KRAV PÅ LØNN OG FERIEPENGER - EN BROSJYRE I ARBEIDSRETT -
FORORD Denne brosjyren er utgitt av rettshjelpsorganisasjonene Juss-Buss og Juridisk rådgivning for kvinner (JURK). Denne brosjyren er en av fem brosjyrer i arbeidsrett. Brosjyrene er: 1. Arbeidsavtalen og miljøet på arbeidsplassen 2. Ferie og permisjon 3. Krav på lønn og feriepenger 4. Oppsigelse, avskjed og permittering 5. Rettigheter ved graviditet og fødsel Vi ønsker å takke professor Henning Jakhelln for gjennomlesning og hjemmelskontroll av brosjyrene. Brosjyren er sist oppdatert mai 2008 av Sosial- trygd- og arbeidsrettsgruppen på Juss-Buss. 2
INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 4 2. LØNN UTEBLIR FRA ARBEIDSGIVER... 5 2.1. Manglende betalingsvilje... 5 2.1.1. Innledning... 5 2.1.2. Fremgangsmåte... 5 2.1.3. Til forliksrådet... 7 2.1.4. Forliksklage... 7 2.1.5. Videre anke... 7 2.2. Manglende betalingsevne... 8 2.2.1. Innledning... 8 2.2.2. Fremgangsmåte... 9 2.3. Nyttige lenker... 12 3. FERIEPENGER UTEBLIR FRA ARBEIDSGIVER... 13 4. FORELDELSE AV LØNNS- OG FERIEPENGEKRAV... 14 5. TREKK I LØNN OG FERIEPENGER... 15 5.1. Innledning... 15 5.2. Lovlige grunnlag for trekk i lønn og feriepenger... 15 5.3. Informasjon om at trekk er foretatt... 17 5.4. Fremgangsmåte ved ulovlig trekk... 17 5.5. Konsekvenser av ulovlig trekk... 17 6. FOR MYE UTBETALT LØNN... 18 6.1. Innledning... 18 6.2. Momentene for og imot tilbakebetaling... 18 6.2.1. Aktsom god tro... 18 6.2.2. Betydningen av betalingsforbehold... 18 6.2.3. Beløpets størrelse... 19 6.2.4. Hvem som kan bebreides feilen... 19 6.2.5. Partenes profesjonalitet... 19 6.2.6. Beløpet er brukt opp... 19 6.2.7 Tidsaspektet, arbeidstaker har innrettet seg... 20 6.3. Foreldelse... 20 3
1. INNLEDNING Denne brosjyren tar for seg hva en arbeidstaker skal gjøre dersom arbeidsgiver ikke betaler ut lønn og feriepenger arbeidstaker mener han eller hun har krav på. Videre tar brosjyren opp på hvilket grunnlag arbeidsgiver eventuelt kan foreta trekk i arbeidstakers lønn og feriepenger. Avslutningsvis omtales situasjonen der arbeidstaker får utbetalt for mye lønn og feriepenger fra arbeidsgiver. Brosjyren forutsetter at uteblivelsen av lønn eller feriepenger ikke bare skyldes misforståelser mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, eller feil i betalingsformidlingen. Arbeidstakere bør snakke med sin arbeidsgiver før det tas noen rettslige skritt, og slik prøve å løse problemet på en minnelig måte. Fagorganisasjonen på arbeidsplassen og tillitsvalgt bør kunne være behjelpelige dersom arbeidstakeren ikke mestrer inndrivelsen selv. 4
2. LØNN UTEBLIR FRA ARBEIDSGIVER 2.1. Manglende betalingsvilje 2.1.1. Innledning Problemet er her at arbeidstaker ikke får sin rettmessige lønn utbetalt fra arbeidsgiver, selv om arbeidsgiveren har tilstrekkelig med penger. Dette kan for eksempel skyldes uenighet om lønnens størrelse eller arbeidsgiver kan mene han har rett til å trekke arbeidstakeren i lønn. Om trekk i lønn, se punkt 4. Skriftlig krav om betaling Forsinkelses- renteloven 3 2.1.2. Fremgangsmåte Et skriftlig krav til arbeidsgiver om at han må utbetale lønn, bør sendes med vanlig post og rekommandert umiddelbart etter at lønnsutbetalingen har uteblitt. Dersom det har gått noe tid siden lønnsutbetalingen skulle ha funnet sted bør det kreves forsinkelsesrente av beløpet. Forsinkelsesrentens størrelse justeres jevnlig, og er pr. 1. januar 2008 12,25 %. 5
