Klima, miljø og livsstil



Like dokumenter
Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Miljø, forbruk og klima

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Helse, mat, miljø og klima

Helse, mat og miljø. Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september Signy. R. Overbye

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaproblemene fra plan til handling. Signy R. Overbye Meldal, 27. april 2011

Framtiden er elektrisk

Grønn Hverdag. Miljø, forbruk og klima. Fra ord til handling

Helse, miljø og klima

Landbrukets klimautfordringer

Klima- og miljøplan Fagseminar sirkulær økonomi og gjenbruksasfalt Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef

Tilbudspakke fra prosjekt Klima, Miljø og Livsstil

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI Høringsforslag

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Klima- og miljøplan Næringsforeningen, Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef

Miljørapport - Abakus AS

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Miljørapport - Brumlebarnehage 60

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Klima og energi i Trondheim kommune

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Skog som biomasseressurs

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Nittedal kommune

Kommunedelplan for klima, energi og miljø (KEM-planen) TKF

BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

CLIMATE CHANGE Mitigation of Climate Change. Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport

Miljørapport - GETEK AS

Myter og fakta om biodrivstoff

HØRINGSUTKAST PR KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA, ENERGI OG MILJØ TILTAKSDEL

Miljørapport - Teko print & kopi AS

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Lena videregående skole

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Forbruksmønster og avfall. Ole Jørgen Hanssen Direktør Østfoldforskning

Tankesmie om forbruk og livsstil

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Miljørapport - Haram vidaregåande skule

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Miljørapport - Høgskolen i Telemark avd. Bø

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet

Miljørapport - Avigo Barnehage AS

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Aurskog-Høland kommune (eierdag) Enkelt for deg bra for miljøet!

Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Dato: 16. februar Høring - Energi- og klimaplan /2020, Askøy kommune

ofre mer enn absolutt nødvendig

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Miljørapport - Sagene samfunnshus

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Miljørapport - Brumlebarnehage 60

Bærekraftsrapport 2014 MILJØ MILJØ

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

Miljørapport - GETEK AS

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet

Bærekraftig reiseliv 2018

«Ønsker å sikre utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, og klimasmart transport av avfall og øvrig transport. Slik jobber vi og dette ønsker vi»

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening

HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO.

Ivar A. Baste, byråmedlem

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar

Miljørapport - Rauma videregående skole

Miljørapport - Red Cross Nordic United World College

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Hva er bærekraftig utvikling?

Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Sagene samfunnshus

LOs prioriteringer på energi og klima

Miljørapport - Ørsta vidaregåande skule

Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Årlig klima- og miljørapport for 2018

Transkript:

Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil

Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter som påvirker dyr og menneskers helse Økende avfallsmengder Foto: Torbjørn Røberg

Mer! Raskere! 1936

Kjøpefesten fra 1990-2009 Klesforbruket har økt med 72 % Flyreiser utenlands har økt med 222 % Bilreiser har økt med 18 % og møbelforbruket har økt med 220 % Kilde: Jon Hille 2010/SSB 2010

Vekstøkonomiens paradokser!

Forbruk og livskvalitet Stressa!! Usunt! Mindre kroppsarbeid Stillesittende!

Overforbruk og fattigdom Bilde fra Hytteliv Illustrasjon fra Grønn hverdag Barn i slum. Bilde fra FN sambandet Kongo, 2008. Bilde fra NRK.

Veksten i avfallsmengdene 1950: 25 kg 1974: 174 kg 2001: 334 kg 2005: 378 kg 2007: 429 kg 2008: 434 kg 2009: 420 kg 2010: 424 kg 2011: 438 kg 2013: 441 kg Bilde fra Envinas årsmelding Husholdningsavfall pr. person pr. år i Norge

Matavfall Bilde fra «Renovasjon i Grenland» Over 1/4 av husholdningsavfallet er matavfall Internasjonalt kastes om lag 50 % av maten

Tap av biologisk mangfold

Norsk Rødliste for arter 2006: 3886 arter er rødlistet 2010: 4599 arter er rødlistet 21 000 arter er vurdert 4599 arter på den nye rødlisten 2398 arter er definert som truet 84 arter utdødd fra norsk natur etter år 1800

Miljøgifter Illustrasjon fra Grønn hverdag

Farlig avfall i naturen

Klima i endring

Hovedårsak Økende forbrenning av fossile drivstoff på toppen av naturlige utslipp av klimagasser i kretsløpet Innhold av Co2 i luften har økt med 30 % siden før -industriell tid

