ALTERTAVLEN Altertavlen i Fore kirke var fra starten og i ca. 50 år dekorert av kun et stort nakent kors, mens innrammingen rundt er den samme som på altertavlen i dag. I 1934 hadde man en sak gående vedrørende den gamle altertavla som en gang i tiden hadde stått i Meløy kirke. Herredsstyret besluttet enstemmig i et møte den 13. desember 1886, bare et par år etter at Meløy ble egen kommune, at efter et derom fremsat Forslag besluttedes enstemmig, at den til Melø Kirke tilhørende gamle Altertavle tilbydes Tromsø Museum som gave. Den hadde derfor i lang tid befunnet seg på Tromsø Muséum, men var nå ønsket tilbake til Meløy igjen, denne gang for oppsetting i Fore kirke. I et møte den 18. mars 1934 vedtok Meløy menighetsråd enstemmig: Meløy menighetsråd vil i denne sak uttale at det finner det på sin plass at den gamle altertavle kommer tilbake til den menighet den engang er gitt, når menigheten ønsker det. Om altertavlen er overdratt til muséet som gave eller som depositum, kan intet uttales, da der ikke finnes noen dokumenter her som kan gi sikker besked. Menighetsrådet vil ha uttalt at miljøet for en altertavle må være bedre i et kirkehus enn i et muséum. Å gå på tvers av en menighets ønske anser menighetsrådet ikke rettferdig. Våren etter er striden den samme, og rådet har igjen saken på dagsorden. Det ble referert dokumenter vedkommende saken, der det fastslås at stiftsdireksjonen og departementet avslår kravet om at altertavla tilbakeleveres menigheten. I menighetsrådets vedtak heter det: Da det i begrunnelsen fra departementet av 12. juni 1935 og stiftsdireksjonen fremgår at noget samtykke til å ta altertavlen fra menigheten og gi til Tromsø Muséum ikke kan finnes, så synes menighetsrådet at saken bør bli opptatt til fornyet overveielse, da det er et samstemmig ønske i menigheten at den gamle tavlen kommer til sin gamle verdighet. Det er sannsynlig at altertavlen ble utført fra bygden i en tid da pietetsfølelsen for gamle helligdommer var mindre levende enn nu. Dette er det nu anledning til å rette på ved at menigheten får sitt ønske oppfylt og får tavlen tilbake. I forbindelse med restaurering av kirken i 1950-årene tok organist Hans Tidemann opp med menighetsrådet om det kunne være av interesse å nytte et motiv til ny altertavle fra et bilde som han hadde arvet etter sin far, Christian Tidemann fra Torsvik. Dette ble det enighet om, og den nye altertavlen ble malt og montert i 1959 av kunstneren H. Waade fra Trondheim, med dette bildet som modell. Dette er samme året som Halsa kirke ble bygd, og Waade malte også denne altertavlen. Men selve opphavet og originalen til bildet som altertavlen i Fore kirke er malt etter, er signert C. Bloch (1879). Kunstmaleren Carl Heinrich Bloch var født 23. mai 1834 i København og døde samme sted 22. februar 1890. Han har malt mange historiske og religiøse bilder og var Danmarks mest berømte maler på 1800-tallet. Hans første store suksess var utstillingen av "Prometheus ubundet" i København i 1865. Carl Bloch har bl.a.
stått for utsmykningen av Solennitetssalen på Københavns Universitet og deretter fikk han bestilling på 23 malerier til "bedestolen" i Frederiksborg Slotskirke. Disse var alle scener fra Kristi liv, som i ettertid er blitt populære som kopier og illustrasjoner. Originalene, malt mellom 1865 og 1879, finnes den dag i dag på Frederiksborg. Altertavlen i Fore kirke viser Jesus i Getsemane, et gripende bilde av Jesus på hans siste kveld før korsfestelsen. Carl Bloch benevnes også som en god portrettmaler. Han malte bl.a. Hans Christian Andersen i 1869, og at han er en god portrettmaler, er også lett å se på bildet som altertavlen i Fore kirke er malt etter. Hans Tidemanns barn gav som gave til Ørnes menighetshus dette bildet, som er av stor historisk verdi for Fore menighet, Ørnes menighetshus og Meløy sogn som helhet. Det er i god stand. Nederst på bildet står: Det Hoffenbergske Etab. 1900. Dette er antakelig kunstforlaget som har laget bildet etter originalen i Slottskirken på Fredriksborg slott i Hillerød ved København. Altertavlen i Fore kirke fra 1959.
