Vurdering av luftforurensning fra biobrenselanlegg InnTre i Verdal

Biobrenselfyrt varmesentral Inn Tre AS Vurdering av luftforurensning fra biobrenselanlegg InnTre i Verdal B10brenselenhet (ruuslrasjon Jnrnforsen) Side 1 av 15 Dato 2007.1029 Enercon AS Kontaktperson : Mats Rosenberg Telefon : + 47 67 07 05 94 e-mail e^line no

INNHOLDtiFORTEGN ELtiF: Side 1. OPPSUMMERING 3 2. METEOROLOGISKE DATA FOR VERDAL 4 3. GRUNNLAGSDATA FOR SPREDNINGSBEREGNING 5 4. FJERNVARMEUTBYGGINGEN 5. BEREGNING AV SKORSTEINSHØYDE F3 5.1 Topografi og lokale forhold a 5.2 Skorsteins høyde 9 5.3 Spredningsberegning 11 5.4 Maksimale timemiddelkonsentrasjoner ved bakken 13 6. REFERANSER VEDLEGGA: Kart over omredet VEDLEGG R: Oppsummering av beregning av skorsteinshovde

Inn Tre AS Side 3 1. OPPSUMMERING Enercon AS har pa oppdrag av Inn Tre AS utfort en vurdering av lut førurensningcn fra en ny biobrenselfyrt varmesentral plassert på lnn'fres sagbruksontrade i Verdal. Forbrenningsenheten vil bli installert vest for InnTres administrasjonsbygg. Nærområdet til varmesentralen består av industrilokaler og nærmeste bolig har en beliggenhet pa ca 350 meters avstand. Ved beregning av bakkekonsentrasjoner av Ibrurensende komponenter som folge av varmesentralen, er NO2 benyttet som dimensjonerende komponent. NO, er valgt fordi utslippene av denne er relativ høyere enn de andre forurensende komponenten i utslippet. i forhold til SFTs anbefalte utslippskriterier. Skorsteinshøyden er beregnet på grunnlag av en beregningsmetode for skorsteinshovde fra Naturtarifsterkct i Sverige. Ved hercgning av skorsteinshøyde tar man hensyn til inntilliggende bygg og terrengets beskaffenhet i nærområdet. Dette medfører en høyde på skorsteinen pa ca 20 meter. Til denne skorsteinshovden er det lagt et tillegg for usikkerhet som er antatt til 4 meter (25%) hvilket gir en total skorsteinshøyde på ca 24 meter. Pa grunnlag av en skorsteinshøyde på 24 meter er det utfort spredningsberegninger basert pa en Gaussisk konsentrasjonsfordeling (nonttalfi)rdeling) pa midlere vindretning ved maksimal effekt. Beregningene av maksimal bakkekonsentrasjon er utført for aktuelle stabilitetsforhold (stabil, nøytral og ustabil). Resultatet av beregningene viser pa at en skorsteinshovde pa 24 meter er tilstrekkelig under de antatte forholdene. Spredningsberegningene er beregnet for ntakimalt effekt på biokjelen med ntakimale utslipp. dvs. med utslipp tilsvarende maksimal timesmiddelverdi, og maksimal effekt. Beregningsresultatene viser at maksimal timekonsentrasjon og maksimale langtidsmiddel erdier vil bli betydelig lavere enn anbefalte lufikvalitetskriterier. Maksimal arsmiddelkonsentrasjon av den diniensjonerende komponenten NO2 er vesentlig lavere enn SFTs anbefalte luftkvalitetskriterium. Øvrige komponentene vil også ha vesentlig lavere årsmiddel konsentrasjoner sarnntenlignet med de anbefalte luftkvalitetskriteriene. SFT anbefaling er at utslippet fra et nytt anlegg ikke skal øke bakkekonsentrasjonen med mer enn maksimalt 50 "/o av differansen mellom SFTs anbefalte luftkvalitetskriterier og bakgrunnskonsentrasjonen. Den planlagte vamtesentralen vil ikke merkbart påvirke luftkvaliteten i området. Når man i tillegg tar hensyn til de reduserte utslippene fra lokal oljefyring kommer anlegget til InnTre å bedre luftkvaliteten.

