ulikadsorpsjonsevnekanogsåforårsakeat tyngre løsemidlerkan forskyve lettere løsemidlertilkontrolldelen(f.eks.styren/aceton).sværtflyktigeløsemidler(f.eks. diklormetan)vilogsåkunnediffundereinterntirøretvedlagring.oppbevaring/lagringi kjøleskap/fryseboksetterprøvetakingvilistorgradreduseredenneeffekten.ekstremthøy luftfuktighetvilreduserekulletskapasitet. Selvomaktivtkulleranvendeligformålingavdeflestevanligforekommendeløsemidler,finnesdet noenunntak.f.eks.anbefalesdetåbrukerørmedsilicagelsomadsorbentformålingavmetanol. Silicagelkanogsåværeenegnetadsorbentformålingavketonerfordiendelketonerikkeer lagringsstabilepåkull.detteerspesielttilfelleforcykloheksanon.genereltsettharsilicagellavere kapasitetforløsemidlerennkullrør,oginoentilfellerkandetderforværeaktueltåtaparallelle prøvermedsilicagelogkullhvisdetermistankeomatdetbådeerketonerogandreløsemidlertil stedeiluften. Adsorbenterberegnetpåtermodesorpsjon(ATDrør)benyttesogsåsomoppsamlingsmediumfor flyktigeorganiskeforbindelser.atdrørkanbrukesbådesomenaktivogenpassivmetode.den mestbrukteadsorbentenertenaxta,menchromosorb106ogkullbaserteadsorbentersom Carbotrap,Carbopack,CarboxenogSpherocarbbrukesogså.TenaxTAerbestegnettilåsamleopp forbindelsermedkokepunktiområdet60250 o C.ØnskermanåmåleVOCforbindelseroveret bredereflyktighetsområde,erdetoftenødvendigmedflereadsorbenteravulikstyrke,enteni sammeatdrørellermedflererørkobletiserie. Valgavadsorbent(type,produsent)måogsåværetilpassetdenanalysemetodensomskalbenyttes. Adsorbentrørfortermiskdesorpsjonertilpassetdenenkeltetermodesorpsjonsinjektorogmåderfor bestillesfraanalyselaboratoriet. 9

19 ATDmetodensomaktivmetodebrukesmyetilVOCscreening,f.eks.tilbestemmelseavtotalVOC (TVOC)iinnemiljøerutenspesielleforurensningskilder.Prøvetakingsbetingelsenebøravpassesi hvertenkelttilfelle,avhengigavløsemiddeltype(r)ogantattkonsentrasjonsnivå,menen prøvetakingshastighetpå50ml/minervanlig,ogettotaltluftvolumpåmaksimalt6liter(2timers prøvetid)ertilstrekkeligiinnemiljøsammenheng.atdmetodenharbedrefølsomhetenn tradisjonellevæskedesorpsjonsmetoder(sekap.4.4.)ogvilsomaktivmetodederforhaenfordelved kartleggingaveksponeringvedmegetkortvarigearbeidsoperasjoner,spesieltforforbindelsermed megetlavnorm,somf.eks.benzen. Passivprøvetaking/diffusjonsprøvetakingmeddosimetre. Vedpassivprøvetaking prøvetakingutenpumpe foregåroppsamlingavkomponenteneiluften veddiffusjoninnpåenadsorbent.prøvetakernekallesderfordiffusjonsprøvetakereellerdosimetre. Mengdengasssomadsorberespr.tidsenhetbestemmesavprøvetakerensgeometri,gassens diffusjonskoeffisientogkonsentrasjoneniluftenogbyggerpåfickslov N=DAdc/dx(1) hvor: N=diffusjonshastigheten D=diffusjonskoeffisienten A=diffusjonskammeretsareal dc/dx=konsentrasjonsgradient IntegrasjonavFickslov(1)overengittdiffusjonslengdeLgir: N=DA(C m C a )/L (2) hvor: C m =konsentrasjonv/membran, C a =konsentrasjonv/adsorbent ForeffektiveadsorbentersettesC a =0ogdessutenantarmanatC m =C 0,hvilketgir: N=DAC 0 /L (3) hvor: C 0 =luftkonsentrasjon Oppsamletmengdemitidsrommettblirda: m=nt=dac 0 t/l (4) MengdenmbestemmesiGCanalysen,ogfølgeligkanluftkonsentrasjonenC 0 beregnes.faktoren DA/Luttrykkerdosimetretsoppsamlingshastighet.DiffusjonskoeffisientenDerspesifikkforhvert enkeltstoffogkanbestemmeseksperimenteltellerestimeresteoretiskmedulikemetoder (Hirschfeldermetoden(Hirschfelderetal.1948),FSGmetoden(Fulleretal.1966)). Diffusjonskoeffisientenertrykkogtemperaturavhengig(ca.0,14%forandringpr.mmHgogca.0,5 %forandringpr. K). Detfinnesflereforskjelligedosimetreformålingavorganiskeløsemidlerpåmarkedet,med forskjelligfysiskutformingogfølgeligforskjelligoppsamlingshastighet(samplingrate).grovtsettkan dosimetreinndelesitohovedgrupper,badgetypenogrørtypen,hvoravbadgetypenharhøyere oppsamlingshastighet. 10

20 Eksemplerpåbadgetypen: 3MOVM3500og3MOVM3520 oppsamlingshastighet20 40ml/min SKCOVB575 oppsamlingshastighet10 20ml/min Radiello3310 oppsamlingshastighet40 100ml/min Eksemplerpårørtypen: DrägerORSA5(DrägerBiocheckSolvents) oppsamlingshastighet4 10ml/min PerkinElmerdiffusjonsrør(ATDrør) oppsamlingshastighet0,2 0,6ml/min VedpassivprøvetakingsettesendiffusjonshettepåATDrøretsprøvetakingsende,mensdenandre endenavrøretforseglesmeden Swagelokendcap.Passivprøvetakingkanbenyttesved gjennomsnittsmålingeroverskiftetiarbeidsmiljøermedforventeteksponeringogoverlengre måleperioder(3dagertil4uker)vedmålingeriuteluftellerinneklimahvordetikkeernoenspesielle forurensningskilder.ienarbeidsatmosfærehvorforurensningeneerkjent,f.eks.vedmålingavbtex (benzen,toluen,etylbenzenogxylen)vilpassivprøvetakingmedatdrørkunneværeetalternativtil tradisjonellekullrørellerdosimetre. Denstorevariasjonenioppsamlingshastighetforulikedosimetrebetyratdedosimetresomhar lavestoppsamlingshastighetikkealltidegnersegforkorttidsmålingerfordideteksjonsgrensenblirfor høy.dettevilværespesieltkritiskforløsemidlermedveldiglavnorm,somf.eks.benzenhvor administrativnormer1ppm.unntaketvilværeperkinelmerdiffusjonsrørsomanalyseresvedhjelp avtermodesorpsjon.eksemplerpådeteksjongrenserforbenzenforulikedosimetresamtaktive metoder(15min.prøvetakingstid)ervistitabellennedenfor. Tabell1.Deteksjonsgrenserforbenzenmedulikeløsemiddelprøvetakereved15min.prøvetakingstid Prøvetaker Prøvetakingshastighet Desorpsjonsbetingelser/ Deteksjonsgrense forbenzen(ml/min) analysemetode (ppm) Aktivemetoder: ATDrør 50 ATDGCMS 0,0013 Kullrør 50 1,5ml 1,GCFIDm/split 0,27 Passivemetoder: PEATDrør 0,5 2 ATDGCMS 0,13 Radiello ,0ml 1,GCFIDm/split 0,34 3MOVM ,5 3,0ml 1,GCFIDm/split 0,77 SKCOVB575 16,0 3,0ml 1,GCFIDm/split 1,7 DrägerOrsa5 6,44 3,0ml 1,GCFIDm/split 4,2 1 Desorpsjonsvolumiml 2 Oppsamlingshastigheteravhengigavtypeadsorbent Dennetabellenindikereratdersomprøvetakingstidenervesentliglavereenn15min,vilATDrør (aktivmetode)væredenenestemetodensomertilstrekkeligfølsomforåkunnemåle benzenkonsentrasjonerpå1/10avnorm(administrativnormer1ppm). Dosimetreegnersegdessutenbestforpersonligemålingerfordienkeltedosimetreeravhengigeav engittminstelufthastighetforbioverflaten,f.eks.vedatpersonensombærerdosimeteretpåseger ibevegelse. Fordelenevedåbrukepassiveprøvetakereiforholdtilaktivprøvetakingvedpersonligemålingerer bl.a.atprøvetakingenerenklerefordidetikkeerbehovforpumper.prøvetakingenerdermed 11

21 12 mindretilhinderforpersonendetmålespå,ogdeterenkeltåmålepåmangepersonersamtidig. Noendosimetre,spesieltbadgetypen,hardenulempenatdeermerutsattforsprut.Dosimetrene desorberesoganalyserespåtilsvarendemåtesomadsorbentrørenefraaktivprøvetaking(sepkt. 4.4) Organiskeforbindelsersomforeliggersomenkombinasjonavaerosologdamp Fororganiskeforbindelsersomforekommerbådesomaerosologdamperdetnødvendigmedet såkalt samplingtrain,etsystemsomkansamleoppbådeaerosologdampavdeaktuelle forbindelsene.mestbruktislikesammenhengererenkombinasjonavenfilterkassettiseriemeden adsorbent.adsorbentenkanværepakketifilterkassettenbakfiltretellersomadsorbentrøriserie bakkassetten.slikeoppsettbenyttesbl.a.tilprøvetakingavoljetåke/oljedamp,glykoler, organofosfaterogpolycykliskearomatiskehydrokarboner(pah). Oljetåke/oljedamp Oljetåkeeroljedråperiluft.Omoljenforeliggersomdråperellerdampiluftenbestemmesavoljens flyktighet,temperaturenioljenogomgivelseneogmulighetenformekaniskdråpedannelse.luften kaninneholdeoljedamputendråper,ogformindreflyktigeoljerkanlufteninneholdedråperuten målbaremengderdamp.endetaljertbeskrivelseavproblemstillingerknyttettilprøvetakingav oljetåkeogoljedampliggervedlagtivedlegg1. Tiloppsamlingavoljetåke/oljedampbenyttesen37mmtotalstøvkassettmedglassfiberfilter+ celluloseacetatfiltermedetkullrørkopletiseriebak.pumpehastighetpåca.1,4l/minog prøvetakingstidpåca.2timeranbefales.pågrunnavavdampingfrafiltretoginnirøretunder prøvetakingenvilmetodentilenvissgradkunneunderestimereaerosolfasenogoverestimere dampfasen.flyktighetenavoljenvilværeavgjørendeforhvorstordenneeffektener.foroljermed kokepunktoverca.300 o Cvilavdampingenfrafiltretværeliten. Glykoler Medglykolermenesheretylenglykol(monoetylenglykol,MEG,1,2etandiol),dietylenglykol, propylenglykol(1,2propandiol)og1,3butylenglykol(1,3butandiol).oppsamlingavglykolergjøres vedhjelpavensåkaltoshaversatilesampler(ovssampler)sombeståravetglassfiberfilter(13 mm)etterfulgtavxad7adsorbent.anbefaltpumpehastigheter1,4l/min. Organofosfater Organofosfaterfraoljersamlesoppvedhjelpav37mmtotalstøvkassettmedglassfiberfilteroget Chromosorb106adsorbentrøriseriebak.Anbefaltpumpehastigheter1,5l/min. Polycykliskearomatiskehydrokarboner(PAH) PAHsamlesoppvedhjelpavsortfilterkassettmedteflonellerglassfiberfilteretterfulgtavXAD2 adsorbentpakketikassettenbakfiltretelleriadsorbentrøriseriebakfilterkassetten.anbefalt pumpehastigheter2,0l/min Reaktiveorganiskeforbindelser Noenorganiskeforbindelsererreaktiveogustabile,ogerderforikkeegnetfordirekteoppsamlingpå adsorbenter.disseforbindelsenereageresderforioppsamlingstrinnetmedetegnet derivatiseringsreagensogdanneretstabiltderivatsomkananalyserespålaboratorietietterkantav prøvetakingen.derivatiseringioppsamlingstrinnetbenyttesogsåforågjøremetodenmerspesifikk ogforåøkemetodensfølsomhet. Organiskeforbindelserhvorderivatiseringioppsamlingstrinnetvanligvisbenytteser:

22 13 Aldehyder Isocyanater/diisocyanater Aminer Syreanhydrider Prøvetakingsutstyrsombenyttesvedderivatiseringioppsamlingstrinneter: Reagensimpregnerteadsorbentrør/filtre Reagensimpregnertedosimetre Impingerløsningerm/reagens Impingerløsningerm/reagens+reagensimpregnertfilter Denuderm/reagens+reagensimpregnertfilter Idagerreagensimpregnerteadsorbentrør/dosimetreogreagensimpregnertefiltremestbrukttil personligprøvetakingavreaktiveorganiskeforbindelser.enrekkeslikeprøvetakereerkommersielt tilgjengeligesomaktiveprøvetakere,ogforenkelteforbindelser,f.eks.aldehyderogaminer,finnes ogsåkommersielttilgjengeligediffusjonsprøvetakere.valgavprøvetakingsmetodemåimidlertid avtalesmeddetenkeltelaboratorium. Impingerløsningermedreagensvartidligereenmyeanvendtmetodesomerspesieltgodtegnettil prøvetakingavenkombinertdamp/aerosolfordimanfåreneffektivderivatiseringiløsning. Metodenerimidlertidikkesågodtegnettilpersonligprøvetakingoggirogsåufullstendigoppsamling avultrafinepartikler.impingeretterfulgtavfilter/impregnertfilterbenyttesderfortilspesielle formål,somf.eks.vedprøvetakingavisocyanatermeddibutylaminmetoden(dbametoden). 4.Analysemetoder 4.1.Aerosoler Gravimetri Bestemmelseavmassepåfiltergjøresmedenmikroanalysevektvedåveiefiltretførogetter prøvetaking.gjennomsnittligaerosolkonsentrasjoniarbeidsluftaovermåleperiodenkansåberegnes vedatmankjennerluftvolumetsomhargåttigjennomfiltret.vektenerplassertiklimatiserte veierom(dvs.temperaturogluftfuktigheternoenlundekonstant).enveieprosedyreinkludererogså veiingavblindfiltre(ueksponertefiltre)forblindverdikorreksjonogreferanselodd/referansefiltre somkvalitetskontroll. Vedengravimetriskbestemmelsefårmaningeninformasjonomhvaaerosoleninneholderav spesifikkekomponenter.foråkarakterisereaerosolenmådetgjøresenkjemiskanalyseavaerosolen somersamletopppåfiltret.eksemplerpåaktuellekomponenterergittnedenfor. Bestemmelseavgrunnstofferpåluftfiltre Membranfiltretdekomponeresiensyreblandingavkongevann(blandingavsaltsyre(HCl)og salpetersyre(hno 3 ))ogflussyre(hf)ilukkedeteflonbeholdereienmikrobølgeovn.allepartikler, medunntakavelementærtkarbonvilgåiløsningogkonsentrasjoneravaktuellegrunnstofferkan etterfortynningbestemmesvedhjelpavinduktivtkopletplasmaoptiskemisjonsspektrometri(icp OES).VedSTAMIbestemmesrutinemessig34grunnstofferiluftprøver. Bestemmelseavkvartspåluftfiltre Membranfiltretmedrespirabelaerosolfraksjonforaskesvedlavtemperaturforaskningforfjerningav membranfiltret,organiskeforbindelsersamtgrafitt/elementærtkarbonfraprøven.degjenværende

23 uorganiskepartikleneoverføreskvantitativttiletnyttanalytiskfiltersomanalyseresforkvarts og/ellertridymittvedrøntgendiffraksjonsspektrometri(xrd). 4.2.Fiberbestemmelse Luftprøver Forbestemmelseavfiberkonsentrasjoneniluftprøverbenyttessammeprotokoll(WHO1997)som dekkerbådeprøvetaking,prepareringoganalyse.analysemetodenbaserersegpåfasekontrast lysmikroskopiogtellingavfibrerpåfilteretteratdetteergjorttransparentmedacetondamp. Analysenbestemmerfibrerperdefinisjon,menskillerikkemellomfibertyper.Betingelseneerderfor atmanharkunnskapomdette,ogdetteerviktigsidenfibertypeneharulikadministrativnorm.er detenblandingavulikefibertyperiarbeidsatmosfæren,måmanbenytteenalternativ mikroskopimetodesomkanidentifiserefibrene(scanningellertransmisjonselektronmikroskopi medrøntgenmikroanalyse(eds).tilidentifikasjonavasbestfibrerogsyntetiskemineralfibrer(mmvf) medanalytiskscanningelektronmikroskopiogrøntgenmikroanalyse(sem+eds)brukesinterne analyseprotokollersomerbasertpåsammenligningavrøntgenspektrafraaktuellefibrerog referansematerialer. Materialprøver Metodenanvendesspesieltiforbindelsemedasbestproblematikk.Detbenyttes1)scanningeller transmisjonselektronmikroskopimedrøntgenmikroanalyse(eds)sombestemmerkjemisk sammensetningavfibrene,eller2)polarisasjonlysmikroskopimeddispersjonsfarging. 1)Formaterialprøvertasenrepresentativprøveavmaterialet,forsvarligslikatikkestøvgenereres, ogprøvenleggesiensikkeremballasje.pålaboratorietknusesmaterialetnedtilegnet partikkelstørrelsesomsådispergeresifiltrertvanntilsattetanolog0,1msaltsyreogkortbehandling iultralydførfiltreringpåpolykarbonatfilter.filtretmonterespåprøveholder,beleggesmedkarbon oganalyseresmedelektronmikroskopietterinternprotokoll. 2)Materialetknusesnedtilegnetpartikkelstørrelseogdispergeresiimmersjonsvæskermed brytningsindekssomtilsvarerdeulikeasbestvariantene.analysenforetasihenholdtilegnet protokoll,f.eks.hse2005(hse2005).alternativprepareringerålagepreparatervedåapplisere dispergertmaterialefra1)pådekkglassogladettelufttørkeførinnleiringiimmersjonsvæsker. Sedimentertstøv Sedimentertstøvsamlesfrahorisontaleflatermedenrenpenselogleggesiegnetbeholder,f.eks. klipsposeavplast.prepareringoganalyseutføressomformaterialprøvervedhjelpavanalytisk elektronmikroskopi.polarisasjonlysmikroskopikangifalskenegativeforsedimentertstøvog anbefalesikke. 4.3.Uorganiskegasser Bestemmelseavuorganiskegasseroppsamletpåimpregnertfilter/adsorbentgjøresvedåekstrahere filter/adsorbentiegnetmediumpålaboratorietietterkantavprøvetakingen.ekstraktetanalyseres deretterpårelevanteionermedionekromatografiellerinoentilfellemedioneselektivelektrode. 4.4.Flyktigeorganiskeforbindelseroppsamletpåadsorbent Bestemmelseavorganiskeforbindelseroppsamletpåadsorbentkangjøresvedbrukavtoalternative metoderfordesorpsjonavoppsamledeforbindelserfraadsorbenten:1)væskedesorpsjon,eller2) automatisktermodesorpsjon. 14

24 15 Væskedesorpsjon Flyktigeorganiskeforbindelser/løsemidlerdesorberesfraadsorbentenmedetegnet desorpsjonsmiddel,ogdesorpsjonsløsningenanalyseresvedhjelpavgasskromatografimed flammeionisasjonsdetektor(gcfid).karbondisulfiderdetmestbenyttededesorpsjonsmiddelet.i NorgebleogsåN,Ndimetyformamid(DMF)enperiodemyebenyttet.Forpolareforbindelser,f.eks. alkoholerogglykolforbindelser,girkarbondisulfiddårligdesorpsjonseffektivitet,meneffektiviteten kanøkesbetydeligvedtilsetningav1 2%avetpolartløsemiddelikarbondisulfid.Vanligbruktsom polarløsemiddeltilsetningerdmfellerisopropanol. Foråkorrigerefortapveddesorpsjonenkantometoderbenyttes:desorpsjonsfaktorerellerkulli standarden.desorpsjonsfaktorenbestemmesforhvertenkeltløsemiddelvedåanalysereetantall prøvermedkjentmengdemotkjentestandarderogdervedberegnedesorpsjonsfaktorenfor løsemidlet.alternativtkanadsorbent(f.eks.kull)fraueksponertrørellerdosimetertilsettes analysestandarden,ogmanvildaautomatiskkorrigereforeventuelttapveddesorpsjon.densiste metodenermestvanliginorge. Automatisktermodesorpsjon(ATD) Dennemetodenbenytteradsorbentrørtilpassetdenenkeltetermodesorpsjonsinjektor,og ATDrørmåderforbestillesfralaboratoriersomutførerslikeanalyser.Førrørenekanbenyttestil prøvetakingmåderensesforvoc,dettegjøresienstrømavinertgassvedhøytemperatur. TradisjoneltvarTDbegrensetvedatmanbarekunneanalysereenprøveéngang,menmeddagens TDteknologikanmangjøregjentatteanalyseravsammeprøve. EnfordelmedATDmetodeneratmanslipperopparbeidingavprøveneilaboratoriet.Prøvene plasseresienautomatisktermodesorpsjonsinjektor,flushesmedinertgass(helium)samtidigsomde varmesopp.oppsamledeforbindelservildafrigjøresfrarøretforderetteråblisamlet opp/oppkonsentrertiensekundærkjølefelle.denneblirderetterrasktvarmetopptilønsket temperaturunderflushingmedinertgass,ogprøvenbliroverførttilengasskromatografmed kapillarkolonneogmasseselektivdetektor(msd)ellerflammeionisasjonsdetektor(fid). ForberegningavTVOCienkompleksinnemiljøprøvevilkvantifiseringenoftebligjortmottoluen somstandardogangittsomtoluenekvivalenter.metodenmådabetraktessomensemikvantitativ metodeogerikkeegnettilsammenligningmednorm. 4.5.Oljetåke/oljedamp Filtrene(oljetåke)ekstraheresmed1,1,2triklor1,2,2trifluoretan(Freon113)oganalyseresvedhjelp avfouriertransforminfrarødspektroskopi(ftir)vedåbestemmeabsorbansenavch strekkebåndene.foråfåenbestmuligkvantitativbestemmelseavoljetåkenerdetnødvendigmed kalibreringmotdenaktuelleoljen.vedanalyseavoljetåkeprøvererdetderforviktigatenprøveav denreneoljensendesinnsammenmeddeeksponertefiltrene.ekstraktetkanogsåanalyseresved gasskromatografimedflammeionisasjonsdetektor(gcfid).denneanalysemetodenvilkunnegi bedrekarakteriseringavoljeprøven,menmetodenharhøyeredeteksjonsgrenseennftirmetoden. Kullrørene(oljedamp)desorberesmedkarbondisulfidoganalyseresvanligvisvedhjelpavGCFID. Eventuelleflyktigeorganiskeforbindelser(løsemidleretc.)somikkestammerfraoljenkan bestemmesseparatmeddennemetoden.ftirkanogsåbenyttessomanalysemetode,menvilikke kunneskilleoljedampfraandreorganiskeforbindelsersominneholderchgrupper. Oljetåke/oljedampmetodeneriutgangspunktetutvikletformineraloljer.