Det skriftlige kravet kalles et påkrav og kan se slik ut: Ola Dunk Arbeiderveien 18 1234 Lillevik Washy Renhold Postboks 7 1201 Lillevik KRAV PÅ LØNN Herved kreves lønn for utført arbeid i tidsrommet 20.januar - 31. mars 2008 på kr 57 500,-. Lønnskrav Lønnskrav 20. januar 1.februar 2008 kr 10 000,00 Lønnskrav 1.februar - 29. februar 2008 kr 29 000,00 Lønnskrav 1. mars 31. mars 2008 kr 31 000,00 + Forsinkelsesrenter [fra forfall, regnes ut på Jussys.no] kr 127,19 Utbetalt lønn februar 2008 kr 8 000,00 - Utbetalt lønn mars 2008 kr 4 500,00 = SUM kr 57 500,00 Det totale krav bes utbetalt til kontonr. 1234.56.78910 snarest, og senest innen to uker, etter at dette brevet er mottatt. Uteblir beløpet, vil videre rettslig forfølging av kravet vurderes, og ytterligere renter og omkostninger vil påløpe. Dette brevet er å anse som et påkrav. Med vennlig hilsen, Ola Dunk Vedlegg: Timeliste januar 2008 Timeliste februar 2008 Lønnslipp mars 2008 6
Konfliktløsende organ Tvangsgrunnlag Forliksklage Anke til tingretten 2.1.3. Til forliksrådet Dersom arbeidsgiver likevel ikke betaler, kan saken klages inn for forliksrådet. Forliksrådene skal i utgangspunktet fungere som konfliktløsende organ ved å megle slik at partene kommer til enighet. Dersom forhandlingene ikke fører frem i forliksrådet, kan man kreve at forliksrådet avsier dom. Forliksrådet vil da avslutte forhandlingsprosessen og gå over til domsbehandling. Møtet i forliksrådet avsluttes, og domsbehandlingen fortsetter for lukkede dører. Partene får siden dom tilsendt i posten etter tre ukers tid. En dom eller et forlik i forliksrådet vil være grunnlag for tvangsinndrivelse overfor arbeidsgiver. Et tvangsgrunnlag gjør at det offentlige, ved namsmannen, f.eks. kan ta beslag i arbeidsgivers eiendeler og selge disse. Pengene som kommer inn vil da gå til betaling av arbeidstakers lønnskrav og saksomkostninger. 2.1.4. Forliksklage Velger arbeidstaker å ta saken inn for forliksrådet, må det skrives en forliksklage. Juss-Buss har utgitt brosjyren Forliksrådet hvorfor, hvordan og hva skjer? hvor det redegjøres mer utførlig om krav til forliksklagers innhold, og denne kan fås ved henvendelse, eller på Juss-Buss internettsider. 2.1.5. Videre anke Den avsagte dom fra forliksrådet kan ankes inn for tingretten. Er lønnskravet lite og saken tvilsom, kan et slikt rettslig skritt koste mer i form av penger og energi enn det arbeidstaker vil kunne få av lønn ved en endelig dom. Det kan være en fordel å søke juridisk bistand for å få råd om dette. 7
2.2. Manglende betalingsevne Konkurs Konkursloven 60 og 61 Opplysninger om konkurs 2.2.1. Innledning Er situasjonen den at arbeidsgiver ikke utbetaler lønn fordi han ikke evner å betale, må arbeidstakeren vurdere om det beste er å slå arbeidsgiveren konkurs. Dette vil skje gjennom behandling av saken i skifteretten. Da må retten avgjøre om arbeidsgiveren er insolvent, dvs. at han både er illikvid (ute av stand til å dekke løpende utgifter), og insuffisient (skyldneren har mer gjeld enn formue). Det kan være vanskelig å skaffe seg kunnskap om akkurat når arbeidsgiver er i ferd med å gå konkurs. Arbeidstakere bør snakke med noen som har informasjon om arbeidsgivers økonomiske situasjon. Tillitsvalgte burde kunne bidra med å fremskaffe slike opplysninger. Opplysning om at det er åpnet konkurs kan fås ved henvendelse til den lokale skifterett og Brønnøysundregisteret. Statlig lønnsgaranti Lønnsgarantiloven 8 Dersom arbeidsgiver går konkurs og ikke klarer å dekke de utestående lønnskravene, vil lønnen i alminnelighet bli utbetalt gjennom den statlige lønnsgarantiordningen. Noe forenklet kan en si at lønnsgarantien kun dekker lønnskrav som ikke er eldre enn 4 måneder før konkursen. Det er derfor viktig at arbeidstaker reagerer raskt med å inndrive sitt lønnskrav dersom arbeidsgiver nærmer seg konkursens rand. Arbeidstaker bør heller ikke vente på at andre kreditorer skal reagere, eller at arbeidsgiver selv slår seg konkurs. Jo mer sannsynlig det er at arbeidsgiver vil gå konkurs, jo tidligere i inndrivelsesprosessen bør en advokat