2. METEOROLOGISKE DATA FOR VERDAL Meteorlogisk data er viktig som grunnlag lilr beregningene. Det er antatt at data fra Fibertangen i Skogn har omtrent tilsvarende vindforhold og vindretning, referanse 9 Midlere vindhastighet ligger innenfor intervallet 0 til 4 ms med over 70 % hyppighet i løpet av et ar. Det er helt vindstille i 3,0 % av tiden og det blaser over 6 m/s i nesten 10 % av tiden. Vind- og stabilitetsfordeling for Tangen okt-1997 - sept 1998 V nd-retning nord øst Syd Vest Vndhstlghet C360 30 60 90 120 150 180 210 240 270 300 330 Som % V ndshlle 30 0-2 m/s 0.9 1 /. 24 G5 87 4.4 2.6 1.9 1.9 23 1.9 36.5 2.4 m/s 06 2,4 2.7 6.4 20 1,1 2.5 72 2.6 21 19 1.3 33.1 4-6 m/s 0.2 0.6 24 05 0.6 1.3 5.0 25 2.1 13 03 178 ~ 6 mrs 00 0.1 0.1 0.1 06 OS 17 3.5 2.5 0-6 0.0 9.6 Tabell 2-1. Vindretninger fra målinger på Fibertangen aø g.- Nar det gjelder stabiliteten sa er det brukt luft stabiliteten lier Fibertangen. Tabell 2-2. Luftstabiliteten fra målin g er på Fibertangen Stabilitet ( vertikal temperaturgradient ( C) f < -0,5 C -0.5 <OT< 0 0< pt< 0.5 0.5 C<^T SI: M1 11 % 54 % 22 r%o I.) % 100 I.I=ustabilt N=novtralt Ls=lett stabilt S=stabilt 1, (ustabile atmosfæriske forhold) er lav vind og oppvarming som forer til god vertikal spredning. Disse forholdene forekommer oftest tinder sommeren ved klarvær med sterk Vurdering_luk Inn Tre -2007-10-29

i Inn Tre AS Side 5 s ilinnstralning. For utslipp i bakkenivå vil disse fortynnes raskt. Det kan forekomme høye konsentrasjoner nær ruslippet, pagrunn av kortvarige røyknedslag. N (nøytrale atmosfæriske forhold) forekommer ved sterk vind og:'eller ingen varmeutveksling ved bakken hvilket fører til vanlige spredningsforhold. Disse forholdene forekommer ved høye til moderate vindslurker og oftest ved overskyet vær. Forholdene torer til god horisontal og vertikal lbrtynning av utslippet. Ls og S (stabile atmosfæriske forhold) svak til moderat vind med svag-sterk avkjøling av luften ved bakken fører til dårligere spredningsforhold enn vanlig i atmosfæren. Disse forholdene er typiske for stille klare netter og vintersituasjoner sted avkjøling ved bakken og det nederste lultlageret. Generelt gir dette dårlig spredning av utslipp både horisontalt og vertikalt og gir liten fortynning av utslipp pa hakkenivå. For utslipp fra en boy skorstein vil en liten vertikal spredning fore til at utslippet likevel spres godt og ikke når ned til bakken før langt fra utslippskilden. Med bakermur i data for Fibertangen kan man forvente at luften pa Verdal Industriområde fhr det meste er no,^rtral-stabilt. Spredningsberegningene er pa g unnlag av dette utført tiur stabilitetsklassene ustabilt, nøytralt og stabilt i terreng med ni overflate (dvs tett bebyggelse). Fra bakgrunnsatlas for programmet VLLFT angis generell NO2-bakgnun for bymessig område i Nord Trøndelag til a være 17 gg:m'. Denne verdien er brukt som bakgrunnsverdi. Basert på dette grunnlaget bør ikke maksimal hakkekonsentrasjon på nedvindsiden av skotsteinen være større enn (100-17)'2 ug N02'nt3 = 41,5 p.g NO2!m'. Tabell 2-3, Antatte bakgrunnskonsentrasjon for Verdal NO2 (µg/m3) Verdal 17 3. GRUNNLAGSDATA FOR SPREDNINGSBEREGNING Grunnlaget Iitr krav til minimum skorsteinshøyde er at de maksimale tinmemidlete bakkekonsentrasjonen inkludert bakgrunnskonsentrasjonene av enhver forurensende komponent skal være lavere enn de anbefalte lultkvalitetskriterier gitt av SFT, ELi etc. Sl` U vil normalt kreve at bidrag fra enkeltanlegg ikke skal utgjøre mer enn maksimum 50% av forskjellen mellom. luftkvalitetskriteriet og NO2-forurensningen i området for varmesentralen ble tatt i bruk. Dette stiller krav til en fortynning av utslippene og utslippets konsentrasjon. Dette kan skje mcd en hovere skorstein som medlhr at fortynningen skjer i akende grad for utslippet nar bakken. Tabell 3-1. Luftkvalitetskriterier Parameter Forurensnings forskriften Ittgn') Nasjonale ni ål. byer Qtg!nr) Anbefalte luftkvalitets kriterier (µg111') Midlingstid I ti / 24 ti / t år I h 24 h; l år l 11 J 24 lir l år NO, som NO_ 200-40 I -,o - - 100 75! 50 sol 350125/- -/901- -/35I- Støv -150140 - / 50 / - -400 / 90 / 40 V u rtl e ri n 9_i u ft_ I n n _ Tre-200 7-10-2 9