25 4.6.Glykoler FilterogadsorbentfraOVSsamplerendesorberesmedmetanol,ogekstrakteneanalyseresvedhjelp avgcfid,alternativtgcms. 4.7.Organofosfater Filterogadsorbentfraprøvetakingendesorberes/ekstraheresmeddiklormetanogekstraktene analyseresvedhjelpavgcmsiselectedionmonitoringmode(simmode). 4.8.Polycykliskearomatiskehydrokarboner(PAH) Filterogadsorbentekstraheresmedegnedeløsemidler.Ettereventuellopprensinganalyseres ekstraktenevedhjelpavgcfidellergcms. 4.9.Reaktiveorganiskeforbindelser Forbindelsersomerderivatisertioppsamlingstrinnetekstraheresmedetegnetløsemiddelog analyseresvedhjelpavgasskromatografiskeellervæskekromatografiskemetoder: GCFID,GCNPD,GCECD,GCMS HPLCUV,HPLCFLD,HPLCELCD,LCMS,LCMS/MS 4.10.Endotoksiner DemestaktuellekomponenteneienbioaerosolioljeindustrienerendotoksinerfraGramnegative bakterier.vedarbeidsoperasjonersomrensingavprosessvannogvedrensingavinstallasjonermed biofilmdannelsekanrisikoforeksponeringforendotoksinforekomme.metodenforbestemmelseav endotoksinerdelvisstandardisert.endotoksinekstraheresfrafiltretoganalyseres.denmest anvendtemetodenforåbestemmebiologiskaktivtendotoksinerkvantitativkinetiskkromogen Limulusamoebocytelysattest(LAL). 5.Kvalitetssikring INorgeerdetpr.dagsdatoikkekravtilakkrediteringavlaboratoriersomtilbyranalyserav arbeidsmiljøprøver.deterimidlertidviktigatlaboratorieneharetablertgoderutinerforsine analyser,ogatdekandokumenterekvalitetenpådisse.stamiharienårrekkegjennomført sammenliknendelaboratorieprøvninger(interlaboratoriekontroller)påfølgendeområder: Løsemidlerpåkullrørog3MOVM3500dosimetre Grunnstofferisveiserøykpåluftfiltre ResultatenefraSTAMI sinterlaboratoriekontrollereroffentligeogerpublisertistamirapporter. Internasjonaltfinnesdetogsåinterlaboratoriekontrollprogrammerpåendelutvalgtekomponenter. Eksemplerer: 16

26 17 WASP(WorkplaceAnalysisSchemeforProficiencyTesting).Arrangør:Health&Safety Laboratory(HSL),UK PAT(ProficiencyAnalyticalTestingPrograms).Arrangør:AmericanIndustrialHygiene Association(AIHA),USA Detaljertinformasjonomdisseprogrammenefinnespåinternett: WASP: PAT: 6.Direktevisendeinstrumenter Direktevisendemålingervilkunneværeetverdifulltsupplementoginoentilfelleetalternativtil tradisjonellepersonligeprøverforbedreåkunnekarakterisereeksponeringen.vedhjelpav direktevisendeinstrumenterkanmankartleggevariasjonieksponeringsgradovertidogidentifisere forurensningskilderoglekkasjer.slikeinstrumenterkanogsåbrukestilpåvisningavgasser/damper vedentringavtanker. Blantelektrokjemiskesensorerfinnesdetetstortutvalgsomerberegnettilmålingerpåperson, mensforandretyperdirektevisendeinstrumentererdetfåsomerberegnettildette.imange tilfellerermanavhengigavatyrkeshygienikerellerenannenpersonholderdetdirektevisende instrumentetiarbeidstakerspustesone. Mangedirektevisendeinstrumenterharvarierendespesifisitetogselektivitet,og kryssfølsomhet/interferenskanofteværeetproblem,spesieltdersomarbeidsatmosfæren inneholderflerestoffer.detvilderforværevanskeligågjørenøyaktigemålingerav enkeltkomponentermedslikeinstrumenter,ogdetvilinoentilfellerværeviktig/nødvendigå suppleremedandremålemetodersomkankarakteriserehvilkeforbindelsersomertilstedeforå vurdereinstrumentetsanvendbarhettilnøyaktigeeksponeringsmålinger.dersomsammensetningen eromtrentdensammeoveralt,villikevelslikeinstrumenterkunnebrukesmedgodtresultattilåfå oversiktovernivåetpåulikestederilokalet. Detfinnesdirektevisendeinstrumenterforenrekketyperavforbindelser/forurensningersomf.eks.: Aerosoler Uorganiskegasser Kvikksølv Organiskeforbindelser Enrekkeulikemåleprinsipperbenyttesidirektevisendeinstrumenter: Elektrokjemiskeceller/sensorer Kjemiluminescensinstrumenter Atomabsorpsjonsspektrometre Kolorimetriskepapirtapeinstrumenter Flammeionisasjonsinstrumenter(FID) Fotoionisasjonsinstrumenter(PID) Infrarødspektrofotometre(IR,FTIR) Infrarødfotoakustiskspektroskopi(IRPAS) Massespektrometre(MS) ProtonTransferReactionmassespektrometre(PTRMS)

27 Ingenavdenevntetyperavdirektevisendeinstrumenterinneholdernoeseparasjonstrinn,og kryssfølsomhet/interferensvilkunneværeetproblem.foririnstrumenterogmsinstrumentervil imidlertiddette,vedvalgavriktigeparametre,imangesituasjonerkunnekompenseresfor.avde nevnteinstrumentererfidogpidinstrumentergenerelleogikkespesifikke,elektrokjemiske sensorerogpapirtapeinstrumentererénkomponentspesifikke,mensirogmsinstrumenterer multikomponentspesifikke.elektrokjemiskesensorer,fidogpidinstrumentersamtenkelteir instrumentererhåndholdteellerbærbare,mensdeflestemsinstrumenterkunertransportable. Direktevisendeinstrumentermedseparasjonstrinnomfatterførstogfremstportable gasskromatografermedulikedetektorer: Flammeionisasjonsdetektor(FID) Fotoionisasjonsdetektor(PID) Flammefotometriskdetektor(FPD) Termiskledningsevnedetektor(TCD) Massespektrometrisk/masseselektivdetektor(MSD) Målingermedportablegasskromatografervilværediskontinuerligepågrunnavseparasjonstrinnet. Noeneksemplerpåtypiskedeteksjonsgrenserforenkeltetyperdirektevisendeinstrumenterer angittitabellennedenfor. Tabell2.Eksemplerpåtypiskedeteksjonsgrenserfornoendirektevisendeinstrumenter. Typeinstrument Instrumentnavn Deteksjonsgrense PTRMS IoniconCompact 0,5 1ppb GCEIMS Hapsite ppb IRPAS Innova ppb FTIR GasmetDX ppb FID ppb PID ppb 1 IR Miran ppb Elektrokjemisksensor PAC ppb 2 Elektrokjemisksensor Odalog ppb 2 1 Fornyeremodelleroppgisdeteksjonsgrensernedmot1ppb 2 Deteksjonsgrensenavhengeravgass Endeltyperavdirektevisendeinstrumentererkortbeskrevetivedlegg2.Merutfyllende informasjonomenrekkedirektevisendeinstrumentererogsåtilgjengeligfraacgih(acgih2001). 7.Hudeksponering Hudeksponeringforkjemiskeforbindelserkanivissesituasjonerbidrasignifikanttildentotaledosen, ogfornoenkjemiskestofferkanluftprøvetakingderforunderestimereopptaketavstoffet.dette gjelderf.eks.noenorganiskeløsemidlerogpah er. Hudeksponeringkanskjepåfølgendemåter: 18

28 19 Veddirektekontaktmedvæskeellerfaststoffellersprutfravæske Vedavsetningavaerosolpåhudelleropptakavdampgjennomhud Vedkontaktmedforurensedeoverflater Prøvetakingsmetoderforåbestemme/vurderehudeksponeringkaninndelesi3kategorier(Fenskeet al.1993): Surrogathudteknikker Fjerneteknikker Fluorescenstracerteknikker Surrogathudteknikker Dennetypeteknikkeromfatterpads/patcheshvorettellerflereområderpåkroppenutstyresmed standardpad/patch(10x10cm)medetmaterialesomadsorbererdenaktuelleforurensningen. Bomullogkullpadsharværtmyebrukt.Ietterkantekstraherespad/patchmedegnetløsemiddelog analyseresmedhensynpåaktuellestoffermedgasskromatografiske/væskekromatografiskeeller andrerelevantemetoder. Foråvurderehelkroppshudeksponeringkandetbenytteskjeledresseravegnetmateriale. Kjeledresseneekstraheresmedegnetløsemiddeloganalyserespåaktuellestoffer.Likeledeskan eksponeringpåhendeneestimeresvedåbrukehanskeravegnetmaterialesomietterkant ekstraheresoganalyserespårelevantestoffer. Fjerningsteknikker Dennetypemetoderomfatteravvasking/avtørkingellertapestrippingfraetbestemtarealmed påfølgendeekstraksjonoganalyseavekstraktetmedrelevantmetode. Fluorescensteknikker Hudeksponeringkankvantifiseresdirektevedåmåleavsetningavfluorescerendeforbindelserpå hudenvedbelysningmeduvlys.enkeltestoffer,somf.eks.pahforbindelser,harennaturlig fluorescensogkandervedmålesdirekte.alternativtkanproduktetsombenyttestilsettesen fluorescerendetracersombenyttestilåmålehudeksponeringen. Hudeksponeringioljeoggassindustrienblefyldigomtaltunderfagkonferansen Retrospective ExposureAssessmentintheNorwegianOffshorePetroleumIndustry i2007(bakkeetal.stami rapportnr.4,2007).etutdragfradennerapportenliggervedlagtiappendiks(vedlegg3). Medbakgrunnidennefagkonferansenogliteutviklingavnyeogmeranvendbaremetoderi etterkantavdennekonferansen,anbefalerviatselskapene,dersommanvurdererhudeksponering somenbetydeligkildetildentotaledosen,tarkontaktmedaktuellefagmiljøersomhar spisskompetansepåhudeksponering.dettevilsikreatstudiedesignogvalgavmetodereroptimale fordenaktuelleproblemstillingen. 8.Biologiskmonitorering Begrepetbiologiskmonitoreringhartradisjoneltblittbruktforåbeskriveeneksponeringgjennomå målekomponenteneenpersonutsettesforellermetabolitteravdisseibiologiskesystemer,f.eks.i blod,urinellerhår.forflyktigeorganiskekomponenter/løsemidlerharanalyseavutåndingsluftogså blittbenyttet.idagbrukesogsåbegrepetbiomarkørforeksponering.detteinnbefatterogså reaksjonsproduktermellomensubstansogforskjelligemolekylerellercellerikroppen.

29 20 INorgeharvitogrenseverdiersomerbasertpåbiologiskovervåking.Disseerforblyifullblodog kvikksølviurin.biomonitoreringvedeksponeringfororganiskeforbindelserhartradisjoneltiliten gradblittbenyttetinorge,meniforbindelsemedeksponeringforbenzen(benzeniblod,sfenyl merkaptursyre(spma)iurin,tidligerefenoliurin)ogstyren(fenylglyoksylsyreogmandelsyreiurin) harbiologiskmonitoreringinoengradværtgjennomført. Biologiskmonitoreringstillerstorekravtilkunnskapomaktuellekomponenterførdetteiverksettes. Temaersommåværespesieltgodtbelystvilbl.a.være: Finnesdetenegnetanalysemetode? Hvilketmediumogfølgeligmetodeforinnsamlingskalanvendes? Når,hvordanoghvormangeprøverskalsamlesinn? Hvordanskalprøvenepakkesogsendesinntillaboratoriet? Hvordanplanleggesrapporteringogtolkningavprøvene(f.eks.hvaer normalt )? Hvilkekonsekvenserkanresultatenefåfordensomdetertattprøverav? Oppfølgingavforhøyedeverdier? Påoppdragfraoljeindustrienhardetblittgjortenkritiskgjennomgangavlitteraturforå dokumentererelevanteanalytiskemetoder,samtvurderenasjonaleoginternasjonalestandarderfor biomarkørerforeksponering(skarpingetal.2010).vivisertildennerapportenforvidereomtaleav biologiskmonitoreringogbestepraksismetoder. 9.Noenanbefalinger 9.1Personligeluftprøver Entabelloversiktoverprøvetakingsmetoderoganalysemetoderforenrekkeorganiskeoguorganiske forbindelsersamttilhørendereferanserergittiappendiks(vedlegg4). Forbindelseneitabellenerinndelti3kategorier: - Organiskeforbindelser - Aerosoler/fibre - Uorganiskeforbindelser UtvalgetavforbindelsereriutgangspunktetbasertpåenlistesomframkomfraPtil spilotprosjekt (Ptil2007)ogersupplertmedforbindelsersomerregistrertavSTAMIvedinnleggingav eksponeringsdatafraoljeoggassindustrieninorge.listenerikkefullstendig. Nedenforharvigittanbefalingerforvalgavprøvetakingsmetodefornoensentraleeksponeringeri oljeoggassindustrien.detkanimidlertidværeforskjellermellomulikelaboratorier,ogvalgav prøvetakingsmetodebørderforalltidavklaresmedanalyselaboratoriet. Løsemidler 8timersprøver: Enkeltløsemidler:kullrørm/pumpehastighet50ml/minellerdiffusjonsprøvetakermed kulladsorbent Destillasjonsfraksjoner(bensindamp,whitespiritetc.):kullrørm/pumpehastighet50ml/min

30 21 15min.prøver: Enkeltløsemidler:kullrørm/pumpehastighet50ml/min Destillasjonsfraksjoner:kullrørm/pumpehastighet50ml/min Stoffermedmegetlavenormer(f.eks.benzen):ATDrørm/pumpehastighet50ml/min Arbeidsoperasjonermedvarighetunder10min./enkeltløsemidlermedmegetlavenormer(f.eks. benzen): ATDrørm/pumpehastighet50ml/min Blindprøver: Medhverprøveserieskaldetfølgeenblindprøve.Medblindprøvemenesenprøvetaker (kullrør/dosimeter)someråpnetietområdeuteneksponeringogumiddelbartforsegletigjen. Blindprøvenskalderetteroppbevaressammenmedprøveserien. Oljetåke/oljedamp 37mmlukketfilterkassettm/glassfiberfilter+celluloseacetatfiltermedkullrøriseriebak.Anbefalt pumpehastigheter1,4l/minoganbefaltprøvetakingstider2timer. Glykoler OSHAVersatileSampler(OVSsampler)sombeståravetglassfiberfilter(13mm)etterfulgtav2sjikt medxad7adsorbent.anbefaltpumpehastigheter1,4l/min. Organofosfater Organofosfaterfraoljersamlesoppvedhjelpav37mmtotalstøvkassettmedglassfiberfilteroget Chromosorb106adsorbentrøriseriebak.Anbefaltpumpehastigheter1,5l/min. Aerosolergenerelt: Prøvetakingsutstyrforaerosolermåvurderesutfrahvilketgrunnlagadministrativnormersatt. Dersomnormenersattforrespirabelfraksjonbenyttessyklonforrespirabelaerosolfraksjon.Ved normersattforinhalerbarfraksjonbenyttesenkassettforinhalerbaraerosolfraksjon(iomeller GSP).Deflestenormerforaerosolerersattfor totalstøv ogentotalstøvkassettkanbenyttes. Respirabelaerosolfraksjon Syklonforrespirabelaerosolfraksjonbenyttestilprøvetakingavdennefraksjonen.Filtertypemå velgesutfradekomponentersomprøveneskalanalyserespå.pumpehastigheterf.eks.2,2l/minfor Casellasyklon. Torakalaerosolfraksjon Syklonfortorakalaerosolfraksjonbenyttestilprøvetakingavdennefraksjonen.Filtertypemåvelges utfradekomponentersomprøveneskalanalyserespå.pumpehastighetmåværeihenholdtil spesifikasjoneneforsyklonen. Inhalerbaraerosolfraksjon Aerosolkassettforinhalerbaraerosolfraksjon(IOMellerGSP)benyttesforprøvetakingavdenne fraksjonen.filtertypemåvelgesutfradekomponentersomprøveneskalanalyserespå. Pumpehastighetmåværeihenholdtilspesifikasjonenefordeforskjelligekassettene. Sveiserøyk Sveiserøyksamlesoppmed25mmlukkettotalstøvkassettmedPVCfilter,monterti innåndingssoneninnenforbeskyttelsesutstyr.pumpehastigheter2,0l/min.