involveres. Lønnsgarantien dekker nemlig også arbeidstakers nødvendige utgifter i forbindelse med inndrivelsesprosessen, dersom lønnskravene for øvrig dekkes. Påkrav Konkursloven 63 Konkursvarsel Forkynnelse Gebyr 2.2.2. Fremgangsmåte Først må arbeidstaker skrive et påkrav, slik som vist i punkt 2.1.2., straks etter at lønnen har uteblitt. Tidligst fire uker etter at det rekommanderte brevet (påkravet) er sendt, må arbeidstaker skrive et konkursvarsel, hvor det kreves at arbeidsgiver betaler innen to uker. Konkursvarselet skal forkynnes for arbeidsgiver. Forkynnelse skjer ved at tre eksemplarer av konkursvarselet sendes hovedstevnevitnet i kommunen hvor arbeidsgiver har sitt forretningssted. I byene har hovedstevnevitnet eget kontor, i landkommunene må en gå til lensmannen. Ved forkynnelse vil det påløpe et gebyr på kr. 430,- (mai 2008). Dette gebyret vil arbeidstaker eventuelt få refundert via lønnsgarantiordningen. Dersom arbeidstaker nå er sikker på at arbeidsgiver vil gå konkurs, bør en advokat sende konkursvarselet i stedet. Hovedstevnevitnet returnerer en gjenpart av konkursvarselet til arbeidstaker med påskrift om når varselet er forkynt. Et konkursvarsel skal være skriftlig og kan se slik ut: 9
Peder Ås 18. oktober 2008 Lillevikveien 7 1234 Lillevik Lillevik Renhold A/S v/ daglig leder Lars Holm Postboks 7 1234 Lillevik Konkursvarsel Lønn for perioden 15/8 til 15/9 på kroner15 000,- er ennå ikke betalt til tross for betalingsvarselet sendt den 20/9. I tillegg kreves kr 430,- [1/2rettsgebyr] for omkostninger ved forkynnelse av dette varsel. Lillevik Renhold A/S oppfordres om å betale innen 14 dager fra forkynnelse av dette varselet. Dersom betaling ikke skjer innen fristen gir dette adgang til å begjære konkurs åpnet etter konkursloven 63. De gjøres herved oppmerksom på at insolvens ved behandling av konkursbegjæring i alminneligheten skal antas foreligge når betaling uteblir etter at konkursvarsel i henhold til konkursloven 63 er forkynt Dem. Med vennlig hilsen Peder Ås Konkursbegjæring Konkursloven 63 Konkursloven 66 Etter at to-ukersfristen angitt i konkursvarselet har gått ut, må arbeidstaker sende skifteretten en konkursbegjæring i 5 eksemplarer. Skifteretten må ha mottatt konkursbegjæringen senest innen to uker etter at betalingsfristen i konkursvarselet er utløpt. Arbeidstaker bør kun gjøre dette selv dersom vedkommende er helt sikker på hvordan det gjøres. Konkursbegjæringen sendes skifteretten i den kommunen 10
hvor arbeidsgiver har sitt forretningssted, eventuelt arbeidsgivers bostedsadresse dersom det ikke dreier seg om et firma. Skifteretten i Lillevik Storgaten 3 1234 Lillevik 1.juni 2008 Konkursbegjæring til skifteretten Saksøker: Peder Ås Lillevikveien 7 1234 Lillevik Saksøkt: Lillevik Renhold A/S Postboks 7 1234 Lillevik 123 456 789 [Organisasjonsnr.] v/ styreformann Lars Holm Grunnlag for konkurs: Saksøkte skylder saksøkeren følgende beløp: Lønn i perioden 15.08.06.