NO er oppgitt som NO2. men der man kan forvente at 90-95% av utslippet vil være NO. tinder påvirkning av bakkenær ozon (O.;) vil det deretter skje en gradvis omdanning av NO til NO2 gjennom følgende kjemiske reaksjon: NO+O, => NO2+O2 Inn Tre planlegger en maksimal installasjonen av ca 8000 kw i biobrenselcnhet. Maksimalt effektbehovet er vurdert til 8000 kw. Rovkgassen fra biobrcnselcnheten renses for støv i en multisyklon før de går ut i skorsteinen. For å kunne beregne spredningsforholdene for utslipp til luft, er det nødvendig å beregne roykgassmengde og utslippsmengder. Basert pa oppgitte data beregnes følgende inndata som underlag for gjennomføring av beregningene. Tabell 3-2, Oppsummert teknisk og miljødata ny biobrenselenhet Beskrivelse - Forventede utsli pp Biokjel 8000 kw verdier Indre diameter ravkløp 780 mm Brensel ren biebrensel enhet Fuktighet brensel 60 o 0ø av vekt Ener ehold brensel 6.2 \fj k Effekt kjeler s 000 kw t'~gs ad eler (1000o last) S1 1'-0 O,, ved maks. revkgassmengde (tørr røv3tgass) 2.0 % Røyk-gasstemperatur ved 100. olasst 190 C Revkgassmengde 100 o last, tørr gass 14 106 Nm h Revkgassmengde I00 o last fuktig -nk ø 20 356 Nm' h \irkeligrmkgassmengde 100 olast 515 m- h Utslippshastighet 10010 last INI-wi 20.1 m s Brenselmengde ved 10000 last 5 705 kg h Revkgass volum spesifikk 0.58 lm' \U NOxirøykgass. 100 0lasty l1%02.tøtrgass 200 malm' NOx i røykgass (regnet som mg \ 7 0,9 mg \1J Utslipp som NO:, 100 o last 2.51 kg h CO i rervkgas s. 100 o last v l 100 og 3 0 O2. tørr gass 200 mg lm' CO i røykgasss regnet som mg MJ 70,9 mg MJ Utslipp CO, 100; 0. last ' 51 kg Si Støv i røykgass. 100, o last v l l, o og 3 o O; ten 15l1 mg \m' Støv i renkeassen regnet som mg \A m g Mi Utsli av støv. 10000 last l.ss k h Vurdering _ IuR_Inn Tre-20C7-10-29