31 22 Kvarts Kvartsstøvsamlesoppmedsyklonforrespirabelaerosolfraksjonmedcelluloseacetatmembranfilter. Pumpehastigheterf.eks.2,2l/minforCasellasyklon. Dieseleksos Dieseleksospartiklerforbestemmelseavelementærtkarbonsamlesoppmed25eller37mmlukket totalstøvkassettmedkvartsfilterogmedpumpehastighet2,0l/min. Nitrogendioksidogkarbonmonoksidfradieseleksoskanbestemmesvedhjelpavdirektevisende elektrokjemiskegasssensorer.nitrogendioksidkanogsåbestemmesvedoppsamlingpå natriumjodidimpregnertfilterogmedpumpehastighet2,0l/min. 9.2.Oppbevaringogforsendelseavprøver Organiskeprøver Etteravsluttetprøvetakingoppbevaresprøverpåløsemidler(kullrør,dosimetre)ogandreorganiske forbindelser(aldehyder,oljetåke/oljedampetc.)ikjøleskap.termodesorpsjonsrør(atdrør) anbefalesimidlertidoppbevartvedværelsestemperatur.nårprøveinnsamlingeneravsluttetbør prøveserienraskestmuligsendestilanalyselaboratoriet. Grunnstofferibiologiskeprøver Blodogurinprøverskaltaspåprøvetakingsutstyrogprøverørgodkjentavlaboratoriet. Kontrollérat: prøverørogemballasjeikkeertilsølt allekorkerertetteoggodttilskrudd prøverørermerketmedpersonnavnogprøvetakingsdato Prøveneskaloppbevaresikjøleskaphvisdeikkekansendesumiddelbart. Posttransportavbiologiskeprøver Allebiologiskeprøverskalsendesigjennomsiktigytterbeholderavslagfastplastforåhindrelekkasje undertransportogsølvedmottakpålaboratoriet.avsenderståransvarligforkorrektforsendelse. Seforøvrig"Biologiskepreparateripostennyeinnpakningsregler"(IK2272). 10.Kravtildokumentasjonaveksponeringsmålingerog vurderinger Gjennombl.a.Arbeidsmiljøloven,Kjemikalieforskriften(AT,best.nr.566)ogInternkontrollforskriften (AT,best.nr.544)stillermyndighetenekravtilvirksomheterhvordetforekommergiftigeog helsefarligestoffer.kraveneomfatterbl.a.plikttilkartleggingavhelserisikooggjennomføringav regelmessigemålingerhvisdetikkealleredekandokumenteresateksponeringenfordeansatteer påetforsvarlignivå. Gradenavkjemiskyrkeseksponeringeravhengigavhvilkekjemikalier/produkterogprosessersomer aktuelle,menvilogsåpåvirkesavenrekkeandrefaktorersomf.eks.hvilkearbeidsoppgaversom utføresoghvorlengedeutføres,arbeidsvanerogmeteorologiskeforhold.kjemiskeksponeringkan noengangergienakutthelseeffekt,mensdetiandretilfellerkantaflereårføreneventuelleffekt gjørseggjeldende.bådeavhelsemessige,økonomiskeogforskningsmessigegrunnervildetderfori ettertidkunneværeaktueltåvurderetidligereeksponeringsdata.detteinnebæreratdetogsåmå

32 stillesfagligekravtildokumentasjoniforbindelsemedgjennomføringenavkartleggingeravkjemisk eksponeringivirksomhetene. AT spublikasjonnr.450giritilleggtilenveiledningipraktiskgjennomføringav eksponeringskartleggingerogvurderingaveksponering,enorienteringomfagligekravtil dokumentasjonavyrkeshygieniskemålingerogomnoenavforholdenemanmåtahensyntilog dokumentereforåkunneforetaenadekvatvurderingavmåleresultatene(vedlegg5). IStortingsmeldingnr.14( ), Sammenforetgiftfrittmiljø,stårdetbl.a.atRegjeringen ønskeråstyrkeforskningenpåhelseogmiljøfarligekjemikalier,ogatdetteinnebærerbådeåstyrke forskningsaktivitetenepådetteområdet,ogåstyrkeforskningsmiljøerogoffentligeorganersom arbeidermedvurderingavdokumentasjonoginformasjonomhelseogmiljøfarligekjemikalier. ArbeidsdepartementetharitrådmeddetteunderstreketoverforSTAMI,ATogPtilattiltakfor forbedringavkunnskapsgrunnlagetpåkjemikalieområdetmåprioritereshøyt,ogatdetmå fokuserespåoppbyggingogbedreutnyttelseaveksisterendedatagrunnlaggjennomovervåkingog påbedreinnsamlingavdata.pådennebakgrunntokarbeidsdepartementeti2007initiativtilet prosjektsomskulleleggegrunnlagforågimyndighetenebedreoversiktoverkjemiskeksponeringi norskarbeidsliv.prosjektetvarsammensattavrepresentanterfrastami,atogptil.detbleogså opprettetenreferansegruppebeståendeavrepresentanterfraparteneiarbeidslivetogfagmiljøene innenforarbeidsmedisinogyrkeshygiene.oljeindustrienvarogsårepresentertidenne referansegruppen.endelavprosjektetsmålsettingvaråbidratilåleggegrunnlagforinnføringavet nasjonalteksponeringsregister.arbeidsgruppenlaframenoversiktoverdatasombør dokumenteresitilknytningtileksponeringsmålingerforåivaretaarbeidsmiljømyndighetenesbehov, fagligeminimumskrav,samtistørstmuliggradbegrensedenenkeltebedriftsarbeidsbyrde(vedlegg 6).Kravenetildokumentasjonslikdeståroppførtibest.nr.450ogiarbeidsgruppensrapporttil departementetergenerelle,ikkebransjespesifikkekrav. Foråtilfredsstilledissekraveneskalfølgendepunkteralltidinngåienyrkeshygieniskrapport: Kortsammendrag Bakgrunnogformålmedundersøkelsen Metodiskevalgsomergjort Resultateravdeindividuelleyrkeshygieniskemålingene Fortolkningerogvurderingeravresultater Konklusjonerogeventuellerisikoreduserendetiltak Prøvetakingsskjema Analyserapportfralaboratorium Plantegninger,bilder Utskrifterellerdiagrammerfradirektevisendeinstrumenter Bransjensegnefagpersonerbesitterenmerbransjerettetinformasjonsomerviktigådokumentere underprøvetakingen.detkanderforværeformålstjenligatdenenkeltevirksomhetiforbindelse medeneksponeringskartleggingutarbeideregneprøvetakingsskjemaerforåivaretabådede generelleogdebransjespesifikkekravtildokumentasjon.idetfølgendeerdetlistetoppnoen eksemplerpådeterminanter(forklaringsvariabler)somkanhainnflytelsepåeksponeringsgradi oljesektorenogsomvilværeviktigådokumentereitilknytningtilenyrkeshygieniskkartleggingi oljeindustrien.enmerutfyllendelisteerangittivedlegg7. o Navnpåinnretning/landanlegghvormålingeneerutført o Typeproduksjonsinnretningoffshore o Typeboreinnretningoffshore o Typelandanlegg 23

33 24 o Avdeling o Jobbtittel o Modul o Beskrivelseavarbeidsstedogforhold/prosessbetingelserpåprøvetakingsstedetsomkanha betydningformåleresultatene. o Beskrivelseavkontrollrundersomutføresregelmessig o Brukavåndedrettsvernogannetverneutstyr o Arbeidsoperasjonogvarighetavoppgavene o Kjemiskeproduktersomharværtibrukunderprøvetakingen o Prøvetakingsstrategi o Beskrivelseaveventuelletiltak Deterheltessensieltfornytteverdienavdataeneatdenyrkeshygieniskerapportenforøvrigomfatter prøvetakingsskjemameddenødvendigedatafraprøvetakingen,evt.medutfyllendeopplysninger, skisserog/ellerbildervedlagt.itilleggskallaboratorietsanalyserapportmedenkeltresultater vedlegges. 11.Referanser AmericanConferenceofGovernmentalIndustrialHygienists(ACGIH):AirSamplingInstruments,9 th Edition.ACGIHPublication#0031(2001).ISBN AIHAExposureAssessmentStrategiesCommittee:AStrategyforAssessingandManaging OccupationalExposures,3 rd edition.bullock,w.h.andignacio,j.s(ed).aihapress,american IndustrialHygieneAssociation,Fairfax,VA,US,2006.ISBN Arbeidstilsynet:Administrativenormerforforurensningiarbeidsatmosfære. Veiledning,Arbeidstilsynetbest.nr.361 Arbeidstilsynet:Kartleggingogvurderingaveksponeringforkjemiskeogbiologiskeforurensningeri arbeidsatmosfæren.orientering,arbeidstilsynetbest.nr.450 Arbeidstilsynet:Systematiskhelse,miljøogsikkerhetsarbeidivirksomheter (Internkontrollforskriften).Forskrift,Arbeidstilsynetbest.nr.544 Arbeidstilsynet:Vernmoteksponeringforkjemikalierpåarbeidsplassen(Kjemikalieforskriften). Forskrift,Arbeidstilsynetbest.nr.566 BakkeB,ThorudS,EduardW:RetrospectiveexposureassessmentintheNorwegianoffshore petroleumindustry:aseminaraddressingthemethodsandchallengesofretrospectiveexposure assessment.stamirapportnr.4,årgang8,2007.statensarbeidsmiljøinstitutt,oslo2007 FenskeRA:Dermalexposureassessmenttechniques.Ann.Occup.Hyg.1993;37: FullerEN,SchettlerPD,GiddingsJC:Anewmethodforpredictionofbinarygasphasediffusion coefficients.ind.eng.chem.1966;58(5):1927 Health&SafetyExecutive(HSE):Asbestos:Theanalysts guideforsampling,analysisandclearance procedures.hsepublication2005,isbn

34 HirschfelderJO,BirdRB,SpotzEL:Thetransportpropertiesofnonpolargases.J.Chem.Phys.1948; 16: NieboerE,ThomassenY,ChashchinV,OdlandJØ:Occupationalexposureassessmentofmetals.J. Environ.Monit.2005;7: Petroleumstilsynet(Ptil):Kjemiskeksponeringpånorsksokkel.Ptilrapport2005 Petroleumstilsynet(Ptil):Pilotprosjekt.Kjemiskarbeidsmiljøoffshore.Ptilrapport2007 SkarpingG,DaleneM,MichelsenP,MeibyE,WillersS,CockerJ:Biomarkersofexposure.Critical reviewofliteraturedataregardingrelevantanalyticalmethods,internationalandnationalstandards. Rapport ,InstitutetförKemiskAnalysNordenAB(IFKAN),Hässleholm,Sweden VincentJH:Aerosolsampling.Science,Standards,InstrumentationandApplication. JohnWiley&SonsLtd,Chichester,WestSussex,England2007,ISBN WorldHealthOrganization(WHO):Determinationofairbornefibrenumberconcentration.A recommendedmethodbyphasecontrastopticalmicroscopy(membranefiltermethod). WHO,Geneva1997,ISBN

35 APPENDIKS Vedlegg1:Oljetåkeogoljedamp KristinHalgardogTorillWoldbæk,Statensarbeidsmiljøinstitutt 1. Definisjon. Oljetåkeeroljedråperiluft.Dråperkanfordampe,ogdampkankondensereoggidråper. Omoljenforeliggersomdråperellerdampiluftenkommeranpåoljensflyktighet,temperaturen ioljenogomgivelsene,ogmulighetenformekaniskdråpedannelse.mankanhaluftmed oljedamputendråper,ogformindreflyktigeoljerkanmanhadråperutenmålbaremengder damp. 2. Aerosoldannelse. Envæskeaerosolkandannesentenvedmekaniskforstøvningellervedkondensasjonav oppvarmetdamp.oljetåkedannetvedmekaniskforstøvningkanf.eks.forekommevedspraying medforskalingsoljeoglignende 1,framaskinersombenytteroljesomsmøreellerkjølevæske 2 og iforbindelsemedbrukavoljeshakere 3.Detfinnesogsåandrekildertilmekanisktåkedannelse. Kondensasjonståkekanmanfåallestederderoljevarmesopplokaltogavkjølesiomgivelsene somf.eks.vedsveisingpåoljebelagteplaterogvedkabelskjøting 4. Oftekanmanhabeggetypertåkedannelsesamtidigsliktilfelletervedbrukavoljeshakere. Tåkedannetvedkondensasjonbestårvanligvisavmindredråperenntåkerframekanisk forstøvning. 3. Sammensetning Oljeeringenentydigkjemiskforbindelse.Dekandelesinni4hovedtyper. - Mineraloljerbeståravlangkjedetehydrokarboner,naftenerogaromater.Entypisk mineraloljekanbeståavforeksempel100enkeltkomponenter. - Emulsjonerutgjøresvanligvisavoljeivann.Dissebrukessærligsomskjærevæskerfordide bådeharenkjølendeogsmørendeeffekt. - Syntetiskeoljerbeståravulikeforbindelsemedfysiskeegenskapersomgjøratdekan erstattemineraloljer.syntetiskeoljerbestårvanligvisavfærrekomponenterenn mineraloljene. - Vegetabilskeoljerbenyttesogså. Deflesteoljeneinneholderenrekketilsetningsstoffersomskalbedrederesfysiskeegenskaper. Tilsetningsstoffeneutgjørvanligvisenlitendelavoljen,typisknoenfåvektprosent. 4. Helseskader Medsåmangeulikeforbindelser,vildetkunneværemuligheterforforskjelligehelseskader 57. Aerosolerframineraloljererførstogfremstskadeligforhudoglunger,menogsåneseogmage kanpåvirkes.forhudeneroftedenrenevæskenetstørreproblemennaerosolen.oljeakneer enviktighudskade.ivannholdigeskjærevæskerkanbakterievekstutgjøreenrisiko. Oljedampframineraloljerkanoftesammenliknesmedwhitespiritogkanforventesåkunnegi løsemiddelliknendeskader.oljenestilsetningsstofferkanogsågihelseeffekteravhengigavhva debestårav.allergiskereaksjonerkanf.eks.forekomme. Syntetiskeoljerkandetikkesiesnoegenereltom.Dekanværemerellermindreskadeligeenn mineraloljeneogmåvurderessærskiltihvertenkelttilfelle. 5. Administrativenormer Detfinnesnorskeadministrativenormerfornoenoljeliknendeaerosolerogdamper. Denadministrativenormenformineraloljeaerosoler1mg/m 3. 26

36 Detfinnesenegennormforparafinrøykpå2mg/m 3.Parafinrøykkanmanf.eks.fåved produksjonavstearinlysogvedskismøring. Glykolerblirnoengangerbruktsomoljer.Detfinnesennormforetylenglykolaerosolsomer10 mg/m 3.Normenforoljedampframineraloljerer50mg/m 3 ogforetylenglykoldamp25ppm(63 mg/m 3 ).Normenforoljedamperlavsammenliknetmedwhitespiritsomharennormpå120 mg/m 3 eller275mg/m 3 avhengigavaromatinnhold.oljedampenbørimidlertidseesi sammenhengmedtåkenettersomdetofasenekangåoverihverandre. 6. Prøvetakingsmetoder Denvanligsteprøvetakingsmetodenforoljetåkeeroppsamlingpåfilter 8. ISverigehardebruktoppsamlingavtåkenietrørfyltmedglassvatt 9. Mankanbrukeenpartikkelteller,mendaskillermanikkemellomoljedråperogandrepartikleri luften.detharogsåværtforsøktmedenelektrostatiskprøvetakerogenkelteandretyper prøvetakere Dampensamlesoppietadsorpsjonsmediumetterfiltretsomfjernertåken.Detkanbenyttes bådestoreogsmåkullrørellerandreadsorbsjonsmedier. Detfinnesenkommersiellprøvetakerforglykoler. Prøvetakingsmetodenforsyntetiskeoljerbørvurderesforhverenkeltolje. 7. Prøvetakingsutstyr STAMI sprøvetakingsutstyrervistifigur1.. DetergjortflereforsøkbådepåSTAMIogandrestedermeduliketyperfiltreforåfinneuthvilke somerbest 13,14.STAMIbenyttertofiltre etavglassfiberetterfulgtavetcelluloseacetatfilter. STAMIkjennerikketilandrefilterkombinasjonersomerbedre.Filtrenemåikkeharutenett,og deterviktigatdeerfriforfingeravtrykk.etfingeravtrykkkaninneholdelikemyeoljesomdet mansamleroppunderenvanligprøvetaking. 8. Luftstrømogprøvetakingstid. Anbefaltluftstrømgjennomfilterogkullrører1,2 1,5l/min,ogprøvetakingstidenbørværeca. 2timer.Detertungtåtrekkeluftgjennomutstyret,såmanmåhalittkraftigepumper.Gode støvpumperburdeværeok,menmanbørbenyttepumpersomikkestopperautomatiskved høytflowfall.ermanitvilomdenpumpenmanharkanbenyttes,børutstyrettestesfør prøvetakingenstarter.ienkeltetilfelledermanskalmålesværtlavekonsentrasjoneravlite flyktigeoljerkanprøvetakingstidenforlenges.detgjelderf.eks.målingavoljeiluftsombenyttes tilfriskluftsmasker. 27

37 Slange til pumpe Montering av prøvetakningsutstyr for måling av oljetåke/damp Slangekobling med stuss Filter (37 mm diameter) Glassfiber Whatman GF/A Celluloseacetat porestørrelse 0,8 µm 3 2 Retningsbestemt kullrør Millipore AAWP 1 Filterkobling uten stuss Filterkassett Inlet Rene filtre er nødvendig -ingen fingeravtrykk -ikke rutenett eller annen merking Figur1.Prøvetakingsutstyrformålingavoljetåkeogoljedamp Denlaveluftstrømmenogkorteprøvetakingstidenerførstogfremstforåhindreoljeiå fordampefrafiltreneunderprøvetakingen.detkanværeetproblemforflyktigeoljer.forslike oljerkandetværevanskeligåavgjørehvorstordelavoljensomopprinneligharforliggetsom dråper.hvormyesomfordamperavhengeravoljensflyktighetogdampkonsentrasjonenavoljei luften.hvisluftenermettetmedoljedamp,skjerdetingenytterligerefordampning.deter spesieltviktigatmanikkefortsetterprøvetakingenietrentlokaleetteråhamåltieteksponert.i etrentlokalevilstoredeleravdeflyktigsteoljekomponentenesomersamletopppåfiltret kunnefordampe. STAMIhargjortforsøkderoljeeravsattpåfilteroglufterblåstgjennomi2timermeden luftstrømpå1,2l/min(tabell1).fordenflyktigsteoljenfordampet86%,mensfordentunge oljenmedetkokepunktpåover300cfordampetingenting.detteforsøketrepresentereret verstmuligtilfellesidendetiutgangspunktetikkeeroljedampiluften. Tabell1.Fordampningavoljefrafilteretter2timersgjennomblåsningmedluftstrøm1,2l/min Oljenskokepunkt o C Oljeavdampet % >

38 9. Dråperslevetid Oljedråpeneslevetidiluftenvarierersterktmedoljensflyktighet.Tabell2gjelderdråpermed diameter4µmsomkanværeentypiskoljetåkedråpe 15. Levetidenfordråpenevariererdramatiskfradelettesteoljenemeddråpersomblirbortenesten medengangtildetyngstesomholdersegsvevendeifleredøgn. Tabell2.Sammenhengmellom4µmoljedråperslevetidiluftved20Cogoljenskokepunkt kokepunkt mol.vekt damptrykk metningskons. levetid o C torr mg/m 3 s , , ,2x ,2 13, ,9x10 5 1, ,0x10 6 0, ,5x10 9 3,5x10 5 8,6x Kokepunkt,viskositet,flammepunkt Kokepunktenestårikkealltidangittpådatabladenetiloljene,menogsåviskositetog flammepunktkanbrukesforåvurdereomoljedamperforventet.figur2viserstami smålinger avoljedampiluften.deterfunnetatforoljermedkokepunktover280c,viskositetover30cst ved40cellerflammepunktover210csåfinnermaningenoljedamp,detvilsiatoljeheller ikkefordamperfrafiltreneunderprøvetakingen. 29

39 100 Oljedamp mg m Kokepunkt o C 100 Oljedamp mg m Viskositet cst 40 o C Oljedamp mg m Flammepunkt o C Figur2.Måltoljedampkonsentrasjonsomfunksjonavkokepunkt,viskositetogflammepunkt 11. Lagringavprøver Oljekanfordampefrafiltreneogsåetterprøvetakingen.Fordampningenvilforegåinntillufteni kassettenermettetmeddamp.deterviktigålagreprøveneikjøleskapogikkeilengertidenn nødvendig. 12. Analysemetoderforfiltrene Deteksjonsgrensenforbestemmelseavoljetåkeavhengeravanalysemetoden. Devanligstemetodeneer: Infrarødspektroskopi(FTIR).Meddenmetodendetekterermanaltsomekstraheresfra filtretmeddetaktuelleløsemiddeletogsominneholderch 2 ogch 3 grupper.deterden mestbenyttedemetoden. 30

40 Gravimetriskbestemmelseveddirekteveiingavfiltreneharværtbenyttet.Meddenne metodenfårmanentotalaerosolbestemmelse,dvs.atmankanikkeskilleoljeaerosolfra annetstøv.kondisjoneringavfiltreneførveiingkangiytterligeretapavdeflyktigste komponentene.glassfiberfiltererliteegnetfordirekteveiingetteroljeeksponering.deblir sprøoggåristykker. Gravimetriskbestemmelseetterekstraksjonoginndampingerogsåenvanliganvendt metode.herbestemmesalleliteflyktigekomponentersomekstraheresmedløsemiddelet. Inndampningenkanmedføretapavflyktigekomponenter. Gasskromatografi(GC/FID)erdenenestemetodensombestemmeroljenspesifikt. Dessverreerdeteksjonsgrensenfortungemineraloljervanligvisrelativthøymeddenne metoden.gckanværeengodmetodeforsyntetiskeoljersombeståravfærrekomponenter. ForslikeoljerkanFTIRværeenubrukeligmetode.Analyseavsyntetiskeoljerbørvurderesi hvertenkelttilfelleførprøvetakingenstarter. 13. Kalibreringskurver Alleanalysemetodeneunntattveiingkreveratmanharenprøveavdenaktuelleoljenå sammenliknemed.analysemetodeneforutsetteratmankankonstruereenkalibreringskurveder manavleseroljekonsentrasjonensomenfunksjonavdetsignaletapparatetgir.figur3viser eksemplerpå3kalibreringskurverfraftiranalyse.denlavesteerfradenvannfriedelenaven skjærevæske.deandreerfratoulikemineraloljer.medengalkurvekan konsentrasjonsberegningenblibetydeligfeil. Deteksjonsgrensenvedvanligeprøvetakingsbetingelser(1,4l/mini120min)vilvarierefraca. 0,02mg/m 3 forenrenmineraloljetilca.0,1mg/m 3 forenskjærevæske. Absorbans 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 0,5 Skjærevæske Mineralolje Mineralolje 0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 Konsentrasjonmg/ml Figur3.Oljetåke kalibreringskurverfraftir 14. Analysemetoder kullrør KullrøreneanalyseresvanligvismedGC/FIDsomnormaltgirengodbestemmelseavoljedampen. FTIRbenyttesogsåsomanalysemetode,menmedFTIRkanmanikkeskilleoljedampfraandre forbindelsersominneholderch 2 ellerch 3 gruppersomf.eks.whitespirit. 15. Førprøvetaking Førprøvetakingavoljetåke/dampstarterbørmanhafølgendeklart: 31