-15.09.06. kr. 15 000,00 Feriepenger [eventuelt] kr. 3 000,00 Forsinkelsesrenter [fra forfall, regnes ut på Jussys.no] kr. 127,19 Saksomkostninger for forliksr. og namsf. kr. 150,00 Gebyr for forkynnelse av konkursvarsel kr. 430,00 Sum kr. 15 707,19 Saksøker er krevd for gjelden som er klar og forfalt, se vedlegg nr. 1. [et rekommandert påkrav, se punkt 2.1.2. ovenfor] Konkursvarsel med betalingsfrist er forkynt for saksøkte, se vedlegg 2 [punkt 2.2.2. ovenfor] Firmaattest for saksøkte, se vedlegg 3 [fås ved henvendelse til Brønnøysundregisteret] Kopi av arbeidskontrakt/lønnsslipp/annen dokumentasjon, se vedlegg 4. Jeg er fritatt for innbetaling av sikkerhetsstillelse etter konkurslovens 67 fjerde ledd. Saksøker begjærer herved saksøktes bo tatt under skifterettens behandling som konkursbo, jf. konkursloven 60, jf. 63. Med vennlig hilsen 11
Peder Ås 4 vedlegg Når skifteretten skal behandle konkursbegjæringen må arbeidstaker møte i retten, enten personlig eller med en fullmektig, for å forklare seg om lønnskravet. Statlig lønnsgaranti Dersom arbeidsgiver blir slått konkurs underveis i inndrivelsesprosessen, må arbeidstaker, eller dennes prosessfullmektig, søke lønnsgarantidekning ved å melde kravet sitt til bobestyreren i konkursboet. Bobestyrer har i slike tilfeller veiledningsplikt, og skal hjelpe til med utfyllingen av lønnsgarantiskjemaet. Bobestyrer er også pliktig å orientere om fremdriften i booppgjøret i den grad dette er i arbeidstakers interesse. Informasjon om garantien og fremgangsmåte ved søknad kan man også få ved å henvende seg til Arbeidstilsynet. 2.3. Nyttige lenker Konkursrådet: Arbeidstilsynet: Domstolene: Brønnøysundregisteret: Lovdata: Jussys: Juss-Buss: www.konkursradet.no www.arbeidstilsynet.no www.domstol.no www.brreg.no www.lovdata.no www.jussys.no www.jussbuss.no 12
Informasjon om reglene om feriepenger finner du i brosjyren Krav på lønn og feriepenger. Inndrivelse 3. FERIEPENGER UTEBLIR FRA ARBEIDSGIVER Det forekommer at arbeidsgiver ikke betaler ut arbeidstakerens opptjente feriepenger. I praksis dreier det seg ofte om uenighet om arbeidstakeren er å anse som en arbeidstaker etter ferieloven, eller om arbeidsgiver har rett til å trekke i arbeidstakers utestående feriepenger. Om når arbeidsgiver lovlig kan holde tilbake arbeidstakers feriepenger, se punkt 4. Inndrivelsesprosessen vil bli den samme som under punkt 2. Påkravet vil da være et krav om feriepenger istedenfor et krav om lønn. Arbeidstakeren bør kontakte Arbeidstilsynet, eventuelt advokat eller annen rettshjelper, før saken bringes inn for forliksrådet dersom vedkommende er usikker på sine rettigheter etter ferieloven. 13
Foreldes etter tre år Foreldelsesloven 2 Avbrudd av fristen Foreldelsesloven 14 og 15 4. FORELDELSE AV LØNNS- OG FERIEPENGEKRAV De alminnelige reglene om foreldelse av fordringer gjelder også for arbeidstakers lønns- og feriepengekrav. Hovedregelen er at pengekrav foreldes tre år etter at betaling kunne vært krevet. Unntakene i loven vil sjelden være aktuelle ved lønns- og feriepengekrav. Avbrudd av foreldelsesfristene kan skje enten ved at skyldner, dvs. arbeidsgiver, erkjenner gjelden sin, eller når det tas rettslige skritt mot skyldneren. I saker om lønn og feriepenger vil de rettslige skritt i praksis være når arbeidstaker enten klager arbeidsgiver inn for forliksrådet eller begjærer arbeidsgiver konkurs. Det må påpekes at påkrav ikke avbryter en løpende foreldelsesfrist. 14