ORGEL PÅ GODT OG VONDT Kapellet på Fore manglet orgel de første årene. Ordfører Christian Tidemann løste velvilligst dette problemet ved å låne bort sitt eget når det trengtes. Orgelet ble fraktet med båt fra Torsvik og ut til Fore, og båret over fjæra med stødige hender. Etter gudstjenesten ble så instrumentet fraktet samme veien tilbake til Torsvik. Dette gamle gode trøorgelet tilhører nå bygdemuséet på Øde, ivaretatt av Salten Museum. Orgelet som Christian Tidemann fraktet mellom Torsvik og kirken på Fore ved behov de fem første årene. Orgelet ble gitt til Meløy Bygdemuseum av Tidemann-familien på 1970-tallet.
Først den 11. januar 1914 fikk Fore kapell sitt eget orgel, et større husorgel som kostet 700 kroner og som var kjøpt inn ved frivillige gaver. Det var ungdomslaget Fram på Reipå som sto bak denne innsamlingsaksjonen. Det var tilsatt en egen belgtrøer i tillegg til organisten. I etterkrigstida var tida blitt moden for å tenke seg et nytt orgel i Fore kapell. I et møte i menighetsrådet den 12. mai 1946 sak 9/46 lyder vedtaket: Menighetsrådet søker Meløy herredsstyre om et bidrag til nytt orgel i Fore kirke. Det er hittil samlet inn ca. 10.000 kroner privat. Det bestilte orgel koster kr. 20.500,00 og det leveres sommeren 1948. Menighetsrådet søker om kr. 5.000,00. Men akk, hvor lenge var Adam i sitt Paradis, denne veien skulle komme til å bli lang og tornefull, av langt andre årsaker enn man hadde tenkt seg. Sommeren 1952 var Anders Selstad utsending fra sognet ned til Vestre Orgelfabrikk på Haramsøy for å purre på saken og etterlyse det lenge etterlengtede orgelet. Instrumentet var for lengst påbegynt, men vansker med leveransen av pipene umuliggjorde og sinket oppdraget. Anders Selstad fikk da i alle fall sine kr. 50,00 overrakt for utlegg på turen. Nok et halvår passerte uten at det skjedde noe som helst, og nå sa prosten seg villig til å skrive en skarp henvendelse til Vestre Orgelfabrikk i rekommandert brev! Orgelsaken var etter hvert blitt et mareritt. Våren 1954 forelå det et skriv fra fabrikken med tilbud på en helt ny type orgel enn det bestilte, med én stemme mer, til en pris av kr. 34.500,00, levert høsten 1954. Dette tilbudet ble akseptert i et ekstraordinært møte, prisforhøyelsen på ca. 10.000 kroner skulle dekkes over kommunens budsjett over 4 år. Det hører med til historien at orgelet slett ikke ble levert i 1954. Vinteren 1955 kom det en forespørsel fra Reipå bedehuskomité om å få kjøpe gammelorgelet i kirka. Med alle usikkerhetene og destillasjonene rundt nyorgelet er det nok dette som ligger til grunn når rådet ikke vil ta standpunkt til saken på dette tidspunktet, og heller ba bedehuskomitéen om å komme tilbake til dette senere. Og endelig søndag, den 20. mars 1955 var det orgelinnvielse i Fore kirke. Samtlige medlemmer av menighetsrådet var til stede, og kirken var stappfull av mennesker. Domorganist Sønderland åpnet med preludium. Deretter redegjorde formannen i menighetsrådet for hele orgelsaken, som opprinnelig ble tatt opp allerede i 1934, da kr. 40,85 øremerket til orgel ble satt inn på bankbok. Fram til 1945 var det samlet inn ca. 1.300 kroner. I fredsåret kom det inn hele 6.356 kroner, som blant annet prost Walvig og pastor Tronvik hadde tatt seg av. I alt hadde menigheten samlet inn ca. 17.600 kroner. Kontrakten med Vestre Orgel- og Pianofabrikk ble undertegnet i mars 1946, pris kr. 20.500,00 og med 24 måneders leveringstid. Men orgelet hadde altså ikke kunnet bli levert grunnet vansker med import og ventilatorer, klaviatur og metallpiper. Nytt tilbud kom i mars 1954, men med en prisstigning på 9.500 kroner. Kommunen ytte 10.000 kroner til formålet, fordelt på 2 år. Dermed ble den kommunale andelen ca. 17.000 kroner. Etter denne redegjørelsen innviet prost Walvig orgelet. Han var da flyttet til Mo i Rana, men gammelpresten, egentlig en legende i Meløy i levende live, var innbudt for anledningen. De to prestene i menigheten forrettet, og prost Walvig holdt preken. Her fortalte han at han denne festdagen i Fore kirke fikk samme tekst å preke over som han hadde hatt den dagen han første gang stod på prekestolen i Meløy i 1924! I offer til orgelet kom det inn kr. 954,50 denne dagen, som var rekord i Fore kirke. Etter gudstjenesten var det kirkekaffe på Strandkaféen på Stia, der blant annet ordfører Anton Swensen og fru Marie var til stede. Kl. 17:00 var det nattverdsgudstjeneste v/sokneprest Iversen.