41 Manbørvitehvaslagsoljesombenyttesogforenvannholdigemulsjonmådetværemuligå framskaffeenvannfriprøveavoljen.forsyntetiskeoljerkandetværeaktueltåbenytteandre metoderenndemsomgenereltbenyttesformineralolje. Oljenskokepunkt,viskositetellerflammepunktbørværekjent.Forflyktigeoljerer bestemmelsenavoljetåkeusikkerogoljedampkonsentrasjonenmåalltidbestemmes. Manbørviteomoljetåkendannesvedmekaniskforstøvningellervedkondensasjonav fordampetolje. Deterogsånyttigåviteomdeterandreorganiskeforurensningersammenmedoljetåkeneller dampen,sliksomforeksempelwhitespirit. Manbørkontakteanalyselaboratorietførprøvetakingenstarterforåhørederesanbefalinger. 16. Vurderingavresultater Nårmanvurdererresultatenefraenoljetåkeanalyseerdetviktigåværeoppmerksompåhvilken metodesomerbenyttetbådetilanalyseogprøvetaking.foroljetåkedannetvedmekanisk forstøvningavenmineraloljemedkokepunktover300charmanengodprøvetakingsog analysemetode.forandreoljerogoljersomerdannetvedkondensasjonavoppvarmetvæske, måmanvurdereresultateneihvertenkelttilfelle.detkanværeproblemermedfordampingfra filtreneunderprøvetakingen.detgirenunderestimeringavoljetåkekonsentrasjonen.detkan ogsåværeproblemermedåfinneriktigkalibreringskurvetilbestemmelsen. 17. ResultaterfraoljetåkeprøveranalysertvedSTAMI Figur4viseralledepersonbårneoljetåkemålingenesomeranalysertvedSTAMIsiden1983og nestenframtilidag.figur5viserallemålingeneidetsammetidsrommet.figurenetilhøyre viserkonsentrasjoneneunderhenholdsvis10og50 mg/m 3.Detmålesfremdeleskonsentrasjoner overdenadministrativenormensomer1mg/m 3,ogdeteringennedadgåendetrendmed årene. Oljetåkemg/m Oljetåkemg/m År Figur4.1583personbårneoljetåkemålingerfra180bedrifter År 32

42 33 Figur5.3143oljetåkeprøver(bådepersonbårneogstasjonære)fra270bedrifter Deflesteprøvenefraogmedår2000kommerfraoffshorebransjen(tabell3),ogdeterogsåder detfinnesflestprøverovernorm.bortsettfraoffshore,såerdetulikbrukavmaskinersom dominerer.dehøyestemiddelverdienekommerimidlertidfraandretypervirksomheter.den allerhøyestekommerfrasprøytevaskavoljebelagtenyebiler.deretterfølgerstekeosfra kjøkken.vedproduksjonavtekstilererdetenmaskinsombenyttersmøreoljesomerkilden. Fritidsaktiviteterdenbransjensomharflestmålingerovernormetteroffshoreindustrien.Disse prøvenekommerfrateaterogkonserterdermineraloljeerbenyttetforålagetåkepåscenen Oljetåkemg/m 3 År Oljetåkemg/m 3 År

43 Tabell3.Oljetåkemålingerfra Bransje Bransje Antall prøver totalt Antall prøver over norm Median mg/m 3 11 Utvinningavråoljeognaturgass.tjenestertilknyttetoljeoggassutv ,10 27 Produksjonavmetaller ,19 29 Produksjonavmaskinerogutstyr ,25 31 Produksjonavandreelektriskemaskinerogapparater 40 0,07 28 Produksjonavmetallvarer,unntattmaskinerogutstyr ,25 45 Byggeoganleggsvirksomhet 31 0,20 75 Off.administrasjon,forsvarogtrygdeordningerunderlagtoff.forvaltning ,10 35 Produksjonavandretransportmidler ,20 34 Produksjonavmotorvogner,tilhengereogdeler 15 0,26 74 Annenforretningsmessigtjenesteyting 9 0,05 92 Fritidsvirksomhet,kulturelltjenesteytingogsport 8 5 1,20 13 Brytingavmetallholdigmalm 8 0,05 14 Bergverksdriftellers 6 0,30 40 Elektrisitets,gass,dampogvarmtvannsforsyning 6 0,07 50 Handel,vedl.ogrep.avmotorvogner.Detaljhandelmeddrivstofftilmotorvogner 6 0,06 55 Hotellogrestaurantvirksomhet 4 4 4,20 17 Produksjonavtekstiler 4 3 1,28 23 Produksjonavkullogpetroleumsprodukterogkjernebrensel 4 1 0,25 33 Prod.avmedisinskeinstr.,presisjonsinstr.,optiskeinstr.,klokkerogur 4 1 0,38 51 Agenturogengroshandel,unntattmedmotorvogner 3 3 8,00 21 Produksjonavpapirmasse,papirogpapirvarer 3 0,48 22 Forlagsvirksomhet,grafiskproduksjonogreproduksjonavinnspilteopptak 3 0,12 63 Tjenestertilknyttettransportogreisebyråvirksomhet 3 0,07 15 Produksjonavnæringsmidlerogdrikkevarer 1 0,23 61 Sjøtransport 1 0,13 80 Undervisning 1 0,71 34

44 35 Referanser 1.BakkeB,StewartP,UlvestadB,EduardW:Dustandgasexposureintunnelconstructionwork.Am. Ind.Hyg.Assoc.J.2001;62: HyunhCK,HerreraH,ParrarJ,PerretV:Occupationalexposuretomineraloilmetalworkingfluid (MWFs)mist:developmentofnewmethodologiesformistsamplingandanalysis.Resultsfroman interlaboratorycomparison.proc.oftheinhaledparticlesx;j.phys.conf.series151, SteinsvågK,BråtveitM,MoenBE:Exposuretooilmistandoilvapourduringoffshoredrillingin Norway, Ann.Occup.Hyg.2006;50: SkybergK,HansteenIL,VistnesAI.:Chromosomalaberrationsinlymphocytesofemployeesin transformerandgeneratorproductionexposedtoelectromagneticfieldsandmineraloil. Bioelectromagn.2001;22: BukowskiJA.:Reviewofrespiratorymorbidityfromoccupationalexposuretooilmists.Appl. Occup.Environ.Hyg.2003;18: KazerouniN,ThomasTL,PetraliaSA,HayesRB:Mortalityamongworkersexposedtocuttingoil mist:updateofpreviousreports.am.j.ind.med.2000;38: MirerF:Updatedepidemiologyofworkersexposedtometalworkingfluidsprovidessufficient evidenceforcarcinogenicity.appl.occup.environ.hyg.2003;18: NIOSH,NIOSH5026: MineralOilMist.NIOSHManualofAnalyticalMethods(NMAM),Fourth Edition(Review15/5/96).Washington:DHHS(NIOSH).AvailableatURL: 9.ChristenssonB,PrickH,BerggrenS:ProvtagningavoljedimmalägesrapportDecember1982. Arbetarskyddstyrelseninternrapportnr100,oktober1982,sektionenföraerosoler 10.SimpsonAT:Comparisonofmethodsforthemeasurementofmistandvaporfromlightmineral oilbasedmetalworkingfluids.appl.occup.environ.hyg.2003;18: SvendsenK,BjørsethO,BørresenE:Samplingpetroleumoilmistandvapor,comparisonof methods.am.ind.hyg.ass.j.1996;57: VermaD,ShawDS,ShawMS,JulianJA,McCollinSA,desTombeK:Anevaluationofanalytical methods,airsamplingtechniques,andairborneoccupationalexposreofmetalworkingfluids.j. Occup.Environ.Hyg.2006;3: VolckensJ,BoundyM,LeithD,HandsD:Oilmistconcentration:acomparisonofsampling methods.am.ind.hyg.ass.j.1999;60: PedersenJR,GylsethB,SkybergK:Generering,prøvetakingoganalyseavoljetåkeogdampfra isoleroljer.stamipublikasjonhd893/84,oslo DaviesCN:Atmosphericconcentrationsofoilmist(letterstotheeditor).Ann.Occup.Hyg.1977; 20:9194

45 Vedlegg2:Direktevisendeinstrumenter 1.1.Aerosoler Detfinnesfleretyperdirektevisendeinstrumenterforaerosoler.Noeneksemplerer: Respicon Respiconerenflertrinns,virtuellimpaktorsomsamleropppartikler(aerosoler)fraluftapåtre forskjelligefiltre.prøvetakerenharenutformingsomgjørdetmuligåbestemmedehelsedefinerte (respirable,torakaleoginhalerbare)aerosolfraksjonene.idendirektevisenderespiconprøvetakeren erdettrefotodetektorerforbestemmelseavaerosol.gravimetriskebestemmelseravdetrefiltrene kombineresmeddetektorsignalene,ogmanfårdermedpartikulærekonsentrasjonerimg/m 3 som funksjonavtid. SidePakPersonalAerosolMonitor SidePakPersonalAerosolMonitorbenytterlysspredningsprinsippetforåbestemme massekonsentrasjonen.aerosolenblirbelystmedenlaserstråleogpartiklenevilsprelysialle retninger.enlinsesomstår90 o bådeiforholdtilaerosolenoglaserstrålensamlerdetspredtelyset ogfokusererdetinnpåenfotodetektor.derkonverteresdettilenspenningsomerproporsjonal medlysmengdenogfølgeligproporsjonalmedmassekonsentrasjonenavaerosolen.vedhjelpav internkalibreringkonverteresspenningentilmassekonsentrasjonsomkanavlesesdirekte. DustTrakDRXAerosolMonitor DustTrakDRXerenhåndholdtaerosolprøvetakersominneholderetlaserfotometerogvedhjelpav lysspredningsprinsippetsimultantmålesbådemasseogpartikkelstørrelse.instrumentethar dataloggerogkansimultantmålemassefraksjonersomtilsvarerrespirabelfraksjon,pm 1,PM 2,5, PM 10 ogtotalpmfraksjoner. 1.2.Uorganiskegasser Elektrokjemiskesensorer Detmestutbredteprinsippetformålingavuorganiskegasseriarbeidsatmosfærenerbasertpå elektrokjemi.prinsippeterbasertpådiffusjonavgassmolekyleroverenmembranoginnietkjemisk systemhvordetskjerenkjemiskreaksjon.endringenielektrodepotensialeerproporsjonalmed gasskonsentrasjonensomregistrereskontinuerligsomfunksjonavtid.ulempenmeddisse sensoreneeratdeofteerkryssfølsommeoverforenkelteandregasser/damper,menvedpassende valgavreagenssystemogelektrodepotensialkanenvissspesifisitetoppnås.informasjonom kryssfølsomhetskalliggeidokumentasjonpåsensoren. Sensoreneskalkalibreresjevnligmotenkalibreringsgassmedkjentkonsentrasjon.Sensorenehar begrensetlevetid(framånedertilår).deflesteinstrumenterharmulighetforinnebygget loggefunksjonogalarmgrenser. Detfinneselektrokjemiskesensorerforenrekkeuorganiskegassersomf.eks.: - Nitrogendioksid - Svoveldioksid - Hydrogensulfid - Ammoniakk - Karbonmonoksid - Hydrogencyanid - Klorgass 36

46 Kjemiluminescensinstrumenter Prinsippetfordennetypeinstrumentereratgassen/dampenreagerermedetspesifiktreagens adsorbertpåenbærer(f.eks.silicagel).reaksjonenførertilemisjonavlysvedengittbølgelengde. Detemittertelysetregistreresfotometriskoggiretsignalsomerproporsjonaltmedkonsentrasjonen avgass/damp.fluorescensinstrumenterfinnesforgassersom - ozon - nitrogendioksid Dennetypeinstrumentererikkeegnettilpersonligprøvetaking. Kvikksølvinstrumenter Detfinnesinstrumenterformålingavkvikksølvdamp(Hgdamp)iluftbasertpåfølgende måleprinsipper: - Gullfilmsensor - ZeemanAtomabsorpsjonsspektrometerv/253,7nm STAMIhar,etteranmodningfraStatoilHydro,utførtensammenliknendelaboratorieundersøkelse hvornøyaktighetenavdirektevisendeinstrumenterforbestemmelseavhgdampiluftble undersøkt.tilstedeværelseavvanndamp,sprayfraformasjonsvann,hydrogensulfid(h 2 S),heksan, toluenogbenzenskulleinngåiundersøkelsen. Instrumentenesomblesammenlignetvar: - Jerome431X,ArizonaInstrument(gullfilmsensor) - RA915LightZeemanMercurySpectrometer,OhioLumex(Zeeman Atomabsorpsjonsspektrometer) - MercuryTracker3000IP,MercuryInstruments(ZeemanAtomabsorpsjonsspektrometer) Detredirektevisendeinstrumenteneforbestemmelseavkvikksølv(Hg)dampiluftbleundersøkt vedtilstedeværelseavvanndamp,hydrogensulfid(h 2 S),heksan,toluenogbenzen,og måleresultatenebleverifisertietsammenlignendelaboratorieforsøk. RA915LightZeemanMercurySpectrometervardetenesteinstrumentetsomikkeble påvirketavforandringerimålebetingelsene.detbleikkeregistrertdriftinullpunktet.alle instrumentenehargodlinearitet.enøkningavdenrelativeluftfuktighetenfra40til76% påvirketikkeanalyseresultatene.alleinstrumentenevisteraskresponspåforandringi konsentrasjonavhgdampiluft,menjerome431xhaddeproblemermedrasktåkomme tilbaketilenstabilnullkonsentrasjon.mercurytracker3000ipvisteenbetydeligdriftved oppstartilavtemperatur(2 0 C).Jerome431XogMercuryTracker3000IPblebeggepåvirketav vanligforekommendematrikskomponenteriluftenpåoljeinstallasjoner. EnsamletvurderingeratRA915LightZeemanMercurySpectrometererdetbestegnede måleinstrumentetforåbestemmekonsentrasjonavhgdampisimulertearbeidsatmosfærer påoljeinstallasjonertilhavs.(jensenetal.stamirapportnr.2,2009). STAMIhartidligereisamarbeidmedOljeindustriensLandsforening(OLF)gjennomførttoslike sammenliknendelaboratorieprøvningerbådeforhgdampogdimetylkvikksølv((ch 3 ) 2 Hg)isimulert naturgass(dahlogthomassen1992,bakkeogthomassen1995). 37

47 Organiskeforbindelser Enrekkeulikemåleprinsipperanvendesidirektevisendeinstrumenterfororganiskeforbindelser: Elektrokjemiskeceller/sensorer Kolorimetriskepapirtapeinstrumenter Flammeionisasjonsinstrumenter(FID) Fotoionisasjonsinstrumenter(PID) Infrarødspektrofotometre(IR,FTIR) Infrarødfotoakustiskspektroskopi(IRPAS) Massespektrometre(MS) ProtonTransferReactionmassespektrometre(PTRMS) Ingenavdenevntetyperavdirektevisendeinstrumenterinneholdernoeseparasjonstrinn,og kryssfølsomhet/interferensvilkunneværeetproblem.foririnstrumenterogmsinstrumentervil imidlertiddette,vedvalgavriktigeparametre,imangesituasjonerkunnekompenseresfor.avde nevnteinstrumentererfidogpidinstrumentergenerelleogikkespesifikke,elektrokjemiske sensorerogpapirtapeinstrumentererénkomponentspesifikke,mensirogmsinstrumenterer multikomponentspesifikke.elektrokjemiskesensorer,fidogpidinstrumentersamtenkelteir instrumentererhåndholdteellerbærbare,mensdeflestemsinstrumenterkunertransportable. Direktevisendeinstrumentermedseparasjonstrinnerførstogfremstportablegasskromatografer medulikedetektorer: Flammeionisasjonsdetektor(FID) Fotoionisasjonsdetektor(PID) Flammefotometriskdetektor(FPD) Termiskledningsevnedetektor(TCD) Massespektrometriskdetektor(MSD) Målingermedportablegasskromatografervilværediskontinuerligepågrunnavseparasjonstrinnet. Elektrokjemiskesensorer Deterbegrensetutvalgavinstrumentermeddetteprinsippetberegnetpåbestemmelseav organiskeforbindelser.detfinnesinstrumenterforbl.a.følgendeforbindelser: formaldehyd glutaraldehyd etylenoksid propylenoksid Kolorimetriskepapirtapeinstrumenter Prinsippetfordisseinstrumenteneeratenpapirtapeimpregnertmedetfargestoff/reagensreagerer meddenaktuellegassen/dampen.detteførertilenfargeendringpåtapenogendringeni lysintensitetenerproporsjonalmedkonsentrasjonen.endringenilysintensitetregistreres kolorimetriskogomformestiletsignalsomvisessomkonsentrasjonippmsomfunksjonavtid.det finnespapirtapeinstrumenterbl.a.fororganiskestoffgruppersom: Isocyanater(TDI,HDI,MDI,IPDI) Aminer

48 39 Detfinnesogsåpapirtapeinstrumenterforenrekkeuorganiskegasser,bl.a.: Fosfin Klor,klordioksid Saltsyre Fosgen Hydrazin,monometylhydrazin Flammeionisasjonsinstrumenter Gassen/dampensugesinnogforbrennesienhydrogen/luftflamme.Detteførertilenendringi elektrodepotensialetsomerproporsjonalmedkonsentrasjonen.endringenregistreresog konverterestiletsignalsomkanavlesessomkonsentrasjonippmsomfunksjonavtid.alleorganiske karbonholdigeforbindelservilpåvises,dvs.instrumentetvilgietuttrykkfortotalmengdeorganiske forbindelser(tvoc).ulikeorganiskeforbindelserharforskjelligresponshvilketbetyratverdienikke ernoenkorrekttotalkonsentrasjon.fidinstrumentervilimidlertidkunnebrukestilnøyaktige konsentrasjonsbestemmelseravenkeltkomponenterdersomdeforekommeraleneoginstrumentet erkalibrertfordenaktuelleforbindelsen. Fotoionisasjonsinstrumenter Gassen/dampensugesinnietkammerogbestrålesmedUVlysmedengittenergi.Alleforbindelser medionisasjonspotensiallavereennuvlysetsenergivilioniseres.detteresultererienforandringav potensialetoverelektrodenesomerproporsjonalmedkonsentrasjonen.signaletregistreres, forsterkesogkonverterestilenkonsentrasjonippmsomavlesessomfunksjonavtid.pid instrumentererikkespesifikke,menvedvalgavlampermedulikenergikanmanoppnåenviss spesifisitet.aktuellelamperharenergipå8,4 9,6 10,2 11,8eV,noevarierendeavhengigav instrumentleverandør.énpidleverandørlevererulikescrubberrørtilbrukforaninstrumentetog oppgiratmanda,sammenmedriktigvalgavuvlampeogriktigtilpassetscrubberrør,selektivtkan bestemmebenzenisammensattehydrokarbonatmosfærer.iensammensattatmosfæreav hydrokarboner,bådealifatiskeogaromatiske,erdetvanskeligåseatenspesifikkognøyaktig bestemmelseavbenzenermuligselvmedslikescrubberrør,ihvertfalldersomandrearomatersom toluen,etylbenzen,xylenogsåertilstede.pidinstrumentervilimidlertidkunnebrukestilnøyaktige konsentrasjonsbestemmelseravenkeltkomponenterdersomdisseforekommeraleneog instrumenteterkalibrertfordenaktuelleforbindelsen.deflestepidinstrumentererhåndholdte, mendetfinnesogsåtypersomerberegnettilpersonligmonitorering.enkeltemodellereratex godkjent. IRinstrumenter DetfinnesuliketyperIRinstrumenter,ogdissekaniprinsippetanvendestilmålingavalle forbindelsersomadsorbererirlys,dvs.bådeuorganiskeogorganiskeforbindelserigass/dampform kanmålesvedhjelpavirinstrumenter. IRspektrofotometre(IR,FTIR) Gassen/dampensugesinnietkammerogutsettesforinfrarødtlysmedengittbølgelengde.Forå oppnåtilstrekkeligfølsomhetreflektereslysetvedhjelpavspeilanordningerframogtilbakei kammeretslikatlysveienblirtilstrekkeliglang(opptil20m).gassen/dampenabsorbererlysvedden valgtebølgelengden,ogabsorbansenveddennebølgelengdenregistreres.ifølgebeer slover absorbansenproporsjonalmedkonsentrasjonen,ogabsorbansenkan,etterkalibrering,konverteres tilkonsentrasjonippmogregistreressomfunksjonavtid.vedåvelgeenbølgelengdesomer spesifikkfordenaktuellekomponentenvilmanselektivtkunnebestemmekomponentennøyaktig dersomdenaktuelleforbindelsenikkeharsammenfallendeirbåndmedandretilstedeværende forbindelser.