Hovedregel Arbeidsmiljøloven 14-15 Grunnlag i lov Aml. 14-15 a) Innskudd Aml. 14-15 b) Skriftlig avtale Aml. 14-15 c) Kontingenter Aml. 14-15 d) 5. TREKK I LØNN OG FERIEPENGER 5.1. Innledning Hovedregelen er at arbeidsgiver ikke kan foreta trekk i arbeidstakers lønn og feriepenger. Begrunnelsen for dette er dels den maktposisjonen arbeidsgiver ville hatt dersom han eller hun kunne foreta slike trekk etter eget forgodtbefinnende, og dels arbeidstakers behov for midler til livsopphold. Etter bestemmelsene i arbeidsmiljøloven kan arbeidsgiver likevel, i visse tilfeller, foreta trekk i arbeidstakers lønn. 5.2. Lovlige grunnlag for trekk i lønn og feriepenger a) Arbeidsgiver kan foreta trekk i arbeidstakers lønn og feriepenger dersom en spesiell lov gir adgang til dette. Det mest praktiske eksempelet på dette er trekk for betaling av skatt, og trekk for betaling av barnebidrag. b) Reglementerte innskudd i private pensjons- eller sykekasser kan trekkes direkte. c) Dersom det på forhånd er inngått skriftlig avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, kan det foretas trekk. En muntlig avtale er altså ikke nok, og avtalen må være gyldig. Det må dessuten være en konkret avtale om det relevante trekket, avtalen kan ikke være en generell adgang til å foreta trekk. En skriftlig avtale kan også under visse omstendigheter settes til side dersom den virker sterkt urimelig for arbeidstaker. Konflikten må løses av en domstol dersom en ikke finner frem til en minnelig løsning. Arbeidstakere som vil bringe saken inn for domstolene bør først kontakte fagforbundet sitt. d) Fagforeningskontingent kan trekkes automatisk hvis adgangen til slike trekk er fastsatt i tariffavtalen. Premie til kollektiv hjemforsikring, avgift til opplysnings- og utviklingsfond, eller til lavtlønnsfond kan også trekkes når det er fastsatt i tariffavtalen. 15
Erstatningsansvar Aml. 14-15 e) Endelig dom Aml. 14-15 e) Fantegang Aml. 14-15 e) Aml. 14-15 (4) For mye utbetalt lønn Aml. 14-15 f) e) Har arbeidstaker skriftlig erkjent et erstatningsansvar overfor arbeidsgiver som skyldes arbeidstakers grove uaktsomhet eller forsettelige handling kan det foretas trekk i lønn og feriepenger. Det er ikke tilstrekkelig at skaden kun skyldes vanlig uaktsomhet hos arbeidstaker. Arbeidstaker kan altså ha gjort seg skyldig i erstatningsansvar overfor arbeidsgiver uten at arbeidsgiver med det får noen rett til å trekke i lønn og feriepenger. Dersom det foreligger endelig dom for at arbeidstaker er erstatningsansvarlig overfor arbeidsgiver og har opptrådt grovt uaktsomt eller forsettelig, vil dette også kunne være grunnlag for trekk i lønn og feriepenger. Dersom arbeidstaker rettsstridig fratrer sin stilling (fantegår), kan det også foretas trekk i arbeidstakers lønn og feriepenger. At arbeidstaker rettsstridig fratrer sin stilling, vil si at arbeidstakeren ikke møter på jobb slik han er forpliktet til. Her er det også et krav om at den skadevoldende handling mot arbeidsgiver, dvs. fantegåelsen, skyldes grov uaktsomhet eller forsett på arbeidstakers side. Forsett vil si at arbeidstaker har utført den skadevoldende handling med vilje. Trekket kan kun dekke ekstrakostnader i forbindelse med fantegåelsen, for eksempel ekstrakostnadene ved å ansette vikar inntil en ny arbeidstaker kan overta stillingen. Før det foretas trekk med grunnlag i arbeidstakers erstatningsansvar overfor arbeidsgiver, skal arbeidsgiver rådføre seg med arbeidstakeren og dennes tillitsvalgte, med mindre arbeidstaker ikke ønsker dette. Grunnlaget for trekket og beløpets størrelse skal da drøftes. f) For mye utbetalt lønn kan under visse omstendigheter være grunnlag for trekk i senere lønns- og feriepengeutbetalinger. Loven gir kun adgang til å foreta trekk dersom det ikke har vært mulig å ta hensyn til fraværet under utregning av lønnen, på grunn av streik (arbeidsnedleggelse) eller lockout (arbeidsstengning) i avregningsperioden. For mye utbetalt lønn på grunn av andre omstendigheter 16