Beregningen av bakkekonsentrasjon av NO, er utfort ved maksimalt utslipp pa 2.5 kg!'h og oppkommer når det er dimensjonerende utetemperatur og maksimaldrift på kjelen. Større delen av aret er effektbehovet betydelig lavere og derved er også utslippet og bakkekonsentrasjonene betydelig lavere. Det maksimale effektbehovet hos kundene er vurdert til totalt ca 8000 kw ved et årlig salg av ca 35 000 000 kwh. Dette medfor at kundenes eliekthehov kan dekkes med biobrensel. Tabell 3-3, Forventede utslipp fra røykgassene fra biobrenselkjel på 8000 kw Maks utslipp Forventet utslipp Oksygen innehold (tørr gass) 6. i) % NO, (ved 11% 0,) CO (ved 119% 02) Støv innehold (ved I I%O2) Roykgasstemperatur i skorsteinen 200 mg!nrn 200 mø/am' 150 mgnni 190 `C 180 nig'nm' 100 nagnn1' 100 iugnnt' 190 `C ca. 2,25 kg li - 0.60 gs ca. 1.25 kg 'h - 0,35 g,'s ca. 1.26 kg 'h - 0,35 g's fremtiden med en videre utbygging av fjernvarmevirksomheten kan det være aktuelt å bruke oljekjelen under korte periode sott spisslast. I tillegg beholdes eksisterende hiobrenselenhet som reserveenhet. 4. FJERNVARMEUTBYGGINGEN Fjernvarmeutbyggingen på Verdal får positive konsekvenser lor luft kvaliteten i området samt at utslippet av CO_ kan reduseres med ca 7000 tonn per år i og med at oljef}ring erstattes med biobrensel. Fjernvarmebygging med varmeleveranse til de tre store kundene Tine. Spenneon og åker samt yterliggere ca 10 bygg medfor at biobrensel kommer til å erstatte ca 20 000 000 kwh per år. Vurcering_luft_Irn_Tre-2007-10-29

inn Tre AS Side 8 Figuren over viser det området som teoretisk kommer til å dekkes med biobrensel fra den nye biobrenselenheten. Eksisterende kjeler kommer til a brukes et fåtall timer per ar når varmebehovet overstiger 8000 kw samt under sommeren nar man utfører vedlikeholdsarbeidet pa biokjelen. Økt utnyttelsen av biobrensel ved InnTre medfor samtidig en redusert trailer trafikk fira Inn Tre. Biobrensel produkter fra hui Tre som i dag eksporteres til Østersund kommer til a brukes lokalt og man sparer miljøet for biltransport. I tillegg reduseres 5. BEREGNING AV SKORSTEINSHØYDE Skorsteinsberegningen er utlort med hjelp av to program. Først er nødvendig skorsteinshøyde beregnet basert pa topografi og aktuelle utslipp. Skorsteinshøyden er deretter okt nett 20% som et usikkerhetspaslag og det er utført en spredningsberegning basert på gaussisk konsentrasjonsfordeling med beregning av bakkekonsentrasjonen. Beregningen er utført ved maksimal effekt pa biobrenselenheten (8000 kw) og sted de tnaksimale konsentrasjoner man søker ote. Dette kommer hare til å inntreffe ved spesielle linhold. Dels ma utetemperaturen være sa pass lav at det er behov for mye vanne og dels kommer utslippene til a ligge pa maksimal nivå hvilket ikke er forventet a skje over noe lengre periode. Målinger på tilsvarende enheter levert fra biokjel leverandøren peker pa betydelig lavere tall men der leverandøren ikke ønsker a garantere disse verdiene. 5.1 Topografi og lokale forhold I vedlegg A presenteres et kart over området hvor aktuell plassering av skorstein og bygg fremgår. Skorsteinsfundamentet blir plassert på cirka kotehoyde 8 (moh). Terrenget er nesten flatt rundt varmesentralen og pa Verdal Industriomrade. Med denne bakgrunn og aktuelle vinder vil en finutsetning om flatt og åpen terreng gi brukbare estimater for bakkekonsentrasjonshidrag av forurensninger sont slipper ut til luft lira forbrerittingsenhetette, Skorsteinen er plassert ved varmesentralen (ca t I meter takhøyde) og er antatt ha en høyde på ca. 24 ni over skorsteinsfundamentet. Nærmeste bygg er varmesentralen pa ca 2 meters avstand. værneste boligbygg er en enebolig med en horisontal avstand pa ca 350 ni fra skorsteinen. lineboligen ligger pa kotehoyde 10 (nloh). dvs ca. 2 meter over skorsteinsfundamentet. Tabell 5-1. Kotehøyder og b ehø der i nærheten Rygg Sted på Kotehoyde kart (m) Rygn. hoyde (m) Horisontal avstand kl-a) Skonteinstilndament A 8 - - Nærmeste bygg, varmesentralen B 8 ca. 10 m ca 2 ni Nærmeste kontornæringslokal C 8 ca l0 ni ca 50 ni Nærneste bolig D 10 ca 6 ni ca ;50 m VurOering_luk_lnn_Tre -2007-10-29