49 40 IRinstrumenter fotoakustiske(irpas) Gassen/dampensugesinnietkammerogutsettesforinfrarødtlysmedengittbølgelengde. Gassen/dampenabsorbererlysveddenvalgtebølgelengden,oggassmolekylenesvibrasjonsenergi økerproporsjonaltmedkonsentrasjonenogførertiløktlydnivåikammeret.lydnivåetregistreres vedhjelpavmikrofoner,forsterkesogkonverterestiletsignalsom,etterkalibrering,kanavleses somkonsentrasjonippmogregistreressomfunksjonavtid.vedåvelgeenbølgelengdesomer spesifikkfordenaktuellekomponentenvilmanselektivtkunnebestemmekomponentennøyaktig dersomdenaktuelleforbindelsenikkeharsammenfallendeirbåndmedandretilstedeværende forbindelser. Massespektrometre DetfinnestransportablemassespektrometremedEIioniseringberegnetpådirektemålingav gasser/damperiluft.instrumenteneertildelsstoreogtungeogrelativtkompliserteibrukogkrever godkompetanseimassespektrometriforåkunneutnyttesfulltut. PTRMSinstrumenter Gassen/dampensugesinnietvakuumkammerhvorstoffermedprotonaffinitethøyereennvann effektivtprotoneresmedh 3 O + ionersomdannesfraenhullkatodeionekilde.enmasseanalysator separererutdeaktuelleionenesomderetterregistreresiendetektor.prinsippetmedførermeget effektivprotonering/ioniseringmeden myk ioniseringsteknikk.detteførertilhøyintensitetoglite fragmenteringavioneneogfølgeligmegetgodfølsomhet.instrumentetkankjøresiscanmodeforå fåenoversiktovertilstedeværendeforbindelserellerisimmodefornøyaktigbestemmelseav enkeltforbindelser.instrumentetegnersegtilåregistrerevariasjonieksponeringensamtbestemme toppeksponering,ogkanogsågjørerealtimekvantifiseringavfleregasser/damperiluftsimultant. Instrumentetharlineærtområdeopptilca.10ppmogerderforbestegnettilbestemmelserisub ppmområdet.instrumentetkanmålefølgendetyperorganiskeforbindelserigass/dampform: Alkener(hydrokarbonermeddobbeltbindinger) Aromater(benzen,toluenetc.) Aldehyder(unntattformaldehyd) Alkoholer Ketoner Etere Estere Karboksylsyrer(maursyre,eddiksyre) Isocyanater(inkl.ioscyansyre) Aminer(primære,sekundære,tertiære) Nitriler Merkaptaner(tioler) Fosfin Instrumenteterstortogtungtogkuntransportabelt,ogdetkrevesgodkompetanseinnen massespektrometriogerderforikkesågodtegnettilfeltbruk. Portablegasskromatografer/GCMSinstrumenter Detfinnesenrekkeportablegasskromatografermedulikedetektorerberegnetpåfeltbruk.Denmest vanligedetektorenerpid,ogdetfinnesogsåinstrumentermedmsdetektorsomitilleggvilkunnegi kvalitativinformasjonomhvilkekomponentersomertilstede.dagensportablegc ererutstyrtmed kapillarkolonner,ogprøvensugesinnienloopforsårasktåinjiseresikolonna.deaktuelle komponentenesepareresogregistreresidetektoren.somfølgeavatmanharetseparasjonstrinnvil

50 målingermedportablegc erværediskontinuerlige.vedoptimaliseringavkolonnerog analysebetingelservilmanimidlertidkunneanalysererelativtmangeprøveriløpetavenkort periode.fordelenvedportablegasskromatografereratmanikomplekseprøvervilkunnebestemme kvantitativtflerekomponentersamtidig. Referanser AmericanConferenceofGovernmentalIndustrialHygienists(ACGIH):AirSamplingInstruments,9 th Edition.ACGIHPublication#0031(2001).ISBN BakkeB,ThomassenY:ReporttotheNorwegianOilIndustryAssociation: Samplingandmeasurementofmercuryvapouranddimethylmercuryinsimulatedwetnatural gas.nationalinstituteofoccupationalhealth,oslo,1995. DahlK,ThomassenY:RapporttilOljeindustriensLandsforening: Interlaboratoriekontrollforbestemmelseavkvikksølviluftognaturgass.Statens arbeidsmiljøinstitutt,oslo,1992. JensenKA,GjengedalE,ThomassenY:Sammenliknendelaboratorieforsøkavdirektevisende instrumenterforbestemmelseavhgdampiluft.stamirapportnr.2,årgang10,2009.statens arbeidsmiljøinstitutt,oslo

51 Vedlegg3:Hudeksponering Assessment of dermal and inhalation exposure for an epidemiological study in the offshoreoilindustry 1 Dr.JohnWCherrie,InstituteofOccupationalMedicine,Edinburgh,UK. 1.Introduction Occupational skin disease is an important problem in most societies and this issue has been extensively discussed in the Norwegian media. For chemical exposure it is generally necessary to haverepeatedandfairlyprolongedskincontactbeforethereisanyriskofskindisease.however, dermalexposuremayalsoresultinsystemicuptakeofchemicalsthroughtheskin,whichaddstothe contributionfrominhalingthesubstance. With the exception of specific activities such as pesticide use there have been very few routine measurements of dermal exposure made in industry. Consequently it is often unclear whether dermalexposureistrulyanimportantcontributiontoaggregateexposurefromallroutes.also,there isnoscientificconsensus aboutthe mostappropriatemethodfordermalexposuremeasurement, whichmeansthatmeasurementsmadeusingdifferentmethodologiesmaybeincompatible. This paper addresses the importance of dermal exposure compared to inhalation exposure for organic solvents and other substances encountered in the offshore oil industry along with skin exposure to irritants and skin allergens, and whether skin contact is an important exposure route thatshouldbeincorporatedinepidemiologicalstudies.possiblestrategiesfordermalandinhalation exposureassessmentarediscussedandsomerecommendationsaremadeforexposureassessment intheplannedepidemiologicalstudyinthenorwegianoffshoreoilindustry. 2.Whenisdermalexposureimportant? Chemicalsdiffusethroughthestratumcorneumduetotheconcentrationgradientbetweentheskin contaminationlayer(scl:isamixtureofsweat,sebumandothermaterialontheskin)andthetissue around the peripheral blood supply. Most gases/vapours are not takenup by the skin in any significant quantity as the concentration gradient is too low. One important exception is glycol ethers, where dermal vapour exposure may contribute almost as much to total body burden as inhalation. Liquids are much more likely than either vapours or solids to permeate through the stratum corneum.forsolidstopassthroughskintheymustfirstdissolveintothescl,althoughthereissome suggestion that nanometer size particles can penetrate through the SCL intact. High molecular weight liquids (> 500 daltons) with an octanolwater partition coefficient less than about1 or greaterthan4,areunlikelytopermeatethroughtheskin.inmostcases,withoutinformationabout permeationcharacteristicsofasubstanceinamixture,itisgenerallyprudenttoassumethatalow molecularweightliquidhasthepotentialforskin uptake.the components inaliquid mixtureare importantandmayincreaseordecreasetheabilityofaspecificsubstancetopassthroughtheskin. Finally, occlusion of the exposure site by clothing or personal protective equipment may increase absorptionthroughtheskin. Some substances have the potential to cause dermatitis or allergic skin disease. For example, exposure to oilbased mud or some of its constituent chemicals has been shown to cause skin disease. Also, prolonged repeated contact with water or aqueous solutions/suspensions, or prolongedwearingofprotectiveglovescancauseirritantcontactdermatitis. From the preliminary information provided it would appear that oil, oilbased drilling muds, glutaraldehyde,benzeneandothersolventsarehazardsthatcouldbetakenupviatheskin.itisnot 1 UtdragfraSTAMIrapportnr.4,årg.8,

52 clear whether risks of local skin disease are relevant to the range of substances present offshore, althoughwetworkand/orwearingimperviousglovescouldbeimplicatedincausingthistypeofrisk. 3.Aconceptualmodelofdermalexposure Schneiderandcolleagueshavepublishedaconceptualmodelofdermalexposure. In this model dermal exposure is conceptualised according to a number of compartments and transfer routes (see Figure 1). Key transfer routes depend on the particular work situation, e.g. someonehandlingoilinacontainermayhavedirectsplashesontothesclandtheouterclothing contaminant layer from the source, along with direct contact of these layers with surfaces contaminatedbyoil.useoftheconceptualmodelcanhelpintheanalysisofthemainroutesand compartmentsofinterestinrelationtodermalexposure.therearecurrentlyattemptstoextendthe aboveconceptualizationtoinhalationexposure. Surface contamination layer Air compartment Source Outer clothing layer Inner clothing layer Skin contamination layer Figure1 AsimplifiedvisionoftheSchneideretaldermalexposuremodel Thekeyinformationtobedrawnfromtheconceptualmodelistheimportanceoftheconcentration ofthehazardoussubstanceinthesclindetermininguptake,alongwiththeareaofskinandthe durationofexposure.themassofcontaminantinthesclisofsecondaryimportanceinthisrespect. Also,themodelshowsthattheprocessbywhichpeoplebecomeexposedarecomplex,butinmany situations surfaces within the work space and the air compartment will be the important determinantsofexposure.similarly,workclothingmayprovideprotectionagainstdermalexposure. 43

53 4.Assessingskinexposure There are several methods that are used to measure dermal exposure and these can broadly be categorisedasbeingbasedon: interceptingcontaminantsbeforetheylandinthescloronclothing; removalofcontaminantsfromthesclafterexposure; insitumethods,whichforexamplemayusefluorescenttracercompoundsasasurrogateforthe substancetobeassessed. Aswithallmeasurementsitisimportantthatwhenthedataarecollectedtheinvestigatorshould obtain good descriptive information about the exposure context, including details of contact with contaminatedsurfaces,evidenceofliquidsplashorpowderonsurfaces,presenceoflargeparticlesin the air which may impact on worker, clothing worn with a record of visible contamination, glove type,reuseofglovesetc. Themaininterceptionmethodusedispatchsampling,whichtypicallyinvolvesanadsorbentpatchof cottonclothwithanimpermeablebacking.thesesamplersaretypicallyusedtosamplelowvolatility liquidse.g.oilsorpesticides.patchesattachedtotheoutsideofclothingaresaidtoassesspotential exposure. Samples inside clothing are said to assess actual dermal exposure. Typically, several patches are worn simultaneously and an estimate of whole body exposure is obtained by extrapolation.analternativeinterceptionmethodisthecotton suitsampler.suitanalysisgivesa directestimateofwholebodycontaminantmasslandingonthescland/orclothing. Lindsay et al (2005) have developed a prototype patch sampler to measure volatile liquids. The samplerisbasedonanactivatedcharcoaladsorbentpatchcoveredwithadiffusionmembraneand backedwithanimperviouslayer.inthiswayitmimicsthediffusionprocessesthatdictatesdermal uptake.preliminarydatafromtwofieldtrialssuggeststhatforvolatileagentsdermaluptakemaynot be very important compared to inhalation exposure. Plain activated charcoal patches can substantiallyoverestimatetheexposureontheskinofworkers. Skinstrippingisaremovaltechniquethatcanassesscontaminantithasbeenusedforacrylates,jet fuelandmetalsthathavestartedtopermeatethroughtheskin.adhesivetapesareusedtoremove ( strip ) sequential layers of stratum corneum and any contaminant residues present in the skin. Thesearethenchemicallyanalysedtoobtainanestimateofthemassofsubstanceinthestratum corneum. The main removal techniques are: hand washing; hand rinsing and skin wiping. These techniques provideanestimateofthemassofcontaminantsubstanceinthesclatapointintime. Fluorescenttracerinsitudermalexposureassessmentsarehighlyspecialisedresearchtools.Small amountsofafluorescentagentareaddedtothecontaminantsource. After work the skin is imaged with UV light using a videocamera linked to a computer system to estimatetracermassandsocontaminantmass. Cherrieetal(2007)havedevelopedanovelmethodofassessingdermalexposureinrelationtowet workingandirritantdermatitis.thismethodusesanelectronicsensortodeterminethewetnesson thehand.itcanbeusedtomeasurethetotaltimethehandiswetandthenumberoftimesthehand iswetthendry.itistheseexposureparametersthatareprobablymostcloselyrelatedtotheriskof dermatitisratherthanthetotalmassofwateronthehandortheareaofskinwet. Biologicalmonitoringcanprovideanindirectassessmentofdermalexposure,butwithoutinhalation exposuredataandcontextualinformationthistypeofmeasurementisoflimitedvalue.however,if dermalexposureistheonlyimportantroute(e.g.pesticides),itcanbehelpfulonitsown. 44

54 The best method for use in the Norwegian offshore industry will almost certainly depend on the substancetobeassessed.asimplepracticalmethodofmeasuringlowvolatilitysubstancesmaybe skinwiping.forvolatileagentsthepatchsamplerdescribedbylindsayetal(2006)mayoffersome possibilities, although it is not available commercially. The wetwork sampler could be suitable to assessdermatitisrisk. 5.Comparisonofinhalationanddermalexposuremeasurements There are very few cases where both inhalation and dermal exposures have been measured simultaneouslyinsituationswherethereispotentialexposurebybothroutes.wehavecompleteda number of studies in metals manufacturing or processing industries. In these studies we have measured inhalable metal concentration and have used a skin wiping methodology to assess the dermalexposure,e.g.hughsonandcherrie(2001)andhughson(2005).wealsohavedatafromthe IOMprototypedermalsamplerfortoluene(Lindsayetal,2006).Alongsidethissamplerwecollected inhalationexposuredatausingdiffusionsamplers. Figure 2 shows the data for the average air and skin exposure for seven workplaces: two where toluenewasused,twowherezinccompoundsweremanufacturedandthreenickelworkplaces. Figure2 Averageinhalationanddermalmetalandtolueneexposures Itisclearthatthereisagoodcorrelationbetweenboththeinhalationandskinmeasures,despitethe differencesinthemethodologiesused,theworkplacesandtheagentsmonitored.itisquitepossible thatthisisacoincidence,butitshouldberecognisedthattherearelinksbetweentheair,surface andskincontaminationlayerintheconceptualmodelwithcontaminantbeingexchangedbetween each.providedthereisareasonablelevelofexchangebetweenthesecompartmentstherewillbea correlationbetweeninhalationanddermalexposure. Itisdifficulttobesureaboutthenecessityofmeasuringdermalexposureinadditiontoinhalation exposurefortheepidemiologicalstudy.itisprobablyadvantageoustotrytocollectsomedataabout currentexposureandidentifywhetherinhalationanddermalexposuresarecorrelated,andwhether dermalexposuresareimportantinrelationtoinhalationexposure. 45

55 6.Modelsanddata There has traditionally been a strong reliance on objective measurements of exposure in epidemiologicalstudiesandinsituationswheretherearecopiousamountsofdatathishasbeena productivestrategy.however,insomestudiesthereareonlylimiteddata,perhapsonlyfromrecent times. In these cases investigators have sought to rely on exposure models sometimes in combinationwithmeasurements. Cherrieandcolleaguesdevelopedasimplemodelforestimatingexposureforastudyofworkersin the manmade mineral fibre manufacturing industry, which has been further developed and validated (Cherrie et al; 1996, Cherrie and Schneider; 1999, Cherrie; 1999). The method has been appliedinseveralotherstudiesandhasbeenvalidatedindiversesituationssuchasverylowaerosol exposuresinpharmaceuticalmanufactureandhighbenzeneexposureindevelopingcountries.for example,figure3showsdatafromavalidationexercisecarriedoutwithbenzeneexposureinseveral industries Measured exposures (ppm) Figure3 ValidationstudiesoftheCherrieetalmodelforbenzeneexposure Thesedatawereobtainedbyasingleassessorwhowaspresentedwithawrittendescriptionfor17 scenarios without knowledge of the exposure measurements for each scenario. Exposure was assessedusingthemodelandthentheresultwasplottedagainsttheaveragemeasuredexposure. Thereisclearlyastrongcorrelationbetweenthemeasuredandestimatedvalues,withtheexception ofonepairofscenarios(topleftofthegraph)wheretheinformationfromthewrittendescription wasmisleading.thecorrelationcoefficientonthelogtransformedscaleforthedataexcludingthese valueswas0.92. Themodelcanprovidereliableassessmentsofinhalationexposure.Useofmeasurementdatacan providegreaterreassuranceaboutthereliabilitybyanchoringspecificassessments. 7.Dermalexposuremodelsandmeasurements Onewouldideallywishtohaveacorrespondingmodelfordermalexposurethatcouldformthebasis ofestimatesfortheepidemiologicalstudy.unfortunately,therearenomodelsthatcanprovideas 46

56 reliablepredictionsandsosomegreaterrelianceonmeasurementsincombinationwithamodelwill berequiredtogivereliablereconstructionsofpastexposure. ThebestcandidatedermalexposuremodelforuseinepidemiologicalstudiesisDREAM(vanWendel dejoodeetal,2002).thisisamethodforsemiquantitativedermalexposureassessmentbasedona detailedquestionnairetocharacterisetasksandproduceestimatesofdermalexposurelevelsusing the Schneider et al conceptual model as a framework.in an assessment of the accuracy of the DREAMmodelthecorrelationbetweenmeasuredandestimatedexposuresrangedfrom0.19to0.82 (van Wendel de Joode et al, 2005). The authors concluded that DREAM could provide semi quantitativeestimatesofexposurewheretherewasagoodcontrastbetweengroupsincludedina study. This method could be used in combination with dermal exposure measurements to provide improvedreliabilityofassessments. Therearenogoodmodelsfordermalexposuretoirritantsinrelationtodermatitisrisks. 8.Discussion It is not possible to say a priori whether for an epidemiological study an assessment of dermal exposure to chemicals used in an industry is necessary or worthwhile.if there is an important correlationbetweeninhalationanddermalexposureinspecificjobsthenitmaynotbepossibleto separate the effects of these two routes of exposure in the study analysis. Also, dermal exposure maynotmakeanimportantcontributiontoaggregateexposure.someinitialinvestigationofthese aspectswouldenableaninformeddecisiontobemadeaboutwhatstrategymightbebest. The DREAM model provides a structured approach to semiquantitative dermal exposure assessment,whichisbasedonasoundconceptualmodel.combinedwithalimitedaboutofcurrent measurement data it could provide a suitable tool for reconstruction of past dermal exposure. Combined with some current dermal exposure data the DREAM method could provide a more quantitativeassessment. Assessmentofskinexposureinrelationtodermatitisrequiresspecialconsiderationandmayrequire acompletelydifferentapproachtothatusedforchemicalsgivingrisetosystemicrisks. 9.References CherrieJW,SchneiderT,SpankieS,QuinnM.(1996).Anewmethodforstructured,subjective assessmentsofpastconcentrations.occupationalhygiene;3:7583. CherrieJW,SchneiderT.(1999)Validationofanewmethodforstructuredsubjectiveassessment ofpastconcentrations.ann.occup.hyg.;43: CherrieJW.(1999)Theeffectofroomsizeandgeneralventilationontherelationshipbetween nearandfarfieldconcentrations.appliedenvironmentalandoccupationalhygiene;14: CherrieJW,ApsleyA,SempleS.(2007)Anewsamplertoassessdermalexposureduringwet working.annoccuphyg.51(1):1318. Hughson GW (2005) An occupational hygiene assessment of dermal nickel exposures in primary production and primary user industries. Phase 2 Report. IOM Research Report TM/05/06.Edinburgh:IOM( Hughson GW, Cherrie JW (2001) Validation of the EASE model in relation to dermal zinc exposures. IOM Research Report TM/01/01 Edinburgh: IOM ( world.org/pubs/iom_tm0101.pdf). 47

57 LindsayFE,SempleS,RobertsonA,CherrieJW.(2006)DevelopmentofaBiologicallyRelevant DermalSampler.AnnOccupHyg.26;50(1):8594. SchneiderT,VermeulenR,BrouwerDH,CherrieJW,KromhoutH,FoghCL.(1999)Aconceptual modelforassessmentofdermalexposure.occupationalandenvironmentalmedicine;56: vanwendeldejoodeb,vermeulenr,vanhemmenjj,fransmanw,kromhouth.(2005) AccuracyofasemiquantitativemethodforDermalExposureAssessment(DREAM).Occup EnvironMed;62(9): VanWendeldeJoodeB,BrouwerDH,VermeulenR,VanHemmenJJ,HeederikD,KromhoutH. (2001)DREAM:amethodforsemiquantitativedermalexposureassessment.AnnOccupHyg; 47(1):