Større utslipp av CO2 enn det jordas grønne planter tar opp

Utslippskilder

Mtoe Verdens energiforbruk vil øke (IEA 2006) 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 Other renewables Nuclear Biomass Gas 8 000 Coal 6 000 4 000 2 000 Oil 0 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030

POTENTIELL SKADE

Ekstremnedbør

Tanke, ord og gjerning Den verden vi har formet med vår måte å tenke på har alvorlige problemer som ikke kan løses ved å fortsette å tenke på samme måte Albert Einstein Albert Einstein (1879 1955) var tysk fysiker (relativitetsteorien) og fikk nobelprisen i fysikk i 1921.

Fra ord til handling...steg for steg

Alt vi gjør påvirker økosystemet

Fra naturvern til bærekraftig utvikling Foto: Beate Sundgård, FM MVA

BÆREKRAFTIG UTVIKLING Debatt om verdivalg Kunnskapsbygging Generasjonsperspektivet Økologiske hensyn Sosiale hensyn Praktisk handling Bred deltagelse

FNs nye bærekraftsmål

Klima, miljø og livsstil Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens kretsløp, og at vi derigjennom skaper oppslutning om en miljø- og klimavennlig adferd som sikrer livsgrunnlag og matproduksjon nå og for fremtiden.

Blir vi lykkeligere med mer? Klesforbruket har økt med 72 % Flyreiser utenlands har økt med 222 % Bilreiser har økt med 18 % og møbelforbruket har økt med 220 %.! Illustrasjon fra Grønn hverdag

Hva kan vi gjøre? Begrense eget forbruk Støtt en bistandsorganisasjon Kjøp varer merket rettferdig handel

Avfallspyramiden

Vårt felles ansvar

Hindre at avfall oppstår! Illustrasjon fra Grønn hverdag Illustrasjon fra Grønn hverdag Illustrasjon fra Grønn hverdag

Gjenbruk Åpningstider: Mandag stengt Tirsdag, onsdag og fredag: 10.00-16.00 Torsdag: 10.00-18.00 Lørdag: 10.00-14.00

Kompostering

Kildesortering

Samle inn farlig avfall www.miljodirektoratet.no

Bærekraftig forvaltning Hav og strandsone Vassdrag Skog, inkludert regnskog Matjord og kulturlandskap Grøntområder i tettsteder Urørte utmarksområder

Regnskog verdens skattekammer

Hvor finnes regnskogen? Siden 1750 har verdens regnskoger blitt halvert

Hva er problemet- og hva gjør vi? Produksjon av tømmer og papir Produksjon av palmeolje Produksjon av soya Kjøttproduksjon Gruvedrift Uttak av olje og gass Vannkraftverk og neddemming Veiutbygging i kombinasjon med utstrakt produksjon og utnyttelse av råvarer

Hva gjør vi med klimaproblemet? Erkjenne problemet Fakta globalt og lokalt Kjenne årsakene Kjenne konsekvensene Klimatilpasning Løsninger på samfunnsnivå Løsninger på individnivå Individ og samfunn

Klimamål Norge skal redusere utslippet av klimagasser med 30 % innen 2020 i forhold til 1990 I felles fylkesplan for Trøndelagsfylkene 2009-2012, er målet å redusere de samlede utslippene med 30 % innen 2020 Hva så med kommunene?

Klima og energiplan 2014-2017

Redusere direkte energiforbruk

Reduserte utslipp fra transport Sykle og gå på korte turer Reis kollektivt Kjør flere sammen Ferier lokalt Nye kjøretøy

Redusere indirekte energiforbruk

Klimasteg Hvis hver nordmann resirkulerer to plastposer om dagen, reduseres klimagassutslippene med 16.000 tonn hvert år (Klimaløftet) Hvis 500.000 nordmenn sykler til og fra jobb, i stedet for å ta bilen 100 dager i året, vil man sammen bidra til å redusere klimagassutslippene med 150.000 tonn (Klimaløftet) Hvis 50.000 jobbreiser (med avstand 500 km, dvs. avstand Oslo Trondheim/Bergen/Stavanger) med fly byttes til tog reduseres klimagassutslippene med 15.400 tonn (Klimaløftet)

Fornybar energi og ny teknologi Solenergi Vannkraft Biogass Bioenergi Vindkraft Transportteknologi Bygningsteknologi Produksjonsteknologi

Lykke til!