Finansdepartementet ville ikke imøtekomme menighetsrådets søknad om fritak for omsetningsavgift på orgelet, men kommunen gikk med på å ta denne kostnaden opp på sitt budsjett. Det viste seg for øvrig at Vestre Orgel- og Pianofabrikk hadde ekspedert noen feile toner til orgelet, men budskapet var at dette ville bli rettet på. Menighetsrådet var samlet i Fore kirke torsdag ettermiddag, den 30. juni 1955, etter oppfordring fra kirkevergen. De to montørene fra Vestre hadde nå stemt orgelet og tatt bort veggene på sidene av instrumentet for å få lyden sterkere. De ville nå ha menighetsrådets uttalelse om det hørtes passende ut. Etter at man hadde lyttet og gransket lydstyrken, sett på konstruksjonen, prøvd de enkelte stemmene og fått garanti for at de 6 punktene som domorganist Sønderland hadde påpekt, var rettet på, ble man enige om at orgelet endelig kunne godkjennes. 30 år er vel egentlig ingen alder for et kirkeorgel, men dette instrumentet viste seg etter hvert slett ikke holdbart, ja, det var rett og slett etter hvert betegnet som ubrukelig. Vinteren 1976 fortviler organist Reidar Sandstrak via Meløy Menighetsblad ut til folket: Til Fore menighet Mange av dere har nok til sine tider blitt kraftig forstyrret i Gudstjenestefeiringen ved alle de rare lyder og ulyder som kommer fra orgelgalleriet. Vær sikker det er ingen som er så fortvilet over dette som jeg, men hva skal man gjøre når man sitter med et instrument som er i den grad dårlig? Nå vet jeg at enkelte vil innvende at orgelet er jo nytt! Ja, det vet også jeg, men det gjør dessverre ikke orgelet særlig bedre enn det er. Dette foreløpig for å beklage at høymessen på 1. juledag ble så forstyrret som den ble. Jeg vil senere komme med en mer faglig vurdering av instrumentet. Reidar Sandstrak Organisten engasjerte samme vinter Eduard Moser fra Vestlandske Orgelverksted på Hareid til å reparere orgelet, og til dette arbeidet bevilget menighetsrådet 4.000 kroner, under forutsetning av at reparasjon i det hele tatt kunne utføres for denne sum. Moser foretok en omfattende reparasjon i februar måned og det måtte nok en tilleggsbevilgning til på 1.000 kroner for overskridelse, samtidig som at instrumentet i en rapport av 5. april 1976 ble dømt nord og ned og for å være i en aldeles elendig forfatning. Ett år etter gir rådmannen klarsignal for 1.000 kommunale kroner til ytterligere reparasjon, samtidig som Fore menighetsråd frir til Halsa menighetsråd med en forespørsel om å få låne/leie harmoniumet som nå skal ut av bruk i Halsa kirke. Eieren av dette stilte seg velvillig i en overgangsfase, og det skulle Fore få låne aldeles gratis. Domorganisten, som da var Arne Rodvelt Olsen, engasjerte seg i saken spesielt etter å ha spilt til gudstjeneste i Fore kirke den 5. juni 1977. Han foreslo flere orgelbyggere hvor man kunne innhente anbud. Da vi hadde rundet 1980-tallet, var ytterligere sterke krefter i gang med gryende forberedelser til anskaffelse av et nytt og mer moderne orgel i Fore kirke. Det gamle pneumatiske instrumentet var blant annet vannskadet, hadde totalt utspilt sin rolle og var egentlig opplest og vedtatt å være en skam for menigheten. Organist Fæø uttalte i denne forbindelse høsten 1984 til Bodø-avisene: Det er rett og slett en fornærmelse å si til folk at vi har et orgel i Fore kirke! Og det var ikke få organister som hadde felt sin dødsdom over det 30 år gamle pipeorgelet. Ingen stemmer fungerte slik de skulle.