58 Vedlegg4:Oversiktoverprøvetakingsoganalysemetoder Dettevedleggetinneholderenkortfattettabelloversiktoverprøvetakingsmetoderog analysemetoderforenrekkeorganiskeoguorganiskeforbindelsersamttilhørendereferanser. Forbindelseneitabellenerinndelti3kategorier: - Organiskeforbindelser - Aerosoler/fibre - Uorganiskeforbindelser Innenforhverkategorierforbindelsenesortertalfabetisk. UtvalgetavforbindelsereriutgangspunktetbasertpåenlistesomframkomfraPtil spilotprosjekt (Ptil2007)ogersupplertmedforbindelsersomerregistrertavSTAMIvedinnleggingav eksponeringsdatafraoljeoggassindustrieninorge.listenerikkefullstendig. EnmeromfattendelisteertilgjengeligiSKC skatalog SKCComprehensiveCatalogandSampling Guide GlobalCatalog,samtidegenerellelitteraturreferansenefraNIOSH,OSHAogHSEsomer gitttilsluttivedlegget. NIOSHMethodfinder( kortfattetalfabetiskoversiktoveraktuellenioshmetoder. 49

59 Tabell1.Oversiktoverprøvetakingsoganalysemetoder Agens Analytt Matriks Prøvetakingsmetode Analysemetode Referanse Kommentarer Organiskeforbindelser Aceton Luft Karbonmolecularsieverør GCFID NIOSH2555 AlifaterC5C15 Luft Kullrør GCFID NIOSH1550,OSHA48 AromaterC9 Luft Kullrør GCFID NIOSH1500,OSHA7 AromaterC10 Luft Kullrør GCFID NIOSH1500,OSHA7 Benzen Benzen Luft Kullrør GCFID NIOSH1501,OSHA12 Benzen Luft Diffusjonsprøvetakerm/kull GCFID HSEMDHS88 Benzen Utåndingsluft BIOVOC,TenaxATDrør ATDGCFID,ATDGCMS Dyneetal.1997,STHFmetode Benzen Urin HSSPMEGCMS Barbierietal.2008 Benzen Blod HSGCFID DFGmetode1993 SFenylmerkaptursyre Urin GCMS DFGmetode1996,STHFmetode8592 Etterarbeidsskift HPLCESIMS/MS Barbierietal.2004,Sabatinietal.2007 Trans,transMukonsyre Urin HPLCUV Leeetal.1993 BisfenolA Luft Glassfiberfilter,13mm HPLCELCD Peltonen&Pukkila1988 Luft Glassfiberfilter LCESIMSMS Sabatinietal ,3Butadien Luft Kullrørm/4tbutylcatechol GCFID OSHA56 Molecularsieve13Xrør ATDGCMS HSEMDHS53/2 nbutan Luft Karbonmolecularsieverør GCFID OSHAPV2010 2røriserie Butanal Luft DNPHbelagtsilicagelrør HPLCUV ASTMD5187,HSEMDHS102 1Butanol Luft Kullrør GCFID NIOSH1405 2Butoksyetylacetat Luft Kullrør GCFID OSHA83 nbutylacetat Luft Kullrør GCFID NIOSH1450 Cykloheksan Luft Kullrør GCFID NIOSH1500,OSHA7 Luft Diffusjonsprøvetakerm/kull GCFID HSEMDHS88 50

60 Agens Analytt Matriks Prøvetakingsmetode Analysemetode Referanse Kommentarer Organiskeforb.forts. Diisocyanater Luft 25mmGlassfiberfilterm/2MP LCMS HSEMDHS25/3 Luft Impingerm/2MP+glassfiberfilterm/2MP LCMS HSEMDHS25/3 Luft Impingerm/DBA+glassfiberfilter LCMS Marandetal.2004 Luft Denuderm/DBA+glassfiberfilterm/DBA LCMS Marandetal.2005 Diklormetan Luft Kullrør GCFID NIOSH1005 Eddiksyre Luft Kullrør GCFID,IC NIOSH1603,OSHAPV2119 Eddiksyreanhydrid Luft Glassfiberfilterm/2PP GCNPD OSHA82 alt.hplcuv Epiklorhydrin Luft Kullrør GCFID NIOSH1010,OSHA7 Etanol Luft Kullrør GCFID NIOSH1400 Etylacetat Luft Kullrør GCFID NIOSH1457 Etylbenzen Luft Kullrør GCFID NIOSH1501,OSHA7 Luft Diffusjonsprøvetakerm/kull GCFID HSEMDHS88 Etylenglykol(MEG) Luft OVSm/glassfiberfilter+XAD7 GCFID NIOSH5523 Fenol Luft XAD7rør GCFID,HPLCUV NIOSH2546,OSHA32 Formaldehyd Luft DNPHbelagtsilicagelrør HPLCUV NIOSH2016,HSEMDHS102 Luft Diffusjonsprøvetakerm/DNPH HPLCUV HSEMDHS78 Ftalsyreanhydrid Luft Glassfiberfilterm/veratrylamin+DOP HPLCUV OSHA90 Glutaraldehyd Luft DNPHbelagtsilicagelrør HPLCUV NIOSH2532 Luft Glassfiberfilterm/DNPH+H3PO4 HPLCUV OSHA64,HSEMDHS93 Luft Diffusjonsprøvetakerm/DNPH HPLCUV Lindahl&Levin1995 Glykoler Luft OVSm/glassfiberfilter+XAD7 GCFID NIOSH5523 nheksan Luft Kullrør GCFID NIOSH1500,OSHA7 1Heksen Luft Kullrør GCFID NIOSH1500,OSHA7 nheptan Luft Kullrør GCFID NIOSH1500,OSHA7 Luft Diffusjonsprøvetakerm/kull GCFID HSEMDHS88 Hydrokinon Luft XAD7rørm/H3PO4 HPLCUV OSHAPV

61 Agens Analytt Matriks Prøvetakingsmetode Analysemetode Referanse Kommentarer Organiskeforb.forts. Limonen Luft Kullrør GCFID NIOSH1552 Maleinsyreanhydrid Luft Glassfiberfilterm/veratrylamin+DOP HPLCUV OSHA86 Metanol Luft Silicagelrør GCFID NIOSH2000 Luft Anasorb747rør GCFID OSHA91 2røriserie 1Metoksy2propanol Luft Kullrør GCFID OSHA99 1Metoksy2propylacetat Luft Kullrør GCFID OSHA99 Anasorb747rør GCFID NIOSH2554 Metylcykloheksan Luft Kullrør GCFID NIOSH1500,OSHA7 Metylcyklopentan Luft Kullrør GCFID NIOSH1500,OSHA7 Metyletylketon(2butanon) Luft Karbonmolecularsieverør GCFID NIOSH2555 Metyisobutylketon Luft Karbonmolecularsieverør GCFID NIOSH2555 2Metylpentan Luft Kullrør GCFID NIOSH1500,OSHA7 3Metylpentan Luft Kullrør GCFID NIOSH1500,OSHA7 2Metyl1propanol Luft Kullrør GCFID NIOSH1405,OSHA07,NIOSH1401 noktan Luft Kullrør GCFID NIOSH1500,OSHA7 Oljetåke/oljedamp Luft 37mmGlassfiberfilter+mixedcellulose Organofosfater Luft esterfilter+kullrøriserie FTIR(tåke),GCFID(damp) STAMImetode 37mmGlassfiberfilter+Chromosorb106 røriserie GCMS Solbuetal.2007 PAH Luft Teflonfilter+XAD2røriserie GCFID/GCMS NIOSH5515 IsoPentan(2Metylbutan) Luft Kullrør GCFID NIOSH1500,OSHA7 npentan Luft Kullrør GCFID NIOSH1500,OSHA7 Luft Diffusjonsprøvetakerm/kull GCFID HSEMDHS88 Propan Luft Karbonmolecularsieverør GCFID OSHAPV2077 2røriserie 1Propanol Luft Kullrør GCFID NIOSH1405,OSHA07,NIOSH1401 2Propanol Luft Kullrør GCFID NIOSH1400,OSHA07 Stoddardsolvent Luft Kullrør GCFID NIOSH1550,OSHA48 52

62 Agens Analytt Matriks Prøvetakingsmetode Analysemetode Referanse Kommentarer Organiskeforb.forts. Tetrakloreten Luft Kullrør GCFID NIOSH1001 Tetrametylbenzen Luft Kullrør GCFID NIOSH1500,OSHA7 Toluen Luft Kullrør GCFID NIOSH1501,OSHA7 Luft Diffusjonsprøvetakerm/kull GCFID HSEMDHS88 1,1,1Trikloretan Luft Kullrør GCFID NIOSH1003 Luft Diffusjonsprøvetakerm/kull GCFID HSEMDHS88 Trimellitsyreanhydrid Luft Glassfiberfilterm/veratrylamin+DOP HPLCUV OSHA98 1,2,4Trimetylbenzen Luft Kullrør GCFID NIOSH1500,OSHA7 Vinyltoluen Luft Kullrør GCFID OSHA7 VOC Luft Kullrør GCFID HSEMDHS96 somtoluenekv. VOCscreening Luft TenaxATDrør ATDGCMS HSEMDHS72 somtoluenekv. Luft MultiadsorbentATDrør ATDGCMS NIOSH2549 Whitespirit Luft Kullrør GCFID NIOSH1550,OSHA48 Xylen Luft Kullrør GCFID NIOSH1501,OSHA7 Luft Diffusjonsprøvetakerm/kull GCFID HSEMDHS88 Aerosoler/fibre AESfibre Luft Celluloseacetatfilterm/rutenett Lysmikroskopi WHO1997 Asbest Krysotil,amositt,krokidolitt, antofylitt,aktinolitt,tremolitt Oppsop/støv TEM/EDSellerSEM/EDS STAMImetode Asbest Krysotil,amositt,krokidolitt, antofylitt,aktinolitt,tremolitt Materialer Polarisasjonlysmikroskopi HSE2005 Asbestfibre Luft Celluloseacetatfilterm/rutenett Lysmikroskopi WHO1997 Dieseleksospartikler Elementærtkarbon Luft Kvartsfilter,37mmtotalstøvkassett TermooptiskanalyseFID NIOSH5040 Inhalerbaraerosolfraksjon Luft Kassettforinhalerbarfraksjon Gravimetri STAMImetode Kjeramiskefibre Luft Celluloseacetatfilterm/rutenett Lysmikroskopi WHO1997 Mineralullfibre Luft Celluloseacetatfilterm/rutenett Lysmikroskopi WHO

63 Agens Analytt Matriks Prøvetakingsmetode Analysemetode Referanse Kommentarer Aerosoler/fibreforts. Respirabelaerosolfraksjon Luft Syklonforrespirabelfraksjon Gravimetri STAMImetode Totalstøv Luft Totalstøvkassettm/celluloseacetatfilter Gravimetri STAMImetode Uorganiskeforbindelser/gasser Aluminium Altotalstøv Luft Membranfilter,PVC,5m ICPOES NIOSH7300 Ammoniakk Luft Silicagelrørm/svovelsyre IC NIOSH6016 Luft Direktevisendegasssensor Elektrokjemisksensor Bly Pbtotalstøv Luft Membranfilter,PVC5m ICPOES NIOSH7300 Pb Blod ICPMS STAMImetode Heparinisertblod Hydrogensulfid Luft Direktevisendegasssensor Elektrokjemisksensor Flereleverandører luft Direktevisendeinstrument ZeemanAAS Jensenetal.2009 Jernoksid Fetotalstøv Luft Membranfilter,PVC5m ICPOES NIOSH7300 Kadmium Cdtotalstøv Luft Membranfilter,PVC5m ICPOES NIOSH7300 Karbondioksid CO2 Luft DirektvisendeGC GCTCD NIOSH6603 Karbonmonoksid CO Luft Direktevisendegasssensor Elektrokjemisksensor NIOSH6604 Klor Luft Direktevisendegasssensor Elektrokjemisksensor Flereleverandører Kobber Cutotalstøv Luft Membranfilter,PVC5m ICPOES NIOSH7300 Krom Crtotalstøv Luft Membranfilter,PVC5m ICPOES NIOSH7300 Kromsyre Crtotalstøv Luft Membranfilter,PVC5m NIOSHbufferekstraksjon/ICPOES NIOSH7604/STAMImetode Kvarts SiO2respirabeltstøv Luft Syklonforrespirabelfraksjon m/pvc membranfilter,5m XRD NIOSH7500 Kvikksølv Hg Luft PdimpregnertPVCfilter,5m, 25mmtotalstøvkassett ICPOES STAMImetode Luft Direktevisendeinstrument ZeemanAAS STAMIrapportnr Hg Urin ICPMS STAMImetode Førstemorgenurin Mangan Mnrespirabeltstøv Luft Mninhalerbartstøv Luft Syklonforrespirabelfraksjon m/pvc membranfilter,5m ICPOES NIOSH7300 Kassett for inhalerbar fraksjon m/pvcfilter, 5m ICPOES NIOSH

64 Agens Analytt Matriks Prøvetakingsmetode Analysemetode Referanse Kommentarer Uorganiske forbindelser/gasserforts. Nikkel Nitotalstøv Luft Membranfilter,PVC5m ICPOES NIOSH7300 Nitrøsegasser NO2 Luft Direktevisendegasssensor Elektrokjemisksensor Flereleverandører NO2 Luft KaliumjodidImpregnertfilter IC STAMImetode Ozon Luft Direktevisendeinstrument Kjemiluminescens Flereleverandører Sinkoksid Zntotalstøv Luft Totalstøvkassettm/PVCmembranfilter,5 m ICPOES NIOSH7300 Svoveldioksid Luft Filter+filterm/natriumkarbonat IC NIOSH600 Luft Glassfiberfilterm/natriumkarbonat IC OSHA1011 Luft Direktevisendegasssensor Elektrokjemisksensor Flereleverandører 55

65 56 Referansermetodeoversikt Generellereferanser: DFGmetoder: AngererJ(ed):EssentialBiomonitoringMethods.DeutscheForschungsgemeinschaft,Wiley VCH, Weinheim,Germany2006 AngererJ,SchallerKH(eds):AnalysisofHazardousSubstancesinBiologicalMaterials,Volume1to9, DeutsheForschungsgemeinschaft,Wiley VCH,Weinheim,Germany HSEmetoder: Health&SafetyExecutive(HSE):MethodsfortheDeterminationofHazardousSubstances(MDHS) guidance. NIOSHmetoder: NationalInstituteforOccupationalSafetyandHealth(NIOSH):ManualofAnalyticalMethods. NIOSHMethodfinder: OSHAmetoder: OccupationalSafety&HealthAdministration(OSHA):IndexofSampling&AnalyticalMethods. Spesifikkereferanser: AmericanSocietyforTestingandMaterials(ASTM):ASTMD519709StandardTestMethodfor DeterminationofFormaldehydeandOtherCarbonylCompoundsinAir(ActiveSampler Methodology). AngererJ(ed):Benzeneandaromatichydrocarbonsinblood. InEssentialBiomonitoringMethods,s DeutscheForschungsgemeinschaft,Wiley VCH, Weinheim,Germany2006 AngererJ,SchallerKH(eds):SPhenylmercapturicacid. InAnalysisofHazardousSubstancesinBiologicalMaterials1996,Vol5,s DeutsheForschungsgemeinschaft,Wiley VCH,Weinheim,Germany BarbieriA,SabatiniL,AccorsiA,RodaA,ViolanteFS:Simultaneousdeterminationoft,tmuconic acid,sphenylmercapturicandsbenzylmercaturicacidsinurinebyarapidandsensitiveliquid chromatography/electrospraytandemmassspectrometrymethod. RapidCommun.MassSpectrom.2004;18: BarbieriA,ViolanteFS,SabatiniL,GraziosiF,MattioliS:Urinarybiomarkersandlowlevel environmentalbenzeneconcentration:assessingoccupationalandgeneralexposure. Chemosphere2008;74:64 69

66 57 DucosP,GaudinR,RobertA,FrancinJM,MaireC:ImprovementinHPLCanalysisoftrans,trans muconicacid,apromisingsubstitutetophenolintheassessmentofbenzeneexposure. Int.Arch.Occup.Environ.Health1990;62: DyneD,CockerJ,WilsonHK:Anoveldeviceforcapturingbreathsamplesforsolventanalysis.Sci. TotalEnviron.1997;199:8389 Health&SafetyExecutive(HSE):Asbestos:Theanalysts guideforsampling,analysisandclearance procedures.hsepublication2005,isbn JensenKA,GjengedalE,ThomassenY:Sammenliknendelaboratorieforsøkavdirektevisende instrumenterforbestemmelseavhgdampiluft.stamirapportnr.2,årgang10,2009.statens arbeidsmiljøinstitutt,oslo2009 LeeBL,NewAL,KokPW,OngHY,ShiCY,OngCN:Urinaryt,tmuconicaciddeterminedbyliquid chromatography:applicationinbiologicalmonitoringofbenzeneexposure.clin.chem.1993;39: LindahlR,LevinJO:Laboratoryvalidationofadiffusivesamplerforthedeterminationof glutaraldehydeinair.j.chrom.a.1995;710: MarandÅ,DahlinJ,KarlssonD,SkarpingG,DaleneM:Determinationoftechnicalgradeisocyanates usedintheproductionofpolyurethaneplastics.j.environ.monit.2004;6: MarandÅ,KarlssonD,DaleneM,SkarpingG:Solventfreesamplingwith dinbutylamineformonitoringofisocyanatesinair.j.environ.monit.2005;7: PeltonenK,PukkilaJ:DeterminationofbisphenolAinairbyhighperformanceliquid chromatographywithelectrochemicaldetection.j.chrom.1988;439: SabatiniL,BarbieriA,ViolanteFS:Developmentandvalidationofacapillaryhighperformanceliquid chromatography/electrospraytandemmassspectrometricmethodforthequantificationof bisphenolainairsamples.rapidcommun.massspectrom.2005;19: SabatiniL,BarbieriA,IndiveriP,MattioliS,ViolanteFS:ValidationofanHPLCMS/MSmethodfor thesimultaneousdeterminationofphenylmercapturicacid,benzylmercapturicacidando methylbenzylmercapturicacidinurineasbiomarkersofexposuretobenzene,tolueneandxylenes. J.Chrom.B2008;863: SKCInc.:SKCComprehensiveCatalogandSamplingGuide GlobalCatalogSKCInc.,USA2008 SolbuK,ThorudS,HerssonM,ØvrebøS,EllingsenDG,LundanesE,MolanderP:Determinationof airbornetrialkylandtriarylorganophosphatesoriginatingfromhydraulicfluidsbygas chromatographymassspectrometry Developmentofmethodologyforcombinedaerosoland vaporsampling.j.chrom.a2007;1161: SykehusetTelemarkHelseforetak(STHF):BestemmelseavSfenylmerkaptursyre(SPMA)iurinved hjelpavgcms.metodenr.8592 SykehusetTelemarkHelseforetak(STHF):Bestemmelseavløsemidler/VOCiutåndingsluft.