Aml. 14-15 (3) Livsopphold Skriftlig informasjon Aml. 14-15 (5) Fremgangsmåte Konsekvenser Aml. 19-1 enn streik og lock-out, må arbeidsgiver kreve dekket inn igjen på annen måte. Det er ingen automatikk i at arbeidsgiver skal kunne kreve tilbake for mye utbetalt lønn fra arbeidstaker i andre tilfeller, selv om det skjer på ordinært vis. Dette vil bli omtalt i punkt 5 nedenfor. Det kan ikke trekkes mer i arbeidstakers lønn eller feriepenger på grunn av arbeidstakers erstatningsansvar eller for mye utbetalt lønn p.g.a. streik eller lock-out enn det arbeidstaker innenfor rimelighetens grenser trenger til livsopphold for seg og sin husstand. Hva dette i praksis vil si, kan være problematisk å fastslå. Noen arbeidstakere har høye livsoppholdsutgifter på grunn av forsørgerplikt, lån osv, slik at fratrekket må skje over flere måneder. Det må derfor foretas en skjønnsmessig og individuell vurdering av arbeidstakers livssituasjon før det trekkes i lønn og feriepenger. Bestemmelsen om at det ikke kan trekkes mer enn det arbeidstaker med rimelighet trenger til livsopphold til seg og sin husstand gjelder ikke for bestemmelsene som er beskrevet i punkt 4.2 a), b), c) og d). En avtale om å trekke mer enn det arbeidstaker trenger til seg selv og sin husstand vil imidlertid ofte være urimelig, og dermed kunne omgjøres av en domstol. 5.3. Informasjon om at trekk er foretatt Arbeidsgiver plikter å gi skriftlig informasjon om eventuelle trekk i arbeidstakers lønn og feriepenger på utbetalingstidspunktet, eller umiddelbart etter dette tidspunktet. 5.4. Fremgangsmåte ved ulovlig trekk Arbeidstilsynet, tillitsvalgt, fagforbundet, en rettshjelper eller en advokat bør kontaktes dersom trekk er foretatt eller varslet, og arbeidsgiver ikke lar seg overbevise om at trekket er ulovlig. Først evt. påkrav?? 5.5. Konsekvenser av ulovlig trekk Overtredelse av bestemmelsene i arbeidsmiljøloven om trekk i lønn og feriepenger kan medføre straffeansvar for arbeidsgiver. I praksis skjer imidlertid dette sjelden. 17
6. FOR MYE UTBETALT LØNN Kapittel 6.1 og 6.2: Reglene utledet av ulovfestet rett Konkret vurdering 6.1. Innledning Har arbeidsgiver ved en feiltagelse utbetalt for mye lønn eller feriepenger til arbeidstaker, oppstår problemstillingen om arbeidsgiver kan kreve tilbakebetalt den del av beløpet som er feil utbetalt. Det er kun når den feilaktige utbetaling skyldes streik eller lock-out at dette er regulert i lovverket. I andre tilfeller beror løsningen på en konkret vurdering av hva som vil være rimelig i det aktuelle tilfellet, hvor momentene for tilbakebetaling veies opp mot momentene som taler imot. 6.2. Momentene for og imot tilbakebetaling God tro Konkrete forbehold Generelle 6.2.1. Aktsom god tro Det er nærmest et absolutt vilkår at arbeidstakeren som har mottatt det feilaktig utbetalte beløpet har vært i aktsom god tro, dvs. at han hverken visste eller burde ha visst at utbetalingen var feil. Det forventes i alminnelighet at arbeidstakeren til en viss grad sjekker lønnsutbetalingene sine, og en arbeidstaker vil neppe være i aktsom god tro hvis vedkommende mottar beløp som fraviker meget fra det normale. Spørsmålet om god tro skaper ofte bevisspørsmål. 6.2.2. Betydningen av betalingsforbehold Foreligger det forbehold ved utbetalingen, vil det være et moment som taler for at det feilaktig utbetalte beløp må tilbakebetales. Fremgår det av en lønnsslipp at akkurat denne lønnsutbetalingen er usikker i forhold til størrelsen på beløpet fordi datasystemet på lønningskontoret legges om, er dette et moment for at arbeidstaker må tilbakebetale beløpet. Generelle forbehold kan i utgangspunktet ikke påberopes. Eksempelvis vil det at det er inntatt i arbeidsavtalen at eventuelle feilutbetalinger skal kunne rettes neste 18