Meningene var mange om hvilken type orgel og til hvilken kostnad man skulle satse på. Spesielt vakte det store diskusjoner da det åpenbart billigste alternativ ville være et moderne elektronisk instrument. Mandag, den 5. oktober 1981 hadde man anledning til å høre det så omtalte elektroniske Allan-kirkeorgelet i Fore kirke. Da hadde den landskjente organisten Hermod Tronvik konsert i Fore kirke, der en fikk anledning til å lytte til orgelverk av forskjellige komponister. Dette var et tilbud fra leverandøren til menigheten i Fore. Orgelet ledsaget også solosang av Stein Olsen, samt menighetssalmer. Det store flertallet av tilhørere var begeistret over den vakre klangen, og etter konserten var det kø ved orgelet av folk som ville se nærmere på instrumentet. Det var som sagt store diskusjoner på gang, ute blant folk flest og innenfor de musikale kretser, og det var vanskelig å komme fram til en avgjørelse. Fore menighetsråd fattet så en historisk avgjørelse fredag, den 7. oktober 1983. Etter flere timers drøfting ble det enstemmig besluttet å gå til anskaffelse av nytt pipeorgel til Fore kirke. Avgjørelsen var historisk fordi den kom etter flere års mer og mindre bitter strid i saken. Lenge hadde det vært sterke tendenser i retning av å satse på det elektroniske orgelet, et såkalt Allan digital computer, som helt klart var mye rimeligere i anskaffelse, men med det enstemmige vedtaket i menighetsrådet syntes denne tanke nå å være lagt helt på hylla. Det som nå gjensto, var finansiering og levering av det nye pipeorgelet. Avstemming angående pipeorgel i Fore Kirke i Menighetsrådet den 7. oktober 1983. Sak 57/83 i Fore menighetsråd ble som sagt først drøftet i flere timer. Organist Jan Fæø hadde gjort en grundig saksforberedelse. Selv var han svært forsiktig med å trekke noen konklusjon, men det viste seg etter hvert å være en klar holdning i rådet. Litt over kl. 22:00 på kvelden ble saken tatt opp til avstemming, og vedtaket var som nevnt enstemmig. Organist Jan Fæø følte en dyp og inderlig glede over at det nå var tatt en bestemmelse i denne saken, og håpet nå på en rask realisering. Det gamle orgelet hadde vært utsatt for fuktighet fra lekkasje i taket med brå tørke, med det resultat at det hadde sprukket flere steder og lekket i alle ender. Dessuten var instrumentet i sin tid bygget etter et prinsipp som ikke ansåes for holdbart, og var nå egentlig på sammenbruddets rand. Også forhenværende organist Erling Alvik var sterkt engasjert for å få et pipeorgel og ikke et elektronisk, og var svært glad for vedtaket. Det samme var domorganist Eilert M. Hægeland, som ikke syntes etterligninger var veien å gå. Oppfinnsomme sjeler satte nå i gang Aksjon orgel. På dette tidspunktet hadde aksjonen til sammen innbrakt 15.000 kroner. Ikke mye når det her var snakk om et instrument i 800.000-kronersklassen.