67 WorldHealthOrganization(WHO):Determinationofairbornefibrenumberconcentration.A recommendedmethodbyphasecontrastopticalmicroscopy(membranefiltermethod). WHO,Geneva1997,ISBN

68 Vedlegg5:ArbeidstilsynetsOrientering,best.nr.450(utdrag) Eksponeringsvurderingenerikkeavsluttetførdeterskrevetenfullstendigrapport.Hensiktenmed rapportenerådokumentereforholdeneunderkartleggingen,måleresultaterogvurderingenesomer gjortialleleddiprosessen(innledendevurdering,forundersøkelse,detaljertundersøkelse, periodiskemålinger).atkanipåleggsettevilkåromatdokumentasjonenskalværeskriftlig,jf.aml. 186(6). Rapportenbørinneholde: Navnpåfirmaogpersonersomeransvarligeforundersøkelsen Navnet,adressenogorganisasjonsnummerettilbedriftenhvorkartleggingenerutført Bakgrunnoghensiktmedundersøkelsen Beskrivelseavarbeidsplasseninkludertprosessbetingelserundermålingene Beskrivelseavstofferogmaterialersombrukes,ogeventuellemellomproduktersomdannes Dersommålingererutført,beskrivesfølgende: Kjemiskeogbiologiskeforurensningersomermålt Prøvetakingsoganalysemetoder(inkluderttypeutstyr/fabrikat) Nårbleutstyretkalibrert?(kalibreringssertifikat) Målestrategimedbegrunnelseforstrategivalg Datoogtidspunktformålingene Prøvetakingstid Arbeidsoperasjonenesvarighetiprøvetakingsperioden Arbeidstakerensnavn Ventilasjon Arbeidsoperasjonenesvarighet Værforholddersomdeteravbetydning Brukavåndedrettsvernoghvilkentype Resultater Vurderingavresultatene Beskrivelseaveventuelletiltakmedhandlingsplan Kortfattetsammendrag Referanse ArbeidstilsynetsOrientering,best.nr.450,Kapittel2.6Rapportering,side

69 Vedlegg6: Bedrekunnskapomkjemiskeksponeringiarbeidslivet Listeoverdatasombørdokumenteresitilknytningtileksponeringsmålingerutarbeidetav arbeidsgruppen Bedrekunnskapomkjemiskeksponeringiarbeidslivet. - Bedriftsnavn,adresseogorganisasjonsnummer - Næringskode(itrådmedharmoniserteEUkodersomnyligharerstattetNACEkodene, kompatibeltmedkodingfrastatistisksentralbyrå) - Antallansatte o 15 o 610 o 1150 o o Over100 - Hvemharlagtinndata o Bedriften o BHT o Andrebemyndigetavbedriften - Erellervilverneombudellerannenansattrepresentantbliinformertomprøvetakingen ogresultateneavdenne o Ja o Nei - Dato - Kjønnogaldervedpersonligprøvetaking - Yrkeskodevedpersonligprøvetaking(kompatibeltmedkodingfraStatistisksentralbyrå) - Arbeidsoperasjon(etutvalgarbeidsoperasjonersomvilkommesomegneplukklister underhverspesifikkeyrkeskode) - Antallansatteibedriftenmedforventettilsvarendeeksponeringsompersonendeter måltpå o 15 o 610 o 1150 o o Over100 - Formål o Rutinemessigovervåking o Iforbindelsemedtiltak o Initialrisikovurdering o Forskningsprosjekt o Annet - Typeprøve o Ordinær Personlig Stasjonær(ikkeanbefalt) o Direktevisende Personlig Stasjonær(ikkeanbefalt) - Forholdunderprøvetaking(velgdetsompasserbest) o Myeverreennnormaleforhold o Verreennnormaleforhold o Normaleforhold 60

70 o Bedreennnormaleforhold o Myebedreennnormaleforhold - Arbeidssted o Innendørs o Utendørs - Prøvetakingstid o Under5 o 515minutter o 15minutter1time o 14timer o 48timer o 8timer o Over8timer - Typeeksponering o Organiskeforbindelseridamp/gassfase o Uorganiskegasser o Støv/aerosoler Inhalerbar Torakal Respirabel o Biologiskeagens o Annet - Normaleksponeringshyppighet(velgdetsompasserbest) o Kontinuerlig o Merennhalvearbeidstidendaglig o Mindreennhalvearbeidstidendaglig o Noentimeriuken o Noentimerimåneden o Sjeldnereennnoentimerimåneden - Måleresultater o Ordinæremålinger Luftkonsentrasjon,knyttettilenkeltkomponentermedCASnr.derdette eraktuelt o Direktevisendemålinger Luftkonsentrasjon,knyttettilenkeltkomponentermedCASnr.derdette eraktuelt Gjennomsnittsverdi Maksimumsverdi Varighetmaksimumsverdi 61

71 62 Vedlegg7:Utfyllendelisteoverbransjespesifikkinformasjon Eksemplerpådeterminanter(forklaringsvariabler)somkanhainnflytelsepåeksponeringsgradog somvilværeviktigådokumentereitilknytningtilenyrkeshygieniskkartleggingioljeindustrien. o Navnpåinnretning/landanlegghvormålingeneerutført o Typeproduksjonsinnretningoffshore(f.eks.fast,strekkstag,flytende,jackup) o Typeboreinnretningoffshore(f.eks.semisub,boreskip,jackup) o Boreseksjon o Vindstyrke o Vindretning o Temperatur o Avdeling(f.eks.laboratorium) o Jobbtittel(f.eks.laborant,boredekksarbeider,kokk) o Modul(områdepåplattform/landanlegghvorprøvenertatt) o Beskrivelseavkontrollrundersomutføresregelmessig o Beskrivelseavarbeidsstedogforhold/prosessbetingelserpåprøvetakingsstedetsomkan habetydningformåleresultatene. F.eks.vedarbeidishakerrom(Bråtveitetal.J.Occup.Environ.Hyg.2009;6:679686): Sizeofshakerroom Numberofshakersinuseduringsampling Shakerlocalization Mudchannelinopenorclosedsystem Exhaustventilationfrommudchannels Mechanicalairsupplyinshakerarea Closedexhausthoodovershakers Aircurtainplacedinfrontofshakers Airgridsinouterwalls Viscosityofbaseoil Mudtemperature Mudflow o Arbeidsoperasjon(eksempler)ogvarighetavoppgavene Varmtarbeid Typematerialesombearbeides/behandles Sveising(angisveisemetode) Sliping Termiskskjæring(gass/plasma) Termisksprøyting Kullbuemeisling Lodding(bløt/hard) Overflatebehandling Maling(type,påføringsmetode) Korrosjonsbeskyttelse Sandblåsing

72 63 Avfetting(angiavfettingsmiddel,f.eks.whitespirit,avfettingsmetodef.eks.klut, temperaturpåavfettingsmiddelet) Prøvetaking(angihvadettasprøveav,f.eks.råolje,glykol) Prøvetakingogveiingavslam Filterbytte(inkl.rengjøringavfilter) Åpningogrengjøringavhydrosyklon Mottakogsendingavpigg Tømmingsandfelle Tankrengjøring(angimetode) Dreneringavtanker Påogavkoblingavslangeforbiocidtank Laboratoriearbeid/analyse Tilberedelseavvarmmat(steking,fritering,koking) Arbeidpåhelidekk o Kjemiskeproduktersomharværtibrukunderprøvetakingen o Brukavåndedrettsvernogannetverneutstyr(f.eks.kjemikaliedresser) o Prøvetakingsstrategi Personutvalg Plasseringavprøvetakingsutstyretvedstasjonærprøvetaking Vedstasjonærprøvetakingmådetdokumentereshvorprøvenharvært plassert,gjernemedbilder/tegninger Prøvetakingstid Fullskiftsprøve Taskbased Stikkprøve Worstcase Representativ o Prøvetakingsmetode(typekassett,filter) o Analysemetode o Analyselaboratorium o Prøvetakingstid o Flow(vedaktivprøvetaking),l/min o Måleresultater (itabellformmedlinktildeterminanter(f.eks.informasjonomarbeidsoperasjon, arbeidssted) Ordinæremålinger Luftkonsentrasjon,knyttettilenkeltkomponentermedCASnr.derdetteer aktuelt Direktevisendemålinger Luftkonsentrasjon,knyttettilenkeltkomponentermedCASnr.derdetteer aktuelt Varighetavmålingen Gjennomsnittsverdi Maksimumsverdi Varighetmaksimumsverdi o Statistiskeanalyser,fortolkningerogvurderingavresultatene o Beskrivelseaveventuelletiltak

73

Rapport. Innkjøpte kjemikalier - Fellesdatabasen (STAMI)

Rapport. Innkjøpte kjemikalier - Fellesdatabasen (STAMI) Rapport Innkjøpte kjemikalier - Fellesdatabasen (STAMI) Forord Alt er kjemi, og vi er omgitt av kjemikalier. Noen av disse er helsefarlige og kan gi sykdom og skade. Daglig dør det personer i Norge som

Detaljer

Prøvetakings- og analysemetoder Beste praksis. STAMI rapport Nr. 2 Årgang 12 (2011) ISSN nr. 1502 0932

Prøvetakings- og analysemetoder Beste praksis. STAMI rapport Nr. 2 Årgang 12 (2011) ISSN nr. 1502 0932 Prøvetakings- og analysemetoder Beste praksis STAMI rapport Nr. 2 Årgang 12 (2011) ISSN nr. 1502 0932 I II Prøvetakings og analysemetoder Beste praksis Et delprosjekt i prosjektet Eksponering for kjemikalier

Detaljer

Prøvetakings- og analysemetoder

Prøvetakings- og analysemetoder Skaper, bruker og formidler kunnskap om arbeid og helse Eksponering for kjemikalier i olje- og gassindustrien Dagens eksponeringsbilde Prøvetakings- og analysemetoder Syvert Thorud Berit Bakke First Friday

Detaljer

Hvorfor kjemisk arbeidsmiljø er viktig framover

Hvorfor kjemisk arbeidsmiljø er viktig framover Hvorfor kjemisk arbeidsmiljø er viktig framover Status og kunnskap kjemisk arbeidsmiljø 13.12.11 Steinar Våge, styreleder OLF HMS - Kunnskap, erfaring og kompetanse Praktisk gjennomføring Kontinuerlig

Detaljer

Kjemikalieprosjektet 2008-2011

Kjemikalieprosjektet 2008-2011 Kjemikalieprosjektet 2008-2011 Sikkerhetsforum 16.11.11 Jakob Nærheim, prosjektleiar Manglende eksponeringsdata Kunnskapshull 2 Formål Prosjektet Kjemisk arbeidsmiljø i olje- og gassindustrien skal: gi

Detaljer

Kjemikalieprosjektet i olje- og gassindustrien

Kjemikalieprosjektet i olje- og gassindustrien 1045-1130 Kjemikalieprosjektet i olje- og gassindustrien Anne Myhrvold, leder av styringsgruppen Jakob Nærheim, prosjektleder 13.12.11 Clarion Hotel Stavanger Status og kunnskap Kjemikalieprosjektet 2008-2011

Detaljer

Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke [email protected]

Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke [email protected] Landskonferanse for bedriftshelsetjenesten 10. mars 2010 Kartleggingsprosessen: AT450 Innledende vurdering Forundersøkelse

Detaljer

Kjemisk arbeidsmiljø. Sikkerhetsforums årskonferanse 12.juni 2008

Kjemisk arbeidsmiljø. Sikkerhetsforums årskonferanse 12.juni 2008 Kjemisk arbeidsmiljø Sikkerhetsforums årskonferanse 12.juni 2008 Gunnar Breivik HMS direktør StatoilHydro Leder av styringsgruppen for kjemisk arbeidsmiljø AID ministeren krevde handling Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Sikkerhetsforum trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Tema Medvirkning - regelverksforankring Litt historikk bak opprettelsen av SF Mandat Sikkerhetsforum

Detaljer

Kjemisk/biologisk arbeidsmiljø ved rensing av boreavfall

Kjemisk/biologisk arbeidsmiljø ved rensing av boreavfall Kjemisk/biologisk arbeidsmiljø ved rensing av boreavfall Hanne Line Daae Pål Graff Ine Pedersen Grete Friisk Kari Dahl Raymond Olsen Thea H. Johansen Nils Petter Skaugset Kari Kulvik Heldal Kjemisk/biologisk

Detaljer

Oppfølging av stillasarbeidere som en risikoutsatt gruppe

Oppfølging av stillasarbeidere som en risikoutsatt gruppe Oppfølging av stillasarbeidere som en risikoutsatt gruppe Irene Bergljot Dahle Sjefingeniør, Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper hovedprioritering i Ptil siden 2007 PTIL skal bidra til: - at potensielt

Detaljer

KJEMISK ARBEIDSMILJØ I PETROLEUMSINDUSTRIEN. Kjemisk arbeidsmiljø i den norske petroleumsindustrien. Rapport 13.12.11

KJEMISK ARBEIDSMILJØ I PETROLEUMSINDUSTRIEN. Kjemisk arbeidsmiljø i den norske petroleumsindustrien. Rapport 13.12.11 Kjemisk arbeidsmiljø i den norske petroleumsindustrien Rapport 13.12.11 1 2 Innhold FORORD 5 BAKGRUNN 7 SAMLE KUNNSKAP 9 Historisk eksponering 9 Dagens eksponering 11 Løsemidler og oljedamp/oljetåke Dieseleksos

Detaljer

Pilotprosjekt Kjemisk arbeidsmiljø offshore. Janne Lea Svensson Petroleumstilsynet

Pilotprosjekt Kjemisk arbeidsmiljø offshore. Janne Lea Svensson Petroleumstilsynet Pilotprosjekt Kjemisk arbeidsmiljø offshore Janne Lea Svensson Petroleumstilsynet Stortingsmelding nr 12 St.meld. nr. 12 Departementet vil i samarbeid med partene i næringen ta initiativ til en prosess

Detaljer

Eksponering for kjemikalier i norsk olje- og gassindustri Dagens eksponeringsbilde. Nr. x, Årgang 1x (201x), STAMI-rapport ISSN nr.

Eksponering for kjemikalier i norsk olje- og gassindustri Dagens eksponeringsbilde. Nr. x, Årgang 1x (201x), STAMI-rapport ISSN nr. Eksponering for kjemikalier i norsk olje- og gassindustri Dagens eksponeringsbilde Nr. x, Årgang 1x (201x), STAMI-rapport ISSN nr. xxx-xxx II Eksponering for kjemikalier i norsk olje- og gassindustri Dagens

Detaljer

Eksponering for kjemikalier i norsk olje- og gassindustri Dagens eksponeringsbilde. Nr. 3, Årgang 14 (2013), STAMI-rapport ISSN nr.

Eksponering for kjemikalier i norsk olje- og gassindustri Dagens eksponeringsbilde. Nr. 3, Årgang 14 (2013), STAMI-rapport ISSN nr. Eksponering for kjemikalier i norsk olje- og gassindustri Dagens eksponeringsbilde Nr. 3, Årgang 14 (2013), STAMI-rapport ISSN nr. 1502-0932 II Eksponering for kjemikalier i norsk olje- og gassindustri

Detaljer

Biologisk monitering Analytiske utfordringer

Biologisk monitering Analytiske utfordringer Biologisk monitering Analytiske utfordringer Skaper, bruker og formidler kunnskap om arbeid og helse Forskningsdirektør Prof. Pål Molander 1,2 1 Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) 2 Kjemisk institutt,

Detaljer

Metoder for måling av forurensninger i arbeidsatmosfæren

Metoder for måling av forurensninger i arbeidsatmosfæren Metoder for måling av forurensninger i arbeidsatmosfæren Det er prøvetakings- og analysemetoder for de fleste stoffer som har en fastsatt grenseverdi. Metodene er tilpasset blant annet type stoff og hvilken

Detaljer

Kjemisk arbeidsmiljø i olje- og gassindustrien Handlingsplanen

Kjemisk arbeidsmiljø i olje- og gassindustrien Handlingsplanen Kjemisk arbeidsmiljø i olje- og gassindustrien Handlingsplanen Sikkerhetsforum 30.01.2008 Jon Efskind/OLF Innholdsfortegnelse 1. Formål for Prosjekt Kjemisk helsefare i olje- og gassindustrien 2. Sluttprodukter

Detaljer

Prosjekt STØY. Sikkerhetsforum Aud Nistov Oljeindustriens Landsforening (OLF)

Prosjekt STØY. Sikkerhetsforum Aud Nistov Oljeindustriens Landsforening (OLF) Prosjekt STØY Sikkerhetsforum 23.03.2011 Aud Nistov Oljeindustriens Landsforening (OLF) Innhold 1. Kort om dagens status 2. Petroleumstilsynets støyseminar 1.februar 2011 3. Møte mellom OLF og Norsk Industri

Detaljer

Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien

Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien Sikkerhetsforum 16. november 2011 Viktor K. Berg Oljeindustriens Landsforening (OLF) Innhold A. Kort om dagens status B. Petroleumstilsynet utfordret næringen C. Prosjekt

Detaljer

Kjemisk arbeidsmiljøoppfølging i BPN

Kjemisk arbeidsmiljøoppfølging i BPN Kjemisk arbeidsmiljøoppfølging i BPN Møte med Ptil 2. desember 2009 Ptil Bp Norge setter høy fokus på kjemikalier... Kjemisk arbeidsmiljø 8 timers kjemikaliekurs spesifikt for BP ansatte (mer enn 10 kurs

Detaljer

Hva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien

Hva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien Hva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien OLF, Forus 4. November 2011 Steinar Aasnæss St. meld 29 (2010-2011) Felles ansvar for eit godt og

Detaljer

Industriens støyprosjekt hva er det vi vil oppnå?

Industriens støyprosjekt hva er det vi vil oppnå? Industriens støyprosjekt hva er det vi vil oppnå? Bergen, 25. april 2012 Aud Nistov Fagsjef HMS Oljeindustriens Landsforening (OLF) Innhold Bakgrunn for prosjektet Prosjekt STØY i petroleumsindustrien

Detaljer

Sikkerhetsforum som trepartsarena for HMS i petroleumsvirksomheten

Sikkerhetsforum som trepartsarena for HMS i petroleumsvirksomheten Sikkerhetsforum som trepartsarena for HMS i petroleumsvirksomheten Angela Ebbesen Sekretær Sikkerhetsforum Entreprenørseminaret 31.10.06 1 Om Sikkerhetsforum Bakgrunn: Ved århundreskiftet så en at det

Detaljer

Kan vi spore forbedring?

Kan vi spore forbedring? Kjemisk arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten 2007-2012 Kan vi spore forbedring? Sikkerhetsforum 21.11.2013 Sigvart Zachariassen - Petroleumstilsynet Kjemisk arbeidsmiljø Petroleumstilsynets oppfølging

Detaljer

Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag

Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag Pål Molander Direktør Prof. Dr. Status og kunnskap Kjemisk arbeidsmiljø Stavanger 13.12.2011 Hvilke informasjonskilder har vi? Overvåkingsdata? Levekårsdata nasjonalt

Detaljer

Kjemisk arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten To år i forbedringsmodus hva er oppnådd?

Kjemisk arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten To år i forbedringsmodus hva er oppnådd? Kjemisk arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten To år i forbedringsmodus hva er oppnådd? Sigvart Zachariassen Fagleder arbeidsmiljø - Petroleumstilsynet Risikoreduksjon på kjemikalieområdet 2007-2009 Tilsynsaktivitet

Detaljer

Støv, asbest, heksesot vurderinger og konsekvenser

Støv, asbest, heksesot vurderinger og konsekvenser Støv, asbest, heksesot vurderinger og konsekvenser Truls Bie, seniorrådgiver/yrkeshygieniker/mykolog, Mycoteam AS www.mycoteam.no 2 Hva er støv? Støv er det alminnelige navnet på meget små faste partikler

Detaljer

Kurs:Arbeidsmedisin i olje og gassindustrien Bjørnefjorden Gjestetun i Os

Kurs:Arbeidsmedisin i olje og gassindustrien Bjørnefjorden Gjestetun i Os Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må

Detaljer

Systematisering av yrkeshygieniske måledata fra olje- og gassindustrien, 2007-2009. Nr. 9, Årgang 12 (2011), STAMI-rapport ISSN nr.

Systematisering av yrkeshygieniske måledata fra olje- og gassindustrien, 2007-2009. Nr. 9, Årgang 12 (2011), STAMI-rapport ISSN nr. Systematisering av yrkeshygieniske måledata fra olje- og gassindustrien, 2007-2009 Nr. 9, Årgang 12 (2011), STAMI-rapport ISSN nr. 1502-0932 Systematisering av yrkeshygieniske måledata fra olje- og gassindustrien,

Detaljer

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg Vemund Digernes Fagsjef 1 Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca 757 mrd kr Eksport: ca 300

Detaljer

Aerosoler -skal vi fortsatt bry oss?

Aerosoler -skal vi fortsatt bry oss? Aerosoler -skal vi fortsatt bry oss? Magne Bråtveit Arbeids- og miljømedisin, Universitetet i Bergen AEROSOLER Luftbårne partikler av fast stoff og/eller væske, dvs. støv, røyk og tåke. Faste partikler:

Detaljer

Veileder for undersøkelse av jordforurensning i barnehager og på lekeplasser på industristeder NGU Rapport

Veileder for undersøkelse av jordforurensning i barnehager og på lekeplasser på industristeder NGU Rapport Veileder for undersøkelse av jordforurensning i barnehager og på lekeplasser på industristeder NGU Rapport 2007.039 TA-2263/2007 ISBN 978-82-7655-520-2 NGU Rapport 2007.039 Veileder for undersøkelse av

Detaljer

THC og alifater er olje olje. Eirik Aas, Sivilingeniør Miljøkjemi

THC og alifater er olje olje. Eirik Aas, Sivilingeniør Miljøkjemi THC og alifater er olje olje Eirik Aas, Sivilingeniør Miljøkjemi 17.15 17.45 www.eurofins.com Eurofins 41 land 400 laboratorier 30 000 ansatte 2 Eurofins i Norge 3 selskaper ca. 200 ansatte 11 laboratorier

Detaljer

Eksamensoppgave i KJ Analytisk miljøkjemi

Eksamensoppgave i KJ Analytisk miljøkjemi Institutt for kjemi Eksamensoppgave i KJ2073 - Analytisk miljøkjemi Faglig kontakt under eksamen: Øyvind Mikkelsen Tlf.: 92899450 Eksamensdato: 03.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

STØVEKSPONERING VED BERGBORING I DAGEN

STØVEKSPONERING VED BERGBORING I DAGEN STØVEKSPONERING VED BERGBORING I DAGEN Forfattere: Prosjektansvarlig: Berit Bakke, Nils Petter Skaugset, Kari Dahl, Raymond Olsen, Kristin Halgard, Steinar Messel, Bente Ulvestad Berit Bakke Dato: 17.