forbehold Vesentlig større beløp Feil på arbeidsgivers side Feil på arbeidstakers side lønningsdag, eller at det på alle lønnslipper er forbehold om feil, ikke vektlegges i vurderingen om beløpet må tilbakeføres. 6.2.3. Beløpets størrelse Er beløpet vesentlig større enn det arbeidstaker normalt får utbetalt, vil dette kunne være et moment for tilbakebetaling. Her vil man ofte legge til grunn at arbeidstaker burde ha forstått at det dreide seg om en feilutbetaling. God tro hos arbeidstaker vil følgelig lettere kunne legges til grunn dersom de feilutbetalte beløp er lave. Dette gjelder selv om disse beløpene til sammen kanskje utgjør en betydelig sum. 6.2.4. Hvem som kan bebreides feilen Er det først og fremst arbeidsgiver som kan bebreides at det er utbetalt for mye lønn og feriepenger, er dette et moment imot at det feilutbetalte beløp skal tilbakebetales. Skyldes feilutbetalingen først og fremst feil arbeidstakeren har gjort vil det tale for at beløpet må tilbakebetales. Er det for eksempel på grunn av arbeidstakers mangelfulle utfylling av timelister at det er betalt ut feil beløp, vil dette være et moment for tilbakebetaling. 6.2.5. Partenes profesjonalitet Arbeidsgiver er i alminnelighet den profesjonelle part, og det taler imot at arbeidstaker må tilbakebetale det feilaktige utbetalte beløp. I de fleste tilfeller er det arbeidsgiver som er den profesjonelle part, og har størst forutsetninger for å forhindre at feil oppstår. Det er da mest rimelig at arbeidsgiver selv tar belastningen av feil som måtte oppstå. 6.2.6. Beløpet er brukt opp Er det feilaktig utbetalte beløpet brukt opp, taler det imot at arbeidstaker må betale tilbake beløpet. Lønn og feriepenger går i hovedsak til konsum, og det vil derfor etter en tid ofte være lite igjen av det feilutbetalte beløpet. Rimelighet taler for å la arbeidstaker beholde beløpet når det er brukt opp. 19
6.2.7 Tidsaspektet, arbeidstaker har innrettet seg Dersom det har gått lang tid fra feilutbetalingen ble foretatt og til feilutbetalingen ble oppdaget, er dette et moment imot at det overskytende beløp skal tilbakebetales. Arbeidstaker vil jo ofte ha innrettet seg etter det som står på lønnskontoen, og det vil ofte virke urimelig at arbeidstaker må betale tilbake beløpet etter lang tid, når han har gått ut ifra at beløpet er korrekt. Hovedregel Foreldelsesloven 2 6.3. Foreldelse De alminnelige reglene om foreldelse gjelder for feilaktige lønns- og feriepengeutbetalinger. Hovedregelen er at arbeidsgiver ikke kan kreve det feilutbetalte beløpet tilbakebetalt etter at det har gått tre år siden tilbakebetaling i prinsippet kunne vært krevd, og unntakene i loven vil svært sjelden være aktuelle ved feilutbetaling av lønn eller feriepenger. Kontaktliste Arbeidstilsynets svartjeneste Tlf: 815 48 222 www.arbeidstilsynet.no Forliksråd og namsfogden www.namsfogden.no 20
Juss-Buss Arbinsgate 7, 0253 Oslo Saksmottak: Du kan ta kontakt med oss på telefon eller møte opp personlig i våre lokaler, innenfor våre saksmottakstider: Mandag 10:00-15:00 og torsdag 17:00-20:00 Telefon: 22 84 29 00 Faks 22 84 29 01 www.jussbuss.no JURIDISK RÅDGIVNING FOR KVINNER Postboks 2691 Solli, 0204 Oslo Tlf: 22 84 29 50 Saksmottak: Tlf.vakt: Mandag og onsdag 09:00-15:00 og tirsdag 17:00-20:00 på telefon 22 84 29 50 Gangvakt: tirsdag 17:00-20:00 og torsdag 12:00-15:00 www.jurk.no 21