5.2 Skorsteins høyde Modellen for beregninger av skorsteinshøyde tar hensyn til imitilleggende bygg og variasjoner i terrenget og gir en analyse av nødvendig skorsteinshøyde. Metoden er utviklet av "Sveriges Meterologiska och Hvdrologiska forhrcnninessentraler. se referanse 3. Institut" for å faststille skorsteinshøyde fra mindre Den effektive skorsteinshøyden er summen av fysisk skorsteinshøyde og røykloft oppdrift på grunn av temperatur og impuls, nedtrekk pa baksiden av skorstein samt variasjoner i høyde. Rovkloder oppdriften er avhengig :i differansen mellom tempemlur i røyk =assene og u:eitilten. Modellene tar hensyn til bygninger sont er i en avstand pa opptil 20 ganger skorsteinshovden. Dette for a beregne nedtrekket fra bygninger ved spesielt lave røykgasshastigheter og lave temperaturer på raykgassen. Det el utfort beregninger for skorsteinshøyde i forhold til NO og støv. Dette vises i de følgende figurene. I Sverige har myndighetene (Naturvårdsverket) fastsatt retningslinjer for beregning av skorsteinshoyder ved utslipp fra varmesentraler. se referanse 3. 1 de svenske retningslinjene tas det hensyn til hvilken andel av NO -utslipp sont reelt foreligger som NOR. Andelen er beregnet av SMI Il ( Sverige Meteorologiske og Hydrologiske Institutt ). Man regner med at det foreligger en lavere andel NO_ under i vinterhalvåret i forhold til sonunerhalvaret. ettersom konsentrasjonen av bakkehær ozon er betydelig lavere om vinteren. Dette resulterer i en lavere konvertering av NO til NO2 om vinteren. Tabell 5-2, Korreksjon av NOx utslippet for konvertering til NO2 Anleggs størrelse Sommer ( mai-august) Vinter (sep.-april) 1 NI\\ lo M\\' 0.40 0.25 0.35 0?5 For anlegg mellom de presenterte effektene så beregnes faktoren med lineær interpolasjon. Maksimal produsert effekt fra kjelene til Inn 'Ire vil være ca. 8 000 kw. Fra tabellen over vil en da kunne forutsette at ca. 35 % av NOx-utslippet foreligger som NO2 hhv. sommerhalvår og vinterhalvår. Herved kompenserer tran for så vel NO - oksidasjonen som I'or det forholdet at maksimal punktet for N02-halten skjer på en lenger avstand enn maksimalpunktet for NOS halten. Modellen beregner skorsteinshøyden fra emisjoner fra tre driftsituasjoner med ulike driftstorhold. På sommeren er utslippskonsentrasjonen lavest. oren samtidig gjelder en høyere konsentrasjon av ufordelaktige klimatiske forhold. De driftsforhold som brukes er følgende: A: Minlast med ca 50% av maksimalproduksjon (ca 4.0 M\V), og en utetemperatur pa 6 C. Denne situasjonen gir en lavere konsentrasjon ut av skorstein. men på grunn av "høyere" utetemperatur i forhold til roykgasstemperatur blir "loftet" av røykgassene lavere og derved en høyere konsentrasjon på bakken. Typisk drift vår-høst. B: Høylast med ca 70% av maksimalproduksjon (5,6 og en utetemperatur pa -5 'C. Dette tilsvarer drift under tidlig vår, eller mild vinter sota i februar'mars. C: Maksimallast med 100% drift på kjelene (8.0 N"\). sann en utetemperatur pa 12 'C. Dette tilsvarer drift i vinterperioden ved dintensjonerende forhold. Vurdering_ ur_inn_tre-20c7-t0-29 Enercov AS