Loddsalg var på gang og i november 1984 ble også en musikkassett kalt Herre Gud ditt dyre navn og ære lagt ut for salg til inntekt for det nye orgelet. Den omfattet 23 kutt Petter Dass-viser, barokkpreget korsang, små orgelstykker og glad barnesang, og bar preg av lokal dominans. Diverse innsamlingsaksjoner var kontinuerlig i sving. Parallelt med de i denne sammenhengen relativt små innspill fra mot-aksjonistene, var Meløy kommune fullt oppdatert på problematikken ved budsjettforhandlingene i denne perioden, og den langsiktige planen var at det nye orgelet skulle være på plass i 1986/87. Det var ingen grunn til å være pessimistisk om noen skulle være det bortsett fra ett vesentlig problem: Ville det gamle orgelet i det hele tatt holde den gjenværende tida? - Og arbeidet gikk sin gang. Til å lede dette arbeidet valgte menighetsrådet en komité bestående av organist Jan Fæø, Liv Stene, May Mikkelborg Brun, Asmund Vederhus og res. kap. Torbjørn Olsen, med Jan Fæø som leder. Domorganist Eilert Hægeland fikk i oppdrag å være konsulent. Foruten et orienteringsmøte med bred deltakelse den 7. november 1983 hadde komitéen flere møter påfølgende år. Hægeland utarbeidet et forslag til et 16-stemmers orgel, og dette ble sendt ut til anbudshøring. Den kanskje mest oppmuntrende enkeltsak i det kommunale kirkebudsjettet for Meløy i 1984 gjaldt nok det planlagte nye pipeorgelet til Fore kirke. Det var nå flere år siden kommunestyret satte av penger til orgelsaken. Derfor var det ikke så hyggelig å se at rådmannen på sitt budsjettforslag også nå hadde strøket ønsket om 50.000 kroner til orgelfondet. Desto større tilfredshet var det å konstatere at så vel formannskap som kommunestyre enstemmig endret på dette i budsjettet for 1984! Spørsmålet ble tatt opp i formannskapet av ordfører Konrad Fjellgaard som ett av noen ganske få forslag til endringer i rådmannens budsjettopplegg. Det var meningen at denne ekstrautgiften skulle dekkes fra et næringsfond. Derfor var det morsomt å se at rådmannen siden fant dekning innenfor kirkebudsjettet, på grunn av en feilbevilgning. Orgelsaken så nå ut til å løsne, etter at den i flere år stod aldeles i stampe. Gledelig var det å merke seg hvordan for eksempel kor og korps gikk sammen om denne saken. Innen jul i 1984 hadde kommunen avsatt 150.000 kroner til et orgelfond. Opprinnelig hadde kommunestyret bestemt at det skulle avsettes 50.000 kroner årlig, men dette vedtaket kom litt i beknip etter hvert på grunn av den økonomiske situasjonen. Tirsdag, den 31. mai 1985 vedtok kommunestyret enstemmig kontrakten med Th. Frobenius & Sønner i Danmark vedrørende bygging av et nytt orgel til Fore kirke. Samme firma leverte orgel til Saltdal kirke, og det danske orgelmakeriet hadde meget godt skussmål ja, hadde til og med ord for å være av verdens beste på sitt område. De hadde oppdrag over hele verden. Noen av de siste oppdragene var i Japan, på Grønland, i England, i Sverige og nå altså i Meløy. Ett år brukte Th. Frobenius & Sønner Orgelbygger A/S på å bygge orgelet til Fore kirke. Forutsetningen var at menighetsrådet samlet inn 200.000 kroner. Totalt ville orgelet komme på 820.000 kroner. Noe av dette hadde kommunen allerede bevilget, og resten ville bli fordelt over de kommende budsjetter. Fore menighetsråd satt på daværende tidspunkt med noe over 100.000 kroner på bok til formålet mottatt gjennom gaver, lotteri og salg av kassetter. Ordføreren anbefalte kommunestyret å slutte seg til formannskapets vedtak, og det ble fra salen ytret glede over at man var kommet så langt, men representanten Liv Strømslid var skeptisk og stilte spørsmål om galleriet var dimensjonert for et orgel på 3 tonn? Videre om klima-anlegget i kirken var tilfredsstillende, samt om man var klar over konsekvensene det måtte medføre å binde opp framtidige budsjetter. Ordfører Fjellgaard, som i løpet av den lange prosessen hadde vist stor entusiasme, svarte litt skarpt at fru Strømslid selv uten at han skulle nevne sak tidligere hadde vært med på å binde opp store beløp i fremtidige budsjetter! Styrken på galleriet gikk kommuneingeniøren god for. Angående befuktningsanlegget i kirken måtte det målinger til. Det nye orgelet skulle få 16 stemmer. Rådmannen ville, etter spørsmål, ikke tilrå at man gikk ned til 15 eller 14 stemmer.