Detaljer

Tilsyn Risikoreduksjon på kjemikalieområdet. Petroleumstilsynet 2. desember 2009

Tilsyn Risikoreduksjon på kjemikalieområdet. Petroleumstilsynet 2. desember 2009 Tilsyn Risikoreduksjon på kjemikalieområdet Petroleumstilsynet 2. desember 2009 Deltakere Anders Blom, KHVO, Maersk Drilling Norge Bror Johan Tørneng Wik, Senior Advisor, Maersk Drilling Norge Jan Erik

Detaljer

Hva er det å være eksponert?

Hva er det å være eksponert? Hva er det å være eksponert? - Sett fra et yrkeshygienisk perspektiv Berit Bakke Avd. for kjemisk og biologisk arbeidsmiljø 05.11.2014 Definisjon - eksponering Å bli utsatt for helseskadelige eller helsefremmende

Detaljer

Kartlegging og vurdering av eksponering for kjemiske og biologiske forurensninger i arbeidsatmosfæren

Kartlegging og vurdering av eksponering for kjemiske og biologiske forurensninger i arbeidsatmosfæren Arbeidstilsynet Orientering, best.nr. 450 Orientering om Kartlegging og vurdering av eksponering for kjemiske og biologiske forurensninger i arbeidsatmosfæren Utgitt mars 1995 Direktoratet for arbeidstilsynet

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet: Isocyansyres (ICAs) egenskaper som mulig problemkjemikalie i norsk olje- og gassindustri

Sluttrapport for prosjektet: Isocyansyres (ICAs) egenskaper som mulig problemkjemikalie i norsk olje- og gassindustri Sluttrapport for prosjektet: Isocyansyres (ICAs) egenskaper som mulig problemkjemikalie i norsk olje- og gassindustri Nr. 7, Årgang 14 (2013), STAMI-rapport ISSN nr. 1502-0932 II Sluttrapport for prosjektet:

Detaljer

Referat, møte i Regelverksforum

Referat, møte i Regelverksforum Referat, møte i Regelverksforum 5.5.2010 Sted og tid: Petroleumstilsynet, 5.5.2010, kl. 10.00 14.00 Til stede: Medlemmer: Marit Bergeland Helsetilsynet/Fylkesmannen i Rogaland (Htil) Ingrid Bjotveit Klima-

Detaljer

Rutine for revisjon av administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære

Rutine for revisjon av administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære Rutine for revisjon av administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære 1. Formål Revidere eksisterende administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære og fastsette administrative normer

Detaljer

P I L O T P R O S J E K T

P I L O T P R O S J E K T K j e m i s k a r b e i d s m i l j ø o f f s h o r e K j e m i s k a r b e i d s m i l j ø o f f s h o r e 1 I N N H O L D 1. SAMMENDRAG 2 2. BAKGRUNN 3 3. ORGANISERING OG MANDAT 3 3.1 Organisering 3

Detaljer

HAPPA Delrapport nr. 2:

HAPPA Delrapport nr. 2: HAPPA Delrapport nr. 2: Foto: P. A. Drabløs, Hydro Aluminium Karmøy Statens arbeidsmiljøinstitutt Postboks 8149 Dep. 33 Oslo Tlf 23 19 51 Fax 23 19 52 [email protected] www.stami.no 11.6.4 Dato: 11.6.4 HAPPA

Detaljer

Kjemikaliedagene 2015. OELs grenseverdier; oppklarende innlegg. Elizabeth Ravn

Kjemikaliedagene 2015. OELs grenseverdier; oppklarende innlegg. Elizabeth Ravn OELs grenseverdier; oppklarende innlegg Elizabeth Ravn OELs grenseverdier; oppklarende innlegg Administrative normer Tiltaksverdier Grenseverdier Status i dag EUs grenseverdiarbeid Ofte spurte spørsmål:

Detaljer

Biologisk overvåking under Shut-down. Trond M. Schei ConocoPhillips

Biologisk overvåking under Shut-down. Trond M. Schei ConocoPhillips Biologisk overvåking under Shut-down Trond M. Schei ConocoPhillips Yrkeshygiene Yrkeshygiene - identifiserer fysiske, kjemiske og biologiske faktorer med risiko for eksponering som kan føre til uakseptable

Detaljer

Partssammensatte grupper. Mandat gitt av Sikkerhetsforum Oppfølging av tiltak etter forarbeidsrapport til Stortingsmelding

Partssammensatte grupper. Mandat gitt av Sikkerhetsforum Oppfølging av tiltak etter forarbeidsrapport til Stortingsmelding Partssammensatte grupper Mandat gitt av Sikkerhetsforum Oppfølging av tiltak etter forarbeidsrapport til Stortingsmelding Bakgrunn for oppstart av arbeidsgrupper Oppfølging av tiltak etter rapport fra

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller ønsker du å studere ved et universitetet eller en høyskole. Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv

Detaljer

Statens arbeidsmiljøinstitutt

Statens arbeidsmiljøinstitutt Statens arbeidsmiljøinstitutt Tittel: Løsemiddeleksponering i norske renserier i perioden 1992-1996 Forfatter: Syvert Thorud Marianne Rudfoss Geir Smolan Prosjektansvarlig: Syvert Thorud Dato: 15.09.97

Detaljer

Oppdragsavtale om NORSOK-standardisering

Oppdragsavtale om NORSOK-standardisering Oppdragsavtale om NORSOK-standardisering 1. Avtaleparter Denne avtalen er inngått mellom eierne av NORSOK-standardene; Norsk olje og gass og Norsk Industri på den ene siden (heretter: Eierne) og Standard

Detaljer

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien har mål om Null miljøskadelige utslipp til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien jobber hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan redusere utslippene fra virksomheten.

Detaljer

Proaktiv KPI Eksponeringskontroll (E-verdier) Erik Dahl-Hansen, Fagsjef Arbeidsmedisin

Proaktiv KPI Eksponeringskontroll (E-verdier) Erik Dahl-Hansen, Fagsjef Arbeidsmedisin Proaktiv KPI Eksponeringskontroll (E-verdier) Erik Dahl-Hansen, Fagsjef Arbeidsmedisin Hendelse- og risiko-styring Reaktiv Hendelsesbasert Proaktiv Risikobasert Trusler mot helse på kort og lang sikt Mulige

Detaljer

i en grenseløs næring?

i en grenseløs næring? Petroleumstilsynets prosjekt Risikoutsatte grupper Mennesker som innsatsfaktor i en grenseløs næring? Elisabeth Lootz, Petroleumstilsynet 2007 Skal si noe om Bakgrunn og mål for Ptil satsning mot risikoutsatte

Detaljer

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig

Detaljer

Eksponering og toksikologi. Morten Buhagen Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital

Eksponering og toksikologi. Morten Buhagen Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital Eksponering og toksikologi Morten Buhagen Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital Frokostseminar 04.11.2010 Eksponering og toksikologi Eksponering og toksikologi Toksisk effekt av en eksponering hvis

Detaljer

Hvorfor fokus på kjemisk arbeidsmiljø er viktig framover

Hvorfor fokus på kjemisk arbeidsmiljø er viktig framover Hvorfor fokus på kjemisk arbeidsmiljø er viktig framover Stavanger13.12.2011 Finn Carlsen - Petroleumstilsynet PILOTPROSJEKTET Kjemisk arbeidsmiljø offshore PILOTPROSJEKTET Kjemisk arbeidsmiljø offshore

Detaljer

Grunnlag for fastsettelse av grenseverdi/tidligere tiltaksverdi Grunnlagsdokument for

Grunnlag for fastsettelse av grenseverdi/tidligere tiltaksverdi Grunnlagsdokument for Arbeidstilsynet Høringsutkast Grunnlag for fastsettelse av grenseverdi/tidligere tiltaksverdi Grunnlagsdokument for sulfotep (C8H20O5P2S2) Tittel: Grunnlag for fastsettelse av grenseverdi/tidligere tiltaksverdi.

Detaljer

KORTRAPPORT KARTLEGGING AV MANGANEKSPONERING VED VEDLIKEHOLDSARBEID VARMT ARBEID I NORSK INDUSTRI

KORTRAPPORT KARTLEGGING AV MANGANEKSPONERING VED VEDLIKEHOLDSARBEID VARMT ARBEID I NORSK INDUSTRI KORTRAPPORT KARTLEGGING AV MANGANEKSPONERING VED VEDLIKEHOLDSARBEID VARMT ARBEID I NORSK INDUSTRI Conny Meijer Balázs Berlinger Ulf Skogen STYRINGSGRUPPE Vemund Digernes, Fagsjef Arbeidsmedisin, Miljø/HMS

Detaljer

Rapport. Historisk eksponering for kjemikalier i den norske olje- og gassindustrien (UiB)

Rapport. Historisk eksponering for kjemikalier i den norske olje- og gassindustrien (UiB) Rapport Historisk eksponering for kjemikalier i den norske olje- og gassindustrien (UiB) Forord Alt er kjemi, og vi er omgitt av kjemikalier. Noen av disse er helsefarlige og kan gi sykdom og skade. Daglig

Detaljer

Innhold. Hva er en velutdannet yrkeshygieniker? og hvor er det bruk for sånne? Utdanning av yrkeshygienikere Oppgaver roller for en yrkeshygieniker

Innhold. Hva er en velutdannet yrkeshygieniker? og hvor er det bruk for sånne? Utdanning av yrkeshygienikere Oppgaver roller for en yrkeshygieniker Innhold Hva er en velutdannet yrkeshygieniker og hvor er det bruk for sånne? Hva er en velutdannet yrkeshygieniker? Utdanning av yrkeshygienikere Oppgaver roller for en yrkeshygieniker eller Moelv, Trondheim

Detaljer

GC Instrument. Headspace teknikk Alkoholer. Anita Skogholt Kromatografi og massespektrometri, Trondheim Mai 2018.

GC Instrument. Headspace teknikk Alkoholer. Anita Skogholt Kromatografi og massespektrometri, Trondheim Mai 2018. GC Instrument Headspace teknikk Alkoholer Anita Skogholt Kromatografi og massespektrometri, Trondheim 23. 24. Mai 2018 1 GC FID og GCISQ 2 1 Introduksjon GC= Gasskromatografi GC Instrument Prøvens gang

Detaljer

Prøvematerialer: Det er mottatt 3 filter: 1 rent grovfilter, ett brukt grovfilter og ett kompaktfilter. Kunder har selv prøvetatt.

Prøvematerialer: Det er mottatt 3 filter: 1 rent grovfilter, ett brukt grovfilter og ett kompaktfilter. Kunder har selv prøvetatt. TITTEL RAPPORT Postadresse: 8607 MO Besøksadresse: Mo Industripark Telefon: 75 13 63 50 Telefaks: 75 13 68 31 Organisasjonsnr.: 953 018 144 FORFATTER(E) UNDERSØKELSE AV STØVFORURENSING PÅ KOMPAKTFILTER

Detaljer

Høringsbrev - forslag til endringer i forskrift om tiltaks- og grenseverdier

Høringsbrev - forslag til endringer i forskrift om tiltaks- og grenseverdier VÅR DATO VÅR REFERANSE 15.04.2018 2018/7288 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Elizabeth Ann Ravn tlf 970 23 683 Høringsinstansene Høringsbrev - forslag til endringer i forskrift om tiltaks-

Detaljer

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak NOTAT Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Utført av Akvaplan-niva AS for faggruppen for Nordsjøen 20.05.2010 TA-nummer: 2658/2010

Detaljer

TETTHETSTESTING AV ÅNDEDRETTSVERN. Olf Retningslinje

TETTHETSTESTING AV ÅNDEDRETTSVERN. Olf Retningslinje Olf Retningslinje Teksten i denne presentasjonen er direkte hentet fra utkastet til retningslinje. Utkastet til retningslinjen er også delt ut i papirkopi på seminaret. 2 Arbeidsgruppen har bestått av

Detaljer

Innhold. Forord... 13

Innhold. Forord... 13 114-Legemiddelanalys.book Page 3 Monday, July 12, 2010 1:08 PM Innhold Forord................................................... 13 Kapittel 1: Innledning til legemiddelanalyse...................... 14

Detaljer

Eksponering for kjemikalier i olje- og gassindustrien. Dagens eksponeringsbilde

Eksponering for kjemikalier i olje- og gassindustrien. Dagens eksponeringsbilde Eksponering for kjemikalier i olje- og gassindustrien Dagens eksponeringsbilde Berit Bakke [email protected] Kasper F. Solbu, Syvert Thorud, Helge Johnsen, Hanne Line Daae, Merete Hersson 13.02.2014 Skaper,

Detaljer

Rapport. Systematisering av yrkeshygieniske måledata fra olje- og gassindustrien, (STAMI)

Rapport. Systematisering av yrkeshygieniske måledata fra olje- og gassindustrien, (STAMI) Rapport Systematisering av yrkeshygieniske måledata fra olje- og gassindustrien, 2007-2009 (STAMI) Forord Alt er kjemi, og vi er omgitt av kjemikalier. Noen av disse er helsefarlige og kan gi sykdom og

Detaljer

Dräger Safety Norge AS er ISO 9001, ISO 14001 og OHSAS 18001 sertifisert.

Dräger Safety Norge AS er ISO 9001, ISO 14001 og OHSAS 18001 sertifisert. Dräger kurskatalog 2015 2 Vår historie: Siden 1889 har Dräger stått for "Teknologi for livet". I løpet av denne tiden har en kontinuerlig innovasjons ånd gjort at vår familiedrevne bedrift har utviklet

Detaljer

Arbeid med risikoreduksjon på kjemikalieområdet. Ptil tilsyn 02.12.2009 Egil Kai Elde, Manufacturing & Marketing

Arbeid med risikoreduksjon på kjemikalieområdet. Ptil tilsyn 02.12.2009 Egil Kai Elde, Manufacturing & Marketing Arbeid med risikoreduksjon på kjemikalieområdet Ptil tilsyn 02.12.2009 Egil Kai Elde, Manufacturing & Marketing Deltagere på dagens møte Kjetil Ohm Senior Vice President / NG PT / Kårstø Egil Kai Elde

Detaljer

Brukerkurs Safe Use. Kjemisk arbeidsmiljø, sikkerhetsdatablad, stoffkartotek m.m. Møre og Romsdal Fylkeskommune, Feb 2019

Brukerkurs Safe Use. Kjemisk arbeidsmiljø, sikkerhetsdatablad, stoffkartotek m.m. Møre og Romsdal Fylkeskommune, Feb 2019 Brukerkurs Safe Use Kjemisk arbeidsmiljø, sikkerhetsdatablad, stoffkartotek m.m. Møre og Romsdal Fylkeskommune, Feb 2019 Ole Johan Dybvik, Yrkeshygieniker (SYH) / SIDE 1 Kursplan Orientering om gjeldende

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

Risikoreduksjon på kjemikalieområdet

Risikoreduksjon på kjemikalieområdet Risikoreduksjon på kjemikalieområdet Har selskapet utført kvalifiserte risikovurderinger av alle relevante kjemikalier og eksponeringssituasjoner, jf kjemikalieforskriften 6? Alle kjemikalier i bruk er

Detaljer

Nordområdene næringens ambisjoner og strategier

Nordområdene næringens ambisjoner og strategier Nordområdene næringens ambisjoner og strategier Sikkerhetsforum Årskonferansen, 13. juni 2013 Aud Nistov Norsk olje og gass Innhold 1. Tilgang til areal 2. Trepartssamarbeidet 3. Nordområdene 4. Særtrekk

Detaljer

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Bedre kjemi Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Dagsorden 1. Innledning om aksjonen fra Arbeidstilsynet 2. Hva vil Arbeidstilsynet kontrollere 3. Hva må enheten kunne dokumentere 4. Hvordan kan vi går

Detaljer

MAKE MAKE Arkitekter AS Maridalsveien Oslo Tlf Org.nr

MAKE MAKE Arkitekter AS Maridalsveien Oslo Tlf Org.nr en omfatter 1 Perspektiv I en omfatter 2 Perspektiv II en omfatter 3 Perspektiv III en omfatter 4 Perspektiv IV en omfatter 5 Perspektiv V en omfatter 6 Perspektiv VI en omfatter 7 Perspektiv VII en omfatter

Detaljer

arbeidsmiljø Raymond Olsen Oslo, 24. januar 2013

arbeidsmiljø Raymond Olsen Oslo, 24. januar 2013 LTA 2011 Oppfølging arbeidsmiljø Raymond Olsen Forsker, PhD Oslo, 24. januar 2013 Kartlegging av kjemisk k arbeidsmiljø og mekanisk belastning ved utlegging av varmasfalt og lavtemperaturasfalt Raymond

Detaljer

Arbeidsmiljø for driftsoperatøren. Beskyttelse mot kjemisk, biologisk og fysisk fare Arbeid i kummer, basseng og tunneler.

Arbeidsmiljø for driftsoperatøren. Beskyttelse mot kjemisk, biologisk og fysisk fare Arbeid i kummer, basseng og tunneler. Arbeidsmiljø for driftsoperatøren Beskyttelse mot kjemisk, biologisk og fysisk fare Arbeid i kummer, basseng og tunneler. IVAR s vann- og avløpsanlegg Offentlig selskap (IKS) med ca. 175 årsverk Eiet av

Detaljer

Arbeidstilsynet. Grunnlag for fastsettelse av grenseverdi Grunnlagsdokument for sulfotep (C8H20O5P2S2)

Arbeidstilsynet. Grunnlag for fastsettelse av grenseverdi Grunnlagsdokument for sulfotep (C8H20O5P2S2) Arbeidstilsynet Grunnlag for fastsettelse av grenseverdi Grunnlagsdokument for sulfotep (C8H20O5P2S2) Tittel: Grunnlag for fastsettelse av grenseverdi. Grunnlagsdokument for sulfotep (C 8 H 20 O 5 P 2

Detaljer

Historisk eksponering for kjemikalier i den norske olje- og gassindustrien

Historisk eksponering for kjemikalier i den norske olje- og gassindustrien Historisk eksponering for kjemikalier i den norske olje- og gassindustrien - yrkeshygieniske eksponeringsmålinger inntil år 2007 Arbeids- og miljømedisin Universitetet i Bergen og Uni helse Rapport nr.

Detaljer

Tilsyn med oppfølging av operatørselskapenes arbeid med risikoreduksjon på kjemikalieområdet

Tilsyn med oppfølging av operatørselskapenes arbeid med risikoreduksjon på kjemikalieområdet Tilsyn med oppfølging av operatørselskapenes arbeid med risikoreduksjon på kjemikalieområdet Møte Ptil 2. desember 2009 Johan Glas, bedriftslege Shell Health Har selskapet gjort kvalifiserte risikovurderinger

Detaljer

Arbeider du med isocyanater? Sjekklister

Arbeider du med isocyanater? Sjekklister Arbeider du med isocyanater? Sjekklister Disse sjekklistene er laget for at du skal kunne finne ut om du blir utsatt for isocyanater gjennom arbeidet ditt. Det er én liste for å finne ut om kjemiske produkter

Detaljer

Strategi for utarbeidelse og fastsettelse av grenseverdier for forurensninger i arbeidsatmosfæren

Strategi for utarbeidelse og fastsettelse av grenseverdier for forurensninger i arbeidsatmosfæren Strategi for utarbeidelse og fastsettelse av grenseverdier for forurensninger i arbeidsatmosfæren 1 Innholdsfortegnelse 1 FORORD... 3 2 RUTINE FOR REVISJON AV GRENSEVERDIER... 4 2.1 INNLEDNING... 4 2.2

Detaljer

Yrkeshygieniske målinger ved påføring av epoksy- og polyuretanbaserte industrimalinger

Yrkeshygieniske målinger ved påføring av epoksy- og polyuretanbaserte industrimalinger Rapport nr. 02.2002 Yrkeshygieniske målinger ved påføring av epoksy- og polyuretanbaserte industrimalinger Olve Rømyhr 1, Morten Berntsen 2, Marianne Dalene 3, Daniel Karlson 3, Roger Lindahl 4, Gunnar

Detaljer

Samarbeid Nøkkelen til suksess? Hugo Halvorsen Daglig Leder, SfS

Samarbeid Nøkkelen til suksess? Hugo Halvorsen Daglig Leder, SfS Samarbeid Nøkkelen til suksess? Hugo Halvorsen Daglig Leder, SfS Hovedpunkter i henvendelse: «Skipet som sikker arbeidsplass» Erfaringer dere har gjort dere gjennom det 3-parts samarbeidet. Er dette samarbeidet

Detaljer