\led kjennskap til utslippsntengden av forurensningen. løftet av roykgassene samt akseptabel bakkekonsentrasjon sit er skorsteinens referanse høyde beregnet flir stoltene NO2 og stav. Nødvendig skorsteinshøyde med hensyn til NOx L- 4,0 $- t- a Rererensehoyde Nedtrekk ved skorstein o Terreng og bebyggelse Nedtrekk ved bygg Figur 5-1 Nødvendig skorsteinshøyde i forhold til NO5 emisjon. Som de tremgar av figuren er det for drittsituasjon B beregnet med en nødvendig skorsteinshovde pa 14,0 meter. Nødvendig skorsteinshøyde med hensyn til støv 20.0 18.0 16,0 E a i; t N C..d. N O Y N 14,0 12.0 10.0 8.0 6.0 4,0 2,0 Allqnp y tl nfl teser e!^nyr, srse r c^nkved skrnstern nterien^t ^g bebyggelse»ørekk ved bygg j Figur 5-2 Nødvendig skorsteinshøyde i forhold til støv emisjon. Som de fremgar av figuren er det for driftsituasjon A beregnet en nødvendig skorsteinshoyde pa nesten 20.0 meter. Vurdering_luh_Inn_Tre-2007-10-29 Enercon AS

5.3 Spredningsberegning Resultatene lia spredningsberegningene og datasimuleringene kan oppsummeres i følgende tabeller og diagram. basert pa aktuelle formiler og der det er forutsatt tett bebyggelse. dvs rti overflate (McElroy). Temperaturen på røykgassen er antatt til i gjennomsnitt 190 C og utetemperaturen til -12 C. Roykgasshasiieheten ut fra skorsteinen er antatt til 20 Skorsteinshovden er antatt til 24 ni fra kotehøyde 8 ni o li. Tabell 1. stabile forhold ca 1 Inrb av å rsbasis. Stabilitetsforhold 1. stab ilt L stabilt (.stabilt t. stabilt Vind Effektiv høyde I tns 207 ni 2nvs 115nt 3 in s 85111 4 nvs 70 in Max. bakke kons. I Avstand til maks.kons. 5.7 LUV, In` 570 ni 7.5 ug in' 350 ni 8.1 ug5tt' 270 ni 8.4 }igin' 230 m spred nlnt. NOx ved ustabile forhold, Pasqulll (A,e.C) 2000... ka kildra Vind t m s -Vind 2 m s -Vind 3 ms -Vind 4 m+s Tabell 5-4, Nøytrale luftforhold ca 54% av årsbasis Stabilitetsforhold I Vind T Ellbktiv høyde Max. bakke kons. Avstand til maks.kons. Nøytralt l mis 207 ni 3,1 ug in' 1400 in Nøytralt 2 in s 115 m 5,0 ueren' 610m Nøytralt 3 ms 85 ni 6,3 pg'nt' 390 in Noynatt 4 oss 70 m 7.1 p,, nil 300 ni

Inn Tre AS Side 12 2000 250) 3OCO Aveund ka kilden -Vind 1 m's --Vlnd 9 m^s -Vind 3 ms - Vind 4 m's tabell 5-5. Lett stabilt eller stabile værlorhold ca 35% av irsbasis Stabilitetsforliold Vind E17ektiv hoydc i Max. bakke koris. Avstand til maks.kons. Stabilt (E) I ms 207 n1 1,4 pg nt' 8280 lit Stabilt 2 nis 115m 2,8 igm' 2390 m Stabilt 3 ms 85 ni 3.9 ttg'in' 1250 in Stabilt 4 in s 70 lit 4.7 Itg in' 820 lit Spredning. NOx ved stabile forhold 2000 2 500 3 000 - lee kiø ^ ^-Vn02mK - -Y1114)ns5 _5. Vurcering_luft_Inn_Tre -2007-10-29