Den 2. oktober 1986 ankom alle delene til ny-orgelet fra København. Det var beregnet 4-5 uker å få det hele på plass, og det var det leverandøren som hadde ansvaret for. Etter at arbeidet var utført, ville to nye personer fra firmaet foreta intonasjon og stemming og justere styrkegraden i hver enkelt pipe. Alle pipene til gammelorgelet ble revet i begynnelsen av september. Det nye orgelet var en praktutgave, med 1.072 piper og, som tidligere nevnt, 16 stemmer, fordelt på et svelleverk, et hovedverk og et pedalverk. Hver enkelt pipe skulle nøye avstemmes, de to tilreisende intonatorene kunne sitt fag og etterlot seg et instrument noen hevder har ry for å være orglenes Rolls Royce. Organisten i Fore kirke, Jan Fæø, var kjempefornøyd og følte seg svært privilegert. Stor glede over nytt orgel i Fore kirke høsten 1986 Og det hadde ikke vært mangel på giverglede. Den største enkeltgaven kom fra Hydro Glomfjord med 35.000 kroner. I forbindelse med selve innvielsen av instrumentet kom det inn hele 7.000 kroner. Nyorgelet ble tatt i bruk 1. søndag i advent, men innvielseskonserten fant sted i Fore kirke søndag, den 25. januar 1987, der domorganist Magne Hanssen, opprinnelig fra Skjerstad, var til stede, samt tidligere domorganist i Bodø, Eilert M. Hægeland, som kom oppover fra Evje i Setesdal for å være med på begivenheten fordi han hadde vært konsulent under arbeidet med anskaffelsen av instrumentet. Mest spennende var det kanskje å høre de to spille firhendig på orgelet.
Det var en stor begivenhet da innvielseskonserten for det nye orgelet gikk av stabelen søndag, den 25. januar 1987. Her ser vi organist Eilert M. Hægeland på orgelkrakken. Tidligere sokneprest Bjarne Ragnvald Askvik m/frue sendte en spesiell hilsen til Fore menighet fra Seinkjer i anledning begivenheten, som ble lest opp for forsamlingen: Jeg ser at det skal være orgelfest i Fore menighet den 25. januar, og selv om vi ikke kan være til stede under festgudstjenesten, vil vi være med på gleden. For det gamle orgelet gledet oss ikke alltid. Det var temmelig klart allerede da vi var prestefolk hos dere at Fore kirke hadde et stort behov for et nytt og godt orgel og nu er det altså kommet. Må også dette få være med på å stemme
hjerte og sinn til andakt, til bønn og til lovsang. Vi har slik en vidunderlig skatt i våre salmer. Det står så mye i dem som er til hjelp for vår kristne tro, og det er slik en sammenheng mellom alter, prekestol og orgel. Ja, vi gleder oss over det nye orgelet i Fore kirke, og vi sender vår glade hilsen til dere alle. Må kirken fylles på gledesdagen, og må Guds gledesbud bli hørt og mottatt i menigheten til velsignelse og frelse, og til lovprisning til Vår Frelser og Gud. Vær hjertelig hilset alle sammen. Deres Anne Margrethe og Bjarne Ragnvald Askvik. Domprost Rostrup kom fra Bodø og prost Svein Orstad, tidligere sokneprest i Meløy, hadde tatt vegen fra Sandnessjøen og medvirket i konserten, i tillegg til Ørnes Blandakor og Fore kirkekor. Fra nabomenighetene var det deltakelse fra Meløy, Glomfjord, Halsa og Tjongsfjord. Mest imponerende var det likevel at så mange av menighetens egne møtte fram, tross et forrykende uvær. Under konserten fant det sted en uroppførelse av et nytt verk, skrevet spesielt for anledningen av Eilert M. Hægeland etter en original tekst