5.4 Maksimale timemiddelkonsentrasjoner ved bakken Tabellene 3-7 til 3-9 viser maksimale timentidlete NO2 - hakkekonsentrasjoner for utslippet gjennom skorstein. Maksimalkonsentrasjonene forekommer ved ustabile vintersitasjoner (tabell 3.7) hvilket er minst vanlig. Den vanligste luftstabilteten er ellers nytralt. Bakkekonsentrasjonene er lave sammenlignet med SFI's luftkvalitetskritericr og toleransemarginer. Beregningsresultatene viser at utslippene fra varmesentralen tilfredstiller SFTs krav til forurensning fra enkeltanlegg.,led tanke på skorsteinens plassering i forhold til andre bygg sa er ikke røyknedslag vurdert til å v ære et problem. Vind og spredningsforhold varierer fra time til time og maksimale døgnkonsentrasjoner vil erfaringsmessig være mindre enn 50% av maksimale timemiddelskonsentrasjon. Tabell 5-6, Oppsummering av bakgrunnskonsentrasjon for Verdal NO2 (µg/m3) Verdal (antatt) 17 'l'oleransetnarein maksimal (100-I7)i2=41.5 Bidrag fra hiohrenselanlegg I 8.3 6. REFERANSER Referanse I NILIJ F32i93 Spredning av luftforurensning. ",Meteorologi og modeller. oktober 1993 Referanse 2 NILU 41186 Meteorologi. spredning og skorsteinshøyde. Kurs for saksbehandlere i fylkenes miljøvernavdelinger. september 1986 Referanse 3 Naturvardsverket,\llmånna Rad 90:3 Skorstenhojd. ISBN 91-620-0041-1, 1990. Referanse 4 SFT, 95:13 "Forbrenningsanlegg, veileder for saksbehandlere". ISBN 82 7655-312-5. 1995 Referanse 6 SFT, 98:03 " Veiledning til forskrift om grenseverdier for lokal luftforurensning og stoy, ISBN 82 7655-121-1, 1998 Referanse 7 SFT-rapport "Virkninger av luftforurensninger på helse og miljø, A nbefalte luftku alrtetskriteries '. 1992 Referanse 8 SFT TÅ-1940-2003. Veiledning til forskrift om lokal luftkvalitet Referanse 9 Knudsen, S.. nt.11. (2002 ) Konsekvenser av utslipp av nitrogenforbindelser til luft fra kraftvanneverk, Fiborgtangen, Skogn. Kjeller (NILL OR 42;2002). Vurdenng_luft_Inn_Tre-2007-10-29 8,e!con AS

Vedlegg A: Plasseringen av varmesentralen på tomten til Inn Tre. Copyriolit^Yth 'aai kommene og Statea^karEyerk usttas^arnefinlaameeenfe etlefeif i kartar uou rnoter V,rrtlering lufl_inn_tre -2007-10-29

Vedlegg 13: SW AR 90:3 ver 05.05.09 Oppsummering av inndata A B C Lavlast Rev last Ilaz.last Relativ vamtebehov: \'atnteeffek-t: utetemperatur: Effekt i produksjonsanlegg: Ekvivalent hastighet t røykrør. Rovkgassmengdelikorngen utslipp av \Ox: Ukorrigert utslipp av støv: Røyk-gassenes varmeeffekt: Rekgassenes fiktive vanneeffekt: 50 70 100 4,0 5.6 8,0 6-5 -12 3,0 5.6 8,0 9.90 13.86 19,51 '79 3.91 5 -^8 m'\s 0.33 0,36 0.65 0,25 0.35 0.49 0-67 0-99 1,37 0,74 1,23 1.96: \Ied hensyn til NOg: Referensehovde Skorsteinurl!egg Nedtrekk ved skorstein Terreng og bebyggelse Nedtrekk- ved bygg Sam skorsteinshøyde LHw,LHro Alibd 9,1 57 3,7 m 0,7 0,0 0,0 m 0,0 8,3 S,6, M 0,0 0,0 0,0I m 9,8 14.0 13,3 Med hensyn til stor: Referenseheyde Skorsteinsri:legg vedtrekk ved skorstein Terreng og bebyggelse Nedtrekk ved bygg Som skorsteinshøyde AH;d AHtb 11HØ 16,3 13.3 13,- 0,7 0,0 O.P m 2,8 3.2 m 0.0 0.0 0.0 19.8 1?,5 16,6 V u rde ri n g_i uft_i n n_tre-2007-+ 0-29