av Petter Dass. Det var en liten kantate for 3-stemmig kor og orgel, kalt Jesus er det beste navn. Etter konserten ble verket høytidelig overrakt til menigheten som en gave fra Hægeland. Det så en stund stygt ut for hele orgelfesten med spesielt innbudte gjester og det hele da et beklagelig strømbrudd var et faktum søndag morgen. Innvielsesgudstjenesten begynte uten orgelmusikk. Mens Neverdal Mannskor sang, kom en prosesjon inn i kirken. Her deltok prester, organister og representanter for kommune og menighet. Selve innvielsen skjedde ved skriftlesning og deretter bønn ved domprosten. Så ble det holdt høymesse. Kuldegradene truet med å gjøre festdagen til en fiasko, men en intens jobbing brakte likevel de nødvendige volt tilbake på nettet etter et par timer, og både gudstjeneste og konsert kunne gå som planlagt. I løpet av 1988 la nok mange kirkegjengere merke til at det også var kommet et nytt piano i kirken, og mange lurte på hvordan man i all verden kunne ha klart å skaffe det i økonomisk trange tider for kommunen og for menigheten. Det var da en glede å kunne melde at intet offentlig budsjett var blitt belastet. Pengene til piano var gitt av en person som på det innstendigste hadde bedt om å få være anonym! Både orgel og piano i Fore kirke i løpet av et par års tid var storslagent, i hvertfall når dette instrumentet ble gitt menigheten som gave! Det var et meget godt og klangfullt instrument man hadde fått på orgellemmen.
Organist Kjell Mørk Karlsen, som var i Fore og gav en konsert på høstparten i 1988, gav tydelig til kjenne at han var svært imponert over kvaliteten. Ungdomskoret Karpos hadde allerede gitt uttrykk for at de var svært tilfreds med nyanskaffelsen. Sogneprest Øystein Skauge foreslo våren 1988 overfor Meløy kommune at det ble opprettet en ny budsjettpost fra 1989 til ettersyn og stemming av kirkeorglene i kommunen. Organist Jan Fæø hadde skissert en ordning der kirkeorglene skulle settes under regelmessig tilsyn annet hvert år, og han hadde blitt bedt om å beregne hvor mye dette ville koste kommunen. Organist Jan Fæø ba vinteren 1989 Meløy kommune om å få disponere innbetalt rest på Fore menighetsråds egenfinansiering av nytt orgel i Fore kirke til framtidig ettersyn og vedlikehold/stemming av alle kirkeorgler i prestegjeldet. Meløy formannskap fant, etter omstendighetene, å kunne imøtekomme dette, ved å tilbakeføre 49.000 kroner. Beløpet skulle settes inn på en egen bankkonto, og Fæø ble pålagt å legge fram oppgave over bruken av midlene for formannskapet og samtlige menighetsråd. Den vedlikeholdsplanen som pengene skulle benyttes etter, ble søkt omsatt og gjennomført i forståelse med menighetsrådene og soknepresten i Meløy. I begynnelsen av juli 2007 fikk kirkene i Meløy et svært kjærkomment besøk. En ung tyskfødt orgelreparatør, Christian Musch, ankom fra Brødrene Torkildsens Orgelbyggeri i Levanger for å utføre stemming og vedlikehold på orglene våre. Delvis forsømte instrumenter hadde da bygget seg opp mange småplager og en merkbar sur grunntone etter hvert. Organist Magne Andreassen fulgte reparatøren rundt i alle kirkene, delvis for å hjelpe til, delvis for å snappe opp litt mer kunnskap. Stemming og småreparasjoner ble utført meget raskt og effektivt Fore, Glomfjord og Halsa ble utført på 13 timer den første dagen!